Nye Lindesnes. Arbeidsutvalget. Vedlegg til saker til behandling. Alle vedleggene er samlet til ett pdf-dokument. Vis bokmerker for enklere navigering

Transkript

1 Nye Lindesnes Arbeidsutvalget Vedlegg til saker til behandling Alle vedleggene er samlet til ett pdf-dokument. Vis bokmerker for enklere navigering (Klikk på helt til venstre i skjermbildet)

2 Nye Lindesnes Arbeidsutvalget REFERAT (UTKAST) Styre/organ: Arbeidsutvalget Sted: Lindesnes rådhus, kommunestyresalen Dato: Fredag Tidsrom: 11:45 12:20 Arbeidsutvalget: Fra Mandal kommune: Alf Erik Andersen Utvalgsleder Even Tronstad Sagebakken Fra Marnardal kommune: Helge Sandåker Utvalgsnestleder Vidar Tjelland Fra Lindesnes kommune: Janne Fardal Kristoffersen Tor Magne Risdal I tillegg: Hans S. Stusvik Prosjektleder Dagfinn Lauvsland Prosjektkoordinator SAKSLISTE: AU-24/2017 Referat fra møte i arbeidsutvalget AU-25/2017 Oppfølging saker fra fellesnemnda AU-26/2017 Saker til behandling i arbeidsutvalg og fellesnemnd...2 AU-27/2017 Eventuelt...2 Side 1 av 3

3 AU-24/2017 REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET Vedlegg Referat fra møte i arbeidsutvalget Forslag til vedtak Saken legges fram for arbeidsutvalget med følgende forslag til vedtak: Referat fra møte i arbeidsutvalget godkjennes. Arbeidsutvalget vedtok enstemmig: * - - Referat fra møte i arbeidsutvalget godkjennes. AU-25/2017 OPPFØLGING SAKER FRA FELLESNEMNDA 8.9 Jfr. Saker behandlet i fellesnemndas møte tidligere på dagen * - - Det var ikke saker til videre oppfølging fra dagens møte i fellesnemnda. AU-26/2017 SAKER TIL BEHANDLING I ARBEIDSUTVALG OG FELLESNEMND Det drøftes saker for behandling i kommende møter * - - Følgende saker tas til behandling i kommende møter i arbeidsutvalget og/eller fellesnemnda: Oppfølging av saker fra møte i fellesnemnda 8.9: FN-48/2017 Delprosjekt 1: Politisk organisering FN-49/2017 Delprosjekt 2: Kommuneplanens samfunnsdel Det legges opp til et møte i Arbeidsutvalget i løpet av studieturen til Sverige. AU-27/2017 EVENTUELT Rådmennenes inviteres til møter i arbeidsutvalget Arbeidsutvalget ønsker at rådmennene inviteres til møtene i arbeidsutvalget. Orientering: Møter med nivå 2 i kommunene Leder orienterte om at ordførerne og leder-/nestleder av fellesnemda gjennomfører samtaler med rådmennene og nivået under. Side 2 av 3

4 Delegasjon fra kommunestyrene til fellesnemnda Det er behov for en sak som konkretiserer hvilken myndighet som delegeres fra kommunestyrene til fellesnemnda. Side 3 av 3

5 Nye Lindesnes kommune Høringsutkast Planprogram for kommunedelplan For kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal Frist for innspill: 12. mai 2015

6 Høringsutkast til Planprogram for Nye Lindesnes Forord Økonomi Innbyggerne Næringsutvikling Miljø og klima Demokrati Fremdriftsplan og deltakere Opplegg for medvirkning Februar 2015 Styringsgruppen Nye Lindesnes kommune

7 Forord «Nye Lindesnes» har sitt utspring i Kommunereformen som er omtalt i kommuneproposisjonen 2015 og ønsket fra 4 kommuner om å se på mulighetene som etablering av en ny og større kommune gir. Ved utgangen av oktober 2014 hadde mer enn 250 kommuner startet egne utredninger om kommunestruktur. Kommunegrensene i vår region har ikke endret seg siden 1964, mens kommunenes oppgaver er vesentlig endret. Vi vet at kommunene i årene som kommer stadig vil få nye oppgaver, at vi er avhengig av gode fagmiljø for å gi gode tjenester og at samfunnet har endret seg radikalt på 50 år. I løpet av høsten 2014 har det pågått et utredningsarbeid for å forberede en ordinær planprosess der det endelige resultatet skal være en kommunedelplan for den nye kommunen. Utkastet er et resultat av et politisk arbeid der det har vært nødvendig for deltakerne å inngå kompromisser for å komme fram til et felles forslag. Planprogrammet for kommunedelplanen er utviklet gjennom en prosess mellom politikere oppnevnt av kommunestyrene, kommunenes administrasjon og representanter for Fylkesmannen, KS, NHO, og næringslivsaktører. Målsettingen har vært å tegne et ønsket fremtidsbilde av den nye kommunen, og da med et særlig fokus på følgende 5 hovedområder: Tjenester til innbyggerne Næringsutvikling Klima og miljø Demokrati Økonomi Arbeidet med planprogrammet har vært en spennende reise! De som har deltatt har utvist stor grad av respekt for hverandres ståsted, og sammen løftet frem viktige forutsetninger for å kunne lykkes med å etablere en ny kommune basert på det beste vi har å tilby i dag. Dokumentet synliggjør fundamentet for videre samhandling og arbeid med kommunedelplanen, og påpeker spesielt tjenestestruktur, plassering av rådhuset, og behovet for utredning av hvilke «rådhusfunksjoner» som kan ivaretas desentralt. Det er bred enighet om å prioritere oppvekstsektoren og om at en robust skolestruktur er viktig og bør bygge på dagens. Dette utkastet til planprogram er å anse som en oversikt i forhold til hva som må være på plass for den enkelte kommune for å kunne gå videre i Nye Lindesnes. Dokumentet er en oppsummering og systematisering av det som er bestemt av Styringsgruppa til nå, og beskriver ting det er enighet om, konkrete målsettinger, samt forhold som må utredes videre. Styringsgruppa har vært sammensatt av politikere oppnevnt av kommunestyrene, samt én tillitsvalgt fra hver av kommunene. I tillegg har rådmennene deltatt i møtene. Lindesnes Ordfører Janne F. Kristoffersen Varaordfører Per Olav Skutle Politiker Svein Lysestøl Tillitsvalgt Bernt Rølland/Åse Bryn Rådmann Rune Stokke Mandal Ordfører Tore Askildsen Varaordfører Even Sagebakken Politiker Alf Erik Andersen Politiker Sven Seljom Tillitsvalgt Silje Gran Aanonsen Rådmann Knut Sæther Konstituert rådmann Irene Lunde Marnardal Ordfører Helge Sandåker Politiker Doris T. Håland Politiker Hans Svindland Tillitsvalgt Unni Grindland Rådmann Hans S. Stusvik Som varamedlemmer har politikerne Jo Inge Lauen, Anita Christensen, Hannah Dybesland, Ove Nodeland, og Kaare Hjort deltatt i enkelte av styringsgruppas møter. 3

8 Ordfører Tore Askildsen har vært leder av Styringsgruppa. Hans S. Stusvik har ledet prosjektgruppa bestående av rådmennene i de deltagende kommuner. Dagfinn Lauvsland fra Lindesnesregionen har vært prosjektsekretær. Økonomifunksjonene i kommunene har utarbeidet en detaljert rapport som grunnlag for videre arbeid. En arbeidsgruppe bestående av Vilhelm Lunde Holme, Joakim Damkås, Dagfinn Lauvsland og prosjektleder har ført planprogrammet i pennen. Det er lang vei å gå fram til en ny kommune kan etableres, og utredning og planlegging krever ekstra innsats fra mange. Takk til alle som har bidratt! Så ønsker jeg oss alle et verdig og like respektfullt og tillitsvekkende arbeid fremover! Februar 2015 Helge Sandåker Tore Askildsen Janne F. Kristoffersen Ordfører Marnardal Ordfører Mandal Ordfører Lindesnes 4

