Møteinnkalling. Side1. Utval: Miljøutvalet Møtestad: Rom 110 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Møteinnkalling Utval: Miljøutvalet Møtestad: Rom 110 Fylkeshuset, Molde Dato: 07.11.2012 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Kari Rundmo tlf. 712 58 705 el. kari.rundmo@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Orienteringar: Natur og Ungdom v/torgeir Vestre Gods frå land til sjø v/rådgiver Hilde J. Svendsen Statusoppfølging av saker i miljøutvalet Side1

Saksnr Innhold Uoff Side2

saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.10.2012 60501/2012 Margrete Emblemsvåg Saksnr Utval Møtedato MU-24/12 Miljøutvalet 07.11.2012 Fylkesutvalet Smittespreiing Gyrodactylus salaris Bakgrunn På fylkesutvalet den 27. august blei det framlag eit ynskje frå utvalsmedlem Frank Sve om at administrasjonen utabeidar eit utsegn om den manglande reguleringa av flytting av utstyr (inkludert kajakkar og båtar) mellom laksevassdraga med omsyn på smittespreiing av Gyrodactylus salaris. Det var ynskjeleg at miljøutvalet behandlar saka, og deretter fylkesutvalet. Bestillinga frå fylkesutvalet var å setje den manglande reguleringa på dagsorden, og at saka munnar ut i uttale frå fylkesutvalet stila mot sentrale myndigheiter. Vurdering Innanfor dette området er det reguleringar som skal hindre smittespreiing av Gyrodactylus salaris mellom elvar og vassdrag. Matloven har reglar som skal hindre spreiing av smittsame sjukdomar hos levande dyr og fisk, og det er Mattilsynet som er ansvarleg forvaltingsmyndigheit. Gjeldande regelverk omfattar Lov 2003-12-19 nr 124 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven), der 19 retta seg mot alle og ein kvar Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom. Vidare gjeld FOR 2008-06-17 nr. 819: Forskrift om omsetning av akvakultur, forbygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr (Omsetningsforskriften) 45. Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag". Utover dette kan Mattilsynet i samsvar med 47. Kontrollområde ville akvatiske dyr, forby flytting av fiskeutstyr, båtar og andre gjenstandar som er brukt i et vassdrag, dersom omsynet til hindring av smittespreiing talar for det, jf. 45. Dersom det skal rettast vedtak mot eit ubestemt tal personar, må dette vere forskriftsfesta. Ut frå omsynet til smitterisiko og forvaltningsmessig oppfølging må dei rette slike tiltak inn mot vassdrag som allereie er smitta. I tråd med dette er Mattilsynet i gang med utarbeiding av eigne soneforskrifter for vassdrag som er infisert med Gyrodactylus salaris i heile Norge, kor blant anna forbod mot ulike formar for aktivitet som rafting, padling o.l. i bekjempingssona vil vere ein del av regelverket. Side3

Side 2 I juni 2012 fastsette Mattilsynet soneforskrift for Driva-regionen, der bekjempingssona omfattar anadrom strekning av alle elvar med påvist Gyrodactylus salaris i området: Driva, Litledalselva, Usma og Batnfjordelva. Forskrifta inneheld m.a. vedtekter om: Restriksjonar på utsetting og flytting av fisk, desinfeksjon av personell, fiskeutstyr, båtar og andre gjenstandar, kjemisk behandling av vassdrag, forbod mot fiske og andre aktivitetar i bekjempingssona og oppsamling og handtering av død fisk. (Forskrift om kontrollområde for å førebygge, avgrensa og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr i Sunndal, Oppdal, Tingvoll, Gjemnes, Nesset, Molde, Fræna, Lesja og Dovre kommunar, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland fylker). Dersom det blir oppdaga brot på regelverket, vil Mattilsynet kunne fatte dei nødvendige vedtak i samsvar med 23-28 i Matloven. Det vil då vere kunne vere aktuelt med politimelding. Ut frå dette ser vi at flytting av utstyr mellom vassdrag er regulert. Dersom regelverket skal kunne etterlevast er det viktig med god informasjon som når ut til brukarane av elv og vassdrag. Den ansvarlege for informasjon i infiserte vassdrag er Mattilsynet. Andre stader er det elveeigarlaga som skal bidra med nødvendig informasjon for å hinder smitte i si elv. Mattilsynet tilbyr brosjyrar og plakatar til dette formål. Mattilsynet har inntrykk av at kajakklubbane er flink til å informere sine medlemmar og kursdeltakarar om hindring av smittespreiing og nødvendige tiltak. Fiske er relativt godt organisert då fiskarane må løyse fiskekort og gjennom dette får informasjon og tilbod/pålegg om desinfisering. Alle som kjøper fiskekort i gyrodactylus-infiserte elvar må betale eit depositum som dei får tilbakebetalt etter at dei har desinfisert fiskeutstyret. Utover dette finst det på Mattilsynets nettsider ei liste på over desinfiseringsstasjonar som er tilgjengeleg ved vassdraga. Desinfeksjonsstasjonane er midlertidig hovudsakleg retta mot fiskarar og ikkje alltid tilrettelagt for kajakk/båt eller anna sportsutstyr, både når det gjeld tilgjengelegheit og tilpassing til utsyr. Stasjonane har ofte redusert opningstid og berre tilgjengeleg i fiskesesongen. Det er pålagt kvar enkelt som brukar av elvane eit ansvar ved at alle som ferdes langs med eller i disse elvene er pliktig til (for brukars rekning) å desinfisere alt utstyr etter bruk. Det er derimot svært viktig med informasjon samt tilgjengelege desinfiseringsstasjonar for at dette skal gjennomførast. Det er forbetringspotensiale i etterlevinga av regelverket når det gjeld desinfeksjon av utsyr som skal flyttast mellom vassdrag. Det vil være ein stor inngripen i friluftslivsaktivitet blant folk flest, dersom ein skal forby ein spesifikk aktivitet utan sjukdomspåvisning i elv. Forslag til vedtak: Miljøutvalet tek orienteringa til vitande. Bergljot Landstad Regional- og næringssjef Side4

Side5 Side 3

saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.10.2012 63511/2012 Guri Bugge Saksnr Utval Møtedato MU-25/12 Miljøutvalet 07.11.2012 Utdeling av støtte til hurtigladestasjonar, EL-39 Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte 31.10.2011 at Møre og Romsdal fylkeskommune skulle slutte seg til Vestlandsrådet sitt arbeid for å få samanhengande utbygging av hurtigladestasjonar langs heile E39. Hurtigladarane skal byggje på kompatibel teknologi, og skal stå omtrent kvar tiande mil i nærleiken av E39: ved fylkesgrensa i sør og nord, og i nærleiken av dei tre store byane (Molde, Ålesund, Kristiansund). Våren 2012 kom Transnova med eit skriv som viste kva for område dei anbefalte for utbygging i Noreg. Her var Vestlandet, med Møre og Romsdal, sett på prioritet to, rett etter det sentrale austlandsområdet. Transnova har gjeve signal om at dei gjerne vil ha søknadar frå fylket vårt i år. Dei har utlyst 3 millionar til utbygging av hurtigladestasjonar i år, med løpande søknadsbehandling heilt fram til 31. desember. I fylkeskommunen sitt budsjett for 2012 vart det sett av 500 000 kr til gjennomføring av tiltak i den regionale energi- og klimaplanen. I sak MU-20/12 på Miljøutvalet sitt møte 12. september i år vart det orientert om korleis desse midla var tenkt brukt, og utvalet bad administrasjonen om å leggje fram ei sak om utdeling av støtte til hurtigladestasjonar på novembermøtet. Ein konsulent vart engasjert for å sørgje for at det kom fram gode hurtigladeprosjekt, og for å auke merksemda om elbilar i fylket. Konsulenten hadde møte med mange ulike interesser rundt om i fylket og han knytte kontaktar med viktige samarbeidspartar på landsbasis. Den 25. oktober vart det arrangert elbilseminar i Molde med godt oppmøte og god presseomtale i NRK. Midlane vart utlyste 1. oktober, og då søknadsfristen gikk ut 30. oktober var det kome inn ein søknad for fire hurtigladepunkt langs E39. Vurdering Det er fleire gode lokalitetar for hurtigladestasjonar rundt om i fylket, men basert på fylkesutvalsvedtaket og vedtaket frå Vestlandsrådet i 2011 konsentrerte konsulenten seg om ladestasjonar på sentrale punkt langs E39. Det kom relativt raskt fram at det var fire stader som utmerkte seg: Volda/Ørsta, Moa, Molde og Tingvoll (ved E39/Krifast). På alle desse stadene var det fleire aktuelle partnarar, men dei er komne fram til at dei vil stå sterkare og kunne arbeide meir effektivt om dei samarbeider, og har difor levert ein felles søknad. Side6

Side 2 Grønn Kontakt AS er eit selskap eigd av 21 kraft- og nettselskap rundt om i heile landet, som er etablert for å arbeide med hurtigladeutbygging. I høve til hurtigladestasjonar langs E39 er det fire kraft-/nettselskap som er involverte: Tussa, Tafjord, Istad og NEAS. To av desse er allereie inne på eigarsida i Grønn Kontakt, dei to andre vurderer å kjøpe seg inn. I tillegg til Grønn Kontakt og dei lokale energiselskapa er det og fleire kommunar og lokale bedrifter som ønskjer å bidra til å få på plass desse fire ladepunkta. På grunn av at prosjektet er godt fagleg forankra, er styrt av fagfolk med erfaring frå hurtigladeutbygging frå andre område, og at det vil dekke inn det aller meste av det geografiske området som fylkesutvalsvedtaket la opp til, vil administasjonen rå til at søknaden frå Grønn Kontakt blir innvilga. Med utbygging av desse fire punkta langs E39 vil det vere mogleg å kjøre elbil gjennom heile fylket, frå sør til nord. Det er likevel store delar av fylket som framleis ikkje er tilgjengeleg med elbil, deriblant dei nasjonale turistvegane, E136 mot Åndalsnes og E6, og tilknytting til Sør-Trøndelag via E39, Riksveg 70 Sunndal og/eller Fylkesveg 64 Surnadal/Rindal. For å få ei god og planmessig utbygging av infrastruktur for elbilar vil administrasjonen rå til at det blir utarbeidd ein hurtigladestrategi, og at ein arbeider ut frå denne strategien for å få bygd ut fleire ladepunkt i 2013. Forslag til vedtak: 1. Miljøutvalet tildeler Grønn Kontakt 350 000 kr til utbygging av hurtigladestasjonar langs E39. 2. Miljøutvalet ber administrasjonen utarbeide ein hurtigladestrategi, der følgjande prioriteringskriterier skal leggast til grunn: Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad om støtte til etablering av hurtiglader fra Grønn Kontakt AS Side7

Side8

Side9

SØKNAD OM STØTTE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato 29.10.2012 Firmanavn Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler SØKER OG KONTAKTINFORMASJON Grønn Kontakt AS Organisasjonsnummer 994 768 832 Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning i siste 75.000 årsregnskap Postadresse Postnummer 4606 Poststed Besøksadresse Navn administrativ ansvarlig Telefonnummer 913 80 290 E-postadresse Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraft- og nettselskaper. Vi ønsker sammen å skape nye forretningsmuligheter innen elektrifisering av veitransportsektoren og samtidig støtte opp tiltak for å bedre miljøet. Derfor arbeider vi for å bygge og kommersialisere ladeinfrastrukturen for elbiler. Selskapet ønsker å ta operatørrollen og utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av ladeinfrastruktur, blant annet drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører. Aksjonærene i Grønn Kontakt omfatter i dag følgende selskaper og flere vurderer å gå inn på eiersiden: Agder Energi, BKK, Dalane Energi, EB Nett, Eidsiva Vekst, Elverum Energi, Finnås Kraftlag, Fosenkraft, Hallingdal kraftnett AS, Helgelandskraft, Nordmøre Energiverk, Notodden Energi, NTE, Selbu Energiverk, SKL, Sogn og Fjorande Energi, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraftnett, Troms Kraft, Vesterålskraft 2 innleide personer c/o Agder Energi AS, Serviceboks 603 Lundssiden Kristiansand Kjøita 18, 4630 Kristiansand Leif Arne Dalane Navn prosjektleder E-postadresse Telefonnummer 913 80 290 Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Konseptbeskrivelse GRUNNLEGGENDE FAKTA OM PROSJEKTET Grønn Kontakt ønsker sammen med lokale aktører i Møre og Romsdal å lage et ladenettverk med hurtigladere langs E39 som knytter sammen Furene (Ørsta/Volda), Ålesund, Molde og Tingvoll for elbiler. Mellom Furene og Ålesund er det ca 60 km, avstanden mellom Ålesund og Molde er ca 70 km og det er ca 60 km fra Molde til Tingvoll. Dette vil derfor være knutepunkter som det er ideelt å ha hurtigladere ved, og som gjør at elbiler enkelt kan ferdes i Møre og Romsdal. 1 Side10

Lokalisering ladestasjon (adresse) Koordinater (Bruk for eksempel gulesider.no/kart, høyreklikk og velg GPSkoordinater.) Dato for planlagt avtaleinngåelse med grunneier Starttidspunkt Ferdigstillelsesdato Dato for fakturering og dokumentasjon til oss Grunneier Eier av ladepunktet Driftsansvarlig for ladepunktet Furene, 6100 Volda 62.17263, 6.04338 Se vedlegg Furene 2 for mer informasjon. Furutunet AS ved Martin Brænne som Daglig leder, er grunneier og har meddelt at tomt disponeres og grunnarbeid kan utføres så snart finansiering fra Transnova og Fylket er klart. Da inngås avtale om hurtiglader. Så snart prosjektet får godkjenning fra Fylkeskommunen og Transnova. 6-12 uker etter godkjenning fra Transnova, avhengig av utstyrsleveranse, tilgang på tjenesteleveranser og grunnforhold (tele etc) Fakturering ved utstyrsleveranse (hurtiglader). De fleste som er med i finansiering av hurtigladere gjennomfører utbetaling ved ferdigstillelse. Dette gir en vanskelig likviditet hos utbygger når mange ladere etableres i parallell. Vi ønsker derfor å fakturere ved utstyrsleveranse og vil der meddele at utstyret står som pant for betalingen til det er idriftsatt. Vi håper på forståelse for dette selv om vi også vil kunne akseptere fakturering ved ferdigstillelse. Sluttrapport med prosjektregnskap oversendes etter idriftsettelse. Furutunet AS Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS 2 Side11

