REFERAT. Komitémøte REK sør-øst C. 07. mai 2015 0900-1600 Gullhaugveien 1-3. Navn Stilling Medlem/Vara Gry Oftedal Etikk Komitémedlem

REFERAT Komitémøte REK sør-øst C 07. mai 2015 0900-1600 Gullhaugveien 1-3 Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Gry Oftedal Etikk Komitémedlem Fredrik A. Dahl Helsemyndighet Komitémedlem Lee Bygrave Jus personvern Komitémedlem Britt Ingjerd Nesheim Leder medisin Komitémedlem Christian Vesseltun Lekrepresentasjon Komitémedlem Hanne Løvdal Gulseth Nestleder medisin Komitémedlem Arne Lein Pasientorganisasjon Komitémedlem Mona Bekkhus Psykologi Komitémedlem Ingrid Helen Ravn Sykepleie Komitémedlem Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Nye søknader 2015/679 Biologisk variasjon av aktivt vitamin B12 (holotranscobalamin) og relaterte markører hos friske individer Dokumentnummer: 2015/679-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Morten Lindberg Sykehuset i Vestfold HF Biologisk variasjon (hvor mye verdien av en analytt varierer innen et individ og mellom individer over et gitt tidsrom) av aktivt vitamin B12 er ikke kjent. Slik informasjon er viktig for å kunne tolke blodprøvesvar og endringer hos enkeltindivider. Informasjonen brukes også som grunnlag for kvalitetsovervåkning i laboratoriet. Vi ønsker å ta ukentlige prøver av frivillige personer over en periode på 10 uker. Ved hjelp av etablerte statistiske metoder og kjennskap til analytisk variasjon kan vi så beregne innen individ og mellom individ biologisk variasjon av aktivt vitamin B12 og relaterte markører. Et ekstra rør (anonymisert) fra hver prøvetaking planlegges å fryses ned slik at de i løpet av prosjektperioden kan brukes til analyse og beregning av biologisk variasjon av andre analytter der slike data mangler eller er mangelfulle. I tilknytning til studien ønsker vi at deltakerne gjennomfører en belastningstest for aktivt B12 (CobaSorb). Vurdering Komiteen mener den skisserte rekrutteringsprosedyre innebærer lite press på deltakelse. Deltakere skal rekrutteres fra egen arbeidsplass (Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold). Informasjon skal distribueres, og folk som ønsker å være med i studien tar selv kontakt.

Komiteen har fått seg forelagt en relativt komplisert pasientinformasjon, preget av fagtermer, men komiteen antar at dette har sammenheng med gruppen som skal rekrutteres. Komiteen ser derfor ingen grunn til å kreve at pasientinformasjonen revideres. I søknaden er dato for prosjektstart angitt å være 13.04.2015. Komiteen bemerker for ordens skyld at man forutsetter at prosjektet ikke starter opp før nødvendig godkjenning foreligger. Det er skissert en beredskap som innebærer at deltakerne selv tar kontakt med fastlege, jf. ordlyden: «Er det behov for videre utredning og/eller behandling, vil vi be deg om å kontakte fastlegen din.»komiteen finner det uheldig at ansvaret overlates til forskningsdeltakerne, og setter som vilkår at prosjektleder selv skal melde ved utilsiktede funn. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: Det skal etableres beredskap hvor prosjektleder selv skal melde til fastlege ved utilsiktede funn. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf helseforskningslovens 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 13.04.2019. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 13.04.2024. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. Vi ber om at alle henvendelser sendes inn med korrekt skjema via vår saksportal: http://helseforskning.etikkom.no. Dersom det ikke finnes passende skjema kan henvendelsen rettes på e-post til: post@helseforskning.etikkom.no 2015/680 Tidlig identifisering og tidlig habilitering for barn med fokus på "fidgety movements". Dokumentnummer: 2015/680-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Britt Nakstad BUK Prosjektet har to hovedfokus. 1. Tidlig identifisering av motoriske avvik hos nyfødte barn. 2. Effektvurdering av tidlig målrettet intervensjon med individuelt tilpasset motorisk behandling og tilnærming. Vurdering av et nyfødt barns spontane bevegelsesmønster (General Movements Assessment, GMA) er en egnet metode som har høy prediktiv validitet til å forutsi alvorlige nevrologiske forstyrrelser tidlig etter fødsel. Analysering av spontane bevegelser er basert på videoopptak. Metoden er raskt tilgjengelig og trygg å bruke. Den skal brukes både for å 1) identifisere barn med motoriske avvik og 2) vurdere effekt av tidlig motorisk intervensjon. Effektvurderingen av individuelt tilpasset fysioterapi er basert på neurodevelopmental konseptet. Vi vurderer kort- og langvarig effekt av intervensjon. Prosjektet er designet for å besvare om, evt hvordan, individuelt tilpasset intervensjon påvirker barnets spontane bevegelser på kort sikt og senere hindrer avvik i motorisk utvikling

Dette prosjektet ønsker å se på effekten av tidlig identifisering av motoriske avvik hos nyfødte (premature barn), med formål å kunne vurdere betydningen av tidlig identifisering for å kunne forutsi nevrologiske forstyrrelser. Videoobservasjoner skal brukes for å identifisere tidlige motoriske avvik, og for å kunne vurdere effekten av individuelt tilpasset fysioterapi. Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: I henhold til Forskrift om organisering av medisinsk og helsefsaglig forskning 8, skal det for hvert forskningsprosjekt utarbeides en forskningsprotokoll med nærmere angitte minimumskrav til innhold. Komiteen kan ikke se at vitenskapelig protokoll medfølger søknaden, og imøteser derfor tilbakemelding med innsendelse av dette. Da studiens formål er å tidlig identifisere avvik/tilstander som kan være svært alvorlig, stiller komiteen seg noe undrende til at det ikke er noen kontrollgruppe. Komiteen antar at det dermed vil være svært vanskelig å faktisk måle effekten av intervensjon i studien, og ber om en forklaring på hvordan man i prosjektgruppen har reflektert omkring dette. Når det gjelder hensynet til foreldrene; kan det etter komiteens oppfatning synes som om man i liten grad har tatt inn over seg hvor følsomt det kan være å motta en beskjed om at barnet er i fare for å utvikle alvorlige funksjonsnedsettelser. Som eksempel vises til hvorledes intervensjonen er beskrevet. Komiteen mener det er grunn til å stille spørsmål ved hva som kan settes i gang av unødige bekymringer, og ber om en tilbakemelding med prosjektgruppens redegjørelse for hvorledes man har tenkt omkring denne problemstillingen. Konklusjon Vedtak i saken utsettes i påvente av søkers tilbakemelding. Komiteen tar stilling til godkjenning av søknaden etter mottatt svar. Dokumentnummer: 2015/681-1 2015/681 PURPLE-studien Prosjektsøknad Prosjektleder: Katariina Laine Oslo universitetssykehus Formålet med PURPLE-studien er å studere lite diskuterte regionale og institusjonelle forskjeller i forekomsten av svangerskapskomplikasjoner i Norge, samt mulige årsaker til disse. Pasientrelaterte faktorer som mors alder, paritet og kroniske sykdommer er mye studert, mens betydningen av sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn er lite kjent. I PURPLE koples data fra alle fødsler i Medisinsk fødeslregister (1967-2014) med data fra Statistisk Sentralbyrå om mors utdannelsesnivå og fødeland. Multippelregresjonsanalyse på anonyme data brukes for å studere sammenhengene mellom ulike variabler. PURPLE vil øke kunnskap om faktorer som bidrar til svangerskapskomplikasjoner, inkludert regionale forskjeller i håndtering av fødsler. Studien kan brukes til forbedret identifikasjon av høyrisiko-svangerskap samt til forbedring av nasjonale anbefalinger i svangerskaps- og fødselsomsorg. Målet er harmonisering av omsorg og rutiner, og forhåpentligvis bedre helse for enda flere mødre og barn. Britt-Ingjerd Nesheim erklærte seg inhabil og fratrådte under komiteens behandling av prosjektet. Komiteen mener dette er samfunnsnyttig forskning. Det skal kobles mye data, hvorav noen datakategorier er sensitive, men det er i prosjektet betydelig grad av avidentifisering og anonymisering, slik at stigmatiseringspotensialet ikke synes spesielt stort.