9

10 Økonomi

11 Kommuneøkonomi er et viktig tema siden den i stor grad påvirker hvilke tjenester kommunen kan gi innbyggerne og handlingsrommet til de folkevalgte. Regjeringens utgangspunkt er at kommunereformen skal bidra til kommuner med et større ressursgrunnlag, og med en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Dette skal gi mer bærekraftige og robuste kommuner som vil så sterkere ved uforutsette hendelser og utviklingstrekk samtidig som det legger til rette for en effektiv ressursbruk innenfor begrensede rammer. Forutsetningene til kommunene i regionen er i dag ulike både i forhold til inntekter, eiendeler, gjeld og utgiftsbehov. Dette medfører behov for utredning av hvordan den samlede økonomien i en ny kommune vil bli. I forbindelse med kommunereformprosjektet er det utarbeidet en egen økonomirapport med mange detaljerte nøkkeltall fra kommunens regnskap. I tillegg finnes det på nettstedet Ny Kommune mulighet til å se økonomiske nøkkeltall for dagens tre kommuner og for Nye Lindesnes kommune. En svakhet ved tallene fra Ny Kommune er at dette kun er tall for 2013, noe som blir et «øyeblikksbilde». For flere av kommunene ville en tidsserie over tid i kombinasjon med oppdaterte tall for 2014 gi et riktigere bilde av situasjonen. Tall for 2014 foreligger ikke når dette dokumentet går i trykken, men vil være klare i forbindelse med utarbeidelsen av en eventuell kommuneplan. I kommuneplanen vil man derfor kunne gjøre en grundig analyse av det økonomiske grunnlaget. for Nye Lindesnes basert på oppdaterte tall og med fokus på forventet utvikling fremover Effektivitet Skal man si noe om effektivitet i kommunene må man ta utgangspunkt i både økonomi og kvaliteten/omfanget på tjenestene. Kommunebarometeret dokumenterer at alle de tre kommunene leverer gode og effektive tjenester til innbyggerne. Lykkes man med å hente ut det beste fra hver kommune og trekke dette inn i den nye kommunen er det grunn til å tro at Nye Lindesnes vil kunne bli en av landets beste kommuner på tjenester til innbyggerne og bli en kommune folk ønsker å flytte til. For å analysere effektivitet i et økonomisk perspektiv kan det være nyttig å ta for seg kommunens utgiftsbehov, 7

12 inntekter og økonomiske resultat. I inntektssystemet finner vi «kostnadsindeksen». For 2014 er denne som følger: 2014 Mandal Lindesnes Marnardal Kostnadsindeks 1,0258 1,1105 1,2420 Hadde indeksen for en av kommunene vært 1,0 ville dette betyd at denne kommunen ble ansett som like dyr å drive som en gjennomsnittlig kommune. En ny kommune vil ut fra dette trolig også bli noe dyrere å drive enn snittet for landet. Figuren er hentet fra verktøyet Ny kommune og viser kommunenes driftsinntekter i 1000 kr pr innbygger. Med driftsinntekter menes her summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Som grafene viser har Marnardal i dag de høyeste driftsinntektene, fulgt av Lindesnes. Slik dette beregnes av Ny Kommune vil en kommune bestående av disse tre kommunene få driftsinntekter pr innbygger på et nivå mellom det Lindesnes og Mandal har i dag. 8 Netto driftsresultat er den mest vanlige indikatoren å bruke for å vurdere økonomien i kommuner og fylkeskommuner. Indikatoren er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer når renter og avdrag er betalt. Tradisjonelt har et netto driftsresultat på 3 % vært anbefalt nivå for at kommunen skal kunne opprettholde sin realkapital. Figuren til høyre viser at kommunene har et netto driftsresultat for 2013 fra 1,6 % i Mandal til 8,0 % i Lindesnes. En tenkt ny kommune ville oppnådd et netto driftsresultat på 3,5 % gitt dagens forutsetninger, som for eksempel eiendomsskatt i enkelte av kommunene. Samtidig er dette et øyeblikksbilde for 2013 og en nærmere analyse av utviklingen over tid samt oppdaterte tall for 2014 vil kunne gi et riktigere bilde. Korrigert brutto driftsresultat Brutto driftsresultat sier noe om balansen mellom kommunenes ordinære driftsinntekter og driftsutgifter, altså uten at finansinntekter og -utgifter er tatt med. Korrigert for avskrivninger, mva-kompensasjon fra investeringer og premieavvik knyttet til pensjon hadde kommunene følgende korrigert brutto driftsresultat i 2013: Mandal Marnardal Lindesnes 6,4 % 2,3 % 8,8 % Bildet skiller seg her fra netto driftsresultat, noe som skyldes at kommunene har ulike forutsetninger hva gjelder finansinntekter og finansutgifter. Lokal identitet

13 Innbyggere og bedrifter i regionen betaler i dag eiendomsskatt og ulike kommunale avgifter og gebyrer. Størrelsen på disse varierer mellom kommunene, og endringer i satsene skaper stort lokalt engasjement. I Nye Lindesnes kommune vil slike satser i all hovedsak bli samordnet, noe som vil medføre at noen vil måtte betale mer og andre mindre. I tillegg til eiendomsskatt gjelder dette eksempelvis: Foreldrebetaling i barnehage og SFO Egenbetaling praktisk bistand Gebyrer i forbindelse med plan- og byggesaksbehandling Avgifter relatert til vann- og avløp. Leie av båtplass, brøyting av private veier, osv. I mange tilfeller er det størst fokus på eiendomsskatt, men for innbyggerne vil det i praksis være summen av disse kostnadene som utgjør den økonomiske belastningen. Gjennom KOSTRA finner man tall for gebyrsatser og brukerbetaling i kommunene slik at summen av disse kan sammenliknes. For å avgrense tar vi her med eiendomsskatt, årsgebyr for vann og avløp, samt årsgebyr for avfallstjeneste. Tallene tar utgangspunkt i Eiendomsskatt Mandal Marnardal Lindesnes Årsgebyr vann Årsgebyr avløp Årsgebyr avfall Sum en «standard bolig» på 120 kvadratmeter eller et årlig vannforbruk på 150 kubikk og er basert på tall fra Tabellen viser at forskjeller i årsgebyrer mellom kommunene jevner ut forskjellen som følger av eiendomsskatt gitt de forutsetningene SSB operer med. Tallene fra SSB viser ikke nivået på eiendomsskatt for næringslivet i kommunene. I dag har kommunene innført eiendomsskatt i ulik grad: Mandal Marnardal Lindesnes Bolig- og fritidseiendom i hele kommunen Verker og bruk i hele kommunen Verker og bruk i hele kommunen I tillegg til at skatten er innført i ulik grad vil skattesatser, bunnfradrag og prinsipper for taksering kunne variere kommuner imellom. Som en del av arbeidet med en felles kommuneplan vil det være nødvendig å se på ulike måter å innrette en eventuell eiendomsskatt på i den nye kommunen og se dette i forhold til andre kommunale betalingssatser. I prosessen med kommuneplanprogrammet er det kommet ulike innspill knyttet til nivået på kommunale skatter og avgifter. Det må foretas en beregning som viser hvilken eiendomsskatt som kreves for å sikre at dagens nivå på tjenesteproduksjonen kan opprettholdes og videreutvikles. I kommuneplanen må temaet eiendomsskatt beskrives på en måte som tydeliggjør handlingsrommet, viser i hvilken grad eiendomsskatt er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet. Figuren fra Ny Kommune viser hvor store fond de ulike kommunene har målt i 1000 kr pr innbygger: Man ser tydelig på grafen at dette varierer stort mellom kommunene. I en eventuell overgang til en ny kommune vil ikke disse pengene nødvendigvis bli igjen i det geografiske området som tidligere var en egen kommune. Dette er noe det naturligvis vil knytte seg lokalt engasjement rundt. Det samme vil gjelde for kommunenes ulike forutsetninger hva gjelder eierandeler i Agder Energi og inntekter knyttet til kraft. Størrelsen på fondene sier imidlertid ikke alt. Tallene må ses i forhold til kommunens lånegjeld og hva kommunene i dag har av bygg og kommunale anlegg. 9

