Rapport om Lampeland Forprosjekt for områdeplan for Lampeland sentrum i Flesberg kommune. Rapportdato: 4. november 2010 Formål med rapporten: Rapporten skal danne kunnskaps- og dokumentasjonsgrunnlag for videre utvikling av tettstedet Lampeland. Den vil derfor legge premisser for innhold i områdeplan for Lampeland sentrum. Avsender: Prosjektgruppen for forprosjektet. Prosessansvar, tilretteleggelse og utarbeidelse av rapporten: Jan V. Steen, Nina Solberg og Trond Aarstad Jr.
Vegparti i Flesberg kommune, FV40 retning nordover, syd for Svene Lampeland sett i fugleperspektiv (Numedalsnett 2010) 2
Innhold Konklusjoner Formidling av rapportens konklusjoner 1. Oppdraget (Introduksjon) Rapportens formål og innhold, bidragsytere og metodisk tilnærming 2. Nåsituasjon og stedsforståelse 2.1 Lampeland satt i norsk perspektiv 2.2 Lampelands geografiske sentrum i dag 2.3 Situasjonsbeskrivelse 2.4 Befolkning og bolig - demografisk situasjon 2.5 Arbeidsplasser 2.6 Pendling og mobilitet 2.7 Bilpark 2.8 Trafikk egne innbyggere, til kommunen og gjennomfart 2.9 Utviklingstrekk for Lampeland og Flesberg kommune 2.10 Samfunnsmessig pulstagning 3. Handels- og næringssituasjon 3.1 Handel og næring i Lampeland sett i et Buskerud-perspektiv 3.2 Hva karakteriserer handelen i sentrum i dag? 3.3 Hvem handler i sentrum? 3.4 Brukernes handlingsrom (disponibel inntekt og forbruk) 4. Interessentenes ønsker og behov 4.1 Hvem er Lampelands interessenter? 4.2 Presentasjon av hvem (informantene) som har bidratt med synspunkter, og metodikk for innhenting av synspunktene 4.3 Synspunkter og forslag fra informanter 4.4 Andre elementer som påvirker interessenter 5. Premisser for utviklingen av Lampeland sentrum 5.1 Kommuneplan for Flesberg kommune 2009-2025 5.2 Fylkeskommunale føringer 5.3 Regionale føringer 5.4 Nasjonale føringer 6. Hovedelementer i utviklingen av Lampeland sentrum Oppsummering av utviklingsfokus 7. Endringspotensialet for Lampeland 7.1 Grunnleggende stedsutviklingsparametere (stedspyramiden) 7.2 Styrker og svakheter samt muligheter og trusler (begrensninger) 3
8. Forslag og anbefalinger 8.1 Forslag til endret definisjon av geografisk sentrum 8.2 Forslag til strakstiltak som ikke krever større investeringer eller regulering 8.3 Forslag som krever investeringer, men ikke ny regulering 8.4 Forslag som krever regulering eller andre typer politiske vedtak 8.5 Langsiktige tiltak som krever samarbeid med andre forvaltningsnivå 9. Vegen videre - forslag 10. Vedlegg 11. Kilder / Referanser 4
Konklusjoner Rapportens innhold kan oppsummeres via de påfølgende konklusjoner. Overordnet konklusjon Lampeland tettsted besitter stedskvaliteter og endringspotensial som gjør sentrum i Lampeland til et spennende utviklingsobjekt som vil gavne alle interessenter både i og utenfor kommunen. En positiv utvikling av Lampeland som tettsted både som handels- og næringsarena, samt som arbeids- og bomiljø vil gavne hele Flesberg og vil kunne fungere som en drivmotor for hele kommunen. Andre konklusjoner Kommunen må ha fokus på en villet utvikling (klar og retningsgivende), istedenfor en tilfeldig - ad hoc - utvikling av Lampeland sentrum. Kommunens administrasjon og driftsenhet bærer på ingen måte alene ansvaret for utviklingen av kommunen. Dette er spesielt avhenging av konstruktive og proaktive politikere og dynamiske handels- og næringsaktører som ønsker å få til endringer til fellesskapets beste. I tillegg er utviklingen avhengig av innbyggere som tar ansvar som aktive samfunnsborgere. Lampelands geografiske sentrum er for snevert i forhold til organisk utvikling og utviklingspotensial dette bør taes hensyn til i forbindelse med utarbeidelse av en områdeplan for Lampeland. Dette betyr en utvidelse både i en nord-sør og en øst-vest akse. Det gylne handelstriangelet (dagligvare, hotell/kafe og drivstoff/kiosk) må få muligheter til å videreutvikle sitt potensial til fordel for alle interessenter. Få steder i Norge i dag har et tilsvarende stort og delvis utappet potensial i forhold til antall mennesker som kunne dra nytte av et utvidet handels- og servicetilbud (egen befolkning, eget hyttefolk og gjennomreisende). 5
1. Oppdraget Rapportens formål og innhold, bidragsytere og metodisk tilnærming Formannskapet vedtok i november 2008 at det skal utarbeides en egen plan for utviklingen av Lampeland sentrum. Hensikten med planen er å sikre gode møteplasser for kommunens innbyggere og tilreisende, grønne strukturer og en hensiktsmessig fordeling av bolig- og næringsfunksjoner i årene som kommer. Som ledd i planarbeidet er det gjennomført et forprosjekt for å øke kunnskapen om hvilke muligheter Lampeland har for økt handel og annen næringsvirksomhet, og hvilke utfordringer som må håndteres for at Lampeland fortsatt blir et godt sted å bo, arbeide og besøke. Forprosjektet er gjennomført fra mai til oktober i 2010 med bistand fra konsulenter fra Citisense og insam. Prosjektet har vært ledet av en prosjektgruppe bestående av rådmann Jon Gjæver Pedersen, Astrid Tveiten fra Lampeland Næringsforum, Mona