Akershus SVs representantskap Mandag 10. mars kl. 1800 Fylkestingssalen, Galleri Oslo Delegater til stede: Rannveig Kvifte Andresen, Gjermund Skaar, Brit Østby Fredriksen, Eskild Gausemel Berge, Marianne Moltke-Hansen, Anders Ekeland, Tine Solvang, John Harald Sand, Marit Røgeberg, Trond Ydersbond, Anne Jordhus-Lier, Live Øverlier, Sheida Sangterash-Velde, Ingvild Bø Moberg, Ruth Birkeland, Marit Sander, Geir Dal, Kjell Hovde, Ronja Gulbrandsen, Ida Kathrine Rud, Lillian Monsen, Fredrik Myran Winsnes, Liv-Tone Ruud, Linda Parr, Rolf Erik Johansen, Nicholas Wilkinson, Lene Haanshus, Frode Åkenes-Johnsen, Andreas Storeng, Marius Pellerud, Steinar Dalbakk, Jo Gjessing, Håvard Steinsholt, Espen Riise Gregersen, Kristine Lien Skog, Ane Maus Sandvig, Linn Hexeberg og Ørn Terje Foss Totalt 38 representanter fra 16 lokallag. Representantskapet var med det vedtaksdyktig. Forhåndsmeldt forfall: Jarl Hegdal, Tine Lillemoen Asklund, Kåre Steinsland, Daniella Wennberg, Bård Vegar Solhjell, Kitty Bårdseng, Kjell Monsen, Sylvi Ofstad Samstag, Kjersti Bakkebø Fjellstad, Ronny Kjønsø og Signy Svendsen. Observatører: Andreas Halse Åpning og konstituering Fylkesleder Rannveig Kvifte Andresen åpnet møtet. Andreas Halse (opplyste om at saken om helhetlig oljepolitikk for SV mangler fra sakskartet til landsstyresaker), Rannveig Kvifte Andresen, Anders Ekeland, Rannveig Kvifte Andresen, Kjell Hovde (ba om at uttalelsen Erstatt EØS-avtalen fra årsmøtet behandles under eventuelt), Rannveig Kvifte Andresen. Vedtak 1) Innkallingen godkjennes 2) Dagsorden vedtas med følgende tillegg a. Uttalelsen Erstatt EØS-avtalen fra årsmøtet diskuteres under Eventuelt 5/14 Endringer i representantskapet Rannveig Kvifte Andresen orienterte om representantforslagene fra lokallagene: Lokallag Gjerdrum SV Gjerdrum SV Nittedal SV Nittedal SV Navn Lillian Monsen Christian Evensen Milorad Dunderovic Jarl Hegdal
Rælingen SV Lene Haanshus Ingen tegnet seg. Vedtak: 1) De fem nevnte medlemmene velges som faste representanter i representantskapet. 6/14 Uttalelse: Ja til matproduksjon, støtt bøndenes kamp! Håvard Steinsholt (la fram forslag 6/14-1) og Geir Dal. Vedtak: 1) Forslag 6/14-1 enstemmig vedtatt 2) Uttalelsen enstemmig vedtatt Forslagene: 6/14-1 Tilleggsforslag (nytt siste avsnitt): Det er behov for ein revisjon av landbrukspolitikken, som i vesentleg grad har følgd dei same linjene sidan før 1980. Mange tusen bruk er lagd ned. Store areal ligg brakk eller vert bygd ut. Landbrukseigedomane blir i stadig større grad eigd av folk utafor landbruksnæringa - ofte busett utafor bygdene. Idealet med familiebruket med landbruk basert på sjøleigde naturressursar som eine- eller hovudnæring er blitt eit unntak. Ramane for landbruksdrift har konsekvensar for kor mykje og korleis maten blir produsert, men også mellom anna for matindustri og handel, busetting, landskap, kultur, biologisk mangfald, friluftsliv og turisme. Endringar i ramane må skje i respekt for dei langsiktige perspektiva som her gjeld. Ei fornying av landbrukspolitikken må skje ut frå kunnskap og forankrast i Stortinget, i næringane og hos andre involverte - ikkje ved meir tilfeldige budsjettvedtak eller utspel i forhandlingar. 7/14 Uttalelse: Et arbeidsliv for alle Trond Ydersbond (la fram forslag 7/14-1), Håvard Steinsholt (la fram forslag 7/14-2), Andreas Halse, Ingvild Bø Moberg, Andreas Halse (la fram forslag 7/14-4 og 7/14-5) og Geir Dal. Vedtak: 1) Forslag 7/14-1 enstemmig vedtatt 2) Forslag 7/14-2 enstemmig vedtatt 3) Forslag 7/14-3 enstemmig vedtatt 4) Forslag 7/14-4 enstemmig vedtatt 5) Forslag 7/14-5 enstemmig vedtatt 6) Uttalelsen enstemmig vedtatt Forslagene:
7/14-1 Endringsforslag (starten av tredje avsnitt): Store deler av norsk arbeidsliv følger etter EU. Arbeidslivet mange steder er preget av bedriftsledelser 7/14-2 Tilleggsforslag (fjerde avsnitt): Velferden svekkes til fordel for skattekutt, mest til de rikeste 7/14-3 Strykningsforslag (første avsnitt, andre setning): selv om de har god utdannelse 7/14-4 Tilleggsforslag (nytt 2. avsnitt): EØS frie flyt truer grunnleggende rettigheter i arbeidslivet i flere bransjer. Den lave lønnsveksten truer både anstendigheten i arbeidslivet og rekrutteringen til viktige yrker. 7/14-5 Nytt punkt (nederst): Allmenngjøring av tariffavtaler gjøres lettere ved at bevisbyrden legges på arbeidsgiversiden. 8/14 Uttalelse: Akershus sjø Linda Parr (la fram forslag 8/14-1) Vedtak: 1) Forslag 8/14-1 enstemmig vedtatt 2) Uttalelsen enstemmig vedtatt Forslagene: 8/14-1 Tilleggsforslag (ny siste setning): Det bør utredes løsninger til sjøs som begrenser båtenes klimagassutslipp. 9/14 Fylkesvalgprogrammet: Utdanning og kompetanse Rannveig Kvifte Andresen åpnet saken, Andreas Halse la fram diskusjonsnotatet om utdanningspolitikk. Lene Haanshus o Positiv til fritt skolevalg på ledige skoleplasser etter at geografisk tilhørighet er lagt til grunn først. o Spissing av linjer kan være bra fordi skolen kan få et bredere og større fagmiljø og lærerne kan sikres hele stillinger, men trenger kanskje ikke spissing på studiespesialiserende. Anders Ekeland o Bør vurdere felles nærskolekrets for Oslo og Akershus fordi skillelinjen kan slå rart ut for dem som bor nære en skole i fylket de ikke bor i. Da må de til et annet fylke. o Gauskurven bør ikke brukes i skolen (fast fordeling av karakterer i klassen uavhengig av nivå på klassen i forhold til andre klasser) Linda Parr
o Skolepolitikk må stå sentralt for å gjenreise SV. o Skolens samfunnsmandat må være generelt og snakke om det hele mennesket. Dagens samfunnsmandat er godt. o Vi trenger ikke karakterer i ungdomsskolen. o Vi trenger andre yrkesgrupper inn i skolen. Kjell Hovde o Vi må gå mot eliteskoler og spissing av teoretiske fag. o Må holde oss unna gigantskoler. Det blir for langt mellom ledelsen og lærere og elever Ida Kathrine Ruud o Skolens samfunnsmandat må være å bygge samfunnsborgere og demokratisk medborgerskap. Dette mangler i kompetansemålene. Vi må klargjøre kompetansemålene så de stemmer med vår visjon for skolens samfunnsmandat. o Skolepolitikken må baseres på forskningsresultater. Vi må bort fra politikerstyringa. Eskild Gausemel Berge o Vi må styrke yrkesfag. Vi har stort behov for yrkesfagelever, men for få går på linjene. o Vi må utdanne de yrkesgruppene vi trenger. Ingvild Bø Moberg o Vi trenger yrkesfagpensum som er relevant til faget. «Matte som er relevant for murere». o Spesialiserte linjer der en får fordype seg i sitt fag. o Ikke bare studiespesialiserende linjer kan ligge i sentrum Gjermund Skaar o Nærskoleprinsippet må være viktigst, så kan man velge på ledige plasser o Karakterer i ungdomsskolen må bort. o Vi trenger store reformer på utdanning. Kanskje noe rundt Ny Giv for svakere elever. Målsettingen kan være å halvere frafallet. Liv-Tone Ruud o Punkt 4: Vi trenger