14 Hvilke investeringer man i fremtiden må gjøre å i de ulike delen av den nye kommunen vil også kunne spille inn i forhold til at man lokalt skal oppleve at verdiene blir igjen i området. I arbeidet med en kommuneplan vil man måtte gå mer detaljert inn på hvilke utfordringer man i fremtiden står overfor i de ulike delene av Nye Lindesnes. Fremtidsansvar Ingen vet i dag nøyaktige hvilke oppgaver kommunene vil ha 50 år frem i tid. Vi vet heller ikke hvordan et fremtidig inntektssystem for kommunene vil være og hvordan dette vil slå ut lokalt. Det vi vet er at det vil bli endringer og at vi ikke kan sammenlikne ulike scenarier for fremtiden med dagens situasjon. For å ta ansvar for kommende generasjoner kan vi ta vare på verdiene vi har gjennom å etablere en kommune med en sunn økonomisk drift som bidrar til å opprettholde kommunens verdier. En viktig forutsetning for dette er en bærekraftig utvikling av lånegjeld og netto driftsresultat. Figuren «netto lånegjeld 2013» viser gjelden som en andel av kommunens inntekter slik nettstedet Ny Kommune definerer det. Nye Lindesnes ville fått en gjeldsgrad på ca. 84 % Til sammenlikning er snittet for Vest Agder 92,6% og for landet utenom Oslo 75,9 %. Størrelsen på gjelden lokalt i kommunene må ses i forhold til hvilke investeringer som er gjort og hvilke som gjenstår. I økonomirapporten finnes en oversikt over 10 status for bygg, veier, skoler og kommunale anlegg i alle kommunene. Denne viser at kommunene har gjort mange store investeringer, men at det fortsatt gjenstår udekkede behov. Samtidig kan kommunene i ulik grad ha skjøvet utgifter foran seg gjennom å ikke foreta verdibevarende vedlikehold av sin bygningsmasse. Det er svært vanskelig å tallfeste et slikt etterslep, dette bør være tema i det videre arbeidet. Samtidig er det en viktig forutsetning at Nye Lindesnes fremover foretar verdibevarende vedlikehold av sine eiendeler på et faglig riktig nivå. Kommunen må ha en økonomi som gjør dette mulig. I arbeidet med en felles kommuneplan vil det måtte beskrives hvilke større investeringer man allerede nå ser at den nye kommunen står overfor i årene fremover og hvordan dette vil slå ut på lånegjelden. Samtidig bør kommunene som skal inngå i Nye Lindesnes allerede fra nå av samrå seg om større investeringer, bruk av fond og salg av finansielle eiendeler. Dette er viktig for å unngå kortsiktige og uhensiktsmessige løsninger som ikke er tilpasset fremtidens behov. Utviklingen i folketall og alderssammensetting av innbyggerne vil påvirke kommuneøkonomien. I kommuneplanen vil man se nærmere på hvordan dette påvirker kommuneøkonomien gitt de prognosene som foreligger. Signalene som er gitt om nytt inntektssystem for kommunene viser at regjeringen vil vurdere i hvilken grad man skal kompensere «smådriftsulemper» samt la kommunene beholde mer av skatteinntektene selv og vurdere tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene. Hvordan dette vil slå ut for dagens kommuner sett opp mot en Nye Lindesnes er vanskelig å estimere, men ting kan tyde på at det i fremtiden vil bli en tøffere økonomisk hverdag for små kommuner som velger å ha «frivillige smådriftsulemper». I kommunereformen ligger det økonomiske virkemidler som man vil dra nytte av hvis en sammenslåing blir gjennomført i reformperioden. Disse er nærmere omtalt både i økonomirapporten og på nettstedet Ny Kommune. Dersom man legger til grunn at en endret kommunestruktur på sikt vil bli en realitet vil det være ansvarlig å gjennomføre denne slik at man drar nytte av disse midlene.

15 Basert på dette er vi enig om: Nye Lindesnes skal ha en sunn økonomisk drift med et netto driftsresultat i samsvar med nasjonale anbefalinger (3%). Driften av kommunen skal være effektiv samtidig som vi skal ha en god tjenestekvalitet og være et sted folk ønsker å flytte til. Tjenester som innbyggerne trenger i nærheten av eget bosted som skoler og barnehager skal lokaliseres deretter. Dagens skolestruktur skal ligge fast. Mulighetene for mer effektiv drift og administrasjon skal utredes gjennom kommuneplanen og realiseres i Nye Lindesnes, samtidig skal det fortsatt være aktivitet i dagens rådhus. Nye Lindesnes skal ha en kvalitet på tjenestene på linje med den beste av dagens kommuner. Eventuelle konsekvenser for kommunens ansatte skal beskrives gjennom kommuneplanen. Det totale skatte- og avgiftsnivået i Nye Lindesnes må utredes med tanke på videreføring av dagens tjenestenivå og konsekvensen av dette for innbyggere og næringsliv. Den nye kommunen skal ha en lånegjeld på et forsvarlig nivå. De involverte kommunene må samrå seg om investeringer, låneopptak, fondsbruk og salg av finansielle eiendeler i perioden frem mot en eventuell sammenslåing. 11

16 Innbyggerne

17 Stortinget har trukket frem gode og likeverdige tjenester til innbyggerne som et sentralt mål for kommunereformen. Kommunene som skal utgjøre Nye Lindesnes gjør det i dag svært godt på målinger av tjenestekvalitet, noe som er dokumentert gjennom Kommunebarometeret. Hva som er god kvalitet kan måles på mange måter, men den endelige testen vil være om Nye Lindesnes blir en kommune folk ønsker å flytte til og som opplever befolkningsvekst. Et mål for Nye Lindesnes skal være på komme ut som en av landets beste kommune på målinger av tjenestekvalitet, samtidig som kommunen opplever fornøyde innbyggere og tilflytting. Statistikk fra Ny Kommune viser at alle kommunene trolig vil oppleve en økning i folketallet frem mot Dette vil medføre økt behov for tjenester. Gode tjenester til kommunens innbyggere er den nye kommunens viktigste oppgave og selve grunnlaget for kommunens eksistens. All planlegging og styring av kommunen skal bygge opp under dette prinsippet. For å kunne møte fremtidens utfordringer på en god måte er det sentralt å fange opp innbyggernes ønsker og behov. Alle kommunene gjør det bra innenfor perspektivet «brukermedvirkning» i Kommunebarometeret og en av kommunene er i dag best i landet på dette slik det måles av barometeret. I Nye Lindesnes vil det være et mål ha å gode systemet for brukermedvirkning. Brukerundersøkelser skal gjennomføres innenfor de ulike tjenestene og ulike systemer for brukermedvirkning i budsjettprosessen skal vurderes. Nye Lindesnes bør ut fra forutsetningene kunne plassere seg som en av landets beste kommuner når det gjelder brukermedvirkning. 13