Utlevering av opplysninger fra Medisinsk fødselsregister De sentrale helseregistrene har egne forskrifter som regulerer utlevering av opplysninger i forskningsøyemed. I henhold til Medisinsk fødselsregisterforskriften 3-5 andre ledd vil en forhåndsgodkjenning av medisinske og helsefaglige forskningsprosjektet etter helseforskningsloven 33, jf 9, innebære at databehandlingsansvarlig ved det sentrale helseregister kan utlevere data uten hinder av lovpålagt taushetsplikt. Komiteen har etter en samlet vurdering kommet til databehandlingsansvarlig ved Medisinsk fødselsregister kan utlevere identifiserbare helseopplysninger i tråd med prosjektsøknad og protokoll uten hinder av lovpålagt taushetsplikt. På grunnlag av foreliggende opplysninger om studiens formål og den potensielle nytten av resultatene av undersøkelsen, samt at den enkelte registrertes integritet og velferd synes tilfredsstillende ivaretatt, godkjenner komiteen med hjemmel i helseforskningsloven 9 jf 33, sammenstilling av opplysninger fra Medisinsk fødselsregister og Statistisk sentralbyrå. Når det gjelder data fra Statistisk sentralbyrå presiserer komiteen at man kun har tatt stilling til og godkjent at data kan inngå i prosjektets forskningsfil. Komiteen forutsetter at tilgangsspørsmålet avklares med Statistisk sentralbyrå, og at nødvendige tillatelser derfra foreligger før prosjektet igangsettes. Prosjektet godkjennes, jf helseforskningslovens 9 og 33. Godkjenningen innebærer at databehandlingsansvarlig ved Medisinsk fødselsregister kan utlevere opplysninger i henhold til søknad og protokoll uten hinder av lovpålagt taushetsplikt. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 31.12.2023. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 31.12.2028. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. Dokumentnummer: 2015/682-1 2015/682 Testing av Greysonskalaen i klinisk kontekst Prosjektsøknad Prosjektleder: Øystein Buer OUS I forskningsprosjektet skal vi benytte en skala overfor hjertestanspasienter og la pasienter vurdere denne skalaen. Dette er Greysonskalaen som er brukt internasjonalt, men ikke i Norge eller Norden, for å bestemme om en opplevelse er en nær-døden opplevelse eller ikke. Forskningen undersøker om skalaen kan benyttes i sin oversatte form. Vi velger mixed-methode siden skalaen kvantifiserer eventuelle NDE og dernest undersøker vi hvordan pasientene oppfattet spørsmålene. Dermed er forskningen dels kvantitativt og dels kvalitativt. Forskningsspørsmålene er: 1: Har pasientene NDE eller ikke? 2. Hvordan ble spørsmålene i Greysonskalaen oppfattet av pasientene? Nær-døden forskning er ikke utført i Norge. Det er ny kunnskap hvordan en slik skala fungerer i norsk kontekst både med tanke på om det oppdages NDE, og hvordan

spørsmålene i skalaen oppfattes av hjertestanspasienter. Senere vil skalaen brukes til videre forskning som vil gi ny kunnskap om nær-døden opplevelser. Formålet med prosjektet er dels å evaluere bruken av Greysonskalaen hos hjertestanspasienter, og dels å vurdere (på basis av bruk av skalaen) hvorvidt pasientene har hatt en nær-døden opplevelse eller ikke. Utvalget består av pasienter som har hatt hjertestans, og rekrutteres ved intensivavdeling på OUS, Rikshospitalet. Utgangspunktet for studien er altså pasienter som helt konkret har vært nær døden, men formålet er å undersøke fenomenet nær-døden opplevelser i mer åndelig, religiøs og kulturell forstand; altså eventuelle opplevelser og inntrykk pasienten kan sies å ha opplevd mens den livstruende hendelsen pågikk. Helseforskningslovens gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, forstått som virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, jf. helseforskningslovens 4. Komiteen mener den foreliggende studien ikke har til hensikt å skaffe til veie ny kunnskap om sykdom eller helse per se, men har som utgangspunkt å undersøke et fenomen i relasjon til den tilstanden pasienten har befunnet seg i. Nå er ikke så vidt abstrakte fenomener som nær-døden opplevelser i en livstruende situasjon umiddelbart enkelt å kategorisere, men komiteen har i sin avgjørelse også skjelt hen til Norsk lovkommentar til helseforskningsloven, hvor blant annet antropologisk forskning på kulturelle forestillinger om sykdom trekkes frem som et eksempel på forskning som vil falle utenfor bestemmelsene i loven. Dette aspektet vektes også i studieprotokollen, hvor det spesifikt angis: Ulik kulturell og religiøs bakgrunn hos pasientene vil bli vektlagt. Komiteen mener prosjektet ikke omfattes av helseforskningslovens bestemmelser. Studien kan gjennomføres uten REK-godkjenning. Komiteen antar for øvrig at prosjektet kommer inn under de interne regler for behandling av pasient- /helseopplysninger som gjelder ved ansvarlig virksomhet. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Prosjektet er ikke fremleggingspliktig for REK, jf. helseforskningslovens 2 og 4. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10, 3 ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven 29. 2015/683 Protokoll c-935788-048 -Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni (ITP) Dokumentnummer: 2015/683-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Waleed Ghanima Sykehuset Østfold 2013-005453-76 Dette er en randomisert, dobbelblind, placebokontrollert studie av fostamatinib til behandling av voksne med vedvarende eller kronisk lavt nivå av blodplater ved immuntrombocytopeni (ITP). Blodplatene blir ved ITP brutt ned i en immunologisk prosess og dette gir økt blødningsrisiko. Hos voksne er ITP ofte en vedvarende/ kronisk sykdom. Selv om pasienter responderer på behandlingsalternativene som finnes, er det fortsatt mange som vedvarende har et svært redusert antall blodplater med fare for blødninger. Studiepreparatet har vist lovende resultater når det gjelder å få opp blodplatetallet hos ITP-pasienter. Pasientene vil bli tilfeldig fordelt til å få studiepreparat eller placebo. Behandlingstid: 24 uker - med tillatt støttebehandling. Hovedmålet med studien er å fastslå hvor effektivt studiepreparatet er sammenlignet med placebo når det gjelder å oppnå stabil økning i antall blodplater hos ITP- pasienter.