Antall elbiler som kan lade samtidig Antall plasser avsatt for biler som kan lade Kort beskrivelse av trafikkmønster og kundepotensial Nærmere beskrivelse av ladestasjonen Ladestasjonen vil ha mulighet til å lade en elbil. Vi legger opp til at alle ladestasjonene plasseres på steder det er tilstrekklig parkeringsmuligheter for biler som venter på tilkobling til et ladepunkt. Det vil bli satt av en parkeringsplass til hurtigladeren. Vi ønsker å sette opp en hurtiglader på Furene hvor Furutunet AS stiller med tomt. Hurtigladeren vil ligge plassert i umiddelbarnærhet til E39. Med E39 er det ca 60 km til Ålesund, og det kan dermed være aktuelt for besøkende fra Ålesund å kunne hurtiglade på Furene før de returnerer til Ålesund. Laderen vil også være lett tilgjengelig for besøkende til flyplassen som ligger like ved. Kort beskrivelse av arealet hvor laderen plasseres Andre tilbud/fasiliteter i umiddelbar nærhet for kundene mens de lader, Hvordan vil ladepunkt være beskyttet mot vær og vind? Beskyttelse mot påkjørsel Temperaturområde hvor laderen vil være operativ Drift og overvåking av ladestasjonen beskriv hvem og hvordan. Oppgi også maksimal nedetid og innsatstid ved feil Tilgangsløsning og interoperabilitet for ladepunkt Betalingsordning for strøm (eks. betaling for tid, strømforbruk, betaling med kredittkort og lignende) Dersom etablerer/eier skal benytte ladepunkt til lading av egne kjøretøy, beskrives konkrete planer og behov (vedlegg hvis behov) Stedet er et handelssted i tilknytning til E39 rett nord for Volda sentrum. Du finner blant annet Plantasjen, Coop Extra, Møre Auto AS, og Lefdal Furutunet (Hareide elektriske handel) like ved ladepunktet. Ladepunktet bygges i utgangspunktet uten ekstra beskyttelse. Dette avgjøres når fundament velges. Enten et forhøyet fundament eller stolper i forkant. Normalt får man ikke temperaturer under -15 grader i Volda. Laderen utstyres med intern oppvarming for å sikre selve utstyret. Laderen vil opereres av Grønn Kontakt. Grønn Kontakt vil ha 24/7 telefonkontakt som opplyses om på skilt ved lader. Dersom det er feil som krever utrykning vil Grønn Kontakt benytte underleverandører med avtale på dette (eksempelvis lokale elektroinstallatører). Maksimal nedetid er selvsagt avhengig av type feil, men tid frem til feilen vurderes skal maks være 1 time innenfor kontortid og mann skal være på stedet i løpet av en arbeidsdag. Det er en målsetting at innføring av et felles RFID kort for åpning av alle ladere vil være på plass når denne hurtigladeren etableres. Dette vil i så fall også inkludere ladenetverket til EVPower i Trøndelag. Om så er tilfelle vil denne laderen kunne fungere som en pilot. Et alternativ er bruk av mobilbetaling dersom ikke felles RFID kort er tilgjengelig ved åpning. I starten tas det betaling per lading. Betaling skjer via RFID kort eller viasms (jf. punkt over). Prisen for lading vil vurderes etterhvert som man får mer erfaring fra forbruk, kostnader og brukervennlighet. Ikke aktuelt Fabrikant og type ladepunkt som monteres Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er sannsynlig at det vil bli benyttet en DBT lader, men dette vil avgjøres endelig ved godkjenning fra finansiører. Markedet forandrer seg raskt og vi ønsker å benytte det beste tilbud tilgjengelig på bestillingstidspunkt. Ladeløsning(er) - Vekselstrøm - Likestrøm - Kombinasjon Hurtigladingen følger Chademo protokollen for likestrøm. 3 Side12

Type strømnett tilgjengelig Ved Furene er det 400V tilknytting tilgjengelig på p-plassen fremfor Coop. Nettets leveringskapasitet i kw Uttalelse fra nettselskapet Tussa: Dersom man skiftar ut eksisterande kabel (PFSP 2x4 Cu+J) til dagens ladestasjon til TFXP 4x25Al i eksisterande rør (50mm) kan det leverast knappe 70 kw. Ladepunktets ladekapasitet Hurtigladeren skal følge Chademo og har ett ladepunkt 400V 120A. Eventuell effektdeling Ikke aktuelt Muligheter for effektutvidelse (hvis oppgraderinger er nødvendig for fremtidig effektutvidelse, oppgi tiltak og anslå kostnader) Kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL Hvordan ivareta sikkerhet for anlegget Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Uttalelse fra nettselskapet Tussa: Effektutviding vil krevje at parkeringsplassen må oppgravast for å legge grovare kabel fram til ny ladestasjon. Anna plassering enn foreslått vil lettare kunne levere meir effekt utan noko særleg gravearbeid. Ladestasjonen vil ha kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL. Sikkerhet for elektrisk anlegg sikres gjennom valg av renommerte leverandører og installasjons / driftspersonell. Økonomiske og forretningsmessige forhold omkring etableringen Vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet og risiko ( kort- og langsiktig perspektiv) Markedsføring av tilbudet Nødvendigheten av støtten fra Møre og Romsdal fylkeskommune (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra oss) Milepæler i prosjektet Det vil ikke være lønnsomt å eie og drive ladepunktet på kort sikt. På lengre sikt kan det være økonomi i dette dersom en klarer å få skala nok til å få stordriftsfordeler. Ladestasjonen offentliggjøres gjennom NOBIL og vil markedsføres i lokale medier og via lokale bilforhandlere. Utbygging av ladestasjoner er kostbar før man når kritisk masse. Det vil derfor være nødvendig at Møre og Romsdal er med på å dele den kommersielle risikoen gjennom investeringsstøtte inntil normal drift og kommersialisering gir tilfredsstillende avkastning. Dette for å kunne møte kravene i klimaforliket fra 17 januar. 2012. M1 - Finansiering avklart fra alle involverte M2 - Godkjenninger innhentet M3 - Leveranser bestilt og datoer for strøm og utstyrsleveranse satt M4 - Profilering avklart M5 - Utstyret montert M6 - Utstyret testet og idriftsatt SAMARBEIDSPARTNERE Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. Grønn Kontakt AS Leif Arne Dalane Daglig leder 994 768 832 Tussa Nett AS Rune Kipperberg Adm.dir 976 795 423 Brænne Eigedom AS Martin Brænne Daglig leder 993 086 495 Coop Ekstra Sissel Myklebust Butikksjef 938 586 357 Hareide elektriske handel AS Ingar Teigene Daglig leder 964 388 970 Side13 4

PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Egeninnsats/ Personal kostnader 60.000 Innkjøp/leie av tjenester 71.000 Investeringer/leie av materiell og utstyr - Ladepunkt 210.000 - Skilting og oppmerking 10.000 - Beskyttelse mot vær og vind Kostnader framføring av strøm 72.000 Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter 25.000 Totale kostnader 448.000 FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering Egenkapital 50.000 Egeninnsats i kroner (timesats* x timer synliggjøres) 50.000 45 timer a 1100 Sum egenfinansiering 100.000 Ekstern finansiering Støtte fra Transnova 200.000 Støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune 90.000 Annen finansiering Elektro Hareide 30.000 Annen finansiering Coop Extra 30.000 Sum ekstern finansiering 350.000 Sum total finansiering 450.000 Kontonummer for utbetaling av støtte 6003.07.00662 *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. Anbefalte vedlegg til søknaden (ikke obligatoriske, men kan bli etterspurt) Vedl.nr. Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra kemneren Generell 1 Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det regionale Generell 2 skattekontoret Egenerklæring om systematisk HMS-arbeid Generell 3 Revidert og godkjent årsregnskap Generell 4 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan Se over Framdrifts-/aktivitetsplan Se over Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Furene 1 Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Furene 2 Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig Furene 3 kapasitet i området, eventuelt uttalelse fra anleggseier på større industriområder Side14 5

Vedlegg Furene 1: Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres 6 Side15

Vedlegg Furene 2: Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Blåttpunkt markere koordinater for plassering av hurtiglader: 62.17263, 6.04338 7 Side16

Furene 3: Uttalelse fra nettselskapet Viser til koorospondanse med Tussa Nett AS 1) Ved Furene i Volda er det 400 V tilknytting tilgjenegleg på p-plassen framfor Coop 2) Dersom vi skiftar ut eksisterande kabel (PFSP 2x4 Cu+J) til dagens ladestasjon til TFXP 4x25Al i eksisterande rør (50mm) kan det leverast knappe 70 kw 3) Effektutviding vil krevje at parkeringsplassen må oppgravast for å legge grovare kabel fram til ny ladestasjon. Anna plassering enn foreslått vil lettare kunne levere meir effekt utan noko særleg gravearbeid. Vennleg helsing Norleif Nordal fagsjef distribusjonsnett Telefon: 70 04 62 00 (1 52) Mobil: 913 49 904 Tussa Nett AS Side17 8

SØKNAD OM STØTTE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato 29.10.2012 Firmanavn Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler SØKER OG KONTAKTINFORMASJON Grønn Kontakt AS Organisasjonsnummer 994 768 832 Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning i siste 75.000 årsregnskap Postadresse Postnummer 4606 Poststed Besøksadresse Navn administrativ ansvarlig Telefonnummer 913 80 290 E-postadresse Navn prosjektleder E-postadresse Telefonnummer 913 80 290 Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraft- og nettselskaper. Vi ønsker sammen å skape nye forretningsmuligheter innen elektrifisering av veitransportsektoren og samtidig støtte opp tiltak for å bedre miljøet. Derfor arbeider vi for å bygge og kommersialisere ladeinfrastrukturen for elbiler. Selskapet ønsker å ta operatørrollen og utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av ladeinfrastruktur, blant annet drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører. Aksjonærene i Grønn Kontakt omfatter i dag følgende selskaper og flere vurderer å gå inn på eiersiden: Agder Energi, BKK, Dalane Energi, EB Nett, Eidsiva Vekst, Elverum Energi, Finnås Kraftlag, Fosenkraft, Hallingdal kraftnett AS, Helgelandskraft, Nordmøre Energiverk, Notodden Energi, NTE, Selbu Energiverk, SKL, Sogn og Fjorande Energi, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraftnett, Troms Kraft, Vesterålskraft 2 innleide personer c/o Agder Energi AS, Serviceboks 603 Lundssiden Kristiansand Kjøita 18, 4630 Kristiansand Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Konseptbeskrivelse GRUNNLEGGENDE FAKTA OM PROSJEKTET Grønn Kontakt ønsker sammen med lokale aktører i Møre og Romsdal å lage et ladenettverk med hurtigladere langs E39 som knytter sammen Furene (Ørsta/Volda) Ålesund, Molde og Tingvoll for elbiler. Mellom Volda og Ålesund er det ca 60 km, avstanden mellom Ålesund og Molde er ca 70 km og det er ca 60 km fra Molde til Tingvoll. Dette vil derfor være knutepunkter som det er ideelt å ha hurtigladere ved, og som gjør at elbiler enkelt kan ferdes i Møre og Romsdal. 1 Side18

Lokalisering ladestasjon (adresse) Koordinater (Bruk for eksempel gulesider.no/kart, høyreklikk og velg GPSkoordinater.) Dato for planlagt avtaleinngåelse med grunneier Starttidspunkt Ferdigstillelsesdato Dato for fakturering og dokumentasjon til oss Grunneier Eier av ladepunktet Driftsansvarlig for ladepunktet Amfi moa Langelandsvegen 25, 6010 Ålesund 62.46503, 6.34943 Se vedlegg Ålesund 2 for mer informasjon. AMFI er grunneier og har meddelt at tomt disponeres og grunnarbeid kan utføres så snart finansiering fra Transnova og Fylket er klart. Da inngås avtale om hurtiglader. Så snart prosjektet får godkjenning fra Fylkeskommunen og Transnova 6-12 uker etter godkjenning fra Transnova, avhengig av utstyrsleveranse, tilgang på tjenesteleveranser og grunnforhold (tele etc) Fakturering ved utstyrsleveranse (hurtiglader). De fleste som er med i finansiering av hurtigladere gjennomfører utbetaling ved ferdigstillelse. Dette gir en vanskelig likviditet hos utbygger når mange ladere etableres i parallell. Vi ønsker derfor å fakturere ved utstyrsleveranse og vil der meddele at utstyret står som pant for betalingen til det er idriftsatt. Vi håper på forståelse for dette selv om vi også vil kunne akseptere fakturering ved ferdigstillelse. Sluttrapport med prosjektregnskap oversendes etter idriftsettelse. Amfi Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS 2 Side19

Antall elbiler som kan lade samtidig Antall plasser avsatt for biler som kan lade Kort beskrivelse av trafikkmønster og kundepotensial Kort beskrivelse av arealet hvor laderen plasseres Andre tilbud/fasiliteter i umiddelbar nærhet for kundene mens de lader, Hvordan vil ladepunkt være beskyttet mot vær og vind? Beskyttelse mot påkjørsel Temperaturområde hvor laderen vil være operativ Drift og overvåking av ladestasjonen beskriv hvem og hvordan. Oppgi også maksimal nedetid og innsatstid ved feil Tilgangsløsning og interoperabilitet for ladepunkt Betalingsordning for strøm (eks. betaling for tid, strømforbruk, betaling med kredittkort og lignende) Dersom etablerer/eier skal benytte ladepunkt til lading av egne kjøretøy, beskrives konkrete planer og behov (vedlegg hvis behov) Nærmere beskrivelse av ladestasjonen Ladestasjonen vil ha mulighet til å lade en elbil. Vi legger opp til at alle ladestasjonene plasseres på steder det er tilstrekklig parkeringsmuligheter for biler som venter på tilkobling til et ladepunkt. Det vil bli satt av en parkeringsplass til hurtigladeren. Amfi senter ligger rett ved E136 og E39, og laderen skal oppføres på en parkeringsplass utenfor McDonalds som er en del av MOA Amfi senter. Ålesund ligger 70km fra Molde og 60 km fra Volda, og vil fungere som et knutepunkt på trafikkåren E39 mellom hurtigladeren i Volda og hurtigladeren plassert i Molde, samt til lokalt bruk i Ålesund. Parkeringsanlegget til AMFI og McDonalds vil bli benyttet til denne hurtigladeren. Amfi senter er Norges tredje største senter med 170 butikker, og det er tilgang til både spisesteder og toaletter der. Ladepunktet bygges i utgangspunktet uten ekstra beskyttelse. Dette avgjøres når fundament velges. Enten et forhøyet fundament eller stolper i forkant. Normalt får man ikke temperaturer under -15 grader i området. Laderen utstyres med intern oppvarming for å sikre selve utstyret. Laderen vil opereres av Grønn Kontakt. Grønn Kontakt vil ha 24/7 telefonkontakt som opplyses om på skilt ved lader. Dersom det er feil som krever utrykning vil Grønn Kontakt benytte underleverandører med avtale på dette (eksempelvis lokale elektroinstallatører). Maksimal nedetid er selvsagt avhengig av type feil, men tid frem til feilen vurderes skal maks være 1 time innenfor kontortid og mann skal være på stedet i løpet av en arbeidsdag. Det er en målsetting at innføring av et felles RFID kort for åpning av alle ladere vil være på plass når denne hurtigladeren etableres. Dette vil i så fall også inkludere ladenetverket til EVPower i Trøndelag. Om så er tilfelle vil denne laderen kunne fungere som en pilot. Et alternativ er bruk av mobilbetaling dersom ikke felles RFID kort er tilgjengelig ved åpning. I starten tas det betaling per lading. Betaling skjer via RFID kort eller viasms (jf. punkt over). Prisen for lading vil vurderes etterhvert som man får mer erfaring fra forbruk, kostnader og brukervennlighet. Ikke aktuelt Fabrikant og type ladepunkt som monteres Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er sannsynlig at det vil bli benyttet en DBT lader, men dette vil avgjøres endelig ved godkjenning Transnova og fylkeskommunen. Markedet forandrer seg raskt og vi ønsker å benytte det beste tilbud tilgjengelig på bestillingstidspunkt. Ladeløsning(er) - Vekselstrøm - Likestrøm - Kombinasjon Type strømnett tilgjengelig Hurtigladingen følger Chademo protokollen for likestrøm. Det er 400V TN nett i nettstasjon 2459 Ide Huset Moa. 3 Side20

Nettets leveringskapasitet i kw Ladepunktets ladekapasitet Hurtigladeren skal følge Chademo og har ett ladepunkt 400V 120A. Eventuell effektdeling Det er sjekket med nettselskap og det er ledig kapasitet over 200 kw, som er mer enn over de 50kW som er nødvendig for hurtigladeren. Ikke aktuelt Muligheter for effektutvidelse (hvis oppgraderinger er nødvendig for fremtidig effektutvidelse, oppgi tiltak og anslå kostnader) Kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL Hvordan ivareta sikkerhet for anlegget Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er mulighet med en effektutvidelse opptil 200kW uten at vi snakker om store kostnader i følge nettselskapet. Ladestasjonen vil ha kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL. Sikkerhet for elektrisk anlegg sikres gjennom valg av renommerte leverandører og installasjons / driftspersonell. Økonomiske og forretningsmessige forhold omkring etableringen Vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet og risiko ( kort- og langsiktig perspektiv) Markedsføring av tilbudet Nødvendigheten av støtten fra Møre og Romsdal fylkeskommune (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra oss) Milepæler i prosjektet Det vil ikke være lønnsomt å eie og drive ladepunktet på kort sikt. På lengre sikt kan det være økonomi i dette dersom en klarer å få skala nok til å få stordriftsfordeler. Ladestasjonen offentliggjøres gjennom NOBIL og vil markedsføres i lokale medier og via lokale bilforhandlere. Utbygging av ladestasjoner er kostbar før man når kritisk masse. Det vil derfor være nødvendig at Møre og Romsdal er med på å dele den kommersielle risikoen gjennom innvesteringsstøtte inntil normal drift og kommersialiering gir tilferdsstillende avkastning. Dette for å kunne møte kravene i klimaforliket fra 17 januar. 2012. M1 - Finansiering avklart fra alle involverte M2 - Godkjenninger innhentet M3 - Leveranser bestilt og datoer for strøm og utstyrsleveranse satt M4 - Profilering avklart M5 - Utstyret montert M6 - Utstyret testet og idriftsatt SAMARBEIDSPARTNERE Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. Grønn Kontakt Leif Arne Dalane Daglig leder 994 768 832 Tafjord Kraft Kurt Ellefsen Plan 976 726 626 Amfi moa Svein Ytterland Driftsleder 992 204 435 Ålesund kommune Gunnar Godø Miljøvernrådgiver 942 953 119 Side21 4

PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Egeninnsats/ Personal kostnader 50.000 Innkjøp/leie av tjenester 70.000 Investeringer/leie av materiell og utstyr - Ladepunkt 210.000 - Skilting og oppmerking 10.000 - Beskyttelse mot vær og vind Kostnader framføring av strøm 85.000 Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter 25.000 Totale kostnader 450.000 FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering Egenkapital 0 Egeninnsats i kroner (timesats* x timer synliggjøres) 40.000 36 timer a 1100 Sum egenfinansiering 40.000 Ekstern finansiering Støtte fra Transnova 200.000 Støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune 80.000 Amfi 30.000 Ålesund Kommune 100.000 Sum ekstern finansiering 410.000 Sum total finansiering 450.000 Kontonummer for utbetaling av støtte 6003.07.00662 *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. Anbefalte vedlegg til søknaden (ikke obligatoriske, men kan bli etterspurt) Vedl.nr. Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra kemneren Generell 1 Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det regionale Generell 2 skattekontoret Egenerklæring om systematisk HMS-arbeid Generell 3 Revidert og godkjent årsregnskap Generell 4 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan Se over Framdrifts-/aktivitetsplan Se over Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Ålesund 1 Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Ålesund 2 Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig kapasitet i området, Ålesund 3 eventuelt uttalelse fra anleggseier på større industriområder Side22 5

Ålesund 1: Bilde av stedet hurtigladerstasjonen skal etableres 6 Side23

Ålesund 2: Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Blåttpunkt markere koordinater for plassering av hurtiglader: 62.46503, 6.34943 7 Side24

Ålesund 3: Uttalelse fra nettselskapet Hurtiglader Ålesund. Jeg kan med dette bekrefte at det er ledig kapasitet over de 50 kw nødvendig for hurtigladeren (plassering ved vår nettstasjon 2459 Ide Huset Moa.) Vennlig hilsen Kurt Arne Ellefsen Planingeniør Tafjord Kraftnett AS +47 70 17 55 74 +47 48 11 94 01 ke@tafjordkonsern.no... TAFJORD +47 70 17 55 00 Postadresse: Hovedkontor: Driftsavdeling: post@tafjordnett.no Postboks 1500 Retiroveien 4 Høgvollvegen 15 www.tafjordnett.no 6025 Ålesund 6019 Ålesund 6019 Ålesund... 8 Side25

SØKNAD OM STØTTE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato 29.10.2012 Firmanavn Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler SØKER OG KONTAKTINFORMASJON Grønn Kontakt AS Organisasjonsnummer 994 768 832 Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning i siste 75.000 årsregnskap Postadresse Postnummer 4606 Poststed Besøksadresse Navn administrativ ansvarlig Telefonnummer 913 80 290 E-postadresse Navn prosjektleder E-postadresse Telefonnummer 913 80 290 Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraft- og nettselskaper. Vi ønsker sammen å skape nye forretningsmuligheter innen elektrifisering av veitransportsektoren og samtidig støtte opp tiltak for å bedre miljøet. Derfor arbeider vi for å bygge og kommersialisere ladeinfrastrukturen for elbiler. Selskapet ønsker å ta operatørrollen og utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av ladeinfrastruktur, blant annet drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører. Aksjonærene i Grønn Kontakt omfatter i dag følgende selskaper og flere vurderer å gå inn på eiersiden: Agder Energi, BKK, Dalane Energi, EB Nett, Eidsiva Vekst, Elverum Energi, Finnås Kraftlag, Fosenkraft, Hallingdal kraftnett AS, Helgelandskraft, Nordmøre Energiverk, Notodden Energi, NTE, Selbu Energiverk, SKL, Sogn og Fjorande Energi, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraftnett, Troms Kraft, Vesterålskraft 2 innleide personer c/o Agder Energi AS, Serviceboks 603 Lundssiden Kristiansand Kjøita 18, 4630 Kristiansand Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Konseptbeskrivelse GRUNNLEGGENDE FAKTA OM PROSJEKTET Grønn Kontakt ønsker sammen med lokale aktører i Møre og Romsdal å lage et ladenettverk med hurtigladere langs E39 som knytter sammen Furene (Ørsta/Volda), Ålesund, Molde og Tingvoll for elbiler. Mellom Furene og Ålesund er det ca 60 km, avstanden mellom Ålesund og Molde er ca 70 km og det er ca 60 km fra Molde til Tingvoll. Dette vil derfor være knutepunkter som det er ideelt å ha hurtigladere ved, og som gjør at elbiler enkelt kan ferdes i Møre og Romsdal. 1 Side26

Lokalisering ladestasjon (adresse) Koordinater (Bruk for eksempel gulesider.no/kart, høyreklikk og velg GPSkoordinater.) Dato for planlagt avtaleinngåelse med grunneier Starttidspunkt Ferdigstillelsesdato Dato for fakturering og dokumentasjon til oss Grunneier Eier av ladepunktet Driftsansvarlig for ladepunktet E39 Fergekaia, 6415 Molde 62.73719, 7.16795 Se vedlegg Molde 2 for mer informasjon. Kommunen er grunneier av parkeringsplassene som er frigitt på fergekaia. Så snart prosjektet får godkjenning fra Fylkeskommunen og Transnova 6-12 uker etter godkjenning fra Transnova, avhengig av utstyrsleveranse, tilgang på tjenesteleveranser og grunnforhold (tele etc) Fakturering ved utstyrsleveranse (hurtiglader). De fleste som er med i finansiering av hurtigladere gjennomfører utbetaling ved ferdigstillelse. Dette gir en vanskelig likviditet hos utbygger når mange ladere etableres i parallell. Vi ønsker derfor å fakturere ved utstyrsleveranse og vil der meddele at utstyret står som pant for betalingen til det er idriftsatt. Vi håper på forståelse for dette selv om vi også vil kunne akseptere fakturering ved ferdigstillelse. Sluttrapport med prosjektregnskap oversendes etter idriftsettelse. Molde kommune Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS 2 Side27

Antall elbiler som kan lade samtidig Antall plasser avsatt for biler som kan lade Kort beskrivelse av trafikkmønster og kundepotensial Kort beskrivelse av arealet hvor laderen plasseres Andre tilbud/fasiliteter i umiddelbar nærhet for kundene mens de lader, Hvordan vil ladepunkt være beskyttet mot vær og vind? Beskyttelse mot påkjørsel Temperaturområde hvor laderen vil være operativ Drift og overvåking av ladestasjonen beskriv hvem og hvordan. Oppgi også maksimal nedetid og innsatstid ved feil Tilgangsløsning og interoperabilitet for ladepunkt Betalingsordning for strøm (eks. betaling for tid, strømforbruk, betaling med kredittkort og lignende) Dersom etablerer/eier skal benytte ladepunkt til lading av egne kjøretøy, beskrives konkrete planer og behov (vedlegg hvis behov) Fabrikant og type ladepunkt som monteres Nærmere beskrivelse av ladestasjonen Ladestasjonen vil ha mulighet til å lade en elbil. Vi legger opp til at alle ladestasjonene plasseres på steder det er tilstrekklig parkeringsmuligheter for biler som venter på tilkobling til et ladepunkt. Det vil bli satt av en parkeringsplass til hurtigladeren. Hurtigladeren i Molde er valgt som et knutepunkt på trafikkåren E39 mellom hurtigladeren i Ålesund og hurtigladeren plassert i Tingvoll kommune. Det er ca 60 km til hurtigladeren på Tingvoll og ca 70km til hurtigladeren planlagt i Ålesund. Dette gjør at all elbiltrafikk som ønsker å ferdes mellom Tingvoll og Ålesund vil ha bruk for hurtigladeren i Molde. Samtidig er Molde et naturlig sentrum i Møre og Romsdal, og ligger bare en time unna Kristiansund. Laderen plasseres i Molde sentrum i tilknytning til fergetrafikken på E39. Skippys fastfood og China house ligger i umiddelbar nærhet, så man kan lett få tilgang på mat, kaffe og toalett mens man hurtiglader. Ladepunktet bygges i utgangspunktet uten ekstra beskyttelse. Dette avgjøres når fundament velges. Enten et forhøyet fundament eller stolper i forkant. Molde ligger sydvendt i fjordstrøk med stabile vinterforhold og gode sommertemperaturer. Hurtigladeren er plassert ute, men det er normalt ikke mer en -15 grader i Molde og laderen utstyres med intern oppvarming for å sikre selve utstyret.. Laderen vil opereres av Grønn Kontakt. Grønn Kontakt vil ha 24/7 telefonkontakt som opplyses om på skilt ved lader. Dersom det er feil som krever utrykning vil Grønn Kontakt benytte underleverandører med avtale på dette (eksempelvis lokale elektroinstallatører). Maksimal nedetid er selvsagt avhengig av type feil, men tid frem til feilen vurderes skal maks være 1 time innenfor kontortid og mann skal være på stedet i løpet av en arbeidsdag. Det er en målsetting at innføring av et felles RFID kort for åpning av alle ladere vil være på plass når denne hurtigladeren etableres. Dette vil i så fall også inkludere ladenetverket til EVPower i Trøndelag. Om så er tilfelle vil denne laderen kunne fungere som en pilot. Et alternativ er bruk av mobilbetaling dersom ikke felles RFID kort er tilgjengelig ved åpning. I starten tas det betaling per lading. Betaling skjer via RFID kort eller viasms (jf. punkt over). Prisen for lading vil vurderes etterhvert som man får mer erfaring fra forbruk, kostnader og brukervennlighet. Ikke aktuelt Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er sannsynlig at det vil bli benyttet en DBT lader, men dette vil avgjøres endelig ved godkjenning fra Transnova og fylkeskommunen. Markedet forandrer seg raskt og vi ønsker å benytte det beste tilbud tilgjengelig på bestillingstidspunkt. Ladeløsning(er) Hurtigladingen følger Chademo protokollen for likestrøm. - Vekselstrøm - Likestrøm - Kombinasjon Type strømnett tilgjengelig 400V vil bli gjort tilgjengelig fra nettstasjon 7540 Fergekaia. Istad Nett AS vil besørge utskiftning av nettstasjonen slik at dette blir mulig. Nettets leveringskapasitet i kw Nettets leveringskapasitet blir over de 50kW som er nødvendig for hurtigladeren Ladepunktets ladekapasitet Hurtigladeren skal følge Chademo og har ett ladepunkt 400V 120A. Eventuell effektdeling Ikke aktuelt 3 Side28

Muligheter for effektutvidelse (hvis oppgraderinger er nødvendig for fremtidig effektutvidelse, oppgi tiltak og anslå kostnader) Kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL Hvordan ivareta sikkerhet for anlegget Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det vil bli lagt tilrette for senere effektutvidelse. Dette gjøres ved å legge inn overkapasitet på transformatoren (100-150kW), samt å legge kabler i rør slik at den om nødvendig lett kan skiftes. Ladestasjonen vil ha kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL. Sikkerhet for elektrisk anlegg sikres gjennom valg av renommerte leverandører og installasjons / driftspersonell. Økonomiske og forretningsmessige forhold omkring etableringen Vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet og risiko ( kort- og langsiktig perspektiv) Markedsføring av tilbudet Nødvendigheten av støtten fra Møre og Romsdal fylkeskommune (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra oss) Milepæler i prosjektet Det vil ikke være lønnsomt å eie og drive ladepunktet på kort sikt. På lengre sikt kan det være økonomi i dette dersom en klarer å få skala nok til å få stordriftsfordeler. Ladestasjonen offentliggjøres gjennom NOBIL og vil markedsføres i lokale medier og via lokale bilforhandlere. Istad har også en lokal applikasjon for smarttelefon som kundene benytter. Denne vil også benyttes for å markedsføre lademulighetene. Utbygging av ladestasjoner er kostbar før man når kritisk masse. Det vil derfor være nødvendig at Møre og Romsdal er med på å dele den kommersielle risikoen gjennom investeringsstøtte inntil normal drift og kommersialisering gir tilfredsstillende avkastning. Dette for å kunne møte kravene i klimaforliket fra 17 januar. 2012. M1 - Finansiering avklart fra alle involverte M2 - Godkjenninger innhentet M3 - Leveranser bestilt og datoer for strøm og utstyrsleveranse satt M4 - Profilering avklart M5 - Utstyret montert M6 - Utstyret testet og idriftsatt SAMARBEIDSPARTNERE Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. Grønn Kontakt Leif Arne Dalane Daglig leder 994 768 832 Istad Frank Gussiås 923 253 920 Molde kommune Lisbeth Brekstad Virksomhetsleder 944 020 977 Side29 4

PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Egeninnsats/ Personal kostnader 50.000 Innkjøp/leie av tjenester 85.000 Investeringer/leie av materiell og utstyr - Ladepunkt 210.000 - Skilting og oppmerking 10.000 - Beskyttelse mot vær og vind Kostnader framføring av strøm 115.000 Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter 20.000 Totale kostnader 490.000 FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering Egenkapital (Istad ny aksjonær kr 50.000) 50.000 Egeninnsats i kroner (timesats* x timer synliggjøres) 0 0 timer a 1100 Sum egenfinansiering 50.000 Ekstern finansiering Støtte fra Transnova 200.000 Støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune 90.000 Istad 150.000 Sum ekstern finansiering 490.000 Sum total finansiering 490.000 Kontonummer for utbetaling av støtte 6003.07.00662 *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. Anbefalte vedlegg til søknaden (ikke obligatoriske, men kan bli etterspurt) Vedl.nr. Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra kemneren Generell 1 Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det regionale Generell 2 skattekontoret Egenerklæring om systematisk HMS-arbeid Generell 3 Revidert og godkjent årsregnskap Generell 4 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan Se over Framdrifts-/aktivitetsplan Se over Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Molde 1 Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Molde 2 Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig kapasitet i området, Molde 3 eventuelt uttalelse fra anleggseier på større industriområder Side30 5

Molde 1: Bilde av stedet hurtigladerstasjonen skal etableres Flyfoto: 6 Side31

Molde 2: Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer E39 Fergekai 7 Side32

Molde 3: Uttalelse fra nettselskapet Vedlagt følger korrespondanse med nettselskap angående ledig kapasitet. Fra: Lennart Heggdal Sendt: 23. oktober 2012 14:34 Til: Rosness, Andrea K Løken Kopi: Frank Gussiås Emne: SV: Hurtiglader i Molde Hei! SVAR FRA ISTAD NETT AS VEDR. FORESPØRSEL OM HURTIGLADERSTASJON VED FERGEKAIA I MOLDE 1) Hvilket type strømnett som er tilgjengelig der hurtigladeren skal etableres? 400V vil bli gjort tilgjengelig fra nettstasjon 7540 Fergekaia. Istad Nett AS vil selv besørge utskifting av nettstasjonen slik at dette blir mulig 2) Hva er nettets leveringskapasitet i kw der hurtigladeren etableres? Nettets leveringskapasitet blir over de 50kW som er nødvendig for hurtigladeren 3) Er det mulighet for effektutvidelse Det vil bli lagt til rette for senere effektutvidelse. Dette gjøres ved å legge inn overkapasitet på transformatoren(100-150kw), samt å legge kabelen i rør slik at den om nødvendig lett kan skiftes. Mvh Lennart Heggdal Nettsjef Istad Nett AS lennart.heggdal@istad.no Tlf.: 92640203 www.istad.no Tenk på miljøet og skriv ikke ut denne e-posten om du ikke må 8 Side33