18 Effektivitet Effektivitet handler om forholdet mellom ressursene man bruker og kvaliteten man oppnår. En større kommune kan innebære stordriftsfordeler, men like gjerne føre til at man får en enda bedre kvalitet for midlene man bruker. Reduserte enhetskostnader er ikke et overordnet mål i arbeidet med kommuneplanen for Nye Lindesnes, men muligheter for innsparinger gjennom effektive løsninger skal synliggjøres. En større kommune vil gi et grunnlag for et større og bredere fagmiljø innenfor de ulike tjenestene kommunen leverer. Dette kan danne grunnlag for nye kompetansearbeidsplasser og ikke minst gi seg utslag i en økt kvalitet på tjenestene. Et overordnet mål vil derimot være å ta vare på det beste fra hver av dagens kommuner og videreføre dette inn i Nye Lindesnes. Hvis man tenker seg at Nye Lindesnes plasserer seg på Kommunebarometeret tilsvarende den beste av dagens kommuner innenfor de ulike områdene vil vi kunne plassere oss langt oppe på listen over de beste kommunene i Norge. Lokal identitet Dagens fire kommuner er svært forskjellig og strekker seg fra by til bygd og fra hav til hei. Kultur og identitet er unik på ulike steder og innbyggerne har ulike perspektiver. Disse ulike kulturene og perspektivene kan bli den nye kommunens store styrke gjennom mangfold og fleksibilitet. Nye Lindesnes skal kunne tilby boområder tilpasset ulike behov og ønsker, ha ulike typer arbeidsplasser fordelt utover i kommunen og kunne tilby varierte og meningsfylte kultur- og fritidsaktiviteter enten man foretrekker sjøliv, skog eller byliv. Skole, institusjoner og fritidstilbud skal i utgangspunktet ligge der de ligger i dag. Skolestrukturen i Lindesnes kommune ligger fast. Mandal vil også i fremtiden være kommunens bysenter. Kommunal planlegging skal danne grunnlag for et fortsatt levende sentrum med et variert utvalg av butikker, kulturtilbud og serveringssteder. Kommunens rådhus med sentrale ledelsesfunksjoner lokaliseres til Mandal. Nye Lindesnes kommune vil bli regionens største arbeidsgiver og være en viktig aktør i arbeidet med å sikre varierte arbeidsplasser rundt om i kommunen. Samtidig skal kommunen kunne driftes på en effektiv måte, noe som krever at rådmannen med sentral stab er lokalisert samlet. Det legges også til grunn at en samling av fagmiljøer i enkelte tilfeller være en styrke og gi bedre kvalitet. I kommuneplanen skal det pekes på muligheten for å lokalisere slike samlede fagmiljø på en måte som bidrar til kompetansearbeidsplasser i flere deler av kommunen og utredes hvilke stabsfunksjoner som bør lokaliseres sammen med rådmannen. Innbyggerne i Nye Lindesnes skal kunne kontakte kommunen på ulike måter både ved fysisk oppmøte og digitalt. Ny teknologi skal tas i bruk for å sikre effektivitet og brukervennlighet, men på en måte som setter hensynet til brukerne øverst. Samtidig skal det være kontaktpunkter fordelt rundt i kommunen der innbyggerne kan snakke fysisk med ansatte og bli veiledet videre. Vi skal se på ulike måter å gjøre dette på, eksempelvis gjennom mindre servicekontorer. Fremtidsansvar Levekår, inkludering og mangfold Lindesnesregionen er en av regionene i Norge som opplever levekårsutfordringer. Regionen har allerede tatt tak i dette gjennom flere prosjekter, blant annet Lindesneslosen. Samtidig er levekårsutfordringene sammen med god folkehelse et komplekst tema som griper inn i alle deler av kommunal drift, planlegging og tjenesteyting. Nye Lindesnes kommune skal være en kommune preget av likestilling, inkludering og mangfold. Fokus på dette må prege de fleste sider av kommunens virksomhet. En bevisst satsing på Barn og unge Barn og unge vil være et viktig element i en kommuneplan for Nye Lindesnes. Satsing på barn og unge legger grunnlaget for fremtiden og er en sentral premiss for bedring av levekårene i regionen. Barn og unge skal i størst mulig grad ha et tilbud om helsehjelp, barnehage, skole og fritidsaktiviteter i eget nærområde. 14

19 Verktøyet «Sjumilssteget» for barn og unge handler om hvordan kommunene kan iverksette FNs barnekonvensjon. Nye Lindesnes kan bruke metodikken fra Sjumilssteget for å sikre barn og unges rettigheter. Barn og unge skal sikres reell medvirkning i politiske prosesser og kommunal styring. Gjennom kommuneplanen skal det beskrives nærmere hvordan dette kan skje, eksempelvis gjennom en ordning med barne- og ungdomsråd. Utvikling i antall eldre Heldigvis har vi en utvikling der flere eldre lever lenger og levealderen øker. Samtidig viser figuren fra Ny Kommune at man i et lengre perspektiv vil bli færre innbyggere i arbeidsfør alder per innbygger 80 år og over, noe som på sikt vil bli en sentral utfordring for norske kommuner. I Nye Lindesnes skal eldre innbyggere tilbys tjenester av en god standard enten de bor i egen bolig eller er omfattet et tilbud om heldøgns omsorg. Gjennom bruk av omsorgsteknologi skal det legges til rette for at innbyggerne skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig, samtidig som alle som har behov for dette skal ha tilbud om et heldøgns omsorgstilbud. Tilbud om langtidsplasser skal finnes rundt om i kommunen slik at flest mulig kan få et tilbud i eget nærmiljø, i nærheten av venner og familie. Dagens kommuner kan hver for seg være for små til å prøve ut nye prosjekter som helsehus, demenslandsby og ulike former for omsorgsteknologi. En kommunesammenslåing kan øke muligheten til å lykkes. For å sikre alle i kommunen tilgang på god og spesialisert kompetanse kan det være aktuelt med ambulerende team. I kommuneplanen kan ulike muligheter beskrives nærmere. Basert på dette er vi enig om: Nye Lindesnes skal være en av landets beste kommuner på innbygger- og brukermedvirkning. Det skal utredes mulige metoder for å nå dette målet. Et overordnet mål for en kommunesammenslåing er at den nye kommunen skal ta med seg det beste fra hver av dagens kommuner. Nye Lindesnes skal være en av landets beste kommuner på tjenester til innbyggerne. Vår forskjellighet skal bli vår styrke. Nye Lindesnes skal bli en kommune for alle med varierte bo-, arbeids-, kultur- og fritidsmuligheter. Hele kommunen skal tas i bruk og det skal legges til rette for spredt boligbygging. Innbyggerne skal i størst mulig grad ha et tilbud i nærheten av eget bosted. Særlig gjelder dette barn, unge og eldre. Skolestrukturen i Lindesnes skal ikke endres i en kommunesammenslåingsprosess Kommunen skal være tilgjengelig for innbyggerne i hele kommunen både fysisk og digitalt. Nye Lindesnes skal bli ledende i landet på digitale tjenester. Rådhuset og administrativ ledelse plasseres i Mandal. Plassering av øvrige administrative funksjoner utredes med målsetting om kompetansearbeidsplasser i hele kommunen. Kommunen skal tilby innbyggerne tjenester som gir dem trygghet gjennom hele livsløpet. Kommunale lokaler og tjenester skal ha universell utforming for å sikre at alle skal kunne delta. Fokus på levekår og folkehelse skal prege all planlegging og være et fokusområde i ny kommuneplan. Barn og unge er fremtiden og deres stemme skal bli hørt. Ulike metoder for å sikre dette skal utredes gjennom kommuneplanen. En bevisst satsing på digital og fysisk infrastruktur skal bidra til at hele kommunen er et attraktivt område for boligbygging og etablering av bedrifter. Infrastruktur skal være et sentralt område for utredning i kommuneplanen. 15

20 Næringsutvikling

21 NÆRINGSUTVIKLING I NYE LINDESNES Kommunen har et mangfoldig næringsliv, og regionen er god på gründervirksomhet. Mange av de største industribedriftene er gamle og tradisjonsrike, men har klart å omstille seg til nye tider på en forbilledlig måte. Handel og service er en betydelig næring, og de indre bygdene er preget av god aktivitet innen jordbruk, skogbruk og treindustri. Gårdsdrift er en avgjørende faktor for opprettholdelse av bosettinga i kommunen. Reiselivsnæringen i regionen sysselsetter mange direkte, men gir også viktige ringvirkninger til andre næringer. Den betyr også mye for å opprettholde og utvikle kulturaktiviteter og servicetilbud som også kommer innbyggerne i kommunen til gode. Kommunen kjennetegnes altså av et svært variert arbeidsliv, men dessverre er antall arbeidsplasser for få til å dekke behovet, og det er nødvendig med en stor grad av arbeidspendling. Kommunen står derfor overfor to hovedutfordringer: 1. Hvordan kan den legge best mulig til rette for videre vekst og utvikling av dagens virksomhet? 2. Hvordan kan den tiltrekke seg nyetableringer? Kommuneplanen skal legge de ytre rammene for at begge deler skjer. Effektivitet Å lykkes med kompetansebygging, innovasjon og verdiskaping er grunnlaget for arbeid, økonomisk trygghet og gode offentlige tjenester i framtida. Kommunes akilleshæl i denne sammenheng er et lavt utdanningsnivå. Siden kommunen har mange viktige industri- og produksjonsbedrifter, er det naturlig at en del av arbeidsstyrken har utdanning på grunnskole eller videregående nivå, men behovet for arbeidskraft med høyere utdanning vokser, mens behovet for kompetanse på grunnskolenivå minker. Kommunen vil prioritere arbeidet som aktiv tilrettelegger av et mangeartet tilbud innen etter- og videreutdanning. Nye E39, og bedret tilbud på jernbane åpner også muligheter for studiependling både østover og vestover. Kommunen vil sørge for en svært effektiv saksbehandling i forhold til næringsetableringer og næringsutvikling. Gode kommunikasjoner og effektiv infrastruktur er viktige konkurranse-forutsetninger for næringslivet. Kommunen vil være pådriver i forhold til utbygging av veinettet, samt bidra til modernisering av offentlige havner og adkomst til disse. 17

