NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN

NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN Method Acting, en fagutdanning i filmskuespill

Innhold HOVEDDEL... 4 INNLEDNING... 4 MÅL MED UTDANNINGEN... 5 OPPTAKSKRAV... 6 YRKESKOMPETANSE... 6 FAG OG MÅLOMRÅDER... 7 TIMETALLSFORDELING... 7 HOVEDFAG... 8 METHOD ACTING... 8 FORDYPNINGSFAG... 9 STEMMEBRUK... 9 BEVEGELSE (bevegelsesimprovisasjon & yoga)... 10 ORGANISERING OG ARBEIDSMETODER... 12 PROSJEKTARBEID... 13 PRAKSISUTPLASSERING... 13 EVALUERING... 14 PROSJEKTARBEID... 14 PRAKSISUTPLASSERING... 14 AVSLUTTENDE EKSAMEN andre studieår... 15 LÆRER OG INSTRUKTØRKOMPETANSE... 16 PENSUMLISTE... 16 2

LÆREVEILEDNING... 18 INNLEDNING... 18 UTDANNINGENS INNHOLD... 18 HOVEDFAG... 20 METHOD ACTING første og andre studieår... 21 FORDYPNINGSFAG... 22 STEMMEBRUK første og andre studieår... 22 BEVEGELSE første og andre studieår... 24 Bevegelsesimprovisasjon... 24 Yoga... 25 ARBEIDSPERIODER... 26 Introduksjonsperiode ( 4 uker)... 26 PROSJEKTARBEIDE første studieår... 26 Introduksjon til Method Acting (7 uker)... 26 Impulsarbeid (4 uker)... 27 Monolog for film (3 uker)... 28 Scener for film (4 uker).... 29 Scener for scenen (5 uker)... 30 Praksisutplassering, film (5 uker)... 31 Scenearbeid for visning (5 uker)... 32 PROSJEKTARBEIDE andre studieår... 33 Repetisjon Method Acting inn mot scene ( 4 uker)... 33 Teaterscener med ekstern instruktør (6 uker)... 33 Filmscener for flerkamera (5 uker)... 34 Bevegelse fordypning (3 uker)... 35 Moderne dramatikk (4 uker)... 36 Mengdetrening foran kamera (5 uker)... 36 Praksisutplassering, film (5 uker)... 37 Studentfilmopptak med studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, Eksamensprosjekt ( 5 uker)... 38 Lærer og instruktørkompetanse... 40 De fem spørsmål:... 42 3

HOVEDDEL INNLEDNING Method Acting er skuespillerteknikken som alt arbeidet ved Norsk Skuespillerinstitutt baseres på. Metoden ble utviklet i New York på 1930 og 40-tallet av medlemmer av The Group Theatre deriblant Lee Strasberg, Sanford Meisner og Stella Adler. Metoden er basert på Stanislavskijs system og deretter videreutviklet ved institusjoner som The Actors Studio og The Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York. Dette var banebrytende arbeid for skuespillere på den tiden og metoden ble raskt meget godt kjent gjennom arbeidet til skuespillere som bla Marlon Brando og James Dean. I dag, over 50 år etter at de første spillefilmer og teateroppsetninger med Method Acting så dagens lys, har metoden gått igjennom mange utviklingsprosesser. Metoden er i dag annerledes enn den var i midten av femtiårene, og den har utviklet seg i flere retninger. Likevel er det en rekke fellesnevnere for det arbeidet vi kaller Method Acting. Før Stanislavskijs system ble kjent i USA og arbeidet med å utvikle Method Acting kom i gang, var det stort fokus på hvorvidt skuespilleren hadde det talentet og den inspirasjonen som var nødvendig. Dette ble vanskelig å leve opp til for mange skuespillere, og det å skulle gjenskape denne inspirasjonen om igjen og om igjen ble en stor utfordring både på scenen og foran kamera. Et av hovedmålene med Method Acting har derfor hele tiden vært å gi skuespillere et håndverk, et skuespillerteknisk verktøy som de kan bruke igjen og igjen, som skuespilleren vet han kan stole på når han trenger det. Method Acting er et håndverk for den tekniske, fysiske og emosjonelle delen av skuespillerarbeidet, og det legges stor vekt på å utvikle hele skuespillerens instrument. Det innebærer både skuespillerens kropp, stemme, livserfaringer og impulser. Slik kan skuespilleren gjennom sine egne erfaringer skape roller og situasjoner som oppleves som troverdige og ekte. 4