SØKNAD OM STØTTE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Program Innsendt dato 29.10.2012 Firmanavn Støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler SØKER OG KONTAKTINFORMASJON Grønn Kontakt AS Organisasjonsnummer 994 768 832 Beskrivelse av virksomhet Antall ansatte Omsetning i siste 75.000 årsregnskap Postadresse Postnummer 4606 Poststed Besøksadresse Navn administrativ ansvarlig Telefonnummer 913 80 290 E-postadresse Navn prosjektleder E-postadresse Telefonnummer 913 80 290 Grønn Kontakt AS er et selskap eid av 21 kraft- og nettselskaper. Vi ønsker sammen å skape nye forretningsmuligheter innen elektrifisering av veitransportsektoren og samtidig støtte opp tiltak for å bedre miljøet. Derfor arbeider vi for å bygge og kommersialisere ladeinfrastrukturen for elbiler. Selskapet ønsker å ta operatørrollen og utføre viktige fellesfunksjoner for eiere og utbyggere av ladeinfrastruktur, blant annet drift av ladenettverk og avregning mellom nettverksoperatører. Aksjonærene i Grønn Kontakt omfatter i dag følgende selskaper og flere vurderer å gå inn på eiersiden: Agder Energi, BKK, Dalane Energi, EB Nett, Eidsiva Vekst, Elverum Energi, Finnås Kraftlag, Fosenkraft, Hallingdal kraftnett AS, Helgelandskraft, Nordmøre Energiverk, Notodden Energi, NTE, Selbu Energiverk, SKL, Sogn og Fjorande Energi, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraftnett, Troms Kraft, Vesterålskraft 2 innleide personer c/o Agder Energi AS, Serviceboks 603 Lundssiden Kristiansand Kjøita 18, 4630 Kristiansand Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Leif Arne Dalane Leif.arne.dalane@gronnkontakt.no Konseptbeskrivelse GRUNNLEGGENDE FAKTA OM PROSJEKTET Grønn Kontakt ønsker sammen med lokale aktører i Møre og Romsdal å lage et ladenettverk med hurtigladere langs E39 som knytter sammen Furene (Ørsta/Volda), Ålesund, Molde og Tingvoll for elbiler. Mellom Furene og Ålesund er det ca 60 km, avstanden mellom Ålesund og Molde er ca 70 km og det er ca 60 km fra Molde til Tingvoll. Dette vil derfor være knutepunkter som det er ideelt å ha hurtigladere ved, og som gjør at elbiler enkelt kan ferdes i Møre og Romsdal. Lokalisering ladestasjon (adresse) Aspøya, Fjordsenteret, 6670 Øydegard 1 Side34

Koordinater (Bruk for eksempel gulesider.no/kart, høyreklikk og velg GPSkoordinater.) Dato for planlagt avtaleinngåelse med grunneier Starttidspunkt Ferdigstillelsesdato Dato for fakturering og dokumentasjon til oss Grunneier Eier av ladepunktet Driftsansvarlig for ladepunktet 63.01092, 7.97633 Se vedlegg Tingvoll 2 for mer informasjon. Norutbygg AS ved eiendomssjef Per Lyder Røv er grunneier og har meddelt at tomt disponeres og grunnarbeid kan utføres så snart finansiering fra Transnova og Fylket er klart. Da inngås avtale om hurtiglader. Så snart prosjektet får godkjenning fra Fylkeskommunen og Transnova 6-12 uker etter godkjenning fra Transnova, avhengig av utstyrsleveranse, tilgang på tjenesteleveranser og grunnforhold (tele etc) Fakturering ved utstyrsleveranse (hurtiglader). De fleste som er med i finansiering av hurtigladere gjennomfører utbetaling ved ferdigstillelse. Dette gir en vanskelig likviditet hos utbygger når mange ladere etableres i parallell. Vi ønsker derfor å fakturere ved utstyrsleveranse og vil der meddele at utstyret står som pant for betalingen til det er idriftsatt. Vi håper på forståelse for dette selv om vi også vil kunne akseptere fakturering ved ferdigstillelse. Sluttrapport med prosjektregnskap oversendes etter idriftsettelse. Norutbygg AS Grønn Kontakt AS Grønn Kontakt AS 2 Side35

Antall elbiler som kan lade samtidig Antall plasser avsatt for biler som kan lade Kort beskrivelse av trafikkmønster og kundepotensial Kort beskrivelse av arealet hvor laderen plasseres Andre tilbud/fasiliteter i umiddelbar nærhet for kundene mens de lader, Hvordan vil ladepunkt være beskyttet mot vær og vind? Beskyttelse mot påkjørsel Temperaturområde hvor laderen vil være operativ Drift og overvåking av ladestasjonen beskriv hvem og hvordan. Oppgi også maksimal nedetid og innsatstid ved feil Tilgangsløsning og interoperabilitet for ladepunkt Betalingsordning for strøm (eks. betaling for tid, strømforbruk, betaling med kredittkort og lignende) Dersom etablerer/eier skal benytte ladepunkt til lading av egne kjøretøy, beskrives konkrete planer og behov (vedlegg hvis behov) Nærmere beskrivelse av ladestasjonen Ladestasjonen vil ha mulighet til å lade en elbil. Vi legger opp til at alle ladestasjonene plasseres på steder det er tilstrekklig parkeringsmuligheter for biler som venter på tilkobling til et ladepunkt. Det vil bli satt av en parkeringsplass til hurtigladeren. Fjordsenteret ligger sentralt til på Aspøya i Tingvoll kommune, like ved E39 og RV70. Stedet er et knutepunkt på Nordmøre, med kort vei til Molde ca 60km og Kristiansund 40km. Området har butikk og fjordkro. Det er et naturlig stoppested langs E39 med åpen plass og gode parkeringsmuligheter. Laderplasseringen vil bli ved trafostasjon i bakkant av fjordkroa bygget. Dette området vil være forskånet fra påvirkning fra fremtidig planlagt utbygging av planlagt truckstop. Man finner både bank, frisør, gavebutikk, dagligvareforretning og et entreprenørfirma i umiddelbar nærhet til laderpunktet. Ladepunktet bygges i utgangspunktet uten ekstra beskyttelse, men det vil ved omgjøring av trafobygget se om dette vil kunne skjerme også for laderen. Dette avgjøres når fundament velges. Enten et forhøyet fundament eller stolper i forkant. Normalt får man ikke temperaturer under -15 grader i området. Laderen utstyres med intern oppvarming for å sikre selve utstyret. Laderen vil opereres av Grønn Kontakt. Grønn Kontakt vil ha 24/7 telefonkontakt som opplyses om på skilt ved lader. Dersom det er feil som krever utrykning vil Grønn Kontakt benytte underleverandører med avtale på dette (eksempelvis lokale elektroinstallatører). Maksimal nedetid er selvsagt avhengig av type feil, men tid frem til feilen vurderes skal maks være 1 time innenfor kontortid og mann skal være på stedet i løpet av en arbeidsdag. Det er en målsetting at innføring av et felles RFID kort for åpning av alle ladere vil være på plass når denne hurtigladeren etableres. Dette vil i så fall også inkludere ladenetverket til EVPower i Trøndelag. Om så er tilfelle vil denne laderen kunne fungere som en pilot. Et alternativ er bruk av mobilbetaling dersom ikke felles RFID kort er tilgjengelig ved åpning. I starten tas det betaling per lading. Betaling skjer via RFID kort eller viasms (jf. punkt over). Prisen for lading vil vurderes etterhvert som man får mer erfaring fra forbruk, kostnader og brukervennlighet. Ikke aktuelt Fabrikant og type ladepunkt som monteres Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Det er sannsynlig at det vil bli benyttet en DBT lader, men dette vil avgjøres endelig ved godkjenning Transnova og fylkeskommunen. Markedet forandrer seg raskt og vi ønsker å benytte det beste tilbud tilgjengelig på bestillingstidspunkt. Ladeløsning(er) - Vekselstrøm - Likestrøm - Kombinasjon Hurtigladingen følger Chademo protokollen for likestrøm. 3 Side36

Type strømnett tilgjengelig Det er 400V trafo på tomten, men denne må oppgraderes for å kunne levere nok kapasitet. Dette håndteres av NEAS i prosjektet. Oppgraderingen av nettet tar også hensyn til nye planer i området, og vil dermed ha rikelig kapasitet for hurtiglading. Nettets leveringskapasitet i kw Ladepunktets ladekapasitet Hurtigladeren skal følge Chademo og har ett ladepunkt 400V 120A. Eventuell effektdeling Ikke aktuelt Muligheter for effektutvidelse (hvis oppgraderinger er nødvendig for fremtidig effektutvidelse, oppgi tiltak og anslå kostnader) Kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL Hvordan ivareta sikkerhet for anlegget Tekniske opplysninger om ladepunkt, installasjon og kapasitet Oppgraderingen av nettet tar også hensyn til nye planer i området, og vil dermed ha rikelig kapasitet for hurtiglading. Dette medfører at oppgraderinger på stedet vil være enkelt. Hurtigladeren blir plassert rett ved nettstasjonen. Ladestasjonen vil ha kommunikasjon av tilgjengelighetsdata til NOBIL. Sikkerhet for elektrisk anlegg sikres gjennom valg av renommerte leverandører og installasjons / driftspersonell. Økonomiske og forretningsmessige forhold omkring etableringen Vurdering av bedriftsøkonomisk lønnsomhet og risiko ( kort- og langsiktig perspektiv) Markedsføring av tilbudet Nødvendigheten av støtten fra Møre og Romsdal fylkeskommune (beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra oss) Milepæler i prosjektet Det vil ikke være lønnsomt å eie og drive ladepunktet på kort sikt. På lengre sikt kan det være økonomi i dette dersom en klarer å få skala nok til å få stordriftsfordeler. Ladestasjonen offentliggjøres gjennom NOBIL og vil markedsføres i lokale medier og via lokale bilforhandlere. Utbygging av ladestasjoner er kostbar før man når kritisk masse. Det vil derfor være nødvendig at Møre og Romsdal er med på å dele den kommersielle risikoen gjennom investeringsstøtte inntil normal drift og kommersialisering gir tilfredsstillende avkastning. Dette for å kunne møte kravene i klimaforliket fra 17 januar. 2012. M1 - Finansiering avklart fra alle involverte M2 - Godkjenninger innhentet M3 - Leveranser bestilt og datoer for strøm og utstyrsleveranse satt M4 - Profilering avklart M5 - Utstyret montert M6 - Utstyret testet og idriftsatt SAMARBEIDSPARTNERE Firma Kontaktperson Rolle Organisasjonsnr. Grønn Kontakt Leif Arne Dalane Daglig leder 994 768 832 NEAS Tore Henrik Eide Divisjonssjef nett 960 684 737 Norutbygg AS Per Lyder Røv Eindomssjef 970 893 784 Tingvoll kommune Peder Aasprang Ordfører 964 981 515 Side37 4

PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Egeninnsats/ Personal kostnader 65.000 Innkjøp/leie av tjenester 90.000 Investeringer/leie av materiell og utstyr - Ladepunkt 210.000 - Skilting og oppmerking 10.000 - Beskyttelse mot vær og vind Kostnader framføring av strøm 140.000 Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter 25.000 Totale kostnader 540.000 FINANSIERINGSPLAN Egenfinansiering Egenkapital 0 Egeninnsats i kroner (timesats* x timer synliggjøres) 50.000 45 timer a 1100 Sum egenfinansiering 50.000 Ekstern finansiering Støtte fra Transnova 200.000 Støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune 90.000 NEAS 80.000 Norutbygg AS 40.000 Tingvoll kommune 80.000 Sum ekstern finansiering 490.000 Sum total finansiering 540.000 Kontonummer for utbetaling av støtte *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. Anbefalte vedlegg til søknaden (ikke obligatoriske, men kan bli etterspurt) Vedl.nr. Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra kemneren Generell 1 Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det regionale Generell 2 skattekontoret Egenerklæring om systematisk HMS-arbeid Generell 3 Revidert og godkjent årsregnskap Generell 4 Budsjett-, kostnads- og finansieringsplan Se over Framdrifts-/aktivitetsplan Se over Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Tingvoll 1 Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer Tingvoll 2 Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig kapasitet i området, Tingvoll 3 eventuelt uttalelse fra anleggseier på større industriområder Side38 5

Tingvoll 1: Bilde av stedet ladestasjonen skal etableres Flyfoto hvor blåttpunkt markerer koordinater for hurtiglader: 63.01092, 7.97633 6 Side39

Tingvoll 2: Kart som viser plassering i forhold til trafikkårer 7 Side40

Tingvoll 3: Uttalelse fra nettselskapet om fremføringskapasitet og ledig kapasitet i området Koorospondanse med nettselskapet. Kristiansund 29.10.12 Bekreftelse på nettkapasitet for etablering av hurtigladepunkt for elbiler Jeg bekrefter herved at Nordmøre Energiverk AS har ledig kapasitet i nettet for etablering av en hurtigladestasjon ved Fjordkroa i Tingvoll kommune. Med vennlig hilsen Nordmøre Energiverk AS Tor Henrik Eide Divisjonssjef Nett Sentralbord: 71 56 55 00 Tlf.dir.: 71 56 55 28 Mobilnr: 99 28 15 25 E-post: tore@neas.mr.no www.neas.mr.no Følg oss på Facebook! Side41 8

saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.10.2012 63559/2012 Guri Bugge Saksnr Utval Møtedato MU-26/12 Miljøutvalet 07.11.2012 Kystlogistikk Midt-Noreg Bakgrunn På møte i Samferdselsutvalet 10. oktober vart det fremma ei sak om kystlogistikken i Midt-Norge. Administrasjonen har vore med i prosjektgruppa og gått inn med 50 000 kr i prosjektmidlar. Det er gjennomført ein tilstandsanalyse av godsstrømmar og transportløysingar på kysten av Midt-Norge. I det vedlagte saksdokumentet står prosjektet skildra i større detalj. Vurdering I Regional energi- og klimaplan står det som ein strategi for samferdselssektoren at "Møre og Romsdal fylkes skal satse på betre kollektiv-,gang- og sykkeltrafikk, spesielt i byområda samt overføring av meir godstransport til sjø og jernbane." Deltaking i denne typen prosjekt kan gi oss meir kunnskap om korleis fylkeskommunen kan påverke komplekse logistikkmønster for å nå måla i klimaplanen om lågare utslepp frå samferdslesektoren. Forslag til vedtak: Miljøutvalet tek orienteringa til vitande. Miljøutvalet ber administrasjonen arbeide vidare med prosjekt som gir auka kunnskap om godsstrømmar. Målsetting med slik deltaking er å få meir gods frå veg til sjø. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Saksframlegg frå Samferdselsutvalet SA78/12 Side42

saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 25.09.2012 55346/2012 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 10.10.2012 Orientering om deltaking i forprosjekt: Diagnose for kystlogistikken i Midt-Norge Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK) vart invitert til å delta i eit forprosjekt for Diagnose for kystlogistikken i Midt-Norge. Administrasjonen har hatt med ein representant i prosjektgruppa, og har gått inn med kr 50.000 i prosjektmidlar. Bakgrunnen for prosjektet var eit ønske om å lage ei diagnose av regionale godstransportstrømmar og samspelet med regionale bedrifter. Det var ein føresetnad at dette skulle inkludere både sjø-, veg- og intermodal transport. Prosjektet skulle ta for seg både varesrømmar, transportløysingar og gjeldande infrastruktur, noko som i eit seinare prosjekt var tenkt brukt til analyser og optimalisering av transportkjeder. Om prosjektet Møreforskning Molde har gjennomført ei tilstandsanalyse av godsstrømmar og transportløysingar på kysten av Midt-Norge. Dette er utført i samarbeid med offentlege og private aktørar. Analysen skal danne grunnlaget for å betre transportløysingane på kysten, og fokuset skal vere gode knytingar for land- og sjøtransport og tilrettelegging for auka bruk av sjøtransport. Kystlogistikk er i denne rapporten avgrensa til å gjelde eigenskaper og prosessar knytt til transportinfrastruktur og transporttenester som påverkar vareflyt og produksjonsprosessar innan industri og servicenæringar i kystområda i Midt- Norge. Kort samandrag av prosjektet Det er først ein teoridel om forsyningskjeder(sc) og leiing av disse(scm). Deretter ein omtale av usikkerheit i framføring der rassikring blir omtalt. Her blir det vist til ein rapport frå Møreforskning frå 2008, der det vart rekna på samfunnsøkonomiske kostnader ved ras-stengde vegar. Rapporten konkluderer her med at omfanget av og viktigheita av usikkerheit i framføring av gods i Midt-Norge bør kunne utgreiast. Tilrettelegging for intermodale transportar er eit av måla med prosjektet, og det krev store volum for at intermodale transportar og terminalar kan vere konkurransedyktige. I rapporten ser ein at intermodale transportar i region Midt blir initiert av kundar (samarbeid mellom fleire), agentar eller logistikkaktørar som også tilbyr tredjeparts logistikktenester. Virkemiddel for auka bruk av intermodale Side43

