FOLKEAVSTEMNING KOMMUNESAMMENSLÅING Lindenes kommune Offentlig informasjon Nå har du sjansen til å si din mening om hvilken retning Lindesnes kommune skal gå dersom vi skal slå oss sammen med andre kommuner. Ønsker du en kommunesammenslåing vestover eller østover? - Det er viktig for oss å høre hva innbyggerne mener. Derfor håper jeg at så mange som mulig møter opp og bruker stemmeretten sin på folkeavstemningen, sier ordfører Janne Fardal Kristoffersen. Sammen med kommunestyret inviterer hun innbyggerne til folkemøter om kommunesammenslåingen. - Kommunesammenslåingsdebatten er den viktigste lokalpolitiske saken på 50 år. Den angår framtida til alle våre innbyggere og berører i høyeste grad den oppvoksende generasjon. Det er årsaken til at vi har valgt å gi 16- og 17-åringer stemmerett ved folkeavstemninga, sier ordføreren. Ordføreren opplyser at Lindesnes kommune har utarbeidet intensjonsavtaler med begge alternativene for kommunesammenslåingen. Etter retningsvalget vil avtalen bli lagt til grunn for det videre arbeidet med å bygge den nye kommunen. FOLKEMØTER På møtene blir det informasjon og debatt, og muligheter for spørsmål og kommentarer fra salen. Onsdag 18. november kl. 18.00, Vigelandsstua Mandal 23. november kl. 18.00, Betel Svennevik INNHOLD Side 2: Ja til Lyngdal 4, Per Olav Skutle (V) Side 3: Ja til Nye Lindesnes, Trond Hennestad (Ap) Side 4: Intensjonsavtale Lyngdal 4 (Lindesnes, Lyngdal, Audnedal, Hægebostad) Side 11: Intensjonsavtale Nye Lindesnes (Lindesnes, Mandal, Marnardal) Baksiden: Mer informasjon om folkeavstemningen
JA TIL LYNGDAL 4 Kommunene i Lyngdal 4 er like i forhold til både størrelse og kultur. Lindesnes, Hægebostad og Audnedal har til sammen flere innbyggere enn Lyngdal. Vi får et tydelig sentrum samtidig som sentrum av kommunen ikke vil bli veldig dominerende. Lyngdal 4-kommunene ønsker at kommunale tilbud skal lokaliseres rundt i hele den nye kommunen. Det skal bygges en ny kommune som viderefører den positive holdningen som allerede finnes i Lyngdal 4-kommunene med særlig vekt på nyskapning og samspill. Den nye kommunen vil fremstå som en kommune som vil være økonomisk bærekraftig fremover. Målt pr. innbygger har Lyngdal 4 mindre gjeld, større fond og større eierandel i Agder Energi enn Nye Lindesnes. Dersom kommunene slår seg sammen innen 30.06.16 vil den nye kommunen gjennom en 20 års -periode beholde totalt 900 mill. i tilskudd. Dette gjør at kommunen fremover kan sikre vekst og utvikling. Samtidig kan innbyggerne i hele kommunen få et godt tjenestetilbud. Målsetningen er at det fremover skal være ingen eller lavest mulig eiendomsskatt. Dette vil gjøre kommunen mer attraktiv, både å bo i og for etablering av ny næringsvirksomhet. Lyngdal 4- kommunene er gode på næringsutvikling, og skal også være dette fremover. Det skal legges til rette for at elever i den videregående skolen kan velge hvilken skole de ønsker å gå på, f.eks. Mandal. Et av målene i reformen er at flest mulig av de interkommunale samarbeidene skal opphøre og at kommunene selv skal bli store nok til å utføre disse oppgavene. Dette betyr at noen samarbeid kan endres eller avvikles. Andre samarbeid vil det være både nyttig og nødvendig å videreføre, som f.eks. brann og legevakt. Lyngdal 4-kommunene ønsker å samarbeide om legevakt og lokalmedisinsk senter som er lokalisert i Mandal. Med flere innbyggere vil senteret bli styrket. Ny E 39 vil knytte den nye kommunen enda tettere sammen. Uansett hvilket alternativ som blir valgt vil det fortsatt være handel, pendling og bruk av ulike tilbud i de forskjellige kommunene, akkurat som nå. Jeg oppfatter Lyngdal 4 som det beste alternativet og vil derfor anbefale innbyggerne å stemme på Lyngdal 4 som etterhvert får navnet LINDESNES. Vennlig hilsen Per Olav Skutle (V), medlem kommunereformutvalget
