Prosjektskisse: Legemidler og rusforebygging Bakgrunn: I mange år har Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) arbeidet med ulike prosjektet som alle har hatt som mål å redusere feil-/overforbruk av legemidler og alkohol. I 2010 startet UHT prosjektet Eldre og rus. Prosjektet fokuserte på helseskadelig forbruk av legemidler og alkohol. Erfaringen fra de første to årene, var at det var for lite fokus på temaet og behov for å heve kompetansen hos ansatte i tjenesten. Feil- og overforbruk av legemidler og alkohol, er for mange tabubelagt. Ansatte opplevde det som vanskelig å ta opp dette med brukerne. En annen erfaring senteret gjorde i løpet av de første årene, var at tjenesten avdekket og fikk satt i gang tidlig intervensjon nesten utelukkende overfor brukere som hadde feil- og/eller overforbruk av alkohol. I 2012 inngikk UHT Oslo, sammen med to andre utviklingssentre, en avtale med Helsedirektoratets Pasientsikkerhetskampanje, om å være piloter for å utvikle en metode for legemiddelgjennomgang og legemiddelsamstemming (LMG) i hjemmetjenesten. I dette arbeidet utviklet Utviklingssentrene og Pasientsikkerhetskampanjen en sjekkliste som hjemmetjenesten gikk gjennom sammen med bruker i forkant av LMG. Ved bruk av sjekklisten og pasientens legemiddelliste ble pasientens helsesituasjon, livsstil, medisinbruk og eventuell rusbruk kartlagt. Gjennom dette arbeidet fant vi frem til brukere med feil-, over- og/eller underforbruk av legemidler.
I 2013 fikk UHT midler fra Byrådsavdeling for Eldre og sosiale tjenester (EST) i Oslo til å implementere LMG i alle hjemmetjenestene, både de kommunale og de private. Dette prosjektet var en videreføring av prosjekt Eldre og Rus, og fikk navnet Legemidler, eldre og rusforebygging. 210 LMG ble utført i 2013-2014 hos private og kommunale hjemmetjenester. Følgeforskning ble gjennomført, og masterstudent i farmasi, Ly Tang, fant at 97,3 % av de totalt 110 pasientene hun fulgte, hadde ett eller flere Legemiddelrelaterte problemer (LRP). I gjennomsnitt ble det funnet 5,5 LRP ved hver LMG hvor pasientene hadde fått forordnet 13 legemidler i snitt. De vanligste problemene var knyttet til sedativa og hypnotika. I etterkant av LMG, ble det iverksatt tiltak i 95,6 % av alle registrerte LRP, noe som viser at systematisk oppfølging gir effekt. I juni 2014 ble det innlevert status på 141 av 210 pasienter som hadde fått LMG i Oslo.45 % av pasientene hadde fått bedre helseoppfølgning, og hos noen så man en betydelig helseforbedring grunnet medisinendringene som ble gjort. 8 pasienter ble henvist videre, og de øvrige ble tettere fulgt opp tverrfaglig. Tre pasienter trengte mindre hjemmetjeneste grunnet helsebedring som følge av LMG, og tre andre har rapportert om betydelig bedre livskvalitet, både psykisk og fysisk. Kun fem av pasientene med medisinendringer ble noe verre av endringen, med abstinens, noe forstoppelse og reaksjon på endring av psykofarmaka. Resultatene viser at det var et stort potensiale i forhold til optimalisering av legemidler. I prosjekt Legemidler, eldre og rusforebygging fikk alle bydelene en introduksjon om hvordan man kan arbeide med å optimalisere legemiddelbruken. Slik kan feil-, over- og undermedisinering reduseres til et minimum i forhold til alle helseproblemer. Hjemmetjenestene har dermed fått verktøyene de trenger for å gjennomføre LMG. EST har gitt tydelige signaler om at LMG også bør utvikles for samlokaliserte boliger. Boligene er organisert under hjemmetjenestene. Helsedirektoratet og Byrådsavdelingen EST har bevilget midler til utvikling av verktøy, metode og implementering av LMG i samlokaliserte boliger og oppfølging av hjemmetjenestene. Mål i henhold til Utviklingssenterets strategiplan: Den nasjonale strategien til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 1 definerer følgende hovedmål for utviklingssenteret: i fylket. 1 Utviklings gjennom kunnskap (IS-1858) 2
Videre har Helsedirektoratet i strategien definert delmål: Mål: Utviklingssenter for hjemmetjenester er: 1) Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 3) Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Mål 1 Bidra til kompetanseheving av ansatte slik at de bedre kan identifisere og iverksette tiltak i forhold til feil- og over/ underforbruk av legemidler, evt. i kombinasjon med helseskadelig forbruk av alkohol Mål 2: Utvikle metode for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang i samlokaliserte boliger. Helseskadelig alkoholforbruk vil være en av faktorene når det skal utvikles kartleggingsmetode. Mål 3: Bidra til implementering av metode for legemiddelgjennomgang og legemiddelsamstemming i hjemmetjenestene (både de private og de kommunale) i Oslo Mål 4: Utvikle og pilotere kurs i identifisering av symptomer på mulig helseskadelig forbruk av legemidler og/eller alkohol Beskrivelse av prosjektet: Prosjektet vil omfatte både boliger og hjemmetjenester. Fra høsten 2014 får hjemmetjenestene oppfølgning og veiledning fra to sykepleiere i UHT i implementeringsprosessen. UHT har ansatt en farmasøyt for perioden 2014-2015 som skal bistå i LMG og holde kurs om legemidler og eldre. UHT skal utvikle verktøy og metode for LMG, samt bidra i implementeringsprosessen i samlokaliserte boliger. Ansatte i boliger skal få økt kompetanse i klinisk observasjon og kartleggingsmetoder. De skal lære metode for LMG og kunne følge opp pasienter med behov for LMG i tverrfaglig team. Metoder og verktøy som utvikles skal kunne anvendes nasjonalt i Pasientsikkerhetsprogrammet. 3