Side 2 transportar kan vere å sjå på hamnestruktur, terminalar og tilførselsvegar, det kan vere at offentlig sektor må ha ei rolle som inneber koordinering mellom vareeigarar, og det kan vere å sjå på hamnene si rolle som logistikkoperatørar. Det blir også vist til logistikktrendar i framtida, og at lokalisering av hamner og terminalar vil vere eit viktig tema for å unngå flaskehalsar for kystlogistikken i Midt-Norge. Ein del av prosjektet var å gjennomføre intervju med næringslivsrepresentantar og hamneaktørar. Møreforskning Molde har vore på besøk i Rørvik, på Levanger hos Norske Skog, hos Hitra Kysthamn, Kristiansund og Nordmøre Hamn, Vestbase Kristiansund og i Ålesundsregionen. Intervjua har vore brukt til å omtale varestrømmar i regionen, både eksisterande sjø- og vegtransport eller varestrømmar som har moglegheit for betra kystlogistikk. Dei viktigaste transportkorridorane kartlagt gjennom intervjua var: Importvegen frå Austlandsregionen og Sør-Sverige. Trendar viser auke i bruk av bil og container. Eksportvegen frå Midt-Norge til Austlandet og kontinentet. Spesielt E6 gjennom Gudbrandsdalen gir utfordringar. Laksevegen i Hitra/Frøya-regionen Oljeekspressen langs vestlandskysten (spesielt E39) som fraktar varer til og frå Vestbase i Kristiansund. I møta vart det også diskutert risiko og sårbarheit, men det var lite fokus på forsyningsrisiko og tap knytt til sviktande logistikk. Årsaken til dette kan vere at transportane finn alternative vegar når det oppstår hindringar. Vare-eigarar legg stor vekt på leveringstida, og utviklinga mot JIT (just in time) har gjort at transportløysingar som inneber sjøtransport vil tape. Årsaken til dette er at grossistar, gjerne med lager på Austlandet, tilbyr sine kundar vareleveranse innan eit døgn. Når transportar ikkje kan samordnast, og leveringstida er det viktigaste, så vil det vere vanskeleg å flytte denne type varer frå veg til sjø. Møreforskning konkluderer med at problematikken rundt kystlogistikken er særdeles samansett, og dei meiner at fleire forskjellige prosjekt kan vere aktuelle som følgjeprosjekt: Analyse av godsstrømmar på regionalt nivå. Rapportar viser til at ei løysing kunne vere å ta i bruk offentlege virkemiddel som stimulerer til flytting av varestrømmar frå veg til sjø. Eit hovudprosjekt innan dette feltet kan vere å bidra til å vinne kunnskap om kor stort potensiale det er for at incentivordningar kunne ha ønska effekt. Miljørekneskap. Den viktigaste grunngjevinga for meir sjøtransport er redusert forbruk av drivstoff og redusert utslepp av klimagassar. Eit hovudprosjekt innan dette feltet kunne vere å bygge vidare på casestudiar som allereie er gjennomført, slik at det kunne bli auka kunnskap om effektar av ulike typar fartøy, gods og lastfaktorar. Effektar av intermodale knutepunkt. Det er ikkje modellar for dette i dag. Stamnett av hamner. Eit vanskeleg punkt, men Møreforskning meiner det før eller seinare vil tvinge seg fram eit fagleg robust arbeid for å analysere seg fram til ein meir optimal hamnestruktur langs norskekysten. Samanhengen mellom intermodale knutepunkt og ein meir sentralisert hamnestruktur. Eit slikt prosjekt vil vere så omfattande at det ville vere ein fordel om to-tre forskingsmiljø kunne gjennomføre dette i samarbeid. Dette for å sikre nødvendig fagleg bredde. Side44

Side 3 Vurdering Fylkeskommunen har god informasjon om persontransporten i Møre og Romsdal, og også persontransporten over fylkesgrensene. Det har dermed vore mogleg å legge strategiar for korleis vi kan ta hand om eigne transportar, og i tillegg korleis vi kan tilby tilbringartransport til andre aktørar. Det er ei utfordring at det ikkje finnes tilstrekkeleg statistikk over godsstrømmar. Det er derfor viktig at vi som regional utviklingsaktør bidrar til at vi får auka kunnskap om godsstrømmane inn og ut av regionen vår. Møre og Romsdal er eit eksportfylke, og gode transport- og logistikkløysingar er viktig for vår region. Det er eit felles ansvar å bidra til at det nasjonale målet om meir gods frå veg til sjø og bane blir oppfylt. Fylkeskommunen kan bidra gjennom økonomisk støtte og aktiv deltaking i prosjekt som gir oss auka kunnskap om godsstrømmar. Vi meiner derfor det er nyttig og viktig å delta i slike forskingsprosjekt. Samferdsel er frå og med 2013 eit av satsingsområda i fylkesplanen i Møre og Romsdal. Satsingsområde samferdsel skal ivareta alle område innan samferdsel, også godstransport. Fylkeskommunen vil gjennom auka kunnskap og deltaking i forskingsprosjekt kunne vere ein pådrivar og aktiv deltakar for å nå målsettingane om meir gods frå veg til sjø. Møreforskning viser til fire aktuelle oppfølgingsprosjekt. Spesielt punkt nummer 1 og 4 er av stor interesse for fylkeskommunen. Dette er to prosjekt vi eventuelt kan bidra inn i. Forslag til vedtak: Samferdselsutvalet tek orienteringa til vitande. Samferdselsutvalet ber administrasjonen arbeide vidare med prosjekt som gir auka kunnskap om godsstrømmar. Målsetting med slik deltaking er å få meir gods frå veg til sjø. Arild Fuglseth samferdselssjef Side45

saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 11.10.2012 59162/2012 Svein Neerland Saksnr Utval Møtedato KF-53/12 Kultur- og folkehelseutvalet 01.11.2012 RS-10/12 Miljøutvalet 07.11.2012 Regional utvikling av friluftslivet i Møre og Romsdal. Erfaringar frå prosjektperioden og framlegg til vidare drift. Bakgrunn Formålet med denne saka er å stake ut kursen vidare for fylkeskommunen si rolle i dugnaden for å vidareutvikle friluftslivsfylket Møre og Romsdal. Kva skal vi ta med oss av erfaringar frå fire års prosjekt på friluftsliv, og korleis bør vi i framtida vere operative for å skape god samhandling internt og eksternt med mål om å fremme friluftslivsfylket Møre og Romsdal. Friluftsliv som aktivitet er i ei særstilling når det gjeld oppslutning og omfang. - 98 % av befolkninga i Møre og Romsdal seier at dei går tur i naturen ein gong i løpet av sesongen eller oftare. - 57 % går ein dag i veka eller oftare. - I vårt fylke er friluftsliv den aktivitetsforma som er klart mest nytta, slik som det også er i resten av landet. (Rapport 02/2009 Fysisk aktivitet NTNU) - I eit samfunnsbilete der sosiale helseforskjellar er aukande, er friluftsliv ein av få aktivitetar som vert nytta av alle sosiale lag uavhengig av inntekt, formue og utdanning. (Gunnar Beivik, rektor NIH) - Reiseliv og arbeidsplassar i Møre og Romsdal held fram friluftsliv som ein viktig faktor for rekruttering, helse og overnattingsdøgn. Fylkesplanen 2009-2012 Fylkeskommunen har gjennom fylkesplanen 2009-2012 tatt konsekvensen av innbyggjarane si interesse for friluftsliv, og gjennomført eit prosjekt i planperioden på fire år. Vi viser til rapport for prosjekt friluftsliv som ligg ved saka. Gjennom prosjektet er det i planperioden gjort betydelege grep på: Samhandling mellom avdelingar internt i fylkeskommunen på friluftslivsområdet. Styrking av faglege innspel på friluftsliv i generell planbehandling og planprosessar. Samarbeid med ulike aktørar i fylket med ansvar for friluftsliv. Kompetanseheving og utlysing av konkurransar om best universelt utforma turmål. Styrking av økonomiske tilskot til friluftslivsaktørar. Kartlegging av turar og oppretting av turportal for heile fylket med marknadsføring av turar i kommunane. Side46

Side 2 Etablering av kontaktkorps i kommunane for kartlegging, registrering og marknadsføring av turar. Utvikling av mal for merking og skilting i samarbeid med Vestlandsfylka, Gjensidigestiftelsen og Innovativ fjellturisme. Etablering av tilskotsordning for merking og skilting av turstiar og turmål. Gitt støtte til etablering av nettstad for snøskredvarsel og styrka kompetansen på snøskred i fylket. Hausta erfaringar gjennom EU-prosjektet Coast alive, og tatt del i utvikling av ei verktøykasse av erfaringar for å skape aktivitet i allereie etablerte turstinettverk. Etablert omgrepet helseløyper, som er enkle turstiar med godt tilgjenge også for personar med dårleg helse. Utvika tilskotsordning for etablering av helseløyper. Starta opp arbeid med å vidareutvikle postvegen som gjennomgåande ferdselsåre i fylket. Forvaltningsreforma I forvaltningsreforma frå 2010 fekk også fylkeskommunen tildelt nye oppgåver for utvikling av friluftslivet. Desse oppgåvene gir fylkeskommunen eit utvida ansvar for regional utvikling på fagområdet. Utdrag fra Ot.prp nr 10 (2008-2009): 2.5.1 Friluftsliv Arbeidet med friluftsliv er preget av samspill mellom stat og kommune med kommunene som hovedaktør. Friluftsloven gir allemannsretten innhold og rammer, og forvaltes i all hovedsak av kommunene. Gjennom plan- og bygningsloven kan arealer reguleres til friområder og friluftsområder. Utvikling av friluftslivspolitikken innebærer regionalpolitiske utfordringer i forhold til blant annet areal, helse og kultur. Økt friluftslivsaktivitet er viktig i et folkehelseperspektiv og i forhold til turistnæringen, og sikring av allemannsretten er et viktig fordelingspolitisk anliggende. Det ligger et stort uutnyttet potensial i å arbeide mer aktivt med stimulering og tilrettelegging for friluftsliv, jakt og fiske, og i større grad få til helhetlige vurderinger og sikre en samordnet virkemiddelbruk innen friluftslivsfeltet og tilgrensende områder. Oppgavene innen friluftsliv har i tillegg preg av å være utviklings- og stimuleringsoppgaver, og det er et visst regionalpolitisk handlingsrom i løsningen av oppgavene. Regjeringen vil derfor overføre de fleste oppgavene hos fylkesmannen på friluftsområdet til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunen får ansvar for følgende hovedoppgaver innen friluftsliv: Være talsmann for og vokter av allemannsretten, blant annet ved å informere om allemannsretten og ivareta allmennhetens interesser ved behandling og uttalelser til saker om arealdisponering, og om nødvendig fremme innsigelser til kommunale planer som ikke er i samsvar med nasjonal politikk. Motivere kommunene til gjennom planlegging å ta vare på grønnstruktur og markaområder, og legge til rette for friluftsliv, blant annet gjennom å oppfordre til og samarbeide med kommunene om å fremme søknader om sikring av friluftslivsområder til Direktoratet for naturforvaltning. Saksforberede sikringssaker for staten sakene skal som nå avgjøres av Direktoratet for naturforvaltning. Forvalte de statlige tilskuddsordningene for tilrettelegging og drift av friluftsområder og til stimulering til friluftsliv i tråd med budsjettforutsetninger og rundskriv. Samarbeide med de frivillige organisasjonene om stimulering til friluftsliv i et folkehelseperspektiv, som ledd i næringsutvikling mv. Side47

Side 3 Samle inn, kvalitetssikre og levere data om friluftsliv, blant annet til nasjonale databaser. Gi generell veiledning til kommuner, publikum og andre aktuelle parter knyttet til oppgavene på friluftsområdet, inklusive å veilede publikum og kommuner om gjeldende regelverk for jakt og fiske. (sitat slutt) Vurdering Då fylkeskommunen tok over oppgåvene på feltet frå fylkesmannen i 2010, var det opparbeidd praksis og kulturar for samhandling med ulike nettverk. Desse tradisjonane har vi forsøkt å byggje på, men vi har også erfart behov for fornying og utvikling. I prosjektperioden har vi prioritert arbeidet med å senke terskelen for at flest mogleg skal ha lett tilgang til friluftslivsopplevingar. God merking og skilting, lett tilgjengeleg informasjon om turar, og insentiv for å få fleire turstiar med tilnærma universell utforming. Alle innbyggjarar, tilreisande og reiselivsnæringa har glede av denne prioriteringa, men særleg for innflyttarar frå andre kulturar og dei som i dag er inaktive, vil ei slik prioritering ha god effekt. I prosessane med å utarbeide ny fylkesplan 2013-2016 er friluftsliv fortsatt sterkt prioritert av nettverket, og signala er at fylkeskommunen har stort potensiale for vidareutvikling av friluftslivet i fylket i rollen som regional utviklar. Ved å vidareføre dei økonomiske rammene til friluftsliv frå friluftslivsprosjektet, vil fylkeskommunen kunne gå over i ein driftsfase på friluftsliv med ein langsiktig horisont. Innanfor dagens budsjettramme er det midlar til både ei fast rådgivarstilling og rom for tilskot til regionale og lokale aktørar. Rådgivarstillinga er ein føresetnad for å kunne utføre oppgåvene som er foreslått vidare i saka. Ved ein overgang frå prosjekt til drift bør vi med forankring i fylkesplanen, forvaltningsreforma og signal frå nettverka, nytte personalmessige og økonomiske ressursar på mellom anna desse områda: Ta eit tydeleg koordineringsansvar som regional utviklar på friluftsliv, med samarbeid og drift av gode nettverk internt og eksternt. Vidareutvikle arbeidet med tilskotsordning for merking og skilting av turar i fylket. Vidareutvikle og følgje opp ordninga med helseløyper og inkluderande friluftsliv kopla opp mot samhandlingsreforma. Styrkje søkjargrunnlaget for tildeling av spelemidlar til friluftsliv og følgje opp den nye idrettsmeldinga si satsing på friluftsliv, i samarbeid med Møre og Romsdal idrettskrets, lokale organisasjonar og kommunar. Vidareutvikle friluftsliv som grunnlag for kulturnæring. Utgreie moglegheitene for gjennomgåande høgfjellsruter/vandreruter i samarbeid med turistforeiningane og andre aktørar. Ivareta friluftslivsperspektivet i areal og plansaker, og i den samanhengen vere talsmann for allemannsretten. Vidareføre kartlegging og utviklingsoppgåvene gjennom nettportalen morotur.no med marknadsføring i samarbeid med kommunar, organisasjonar og reiseliv. Omsetje informasjon på nettportalen morotur.no til engelsk og tysk. Utvikle applikasjon av høg kvalitet for mobil og nettbrett for morotur.no. Side48

Side 4 Vedlikehalde og utvikle moroturkorpset med turregistrering i kommunane og understøtte lokale initiativ for friluftsliv. Gjennom kontakt med Direktoratet for naturforvaltning forvalte statlege tilskot til friluftsliv, vere ein samtalepart for statleg sikring av friluftsområde, samt andre oppdrag frå forvaltningsreforma. Arbeide for auka bruk av friluftsliv i skolen. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet tar rapporten om friluftslivsprosjektet 2009-2012 til vitande. 2. Innsatsen med å utvikle friluftslivet i Møre og Romsdal vert overført frå prosjekt til drift med dei prioriteringane som er foreslått i saka. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg 1 Friluftslivsprosjektet Møre og Romsdal fylkeskommune 2009-2012. Sluttrapport. Side49

FRILUFTSLIVSPROSJEKTET MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE 2009-2012 S L U T T R A P P O R T Side50