JA TIL NYE LINDESNES Sammenslåing av kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes omtalt som Nye Lindesnes, og med kommunenavn Lindesnes mener jeg er absolutt det mest riktige alternativet for vår region. Regjeringens mål er at nye kommunegrenser i størst mulig grad tilpasses dagens naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner. Pendlingen mellom Lindesnes og Mandal er 3-4 ganger så høy som mellom Lindesnes og Lyngdal. I tillegg eksisterer det en sterkere samhørighet og felles identitet mellom Lindesnes og Mandal enn med Lyngdal. Denne samhørigheten som er bygd opp gjennom flere generasjoner er et resultat av bla. videregående skole i Mandal, felles lokalavis Lindesnes, interkommunalt samarbeid og felles bo og arbeidsområde. Når det gjelder sosial omgang mellom familie og venner har de fleste av innbyggerne langt større tilknytning til Mandal enn til Lyngdal. Geografisk er det mer naturlig å beholde kommunegrensen mot Lyngdal som idag går 20 km langs Grønnsfjorden og Lenesfjorden, og deretter 15 km gjennom et øde heieområde som hverken har bebyggelse eller veiforbindelse. Østover mot Mandal og Marnardal finnes et nettverk av veier som binder kommunene sammen. Utenom E-39 er det seks veier som krysser kommunegrensa østover, imotsetning til en vei mot Lyngdal. I flere år har vi vært en del av Lindesnesregionen og jeg ser det som svært uheldig hvis vi nå splitter opp denne velfungerende regionen. Vi har et godt etablert interkommunalt samarbeid av betydelig omfang. I denne forbindelse uttaler Fylkesmannen at det er viktig å kunne bygge videre på dette eksisterende samarbeidet. Jeg tror det blir betydelige utfordringer og unødvendige kostnader hvis vi skal fornye mye av dette samarbeidet hvis vi går vestover til Lyngdal. Til slutt: Hvis kommunene etterhvert skal overta driften av videregående skole, vil det være betryggende å være felles kommune med Mandal hvis vi vil at våre ungdommer skal kunne fortsette på Mandal Videregående Skole. Vennlig hilsen Trond Hennestad (Ap), medlem kommunereformutvalget
KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 4» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LINDESNES PÅ LAG MED FRAMTIDA! LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1
BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD, LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER INNLEDNING Kommunene Audnedal, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal danner én kommune fra 1.1.2020. Den nye kommunens navn skal være Lindesnes. Kommunesenteret er Lyngdal. MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN Det viktigste for en kommune er å sikre vekst og utvikling. For å lykkes med dette må man yte tjenester av god kvalitet til innbyggerne og legge til rette for gode vilkår for næringslivet. HOVEDMÅL: Etablere en livskraftig og attraktiv kommune Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne Etablere en økonomisk solid kommune DE VIKTIGSTE MÅLSETTINGENE ER: Kommunen skal vektlegge å gi et helhetlig, likeverdig og tverrfaglig tilbud til alle innbyggere i den nye kommunen. Kommunal tjenesteyting som barnehager, skoler, omsorgstjenester og så videre skal fortsatt lokaliseres i nærheten av der folk bor. Lokalisering av tjenester som for eksempel barnehager, skoler og institusjonsplasser, beholdes som i dag. Innbyggerrettede tjenester skal være desentraliserte. Kommunen skal opprettholde kommunale veier der det er fast bosetting. Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog. Samlet for framtiden: En ny milepæl på veien mot ny kommune er nådd med ferdigstillelse av intensjonsavtale for Lyngdal 3 og Lyngdal 4 («Resort-traktaten»). Her en symbolsk samling av politikere og rådmenn fra kommunene som innen 1. januar 2020 har et mål om å være samlet i Lyngdal kommune eller Lindesnes kommune. Bildet er tatt på «nøytral grunn» utenfor Farsund Resort. SIDE 5