22 Fremtidsansvar Det pågår en sentralisering og by- og bygdesenter utbygges, og denne trenden antas å vedvare. Det er derfor viktig å forsterke etablerte sentra i kommunen, og det på en slik måte at de kan være gode bosteder med varierte tilbud. På grunn av kommunens underdekning av arbeidsplasser vil det være nødvendig med utpendling, og da særlig til Kristiansand. Utvikling av sentra der det ligger til rette for pendling bør prioriteres, altså områder nær jernbanestasjoner og nær E39 i den nye kommunen. Kommunen vil ha en næringsavdeling som bistår etablert næringsliv og nyetableringer bl.a. i forhold til forretnings- og produktutvikling, finansiering og støtteordninger, arealbehov og næringslokaler, mv. Det skal tilrettelegges med teknisk infrastruktur slik som bl.a. datakommunikasjon. Nye Lindesnes skal være en sterk pådriver for utbygging og godt vedlikehold av hovedveinettet som binder kommunen sammen. Lokal identitet Det er allerede en del bedrifter i kommunen som besitter spisskompetanse innen sine felt. Disse bør stimuleres i forhold til klyngedanning og nettverksbygging. Aktuelle områder er spesialisert trebearbeidende industri, robotisering, LEAN, m.fl. Særlige vekstområder må gis særlig gode rammevilkår og utvikles i nært samarbeid med eksisterende næringsliv. Kommunens naturgitte forutsetninger for et variert reiseliv har vekstpotensialet både ved kysten og i innlandet. Basert på dette er vi enige om at Nye Lindesnes skal: Arbeide for videreutvikling av næringslivet i hele kommunen. Etablere en næringsavdeling/næringsselskap eller lignende med kompetanse og økonomiske muskler til å bety en forskjell i forhold til nyetableringer og videreutvikling av kommunens næringsliv. Avdelingen skal være en aktiv «selger» av næringsmessige muligheter i kommunen. Ha tomter, lokaler, og annen infrastruktur tilgjengelig for ny næringsvirksomhet i hele kommunen. Prisdifferensiering på næringsarealer i forhold til beliggenhet. Være pådriver for veiutbygging og veivedlikehold i hele kommunen, og særlig for hovedveier.. Tilrettelegge for offentlige havner og adkomst til disse. Etablere effektive rutiner som sikrer rask saksbehandling i saker vedr. etablering og videreutvikling av næringsvirksomhet. Stimulere til klyngedanning mellom bedrifter med særlig spisskompetanse på sine felt. Utvikle en helhetlig plan for videreutvikling av kommunens viktigste sentra med tanke på etablering av attraktive bo- og oppvekstmiljøer. Satse på etter- og videreutdanning i regionen. 18

23 Miljø og klima 19

24 Nye Lindesnes kommune skal være en grønn kommune. Kommunen skal være en pådriver for å bedre sentrale rammevilkår for energieffektivisering og andre klimavennlige tiltak. Ved hjelp av en gjennomarbeidet tiltaksplan som omfatter både offentlige bygninger, næringsliv og husholdninger, skal energiforbruk og forurensende utslipp i kommunen reduseres. Kommunen skal ha god kompetanse innen bygg-, energi- og driftsplanlegging, dette med tanke på kommunens eget behov og på informasjon og rådgiving om energi- og klimaspørsmål til innbyggere og næringsliv. Kommunen skal ligge i front i forhold til klimavennlig atferd. 20 Effektivitet Alle offentlige bygg energieffektiviseres, og det arbeides for overgang til klimavennlig oppvarming ved økt bruk av alternative energikilder. Klimahensyn skal inngå som en del av vurderingen i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplaner, alle større utbyggingsplaner og utvikling av areal- og transportplaner i kommunen. Redusert transportbehov og/eller bruk av miljøvennlig transport slik som jernbane vil være viktige parametere. Sjøtransport er energieffektivt, og god tilrettelegging av havneanlegg og adkomst til disse skal prioriteres. Ved planlegging og utbygging av infrastruktur og annen teknisk tilrettelegging skal miljø- og klimahensyn sterkt vektlegges. Gang- og sykkelveier er eksempler på dette. Fremtidsansvar Prosjekter, tiltak og forretningsideer som tar utgangspunkt i klimautfordringen skal prioriteres høyt i kommunal næringsutvikling og på andre måter der kommunen kan påvirke lokalt og regionalt. Regional utvikling av klimavennlige teknologier gjennom støtte til prosjekter og initiativ som vektlegger energieffektivisering, utvikling og utbygging av fornybar energi gjennom samarbeid mellom kommunen, næringslivet, akademia, m.fl. skal prioriteres. Nye kommunale bygg bør være klimanøytrale hus.

25 Det skal legges til rette for økt utbygging av ny fornybar energi gjennom utbygging av vind- og småkraft og bioenergi. Kommunen skal være en pådriver for å bedre sentrale rammevilkår for energieffektivisering og andre klimavennlige tiltak. Lokal identitet Kommunens naturlige fortrinn i forhold til naturressurser som sol, vind og vann skal utnyttes best mulig og sette kommunen på kartet nasjonalt som en fremtidsrettet miljøkommune med sterk fokus på bærekraftig energiproduksjon. De fleste steder i kommunen er det aktiv skogsbruk. Det skal tilrettelegges for produksjon og bruk av bioenergi, samt treplanting og ungskogpleie. Dette med tanke på både næringen og klimagevinster i form av bl.a. karbonbinding. Basert på dette er vi enig om at Nye Lindesnes skal: Utarbeide en felles klima- og energiplan for kommunen. Energieffektivisere offentlige bygg med overgang til klimavennlig oppvarming ved økt bruk av alternative energikilder. Nye kommunale bygg bør være klimanøytrale hus. Ha et sterkt kompetansemiljø innen bygg-, energiog driftsplanlegging slik at det kan gis råd og informasjon til innbyggerne om energibruk og klimaspørsmål. Bygge ut havneanlegg og stasjonsområder og sikre god adkomst til disse. Arbeide aktivt for å forbedre dagens kollektivtilbud, særlig i de mindre befolkningstette områdene. Tilrettelegge for bruk av klimavennlig drivstoff. Prioritere lav- og nullutslippskjøretøy ved offentlige innkjøp. Legge til rette for utbygging av fornybar energiproduksjon (jordvarme, solenergi, vind- og vannkraft, mv.). Arbeide for å nå nasjonale og internasjonale målsettinger innenfor klima og miljø. 21