SAMANDRAG I 2009 blei det i fylkesplanen vedteke å leggje betre til rette for friluftsliv for folk i Møre og Romsdal. Med bakgrunn i dei prosessane som blei kjørt i samband med utarbeiding av den nye fylkesplanen var det vanskeleg å unngå å leggje vekt på friluftslivet. Møte, høyringar og andre tilbakemeldingar frå kommunar, idretten og lag og organisasjonar m.fl. viste ei klar interesse for og etterspørsel etter ei satsing på området. I planen som skulle gjelde frå 2009 til 2012, heiter det at fylkeskommunen skal ha ei leiande rolle i utviklinga av fysisk aktivitet og friluftsliv. Vidare fekk fylkeskommunen i samband med innføringa av forvaltningsreforma 1. januar 2010 tilført ein del nye oppgåver innanfor friluftsliv. Mykje av forvaltningsansvaret som før låg hos fylkesmannen, blei no overført til fylkeskommunen, og delar av dette blei igjen lagt til prosjektstillinga for friluftsliv. Dette gjaldt blant anna saksbehandling og fordeling av midlar frå Miljøverndepartementet gjennom Direktoratet for Naturforvaltning (DN) frå kap 1427 post 31 og 74. Sjølv om vi fekk ein auke i arbeidsmengde gjennom forvaltningsreforma har vi likevel gjennom prosjektperioden (2009-2012) fått utretta særs mykje av målsettingane i fylkesplanen. Vi ser også at fylkeskommunen i perioden har etablert seg som ein regional utviklar på friluftsliv og at mange av prosessane og initiativa våre har skapt ringar i vatn. Prosjektet har lagt eit godt grunnlag for vidare utvikling av gode og mangfaldige friluftslivstilbod i Møre og Romsdal. Prosjektet har vore delt i 4 arbeidspakkar (AP) som i meir eller mindre grad har hengt saman og spelt på kvarandre. AP 1 Coast Alive Eit EU-prosjekt vi har tatt del i saman med 14 regionar frå 5 land rundt Nordsjøen. Gjennom samarbeid, erfaringsutveksling og økonomisk støtte frå EU har prosjektet jobba med å utnytte allereie eksisterande infrastruktur knytt til friluftsliv for å få folk i fysisk aktivitet. Mykje av vårt fokus har i denne samanhengen vore på fjerning av mentale barrierar for fysisk aktivitet ute. Her har vi jobba med å auke kjennskapen kring kva som finst i lokalsamfunna og å leggje til rette for at folk skal finne vegen ut i friluft. Samkjøringa med AP 2, 3 og 4 har vore særs viktig. I arbeidet med å kome fram til ei verktøykasse for å få folk i aktivitet, har både arbeidet med kartlegging, utvikling av nye verktøy og infrastruktur vore viktig. Ein kan seie at det vi har rapportert inn til Coast Alive i AP 1, byggjer på dei tre andre arbeidspakkane i prosjektet. AP 2 Kartlegging/rådgjeving Arbeidet har i all hovudsak dreia seg om å kartleggje, registrere og synleggjere moglegheitene for å drive med friluftslivsaktivitetar i Møre og Romsdal. Arbeidet har vore konsentrert rundt dei mest tradisjonelle aktivitetane som ski-, fot-, sykkel- og padleturar. Kartlegginga er komen godt i gang og i september runda vi 500 kartlagte turar rundt om i fylket. AP 3 Utvikling Mykje av arbeidet i denne arbeidspakken har handla om å utvikle eit godt kartleggingsverktøy. Herunder ei god nettløysing (www.morotur.no), gode verktøy for gradering, merking og skilting og gode skjema og kartløysingar for registrering av ruter og turar. Det har også vore jobba godt med å etablere eit nytt nettverk rundt dette arbeidet. Den andre hovudtyngda av arbeid innanfor denne arbeidspakken har vore å utvikle ei stønadsordning for merking, skilting og gradering av eksisterande ruter/turar i fylket. Ordninga har kome på plass etter eit samarbeid med dei fire vestlandsfylka og Gjensidigestiftinga. Vi har også arbeidd med å utvikle rutinar for å kunne gje faglege innspel til kommunal planlegging. Her har vi mellom anna møtt i planforumet som er organisert av plan- og analyseavdelinga i fylkeskommunen. Side 2 Side51

AP 4 Gjennomgåande ferdselsårar og helseløyper Arbeidet med gjennomgåande ferdselsårar har vore av dei oppgåvene som har fått minst prioritet. Ein har gjennomført eit oppstartsmøte med dei aktuelle kommunane langs den Trondhjemske postvei og i ein rapport sett ned nokre punkt ein må gripe fatt i for å få denne i stand. Ein har også gjort undersøkingar av kva som har vore gjort av arbeid rundt Den Trondhjemske Postvei tidlegare. Vidare er det gjort enkelte utbetringar på delar av traséen. At dette arbeidet i prosjektet har vore nedprioritert, betyr ikkje at det ikkje er viktig. Vi ser for oss at fleire slike gjennomgåande ferdselsårar må etablerast i fylket. Dette er ruter som skaper blest om fylket og som kan marknadsførast i reiselivssamanheng. Når det gjeld arbeidet med Helseløyper, er Lillevatnet i Ålesund kommune nytta som eit pilotprosjekt. Ein har også sett i gang ei satsing i form av utlysing av kr 2.000.000 til etablering av slike løyper rundt om i fylket. Helseløyper er no i ferd med å bli eit kjent omgrep, og ein har i møte med fleire nettverk presentert filosofien bak ei slik løype. Ved å setje fokus på temaet, ser det ut til at ein har tent ein idé i fleire av kommunane i fylket. Side 3 Side52

Innhald BAKGRUNN... 4 ARBEIDSPAKKE 1 COAST ALIVE... 4 CMI... 4 ARBEIDSPAKKE 2 KARTLEGGING / RÅDGIVING... 4 ARBEIDSPAKKE 3 UTVIKLE VERKTØY... 4 ARBEIDSPAKKE 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR / HELSELØYPER... 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR... 4 HELSELØYPER... 4 OPPSUMMERING... 4 Side 4 Side53

S L U T T R A P P O R T BAKGRUNN Fylkesplanen i Møre og Romsdal 2009-2012 har fokus på å leggje betre til rette for friluftsliv for innbyggjarane. Dette blir tydeleggjort i resultatmål 3: For å sikre at innbyggjarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for kultur- og idrettsbygg og eit nettverk av turstiar. Under dette resultatmålet er det viktig å leggje det gjennomgåande perspektivet universell utforming til grunn i enkeltsaker. Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Undersøkingar viser at friluftsliv og aktivitet i kvardagen som td transport til og frå skole/arbeidsplass, er dei største kildene til fysisk aktivitet. Historisk har ikkje bygging av anlegg for fysisk aktivitet og kultur alltid stått i samsvar med behovet i befolkninga. Derfor er det svært viktig å sjå kritisk på kva for etableringar som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggjarar og tilreisande. I dag er det ikkje nokon som har eit koordinerande ansvar for samhandling og vidareutvikling på området. Det er vidare gjennomført undersøkingar om fysisk aktivitet i Møre og Romsdal i ungdomsskolen, vidaregåande skole og i vaksengruppa. Desse undersøkingane viste tydeleg at det å bevege seg ute i naturen både til fots og med sykkel er det dei aller fleste seier er deira hovudaktivitet. Det er likevel svært mykje som står igjen når det gjeld tilrettelegging for aktivt friluftsliv i Møre og Romsdal, spesielt dersom ein samanliknar med den organiserte idretten. Noko av utfordringa ligg i den lause organiseringa av friluftslivet og at det er få organisasjonar til å ta tak i utfordringane rundt anleggsutvikling på dette området. Vidare er det å leggje til rette slik at dei som har lyst til å vere aktive ute, har høve til det. Vi har allereie ein infrastruktur knytt til friluftsliv og den mangfaldige naturen vår er eit fantastisk friluftslivsanlegg i seg sjølv. Dette må vi i større grad utnytte til fysisk fostring og rekreasjon for folket. Vi må motivere dei om lag 80 % av innbyggjarane i Møre og Romsdal som ikkje beveger seg nok i forhold til nasjonale tilrådingar, og gjere barrierane mindre og dørstokkmila kortare. Med dette som bakgrunn blei arbeidet med prosjektet Friluftsliv i Møre og Romsdal 2009-2012 starta. Det er sett 7 objektmål 1. 3 «verktøykasser» med tiltak for friluftsliv i forhold til økt fysisk aktivitet og helse er laga - ein for aktivitetsskaping, ein for fjerning av barrierar både fysisk og psykisk, og ein for lokal forankring og involvering. 2. 10 turmål i kvar kommune er kartlagt, inkl 3 universelt utforma og 3 i samanheng med kulturminne. 3. Det er utarbeidd mal for felles gradering av turmål på kor vanskeleg ein tur er, samt ein felles skiltmal. 4. Det er laga eit internettverktøy som gjer turane tilgjengelege og kjent for flest mogleg. 5. 1-3 gjennomgåande ferdselsårar er tilrettelagt. Side 5 Side54

6. Minimum 5 kommunar har tilrettelagt helseløyper i nærleiken av bustad-område. 7. 2 bedrifter er starta etter verktøykasser for småbedrifter innan overnatting, kosthald og oppleving i nærleiken av gjennomgåande ferdselsårar eller populære friluftsområde. 4 hovudtiltak/arbeidspakkar vart vedtekne ut frå objektmåla: Arbeidspakke 1 - Coast Alive EU-prosjekt som har fokus på friluftsliv i forhold til helse og småbedrifter. Utprøving av metodar og «verktøykasser» vil bli ein viktig del av denne AP. Korleis redusere barrierar for friluftsliv er eit fokusområde for oss. Ein viktig del av dette vil vere utvikling av småbedrifter for å gjere moglegheitene for friluftslivsopplevingar betre, både gaiding, kortreist mat og overnatting er døme på dette. Friluftslivet sin «biverknad» innan folkehelsearbeidet er også eit viktig fokus i forhold til tilrettelegging for det daglege friluftslivet. (Objektmål 1 og 7.) Arbeidspakke 2 - Kartlegging/Rådgiving Det er store mengder turar, turmål, nettstader, turbøker osv i fylket allereie. Utfordringa er at det ikkje finst nokon enkel måte å få oversikt på. Hovudoppgåva her blir å kartleggje minimum 10 turmål i kvar kommune etter felles mal. Av desse turane skal det vere 3 med kulturminne og 3 som er universelt utforma. (Objektmål 2.) Arbeidspakke 3 - Utvikle verktøy Internettløysing som gjer mylderet av informasjon meir oversiktleg. I tillegg utvikle felles skiltmal og felles gradering av turar, slik at ein enkelt veit kva turen dreier seg om. (Objektmål 3-4.) I tillegg utvikle gode rutinar og samarbeidsarenaer for arbeid med kommunal planlegging. Arbeidspakke 4 - Gjennomgåande ferdselsårer - Helseløyper - Rundløyper i nærmiljøet Ferdselsårar som Postvegen og Kystleden er viktige i historisk samanheng, men også for å kunne løfte friluftslivet ytterlegare. Vi ønskjer å få tilrettelagt nokre slike gjennomgåande ruter for at dei kan nyttast både lokalt og av turistar. (Objektmål 5.) Helseløyper etter Sognsvannmodellen er særs viktige i lokalsamfunna og for folkehelsa. Dette er rundløyper som ligg i tilknyting til mellom anna bustadområde. Enkle traséar som alle kan bevege seg på, med moglegheit for større utfordringar, er det ideelle. (Objektmål 6) Side 6 Side55

ARBEIDSPAKKE 1 COAST ALIVE Auka bruk av friluftslivstilboda Coast Alive er vidareføring av prosjekta Nordsjøløypa og North sea cycleroute. Tanken med Coast Alive er å nytte det eksisterande turstinettverket i samband med folkehelse, småbedrifter og reiseliv. Møre og Romsdal sitt viktigaste bidrag i denne samanheng er arbeidet med å redusere mentale barrierar for fysisk aktivitet ute. Vi meiner at kunnskap om turar, gjeldande vanskegrad og å vite mest mogleg om kva du møter undervegs, er viktig. I tillegg vil lavterskeltilbod som folk er trygge på at dei meistrar, vere avgjerande for å få med fleire lag av befolkninga. Vårt fokus har i den samanheng vore å utvikle verktøy for kartlegging, gradering og nettløysing for synleggjering av turar innan ski-, fot-, sykkel- og padleturar, samt å setje fokus på og stimulere til utvikling av lavterskeltilbod i nærleiken av der folk bur. Undersøkingar viser at nærleiken (max 500 m) til anlegga, marknadsføring av moglegheitene og utbetring av anlegg er viktig for bruken og for å nå dei inaktive. I tillegg til å vere eit godt folkehelsetilbod, vil ei slik synleggjering og tilrettelegging også skape synergiar for reiseliv, idrett og friluftsliv. Når det gjeld å knyte friluftsliv, små bedrifter og reiseliv tettare saman, har tanken vore å etablere gjennomgåande ferdselsårar. Gjennom å etablere og marknadsføre slike vil ein kunne trekkje turistar til regionen og skape grunnlag for ny næring knytt opp mot dette. Som eit utgangspunkt har ein tenkt tradisjonelle/historiske ruter gjennom fylket som Den Trondhjemske Postvei og Pilgrimsleden. Meir spektakulære alternativ med meir oppsøkjande ruteval har òg vore diskutert. CMI For å stimulere til initiativ knytt opp mot friluftsliv og folkehelse, vart det i Coast Alive lyst ut stimuleringsmidlar for å få i gang lokale initiativ (Community Mobilization Initiatives). I Møre og Romsdal vart pengane delt mellom tre initiativ. Snøskredvarsel Etter som arbeidet med kartlegging av turane skreid fram, spesielt innan skiturar, såg vi at det var utfordringar kring tydeleggjering av skiturar og fare for snøras. Vi innleia derfor i 2010 eit samarbeid med Kosberg kompetanse knytt til varsling av rasfare i delar av Romsdalen. Etter ein vellukka varslingssesong vinteren 2010/2011, heldt samarbeidet fram i 2011/2012-sesongen. Ein starta på slutten av 2011 planlegging rundt ei utviding av varslingsområde til fleire regionar i fylket. Målet var at denne varslinga etterkvart skulle omfatte heile Møre og Romsdal og forhåpentlegvis bli ei nasjonal teneste på sikt. Foto: Terje Aamodt Side 7 Side56

Utviklinga skaut fart sommaren 2012 då NVE ønska å bruke erfaringa frå Snøskredvarsel.no og arbeidet gjort i Møre og Romsdal til å gjere det eksisterande nasjonale varselet betre. Utviklinga av snøskredvarsel.no har i stor grad vore med på å snu det nasjonale varslingsfokuset rundt skredvarsling, frå samferdsel og infrastruktur mot skiløparar og friluftsliv. Det er blant skiløparar at dei fleste ulykkene skjer og det er derfor hensiktsmessig at mykje av ressursane blir sett inn her. I tillegg har Romsdalsmodellen i stor grad æra for at det nasjonale prosjektet no utviklar seg i ei meir ambisiøs retning enn det som var utgangspunktet. Dette i form av hyppigare og fleire lokale observasjonar, noko som er avgjerande for at skiløparar skal kunne bruke varselet. Eit godt varsel for skiløparar er med andre ord meir ressurskrevjande. Men eit godt skiløpervarsel vil også vere eit godt varsel for dei som skal stenge vegar, evakuere buområde osv. Erfaringa frå Kosberg Kompetanse og Snøskredvarsel.no vart sommaren 2012 innlemma i NVE si satsing på snøskredvarsling. Vandrefestival Nokre av målsetjingane med CMI var som nemnt å stimulere lokale initiativ og hjelpe dei til å kome i gang. Eit initiativ som var midt i blinken i forhold til folkehelse, fysisk aktivitet og friluftsliv, var festivalen som starta opp på Nordmøre i 2009, nemleg Norsk Vandrefestival. Noko av målet med festivalen er å skape aktivitet og stimulere til lokal vekst innanfor reiselivsnæringa som baserer seg på vandring, ikkje berre i festivalperioden, men også resten av året. Gjennom festivalen vil dei tre nordmørskommunane Surnadal, Rindal og Halsa promotere Noreg og Nordmøre og dei unike kvalitetane desse har som vandredestinasjon. Dei vil oppmuntre og stimulere til eit engasjert og sterkt lokalsamfunn, få fokus på vandring og folkehelse og stimulere til natur- og kulturbasert handelsog industriutvikling i området. Festivalen, som er eit samarbeid mellom dei tre nordmørskommunane, har no vore arrangert 3 år på rad og den fjerde festivalen er under planlegging. Eit av særtrekka med festivalen er at det parallelt blir arrangert ein nasjonal konferanse der ein løfter fram forsking innan tema som koplar helse, friluftsliv, menneske, natur og kultur saman. Ein ser at det er i ferd med å vekse fram ein festival som ikkje berre held folk i aktivitet i festivalveka, men òg byggjer opp under viktigheita av ein fysisk aktiv kvardag blant anna gjennom friluftslivsaktivitetar. I tillegg har lokalt næringsliv, kanskje spesielt i form av kortreist lokalprodusert mat, fått eit flott utstillingsvindauge. Morotur For å få fart på arbeidet med kartlegginga av turar i Møre og Romsdal, søkte vi i 2010 også om CMImidlar til arbeidet med Morotur. Vi kjem tilbake til dette arbeidet i neste kapittel. Side 8 Side57