Næringsutviklingen skal bygge på eksisterende satsinger og naturlige fortrinn (eksempelvis primærnæring, prosessindustri, treklynge, handel, turisme). Næringsutviklingen skal baseres på vekst i alle deler av kommunen. Kommunen skal utnytte ny E-39 som en mulighet for videre vekst. Det må prioriteres å bygge ut tilførselsveiene til E-39 og styrke havneanleggene. Det arbeides for at følgende veistrekninger blir oppgradert (ikke prioritert rekkefølge) Fv 460 Vigeland Ramslandsvågen Fv 460 Vigeland Hålandskrysset Fv 512 Byremo - Tingvatn Fv 42 Sveindal Eiken Den nye kommunen skal arbeide for å styrke jernbanen med begge stasjonene. Kommunen skal arbeide for full dekning med fiberkabel. Kommunen skal framstå som et naturlig regionsenter mellom Kristiansand og Stavanger. Befolkningsveksten skal være høyest i Agder og over landsgjennomsnittet. Kommunen skal være en attraktiv kommune for etablering av nye arbeidsplasser. Kommunen skal arbeide aktivt for etablering av private og offentlige (statlige og fylkeskommunale) virksomheter. Besøks- og bostedsattraktiviteten skal markedsføres med fokus på å kunne tilby et variert og spennende tilbud for alle. Kommunen vil videreutvikle satsingen på frivillig sektor. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (2015-2027) legges til grunn for arbeid med levekårsutfordringer. Byremo og Lyngdal skal være sentre for offentlig videregående opplæring i kommunen. Byremo skal videreutvikles til å bli et naturlig senter for videregående opplæring og kvalifisering av voksne i indre Agder. Byremo skal også være et senter for desentraliserte høgskoletilbud. Kommunesammenslåingen skal legge til rette for at elever fra Lindesnes fortsatt kan benytte Mandal videregående skole. Sikre god legedekning og arbeide for best mulig ambulansedekning i hele kommunen. Det arbeides for at det skal være ingen eller lavest mulig eiendomsskatt i den nye kommunen. Innsparinger i stab-, støtte- og forvaltningsfunksjoner gjennomføres fra første stund. Frigjorte midler benyttes til tiltak i henhold til målsettingene i denne avtalen. SIDE 6
KOMMUNESENTER Rådhuset lokaliseres til kommunesenteret og politisk og administrativ ledelse etableres her. Fagområder som ikke trenger en umiddelbar nærhet til kommunens toppledelse, kan lokaliseres andre steder i kommunen. Stab-, støtte- og forvaltningsoppgaver fordeles forholdsmessig ut fra dagens bemanning mellom rådhusene. PRINSIPPER FOR ORGANISERING AV DEN NYE KOMMUNEN Den nye kommunen skal være svært åpen for innovasjon. Det er ønskelig å etablere både en administrativ og politisk organisasjon som er løsrevet fra slik kommunene er organisert i dag. Det betyr at man legger opp til en prosess for å etablere en organisasjon som både er tilpasset framtidens oppgaveløsning og framtidens forventninger fra innbyggerne. POLITISK ORGANISERING I Lindesnes kommune skal den politiske modellen organiseres etter formannskapsmodellen. Det skal være følgende antall folkevalgte: Kommunestyret Formannskapet 35 representanter 7 representanter Det tas sikte på 29 kommunestyrerepresentanter i senere kommunestyreperioder. INTERKOMMUNALE SAMARBEID Nye kommunegrenser vil medføre en grundig gjennomgang av alle interkommunale samarbeid. Enkelte samarbeid vil det være naturlig å videreføre uansett kommunestruktur. Kommunene er enige om å samarbeide om legevakt og lokalmedisinsk senter i Mandal. Andre interkommunale samarbeid vil man anta at kommunen om ønskelig kan håndtere på en faglig forsvarlig og kvalitetsmessig god måte alene innenfor ny storkommune. Det er også sannsynlig at enkelte nåværende interkommunale samarbeid oppløses og etableres på nytt igjen basert på nye geografiske grenser. SIDE 7