26 Demokrati 21

27 Nye Lindesnes består av fire kommuner med hver sin kultur for demokratisk deltakelse. Til sammen 77 representanter i by- og kommunestyre skal bli til et kommunestyre med langt færre medlemmer. Kommuneplanen skal vise hvordan vi sikrer at flere stemmer bli hørt samtidig som det er færre til å målbære dem i det nye kommunestyret. Dette er utgangspunktet for planleggingen: Effektivitet Lokaldemokratiet skal sikres gode kår og status i den nye kommunen ved at flere får anledning til å bli heltidsbetalte politikere. Partier i opposisjon sikres en forholdsmessig andel av midlene som avsettes. Utvalgsinndeling skal sørge for effektiv og god saksbehandling, politiske vedtak og kontroll som ivaretar kommunens utfordringer og behov også i nye Lindesnes. Utvalgene skal ha beslutningsmyndighet og få delegerte saker. Den nye kommunen skal sikres mulighet til å utvikle en politisk og administrativ kultur som kjennetegnes ved tillit og evne til å se de gode løsningene gjennom å tenke kreativt og inneha den nødvendige kompetansen. I nye Lindesnes anerkjenner vi derfor at normer for samhandling og tillit mellom de ulike aktørene i lokaldemokratiet forstått som intern organisasjonskultur, betyr mye for den demokratiske styringen. Kommuneplanen skal vise hvordan vi skal bygge en god organisasjonskultur. Administrasjonen skal sikres nødvendige ressurser og plass slik at den kan levere beslutningsgrunnlag og iverksette vedtak med høy kvalitet for innbyggerne i hele nye Lindesnes. Det skal legges vekt på å utvikle en kultur preget av åpenhet, tillit, gjensidig respekt, tydelige ansvarslinjer, god rolleavklaring og god informasjon i det kommunale systemet. Nye Lindesnes skal være en åpen kommune med gode elektroniske løsninger for innsyn, dialog og deltakelse. Kommunale bygg, anlegg og nettsider skal så langt som mulig ha universell utforming slik at flest mulig skal kunne inkluderes og delta på like vilkår. Lokal identitet Det skal være rom for særpreg i nye Lindesnes, kultur og historie skal hensyntas i vedtak og politiske prosesser som omhandler deler av nye Lindesnes. Vi vil at innbyggerne i nye Lindesnes skal ha nærhet til politiske beslutninger og bli tatt med på råd i beslutninger som angår dem. Fremtidsansvar Lokalpolitikerne i nye Lindesnes forvalter vår felles framtid gjennom sitt virke. Barn og unge, voksne, eldre mennesker i alle livsfaser og situasjoner må sikres mulighet til å være orientert og kunne gi uttrykk for sine meninger. Vi skal ta i bruk de gode erfaringene og den kompetanse kommunene har bygd opp for å sikre at disse stemmene blir hørt i fremtiden. For å sikre at vi har de beste forutsetninger for innbyggerdialog skal vi utrede metoder for innbyggerinvolvering med basis i gode erfaringer fra andre kommuner og anbefalinger fra fagmiljøer slik de blant annet kommer til uttrykk i «Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen» NIBR/UNI Rokkansenteret, Målet med utredningsarbeidet er å identifisere metoder som kan tas i bruk i Nye Lindesnes. Demokratisk deltakelse skjer hele tiden, på mange ulike måter. Vanligst er folkemøter, brukerundersøkelser og idedugnader. Men det finnes også en rekke andre måter å involvere innbyggerne og tilrettelegge for medvirkning på. Erfaringer og forskning tyder på at heller enn å ha et fast begrenset sett av medvirkningsformer så bør en legge opp til å plukke fra en bred meny av ulike former for medvirkning tilpasset sakstype og omfang. For å kunne delta aktivt i lokaldemokratiet er det grunnleggende viktig at innbyggerne i Nye Lindesnes opplever at det kommunale systemet sørger for inkludering, god informasjon og åpenhet. Oppfatningen av hvordan lokaldemokratiet fungerer er avhengig av hvordan det legges opp til at innbyggerne skal medvirke og særlig om innspillene får betydning inn i den videre beslutningsprosessen. 23

28 Basert på dette er vi enige om at i Nye Lindesnes skal: Antallet politikere i det det nye kommunestyret skal være stort nok til å kunne gi god politisk, geografisk og demografisk representasjon. Det nøyaktige antallet utredes i kommuneplanen. Utgangspunktet for utredning av antall representanter er at kommunestyret skal ha minimum 35 plasser. Kommunestyret skal ha frikjøpte politikere. For eksempel ordfører, formannskap og utvalgsledere. Omfanget på frikjøpet utredes i kommuneplanen. Den politiske styringsmodellen skal være i henhold til formannskapsmodellen. Den politiske strukturen utredes for å sikre effektiv politisk styring og kontroll. Politisk og geografisk sammensetning avgjøres ved kommunevalg. Det utredes metoder for demokratiutvikling, brukermedvirkning, og innbyggerinvolvering. Demokratisk deltakelse sikres gode vilkår. Forskjellige demokratiske deltakelsesformer utredes. Det utredes hvilke interkommunale samarbeid som kan avvikles som en konsekvens av Kommunereformen.

29 Fremdriftsplan og deltakere fram til vedtatt planprogram. For oppdatert fremdriftsplan henvises det til prosjektets hjemmesider på lindesnesregionen.no. Medvirkning spor 1. Folkeavstemning 6. mai 31. Mars 13. Mai Høring planprogram Medvirkning spor 2. Spørreundersøkelse Gjennomføres parallelt med høring 12. mai 18. mai Saksforberedelse planprogram 18. Mai 2. juni Saksforberedelse kommuner Kommunene 15. juni 25. juni MILEPÆL 2 Kommunestyremøter vedtak planprogram Marnardal 15. juni Mandal 18. juni Lindesnes 25. juni Styringsgruppen - politisk sammensatt gruppe bestående av ordførere og ledende politikere i deltakende kommuner, tillitsvalgtrepresentant, samt rådmenn. Prosjektgruppen, oppnevnt av styringsgruppen, består av rådmennene i deltakende kommuner. 25

30 Fremdriftsplan og deltakere fram til vedtatt plan. For oppdatert fremdriftsplan henvises det til prosjektets hjemmesider på lindesnesregionen.no 28. juni 15. august Utredning kommunedelplan og utkast til plan 15. september 25. september MILEPÆL 3 Kommunestyremøter sender kommunedelplan på høring Marnardal Dato kommer Mandal Dato kommer Lindesnes 24. september 29. september november Høring 11. november Styringsgruppe møte. Drøfting av endelig versjon/hørings -uttalelser. 18. august Styringsgruppemøte Drøfting av utredninger og utkast 19/8 21/8 Justering av utkast 24/8 7/9 Saksforberedelse høring 11. november 20. november Saksforberedelse endelig plan 10. desember 20. desember MILEPÆL 4 Kommunestyrene vedtar kommunedelplan Lindesnes 10. desember Marnardal 15. desember Mandal Dato kommer 26

31 Opplegg for medvirkning Det legges opp til to parallelle løp for medvirkning. Den ene delen av medvirkningen skjer lokalt i de deltakende kommunene, den andre gjennomføres av Nye Lindesnes prosjektet. Medvirkning i kommunene skjer ved bruk av folkemøter, orienteringer i kommunestyrene, undersøkelser og andre former kommunene mener er aktuelle. I tillegg gjennomføres høringene som følger av plan- og bygningsloven av kommunene. Alt dette bekjentgjøres av kommunene selv på deres nettsider og eventuelt annen annonsering når det er påkrevd. Høring av plandokumenter annonseres i minst en avis som er alminnelig lest i kommunen. Det legges til rette for medvirkning blant grupper som krever spesielle tilrettelegging som barn og unge ved at disse inviteres med i planprosessen. Unges medvirkningsorgan i kommunene skal inviteres aktivt med i prosessen for å sikre reell medvirkning. Dette gjøres på flere måter: 1. Inntil tre representanter for kommunenes barne- og ungdomsråd inviteres med på styringsgruppemøter i Nye Lindesnes med talerett. 2. Det gjennomføres egne fellesmøter med ungdomsrådene som samkjøres med viktige milepæler for dette planarbeidet. Disse møtene skal sikre at synspunkter fra barn og unge blir hørt av beslutningstakere og direkte involverte i planarbeidet. Nye Lindesnes har som de andre kommunereformprosjektene som er relevante for en eller flere av kommunene i regionen en egen nettside på Lindesnesregionens nettsider. Her legges alle referater, presentasjoner og annet fra styringsgruppemøter ut. I tillegg publiseres planprogrammet og planutkast her. Adressen er: Innspill til planprogrammet sendes til en eller flere av kommunene Mandal, Lindesnes og Marnardal innen fristens utløp den 12. mai MARNARDAL KOMMUNE MANDAL KOMMUNE LINDESNES KOMMUNE Rådhuset, 4534 Marnardal Postboks 905, 4509 Mandal Postboks 183, 4524 Lindesnes 27