MÅL MED UTDANNINGEN Målet med utdanningen er å utdanne skuespillere innenfor metoden Method Acting, med spesialkompetanse i film- og tv-arbeid. Basis for alt skuespillerarbeid ved Norsk Skuespillerinstitutt (NSKI) er det grunnleggende skuespillerarbeidet fra Konstantin Stanislavskijs system, konkretisert og modernisert gjennom The Group Theatre og The Actors Studio. Gjennom å utvikle studentenes evne til å tro på de gitte omstendigheter (de omstendigheter som film-, tv- eller teaterscenen krever), vil NSKI utdanne skuespillere som på bakgrunn av sin egen livserfaring skaper roller og situasjoner som er så ekte at publikum tror på dem, kjenner seg igjen og ikke minst blir beveget av dem. Utdanningen legger stor vekt på at studentene utvikler et selvstendig håndverk, som gir dem den selvtillit og kunstneriske integritet som kreves i møte med dagens arbeidsmarked, enten det er for arbeid på film, tv eller teater. For å oppnå dette legger utdanningen vekt på følgende: Å gi studentene en mulighet til å arbeide kreativt i prosess. Å lære studentene å benytte sine livserfaringer i kreative prosesser. Å utfordre studentene til å utvikle seg til selvstendige, kreative kunstnere gjennom arbeidet med film og teaterroller. Å utfordre studentene til å finne et eget individuelt uttrykk. 5

OPPTAKSKRAV Norsk Skuespillerinstitutt praktiserer en todelt opptaksordning: Alle søkere må ha fylt 18 år og ha fullført treårig videregående skole. For søkere med utdanning gjennomført i andre land, må utdanningen tilsvare treårig videregående skole. Søkere som ikke oppfyller de formelle opptakskravene kan søke opptak til studiet på bakgrunn av realkompetanse, se egne retningslinjer for vurdering av realkompetanse. I tillegg må alle søkere gjennomføre en opptaksprøve som legges til grunn for vurderingen av søkernes egnethet for utdanningen. Opptaksprøven er lagt opp slik at den gir et godt grunnlag for å vurdere søkerens: Kunstneriske potensial Modenhet Forståelse for faget Motivasjon På grunnlag av disse kriteriene gjør opptakskomiteen en samlet vurdering av søkerne og rangerer disse etter kvalifikasjoner. Søkere som får plass på utdanningen får tilbud om et heltidsstudie over to år. YRKESKOMPETANSE Hovedfokus på Norsk Skuespillerinstitutt er skuespillerarbeid inn mot film- og tvarbeid. Skuespillere som uteksamineres fra NSKI vil derfor besitte en spesialkompetanse i film- og tv-arbeid som vil gjøre dem attraktive i film-, tv- og reklamefilmmarkedet. I tillegg gir utdanningen skuespillerne et verktøy de kan benytte innenfor samtidsog moderne teater. 6

FAG OG MÅLOMRÅDER Undervisningen ved NSKI er strukturert i ett hovedfag Method Acting, og to fordypningsfag, Stemmebruk og Bevegelse. Sammen gir disse fagene studenten et fullstendig håndverk. Et håndverk der impulsene fra sansearbeidet finner sitt uttrykk gjennom stemmen inn i teksten, og likeledes gjennom bevegelsen inn i atferd og arrangement. Gjennom repetisjon og bevisstgjøring utvikler studenten sitt fag på en slik måte at han/hun kan skape roller og situasjoner som oppleves ekte og troverdig. Hovedfaget Method Acting er i stor grad basert på sansearbeid (Affective Memory), og forståelsen av at sansene har hukommelse. Dette gir studenten et verktøy til å tro på de gitte omstendigheter (situasjonene) og evnen til å fordype seg i rollen. Studentene vil gjennom øvelser og improvisasjoner tilegne seg metoder hvor de benytter egne livserfaringer som gir dem en naturlig og troverdig atferd i situasjonen. Fordypningsfaget Stemmebruk gir studenten opplæring og trening i hvordan benytte seg av stemmen som instrument og taleorgan for arbeid med film, tv og sceniske utrykk. Det å beherske stemmen er avgjørende for at studentene skal kunne benytte instrumentet på en måte som er til hjelp i arbeidet med Method Acting. Fordypningsfaget Bevegelse gir studentene opplæring og trening slik at de oppnår en kroppsbevissthet og evner å fokusere energi inn i et filmatisk og et scenisk utrykk. Faget består av bevegelsesimprovisasjon, som åpner studenten for inntrykk impuls og uttrykk, og Yoga som gir studentene smidighet, styrke og balanse. Gjennom bevegelsesfaget styrkes studentens tilgjengelighet ved sansearbeidet i Method Acting. TIMETALLSFORDELING Undervisningen ved NSKI er todelt; faste oppsatte undervisningstimer i Method Acting, Stemmebruk og Bevegelse, og arbeidsperioder som tar for seg et tema der alle fagområdene er representert. De faste oppsatte timene vil i stor grad brukes til å trene på og personliggjøre teknikker som er vesentlige for å mestre metoden Method Acting. Hovedfaget og fordypningsfagene legger grunnlaget for utviklingen av studentenes faglige forståelse og håndverksmessige ferdigheter inn i prosjekt- og praksisarbeidene. Timetallsfordelingen vil således ikke være absolutt da det en stor del av tiden arbeides i prosjekter hvor fagområdene vil gå over i hverandre. 7