ØKONOMI Regjeringen vil legge fram nytt forslag til finansiering av kommunene med virkning fra 01.01.2017. Kommunene mottar i dagens opplegg bl.a. følgende tilskudd som vil bli vurdert: AUDNEDAL HÆGEBOSTAD LYNGDAL LINDESNES Småkommunetilskudd 5,6 mill 5,6 mill 0 0 Basistilskudd 12,8 mil 12,8 mill 12,8 mill 12,8 mill Dersom kommunene slår seg frivillig sammen før 30.06.2016, vil den nye kommunen sikres å beholde 2 småkommunetilskudd og 3 basistilskudd ekstra i 15 år etter sammenslåing. (Dette utgjør totalt ca kr 900 mill.) Innsparing i stillinger innen støtte-, stab- og forvaltningsfunksjoner, som kommer som følge av sammenslåingen, vil bidra til å opprettholde et godt tjenestetilbud i hele den nye kommunen. ANSATTE Det er svært viktig at prosessen med kommunesammenslåing ivaretar de ansatte på en god måte for å kunne gi gode tjenester. Kommunen vil ha stort behov for folk og kompetanse, og det er viktig å legge forholdene til rette slik at arbeidstakerne ønsker å fortsette å jobbe i den nye kommuneorganisasjonen. Ansatte som berøres av kommunesammenslåingen gis en ansettelsesgaranti. Det vil si at ingen av disse skal sies opp i forbindelse med sammenslåingen. Eventuelt overtallige skal tilbys nye oppgaver i den nye kommunen. Nye oppgaver og arbeidssted kan være aktuelt (endringsoppsigelser). Effektiviseringstiltak gjennomføres i størst mulig omfang ved naturlig avgang. Nærmere mandat og innhold overlates til fellesnemda/partssammensatt utvalg i tråd med Hovedavtalen og inndelingslovens 26. Det opprettes et partssammensatt utvalg etter kommunelovens 25 for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de tilsatte. Fellesnemnda får fullmakt til å oppnevne medlemmer til utvalget. FELLESNEMND I kommunesammenslåingsprosessen skal det opprettes ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåinga. Det overordnede målet for fellesnemda er å forberede og gjennomføre arbeidet med å etablere og bygge den nye kommunen. Fellesnemda består av sentrale politikere fra hver kommune, henholdsvis 3 fra Audnedal, 3 fra Hægebostad, 4 fra Lindesnes og 6 fra Lyngdal. Det skal velges varamedlemmer fra hver kommune til fellesnemda. Mandatet til fellesnemda er beskrevet i eget dokument. SIDE 8
SIDE 7
SIDE 8 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 4»
NYE LINDESNES Intensjonsavtale om utvikling av ny kommune bestående av dagens Marnardal, Lindesnes og Mandal Vedtatt av kommunestyret i Marnardal, kommunestyret i Lindesnes, og bystyret i Mandal i felles møte 04.11.2015. NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 11 05.11.15 13.08
Bakgrunn Denne intensjonsavtalen bygger på dokumentet Nye Lindesnes kommune Planprogram for kommunedelplan 2015-2027 for kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Intensjonsavtalen er en kortfattet konkretisering av de mål og ambisjoner som planprogrammet beskriver, og har en bred forankring politisk i de tre kommunene. Som en videreføring av prosjektet er det i etterkant av planarbeidet også arbeidet politisk og administrativt med ytterligere konkretisering. Denne intensjonsavtalen avspeiler dette. 12 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 12 05.11.15 13.08
Ordførerne Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes, Helge Sandåker i Marnardal og Alf Erik Andersen i Mandal representerer de tre kommunene som vil utgjøre Nye Lindesnes. (Foto: Espen Sand) Innledning Kommunene Marnardal, Lindesnes og Mandal danner en ny kommune så snart nødvendige forberedelser er gjort, og senest fra 01.01.2020. Den nye kommunens navn skal være Lindesnes. Det nasjonale Kommunebarometeret til Kommunal Rapport rangerer de tre kommunene høyt når det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjonen. Når det gjelder økonomi viser bl.a. Fylkesmannens vurderinger at kommunene