Sandbæk fra Lampeland Vel, varaordfører Pia Øberg og kommuneplanelegger Jorunn Skram Trømborg. I alt har 419 personer gitt innspill gjennom spørreskjema som ble lagt ut på kommunens nettside og eget spørreskjema som ble besvart av elever i grunnskolene, samtaler via Facebook og e-post, samtaler med grupper av elever ved kommunens 2 grunnskoler samt samtaler med lærere, grunneiere og næringsdrivende samt via forskjellige større møter. Det er avholdt 3 møter i Lampeland Næringsforum og 2 folkemøter. Dette tilsvarer respons fra mer enn 15 prosent av Flesbergs total befolkning. Dette anses som å være et eksepsjonelt høyt antall respondenter i forbindelse med en slik prosess. I vedleggsdelen er det redegjort for metodene som er brukt i utvalget av og kommunikasjonen med respondentene. Oppsummering av informantenes synspunkter, analysefunn og anbefalinger legges fram for formannskap og kommunestyret i oktober og november 2010. 6
2. Nåsituasjon og stedsforståelse 2.1 Lampeland satt i norsk perspektiv Lampeland er et tettsted i Flesberg kommune i Buskerud fylke. Det ligger ca. 21 kilometer nord for Kongsberg sentrum, langs FV40. I starten av 2010 hadde Flesberg kommune 2.578 innbyggere og av disse bodde 415 personer i Lampeland tettsted. Flesberg kommune dekker i alt en flate på 542,4 kvadratkilometer. Dette er en større flate enn Oslo kommune, med sine 454,0 kvadratkilometer (590.000 innbyggere). Av dette er Lampeland tettsted 0,45 kvadratkilometer bebygd areal. Det finnes tre andre steder med befolkningskonsentrasjon i kommunen; Flesberg, Lyngdal og Svene. Lampeland er tettsted og administrasjonssenter i kommunen. Det finnes i alt 919 tettsteder i Norge (steder med flere enn 200 bosatte personer). Disse innehar 3.8 millioner av Norges befolkning på 4.8 millioner - nærmere 80 prosent av befolkningen. Det finnes 334 tettsteder i Norge som har fra 200-499 bosatte (2008). Disse stedene mistet 3.421 av sine innbyggere i 2008, noe som tilsvarer 3 prosent av innbyggertallet totalt sett. I samme periode økte tettsteder med over 20.000 innbyggere sitt innbyggerantall med nesten 3 prosent tilsvarende 61.607 personer. Lampeland hadde i den tilsvarende perioden en nedgang på 3 personer i innbyggerantall. I samme periode falt innbyggertallet totalt i Flesberg kommune med 2 personer til 2.521 personer. Dette bildet har endret seg positivt i etterkant av dette. 2.2 Lampelands geografiske sentrum i dag Lampeland har både sørfra og nordfra inngangsportaler som markerer at du kjører inn i tettstedet. Inngangsportalen sørfra ligger like ved bygget for politi og brannvesenet. Inngangsportalen nordfra ligger ved Stevningsmogen. Dette er området som for de fleste i dag defineres som tettstedet Lampelands geografiske sentrum. Tettstedets handelsmessige sentrum ligger i triangelet Kiwi dagligvarehandel, Lampeland Hotell og Statoilstasjonen. 7
Røde piler representerer steder som står spesielt i fokus i den videre utviling av Lampeland. Handelsmessig sentrum i Lampeland i dag. 8
2.3 Situasjonsbeskrivelse Lampeland hotell driver kurs og konferansevirksomhet samt kafeteria og gatekjøkken. Dagligvarebutikken Kiwi er lokalisert vis a vis hotellet sammen med Statoilstasjonen. Tilliggende bygninger huser regnskapstjenester, nettbutikk m.m. Biblioteket er samlokalisert med bo- og servicesenteret. Offentlige og private helsetjenester er lokalisert i nærheten av kommunehuset og politi og brannvesen. Blomsterbutikken er lokalisert sammen med et tidligere mekanisk verksted. Midt i Lampeland ligger det to gårdstun; Lampeland gård og Fløtaker gård som begge er i drift. Både barn, ungdom, voksne og eldre oppholder seg og bruker Lampeland sentrum. Våre informanter blant barna og ungdommene viser at området rundt Lampeland skole, ved idrettsplassen på Stevningsmogen, ved badeplassen ved Klyfterhølen og ikke minst området rundt Kiwi og bensinstasjonen er steder de liker å være. Kommunen har mange tilreisende gjester til hytter og hotell som har Lampeland som nærmeste tettsted når de er på besøk i kommunen, men det foreligger ingen oversikt over hvor mange som besøker Lampeland, hvem disse er eller hvilke ønsker og behov de har. Trafikkavvikling og parkeringssituasjonen i området ved matbutikken/bensinstasjonen og hotellet er i perioder kaotisk, og skaper farlige og ubekvemme situasjoner for innbyggere og gjester. Informasjon og parkeringsløsninger som gir gjester anledning til å benytte rekreasjonsmulighetene i området, er heller ikke på plass. I de siste 15 årene har det skjedd flere viktige arealendringer i Lampeland, med blant annet bygging av Flesbergtunet bo- og servicesenter og et nytt boligområde bak kommunehuset. Kommunens prinsippvedtak om ny skolestruktur konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på avsatt tomt. Ferdigstilling av barneskolen vil frigjøre Lampeland barneskoles bygning og utearealer til annet bruk. Samtidig vil ny barneskole og økte aktiviteter på Stevningsmogen kombinert med 9