Pasientene skal få optimal medisinsk behandling, og for å få til dette må de ansatte samarbeide med fastlege. Ut fra denne kartleggingen og samarbeidet i tverrfaglig team, kan de ansatte foreta rusforebyggende tiltak. I boenhetene har de ansatte til dels annen yrkesfaglig bakgrunn enn i sykehjem og hjemmetjenester, og pasientgruppen i boliger er sammensatt og mangfoldig. I samlokaliserte boliger har man pasienter med blant annet rusproblematikk, psykiatri, utviklingshemming og multifunksjonshemming. Aldersspennet er stort, og går fra ungdom til senior. Pasientene er blant de mest sårbare, da mange har redusert evne til å tolke egen helse, omgivelser, behov og opplevelser. Noen har også redusert evne til å kommunisere. Med så komplekse problemstillinger er mange helseaktører involvert, noe som også kan øke faren for at medisinlister ikke er samstemte. I tillegg til tverrfaglig team er ofte pårørende, verge m.fl. involvert, også i forhold til medikamenthåndtering, noe som også må tas med i betraktning. Kompleksiteten gir økte utfordringer i utviklingen av verktøy og metode, spesielt i forhold til kartlegging og klinisk observasjon av pasienten under LMG-prosessen. Ledere og ansatte i boligene bekrefter at det er et stort behov for kompetanseheving på området. Det er en mulighet for at man må velge ulik tilnærming til de forskjellige pasientgruppene. Dette er noe av det en pilot vil avdekke. En pilot av metoden som utvikles vil gjennomføres høsten 2014. I 2015 planlegges en spredning av metoden til hele Oslo. Organisering: Prosjektet vil bli organisert som et hovedprosjekt i Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo. I hovedprosjektet vil det være ansatt to sykepleiere og en farmasøyt. Disse vil gjennom aktiv deltakelse i konkrete aktiviteter ute i hjemmetjenestene og de samlokaliserte boligene, bidra med utvikling av metoder, implementering av metoder og opplæringsvirksomhet. Fremdrift: Mars 2014: Etablering av kontakt med aktuelle samarbeidspartnere for bolig Planlegging av pilot. April oktober 2014: Nedsettelse av referansegrupper. Hospitering i boliger og på dagsentre for å bli kjent med de ulike pasientgruppene, eksisterende dokumentasjon og kartleggingsverktøy, kompetansenivå til ansatte, og kartlegge mulige problemområder i forkant av pilot. 4
Opprette samarbeid med samhandlingsoverlegen på Oslo Universitetssykehus(OUS), for å bedre behandlingsforløpet og utskrivningsnotater mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten. Fortsette samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), (avd. sykepleie, farmasi og vernepleie) på områdene forskning, studentpåvirkning og kompetanseheving, i prosessen. Fortsette samarbeid med konsulent fra Prosit og Gerica som bistår med dokumentasjonstilpasning og utarbeidelse av manualer. Informere og veilede team før oppstart av pilot. Oppstart av pilot i august. Arbeide med sentrale kurs om legemidler til ulike pasientgrupper. Utvikle heldagskurs i «klinisk observasjon av pasient». Kursholderne vil ha bakgrunn fra fagfeltene sykepleie, vernepleie, farmasi og medisin. Farmasøyt skal utvikle og holde temakurs som: «legemidler og eldre», «legemidler og utviklingshemming», og «legemidler, rus og psykiatri». Delta på allmennlegemøter i bydeler og samfunnsmedisinsk forum for bydelsoverleger. Orientere samlokaliserte boliger om forestående læringsnettverk om LMG. Følge opp hjemmetjenester ved å delta på LMG og med veiledning og kurs. Planlegge undervisningsfilm om LMG i hjemmetjenester. November 2014 januar 2015: Pilotperiode avsluttes og evaluering starter i desember. Tilpasse dokumenter i Gerica Ferdigstille kartleggingsverktøy, kunnskapskilder, metode og materiell til læringsnettverk, og utarbeide permer til hvert team. Utarbeide innkalling til læringsnettverk sammen med EST og sende ut til ledere for samlokaliserte boliger. Planlegge læringsnettverk for boliger, og følge opp hjemmetjenesten. Lage undervisningsfilm om LMG i hjemmetjenester. Februar- desember 2015: Gjennomføre læringsnettverk med planlagt oppstart 4. februar og planlagt avslutning 2. desember i samlokaliserte boliger. Økonomi: Helsedirektoratet og Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har bevilget midler til prosjektet. Oppdatert: 23.09. 2014 5