har et solid økonomisk fundament. Kommunene har flere sentra med god utvikling og mange muligheter for videre vekst. Innbyggerne er stolte representanter for sine hjemsteder. Den nye kommunen vil ha ca 23 000 innbyggere, og vil være stor nok til ha en godt hørbar stemme politisk i Agder. Kommunens forskjellige avdelinger vil være store nok til å tiltrekke seg kompetente medarbeidere som kan utgjøre solide kompetansemiljøer. Dagens effektive tjenesteproduksjon, kommunens nøkterne drift og gode økonomistyring, stolte innbyggere i livskraftige lokalsamfunn, og den nye kommunens størrelse, er alle solide og nødvendige fundamenter som den nye kommunen skal bygges på. Dette gir trygghet og tro på å kunne møte utfordringer og utnytte muligheter kommunen vil møte fremover. Foto: Meybruck Foto: Trond Arne Hageland Foto: Jernbaneverket/Njål Svingheim Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 13 NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 13 05.11.15 13.08
Kjennetegn ved den nye kommunen EFFEKTIVITET blant de beste i landet Kommunen skal levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv, og være et sted folk ønsker å flytte til. Tjenestekvaliteten skal være på høyde med det beste i norske kommuner. Kommunen skal ha en sunn økonomisk drift med et netto driftsresultat i samsvar med nasjonale anbefalinger. Lånegjelden skal holdes på et forsvarlig nivå. Mulighetene for mer effektiv drift og administrasjon skal utredes og realiseres. Det skal fortsatt være kompetansearbeidsplasser i dagens rådhus. Det skal være et godt tilbud innen etter- og videreutdanning til kommunalt ansatte og til befolkningen for øvrig. LOKAL IDENTITET som plattform for trivsel og kontinuerlig videreutvikling Det skal legges til rette for en videreutvikling av kommunens viktigste sentra med tanke på etablering av attraktive bo- og oppvekstmiljøer. Hele kommunen skal tas i bruk, og det skal legges til rette for spredt boligbygging. Innbyggerne skal i størst mulig grad ha et tilbud i nærheten av eget bosted. Særlig gjelder dette barn, unge og eldre. Skolestrukturen i kommunen skal ikke endres. Det skal satses aktivt på videreutvikling av infrastruktur i hele kommunen; veier, jernbane, havner, og digital kommunikasjon (f.eks. fiberkabel/raskt mobilnett - 4G). En bevisst satsing på digital og fysisk infrastruktur skal bidra til at hele kommunen er et attraktivt område for boligbygging og etablering av bedrifter. Kommunale veier opprettholdes der folk bor. Kommunens satsing på næringsutvikling skal styrkes. Høy kompetanse og økonomiske muskler skal bety en forskjell i forhold til nyetableringer og videreutvikling av kommunens næringsliv. Næringsenheten i den nye kommunen skal være en aktiv «selger» av næringsmessige muligheter i kommunen. Tomter, lokaler, og annen infrastruktur skal være tilgjengelig for ny næringsvirksomhet i hele kommunen, og kommunal saksbehandling av næringssaker skal ha høy prioritet. Det skal arbeides med demokratiutvikling, brukermedvirkning, og innbyggerinvolvering. Barn og unges stemme skal bli hørt. Kommunen skal være en av landets beste på innbygger- og brukermedvirkning. FRAMTIDSANSVAR som rettesnor for planlegging og prioritering Fokus på levekår og folkehelse skal prege all planlegging, og kommunen skal tilby innbyggerne tjenester som gir dem trygghet gjennom hele livsløpet. Kommunale lokaler og tjenester skal ha universell utforming for å sikre at alle kan delta. Kommunen skal aktivt arbeide for å nå nasjonale og internasjonale målsettinger innenfor klima og miljø. Kommunen skal ha høye ambisjoner i forhold til miljømål for egen virksomhet, og kommunens kompetansemiljø på dette området skal også kunne veilede innbyggere og næringsliv. Kommunen skal være pådriver for veiutbygging og veivedlikehold i hele