Method Acting Stemmebruk Studieår 1. Studieår 2. Undervisningstimer* Selvstudie Undervisningstimer* selvstudie 600 u-timer 300 timer 500 u-timer 400 timer 200 u-timer 200 timer 150 u-timer 150 timer Bevegelse 200 u-timer 150 timer 250 u-timer 200 timer Totalt time antall 1000 u-timer 650 timer 900 u-timer 750 timer (* Med u-timer menes lærerstyrte undervisningstimer) HOVEDFAG METHOD ACTING De to grunnpillarene i Method Acting er avspenning/ konsentrasjon og sansearbeid. Avspenning/ konsentrasjon regnes som selve grunnmuren i Method Acting og oppnåes gjennom en rekke øvelser som gir skuespilleren større tilstedeværelse i rolle og scenearbeidet. Med avspenning og konsentrasjon som grunnmuren i metoden, er det også vanlig å betegne sansearbeidet som reisverket. Sansearbeidet (Affective Memory) består av to hoveddeler; Sense Memory (sansehukommelse ) og Emotional Memory (følelseshukommelse ). Sense Memory er som navnet tilsier hukommelsen eller gjenkallelsen av de fem sansene, syn, hørsel, berøring, smak og lukt. Bruken av Sense Memory i en film eller teaterscene gir en opplevelse av at skuespilleren gir liv til hvert av de objektene og rommene som han/hun befatter seg med. Sense Memory er altså med på å gjøre skuespillerarbeidet objekt- og romspesifikt. Emotional Memory er den emosjonelle delen av Method Acting. Det er gjenkallelsen av følelser og erfaringer fra våre liv som ligger lagret i oss, som vi kan benytte oss av foran kameraet eller på scenen. Gjennom en rekke øvelser og ikke minst repetisjonen av disse, vil studenten skape seg et følelseskartotek basert på egne livserfaringer. Dette følelseskartoteket gjør at skuespilleren raskt kan frembringe en følelse på en nyansert måte foran kameraet eller på scenen. Sense Memory og Emotional Memory gir i tillegg en fysisk atferd til karakteren. Sansearbeidet fører til en konkret oppførsel eller atferd, som gir skuespilleren et helhetlig uttrykk gjennom tekst, tale og kroppsspråk. 8