en bedre overgang mellom ungdomsskolen og videregående. Det har de jobbet med på kvalitetsforum Nedre Romerike og noe av dette kan sikkert brukes. o Fylkeskommunen er arbeidsgiver for lærerne. Der må vi ha klare meninger. Trygge og faste heltidsstillinger er første prioritet. Ruth Birkeland o Gauskurven brukes ikke i skolen i dag, men er målstyring bedre? o Trenger ikke karakterer i ungdomsskolen, men det er en veldig tung sak å dra opp i dag. o Må ta oppgjør med målstyring og kunnskapsmål o Gå tilbake til 9-årig grunnskole Replikk: Kjell Hovde Karakterene ut av ungdomsskolen vil vekke oppsikt og kan være den store reformen vi trenger i skolen. Nicholas Wilkinson o Trenger spesialiserte linjer som svømmelinjer, alpinlinjer osv. o Fritt skolevalg med geografisk tilhørighet i bunn er best. o Opptaksprøver på linjer der det er mulig. o Forsøksordning uten eksamen på videregående og ungdomsskolen
o Kreativ skole med midler til reiser, materiell o.l. Andreas Halse o Vi må snakke opp de andre arbeidsgruppene i skolen som rengjørere og helsefagarbeidere og sikre dem hele linjer o Samling av yrkesfag på større skoler er vanskelig fordi de flytter dem fra populære skoler til upopulære skoler. Spissinga resulterer ofte i å samle de dyktigste lærerne på studiespesialiserende linjer. o Rekrutteringen til yrkesfag henger sammen med hvordan det går i arbeidslivet. o Yrkesfagløft i Akershus er en stormulig reform o Tillitsreform i skolen er en mulig stor reform med hele stillinger og mindre målehysteri. o Fjerne eksamen Håvard Steinsholt o Karakterbasert opptak uten rett til nærskolen er også dårlig for miljø og planlegging fordi det fører til mer transport av elever. o Valgfriheten må være reell. Hva linjene faktisk innebærer må være klart for elevene når de skal søke så de faktisk kan ta skikkelige valg. (Rådgivere) Replikk: Ruth Birkeland Planleggerne på huset er kjempefrustrerte fordi karakterbasert opptak gjør at elevene reiser på kryss og tvers på måter som er umulig å forutse. Anders Ekeland o Skeptisk til å fjerne karakterer i ungdomsskolen. o Vil gjøre teoretiske fag relevante for yrkesfag, men ikke fjerne dem. Vi trenger generelle mennesker, ikke folk knyttet til ett yrke livet gjennom. o Tillitsreform med arbeidermakt, mindre byråkrati og mindre rapportering kan være en stor populær reform. Ida Kathrine Rud o Blir svett av å høre om store reformer fordi reformene er noe av grunnen til hvorfor skolen sliter i dag. o Om det skal være reformer må de være forskningsbasert, ikke politisk synsing. o Karakterer ut av ungdomsskolen er bra. o Utredning viser at ungdom ikke ser på seg selv som samfunnsborgere selv om de vet hva demokrati er. Det er fordi vi kun lærer statsvitenskapelige begreper. De må lære gjennom demokrati, ikke bare om demokrati. Mer elevdemokrati og erfaringer med å være samfunnsborgere. Linn Hexeberg o Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må bli bedre. Rådgiverne sender ofte automatisk elever med gode karakterer til studiespesialiserende. o Trenger satsing på helsesøstre og PP-tjenesten fordi elevene ikke kan gjøre det godt på skolen om de ikke har det bra. Ofte vet ikke elevene om tilbudene som finnes. Replikk: Andreas Halse Helsesøstre er helt essensielt. I dag er det for få helsesøstre og ofte er tilbudet «hemmelig». Vi trenger helsesøstre som et lavterskeltilbud. Fylkeskommunen bør betale for helsesøsterstillinger.
