Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Strategiseminar Hamsunsenteret Hamarøy, 12.mars 2014 Takk for invitasjonen... 1) Om hundrede år er alting glemt (Første og siste vers) av Knut Hamsun (1859-1952) Jeg driver i aften og tænker og strider, jeg synes jeg er som en kantret båt, og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider det ender vel gjerne med gråt. Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt? Om hundrede år er alting glemt. Nei, kjære Knut Pedersen om hundre år skal du fortsatt være husket! Og derfor er vi samlet her til dette strategiseminaret. Derfor fikk også Nordland fylkeskommune bygd dette senteret for at vi i uoverskuelig framtid fremdeles skal huske vår største, men meget kontroversielle forfatter. Fra fylkesrådets side er vi stolte over hva vi, og de ansatte her, sammen med Nordlandsmuseet har fått til her. Jeg har hørt russere som sier: «Look what Norway did for Hamsun!» Men i en omskiftelig verden må vi hele tiden utvikle oss. I 2006 skrev kunstkritiker Harald Flor i Dagbladet: «Hamsunsenteret vil kunne spille på kombinasjonen av dristig byggekunst, verdenskjent skriftkultur og storslagen stedskarakter. Dette er sterke kort på hånda overfor publikum». Hvordan har disse sterke kortene blitt forvaltet? Og hvordan skal vi forvalte dem videre? Generelt (Målsettinger): For å si noe om det vil jeg gå tilbake til den Virksomhetsplanen som ble laget tidlig på 2000 tallet, der senterets målsettinger blir beskrevet. Jeg ønsker å se på i hvilken grad målsettingene er oppfylt, og i hvilken grad de fortsatt kan gjelde som en strategisk rettesnor for sentrets fremtidige satsinger. I det videre i mitt innlegg blir jeg å vise til noen av disse målsettingene og strategiene, uten at jeg vil gå gjennom de punkt for punkt. 1
En av målsettingene oppfatter jeg som mer overordna enn de andre. I denne sies det at senteret skal øke kunnskapen om og utbre kjennskap til Knut Hamsun sitt forfatterskap og liv. Og på denne bakgrunn kunne vi laget et tradisjonelt museum der en kunne vise barndomshjemmet, miljøet, gjenstander osv. Men Hamsunsenteret er laget med et helt annet mål, ikke minst knyttet til arkitektur og plassering. Noe som gir helt andre kvaliteter og muligheter. Senteret skal oppfattes som utradisjonelt. Og det var i alle fall, store forventninger til oss utenfra når vi fikk dette på plass. Vi har over de første årene vært opptatt av at driftsbudsjettet for senteret ikke har blitt det vi forestilte oss. Det var større forventninger til nasjonale bidrag enn hva det har blitt til. Men vi har et godt grunnlag å utvikle senteret på. Det er viktig at vi presenterer på en positiv måte hva vi får til innenfor de rammene vi har og forteller nasjonalt hva vi virkelig kan få til med økte rammer. Men først må vi vise kreativitet og kvalitet med det vi har. I målsettingene for Hamsunsenteret står det at en skal ha en drift som gir overskudd og bidrar til utvikling av senterets faglige aktiviteter og innhold. Vi fra vår side stiller store krav og har store forventninger til dere. Dermed blir det fristende å sitere Hamsun igjen fra «Børn av tiden»: «Et ægteskap må drives med fantasi» Selv om vi er eiere, er vi ikke inne i den direkte styringa. Vi har fristilt senteret kunstnerisk og faglig. Men som i et ekteskap har vi forventninger til vår andre part. 2)Arkitekturen Senteret har mottatt mange priser og har fått oppmerksomhet i arkitekturverden. Jeg hadde nok forventet at vi skulle gjøre mer ut av det arkitektfaglige i denne første perioden. I «Segelfors by» sier Hamsun: «Det er vel med han som med andre vidunderbørn: Når barnet er voksent er vidunderet borte!» Hvordan skal vi sikre at vårt bygg ikke mister nyhetens interesse. Hvor lenge kan det være banebrytende og spesielt? Jeg mener bygget har et mye større potensiale i markedsføring og formidling enn vi får ut i dag. I strategiene i Virksomhetsplanen sies det at det skal etableres allianser med nasjonale og internasjonale arkitektmiljøer. En viktig strategi, men er vi der? Spør jeg. 2