Formål: Sansearbeidet setter i gang en kreativ prosess i oss som gjør at vi kan benytte sider ved oss selv som vi ikke en gang visste var der. Målet med hovedfaget er derfor å utvikle studentens håndverk slik at de kan benytte denne kreativiteten på en bevisst måte og derigjennom skape et håndverk som de kan stole på og gjenta hver gang de trenger det. På den måten lærer de å arbeide med en konkret tilnærming i form av en situasjonsanalyse, en rolletolkning, undertekst og sanseerfaring. Kompetansemål: Studentene skal kunne tro på de gitte omstendigheter, la seg påvirke av dem og gjennom sin egen erfaring bringe levet liv foran kameraet eller på scenen. Studenten skal: Kunne forstå og redegjøre for bruken av analyseverktøyet i Method Acting, deriblant De Fem Spørsmål og improvisasjon. Kunne lese en scene og benytte seg av dette analyseverktøyet. Kunne forstå og benytte seg av begrepet De gitte omstendigheter Kunne redegjøre for og benytte seg av en karakters arketypiske behov i rolleog scenearbeidet. Kunne forstå og benytte seg av undertekst. Kunne benytte seg av Sense Memory og Emotional Memory i rolle- og scenearbeidet. Kunne stole på egne erfaringer og benytte seg av disse i rolle- og scenearbeidet. FORDYPNINGSFAG STEMMEBRUK Stemmebruksarbeidet danner grunnlaget for å gjøre studentenes stemmeinstrument trent og fritt tilgjengelig i arbeidet med Method Acting. Gjennom gode stemmebruksvaner vil studenten erfare at stemmen og kroppen blir et helhetlig instrument som vil være tilgjengelig for dem i alle språkstiler og format, og gi mulighet for store endringer i stemmebruksarbeidet i henhold til å skape ulike karakterer. Fundamentet i stemme- og språkarbeidet er styrke og fleksibilitet. Gjennom kunnskap om pust og støtte, stemmeproduksjonsstedene og artikulasjons- og resonansstedene utvikler studenten de verktøy som er nødvendige for skuespillerarbeidet. Gjennom fordypning og repetisjon av tekniske øvelser vil studentene lære å mestre det fysiske instrumentet, og forstå hvordan man arbeider profesjonelt med stemmebruk i rollearbeid, improvisasjoner, sang og i tekstarbeid. 9

Formål: Studenten skal lære å sette sammen stemmearbeidets tre hoveddeler: pust og støtte, stemmeproduksjonsstedene og artikulasjons- og resonansstedene til et helhetlig instrumentarbeid. Dette skal videreutvikles gjennom praktisk arbeid med stemmebruk og språkstil inn i tekstarbeid og sceniske situasjoner. Kompetansemål: Studenten skal kunne produsere lyd under alle forhold og i alle format, slik at den tekniske kunnskap og studentens kontroll over eget instrument gir den trygghet som skal til for at skuespilleren fritt kan arbeide kunstnerisk. Studentene skal: Kunne kjenne og benytte sitt eget instrument og sin egen stemme. Kunne kjenne stemmeinstrumentets fysiske oppbygging, og kunne bruke det på en måte som ikke skader det. Kunne sette sammen en grundig oppvarming og beredskap av instrumentet spesielt tilpasset en gitt rolle, en bestemt språkstil og et gitt format. Kunne forstå og bevist benytte seg av pust og støttearbeid i sang og tekstarbeidet. Kunne bevisst benytte seg av de forskjellige artikulasjons- og resonansstedene. Kunne bevisst benytte seg av stemmeproduksjonsstedene. Kunne benytte ulike teknikker iht. format og språkstil i tekstarbeid og sang. Kunne benytte stemmebruksarbeidet aktivt inn i arbeidet med Method Acting. Kunne forstå og benytte impulsene fra sansearbeidet inn i stemmebruksarbeidet. BEVEGELSE (bevegelsesimprovisasjon & yoga) Bevegelsesarbeidet (bevegelsesimprovisasjon & yoga) er en fordypning av arbeidet med Method Acting, og er grunnlaget for alt det fysiske arbeidet i skuespillerens uttrykk. Gjennom arbeidet utvikles den enkelte students evne til å arbeide med kroppens forskjellige bestanddeler, både hver enkelt kroppsdel, og med hele det fysiske instrumentet. Bevegelsesimprovisasjon Bevegelsesimprovisasjon gir studenten økt tillit til egne erfaringer, større kroppsbevissthet og bedre forutsetninger for å skape et eget uttrykk som skuespiller. Arbeidet med Bevegelsesimprovisasjon gir fokus til de forskjellige kroppsdelene og deretter til de ulike kvalitetene som kroppen kan uttrykke i bevegelse. Dette arbeidet setter i gang sirkulasjon og pust og åpner opp for den fysiske sansingen og opplevelsen av kroppen. Likeledes utvikles studentenes forhold til bevegelse i rom, tempo i bevegelsen og den enkelte bevegelsens kvalitet og rytme. Faget 10