boligutbygging i Lampeland øst skape behov for supplerende adkomst øst for riksveg 40. Folketallet i Flesberg kommune har vært tilnærmet stabilt siden slutten av 1980-tallet og fram til 2009, og har variert mellom knapt 2500 og vel 2550 innbyggere. I dag bor det 2600 innbyggere i kommunen. Fortsetter økningen i innbyggertallet i samme takt som siste år, vil kommunens tomtereserver ikke være tilstrekkelige for å møte kommende års behov. Etterspørselen etter leiligheter og mindre boliger oppleves som økende 1. Dette gjelder både selveier- og utleieboliger. Fylkesplanen gir føringer for at nye boliger skal bygges i tilknytning til såkalte knutepunkter; dvs i nærheten av kollektivtrafikk og handels- og servicesentre som gjør det mulig å utføre daglige behov uten å bruke bil. Flere av næringsaktørene i Lampeland har behov for å utvide sine virksomheter. Dette gjelder i særlig grad matbutikken, hotellet og bensinstasjonen, men også andre næringsaktører etterlyser egnede næringslokaler. I kommuneplanen for 2009 2025 legges det opp til at lokalisering av næring skal skje gjennom fortetting og i hytteområdene (LNF-områder). Riksveg 40 mellom tettstedene Svene og Lampeland er en viktig ferdselsveg for lokalbefolkningen. Samtidig er den en riksveg med mye turist- og tungtransport. I forbindelse med behandlingen av kommuneplanen er det regulert inn gang og sykkelveg på denne strekningen langs riksvegen. Folkehelse og livskvalitet er prioriterte innsatsområder i kommunen, og gir føringer for hvordan Lampeland sentrum bør videreutvikles; både når det gjelder muligheten for å gå og sykle mellom daglige gjøremål, benytte elva som rekreasjonsområde og å kunne oppsøke grøntområder i sentrum av Lampeland. Men livskvalitet handler også om hvordan nye bygg utformes mht estetikk og byggeskikk, og hvordan en kan balansere tradisjoner og historie med nye behov og moderne uttrykk. 1 Her brukes begrepet oppleves som fordi vi ikke har dokumentert behovet (men at det høyst sannsynlig er tilfelle). Dette må gjøres i hovedprosjektet 10
2.3 Befolkning og bolig - demografisk situasjon Antall innbyggere i Flesberg kommune fordelt på aldersgrupper Alder Antall Prosent 0-19 år 645 25 % 20-66 år 1 538 60 % 67 år og over 395 15 % Totalt 2 578 100 % Pr. starten av 2010 utgjorde antallet av innbyggerene i Flesberg mellom 0-19 år 25 prosent av den totale befolkningen. Dette er 1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I gruppen 20-66 år utgjorde dette 60 prosent av hele befolkningen i Flesberg, som er 1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I gruppen over 67 år utgjorde disse 15 prosent av hele befolkningen i Flesberg. Dette er to prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Flyttemønster for unge og unge voksne i Flesberg Folk drar ut av kommunen mellom 20-29 år Folk kommer tilbake kommunen mellom 30-39 år Hvor mange flere kommer tilbake enn som dro ut? 50 % *) *) Basert på helhetlige Buskerudtall, overført til Flesberg I perioden 2004-2009 hadde Buskerud fylke en netto innflytting på 3.681 personer. I aldersgruppen 20-29 år dro 1.309 personer ut, mens det i aldersgruppen 30-39 år kom det 1.969 personer til Buskerud fylke. Dette betyr at antallet som flyttet til Buskerud fylke i aldersgruppen 30-39 år var med mer enn 50 prosent høyere enn antallet som flyttet ut i aldersgruppen 20-29 år. 11
Dette tallet kan overføres til Flesberg kommune og betyr at dette er en viktig gruppe å fokusere på når det gjelder demografiske trekk. Antall innbyggere i Flesberg kommune Antall I dag 2600 I 2025 Kommuneplan 2600 SSB (justert 2010) 2700 Nåværende takt 3000 Antall innbyggere i Lampeland I dag 415 I 2025 700 *) *) Tallene er avrundet detaljer finnes i vedlegg under befolkningsutvikling Flesberg utgjør 1 prosent av Buskeruds befolkning, men hele 8 prosent av Numedals befolkning. Lampeland tettsted utgjør 16 prosent av Flesbergs befolkning. I perioden 2008 2010 har Flesberg kommune at en positiv utvikling av befolkningstallet. I dag har befolkningstallet nådd samme nivå som kommuneplanen sier at man skal være i 2025. SSB har i 2010 justert sin egen prognose opp til 2.700 mennesker. Hvis nåværende takt i endringen fortsetter, vil man i 2025 ende opp med 3.000 mennesker i Flesberg kommune og dermed 700 personer i Lampeland tettsted. 12
Justeringen fra SSB tilsier allerede at man vil være 30 flere personer i kommunen mellom 0-19 år innen 2025. Ved en befolkning på 3.000 innbyggere vil dette antallet stige med inntil 100 personer. Dette er viktig å ta innover seg i forhold til skoleutbygging og dimensjonering av tilbud for unge. Antall primærboliger i Flesberg kommune Alder Antall Primærboliger i 2008 1 280 Primærboliger i 2009 1 294 Endring fra 2008 til 2009 14 Per utgangen av 2009 var det 1.294 primærboliger i Flesberg kommune. Dette tallet steg med 14 boenheter i 2009. Det reflekter i høy grad den nåværende byggeaktiviteten i Lampeland. Tomtereserve Boligtomtreserven for kommunen er definert som 223 tomter for hele kommunen i kommuneplanen (2009-2025). Med høyere takt i boligbehovet og en eventuell omregulering av gamle tomter for å justere for framtidige krav og ønsker, er det mulig at denne reserven er bruk opp innen 10 år. Samtidig kan alle såkalte attraktive (utsikts-) tomter være utbygd innen 2015. Dette betyr at kommunen må tenke på hvordan man vil adresse denne utviklingen med tanke på kommunens og tettstedets attraktivitet i årene som kommer. 13