Vårt bygg er spesielt i sin utforming. Jeg kan nevne Guggenheim, operaen i Sidney og Operaen i Oslo som noen av de som er mest kjent pga sin arktitektur. Folk valfarter dit. Men ingen av dem ligger på Opeid! Det kanskje mest spesielle her er at vi har stor arkitektur på et lite sted. Vi må derfor bruke senteret i flere sammenhenger og gjerne med utradisjonelt innhold i presentasjonene. Vi vet at arkitekturen her er banebrytende. Det samme er beliggenheten. Naturen rundt er enestående. I flere sammenhenger er senteret blitt presentert internasjonalt. Hamsunsenteret har blant annet flere ganger vært med på utstillinger i regi av Nasjonalmuseet. Den ene var «Spor - Norsk arkitektur 2005 2010», der senteret var presentert under: Lokale kulturberarar, sitat: «To museumsanlegg i Nordland, Hamsunsenteret og Petter Dass-museet, tiltrekkjer seg internasjonale turistar og lokale reisande som søkjer stader med interessant kulturhistorie og konseptuelt sterk arkitektur». Det er naturlig at Hamsunsenteret fortsetter denne promoteringen utenlands, som Nasjonalmuseet har gitt drahjelp til. Jeg mener det snarest burde arrangeres et internasjonalt arkitekturseminar her. At det er stor interesse for et sterkt faglig forankeret seminar om stor arkitektur på små plasser, er jeg sikker på. Her vil naturlige samarbeidspartnere være Arkitekturmuseet og arkitektstudiene. 3) Det internasjonale Den internasjonale satsingen bør stå sentralt i de videre strategier. De norske utenriksstasjonene har tidligere bidratt svært aktivt for å fremme Skulpturlandskap Nordland da dette prosjektet skulle lanseres for fullt rundt år 2000. Kan for eksempel en vandreutstilling om Hamsun og Hamsunsenteret gjøres i samarbeid med og med støtte fra UD? Men det er også viktig å se på og lære av hvordan andre driver sitt internasjonale arbeid og sin formidling i tilsvarende sentra og museer. Samtidig må en også etablere et samarbeid med andre nasjonale og internasjonale miljøer innen kunst og kultur. På den måten kan vi i større grad gi et bredt tilbud. Jeg er fullt klar over at Hamsunsenteret er i full gang med dette arbeidet. Det er etablert et samarbeid mot Thomas Mann-museet i Litauen. Til dette er det gitt støtte fra våre utviklingsmidler. Jeg regner med at dette bare er begynnelsen. Og jeg forventer at en etter hvert inngår samarbeid med andre museer i samme fagkategori. Hamsunsenteret bør være en naturlig destinasjon for forfattere, journalister, litteraturforskere, arkitekter, samfunnsvitere fra hele Europa. Vi er opptatt av at de nettverk som finnes i Nordland og Nfk utnyttes bedre. For eksempel er det mulig å tenke seg et samarbeid Dostojevskijmuseet, men også andre i Russland. Fylkeskommunen har gode nettverk mot Russland. Hamsun er som kjent stor der, jeg mener 3
bestemt at Hamsunsatsningen vi gjennomførte i St Petersburg by og Leningrad fylke kunne vært fulgt opp sterkere. 4) Formidling/samarbeid/kompetanse og nettverk Det er viktig med bredde i sammensetningen av kompetansen. De ansatte bør være komplementære, og de må bidra til en god helhet. Jeg mener det er viktig å se til at det ansettes folk med ulik kompetanse slik at en får et bredt fagspekter og dermed utfyller behovet til senteret. Det blir viktig å vurdere nettopp kompetansebehovet, og tilpasse kompetansen opp mot de strategier man har for fremtidig utvikling. I de tidlige planene lå det fast at senteret skulle vise skiftende utstillinger, blant annet for å knytte til seg samarbeidspartnere nasjonal og internasjonalt, men også bidra til at stadige gjenbesøk av publikum. Jeg oppfatter at Hamsunsenteret har høy og meget god kompetanse på formidling og forskning. Dere er gode på mye og har gjort veldig mye bra. Flere i staben har topp kompetanse om forfatteren spesielt og litteratur generelt. Som nevnt mener jeg det er viktig at dere driver forsknings- og kunnskapsformidling bl.a. gjennom å knytte kontakter til forskningsmiljøer og inngå i nettverk. Mulighetene er mange til å tilby kunnskapsformidling bredt innen senterets kjerneområder: litteratur, arkitektur og nordlandskultur. Senteret er etablert som et nasjonalt senter som skal være et nav i et sterkt nettverk av fagmiljøer. Jeg tenker at dette må være drivkraften i kunnskapsoppbygginga og formidlinga rundt Hamsun og hans diktning. Dermed må man også sørge for en løpende fornyelse av innhold