Saksgang Komiteen mottok til sitt møte 07.05.2015 to identiske søknader med tittel Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni (ITP), gitt henholdsvis saksnummer 2015/683 og 2015/707. I epost av 08.04.2015 fra sponsor, ved Randi Lund, til sekretariatet i REK sør-øst, oppgis grunnen til denne doble innsendelsen: Disse to studiene er identiske med unntak av protokollnummer og EudraCT-nummer. De to studiene er planlagt gjennomført i to ulike geografiske områder i verden, men Norge har fått lov til å rekruttere pasienter til begge, derfor to parallelle søknader. Søknadene er derfor behandlet under de referansenummer de har fått tildelt ved innsendelse, men komiteen understreker at behandlingen er gjort under ett, og at vedtak og brev vil fremstå som identiske. Vurdering Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: I det valgte designet er det lagt opp til at studien etter 24 uker vil gå over til en forlengelsesstudie. Komiteen leser designet dithen at denne forlengelsen er åpen, det vil si at samtlige pasienter da vil motta fostamatinib. Samtidig angis det som en del av det her omsøkte designet at non-respondere etter tolv uker kan veksles til aktiv behandling, som da også vil strekke seg inn i forlengelsesstudien. Det er imidlertid ikke klart om de pasientene dette gjelder for ved tolvukers visitt, vil avblindes. Komiteen leser snarere søknaden dithen at pasientenes kode ikke vil brytes. Komiteen er bekymret for om det i realiteten vil kunne bety at også pasienter som allerede mottar fostamatinib og som ikke har effekt av denne behandlingen vil fortsette å benytte dette behandlingsregimet. For komiteen fremstår det i så fall problematisk at pasienter skal fortsette på en behandling som ikke gir i effekt i en lengre periode, heller enn å gå ut av studien og motta en annen type behandling for sin ITP. Komiteen ber derfor om at skiftet for non-responders ved tolv uker klargjøres, herunder om det ved dette tidspunktet er snakk om et blindet eller et åpent design. Det er diskrepans i inklusjons- og eksklusjonskriterier i søknad, protokoll og pasientinformasjon. I søknad og protokoll angis det at det er et inklusjonskriterium at pasientens gjennomsnittlige blodplatetall har vært lavere enn 30 000/mikroliter, og ikke høyere enn 35 000/mikroliter. I pasientinformasjonen angis gjennomsnittlig blodplatetall for inklusjon til regelmessig under 100 000/mikroliter. Samtidig angis et blodplatenivå på 50 000/mikroliter som egnet for å starte «rescue therapy» i protokoll. Avviket er således betydelig. Komiteen ber om at denne differansen i blodplatetall oppklares. En tredjedel av pasientene som inkluderes i denne studien vil motta placebo. Komiteen mener søknaden er uklar rundt ulempene ved placebobruk. Det angis at ingen pasienter vil fratas virksom behandling i studien, noe som begrunnes med at pasienten kan stå på tilleggsmedikasjon underveis. Dette gjelder imidlertid kun for enkelte typer legemidler, mens andre vil kunne interagere med fostamatinib på en slik måte at de må seponeres. Komiteen ber om en presis beskrivelse av hvilke typer behandlingsregime som er tillatt som et supplement til deltakelse i studien. Komiteen ber videre om en redegjørelse for konsekvensene for pasientgruppen av å havne i placebogruppen, uten annen type støttebehandling. - I forlengelsen av dette punktet registrerer komiteen at det opereres med en utvaskingsperiode på en til åtte uker. Dette gjelder for enkelte av pasientene, før disse kan inkluderes i studien, jf. informasjonsskrivet til pasientene: Hvis du bestemmer deg for å delta i denne studien, kan du bli bedt om å slutte å ta visse medikamenter i en bestemt tidsperiode før du blir med i studien. Dette kalles en utvaskingsperiode der virkningene av medikamentene forlater kroppen. Utvaskingsperioden vil vare fra 1-8 uker avhengig av hvilket medikament du har tatt. Hvis du slutter å ta det vanlige medikamentet for å bli med i studien, kan symptomene dine komme tilbake, eller helsen din kan bli verre. Komiteen savner en grundigere beskrivelse av hvilke reelle konsekvenser det kan ha for pasientgruppen å bli tatt av behandling i mellom en til åtte uker, og ber derfor om en slik redegjørelse. Komiteen mener søknaden er lite utdypende i forhold til økt risiko for blødning, og ber også om at dette aspektet belyses.

Behov for ekstern konsulent I tillegg til at prosjektgruppen bes besvare de ovennevnte merknadene, ønsker komiteen en ekstern vurdering fra en konsulent innenfor det aktuelle fagfeltet, når det gjelder forsvarlighet, design og bruk av placebo i prosjektet. Konsulenten bes gjøre en helhetlig vurdering av forsvarlighet og design i prosjektet, sett opp mot bestemmelsene i helseforskningsloven. Konsulenten bes også ta eksplisitt stilling til de spørsmål komiteen har stilt i dette vedtaksbrevet. Søker vil også gis anledning til å kommentere konsulentens vurdering, når denne foreligger, før endelig vedtak fattes. Konklusjon Vedtak utsettes i påvente av at ovennevnte merknader besvares, og inntil ekstern konsulentuttalelse foreligger. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Dokumentnummer: 2015/684-1 2015/684 Metabolsk analyse av plutselig uventet spedbarnsdød Prosjektsøknad Prosjektleder: Siri Hauge Opdal Folkehelseinstituttet Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): SIDS banken Metabolomikk er studien av mange små metabolitter i en organisme eller et system. Dette er et ungt og voksende forskningsfelt innen diagnostikk og behandling, og har gitt ny innsikt i en rekke sykdomstilstander. I denne studien ønsker vi å gjøre metabolske analyser på prøver fra barn som har dødd brått og uventet (krybbedød). Ved å søke i et stort antall metabolitter har vi en målsetning om å finne markører som kan føre til hypoteser om årsaker til krybbedød. Lignende hypotesedannende søk har vært utført med stort hell i forbindelse med sykdommer som kreft og autoimmune sykdommer. Vi vil også gjøre målrettede søk mot metabolitter vi anser som særlig interessante. Analysene vil bli utført med væskekromatografi og påfølgende massespektrometri (LC/MS). Komiteen mener formålet med dette prosjektet er velbegrunnet, og at hypotesene er interessante, men den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: Kontrollgruppen i dette prosjektet vil bestå av barn som har omkommet som en følge av ulykker. Valget begrunnes på følgende måte under søknadens punkt 2.4.2 Beskrivelse av forskningsdeltakere/utvalg: For å få minst mulig bakgrunnsstøy bør kontrollgruppen være mest mulig lik kasusgruppen bortsett fra dødsårsak. Ulykkesdødsfall vil fylle disse kriteriene. Søknaden beskriver ikke hvor man tenker å hente dette kontrollutvalget fra. Det fremkommer ikke om kontrollkohorten er en del av SIDS-biobanken, eller om materialet vil hentes fra et annet sted. Søknad gir ingen informasjon om hvorvidt materiale og opplysninger er innhentet på basis av avgitt samtykke fra de pårørende, ei heller under hvilke omstendigheter (rettslig obduksjon eller annet). Komiteen ber derfor om at det gis en langt mer presis beskrivelse av kontrollgruppe, herunder hvorfra materialet er tenkt hentet. Det må gjøres klart om materialet er basert på informert samtykke.