Fritidsboliger i kommunen Totalt antall fritidsboliger 2010 Antall fritidsboliger Landet 400.000 Flesberg 3.128 Topp 10 i landet (kommuner) 45.516 (ca. 12 %) Det finnes i landet i dag rundt 400.000 fritidsboliger. Flesberg kommune er på 12. plass i landet. Denne listen toppes av Ringsaker (6.294) og følges deretter av Trysil (5.899). Landets topp-ti kommuner har tilsammen 45.516 fritidsboliger som tilsvarer ca. 12 prosent av alle landets fritidsboliger. Rundt 1 prosent av landets fritidsboliger (hytter) finnes i Flesberg kommune. Hvem eier hyttene i Flesberg? Topp 5 Antall Flesberg 469 Oslo 392 Kongsberg 205 Tønsberg 176 Drammen 170 Dette viser at den største eierandelen av hytter i Flesberg er i dag kommunens egne innbyggere eller selskap som eier hytter. Hvis man ser på hvem som eier hyttene og hvilken bostedskommune de har, er situasjonen som følger: 46 prosent av eierne har under 1 times kjøring til hytta 48 prosent har 1 2 timers kjøring til hytta 6 prosent har over to timers kjøring til hytta Dette betyr også at de fleste hytteeierne bor innenfor en radius av 120 kilometer fra hytta. Dette betyr at normal kjørestrekning vil maksimalt være fra Stor-Oslo eller fra Larvik. 14
Det viser seg også at antall bruksdøgn i året per hytte er stigende, samt at mange hytter brukes av flere generasjoner. I tillegg er ved det interessant å se på følgende forholdstall: Hyttefolket i Flesberg representerer nesten 4 ganger så mange Flesbergs befolkning (Når man regner 3 personer i snitt pr. hytte). Hyttefolket i Flesberg representerer over 20 ganger så mange som Lampelands befolkning. Disse tallstørrelsene sier noe om hvilket potensial eiere av fritidsboliger /hytter representerer for kommunen både for det offentlige og private næringsliv. 2.4 Arbeidsplasser Sysselsatte i kommunen 2009 2005 Sysselsatte 1.375 1.286 Arbeidssted Flesberg 847 774 Økt sysselssetting 73 I perioden fra 2005 til 2009 økte sysselsettingen i kommunen med 73 personer. Samtidig økte sysselsettingen for personer bosatt i kommunen med 89 personer. Dette anses som som en svært positiv utvikling i en periode hvor man blant annet har gjennomgått finanskrisen og hvor mange andre kommuner på samme størrelse har hatt en negativ utvikling i arbeidsmarkedet. 15
2.5 Pendling og mobilitet Pendling *) 2009 2005 Endring Pendling inn 255 203 52 Pendling ut (783) (715) (68) Netto utpendling (528) (512) (16) *) Alle pendlere (dag og ukependlere etc.) Kommunen har en høy netto utpendling til tilstøtende kommuner og spesielt Kongsberg. I perioden 2005 til 2009 har både innpendlingen og utpendlingen steget. De høyere bruttotallene er et sunt tegn for kommunen, gitt dens beliggenhet og eget arbeidsmarked. Dette betyr at det er flere mennesker de siste fem årene som har fått Flesberg kommune som sitt arbeidssted (offentlig og privat) og at nye innbyggere bosatt i kommunen finner arbeid som gjør det mulig å bo i kommunen og pendle. Den største andelen av kommunens pendlere er dagpendlere. 2.6 Bilpark Den totale bilparken (både privatbiler og nyttekjøretøy) i Flesberg kommune har steget fra rundt 1.600 til 1.800 biler de siste ti årene. De fleste av disse 200 kjøretøyene er privatbiler. Antall kjørte kilometer totalt sett i Norge for hele bilparken er kun svakt stigende. Dette betyr at nye kjøretøy i Fleseberg ikke kjører totalt sett flere kilometer, men at man sprer kjøringen over flere privatbiler. Flesbergs befolkning har derfor skaffet seg større fleksibilitet og dermed fått større grad av mobilitet det siste tiåret. 16
2.7 Trafikk egne innbyggere, til kommunen og gjennomfart Trafikk (basert på ÅDT) Antall biler i døgnet forbi Lampeland Sjekkpunkt syd for Veggli: 2.248 *) Tenkt sjekkpunkt Lampeland syd: > 5.000 *) 10 % tunge kjøretøy Blefjell : Andre i bevegelse 1:10 Statens vegvesen måler ÅDT (Årsdøgnstrafikk) i Norge på ca. 350 målepunkter. Disse punktene måler trafikken i begge retninger. I Buskerud fylke er det et relevant målepunkt for Lampeland. Dette punktet ligger syd for Veggli. På dette punktet passerer det 2.248 biler i gjennomsnitt (i begge retninger) i døgnet hele året. I de siste tre årene har dette tallet vært mer eller mindre konstant. Det er selvfølgelig markante avvik fra disse tallene pr. døgn, uke og måned, men måneden med det høyeste månedssnittet er juli. I 2009 passerte 3.088 biler i døgnet i snitt i denne måneden. Denne trafikken inneholder både personer på gjennomfart til andre hyttedestinasjoner, innbyggere i andre kommuner og næringstrafikk. Andelen tunge kjøretøy var ca. 10 prosent, som betyr at det i 2009 passerte 213 tunge kjøretøy igjennom kommunen i døgnet. Disse tallene tilsier at det for hver person som beveger seg til en hytte i Flesberg / Blefjell er det ti ganger så mange sombeveger seg igjennom kommunen på vei nordover. 17