og formidlingsform. Av andre nettverk jeg ser f eks for meg et mulig samarbeid mot de som ivaretar arven etter andre norske Nobelprisvinnere. Det kunne vært spennende. Det ligger et stort potensial i anleggene Hamarøy bygdetun, Skogheim og Hamsuns barndomshjem og til hvordan de brukes i formidlingen. En kan med enkle grep gi disse stedene mulighet til overnatting/ losjering av for eksempel forfattere, forskere eller andre som blir invitert til senteret, eller som kan bo der i tilknytning til Artist in Residence-prosjekter. Artist in Residence ordningen kan etter min mening utgjøre en vinn-vinn situasjon for Hamsunsenteret. 5) Markedsføring Det kommersielle og markedsmessige er berørt i åtte av de 24 punktene som er oppramset i målsettinger og strategier: Her nevnes reiselivsvirksomhet med differensierte tilbud til utvalgte målgrupper. 4
For å få dette til var det forventet at det skulle etableres et samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører og fagmiljøer innenfor reiselivet. For å skape interesse hos de ulike målgruppene for å få dem hit, skulle vi bygge på senterets utradisjonelle utforming og sette spørsmålstegn ved etablerte oppfatninger. Det skulle presenteres og initieres kunstneriske produksjoner som stimulerte til aktiv fortolkning. Dette skulle bidra til økt interesse for litteratur og fortellertradisjoner. Problematikken og sammenhengen mellom litteratur og samfunn skulle engasjere. I tillegg til dette vil en kunne stimulere til utfoldelse i det unike kulturlandskapet som omgir oss. Reisende i dag er opptatt av opplevelser. Her er det store muligheter! Så oppfatter jeg det slik at en har søkt seg mer mot forskningen. Senteret har fått DA-midler til å styrke sin kompetanse i samarbeid med Universitetet i Nordland. Noe som er viktig og nyttig i den nettverksbygginga jeg kommer tilbake til. OM vi skal nå ut i verden til de gruppene en ønsker å selge seg inn til, må det arbeides mer mot markedene og mot reiselivet. Jeg er klar over at det arbeides med reiselivsområdet, men at det har vist seg vanskelig å få utløst midler for dette fra bl.a. Innovasjon Norge. Uansett mener jeg at markedsføring og satsing mot reiselivet er områder som må prioriteres høyt. Dette er jo stedet for å diskutere aktuelle samfunnsspørsmål, bl.a. knyttet mot Hamsun sitt forfatterskap. Vi har nå opptil flere litteraturfestivaler i fylket vårt i tillegg til Hamsundagene. Kanskje en burde bli mer synlig og bli mer sentral også i samarbeid med disse og at noen av deres arrangement, særlig de kontroversielle og de som berører Hamsun, legges hit. Og kanskje burde sentret kalles et «litteraturhus» i den forstand at man er arena for interessante debatter, seminarer og konferanser. Hamsuns litteratur dekker det meste av aktuelle temaer som kan settes på dagsorden. Her behøver man ikke være arrangør selv, men kan bidra som teknisk arrangør og tilrettelegger for andre med kompetanse og ideer. Og kanskje kan Hamsundagene utvikles mer i retning av en bredere litteraturfestival? Til sammenligning gikk Sigrid Undset dagene på Lillehammer over fra å være Sigrid Undset seminarer i regi av Nansenskolen til å hete Norsk litteraturfestival. Det er en av de største litteraturfestivalene i Norden. Her kan det være noe å hente. Hamsunsenteret er også næringsvirksomhet en kulturnæringsvirksomhet Lofotr Vikingmuseet på Borg har hatt suksess med å dele sin virksomhet opp i et kommersielt AS og en driftsdel. Jeg mener det bør gjøres det samme her. Lofotr har jobbet mye med produktutvikling og laget gode forretningsplaner. 6) Oppsummering/konklusjon 5
De opprinnelige målsettingene er gode. De har fortsatt gyldighet - og kan med fordel legges til grunn for det videre arbeidet med å spisse senterets strategier. Jeg vet det gjøres mye godt arbeid. Jeg har konsentrert meg mest om det jeg mener er forbedringspotensialet - og vist til hvilke områder der jeg er litt utålmodig - og der jeg forventer resultater. Dette er områdene som handler om en bedre utnyttelse av arkitekturen - en spissing av det internasjonale - økt deltakelse i nettverk og samarbeid - og økt synlighet, sterkere markedsføring/merkevarebygging. Takk for meg og lykke til med seminaret. 6