Underveis i søknaden omtales en undergruppe av utvalget med infeksjonssymptomer, men for komiteen fremstår det som svært uklart hvorvidt denne infeksjonsgruppen utgjør en helt selvstendig del av kohorten, eller om det utgjør en undergruppe av den større kasuskohorten som hentes fra SIDS-biobanken. I enkelte partier av søknaden kan man sågar tolke infeksjonsgruppen som en form for kontroll, på linje med ulykkesdødsfallene. Komiteen ber om en presis beskrivelse av hvordan infeksjonsgruppen forholder seg til resten av utvalget. Når det gjelder spørsmål om samtykke i prosjektet, angis følgende under søknadens del 3. Informasjon, samtykke og personvern: Det søkes om fritak for alle prøver og deltakere ettersom prøvene er en del av eksisterende biobank [ ] Søknaden gjelder bruk av tidligere innsamlet materiale. Biobanken er godkjent. Komiteen vil her bemerke at krav om samtykke er en hovedregel i helseforskningslovens, jf. helseforskningslovens 13. Unntak fra denne hovedregelen krever således tungtveiende grunner. Ønsket om fritak fra samtykkekravet i dette prosjektet er ikke begrunnet, utover at materialet allerede eksisterer. I alle tilfeller omfattes prosjektet av helseforskningslovens 21 Forskning på humant biologisk materiale fra avdøde: For forskning på biologisk materiale som tas fra avdøde gjelder bestemmelsene i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. og forskrifter gitt i medhold av loven tilsvarende. Det følger av forskrift 19. mars 2004 nr. 542 om obduksjon at presumert samtykke fra avdøde, samt (så vidt mulig) passivt samtykke fra personens nærmeste pårørende er nødvendig, jf. forskriftens 5 og 6. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet 27. 06.2014 presisert tolkningen av helseforskningslovens 21, nettopp i relasjon til forskning på humant biologisk materiale innhentet som en del av rettsmedisinske obduksjoner: Hjemmel for uttak av biologisk materiale fra avdøde til bruk i forskning er helseforskningsloven 21. Ordlyden i bestemmelsen er helt åpen og dekker også uttak knyttet til rettsmedisinske obduksjoner. Lovforarbeidene og stortingsbehandlingen gir ikke grunnlag for innskrenkende fortolkning (Ot.prp. nr. 4(2006-2007) og Innst. O. nr. 55 (2007-2008)). Helseforskningsloven 21 henviser til reservasjonsreglene i transplantasjonsloven og forskrifter etter transplantasjonsloven. Se forskrift om obduksjon 5 og 6. Dermed er det ikke nødvendig med samtykke før materiale tas ut av avdøde og brukes til forskning. Det er tilstrekkelig at pårørende gis anledning til å reservere seg. De pårørende skal få informasjon om at de har rett til å reservere seg, og biologisk materiale kan ikke brukes til forskning dersom de pårørende har gitt uttrykk for at de ikke ønsker dette. Dette gjelder også ved forskning i tilknytning til rettsmedisinsk obduksjon av barn. Forskning på biologisk materiale tatt ut ved rettsmedisinsk obduksjon av barn vil etter dette være omfattet av helseforskningsloven 21 og dertil hørende lover og forskrifter. Dette innebærer at pårørende har krav på informasjon om muligheten til å reservere seg mot forskning på materiale fra deres avdøde barn. Statens helsetilsyn kom for øvrig til den samme konklusjonen, i sin nylig avsluttede tilsynssak med nettopp forskningsbiobanken SIDS. Komiteen er av den klare innstilning at foreldre skal informeres om deltakelse i forskning. Foreldre skal videre gis anledning til å reservere seg mot deltakelse i forskning. Det bes derfor om at det utarbeides informasjonsskriv som beskriver at materiale benyttes til forskning, og at foreldre gis anledning til å reservere seg. Konklusjon Vedtak utsettes i påvente av at ovennevnte merknader besvares. Komiteens avgjørelse var enstemmig. 2015/685 Real-life registrering av inhalert loxapin for mild til moderat agitasjon

Dokumentnummer: 2015/685-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Nils Håvard Dahl Sykehuset Levanger Inhalasjon av antipsykotisk medisin kan være et enklere, mer skånsomt og pasientvennlig alternativ til injeksjon når psykotiske pasienter er agiterte. Det gir med stor sannsynlighet langt raskere effekt enn bruk av tabletter. Vi ønsker å undersøke pasientens erfaringer, tid fra inhalasjon til virkning og om tilleggsmedisin var nødvendig. Inklusjonstiden for pasienter vil være et år. Umiddelbart etter avslutning vil alle deltagende leger få et spørreskjma der de blir bedt om å svare på tre spørsmål: Om de vurderer at inhalert medisin kan redusere bruken av tvangstiltak, bedre lege-pasientforholdet, forkorte tiden i skjermingsenhet. Studien er kun en systematisk erfaringsregistrering. Den har ingen påvirkning på pasientens behandling. Data er ikke sporbare. Pasientens identitet er kun kjent for rater. Komiteen mener søknaden med fordel kunne vært bedre gjennomarbeidet. Søker ville vært tjent med å gi en mer konsis beskrivelse av prosjektets formål. Under protokollens delkapittel Aim angis følgende om prosjektets formål: To improve the knowledge and to explore the efficacy of inhaled loxapine as a new, inhaled treatment option in the treatment of acute mild-tomoderate agitation in clinical psychiatric practice. Søknaden inneholder ingen opplysninger om hvordan man har tenkt å måle eller vurdere effekten av loxapin gitt ved inhalasjon. Det skal ikke foretas noen former for undersøkelser, det skal ikke tas prøver, og det er ingen kontrollgruppe. Det er ikke formulert noen hypoteser i forhold til å undersøke effekten. I komiteens øyne vil man derfor her rekruttere pasienter til et prosjekt som ikke kan gi svar på det man i protokollen sier at man ønsker å finne ut av. Samtidig er det uklart for komiteen om det ovennevnte formålet, faktisk er det man ønsker å oppnå med prosjektet. I søknaden beskrives formålet med studien som en systematisk erfaringsregistrering under prosjektleders prosjektbeskrivelse, mens følgende angis under protokollens delkapittel Method: Establish a real-life experience registry. Det anføres i søknaden at funn fra studien kun skal publiseres i en rapport, fordi prosjektet anses som for «tynt» til å kalles vitenskapelig undersøkelse. I vedlagt informasjonsskriv til pasientene omtales prosjektet som Nasjonalt register for inhalert loksapin. Helseforskningsloven gjelder ikke for etablering av registre. Det tilligger Datatilsynet å vurdere og godkjenne slik opprettelse, men her er det også et spørsmål om det nevnte registeret vil inneholde person- eller helseopplysninger i det hele tatt. I en forstand sitter komiteen igjen med inntrykket av et prosjekt hvor formålet er å registrere legers tilfredshet med bruk av loksapin gjennom inhalator i stedet for injeksjoner. Det ser ut til at legens egen tolkning av pasientens reaksjonsmønster er i fokus, og lite annet. Søknaden er så diffus på prosjektets egentlige siktemål at komiteen har vanskelig for å foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering av om prosjektet oppfyller kravene stilt i helseforskningsloven, eller sågar om det faller inn under bestemmelsene i loven overhodet. Det ville også styrket søknaden om spørsmål knyttet til samtykke hadde vært reflektert over. Utvalget i studien består av pasienter med psykosediagnose og agitasjon, innlagt i psykiatriske akuttavdelinger. Det skal ikke innhentes samtykke fra pasientene i prosjektet. Primært angis seleksjonsbias som årsak for dette ønsket: Bruk av informert samtykke vil gi et uheldig seleksjonsbias i det en kan formode at de sykeste (de som trenger det mest) i større grad vil avslå enn de mindre syke. Det kan også stilles spørsmål til i hvor stor grad pasienter i den aktuelle tilstand fullt ut kan sies å ha avgitt informert samtykke. Krav til informert samtykke er en hovedregel i helseforskningsloven, og unntak fra denne regelen fordrer en vektig begrunnelse. Komiteen kan ikke se at de årsakene søker oppgir, tilsier at krav om samtykke kan fravikes. Utvalget, psykiatriske pasienter innlagt i akuttavdeling, utgjør en svært sårbar gruppe. Det skjerper også aktsomhetskravet i møtet med gruppen, både når det gjelder respekt for eget valg til å si nei til å delta i