Ved å analysere pendlertrafikken, annen trafikk innenfor kommunen og til og fra kommunen (for eksempel. handling gjort av kommunens innbyggere utenfor kommunen) vil et tenkt målepunkt sør for Lampeland gi et tall på over 5.000 passeringer i døgnet. Dette betyr at trafikksituasjonen i kommunen er interessant med tanke på hvilken andel av trafikken som i dag benytter Lampeland som et stoppested. 2.8 Utviklingstrekk for Lampeland og Flesberg kommune Fra kommuneplanen 2009-2025 Kommunen har gjort et prinsippvedtak om skolestrukturen i kommunen, som legger nye føringer for videre arealbruk på Lampeland. Vedtaket konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta. Andre utviklingstrekk I NTP 2010-2019 legges det ikke opp til vesentlige endringer i vegstruktur som vil påvirke kommunen de neste ti årene. Dette betyr også at det kun legges opp til generelt vedlikehold av eksisterende hovedveg (FV40). Kommunen vil naturlig nok bli trukket inn i de nasjonale diskusjonene om kommunesammenslåinger. Detter er i ferd med å bli en større politisk sak og vil på et eller annet tidspunkt påvirke kommunens utvikling. 18
2.9 Samfunnsmessig pulstagning - oppsummering De foregående punkter som omtaler nåsituasjon og stedsforståelse kan oppsummeres på følgende vis: Befolkning Bolig Fritidsboliger Arbeid Pendling Bilpark Trafikk/veger Flere mennesker hurtigere enn forventet Større behov hurtigere Nye bruksmønstre og videreutvikling av eksisterende boligmasse er et stort potensial for kommunen Flere arbeidsplasser i kommunen Større fleksibilitet og mobilitet Flere biler, men ikke flere kilometer Jevn, men høy trafikkstrøm Dette betyr at mange vekstindikatorer for kommunen peker i samme retning. Flesberg kommune og Lampeland står foran positive utfordringer i forhold til utvikling av lokalsamfunnet. Mennesker utenfor kommunen som ønsker å bruke tilbud i kommunen i forbindelse med gjennomreise eller bruk av fritidsbolig i kommunen representerer store, eksisterende grupper. Hvordan man i større grad utnytter dette potensialet vil være en avgjørende faktor for kommunens videre utvikling. Tilrettelegging for kommunens egne og potensielle innbyggere gjøres i dag. Med et økende aktivitetsnivå i lokalsamfunnet som en konsekvens av at man blir flere mennesker som har behov som de ønsker dekket betyr dette at det stilles større krav både til offentlige og private aktører. Her ligger det muligheter for alle parter. 19
3. Handels- og næringssituasjon 3.1 Handel og næring i Lampeland sett i et Buskerud-perspektiv I NM i næringsliv kommuner (Telemarksforsking tall for 2008) kom Flesberg på 196. plass i totalrangeringen av alle landets 430 kommuner. For femårsperioden 2004-2008 endte Flesberg kommune på en 292. plass. Dette rangeringen baserer seg på følgende indikatorer: Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse ( i forhold til befolkning i kommunen) Når man kombinerer rangering på attraktivitetsbarometeret til Telemarksforskning samt rangering i nærings-nm (for begge størrelser tall for 2008) kommer Flesberg i den såkalte uheldige kvadranten med både lav attraktivitet samt dårlig næringsutvikling. Dette betyr ikke at kommunen scorer lavt på alle indekselementene som inngår i rangeringen. Flesberg kommune scorer høyt i Norges-sammenheng når det gjelder både soliditet (andel foretak med positiv egenkapital 15. plass nasjonalt) og lønnsomhet (antalle lønnsomme foretak 10. plass nasjonalt) i det lokale næringslivet. Det har vært svært få konkurser i kommunen i de siste 20 år. I tillegg er man på en 44. plass i Norge når det gjelder andel av foretak med vekst i verdiskapningen (2008). Den største private næringsaktør i kommunen er Moelven Numedal, som ligger i Flesberg. Dette selskapet har 35 ansatte og har en omsetning på rundt 100 millioner kroner. Totalt sett betyr dette at det er et forholdsvis stabilt, men lite næringsliv i kommunen som har en positiv verdiskapning. På grunn av kommunens størrelse er det totale vekstpotensialet for kommunen noe begrenset, men på enkelte områder finnes det et forholdsvis stort potensial. Lampeland Næringsforum ble etablert i slutten av 2009 og representerer viktige aktører innenfor både handel og annen næring. 20