kommunen. Gamle og nye politiske allianser vil være viktige for å få nødvendige gjennomslag for nye prosjekter, eksempelvis i forhold til hovedveier i kommunen: - Strømsvika: En ny veiforbindelse mellom ny E 39 og ny havn i Strømsvika. - Lindesnes: Fylkesvei 460 fra Lindesnes fyr gjennom hele Lindesnes - Mandal: Ny sentrumsløsning for Mandal, inkludert påkjøringsveier til ny E 39. Dette vil gjøre Bryggegata bilfri. Gang- og sykkelveier i forhold til den nye veistrukturen. - Mandal/Marnardal: Fylkesvei 455 fra E39 gjennom hele Marnardal - Lindesnes Marnardal: Fylkesvei 320 fra Spilling til Heddeland - Røyselandsheia: Fylkesvei 459: Døle bro - Holum Havneanlegg og jernbanestasjonsområder skal bygges ut, og det skal sikres god adkomst til disse. Det arbeides aktivt for å forbedre dagens kollektivtilbud, særlig i de mindre befolkningstette områdene. Det skal utredes/fastsettes bestemmelser for jordvern og boplikt; hele kommunen skal være grønn med levende lokalsamfunn. 14 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 14 05.11.15 13.08
Kommunesenter og prinsipper for organisering av den nye kommunen Rådhuset og administrativ ledelse plasseres i Mandal. Plassering av øvrige administrative funksjoner utredes med målsetting om kompetansearbeidsplasser i hele kommunen. Politisk organisering Den politiske styringsmodellen skal være i henhold til formannskapsmodellen. Antallet politikere i det det nye kommunestyret skal være stort nok til å kunne gi god politisk, geografisk og demografisk representasjon. Det nøyaktige antallet utredes fram mot sammenslåingstidspunktet. Utgangspunktet for utredningen er at kommunestyret skal ha minimum 35 plasser. Interkommunale samarbeid Kommunene som skal utgjøre den nye kommunen deltar i dag i mange interkommunale samarbeid. Det skal utredes hvilke av disse som den nye kommunen har kapasitet/kompetanse til å ta inn i egen organisasjon. Enkelte av samarbeidene kommenteres særskilt nedenfor: DDV DDV strategi og DDV Drift er interkommunale samarbeid som ivaretar IKT strategiarbeid og drift for ni av kommunene i Lister- og Lindsenseregionen. Hovedkontorene med til sammen ca. 30 ansatte er plassert på Vigeland. Alle de tre kommunene som skal inngå i den nye kommunen deltar i samarbeidet, og med samordnede IKT-løsninger og -drift forenkles overgangen til den nye kommunen. Kompetansesenter Sør Senteret er et ressurssenter for PPT og skoleutvikling lokalisert på Vigeland. Senteret styrkes og videreføres i ny kommune med samme lokalisering. Barnevern Sør Dette interkommunale samarbeidet med ca 17 årsverk er et sterkt fagmiljø som betjener de tre kommunene i dag. Lokaliseringen til Familiens hus i Mandal gir tilgang til viktig kompetanse på tilgrensende fagfelt. Den nye kommunens fokus på levekår og folkehelse tilsier fortsatt satsing og utvikling av dette gode og viktige fagmiljøet. Eksempler på andre interkommunale tiltak de tre kommunene samarbeider om i dag MAREN (Renovasjonsselskap) Turistkontoret for Lindesnesregionen Friluftsrådet for Lindesnesregionen Brannvesenet Sør IKS (Brann- og redningsvesen) Lindesnesregionen Næringshage Lindesnesregionen Medisinske Senter Geodatasamarbeidet (felles geodataløsninger) Landbruksforvaltningen SLT (Kriminalitetsforebygging) Lindesnesfondet (Næringsfond) Lindesnesregionen/-rådet Lindesneslosen Dette interkommunale samarbeidet har som sin viktigste oppgave å redusere frafallet i videregående skole og er i utgangspunktet et prosjekt over tre år. Den nye kommunen vil arbeide for en videreføring av tiltaket på mer permanent basis. LINDESNES REGIONEN Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 15 NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 15 05.11.15 13.08