Bevegelsesimprovisasjon gir studentene den tekniske kunnskap og kroppskontroll som er nødvendig for å skape den trygghet som skal til for at skuespilleren fritt kan arbeide kunstnerisk. Formål: En av grunnpilarene i Method Acting er sansearbeidet (Affective Memory) hvor vi benytter våre sanselige erfaringer og følelser i kroppen bevisst inn i skuespillerarbeidet. Det samme er tilfellet i Bevegelsimprovisasjon der en naturlig bevegelse gir rom for egne impulser som igjen gir liv og troverdighet til rollen og situasjonen. Bevegelsen åpner for inntrykk impuls og uttrykk. Kompetansemål: Studenten skal kunne kjenne og benytte forbindelsene mellom delene og helheten i den fysiske, emosjonelle, mentale og spirituelle kroppen inn i skuespillerarbeidet. Studenten skal: Kunne følge sine egne impulser og være i stand til å motta og gi impulser i samspill med andre. Kunne følge bevegelser i ulike rytmer slik at de blir fysisk i stand til å komme i kontakt med egne erfaringer som grunnlag for å jobbe med Method Acting. Kunne bevege seg fra en tankekontrollert prosess til å la hele kroppen være med å skape en rolle. Kunne oppnå en større konsentrasjon og tydeligere fokus gjennom å trene på å følge flyten av bevegelse og impulser over lang tid. Kunne jobbe med fokusering av energi gjennom hele kroppen inn i skuespiller arbeidet. Yoga Arbeidet med Yoga, strekk og avspenning er nødvendig for å øke muskulær fleksibilitet og styrke, samtidig som det utvikler studentens evner til konsentrasjon og avspenning også mentalt. Å utvikle evnene til avspenning og å tilgjengeliggjøre hele kroppen og sinnet for den tilstedeværelse og grad av lytting som skuespillerarbeidet krever er svært viktig for studentene. Ved repetisjon av ulike øvelser for derigjennom å oppnå en gradvis endring av kroppens bruksvaner letter det prestasjonsrelaterte stress som skuespillerarbeidet lett kan ta opp i seg. Stress fører til en rekke spenninger som hindrer den frie flyten av tanker og impulser som skuespillerarbeidet er avhengig av. Formål: Å gjøre studenten fokusert og rede til det konsentrerte og metodiske skuespillerarbeidet Method Acting er, samt forberede studenten for det spesifikke arbeidet som kreves i bevegelsesimprovisasjonen og stemmebruksarbeidet. 11

Kompetansemål: Kunne benytte Yoga, strekk og avspenning aktivt i arbeidet med Method Acting og det helhetlige skuespillerarbeidet. Studenten skal: Kunne benytte yoga som et verktøy for å oppnå bedre kroppsbevissthet, mykhet, smidighet og styrke. Styrke kroppens utholdenhet og tilgjengelighet i skuespillerarbeidet. Øke evnen til avspent konsentrasjon og tilstedeværelse. ORGANISERING OG ARBEIDSMETODER Norsk Skuespillerinstitutt har lagt opp undervisningen med fokus på samspillet mellom de livserfaringer studentene har med seg, de erfaringer de gjør underveis i studiet, samt gjennomgang av relevant teori. Undervisningen er organisert på en slik måte at studenten blir bevisst på og reflekterer rundt sine personlige erfaringer, og samtidig lærer relevant teori som gjør ham/ henne i stand til å bruke disse erfaringene i skuespillerarbeidet. Arbeidsmetodene innenfor de ulike fagområdene fordeles på: Teoriundervisning som gir generelle kunnskaper om metoder og teknikker, som danner grunnlaget for de ulike fagene og prosjektarbeidene. Praktisk undervisning i de ulike fagene. Individuell opplæring som ivaretar oppfølgingen av den enkelte student, og gir rom for utvikling av studenten ut fra dennes evner og muligheter, og bidrar til å hjelpe studenten å finne fram til egne metoder og uttrykk. Selvstendig arbeid vil gi studenten stor grad av ansvaret for sin egen arbeidsprosess. Studentene vil derigjennom lære seg og strukturere sitt eget arbeid og bli mer selvstendig. Felles gjennomganger og oppsummeringer trener studentens evne til å gi og motta faglig tilbakemelding. Undervisningen i hovedfaget og fordypningsfagene er todelt, med faste oppsatte undervisningstimer på formiddagen og prosjektarbeid på ettermiddagen. På denne måten sikres studentenes utvikling og kompetanse i fagene. Hovedfaget og fordypningsfagene er alle gjennomgående fag og inneholder både teoriundervisning og praktiske øvelser. De faste oppsatte undervisningstimene i fagene fortsetter gjennom hele utdanningsforløpet. Det er ved repetisjonen av arbeidet, ved å gjøre øvelser om igjen og om igjen, at en dypere innsikt i fagene oppnåes. 12