forskning, og til å gjøre skikkelige samtykkevurderinger før pasientene i det hele tatt forespørres om inklusjon. Søknaden berører ikke disse perspektivene. Komiteen vil for øvrig bemerke at også i spørsmålet om samtykke fremstår søknaden som uferdig. Det søkes om unntak fra samtykkekravet, samtidig som man har lagt ved et utarbeidet informasjonsskriv. Vedlegget er merket Utkast til samtykkeerklæring om det skulle kreves. Behandlingen av dette viktige spørsmålet fremstår som uryddig. Komiteen mener søknaden er så uklar at prosjektet ikke kan godkjennes i sin nåværende form. Komiteen mener videre at spørsmål knyttet samtykkeproblematikk og hensynet til pasientgruppens integritet, ikke i tilstrekkelig grad er diskutert. Vedtak Prosjektet godkjennes ikke, med hjemmel i helseforskningslovens 5. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10, 3 ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven 29. Dokumentnummer: 2015/686-1 2015/686 Sammenlikning av metoder for måling av hudledningsevne Prosjektsøknad Prosjektleder: Ørjan Grøttem Martinsen Fysisk institutt Måling av elektrodermal respons (hudkonduktans, hudledningsevne) har vært brukt i mer enn 100 år innen felt som psykologi, psykiatri, løgndeteksjon og fysiologisk forskning. Målemetoden har mesteparten av tiden vært basert på bruk av likestrøm (DC) gjennom hudområder på håndflaten. Strømmen er langt lavere enn det som er merkbart eller skadelig. Vår forskningsgruppe har mer enn 30 års erfaring med bruk av vekselstrøm (AC) til dette formålet. Metoden har flere fordeler, slik som at man kan redusere målespenningen (og dermed strømmen) en del, man unngår polarisering og elektrolyse av vevet og elektrodene og man kan måle hudpotensial samtidig med hudkonduktans-målingene. Hudpotensial er lite utforsket og kan trolig gi tilleggsinformasjon om fysiologiske prosesser. Vi ønsker å gjennomføre et studium for å se om data fra AC-målinger inneholder den samme informasjon som de fra DC-målinger. Dersom dette er tilfelle kan trygt AC-målinger anbefales som erstatning for DC-målinger. Hanne L. Gulseth erklærte seg inhabil og fratrådte under komiteens behandling av prosjektet. Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, det vil si «virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», jf. helseforskningsloven 2, jf. 4. Prosjektet skal undersøke hudens ledningsevne. Basert på fremlagt dokumentasjon, mener komiteen at studien ikke har til formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, slik dette forstås i helseforskningsloven 4. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning av REK innenfor de ordinære ordninger for helsetjenesten med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende.

Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. 2015/688 Mangelfull diagnostikk og forverring ved operasjon hos pasienter med CRPS Dokumentnummer: 2015/688-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Ellen Jørum klinikk for kirurgi og nevrofag Dette er en gjennomgang av et allerede eksisterende klinisk materiale (rutinemateriale) på pasienter der vi ser at det ofte er mangelfull diagnostikk av tilstanden kompleks regional smertesyndrom (CRPS), det tar mange år før diagnosen settes (i de fleste tilfelle ved OUS-RH). I tillegg er en stor prosentdel av pasientene i mellomtiden blitt operert (diverse ortopediske operasjoner) med forverring av tilstanden. Vi synes at det er viktig å publisere dette retrospektive store materiale (55 pasienter) med håp om å bedre diagnostikk og å forhindre unødige og forverrende operasjoner. Vi har vagt ut pasienter som har diagnose CRPS, og alle er blitt undersøkt klinisk samt med EMG/nevrografi og tynnfibertesting som er rutinemetoder ved vår enhet. Dette blir en samlet gjennomgang, der pasientenes persondata ikke blir offentliggjort, kun oppsummert hvor mange kvinner og menn, og gjennomsnittlig alder. Prosjektets formål er å bidra til bedre diagnostikk og utvikle enkle retningslinjer for å stille riktig diagnose, samt å unngå feilbehandling og unødvendige ortopediske operasjoner for pasienter med diagnosen CRPS. I den forbindelse skal man gjennomgå allerede eksisterede klinisk materiale. Prosjektet har dermed ikke som formål å generere ny kunnskap om helse og sykdom, slik dette forstås i hfl 2 og 4. Komiteen viser for øvrig til hvordan kvalitetssikring forstås i Helse- og omsorgsdepartementets veileder til helseforskningsloven: Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. Nasjonale tiltak for å sikre og forbedre kvaliteten i tjenestene inkluderer utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer, samordning og styrking av medisinske kvalitetsregistre og å utarbeide gode faglige retningslinjer. Kvalitetsarbeidet må baseres på systematisk dokumentasjon. Etter komiteens vurdering faller prosjektet utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. helseforskningsloven 2, jf 4 første ledd bokstav a. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning av REK innenfor de ordinære ordninger for helsetjenesten med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Etter søknaden fremstår prosjektet som kvalitetssikring, og faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29.

Dokumentnummer: 2015/691-1 2015/691 TiLE - Time Lapse Eeva studie Prosjektsøknad Prosjektleder: Erling Ekerhovd Sykehuset Telemark HF Dette er en prospektiv fase IV randomisert, eksplorativ, multisenter studie. Formålet med studien er å registrere bruken av det medisinske utstyret EEVA ved å sammenligne frekvensen av implantasjon av overførte embryoer valgt ved å bruke resultatet fra enheten EEVA sammen med morfologigradering versus overførte embryoer valgt ved hjelp av morfologigradering alene. Dataene som samles inn vil bli brukt for fremtidig utvikling av EEVA for å forbedre den generelle ytelsen til enheten. For tiden bruker embryologer over hele verden morfologivurdering og gradering som eneste metode for å hjelpe dem å velge embryoer til overføring for implantasjon. Studier viser at EEVA støtter embryologer ved å gi en objektiv vurdering av de beste embryoene som velges for overføring, i tillegg til gullstandarden (Morfologisk gradering), og denne studien har til hensikt å ytterligere demonstrere det. Prosjektleder angir under søknadens del 2.4.2. Beskrivelse av forskningsdeltakere/utvalg at formålet med denne observasjonsstudien er å undersøke bruken av utstyret Eeva med tanke på effekt i forhold til å forutsi kvaliteten på embryoer ved embryoimplantasjon. Komiteen leser søknaden dithen at bruken av apparatet utgjør et tillegg for den gruppen det gjelder, og at seleksjon av embryoer til både studieutvalg og kontrollgruppe understøttes av morfologiske vurderinger. Komiteen er kjent med at timelapse-teknologi benyttes diagnostisk ved flere klinikker i Norge i dag, uten at det fremkommer av søknaden om så er tilfelle ved Sykehuset Telemark. Dersom teknologien rutinemessig benyttes ved forskningsansvarlig institusjon, må det tydelig fremkomme av pasientinformasjonen at deltakelse i kontrollgruppen medfører en potensiell ulempe. Videre må det klart fremkomme hva som er standardbehandling per i dag, og at det er dette tilbudet som vil bli gitt dersom man velger å ikke delta i studien. Disse presiseringene bør komme tidlig i informasjonsskrivet, allerede under deloverskriften Bakgrunn og hensikt. Komiteen kan ikke se å ha mottatt økonomisk avtale mellom utprøver og sponsor. Det bes derfor om at denne avtalen ettersendes komiteen til orientering. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: 1. Informasjonsskriv skal revideres i tråd med det ovennevnte, og sendes komiteen til orientering. 2. Økonomisk avtale skal ettersendes komiteen. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningslovens 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 31.12.2016. Av dokumentasjonshensyn skal prosjektopplysningene likevel bevares inntil 31.12.2021. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jf. helseforskningsloven 10, 3 ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jf. forvaltningsloven 29.