32 Foto: Side 1 Leiv Arne Åkset Side 2 Tore Heggelund Side 6 Adam Mørk Side 7 (venstre), Ingvild Kolnes/ Turistkontoret for Lindesnesregionen Side 7 (høyre) Aleksander Andersen, paragonfeatures Side 12 Pernille Rasmussen Side 13 (venstre) Leiv Arne Åkset Side 13 (høyre) Ole Ruud Side 16 Jan Myhrehagen Side 17 (venstre) Umoe Mandal Side 17 (høyre) Truls Tunmo Side 19 Anne Lund Sjøstrand Side 20 (venstre) Tor Anders Madsen Side 20 (høyre) Trond Bendixen Side 22 Malin Helen Jørgensen, Lindesnes Avis Alle bilder er publisert med tillatelse fra fotograf/rettighetshavere. 28

33 NYE LINDESNES Intensjonsavtale om utvikling av ny kommune bestående av dagens Marnardal, Lindesnes og Mandal Vedtatt av kommunestyret i Marnardal, kommunestyret i Lindesnes, og bystyret i Mandal i felles møte

34 Bakgrunn Denne intensjonsavtalen bygger på dokumentet Nye Lindesnes kommune Planprogram for kommunedelplan for kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Intensjonsavtalen er en kortfattet konkretisering av de mål og ambisjoner som planprogrammet beskriver, og har en bred forankring politisk i de tre kommunene. Som en videreføring av prosjektet er det i etterkant av planarbeidet også arbeidet politisk og administrativt med ytterligere konkretisering. Denne intensjonsavtalen avspeiler dette. 2 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES

35 Ordførerne Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes, Helge Sandåker i Marnardal og Alf Erik Andersen i Mandal representerer de tre kommunene som vil utgjøre Nye Lindesnes. (Foto: Espen Sand) Innledning Kommunene Marnardal, Lindesnes og Mandal danner en ny kommune så snart nødvendige forberedelser er gjort, og senest fra Den nye kommunens navn skal være Lindesnes. Det nasjonale Kommunebarometeret til Kommunal Rapport rangerer de tre kommunene høyt når det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjonen. Når det gjelder økonomi viser bl.a. Fylkesmannens vurderinger at kommunene har et solid økonomisk fundament. Kommunene har flere sentra med god utvikling og mange muligheter for videre vekst. Innbyggerne er stolte representanter for sine hjemsteder. Den nye kommunen vil ha ca innbyggere, og vil være stor nok til ha en godt hørbar stemme politisk i Agder. Kommunens forskjellige avdelinger vil være store nok til å tiltrekke seg kompetente medarbeidere som kan utgjøre solide kompetansemiljøer. Dagens effektive tjenesteproduksjon, kommunens nøkterne drift og gode økonomistyring, stolte innbyggere i livskraftige lokalsamfunn, og den nye kommunens størrelse, er alle solide og nødvendige fundamenter som den nye kommunen skal bygges på. Dette gir trygghet og tro på å kunne møte utfordringer og utnytte muligheter kommunen vil møte fremover. Foto: Meybruck Foto: Trond Arne Hageland Foto: Jernbaneverket/Njål Svingheim Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 3

36 Kjennetegn ved den nye kommunen EFFEKTIVITET blant de beste i landet Kommunen skal levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv, og være et sted folk ønsker å flytte til. Tjenestekvaliteten skal være på høyde med det beste i norske kommuner. Kommunen skal ha en sunn økonomisk drift med et netto driftsresultat i samsvar med nasjonale anbefalinger. Lånegjelden skal holdes på et forsvarlig nivå. Mulighetene for mer effektiv drift og administrasjon skal utredes og realiseres. Det skal fortsatt være kompetansearbeidsplasser i dagens rådhus. Det skal være et godt tilbud innen etter- og videreutdanning til kommunalt ansatte og til befolkningen for øvrig. LOKAL IDENTITET som plattform for trivsel og kontinuerlig videreutvikling Det skal legges til rette for en videreutvikling av kommunens viktigste sentra med tanke på etablering av attraktive bo- og oppvekstmiljøer. Hele kommunen skal tas i bruk, og det skal legges til rette for spredt boligbygging. Innbyggerne skal i størst mulig grad ha et tilbud i nærheten av eget bosted. Særlig gjelder dette barn, unge og eldre. Skolestrukturen i kommunen skal ikke endres. Det skal satses aktivt på videreutvikling av infrastruktur i hele kommunen; veier, jernbane, havner, og digital kommunikasjon (f.eks. fiberkabel/raskt mobilnett - 4G). En bevisst satsing på digital og fysisk infrastruktur skal bidra til at hele kommunen er et attraktivt område for boligbygging og etablering av bedrifter. Kommunale veier opprettholdes der folk bor. Kommunens satsing på næringsutvikling skal styrkes. Høy kompetanse og økonomiske muskler skal bety en forskjell i forhold til nyetableringer og videreutvikling av kommunens næringsliv. Næringsenheten i den nye kommunen skal være en aktiv «selger» av næringsmessige muligheter i kommunen. Tomter, lokaler, og annen infrastruktur skal være tilgjengelig for ny næringsvirksomhet i hele kommunen, og kommunal saksbehandling av næringssaker skal ha høy prioritet. Det skal arbeides med demokratiutvikling, brukermedvirkning, og innbyggerinvolvering. Barn og unges stemme skal bli hørt. Kommunen skal være en av landets beste på innbygger- og brukermedvirkning. FRAMTIDSANSVAR som rettesnor for planlegging og prioritering Fokus på levekår og folkehelse skal prege all planlegging, og kommunen skal tilby innbyggerne tjenester som gir dem trygghet gjennom hele livsløpet. Kommunale lokaler og tjenester skal ha universell utforming for å sikre at alle kan delta. Kommunen skal aktivt arbeide for å nå nasjonale og internasjonale målsettinger innenfor klima og miljø. Kommunen skal ha høye ambisjoner i forhold til miljømål for egen virksomhet, og kommunens kompetansemiljø på dette området skal også kunne veilede innbyggere og næringsliv. Kommunen skal være pådriver for veiutbygging og veivedlikehold i hele kommunen. Gamle og nye politiske allianser vil være viktige for å få nødvendige gjennomslag for nye prosjekter, eksempelvis i forhold til hovedveier i kommunen: - Strømsvika: En ny veiforbindelse mellom ny E 39 og ny havn i Strømsvika. - Lindesnes: Fylkesvei 460 fra Lindesnes fyr gjennom hele Lindesnes - Mandal: Ny sentrumsløsning for Mandal, inkludert påkjøringsveier til ny E 39. Dette vil gjøre Bryggegata bilfri. Gang- og sykkelveier i forhold til den nye veistrukturen. - Mandal/Marnardal: Fylkesvei 455 fra E39 gjennom hele Marnardal - Lindesnes Marnardal: Fylkesvei 320 fra Spilling til Heddeland - Røyselandsheia: Fylkesvei 459: Døle bro - Holum Havneanlegg og jernbanestasjonsområder skal bygges ut, og det skal sikres god adkomst til disse. Det arbeides aktivt for å forbedre dagens kollektivtilbud, særlig i de mindre befolkningstette områdene. Det skal utredes/fastsettes bestemmelser for jordvern og boplikt; hele kommunen skal være grønn med levende lokalsamfunn. 4 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES

37 Kommunesenter og prinsipper for organisering av den nye kommunen Rådhuset og administrativ ledelse plasseres i Mandal. Plassering av øvrige administrative funksjoner utredes med målsetting om kompetansearbeidsplasser i hele kommunen. Politisk organisering Den politiske styringsmodellen skal være i henhold til formannskapsmodellen. Antallet politikere i det det nye kommunestyret skal være stort nok til å kunne gi god politisk, geografisk og demografisk representasjon. Det nøyaktige antallet utredes fram mot sammenslåingstidspunktet. Utgangspunktet for utredningen er at kommunestyret skal ha minimum 35 plasser. Interkommunale samarbeid Kommunene som skal utgjøre den nye kommunen deltar i dag i mange interkommunale samarbeid. Det skal utredes hvilke av disse som den nye kommunen har kapasitet/kompetanse til å ta inn i egen organisasjon. Enkelte av samarbeidene kommenteres særskilt nedenfor: DDV DDV strategi og DDV Drift er interkommunale samarbeid som ivaretar IKT strategiarbeid og drift for ni av kommunene i Lister- og Lindsenseregionen. Hovedkontorene med til sammen ca. 30 ansatte er plassert på Vigeland. Alle de tre kommunene som skal inngå i den nye kommunen deltar i samarbeidet, og med samordnede IKT-løsninger og -drift forenkles overgangen til den nye kommunen. Kompetansesenter Sør Senteret er et ressurssenter for PPT og skoleutvikling lokalisert på Vigeland. Senteret styrkes og videreføres i ny kommune med samme lokalisering. Barnevern Sør Dette interkommunale samarbeidet med ca 17 årsverk er et sterkt fagmiljø som betjener de tre kommunene i dag. Lokaliseringen til Familiens hus i Mandal gir tilgang til viktig kompetanse på tilgrensende fagfelt. Den nye kommunens fokus på levekår og folkehelse tilsier fortsatt satsing og utvikling av dette gode og viktige fagmiljøet. Eksempler på andre interkommunale tiltak de tre kommunene samarbeider om i dag MAREN (Renovasjonsselskap) Turistkontoret for Lindesnesregionen Friluftsrådet for Lindesnesregionen Brannvesenet Sør IKS (Brann- og redningsvesen) Lindesnesregionen Næringshage Lindesnesregionen Medisinske Senter Geodatasamarbeidet (felles geodataløsninger) Landbruksforvaltningen SLT (Kriminalitetsforebygging) Lindesnesfondet (Næringsfond) Lindesnesregionen/-rådet Lindesneslosen Dette interkommunale samarbeidet har som sin viktigste oppgave å redusere frafallet i videregående skole og er i utgangspunktet et prosjekt over tre år. Den nye kommunen vil arbeide for en videreføring av tiltaket på mer permanent basis. LINDESNES REGIONEN Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 5

38 Kommuneøkonomi Årsregnskapene til de tre kommunene viste i 2014 et samlet overskudd på 43,7 mill. Eiendomsskatten utgjorde 41,6 mill. av inntektene. Uten eiendomsskatt ville overskuddet vært på 3,8 mill. En del av kommunenes inntekter er statlige basistilskudd og småkommunetilskudd. Alle kommuner får basistilskudd på 12,8 mill., mens kommuner med færre enn innbyggere også får 5,5 mill. i småkommunetilskudd. For de tre kommunene samlet er dette 44 mill. pr. år. Regjeringen har varslet at det vil bli innstramninger i de ekstra tilskuddene til små kommuner, og særlig til de som frivillig velger å være små. De kommuner som frivillig slår seg sammen i denne reformperioden er imidlertid garantert å få beholde basis- og småkommunetilskudd som om de fortsatt var flere kommuner i en lang overgangsperiode. (Disse tilskuddene kommer i tillegg til de tilskuddene som den nye store kommunen vil få framover, og sikrer at man i starten får omtrent det samme som i dag). Videreføringen vil vare i 15 år + en nedtrappingsperiode på fem år. For de tre kommunene blir det samlet 770 mill. i 20 års perioden. Begrunnelsen for basistilskuddet er at en kommune har en del faste utgifter uavhengig av kommunens størrelse. Når tre kommuner blir til én forventes det over tid en tilsvarende effektiviseringsgevinst. Frigjorte økonomiske midler kan da evt. benyttes i tjenesteproduksjonen eller til f.eks. fjerning av eiendomsskatt. Kommunene har målsetting om en lavest mulig eiendomsskatt. Sammenslåingen vil også utløse et statlig engangstilskudd på 55 mill. Med basis i disse økonomiske rammevilkårene har den nye kommunen gode forutsetninger for å kunne nå målsettingene om å levere gode økonomiske resultater og fremragende tjenester slik de gjør i dag. Oppsummert fra regnskapene i 2014 (i hele kroner): Kommune Overskudd Eiendomsskatt Basis-/små-kommunetilskudd Mandal Lindesnes Marnardal Sum Ansatte Allerede i dag er det for noen fagområder vanskelig for kommunene å tiltrekke seg rett kompetanse og opprettholde tilstrekkelig kapasitet. I sammenslåingsprosessen vil ansatte være den desidert viktigste forutsetningen for en vellykket etablering av den nye kommunen. De ansatte skal ha trygghet for å beholde jobb. Fellesnemndas partssammensatte utvalg jobber videre med disse forhold. Fellesnemd Ved kommunesammenslåing skal det opprettes en fellesnemnd for å ta seg av forberedelsene til etableringen av den nye kommunen. Nemnda består av sentrale folkevalgte fra kommunene. Fellesnemnd opprettes og har til sammen 15 medlemmer fordelt på fem fra hver av kommunene. Mandal har lederen. Barn og unge involveres i relevante arbeidsgrupper nedsatt av fellesnemnda. Det er utarbeidet mandat og oppdrag for Fellesnemnda (se neste side). 6 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES

39 Vedlegg Fellesnemnd Fellesnemndas oppdrag og mandat: Det overordnede målet for fellesnemnda er å forberede og gjennomføre arbeidet med å etablere og bygge den nye kommunen. Arbeidet organiseres og gjennomføres i henhold til følgende: 1. Nemndas hovedoppgave, sammensetning og funksjonsperiode Fellesnemnda består av til sammen 15 politikere: fem fra Marnardal, fem fra Lindesnes og fem fra Mandal. Leder av fellesnemnda velges av fellesnemnda blant Mandals medlemmer. Ved avstemminger i nemnda har leder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Det skal velges varamedlemmer fra hver kommune til fellesnemnda. Fellesnemnda skal ta hand om det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåing, samt ivareta andre oppgaver slik Inndelingsloven angir. Fellesnemnda disponerer de økonomiske midlene som staten stiller til disposisjon som engangsstøtte. Fellesnemnda skal søke å oppnå enighet i alle avgjørelser. Ved uenighet skal fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nytt kommunestyre er konstituert. Forhold som likevel vurderes som nødvendig å ta stilling til avgjøres med alminnelig flertall. Fellesnemnda opphører når det nye kommunestyret er konstituert. 2. Arbeidsutvalg og -grupper under nemnda Fellesnemnda skal opprette et politisk arbeidsutvalg og et partssammensatt utvalg. Fellesnemnda kan opprette andre utvalg og arbeidsgrupper etter behov. Fellesnemnda kan gi politiske arbeidsutvalg, ulike arbeidsgrupper og/eller administrasjonen fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. 3. Forholdet mellom nemnda og kommunestyrene Kommunene har i perioden fram til sammenslåing ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen bør først drøftes i fellesnemnda. Fellesnemnda kan uttale seg i saker som er til behandling i kommunenes ordinære utvalg. Fellesnemnda har et spesielt ansvar for å vurdere saker med økonomiske eller arealpolitiske konsekvenser. Fellesnemnda skal involveres i forberedelsen av økonomiplan med årsbudsjetter. Det er likevel formannskapet som skal avgi budsjettinnstilling til kommunestyret. 4. Nemndas konkrete oppgaver og fullmakter Fellesnemnda skal ansette prosjektleder i den nye kommunen. Stillingen som rådmann i den nye kommunen skal utlyses i god tid før sammenslåing. Fellesnemnda skal se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/-bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåing av kommunene, blir ivaretatt. Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene i de tre kommunene. Fellesnemnda skal etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda nedsetter en komite som skal utarbeide forslag til nytt kommunevåpen og ordførerkjede. Fellesnemnda skal foreslå hvilke interkommunale samarbeid som kan/bør fortsette og hvilke som kan/bør opphøre. Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 7

40 EVJE OG HORNNES (AUST-AGDER) Bjelland VENNESLA AUDNEDAL SØRLANDS- BANEN (NSB) Laudal SOGNDALEN Vigmostad Marnardal Øyslebø E39 LYNGDAL Vigeland Holum E39 Spangereid Mandal SØGNE Lindesnes Ryvingen NYE LINDESNES Sydligst i Norge Norges sydligste punkt (Pysen) Norges sydligste fyr (Ryvingen) Norges sydligste by (Mandal) Norges sydligste fastlandspunkt (Lindesnes)