Kommuneøkonomi Årsregnskapene til de tre kommunene viste i 2014 et samlet overskudd på 43,7 mill. Eiendomsskatten utgjorde 41,6 mill. av inntektene. Uten eiendomsskatt ville overskuddet vært på 3,8 mill. En del av kommunenes inntekter er statlige basistilskudd og småkommunetilskudd. Alle kommuner får basistilskudd på 12,8 mill., mens kommuner med færre enn 3 200 innbyggere også får 5,5 mill. i småkommunetilskudd. For de tre kommunene samlet er dette 44 mill. pr. år. Regjeringen har varslet at det vil bli innstramninger i de ekstra tilskuddene til små kommuner, og særlig til de som frivillig velger å være små. De kommuner som frivillig slår seg sammen i denne reformperioden er imidlertid garantert å få beholde basis- og småkommunetilskudd som om de fortsatt var flere kommuner i en lang overgangsperiode. (Disse tilskuddene kommer i tillegg til de tilskuddene som den nye store kommunen vil få framover, og sikrer at man i starten får omtrent det samme som i dag). Videreføringen vil vare i 15 år + en nedtrappingsperiode på fem år. For de tre kommunene blir det samlet 770 mill. i 20 års perioden. Begrunnelsen for basistilskuddet er at en kommune har en del faste utgifter uavhengig av kommunens størrelse. Når tre kommuner blir til én forventes det over tid en tilsvarende effektiviseringsgevinst. Frigjorte økonomiske midler kan da evt. benyttes i tjenesteproduksjonen eller til f.eks. fjerning av eiendomsskatt. Kommunene har målsetting om en lavest mulig eiendomsskatt. Sammenslåingen vil også utløse et statlig engangstilskudd på 55 mill. Med basis i disse økonomiske rammevilkårene har den nye kommunen gode forutsetninger for å kunne nå målsettingene om å levere gode økonomiske resultater og fremragende tjenester slik de gjør i dag. Oppsummert fra regnskapene i 2014 (i hele 1 000 kroner): Kommune Overskudd Eiendomsskatt Basis-/små-kommunetilskudd Mandal 28 000 25 000 12 800 Lindesnes 3 500 8 600 12 800 Marnardal 12 147 8 000 18 300 Sum 43 647 41 600 43 900 Ansatte Allerede i dag er det for noen fagområder vanskelig for kommunene å tiltrekke seg rett kompetanse og opprettholde tilstrekkelig kapasitet. I sammenslåingsprosessen vil ansatte være den desidert viktigste forutsetningen for en vellykket etablering av den nye kommunen. De ansatte skal ha trygghet for å beholde jobb. Fellesnemndas partssammensatte utvalg jobber videre med disse forhold. Fellesnemd Ved kommunesammenslåing skal det opprettes en fellesnemnd for å ta seg av forberedelsene til etableringen av den nye kommunen. Nemnda består av sentrale folkevalgte fra kommunene. Fellesnemnd opprettes og har til sammen 15 medlemmer fordelt på fem fra hver av kommunene. Mandal har lederen. Barn og unge involveres i relevante arbeidsgrupper nedsatt av fellesnemnda. Det er utarbeidet mandat og oppdrag for Fellesnemnda (se neste side). 16 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 16 05.11.15 13.08
Vedlegg Fellesnemnd Fellesnemndas oppdrag og mandat: Det overordnede målet for fellesnemnda er å forberede og gjennomføre arbeidet med å etablere og bygge den nye kommunen. Arbeidet organiseres og gjennomføres i henhold til følgende: 1. Nemndas hovedoppgave, sammensetning og funksjonsperiode Fellesnemnda består av til sammen 15 politikere: fem fra Marnardal, fem fra Lindesnes og fem fra Mandal. Leder av fellesnemnda velges av fellesnemnda blant Mandals medlemmer. Ved avstemminger i nemnda har leder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Det skal velges varamedlemmer fra hver kommune til fellesnemnda. Fellesnemnda skal ta hand om det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåing, samt ivareta andre oppgaver slik Inndelingsloven angir. Fellesnemnda disponerer de økonomiske midlene som staten stiller til disposisjon som engangsstøtte. Fellesnemnda skal søke å oppnå enighet i alle avgjørelser. Ved uenighet skal fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nytt kommunestyre er konstituert. Forhold som likevel vurderes som nødvendig å ta stilling til avgjøres med alminnelig flertall. Fellesnemnda opphører når det nye kommunestyret er konstituert. 