ARBEIDSPAKKE 2 KARTLEGGING/RÅDGIVING I Møre og Romsdal er det mange ulike turar for ulike aktivitetsformar. Det er eit mylder av turbøker som beskriv turar, og folk er generelt glad i naturen. Vi har i dette prosjektet valt å konsentrere oss om dei fire turtypane fotturar, skiturar, sykkelturar og padleturar. Desse turane ønskjer vi å kartleggje på vanskegradane grøn, blå, raud og svart (meir forklaring under AP3). Gjennom å kartleggje turmoglegheitene i Møre og Romsdal har vi starta synleggjeringa av viktige friluftsområde i fylket. På den måten kan ein ha eit utgangspunkt for å gjere utbetringar knytt til parkering og forbetring av infrastrukturen rundt stinetta. Eit overordna mål er også at kartlegginga skal bli så omfattande og detaljert at ho kan leggjast til grunn i kommunal planlegging i heile Møre og Romsdal. Vi er no på god veg mot 600 registrerte turar i fylket. Eit behov som har vist seg etterkvart som vi har arbeidd med dette, er å utvikle eit litt enklare registreringsverktøy for å kartleggje snarvegane og dei grøne lungene i tettbygde strøk. Dette er areal som er særs viktig for den daglege mosjonen og utøvinga av friluftsliv. Arbeidet tek til Vi fann tidleg ut at vi måtte rekruttere folk rundt i fylket for å få gjort ein jobb på dette. Budsjettet vårt tillot ikkje å leige inn arbeidskraft til å gjere ein så omfattande registreringsjobb. I tillegg ønskte vi å engasjere folk i lokalsamfunna rundt friluftsliv og tilrettelegging. Vi visste at dette temaet opptok folk og at vi nok ville ha ei moglegheit til å kunne engasjere folk i ein slik type arbeid. Vi starta med å prøve å nå turfolket gjennom kommunane og frivillige lag og organisasjonar. I desember 2010 blei det sendt ut brev til kommunane om Dugnad for registrering og gradering av turmål i Møre og Romsdal. Vi utlovde kr 1.000,- i støtte pr registrerte tur til lag og organisasjonar som ville registrere turar i sitt lokalmiljø. I denne startfasen inngikk vi også samarbeidsavtalar med dei to friluftsråda i fylket for å få fart på arbeidet. Dette viste seg å fungere dårleg då friluftsråda berre blei eit ekstra ledd mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunane og dei frivillege som skulle gjere jobben. Vi gjekk også ut med brev og oppfordringar gjennom Møre og Romsdal idrettskrets for å nå alle idrettslaga i fylket. Dette viste seg også å ha variabel effekt, heilt avhengig av kven i dei ulike idrettslaga som mottok brevet og interessa for arbeidet i organisasjonane. Til tross for ein litt treig start, førte desse aksjonane til at rundt 100 nye turar blei registrert av frivillege lag og organisasjonar i løpet av 2011. Vi såg at det var vanskeleg å nå dei rette turpersonane i dei ulike laga sjølv om e-post gjekk ut til alle laga/klubbane. Premien på kr 1000 pr tur til dei laga som registrerte turar, verka heller ikkje som ei kraftig nok vitamininnsprøyting for så mange som vi hadde håpa på. Vidare såg vi óg at dei lag og organisasjonar som registrerte turar, ikkje fortsatte etter at premiegrensa på ti turar vart nådd. Bruken av friluftsråda som pådrivar i dette arbeidet nådde heller ikkje det engasjementet vi såg for oss. Vi fekk med andre ord ikkje heilt den responsen vi hadde håpt på sjølv om 100 registrerte turar var ein god start. Vi såg likevel at enkelte lag/organisasjonar gjorde eit godt stykke arbeid med registrering av turar. I tillegg gjorde vi oss mange særs nyttige erfaringar rundt frivillig arbeid og turregistrering som blei med oss vidare i arbeidet. Side 9 Side58

Etablering av moroturkorpset På bakgrunn av desse erfaringane såg vi at nye registreringar var avhengig av enkeltpersonar med spesiell interesse for turar og friluftsliv. Hausten 2011 starta derfor arbeidet med å rede grunnen for eit registreringskorps av turinteresserte folk i Møre og Romsdal. Tanken var at ved å ha eit nettverk av enkeltpersonar rundt om i kommunar, bygder og byar kunne vi nå direkte inn til turfolket utan å gå vegen om friluftsråda eller idrettslaga. Her blei det allereie eksisterande nettverket vårt av folkehelsekoordinatorar avgjerande. Dei kjende godt til sine lokalsamfunn og kunne gå direkte inn og gripe tak i dei rette personane. Dette gjorde at vi i starten av 2012 hadde samla over 50 dedikerte turpersonar spreitt i 29 kommunar til å ta fatt på jobben med å registrere turmoglegheiter i Møre og Romsdal. No begynte snøballen å rulle. Turklede med Moroturlogo blei bestilt til registratorane. Dette viste seg å bli ei viktig investering. Registratorane følte seg verdsette og uniformeringa gav ei kjensle av samhald og at vi jobba mot eit felles mål. Vidare starta vi planlegginga av ein oppstartskonferanse med opplæring i bruk av GPS, innføring i snøskredvarsel og bruk av registreringsskjemaet på www.morotur.no. 3. mars var den store oppstartsdagen då vi samla heile korpset av frivillige turregistratorar på Hotell Seilet i Molde. 51 av til då 54 rekrutterte turfolk, frå Smøla i nord til Vanylven i sør, tok seg til Molde for eiga rekning for å vere med. Det viste seg å bli ei særs viktig og positiv samling. Engasjerte folk kom med gode innspel til nettsida og det vidare arbeidet. Problemstillingar blei belyste og drøfta og folk drog heim motiverte for å ta fatt på oppgåva. Etter kort tid begynte ein å sjå resultatet. Nye turar kom inn og no 51 turfolk samla til morotur kick-off med enda betre kvalitet enn tidlegare. I tillegg hadde vi no kjende ansikt vi kunne diskutere med, for på den måten å gjere nettsida enda betre. Det kom raskt mange innspel på endringar som burde gjerast med sida, og webutviklar fekk stadig nye arbeidsoppgåver. Vi nærmar oss no 550 registrerte turar, og ny morotursamling er under planlegging. Vi er særs nøgd med å ha etablert eit slikt frivillig nettverk innanfor friluftsliv, og ser for oss at dette kan nyttast i fleire samanhengar også utanom arbeidet med morotur. Ein synergi av etableringa av dette korpset er at ein også innanfor nettverket kan utveksle erfaringar. Dette er ofte folk som har jobba med liknande tema innanfor sine kommunar, og erfaringa dei imellom har blitt viktig. Ein ser blant anna at ein lærer av kvarandre blant anna når det gjeld bruk av GPS, turarrangement eller rett og slett turtips i dei ulike kommunane. Vidare har registreringskorpset sett fokus på temaet og utfordra sine kommunar på parkeringsmoglegheiter i tilknyting til turar, merking av ruter, fasilitetar som bord og benkar og oppmoding om at kommunane satsar innanfor feltet. I Surnadal har ein blant anna gjort eit vedtak på å nytte morotur i marknadsføringa av kommunen og utlova økonomisk stønad til lag og organisasjonar som vil bidra i arbeidet. Vi ser med andre ord ringar i vatn av arbeidet vi har starta. Side 10 Side59

Døme på resultat av arbeidet: I Ålesund kommune har ein av turregistratorane bakgrunn frå sjøfartsdirektoratet og særs god greie på bruk av GPS. Registratoren har teke ansvar for opplæring av fleire registratorar i kommunen og legg i tillegg ut spor for kommunen sine trimpostar. Denne personen har også fungert som ein «GPS-guru» og delt villig av sin kunnskap til dei andre turregistratorane i fylket. Den 27. oktober skal han vere svært delaktig i arrangementet og blant anna holde innlegg om GPS-bruk for dei andre deltakarane. Denne personen har også registrert mellom 20 og 30 turar i Ålesund og Sula, og i tillegg lagt turane ut på andre turportalar som lommekjent.no Han har også gått i bresjen for å få merka nokre av rutene som var vanskelege å finne fram på. Side 11 Side60

ARBEIDSPAKKE 3 UTVIKLE VERKTØY Nettløysing Arbeidspakke 3 har vore ein føresetnad for arbeidspakke 2. Dersom vi skulle registrere turar måtte vi ha eit godt teknisk verktøy for registrering og marknadsføring. Oppgåva i arbeidspakken har vore den tekniske utviklinga av nettportalen morotur.no. Nettsida er utvikla på same tekniske plattform som heimesida til Møre og Romsdal fylkeskommune, og arbeidet er gjort i tett samarbeid med eigen organisasjon. Vi har her møtt utfordringar i forhold til tilgjengelege ressursar på webutvikling, og endringane og forbetringane av sida har derfor ikkje gått like fort som vi har ønskt. Etterkvart fekk vi ei avklaring på ressursbruken rundt webutvikling internt i organisasjonen, og valde i tillegg også å kjøpe eksterne tenester. Dette gjorde at vi kunne få etablert gode arbeidsrutinar mellom turregistratorane, prosjektleiinga og interne og eksterne webutviklarar. Etableringa av nettverket av turregistratorar viste seg også å vere genialt i forhold til arbeidspakke 3. Det å ha ei test- og referansegruppe som bruker sida hyppig og som er rask med å gi tilbakemeldingar på kva som fungerer og ikkje fungerer, har hatt stor betydning for utviklinga av sida. Vi har fått luka ut barnesjukdommane og utvikla sida gjennom betre kartløysingar, moglegheit for å teikne turruter i registreringsskjemaet, sortere ut turar eigna for rullestolbrukarar, gjort det enklare å registrere turar osv. Vi er no godt i gang med å utvikle ein morotur-app for å gjere informasjonen enda meir tilgjengeleg for folk. Døme på resultat av arbeidet: Nesset kommune har engasjert bygdelaga i arbeidet med å leggje ut turar på nettportalen og arbeidet med morotur har blitt innlemma i reiselivssatsinga i vekstkommuneprogrammet. I Nesset kommune har ein meldt om at tilreisande folk fortel at dei hadde blitt lokka til kommunen etter å ha funne fram til særs gode turskildringar på nettstaden www.morotur.no Side 12 Side61

Gradering I arbeidet med å utvikle ein mal for gradering på vanskegrad har ein bestemt seg for å følgje det internasjonalt kjende graderingssystemet som kjem frå alpinanlegg med sine 4 fargar. Dei fire turtypane er beskrive på vanskegrad utifrå kor mykje turen krev av personen som skal gjennomføre turen. Ein tur kan til dømes vere raud for gåande og svart for syklande. Vi har valt å halde tid/lengde på turen utanfor graderinga, då dette meir høyrer heime i beskrivinga av turen som ein kan lese seg til. Tidsbruk blir misvisande, då det er stor forskjell på folk si fysiske form og farta dei kan halde på turen. Denne graderinga er integrert i nettportalen www.morotur.no samt den nasjonale standarden for merking og skilting av turstiar. Døme på resultat av arbeidet: Molde kommune har no starta arbeidet med å gradere turar i Moldemarka etter den nasjonale malen. Dette for å gjere turane meir forutsigbare for folk slik at dei er trygge på kor tøffe utfordringar dei vil møte. Mal for skilting og merking Skilt- og merkemal var i utgangspunktet lågt prioritert av styringsgruppa. Det som skjedde på dette området var at dei fire Vestlandsfylka blei kontakta av Gjensidigestiftelsen i samband med midlar til friluftsliv. Etter noko møteverksemd og samtalar, kom Vestlandsfylka fram til at vi skulle danne ei arbeidsgruppe for å sjå kva vi kunne samarbeide om og eventuelt sende søknad om midlar til eit prosjekt til Gjensidigestiftelsen. I arbeidsgruppa blei i tillegg til fylkeskommunane, Norges Jeger og Fiskerforening Møre og Romsdal, Bergen Turlag, FNF Sogn og Fjordane, Friluftsrådet Vest og NCE Tourism med. Det blei stor semje om at skilting og merking med gradering som hadde bakgrunn i våre fire turtypar var eit utmerkt utgangspunkt for samarbeid og søknad. Søknad blei sendt inn og prosjektet fekk ei tildeling frå Gjensidigestiftelsen på kr 10.000.000 fordelt på 2011 og 2012. I 2011 blei det i Møre og Romsdal innvilga søknader med ein samla sum på kr 1.520.000 fordelt på 10 søknader. Av desse midlane var kr 435.000 løyvd gjennom friluftslivsprosjektet i fylkeskommunen. 47 søknader vitnar om stort engasjement og stort behov for merking og skilting av turløyper i Møre og Romsdal. Ein ny Side 13 Side62

søknadsrunde med tilsvarande sum å fordele blei gjennomført i 2012. I skrivande stund er dei første ferdigrapportane i ferd med å kome inn og vi er særs spente på å sjå resultata av desse midlane. Døme på resultat av arbeidet: I Verdsarvområdet rundt Geirangerfjorden har ein rydda, merka og gradert rundt 200 råser. Stiftinga Verdsarv Geirangerfjorden var tidleg i gang med dette arbeidet og ein merkemal var allereie utarbeidd i 2009. Denne blei justert og vart også blant dei arbeida som vart lagt til grunn for den nasjonale malen som no er utarbeidd. Stiftinga har inngått arbeidsavtalar med lokale lag og organisasjonar for skilting, rydding og vedlikehald av råsene. Lokalt næringsliv har også støtta opp om arbeidet, blant anna gjennom sponsing med fridagar til dei som ville delta i arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune og Gjensidigestiftinga gjekk inn med kr 301.000 i prosjektet i 2011 og kr 200.000 i 2012. Stiftinga melder no om ein markant auke i bruken av friluftsområda, at nye område er tekne i bruk av «turfolket», samt at folk opplever auka tryggleik, noko ein ser ein tendens av i form av færre redningsaksjonar. Folk seier også at dette har gitt dei auka trivsel, og næringslivet ser positivt på dette i samband med ulik produktutvikling. Utvikling av arbeidsrutinar for fagleg involvering i kommunalt planarbeid Vi har i prosjektperioden også teke ansvar for å gje faglege innspel til kommunalt planarbeid. I samband med dette har vi møtt i det fylkeskommunale planforumet der vi har forsøkt å ivareta allemannsretten og behova for areal til friluftsliv i nye utbyggingsområde. Vi er også i ferd med å utvikle samarbeid med plan- og analyseavdelinga knytt til statleg sikra friluftsområde og utarbeiding av forvaltningsplanar for desse. Side 14 Side63