Dokumentnummer: 2015/693-1 2015/693 Arbeidsfastholdelse/nærvær til tross for mange helseplager Prosjektsøknad Prosjektleder: Tor Hernes Høgskolen i Buskerud og Vestfold Formål med prosjektet er å få økt kunnskap om den gruppen som bevarer tilknytningen til arbeidslivet til tross for mange helseplager. Mitt forskningsspøsmål er: En cohort-undersøkelse fra 1990-2004 (Natvig et al) viser at mange sammensatte (subjektive) helseplager predikerer uførhet. Likevel klarte 56,2 % i denne gruppen å stå i jobb tross mange plager. Hvordan kan dette forstås? Problemstilling: Hva opplever personer med mange plager som meningsfullt og viktig for å holde seg på jobb til tross for plager? Kvalitativ metode: I prosjektet vil jeg rekruttere 5 pasienter med 9 eller flere helseplager som er henvist til Sykehuset i Vestfold HF, KFMRs Raskere tilbake-poliklinikker. Disse vil bli forespurt om deltakelse i et personlig intervju for å gi data som kan besvare problemstillingen. Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, det vil si «virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», jf. helseforskningsloven 2, jf. 4. Komiteen legger til grunn at prosjektets hovedmål er gjennom intervjuer å belyse hva personer med mange helseplager opplever som meningsfylt og viktig for å holde seg i arbeid, på tross av sine plager. Det vil således være tale om kartlegging av holdninger og oppfatninger. Basert på fremlagt dokumentasjon, mener komiteen at studien ikke har til formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, slik dette forstås i helseforskningsloven 4. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning av REK innenfor de ordinære ordninger for helsetjenesten med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. 2015/697 Epigenetiske og molekylære forhold ved Modic forandringer. En case-control studie. Dokumentnummer: 2015/697-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Kjersti Storheim OUS Ullevål

Såkalte Modic forandringer har fått stor oppmerksomhet blant fagfolk og pasienter med ryggsmerter de senere år. Modic forandringer er endringer i beinmargen og vises på MR bilder og forekommer hyppigere hos personer med korsryggsmerter sammenlignet med hos personer som ikke har vondt i ryggen. Det er imidlertid uklart hva som forårsaker Modic forandringer. En hypotese ar at Modic forandringer kan være forårsaket av bakterier i mellomvirvelskiven med ledsagende utskillelse av væsker som siver inn i tilstøtende virvel og blir synlige som skygger på MR bilder. Vi vil i et case-control design ta prøver (biopsier) av Modic forandringer og friskt vev hos pasienter som opereres i ryggen og analysere dette ved bruk av avanserte analyser som blant annet omfatter genetiske uttrykk. Målet er å identifisere biomarkører for dermed bli i stand til å påvise mulige mekanismer for kroniske korsryggsmerter hos pasienter med langvarige korsryggsmerter og Modic forandringer på MR bilder. Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: Under søknadens punkt 3.1.fremgår: «Pasienter henvist til utredning for ryggkirurgi forespørres av kirurg om deltakelse i studien etter at det er besluttet at de skal gjennomgå enten fiksasjon eller operasjon med skiveprotese for korsryggsmerter og man samtidig ser (caser) / IKKE ser (kontroller) Modic forandringer på MR i det aktuelle nivå operasjonen skal omfatte.» Komiteen mener det generelt er betenkelig at rekrutterende og behandlende lege er samme person. Dersom man i prosjektet fastholder ovennevnte skisserte løsning, forutsetter komiteen at man viser varsomhet med hensyn til hvordan og når kirurgen informerer om studien. For å legge minst mulig press på deltakelse, bør nøktern informasjon tilflyte potensielle deltakere i god tid før den planlagte operasjon. Komiteen ber om tilbakemelding med hensyn til mulige alternative rekrutteringsløsninger. Det skal gjøres fire ekstra nålebiopsier. Under punktet Mulige fordeler og ulemper i pasientinformasjon anføres: «Det kan tenkes at biopsier fra benvev vil kunne medføre ekstra postoperativ smerte, men biopsiene er kun 4mm tykke og vi mener at de i lys av det store inngrepet en ryggoperasjon av denne type er ikke vil påføre deg ytterligere plager i dagene etter operasjonen, ei heller ha betydning for resultatet av operasjonen.» Komiteen har på bakgrunn av ovennevnte ingen innvendinger til at det tas biopsier i forbindelse med ryggoperasjonene. Komiteen savner imidlertid en mer utførlig redegjørelse for hvilke analyser som skal foretas på det uttatte biopsimaterialet, og ber om en mer utførlig protokoll på dette punkt. Antibiotikaprofylakse, som vanligvis igangsettes ved oppstart av kirurgisk inngrep, vil i dette prosjektet bli utsatt i anslagsvis 30 minutter. I pasientinformasjonen er følgende opplyst: «Det er imidlertid ikke påvist at en 30 minutters forsinket antibiotikaprofylakse medfører økt risiko for postoperative infeksjoner.» Komiteen mener dette er en noe spinkel begrunnelse for forsvarligheten av utsatt antibiotikaprofylakse, og imøteser en utdypende medisinsk begrunnet redegjørelse. Informasjonsskrivet Pasientinformasjonen må ha med at deltakerne er dekket gjennom ordningen med Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Informasjonsskrivet bes revidert og sendt komiteen til orientering. Vedtak i saken utsettes i påvente av søkers tilbakemelding. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av søknaden på delegert fullmakt etter mottatt svar. Dokumentnummer: 2015/699-1 2015/699 Erfaringskonsulent i Ambulante Team Prosjektsøknad Prosjektleder: Dagfinn Bjørgen NTNU Institutt for samfunnsmedisin

Designet er lagt opp som en evaluering med forskningsdesign. Evalueringen skal gi kunnskap om hvordan man best mulig kan dra nytte av erfaringskonsulenters kompetanse i ACT-team og PART (psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam). Man vil i undersøkelsen få besvart hvilken rolle og nytte erfaringskonsulentene har, og hvordan rollen oppleves sett både fra brukere, ansatte i teamene og erfaringskonsulentenes eget ståsted. Det er lagt opp til intervju med erfaringskonsulentene og spørreskjema til ansatte (questback), samt intervjuer med de av teamets brukere som har hatt kontakt med erfaringskonsulentene. Intervjuene med brukerne vil ha fokus på teamets ulike roller og deres erfaringer med dette. Intervjuene vil foregå enten som fokusgruppe eller eneintervjuer. Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning, det vil si «virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», jf. helseforskningsloven 2, jf. 4. Komiteen viser til at prosjektets formål er å innhente opplysninger om erfaringer/synspunkter til brukere som har hatt kontakt med erfaringskonsulentenes tjenester, for derigjennom å finne ut hvordan man best mulig kan nyttiggjøre seg av erfaringskonsulentenes kompetanse. Komiteen mener, basert på den fremlagte dokumentasjon, at studien således ikke har til formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, slik dette forstås i helseforskningsloven 4. Komiteen oppfatter prosjektet som helsetjenesteforskning. Prosjektet kan gjennomføres uten godkjenning av REK innenfor de ordinære ordninger for helsetjenesten med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Søker bør derfor ta kontakt med enten forskerstøtteavdeling eller personvernombud for å avklare hvilke retningslinjer som er gjeldende. Etter søknaden fremstår prosjektet ikke som medisinsk og helsefaglig forskning, og det faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf helseforskningsloven 2. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. 2015/700 Nivå av proteinet PRL-3 hos pasienter med kreft utgående fra blodceller Dokumentnummer: 2015/700-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Torstein Baade Rø St Olavs Hospital Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Regional forskningsbiobank Midt- Norge Målet med forskningsprosjektet er å undersøke hvilken rolle proteinet PRL-3 har ved kreft utgåene fra blodceller. PRL-3 er tidligere undersøkt ved blant annet flere typer kreftsvulster og myelomatose, og det virker som dette proteinet finnes i større mengder i kreftceller. Vi ønsker å studere den kliniske verdien av PRL-3 ved å måle mengden av proteinet i kreftceller fra blod- og benmargsprøver hos pasienter med akutte leukemier og lymfekreft og i normale celler. Vår hypotese er at en andel av kreftpasienter med disse kreftsykdommene vil ha høyere verdier av PRL-3 enn friske kontroller. Noen prøver fra pasienter finnes allerede i Regional forskningsbiobank ved St. Olavs Hospital, og disse i tillegg til supplerende prøver tatt fortløpende fra blod/benmarg vil analyseres. Dette blir så sammenliknet med data om sykdomsforløpet for å