2. Arbeidsutvalg og -grupper under nemnda Fellesnemnda skal opprette et politisk arbeidsutvalg og et partssammensatt utvalg. Fellesnemnda kan opprette andre utvalg og arbeidsgrupper etter behov. Fellesnemnda kan gi politiske arbeidsutvalg, ulike arbeidsgrupper og/eller administrasjonen fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. 3. Forholdet mellom nemnda og kommunestyrene Kommunene har i perioden fram til sammenslåing ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen bør først drøftes i fellesnemnda. Fellesnemnda kan uttale seg i saker som er til behandling i kommunenes ordinære utvalg. Fellesnemnda har et spesielt ansvar for å vurdere saker med økonomiske eller arealpolitiske konsekvenser. Fellesnemnda skal involveres i forberedelsen av økonomiplan med årsbudsjetter. Det er likevel formannskapet som skal avgi budsjettinnstilling til kommunestyret. 4. Nemndas konkrete oppgaver og fullmakter Fellesnemnda skal ansette prosjektleder i den nye kommunen. Stillingen som rådmann i den nye kommunen skal utlyses i god tid før sammenslåing. Fellesnemnda skal se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/-bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåing av kommunene, blir ivaretatt. Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene i de tre kommunene. Fellesnemnda skal etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda nedsetter en komite som skal utarbeide forslag til nytt kommunevåpen og ordførerkjede. Fellesnemnda skal foreslå hvilke interkommunale samarbeid som kan/bør fortsette og hvilke som kan/bør opphøre. Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 17 NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 17 05.11.15 13.08
EVJE OG HORNNES (AUST-AGDER) Bjelland VENNESLA AUDNEDAL SØRLANDS- BANEN (NSB) Laudal SOGNDALEN Vigmostad Marnardal Øyslebø E39 LYNGDAL Vigeland Holum E39 Spangereid Mandal SØGNE Lindesnes Ryvingen NYE LINDESNES Sydligst i Norge Norges sydligste punkt (Pysen) Norges sydligste fyr (Ryvingen) Norges sydligste by (Mandal) Norges sydligste fastlandspunkt (Lindesnes) NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 18 05.11.15 13.08
ALLE TRIK kommunikasjon GODE TING ER TRE NYE LINDESNES NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 19 05.11.15 13.08
FOLKEAVSTEMNING 6. OG 7. DESEMBER Søndag 6. desember, kl. 15-19.00: Kulturtorvet, Vigeland Mandag 7. desember, kl. 13-20.00: Spangereid skole Kulturtorvet, Vigeland Bustad skolehus Vigmostad Grendehus Forhåndsstemming: 23. november 4. desember, man-fre, kl. 08-15.30; Servicekontoret, Rådhuset Lørdag 28. november kl. 11-15.00 på Kulturtorvet Onsdag 2. desember kl 11-12:30 Mandal videregående skole Lindesnes Omsorgssenter og Spangereid bo og aktivitetssenter. SLIK STEMMER DU: Det brukes en stemmeseddel hvor du setter kryss. Dette skal du stemme over: Dersom det blir en kommunesammenslåing: Hvilke kommuner bør Lindesnes kommune slå seg sammen med for å etablere en ny kommune? Lyngdal4; Lyngdal, Hægebostad og Audnedal. Nye Lindesnes; Mandal og Marnardal. Blank stemme/vet ikke HVEM KAN STEMME? Alle velgere som har stemmerett ved et kommunevalg i Lindesnes kommune, har stemmerett ved folkeavstemningen. Er du i tvil kan du sjekke manntallet på Servicekontoret. I tillegg kan 16- og 17-åringer stemme, dvs. alle som er fylt 16 år innen utgangen av 2015. HUSK LEGITIMASJON HVA SKJER ETTER FOLKEAVSTEMNINGEN? Folkeavstemningen er rådgivende for kommunestyret. Etter folkeavstemningen vil kommunestyret fatte den formelle beslutningen om retningsvalg. Du finner mer informasjon her: www.lindesnes.kommune.no/folkeavstemning