PROSJEKTARBEID Prosjektarbeidene er avgrensede perioder der studenten får benyttet og konkretisert innholdet i hoved- og fordypningsfag gjennom arbeid som leder til et sluttprodukt. Eksempler på slike prosjektarbeider er innstuderingen av filmscener, teaterscener, monologer osv. Det vektlegges i prosjektarbeidene at studentene får brukt den kunnskapen og de ferdighetene de har tilegnet seg, og at de erfaringene og den utviklingen studentene gjør i et prosjektarbeid får muligheten til å modnes og videreutvikles inn i neste prosjektarbeid. De erfaringene og den utviklingen studentene gjør i et prosjektarbeid vil også bli tatt opp igjen som en del av teoriundervisningen i hovedfag og fordypningsfag slik at studenten får forståelse av og innsikt i bruken av sine egne erfaringer. Prosjektarbeidenes omfang og vanskegrad er tilrettelagt slik at studentene til enhver tid får oppgaver tilpasset sitt faglige mestringsnivå og sin kunstneriske utvikling. PRAKSISUTPLASSERING Praksisutplasseringsperiodene vil gi studentene den arbeidsmessige erfaringen som etter uteksaminering gjør dem attraktive i den profesjonelle film-, tv- og reklamefilmbransjen. Målet for praksisutplasseringsperiodene er at studentene skal få mulighet til å erfare hvordan den kompetansen de har opparbeidet seg gjennom studiet kan brukes i en profesjonell sammenheng. Dette oppnås ved at de får småroller og statistroller i profesjonelle film- og tv-produksjoner. De vil også få et innblikk i hvordan et større produksjonsapparat fungerer og anledning til å observere arbeidet til profesjonelle skuespillere i større roller. Gjennom praksisarbeidet vil studentene få erfare og reflektere over hvilke krav bransjen stiller til profesjonelle skuespilleres kompetanse i det praktiske arbeidet på et film- og tv-set. Norsk Skuespillerinstitutt har inngått samarbeidsavtaler med ulike produksjonsselskaper om praksisplass for studentene. Samarbeidet omhandler studentenes praksisarbeid i statist- og småroller i reklamefilm, informasjonsfilm- og tv-serier. Skolens faglærere følger opp studentene i praksisutplasseringsperiodene og sørger for at det faglige utbyttet ivaretas. Dette gjøres gjennom nært samarbeid med veileder på praksisstedet, oppgaver studentene må besvare i løpet av praksisperioden, samt refleksjonssamtaler underveis i perioden. Studentene vil også føre loggbok som leveres inn til faglærer ved endt praksisperiode. 13

EVALUERING Ved NSKI benyttes ulike evalueringsformer. Ved avslutning av prosjektarbeider og semestre vil studentene sammen med lærer vurdere utvikling og tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Det er kun ved eksamen etter andre studieår at karakteren Bestått /Ikke bestått benyttes. I hvert av de tre fagområdene, Method Acting, Stemmebruk og Bevegelse, vil studentene bli gitt tilbakemelding på arbeidsprosess, og graden av måloppnåelse. Tilbakemeldingen blir gitt kontinuerlig som en del av undervisningen. Studentene vil i tillegg bli gitt individuell tilbakemelding en gang pr. semester. Denne tilbakemeldingen er en samtale mellom student og faglærer som legger vekt på hvor studenten er i sin faglige utvikling og hvordan denne kan ivaretas og stimuleres videre fremover. Studenten vil i denne samtalen få konkrete arbeidsoppgaver, og sammen settes det opp mål for neste semester. PROSJEKTARBEID Etter hvert prosjektarbeid foretas det en evaluering. Evalueringen gjøres av studentene og prosjektlærer i samarbeid med rektor eller en av faglærerne. Dette skjer i en gruppesamtale hvor de faglige og kunstneriske erfaringene studentene har gjort gjennom prosjektarbeidet evalueres. Studentene vil her få muligheten til å reflektere muntlig over eget arbeid og dele de erfaringene som er gjort med gruppen. Prosjektlærer og rektor/faglærer bidrar til å gi fokus og retning for studentenes videre arbeid. PRAKSISUTPLASSERING Etter praksisutplasseringsperioden vil resultatet av studentenes arbeid på filmopptakene bli evaluert av faglærer ved skolen. Dette vil være evaluering av arbeidet i forhold til studentenes håndverk. En evaluering fra praksisstedet vil bli gitt og studentene skal også reflektere omkring sitt utbytte av utplasseringsperioden. Det foretas en helhetlig vurdering av perioden, og faglærer vil gi tilbakemeldinger og forslag til hvordan studentene kan bruke sine erfaringer videre i utdanningsløpet. Faglæreren skal gi en kort oppsummering av vurderingen av læringsutbytte fra utplasseringsperioden. Oppsummeringen gis til skolens rektor og til de ansvarlige på praksisstedet, slik at de sammen kan videreutvikle praksisutplasseringen og sikre studentene best mulig faglig utbytte. 14