Det viser at det er et ønske blant næringslivet i området om å samordne sitt fokus og spille en rolle i den videre utviklingen av Lampeland. 3.2 Hva karakteriserer handelen i sentrum i dag? Hovedaktivitetene innenfor handel er i dag preget av en historisk utvikling av Lampeland som et praktisk stoppested for gjennomreisende. Lampelands innbyggere drar så nytte av dette tilbudet i den grad det er relevant for dem. Hovedtilbudet er i dag: Hotell med kafé og gatekjøkken Lampeland Hotell Drivstoffstasjon - Statoil Dagligvarehandel - Kiwi Disse tre aktørene står i dag for en samlet årlig omsetning på rundt 100 millioner kroner. Hotellet er selvstendig og er ikke kjedetilknyttet. Det markedsfører seg som det lille, personlige hotellet. Statoilstasjonen er franchisingdrevet, men har en lokal eier. Kiwibutikken er drevet av Norgesgruppen, men lokalene leies av eiere med tilknytning til Lampeland. Alle aktørene har derfor til en viss grad lokal tilknytning, men utviklingen på to felt er preget av Statoil og Norgesgruppens forretningstenkning. I dag går alle tre aktører med større eller mindre planer og videre utvikling. Det mest framtredende element er for øyeblikket en utvidelse og oppgradering av Kiwibutikken. Dette kan sannsynligvis komme på tale innen utgangen av 2011. Hotellet har ingen andre direkte konkurrenter i kommunen på sin primærvirksomhet eller på helt tilsvarende kafé eller gatekjøkkenvirksomhet. Statoilstasjonen og Lampeland Hotell har mer eller mindre komplementære tilbud. Statoilstasjonen har en annen konkurrent i kommunen en gjenåpnet drivstoffstasjon (XY) i Flesberg som har vært i aktivitet siden sommeren 2010. Kiwibutikken har følgendekonkurrenter i kommunen: Joker-forretning i Flesberg (Norgesgruppen) Nærmat i Lyngdal Nærmeste større dagligvareforretning er Kiwibutikken som ligger i utkanten av Kongsberg (nord) langs FV40. 21
3.3 Hvem handler i sentrum? De viktigste grupperingene som handler i sentrum i dag (inklusiv de som benytter seg av frisør og blomsterbutikktilbudet) er som følger: Gjennomreisende til andre hytteområder utenfor kommunen Innbyggere i andre kommuner Transportnæringen Innbyggere i Flesberg, men som ikke bor på Lampeland Hyttefolk som reiser til Flesberg kommune / Blefjell Gjester på hotellet Innpendlere Turister Lampelands egne innbyggere Det er ikke tallfestet hvor mange personer som benytter seg av det handelstilbudet som Lampeland har i dag. Derfor kan man ikke vurdere andelen av den lokale befolkningen som benytter seg av tilbudene, men det kan likevel utledes hvor stor andel av handelen som relaterer seg til lokale (for)brukere. 3.4 Brukernes handlingsrom (disponibel inntekt og forbruk) Antall husholdninger Flesberg 1.131 Lampeland 189 Det totale antall husholdninger i Flesberg kommune er 1.131 og for Lampeland sin del 189. Dette betyr i snitt 2,2 personer per husholdning. Forbruk (konsum/utgifter) Mill.kr. Flesberg 447 Lampeland 75 Memo: Utgifter per husholdning (SSB 2009): 395.094 kroner Utgifter per husholdning ligger på nesten 400.000 kroner (basert landsgjennomsnitt) og dette gir derfor et totalforbruk for kommunens husholdninger på 447 millioner kroner for hele 2009. Det tilsvarende tallet for Lampeland er 75 millioner kroner. Forbruk mat/drikke (ikke alkohol) 22
Mill.kr. Flesberg 53 Lampeland 9 Memo: Utgifter per husholdning (SSB 2009): 46.530 kroner Forbruket som er knyttet til mat og drikke (ikke alkohol) er 53 millioner for Flesberg kommune, mens andelen for Lampeland er 9 millioner kroner. Dette betyr at kun maksimalt 20 prosent av omsetningen på Kiwibutikken kan være relatert til kjøp av Lampelands innbyggere. Andelen er sannsynligvis markant lavere enn dette, fordi svært få innbyggere gjør alle sine innkjøp av dagligvarer i denne butikken. Muligheter Hovedpotensialet for økt handel ligger derfor ikke i Lampelands egne innbyggere, men disse vil allikevel utgjore en solid grunnstamme for eksisterende handelsvirksomheter. Med et daglig ÅDT-tall på minimum 2.248 for Lampeland med tanke på gjennomfart og stoppemuligheter, er man på 55 prosent av Flås trafikknivå, et område hvor det nylig har blitt ferdigstilt investeringer i handels- og serviceaktivitet på godt over 200 millioner kroner. Selv om Flå er noe atypisk på grunn en enkelt aktørs investeringskraft, sier det noe om fokus på steder som næringslivet mener har markedspotensial. Norgesgruppen er fokusert på at andre komplementære forretninger og servicetilbud i Lampeland sentrum, i nærhet av eller tilknyttet en utvidet Kiwibutikk, vil kunne øke omsetningen for Lampeland sentrum betraktelig. Det er derfor mulig å se for seg at omsetningsnivået i Lampeland sentrum i løpet av tre år med enkelte nye grep kan økes fra ca. 100 millioner kroner til ca. 160 millioner kroner. Hvis handelstilbudet ble tilrettelagt mer, ville mer kjøpekraft kunne benyttes lokalt (for Lampeland og Flesbergs befolkning) og det ville bli en vesentlig vekst i omsetningen hvis flere ville stoppe (som en konsekvens av dette). Den eksterne kjøpekraften som i dag har en relasjon til Lampeland, men som ikke er utnmyttet her er betydelig. Her ligger Lampelands største handelspotensial. 23