Marit Røgeberg o Viktigste er å få ned frafallet i den videregående skolen. Å gå bort fra 13- årig skoleløp kan hjelpe. Det kan også bedre ordninger for lærlinger. Ronja Gulbrandsen o Det er ikke rart at yrkesfagelever mister motivasjonen. Vi blir møtt med lærere som nedprioriterer oss i forhold til studiespesialiserende elever. o Viktig å bli sett i hver time og lære hvordan du kan bruke kunnskapen du får til å stå opp for deg selv i samfunnet, og forstå samfunnet rundt deg og hvordan det fungerer. Kanskje måloppnåelse vil være bedre enn tallkarakterer. o Ikke for å fjerne eksamen. Men kanskje vi kan endre det ved for eksempel å gi folk hjelpemidler på eksamen. Lene Haanshus o Kollektivrutene kan ligge til grunn for å definere hva som er nærskole. Kollektivtilbudet bør ligge til grunn for skoleopptaket. o Veldig mot å klassifisere lærere som gode og dårlige lærere. Trond Ydersbond o Vi skal være veldig forsiktige med å spisse teoretiske linjer. Men noe spesialisering trengs om vi skal få hele stillinger og forutsigbarhet i skolen. o Vi skal være skeptiske til karakterer i grunnskolen, men vi må være for mer evaluering. John Harald Sand o Seksualundervisningen er viktig. Vi bør kreve at den utføres av helsesøster eller helsepersonell. o Skeive og LHBT-personer må inn i seksualundervisningen. Kristine Lien Skog o Problem at kommuner med dårlig skoleøkonomi får dårligere skoler. Det fører til en ekstra forsterkning av sosiale forskjeller. o Problem at fylket dekker reise til nærskolen lokalt fordi det er et argument for å fjerne nærskolen o Gjerne skolemat og gjerne økologisk og nærreist mat. Skolefruktordningen vår er dyrere enn skolematordningen i Sverige o SFO må få mer innhold så det ikke bare er en oppbevaringsanstalt. Mer kultur og fritidsaktiviteter som er gratis innenfor SFO. o Leksehjelp o SV må framsnakke skolen og innsatsen lærerne gjør. Replikk: Anders Ekeland Skolematreformen var dårlig gjennomtenkt. Varm skolemat passer ikke i Norge. Svarreplikk: Kristine Lien Skog Skolemat trenger ikke være varm Barnehagene får det til Anne Jordhus-Lier o MDD har opptaksprøver i dag. o Noe spesialisering må til på skolene om vi skal få gode fagmiljø og gode arbeidsvilkår for lærerne. Vi må heller styre politisk hvor linjene skal ligge så yrkesfag ikke havner på upopulære skoler.
o Vi trenger kanskje flere spesialiserte faglærere på barneskolen så de har lærere med kompetanse på musikk og heimkunnskap. Kanskje bør det lovfestes krav til fagkompetanse for å få undervise o Kutte papirarbeid og rapportering i skolen. Det er for mye. Ingvild Bø Moberg o Skolebyggene må også være bra. Det må være fysisk plass til å lære folk å mekke sykkel og drive med gym. Da må vi også ha fagfolk med ulik kompetanse. o Må tilrettelegge for superflinke også. o Muligheten for etterutdanning på fagskole må vises fram så folk ser utviklingsmuligheten. Replikk: Ruth Birkeland 9-årig grunnskole gir rom for ressursene for å skape SVskolen Ingvild snakket så godt for. Liv-Tone Ruud o Skoleledelsen har blitt mer bedriftsledere enn pedagogiske ledere. De må læres opp i å bli gode pedagogiske ledere og vi må vekk fra bedriftstankegangen. Replikk: Ida-Kathrine Rud Gjelder hele offentlig sektor. Det handler om NPM og det må ut. Skolelederen skal være lærernes talerør oppover, ikke talerøret nedover. Vi må desentralisere makt. Kjell Hovde o Demokratiopplæring skal være en del av skolen i dag med elevråd. Dette praktiserer veldig forskjellig fra skole til skole. Replikk: Kristine Lien Skog Vi må løfte demokratisk deltakelse i skolen. 10/14 Landsstyresaker Rannveig Kvifte Andresen presenterte landsstyresakene 1. Mandat og sammensetning av prinsipprogramkomiteen 2. Ny kurs for velferden: prinsipper for SVs tillitsreform 3. Uttalelse: Nei til OL i Oslo 4. Uttalelse: Sterkere press på Israel 5. Uttalelse: Tydeligere utenrikspolitikk 6. Uttalelse: Nei til tvangsprivatisering av tjenester 7. Helhetlig oljepolitikk Anders Ekeland, Kjell Hovde og Andreas Halse (replikk: Linn Hexeberg), Gjermund Skaar (replikk: Andreas Halse), Trond Ydersbond (replikk: Ørn Terje Foss), Håvard Steinsholt og Andreas Halse (replikk: Anders Ekeland, svarreplikk: Andreas Halse). Eventuelt Uttalelsen Erstatt EØS-avtalen
Kjell Hovde fortalte at Enebakk SV er misfornøyd med fylkesleder og leder av redaksjonskomiteen sin forståelse av vedtaket på årsmøtet. Rannveig Kvifte Andresen redegjorde for hvorfor vedtakene ble slik de ble og refererte til protokollen fra årsmøtet. Til debatten: Geir Dal og Rannveig Kvifte Andresen. Fylkessekretær slutter kanskje Rannveig Kvifte Andresen fortalte at fylkessekretær Nicholas Wilkinson er innstilt som neste leder i Sosialistisk Ungdom og at han derfor kanskje vil måtte slutte som fylkessekretær.