se om PRL-3 nivået i cellene kan si noe om kreftsykdom er til stede og eventuelt prognosen for denne. Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens design. Man skal bruke nye prøver, overskuddsceller fra blod eller benmarg tatt for diagnose/standardanalyse, i tillegg til at man skal bruke noen prøver fra eksisterende biobank (Regional forskningsbiobank Midt-Norge). Det skal ikke tas ekstra prøver til prosjektet. Komiteen finner det vedlagte samtykke til eksisterede biobank dekkende for bruken i dette prosjektet. Informasjonsskriv Selv om foreldre må samtykke til deltakelse i forskning for barn under 16 år, har barn i henhold til barneloven krav på separat informasjon om forskningsprosjektet. Komiteen gjør for ordens skyld oppmerksom på at ved delt foreldreansvar må begge foreldre samtykke til barnets deltakelse i forskningsprosjektet. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: Det skal utarbeides alderstilpassede informasjonsskriv til barn i aldersgruppen 8-12 år og 13-16 år. Informasjonsskrivene skal sendes komiteen til orientering. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf. helseforskningsloven 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 30.04.2017. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 30.04.2022. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. 2015/702 Tidlig oppdagelse av tilbakefall ved akutt myelogen leukemi hos barn Dokumentnummer: 2015/702-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Bernward Zeller Oslo Universitetssykehus Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): NOPHO-DBH AML 2012 biobank Uppsala Prosjektet er en add-on studie til NOPHO-DBH AML protokollen (behandling av AML hos barn). Prosjektet omhandler oppfølging av AML-barn det første året etter avsluttet terapi, med innsamling av blodprøver 1 x per måned for analyse på MRD (minimal restsykdom) med molekylærgenetiske metoder. Studien betyr svært liten endring i forhold til AML 2012 protokollen (blodprøvene hver måned det første året etter avsluttet terapi tas

uansett, her er det kun tillegg av 5 ml blod). Prosjektet kan føre til tidlig oppdagelse av residiv og derfor bedring av overlevelsesmuligheter hos enkelte barn med kjente molekylærgenetiske markører. Det vil ellers være gevinst i form av bedre karakterisering av kreftcellene ved diagnose og residivtidspunktet, kobling av forskjellige markører til prognose, og materiale vil bli lagret til evt. analyse på senere tidspunkter når det skulle dukke opp nye, hittil ukjente markører. Dette vil ha viktige implikasjoner for utforming av fremtidige behandlingsprotokoller. Komiteen mener dette er en viktig og godt begrunnet studie. Dette er en tilleggsstudie til NOPHO-DBH AML 2012 studien av barn med AML. Etter at behandlingen er ferdig skal det tas 5 ml ekstra blodprøver sammen med de andre rutineoppfølgingsblodprøver. Disse tas uansett hver måned i ett år etter avsluttet aktiv behandling. Denne ekstra blodprøven kontrolleres for MRD (minimal restsykdom) med molekylærgenetiske metoder. Det skal gjøres genetiske undersøkelser av biologisk materiale. Det er presisert at det kun gjøres leukemirelaterte genetiske analyser (restsykdom av den maligne klon), noe som innebærer at undersøkelsene bare går på lymfoblastene, ikke på kroppens normale celler. Komiteen legger i tråd med opplysningene i søknad til grunn at undersøkelsene kan ha behandlingsmessige konsekvenser for pasientene. Dersom det påvises stigende MRD (restsykdom) hos pasienter med kjent leukemi-spesifikk markør, kan dette føre til tidligere igangsetting av residivbehandling. Der det foreligger en kjent markør vil resultatene av MRD analysene meddeles behandlende lege, og dette vil da bli meddelt pasienten, med forannvnete terapeutiske konsekvenser. Komiteen har etter dette ingen forskningsetiske innvendinger til studiens design. Den potensielle behandlingsmessige nytte for den enkelte deltaker, oppveier etter komiteen oppfatning den smule ulempe den ekstra blodprøven innebærer. Prosjektet godkjennes, jf helseforskningslovens 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 31.12.2020. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 31.12.2025. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. Dokumentnummer: 2015/703-1 2015/703 Regulering av uønsket lymfocyttproliferering Prosjektsøknad Prosjektleder: Bjørn Steen Skålhegg Medisinske basalfag Lymfocytter er spesialiserte celler som aktivt fungerer i kroppens immunforsvar ved å gjenkjenne og å

uskadeliggjøre for eksempel virus, bakterier og maligne celler. Disse cellene kan aktiveres til deling og differensiering til effektorceller gjennom stimulering av antigenreseptorer på cellens overflate. Stimulering er forbundet med en endring i lymfocyttenes metabolisme og forbruk av næringsstoffer. Ved aktivering endres metabolismen fra en fullstendig nedbrytning av glukose til energi via oksidativ fosforylering til omdanning av glukose til laktat via aerob glykolyse. Samtidig blir cellene avhengig av opptak og omsetning av aminosyren glutamin til bla. nysyntese av lipider. Disse endringene inntreffer samtidig som cellene går over i en eksponentiell vekstfase, en egenskap som observeres også hos immunceller med autoimmun aktivitet. Glutaminase (GLS) er enzymet som katalyserer det første trinnet i omdannelsen av glutamin til glutamat som videre konverteres til alfa-ketoglutarat som Komiten har ingen forskningsetiske innvendinger til studiens design. Dette er et in vitro forsøk der man skal undersøke reguleringsmekanismer for lymfocytter. Materialet som skal undersøkes er anonymisert buffy coat (det tynne laget med hvite blodceller) hentet fra anonyme givere ved Blodbanken. Dette er et restmateriale som ellers blir kastet. Analysene skal gjøres fortløpende, og det er ikke behov for opprettelse av biobank i prosjektet. Komiteen legger til grunn at givere til Blodbanken har samtykket til at det forskes på restmaterialet (bredt samtykke til forskning). Prosjektet godkjennes, jf helseforskningslovens 9 og 33. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Tillatelsen gjelder til 31.03.2018. Av dokumentasjons-og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares inntil 31.03.2023. Opplysningene skal lagres avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel-og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, jfr. helseforskningsloven 10, tredje ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. Dokumentnummer: 2015/706-1 2015/706 Helseeffekter av krillolje og fisk Prosjektsøknad Prosjektleder: Stine Marie Ulven Høgskolen i Oslo og Akershus Inntak av omega-3-fettsyrer fra fiskeolje og fisk er assosiert med positive helseeffekter på risiko for hjerte- og karsykdommer. Både mager og fet fisk har vist seg å være gunstig, så all effekten kan ikke tilskrives omega-3. Krillolje er et omega-3-tilskudd som er tilgjengelig på markedet. Siden fisk er en begrenset ressurs, og krill utgjør en stor del av biomassen av antarktisk dyreplankton, er krillolje et attraktivt alternativ som omega-3- tilskudd. Denne studien har som mål å utrede positive helseeffekter på hjerte- og karsykdommer etter inntak av fet og mager fisk og krillolje, i form av effekter på plasmalipider og andre markører på hjerte- og karhelse. I tillegg skal effekten på genekspresjonsprofilen i mononukleære celler i blod kartlegges. En åtte-ukers randomisert kontrollert parallell studie med tre grupper vil bli gjennomført. Deltakerne vil motta enten tre ukentlige måltider med fet og mager fisk, krilloljekapsler eller placebokapsler med solsikkeolje. Dette er en human intervensjonsstudie med formål å studere effekten av inntak av fet og mager fisk og krillolje