3.5 Handels- og næringssituasjon - oppsummering Handels- og næringssituasjonen kan oppsummeres på følgende vis: Næringslivet i Flesberg er solid og delvis variert, men uten store hjørnesteinsbedrifter. Det finnes etablerer- og gründermiljøer i Lampeland og Svene-området (blant annet Flesberg Veksthus). Disse er eksempler på positive tilskudd i utviklingen av større variasjon og bredde i næringslivet i kommunen. Lampeland sentrum er preget av handelstriangelet hotell/kafé, drivstoffstasjon og dagligvareforretning. Det er avgjørende at man finner en måte for å tilrettelegge videre for disse aktørene i sentrum, da disse vil ikke bare kunne være en bærebjelke videre i lokalsamfunnet, men også vil kunne fungere som et lokomotiv for videre handelsutvikling i sentrum. Det er likevel viktig å understreke at disse aktørene må utvise en reell interesse for å være med på å utvikle lokalsamfunnet i takt med sine egne grunninvesteringer, og ikke bare la eksempelvis kjederelaterte forretningsstrategier fjernstyre eller indirekte diktere sentrumsutviklingen. Her er det avgjørende med god dialog mellom private og offentlige aktører og en konstruktiv utviklingsatmosfære til gode for innbyggere, næringsaktører og kommunen som helhet. Det vil i tillegg være avgjørende at kommunen stiller til rådighet egne menneskelige ressurser og kompetanse som er tilpasset den næringsutviklingsprosess som er nødvendig for å oppnå gode resultater for alle parter. En underinvestering i dette vil gjøre at kommunen bremser takten i den videre prosessen. Den største gruppen av brukere av tilbudene i Lampeland sentrum er tilreisende og gjennomreisende som benytter Lampeland som stoppested i dag. I tillegg har Lampeland sentrum en avgjørende og voksende rolle i forhold til å fungere som et helhetlig tilbud for alle kommunens innbyggere. Det ligger et stort potensial i utnyttelsen av strømmen av mennesker som passerer gjennom Lampeland sentrum. Det anses som mulig å øke omsetningen i sentrum med 60 prosent i løpet av tre år ved hjelp enkle, men gjennomarbeidede grep. Dette vil øke Lampelands attraktivitet betraktelig, både som stoppested og evne til å være en servicetilbyder for hele kommunen. 24
4. Interessentenes ønsker og behov 4.1 Hvem er Lampelands interessenter (målgrupper)? Disse grupperingene har interesser på i Lampeland: Innbyggere på Lampeland og i Flesberg: Unge, unge voksne, voksne og eldre Politikere og folkevalgte Lokalt næringsliv Kommuneadministrasjon Utflyttere/Potensielle innflyttere Hyttefolket Mennesker på gjennomfart (hyttefolk og transportnæringen) Turister Eksterne interesser (næringsliv, fylkeskommunalt, nasjonalt etc.) Alle disse grupperingene er interessenter eller målgrupper i forbindelse med den videre utviklingen av Lampeland sentrum. Dette betyr at det er opp til 10 prosent av Norges befolkning som i dag har en eller annen form for relasjon til Flesberg og Lampeland. 4.2 Presentasjon av hvem (informantene) som har bidratt med synspunkter, og metodikk for innhenting av synspunktene I prosessen med å innhente informasjon om Lampeland har vi fått input via følgende prosesser eller fra følgende grupper: Spørreundersøkelse: Svar fra 248 barn og unge 4 prosjektgruppemøter 3 møter i Lampeland Næringsforum derav 2 workshops 2 folkemøter til sammen 145 personer Nettbasert spørreundersøkelse Intensiv fakta-innhenting Eksterne syn på Lampeland (eksempelvis potensielle næringsinteresser) 25
Informanter og respondenter Antall Barn og unge - spørreskjema 223 Nettrespons - spørreskjema 16 Næringsforum 35 Facebook 32 Folkemøter 87 Intervjuer - lokalt 16 Intervjuer - eksternt 10 Totalt 419 Memo: Brutto informanter og respondenter 645 Totalt sett har 419 unike personer deltatt i en eller flere aktiviteter hvor de har avgitt informasjon eller tatt del i meningsutvekslinger om Lampeland. Dette betyr at mer enn 15 prosent av hele Flesbergs befolkning har deltatt i denne prosessen, noe som er et svært høyt tall i nasjonal sammenheng, selv tatt i betraktning kommunens befolkningstall. Dette viser at det er mange i befolkningen som er engasjert i Lampelands fremtid. Det har blitt avgitt svært få negative ytringer i denne prosessen. Det har i det store og hele kommet svært konstruktive og mangfoldige tilbakemeldinger som kan danne grunnlag for videre prosessarbeid. 4.3 Synspunkter og forslag fra informanter På spørsmål om hvilke kvaliteter som bør prege Lampeland og hva som bør kjennetegne stedet, var svarene entydige uavhengig av den spurtes alder: 26
Sentrum må bli mer oversiktlig og ryddig. Det må være lett å finne for gjester. Det må være mulig for gjester å kunne parkere på en sikker og grei måte, slik at de kan handle, slappe av og finne fram til badeplasser og andre rekreasjonsområder. God merking av hva en kan gjøre i sentrum og i området rundt. Sentrum må forbli levende ; flere møteplasser innomhus og ute for alle aldersgrupper. Gjester og fastboende må kunne sette seg ned utendørs. Vi må beholde landsbypreget. Gårdstunene er en del av sentrum, og må bevares. Gårdstunene gir stedet særpreg. Vi må ta vare på Flesbergs særtrekk. Grøntområder og parker er viktig. Vi må gjøre Lampeland penere. Vi må ha fokus på byggestil, materialbruk og skilting; vi må få til en enhetlig utforming. Elva må bli tilgjengelig. Lampa må på plass. Barn og unge er opptatt av at det nye skoleområdet må tilrettelegges for bruk etter skoletid, og gjerne også av tilreisende gjester. De er også opptatt av at det blir satt opp sykkelstativ og leskur der skolebussen stopper, at det settes opp en stige ned i vannet ved badeplassen samt at badeplassen får bedre sand. De etterlyser også en stripe i gangveien i