ARBEIDSPAKKE 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR/ HELSELØYPER Gjennomgåande ferdselsårar Dette arbeidsområdet er det som har fått minst prioritet i prosjektet. Bakgrunnen er prioriteringar som er gjort i styringsgruppa og prosjektgruppa og at arbeidsmengden i dei andre arbeidspakkane viste seg å vere ganske stor. For likevel å få noko framgang innanfor denne arbeidspakken, blei det utarbeidd ein samarbeidsavtale med Friluftsrådet for Ålesund og Omland. I avtalen heiter det at arbeidet i første rekkje vil vere å leggje til rette helseløyper i høve fylkesplan og prosjektdirektiv. Det vil også innebere arbeid med å starte etablering av gjennomgåande ferdselsårar for friluftsliv i Møre og Romsdal. Utover dette må ein også pårekne arbeid med dei andre arbeidspakkane i Friluftslivsprosjektet i Møre og Romsdal. Postveien På bakgrunn av at to personar sykla heile Postvegen frå Bergen til Trondheim i 2010 og at vi våren 2011 hadde ein student frå Høgskolen i Molde utplassert ved kulturavdelinga, vart det i mai arrangert eit seminar på Ørskogfjellet for dei aktuelle kommunane. Her kom ein fram til følgjande punkt å ta tak i: Merking, nummerering og logging av GPS-spor for postveien. Vedlikehald av eksisterande delar av vegen. Få bort vatn, drenere, grøfte. Spesielle tiltak og utbetringar. Det vart òg skrive ein eigen rapport for dette arbeidet. Etterkvart fann ein fram til ei detaljert kartlegging av Den Trondhjemske Postvei utført av to arkitektstudentar på midten av 1990-talet. Arbeidet er svært detaljert og nøyaktig og er i realiteten ei kartfesting av Postvegen i dei 8 kommunane vegen gjekk gjennom. Rapporten er godt dokumentert med bilde som vi også har funne tak i. Vi har no starta arbeidet med å få digitalisert desse rapportane og bilda for å gjere dei tilgjengelege for folk. Kanskje kan vi bruke turregistratorane våre til å gå opp Postvegen med GPS og på den måten få kartlagt ruta digitalt. Pilgrimsleia Ei anna gjennomgåande ferdselsåre ein har sett på, er pilgrimsleia. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunane og bispedømeråda på Vestlandet. Forprosjektet er no finansiert. Vår eiga kulturvernavdeling er godt involvert i dette prosjektet. Døme på resultat av arbeidet: Ørskog Historielag, Ørskog kommune og Friluftsrådet for Ålesund og Omland har arbeidd med opprusting av Postvegen opp mot og over Ørskogfjellet. Statens Vegvesen har og blitt med på laget og går inn med midlar til arbeidet i ein periode over to år, 2012 2013. Side 15 Side64

Helseløyper Sett i eit folkehelseperspektiv er det å ha tilgang til anlegg for fysisk aktivitet i nærleiken av der ein bur, avgjerande for å halde folk i dagleg fysisk aktivitet. Undersøkingar viser òg at friluftslivsaktivitetar når dei store massane når det gjeld fysisk fostring. Spesielt positivt er det at denne typen aktivitetar når fleire sosiale lag av befolkninga og verkar å vere den aktiviteten som best når dei inaktive. Dette var bakgrunnen for at arbeidet med å etablere såkalla helseløyper i kvar kommune vart lagt inn under arbeidspakke 4. Ei helseløype skal vere eit lavterskeltilbod i nærleiken av buområde. Det blir stilt krav til stigningsforhold, underlag, ledeliner, parkering, benkar osv. Dette skal vere løyper som kan nyttast av flest mogleg. Lillevatnet Lillevatnet v/spjelkavik i Ålesund vart plukka ut som pilot for utvikling av helseløyper. Dette for å ha eit døme overfor andre kommunar i det vidare arbeidet. Løypa rundt Lillevatnet har i stor grad blitt tilrettelagt for flest mogleg. Det er nytta eit fast og godt grusdekke (kombinert med asfalt på delar av løypa), benkar er sett ut med kort avstand imellom, bratte stigningar er unngått og ein har fått opp eit toalett. Ein har likevel hatt nokre utfordringar knytt til grunneigarproblematikk, noko som har gjort det vanskeleg å leggje traséen langs vatnet på sørsida. Det har også vore ei utfordring i forhold til vidare finansiering for å få fullført prosjektet. Bl.a manglar ein godt tilrettelagt parkeringsplass samt å knyte heile runden saman til ein universelt utforma turstirunde. Ein ønskjer òg å få gjort noko med informasjon og skilting, ledeliner, utbetringar på enkelte delar av stien samt etablering av fiskeplass for rørslehemma. Konkurranse Parallelt med friluftslivsprosjektet 2009-2012 har Møre og Romsdal vore utpeika til pilotfylke for universell utforming. Dette i samband med Regjeringa sin handlingsplan og mål om å gjere Noreg universelt utforma innan 2025. I samband med dette vart det i plan- og analyseavdelinga i 2009 sett i gang eit prosjekt for å styrkje kompetansen i eigen organisasjon og å auke fokuset på universell utforming lokalt og regionalt. I prosjektperioden har vi derfor i samarbeid med prosjektet for universell utforming gjennomført ein årleg konkurranse om Best Elvastien i Ørskog universelt utforma turveg. Gjennom desse konkurransane såg ein at det òg finst andre turstiar enn Lillevatnet som med relativt enkle grep kan bli gode pilotar for helseløypesatsinga. Fleire kommunar har teke tak i dette arbeidet med å leggje til rette mest mogleg universelt utforma turstiar i nærleiken av der folk bur. Side 16 Side65

Døme på resultat av prosjektet: I 2012 fekk Elvastien i Ørskog førstepremie på best universelt utforma tursti. Midlane på 30 000 kroner vart nytta til utbetring av stien saman med lokal finansiering. Ørskog kommune har også fått midlar frå Vestlandssamarbeidet til skilting og merking av stien. Ei gruppe av frivillege som kallar seg «Elvastiens venner» tek seg av rydding og enkelt vedlikehald av stien. Innbyggjarane har fått eit eigarforhold til anlegget, som er mykje nytta som trim-, tur- og leikeområde. I tillegg har stien blitt ein attraktiv møteplass for folk i bygda. Friske midlar og helseløypekonferanse Arbeidet med å få fram fleire helseløyper rundt om i Møre og Romsdal fekk eit oppsving våren 2012. Fylkesutvalet vedtok at kr 2 mill frå omdisponering av midlar frå stiftinga «Vyrdslartun» skulle gå til etablering av helseløyper i kommunane. Pengane blei lyst ut til kommunane same våren og planlegginga av ei dagsamling med tema helseløyper blei starta. Ein ser for seg at kommunane kan kombinere desse midlane med spelemidlar og på den måten kome langt i finansieringa av slike typar anlegg. Døme på resultat av prosjektet: Dagsamling om bygging av helseløyper vart avvikla 17. oktober 2012 med 40 deltakarar frå 15 kommunar. Tema for samlinga var erfaringar frå Elvastien, prosjektkompetanse frå Asplan Viak, og gjennomgang av «case» for korleis byggje ein sti. Målgruppa for samlinga var tilsette i kommunane, særleg frå teknisk sektor. Erfaringar frå tidlegare syner at dersom dette personellet ikkje har rett kompetanse, vert kvaliteten på stiane dårleg. I løpet av samlinga utarbeidde kvar kommune framdriftsplan for eigne helseløypeprosjekt. Side 17 Side66

OPPSUMMERING Når vi no ser tilbake på prosjektet Friluftsliv i Møre og Romsdal 2009 2012, kan vi vere særs nøgde med mykje. Ein ser at det er behov for at fylkeskommunen tar rolla si som ein regional utviklar på feltet, i samarbeid med regionale og lokale aktørar. Mange av fokusområda i prosjektet har utløyst konkrete tiltak rundt om i kommunane. Arbeidet med kartlegging av turar har gitt oss eit nettverk av friluftslivsinteresserte spreitt rundt i fylket. Eit nettverk ein i framtida nok kan dra nytte av på fleire område i arbeidet med friluftslivsutviklinga. Kartleggingsportalen som er utvikla, blir nytta i samband med både reiselivsutvikling og konkrete folkehelsetiltak i fleire kommunar. Målet er likevel å utvikle portalen til å bli enda meir omfattande og detaljert, slik at den også kan fungere som eit verktøy for kommunal planlegging. Vidare ser vi at skilt- og graderingsmalen som er utvikla, allereie er teken i bruk og at den er i ferd med å bli integrert i kommunane og organisasjonane som set opp skilt. Fleire kommunar har òg teke grep i forhold til helseløyper og lavterskel friluftslivstilbod. Fleire løyper er allereie under utvikling og vi får stadig signal om at kommunar er i startgropa. Det blir spennande å sjå resultatet av utlysinga av midlane til etablering av slike løyper. I perioden har vi også stimulert fleire lokale initiativ som er i gang, som Norsk Vandrefestival og Snøskredvarsel.no. Det er inspirerande at Friluftslivsprosjektet har vore ein direkte årsak til at vi no får ein høgare kvalitet på snøskredvarslinga i heile landet. Noko av det vi er mest positivt overraska over, er engasjementet rundt Vestlandssamarbeidet på skilting og merking. 47 søknader vitnar om stort behov og engasjement rundt det å få skilta og merka turstigar i fylket. Her er det berre å takke Gjensidigestiftelsen for midlane og alle regionale og lokale aktørar for godt samarbeid. Når det gjeld utviklinga av gjennomgåande ferdselsårar og å knyte dette opp mot lokal næringsutvikling, har vi framleis ein veg å gå. Vi meiner likevel at vi er i ferd med å leggje ein god strategi for det vidare arbeidet her og at dette er ei av arbeidsoppgåvene det blir viktig å gripe fatt i i det vidare friluftsarbeidet. Det vi er mest nøgd med, er arbeidet med kartlegging, gradering, merking og nettløysing. Her ser vi gode resultat av arbeidet. Vi har alt i alt gjennom friluftslivsprosjektet lagt eit godt grunnlag for vidare satsing på friluftsliv i Møre og Romsdal. Erfaringane vi har gjort oss gjennom prosjektet er eit godt grunnlag for vegen vidare. Side 18 Side67

saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.08.2012 48061/2012 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN-68/12 Regional- og næringsutvalet 04.09.2012 RS-11/12 Miljøutvalet 07.11.2012 Administrative vedtak frå 14.05.12 til 14.08.12 Tiltaksfondet og Regionale utviklingsmidlar, kap 551 post 60 Tilsegn 0022-12 Vestnorsk Filmsenter AMO Nyheitsbrev og arrangement. Invitasjon til tidlegare studentar ved Høgskulen i Volda. Målet er tilflytting til Søre Sunnmøre Tilsegn om tilskot inntil kr 87.500,- til Muligheitsprosjekt Søre Sunnmøre Tilsegn 0087-12 Sunndal Næringsselskap LN Konferanse i oktober 2012 i Sunndal med fokus på smoltproduksjon i landbaserte resirkuleringsanlegg, samt fokus på lukka anlegg i sjø. Tilsegn om tilskot inntil kr 275.000,- til Konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Tilsegn 0088-12 SINTEF Teknologi og samfunn LJ Utvikling av analyseverktøy for økt forståelse og bedre styringsevne av regional energiproduksjon/distribusjon. Tilsegn om tilskot inntil kr 100.000,- til Kompetanseprosjekt for næringslivet Tilsegn 0100-12 Stiftelsen inasjonalparker LSS For å auke besøkstal skal ein flytte Sunndal nasjonalparksenter, etablere nye aktivitetar og ha felles marknadsføring med reiselivet i regionen. Tilsegn om tilskot inntil kr 400.000,- til Sunndalsporten et nav for mange opplevingar Tilsegn 0110-12 Tafjord Kraft A/S LJ Gjennomføre enøk-analyser som bidrar til å avdekke enøk-potensialet i bedriftene. Vidare skal prosjektet danne grunnlag for etablering av enøk-nettverk for reduksjon av energibruk i bedriftene. Tilsegn om tilskot inntil kr 480.000,- til ENØK-nettverk Tafjord 1 Side68

Side 2 Tilsegn 0149-12 Møreforsking Marin LN Prosjektet har som mål å etablere et konsortium for å utvikle felles infrastruktur og FOU-samarbeid innan biomarine næringar. Næringsaktørane skal ha ein leiande posisjon i konsortiet og i å definere behov for kva som skal inngå i infrastrukturen. Tilsegn om tilskot inntil kr 486.000,- til FoU- og infrastruktursamarbeid i biomarine næringar Tilsegn 0155-12 Møre og Romsdal fylkeskommune KT Administrasjons- og gjennomføringskostnader for RDA 2011. Tilsegn om tilskot inntil kr 149.080,- til Administrasjonskostnader Tilsegn 0159-12 Møre og Romsdal fylkeskommune AMO Tilsegnet skal dekkje kostnader knytt til marknadsføringa av "Fylkesprisen for Årets Bedrift" Tilsegn om tilskot inntil kr 82.500,- til Marknadsføring av årets bedrift Avslått 0021-12 Fakultet for arkitektur og billedkunst AMO Økonomisk støtte til å gi ut bok om studentprosjekt hos arkitektutdanninga ved NTNU. Vi ser ikkje at dette medverkar til å vidareutvikle regionale fortrinn i tråd med retningslinjene, ser heller ikkje at det har utløysande effekt. Avslag om tilskot inntil kr 5.000,- til Bokprosjekt 5X5 Avslått 0105-12 Nesset kommune EVR Forprosjektet skal gjere dei kartleggingar og avklaringar som er nødvendig for å søke departementet. Forstudien har ikkje identifisert tydeleg eigar av prosjektet. Grunnlaget vert for svakt til å gå vidare med prosjektet og søknad til departementet. Kommunen har og nok eigenkapital til å gjennomføre forprosjektet for eigen rekning. Avslag om tilskot inntil kr 100.000,- til Folkehøgskole i Nesset - forprosjekt Avslått 0107-12 PIFF Industriinkubator i Sunndal AMO Å fremme kjennskap til lokalt næringsliv med fokus på ungdom og utdanning for motivasjon og dermed hindre fråfall i skolen og behalde kommunens ungdommar etter ferdig utdanning samt oppmuntre til grûnderskap og etablering. Vår oppfatning er at dette prosjekt ikkje vil kunne resultere i målbar vekst og verdiskaping på kort og lang sikt. PIFF må derfor gjennomføre dette arrangementet utan fylkeskommunal støtte. Vi kan ikkje sjå at arrangement som dette utløyser rett til fylkeskommunal støtte ut over det beløpet vi bidreg med frå før. Avslag om tilskot inntil kr 200.000,- til Søknad om støtte til arrangement Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek orienteringa til vitande Samrøystes vedtak i Regional- og næringsutvalet - 04.09.2012 Regional- og næringsutvalet tek orienteringa til vitande Side69

Side 3 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side70

Bergemesteren Raudsand AS Postboks 65 Kongens Plass 6501 KRISTIANSUND N Att: Harald Storvik Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no Dato: 1.10.2012 Vår ref.: 2011/635 Deres ref.: Saksbehandler: Henrik Gade, telefon: 22 57 36 06 Vedtak om nye og endrede frister for plan og gjennomføring av avslutning og etterdrift av deponier og varsel om tvangsmulkt Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vurderte planen fra Bergmesteren Raudsand AS (Bergmesteren) om avslutning og etterdrift av bedriftens deponier i Nesset kommune i brev av 7. september 2012. Planene er fortsatt ikke komplette, og kan i sin nåværende form ikke legges til grunn som godkjent plan for avslutning av deponiene. Vi setter ny frist for innsendelse av plan for avslutning og etterdrift av deponi 1 til 1. november 2012, og ny frist for innsendelse av plan for avslutning og etterdrift av deponi 2 til 15. februar 2013. Vi setter ny frist for gjennomføring av avslutningstiltak ved begge deponiene til 1. desember 2013. Vi varsler at dersom vi ikke har mottatt en plan for avslutning og etterdrift av deponi 2 innen fristen vil vi vurdere å vedta en tvangsmulkt på kr 100 000,-. Vi varsler også at dersom det ikke er gjennomført nødvendige avslutningstiltak på begge deponiene innen 1. desember 2013 vil vi vurdere å vedta en tvangsmulkt på kr 500 000,-. Vi ber om eventuelle kommentarer til varslene om tvangsmulkter innen tre uker etter at dere har mottatt dette brevet. Vedtakene om endrede frister kan påklages til Miljøverndepartementet innen fire uker etter at dere har mottatt dette brevet. Klagen bør begrunnes, og skal sendes til Klif. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.: 970 935 657 Side71