AVSLUTTENDE EKSAMEN andre studieår Som eksamen ved Norsk Skuespillerinstitutt regnes prosjektarbeidet som avslutter andre studieår. Prosjektet foregår over en periode på inntil 5 uker. Prosjektet er et filmprosjekt som skal inneholde: Situasjons- og rolleanalyse. Research på rolle og miljø. Prøveperiode Opptaksperiode Etterarbeid Resultatet av prosjektet er en ferdig film som vises for eksamenssensorene. Hver enkelt student skal i tilegg gi en muntlig redegjørelse for sitt eget arbeid i prosjektet for sensorene. Eksamen består således av to deler; Praktisk del (deltakelse i eksamensfilm) Muntlig del (muntlig høring). Ved avsluttende eksamen benyttes karaktergivningen Bestått/Ikke bestått. Dette er det eneste tidspunkt hvor en slik karaktergivning vil bli gitt. En forutsetning for å gå opp til eksamen er at man er student ved Norsk Skuespillerinstitutt, har signert kontrakt og betalt forfalt studieavgift. I tillegg må man ha vært tilstede minst 75 % av den obligatoriske undervisningen. Kriterier som legges til grunn for evalueringen er: Studentens bruk av håndverket Method Acting (se Studieplanens kompetansemål) Studentens refleksjon i forhold til eget kunstnerisk arbeid Studentens kunstneriske resultat/ fremføring Studentens oppmøte og deltagelse i prosjektet For å oppnå karakteren Bestått på avsluttende eksamen må studenten i eksamensprosjektet vise et arbeid som er tilfredsstillende i henhold til Studieplanen ved NSKI. Han/hun må vise forståelse for faget, samt evne til selvstendighet og refleksjon i det metodiske arbeidet. En student som slutter før fullført utdanning, eller som har for mye fravær (over 25 % av den obligatoriske undervisningen), eller får karakteren Ikke bestått på avsluttende eksamen, vil ikke få utlevert vitnemål. Studenten kan likevel få et kompetansebevis med oversikt over hvilke prosjektarbeider studenten har gjennomført. For mer informasjon om eksamen se eget eksamensreglement. 15

LÆRER OG INSTRUKTØRKOMPETANSE Norsk Skuespillerinstitutt ønsker å opprettholde en høy kvalitet på sin undervisning. Dette oppnås ved at vi har små klasser og stiller høye krav til lærekreftenes kompetanse. Derfor baserer skolen seg på lærere som selv har bakgrunn som utøvende film-, tv- og teaterkunstnere. (Se vedlegg) PENSUMLISTE Norsk skuespillerinstitutt gjør oppmerksom på at det teoretiske lærestoffet hovedsakelig er skrevet på engelsk. A Dream of Passion, av Lee Strasberg, edited by E. Morphos On Method Acting, av Edward Dwight Easty The Method Manual, av Ed Kovens On Acting, av Sanford Meisner The Secrets of Screen Acting, av Patrick Tucker No Acting Please, av Eric Morris The Art of Acting, av Stella Adler The Actor Speaks, av Patsy Rodenburg The Actor And The Text, av Cecily Berry Sweat Your Prayers, av Gabrielle Roth Connections, av Gabrielle Roth Hva er kropp, av Gunn Engelsrud Filmateriale som benyttes i undervisningen: Storbyhavn, Elia Kazan Sporvogn til Begjær, Elia Kazan Øst for Eden, Elia Kazan Midnight Cowboy, John Schlesinger Gjøkeredet, Milos Forman Taxi Driver, Martin Scorsese Gudfaren, Francis Ford Coppola Frankie & Johnny, Gary Marshall The Verdict, Sidney Lumet Monster, Patty Jenkins Ocean s Eleven, Steven Soderbergh Lee Strasberg: The Method Man, BBC dokumentar Looking for Richard, Al Pacino Inside The Actors Studio, James Lipton Anbefalt litteratur: Strasberg s Method, av Lorraine Hull Strasberg At the Actors Studio, av Ed. By Robert H. Hethmon 16