på triglyserider sammenlignet med en kontrollgruppe (solsikkeolje), samt å kartlegge andre positive helseeffekter på hjerte-og karhelse. I tillegg skal metabolske signalveier og gentranskripter som regulerer inntak av fet og mager fisk og omega 3-tilskudd, identifiseres ved å analysere hel-genom transkriptom i mononukleære celler i perifert blod. Etter komiteens oppfatning kunne protokollen vært noe mer utførlig, spesielt savnes en bedre redegjørelse for prosjektets hypoteser. Problemstillingen synes videre lite underbygget i forhold til tidligere forskning. Det fremgår imidlertid at man vil komme med en mer detaljert protokoll på et senere tidspunkt, og komiteen finner under hensyntagen til dette å kunne akseptere den fremlagte protokoll. Komiteen gjør for ordens skyld oppmerksom på at endringsprotokoll må sendes inn som prosjektendring gjennom REKs saksbehandlingssystem. Det søkes om opprettelse av en spesifikk forskningsbiobank med navn Krill-studien i prosjektet. Ansvarshavende for forskningsbiobanken er Nina Waaler. Forskningsansvarlig er Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskningsbiobanken vil bestå av urin-og blodprøver. Komiteen setter en tidsavgrensning for forskningsbiobanken tilsvarende prosjektets sluttdato, det vil si 16.08.2025. Deretter skal materialet behandles i henhold til helseforskningsloven 30. Komiteen legger til grunn at det ikke vil være aktuelt med utførsel av materialet til utlandet. Dersom slik utførsel blir aktuelt, vil dette kreve søknad til REK, jf helseforskningsloven 29. I henhold til helseforskningsloven 26 må ansvarshavende for biobanker som et minimum ha medisinsk eller biologisk utdanning på mastergradsnivå, og bør i tillegg ha relevant erfaring. Komiteen er kjent med at Nina Waaler er utdannet sykepleier, og hun oppfyller følgelig ikke kravene til ansvarlig for biobank etter helseforskningsloven. Komiteen ber derfor om at ansvaret overføres til person med relevant bakgrunn. Dette gjøres ved innsending av skjema for prosjektendring. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet: Ansvaret for biobanken overføres til person som oppfyller ovennevnte krav til utdanning og erfaring. Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles, jf helseforskningslovens 9 og 33. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Komiteen godkjenner opprettelse av forskningsbiobanken Krill-studien i tråd med det som er angitt i prosjektsøknaden og ovennevnte vilkår. Biobankregisteret vil bli underrettet ved kopi av dette brev. Tillatelsen gjelder til 16.08.2025. Av dokumentasjons- og oppfølgingshensyn skal opplysningene likevel bevares til 1.08.2030. Opplysningene skal oppbevares avidentifisert, dvs. atskilt i en nøkkel- og en opplysningsfil. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Komiteens avgjørelse var enstemmig. Komiteens vedtak kan påklages til Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag. En eventuell klage sendes til REK sør-øst C. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brevet, jfr. forvaltningsloven 29. 2015/707 Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni (ITP) Dokumentnummer: 2015/707-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Waleed Ghanima

Østfold Sykehus 2013-005452-15 Dette er en randomisert, dobbelblind, placebokontrollert studie av fostamatinib til behandling av voksne med vedvarende eller kronisk lavt nivå av blodplater ved immuntrombocytopeni (ITP). Blodplatene blir ved ITP brutt ned i en immunologisk prosess og dette gir økt blødningsrisiko. Hos voksne er ITP ofte en vedvarende/ kronisk sykdom. Selv om pasienter responderer på behandlingsalternativene som finnes, er det fortsatt mange som vedvarende har et svært redusert antall blodplater med fare for blødninger. Studiepreparatet har vist lovende resultater når det gjelder å få opp blodplatetallet hos ITP-pasienter. Pasientene vil bli tilfeldig fordelt til å få studiepreparat eller placebo. Behandlingstid: 24 uker - med tillatt støttebehandling. Hovedmålet med studien er å fastslå hvor effektivt studiepreparatet er sammenlignet med placebo når det gjelder å oppnå stabil økning i antall blodplater hos ITP- pasienter. Saksgang Komiteen mottok til sitt møte 07.05.2015 to identiske søknader med tittel Dinatriumfostamatinib til behandling av vedvarende og kronisk immuntrombocytopeni (ITP), gitt henholdsvis saksnummer 2015/683 og 2015/707. I epost av 08.04.2015 fra sponsor, ved Randi Lund, til sekretariatet i REK sør-øst, oppgis grunnen til denne doble innsendelsen: Disse to studiene er identiske med unntak av protokollnummer og EudraCT-nummer. De to studiene er planlagt gjennomført i to ulike geografiske områder i verden, men Norge har fått lov til å rekruttere pasienter til begge, derfor to parallelle søknader. Søknadene er derfor behandlet under de referansenummer de har fått tildelt ved innsendelse, men komiteen understreker at behandlingen er gjort under ett, og at vedtak og brev vil fremstå som identiske. Vurdering Den foreliggende informasjon er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan fatte endelig avgjørelse. Komiteen har følgende merknader som ønskes besvart før man kan ta endelig stilling til søknaden: I det valgte designet er det lagt opp til at studien etter 24 uker vil gå over til en forlengelsesstudie. Komiteen leser designet dithen at denne forlengelsen er åpen, det vil si at samtlige pasienter da vil motta fostamatinib. Samtidig angis det som en del av det her omsøkte designet at non-respondere etter tolv uker kan veksles til aktiv behandling, som da også vil strekke seg inn i forlengelsesstudien. Det er imidlertid ikke klart om de pasientene dette gjelder for ved tolvukers visitt, vil avblindes. Komiteen leser snarere søknaden dithen at pasientenes kode ikke vil brytes. Komiteen er bekymret for om det i realiteten vil kunne bety at også pasienter som allerede mottar fostamatinib og som ikke har effekt av denne behandlingen vil fortsette å benytte dette behandlingsregimet. For komiteen fremstår det i så fall problematisk at pasienter skal fortsette på en behandling som ikke gir i effekt i en lengre periode, heller enn å gå ut av studien og motta en annen type behandling for sin ITP. Komiteen ber derfor om at skiftet for non-responders ved tolv uker klargjøres, herunder om det ved dette tidspunktet er snakk om et blindet eller et åpent design. Det er diskrepans i inklusjons- og eksklusjonskriterier i søknad, protokoll og pasientinformasjon. I søknad og protokoll angis det at det er et inklusjonskriterium at pasientens gjennomsnittlige blodplatetall har vært lavere enn 30 000/mikroliter, og ikke høyere enn 35 000/mikroliter. I pasientinformasjonen angis gjennomsnittlig blodplatetall for inklusjon til regelmessig under 100 000/mikroliter. Samtidig angis et blodplatenivå på 50 000/mikroliter som egnet for å starte «rescue therapy» i protokoll. Avviket er således betydelig. Komiteen ber om at denne differansen i blodplatetall oppklares. En tredjedel av pasientene som inkluderes i denne studien vil motta placebo. Komiteen mener søknaden er uklar rundt ulempene ved placebobruk. Det angis at ingen pasienter vil fratas virksom behandling i studien, noe som begrunnes med at pasienten kan stå på tilleggsmedikasjon underveis. Dette gjelder imidlertid kun for enkelte typer legemidler, mens andre vil kunne interagere med fostamatinib på en slik måte at de må seponeres. Komiteen ber om en presis beskrivelse av hvilke typer behandlingsregime som er tillatt som et supplement til deltakelse i studien. Komiteen ber videre om en redegjørelse for konsekvensene for pasientgruppen av å havne i placebogruppen, uten annen type støttebehandling.