Respect for Acting, av Uta Hagen The Empty Space, av Peter Brook An Actor Prepares, av Konstantin Stanislavskij Building A Character, av Konstantin Stanislavskij Creating A Role, av Konstantin Stanislavskij My Life in Art, av Konstantin Stanislavskij The Betrayal of the Body, av Dr. Alexander Lowen The Drama of the Gifted Child, av Dr. Alice Miller 17

INNLEDNING LÆREVEILEDNING Studieplanens Læreveiledning beskriver det faglige innholdet ved Norsk Skuespillerinstitutt. Den er ment som en veiledning for lærere og som informasjon til studenter og bransjen om hvordan studiet er lagt opp. Studieplanens Hoveddel tar for seg de overordnede målene for utdanningen, mens læreveiledningen forklarer og utdyper hvordan arbeidet med å nå målene legges opp. Metodene som er valgt for å nå fagplanmålene vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering og utvikling i et samspill mellom studenter og lærerer og vil således kunne endres dersom det er hensiktsmessig. UTDANNINGENS INNHOLD Hovedfag Method Acting Fordypningsfag Stemmebruk Bevegelse (bevegelsesimprovisasjon, yoga) Arbeidsperioder Introduksjonsperiode ( 4 uker) Prosjektarbeid første studieår Introduksjon til Method Acting ( 7 uker) Impulsarbeid (4 uker) Monolog for film (3 uker) Scener for film ( 4 uker) Scener for scenen ( 5 uker) Praksisutplassering, film (5 uker) Scenearbeid for visning (5 uker) 18

Prosjektarbeid andre studieår Repetisjon Method Acting inn mot scene ( 4 uker) Teaterscener med ekstern instruktør (6 uker) Filmscener for flerkamera (5 uker) Bevegelse fordypning ( 3 uker) Moderne dramatikk (4 uker) Mengdetrening foran kamera (5 uker) Praksisutplassering, film ( 5 uker) Studentfilmopptak med andre utdanningsinstitusjoner, Eksamensprosjekt ( 5 uker) Timeplan Første studieår Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 09.00-10.30 10.45-12.15 Bevegelse Bevegelse Bevegelse Bevegelse Method Acting Stemme Method Acting Stemme Eget arbeid 12.15-13.15 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 13.15-16.30 Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Eget arbeid 19

Andre studieår Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 09.00-10.30 10.45-12.15 Bevegelse Bevegelse Bevegelse Bevegelse Stemme Method Acting Stemme Method Acting Eget arbeid 12.15-13.15 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 13.15-16.30 Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Prosjektarbeid Eget arbeid HOVEDFAG Undervisningen i hovedfaget Method Acting er delt i to. Den faste formiddagsundervisningen finner sted to ganger i uken. I tillegg har vi den prosjektbaserte ettermiddagsundervisningen, som inngår i de ulike film-, tv- og teaterprosjektene. Formiddagsundervisningen fokuserer på å utvikle studentens håndverk gjennom en lang rekke sanseøvelser. Vi begynner med Sense Memory (sansehukommelse) øvelser, som det å gjenkalle fornemmelsen av en kopp varm drikke. Etter hvert går vi over til Emotional Memory (følelseshukommelse). Her jobber vi med å gjenkalle emosjonelle erfaringer fra eget liv. Etter hvert som studenten får økt tilgjengelighet til sitt emosjonelle register og klarer å hente fram ulike følelser, fokuseres det på hvordan de kan benytte sansearbeidet konstruktivt i en scene. Det er kun fire perioder i løpet av utdanningen hvor det ikke vil være formiddagsundervisning; under introduksjonsperioden, praksisutplasseringene og i eksamensprosjektet som avslutter andre studieår. 20