Lampelandsbakken av sikkerhetshensyn, fartsdumper ved skolen, merking av snarveien til skolen over veien i Lampelandsbakken og speil i undergangen for å sikre syklende bedre oversikt. De yngste forteller at de liker seg godt i kommunen, at de føler seg trygge og at oppvekstsforholdene er bra. De voksne informantene ønsker seg en differensiert boligstruktur, der det er rom for både eneboliger samt selveier- og utleieleiligheter. De er heller ikke fremmede for å ha næringsbygg som også inneholder leiligheter. De voksne er også opptatt av at det bør finnes flere typer butikker, slik at det er mulig å få ivaretatt flere daglige behov på Lampeland. Flere av de som driver tjenesteytende næring ønsker seg hensiktsmessige lokaler i sentrum der det også er plass til tjenester som supplerer egen virksomhet. Men vi har også snakket med noen som 27
synes en bør lokalisere tjenesteytendenæring i utkanten av Lampeland. Mange er også opptatt av at Lampeland må utvikles til en destinasjon, dvs at det etableres opplevelsestilbud som retter seg spesielt mot hyttebefolkningen og gjennomreisende. Mange nevner trafikksituasjonen spesielt. Mange opplever gjennomfartstrafikken som en belastning. Det har kommet forslag om å legge fylkesveien utenom Lampeland sentrum, anbefale/pålegge alternativ kjørerute for tungtransport, sette ned hastigheten på fylkesvei 40, legge om krysset ved bensinstasjonen, endre innkjøringen til hotellet og bedre parkeringsforholdene for handlende og andre besøkende. I tillegg til gang og sykkelvei mellom Lampeland og Svene, foreslås det at elvebredden ryddes for kratt og skog og at det anlegges gangvei slik at elvebredden åpnes for rekreasjonsformål. Foreldre og barn er også opptatt av at det må være mulig å sykle eller gå til den nye skolen på en trygg måte. Numedalsbanen har de siste årene bare vært i bruk et par ganger i året på strekningen Kongsberg Flesberg. Jernbanen legger beslag på betydelige arealer, stenger for samordning av utviklingen mellom nåværende sentrum og elva og er en utfordring for å kunne få fleksibel adkomst til områder langs elva. Informantene etterlyser en avklaring mht jernbanens framtid. 4.4 Andre elementer som påvirker interessenter Befolkningen i kommunen og på Lampeland øker mer enn forventet. Økt press på tilgjengelige boliger i Kongsberg, koblet med økt næringsutvikling i Kongsberg, vil med stor sannsynlighet komme til å forsterke den positive befolkningsutviklingen på Lampeland. Telemarksforskning har siden 2003 utarbeidet oversikter over hvor i landet befolkningen synes det er mest attraktivt å bo. 2 Det er mulighetene til å få arbeid, som i størst grad påvirker nettoinnflyttingen til en region eller kommune. 2 I 2007, 2008 og 2009 er undersøkelsene finansiert av NHO og offentliggjort under navnet Attraktivitetsbarometeret. 28
Vekst i naboregionen gir også grunnlag for flere bosatte i egen region/kommune særlig for barnefamiliene. Pendlingsmulighetene blir avgjørende; ikke bare i forhold til avstand, men også hvor gode kommunikasjonene er. Sammenhengen mellom boligpriser og attraktivitet gis liten oppmerksomhet i Attraktivitetsbarometeret, men vi forstår Telemarksforskning slik at det er en forutsetning at det finnes tilgjengelige tomter/boliger som har en akseptabel pris og som oppfattes som attraktive. Både barnefamilier og unge voksne tiltrekkes av det forskerne kaller høy kafètetthet ; dvs om det finnes et mangeartet kulturtilbud som oppfattes som tilgjengelig. At det finnes universitet og høyskoler i kommunen, synes å bety litt for unge voksnes valg av bosted, men ikke for unge barnefamilier. Inntektsnivået og tjenestetilbudet i kommunen synes ikke å ha betydning for graden av attraktivitet. Heller ikke synes kommuneøkonomien å ha noen innvirkning på attraktiviteten. Gode levekår i form av lav kriminalitet, lav skilsmissestatistikk og lav arbeidsledighet bidrar heller ikke til å øke attraktiviteten. Telemarksforskning opererer ikke med indikatorer knyttet til miljø i forhold til attraktivitet. Men internasjonal forskning 3 viser at stedskvalitet; miljø- og naturkvaliteter, bygningsmiljø, nabolag og historisk arkitektur, er i ferd med å øke i viktighetsgrad når folk velger bosted. Vi har ikke funnet norsk forskning som underbygger at verdivalg er utslagsgivende for valg av bosted, men med en økende grad av miljøbevissthet i befolkningen vil dette kunne bli en mulig framtidig utvikling. I dag finnes det over 3000 hytter i kommunen. Mange av hyttene i kommunen er bygget på 60- og 70-tallet, og er nå i ferd med å bli oppgradert med hensyn til strøm, vann og kloakk. Kommunen merker allerede at hytteboerne bruker hyttene sine mer enn før. Blant annet er det flere generasjoner som bruker hyttene på ulik tid. Bruken av hyttene forventes å øke ytterligere i tråd med forventet oppgradering. 3 Se blant annet Richard Florida Who`s your City (2009) 29
5. Premisser for utviklingen Lampeland sentrum 5.1 Kommuneplan for Flesberg kommune 2009-2025 I kommuneplanen for Flesberg kommune 2009 2025 er det lagt til grunn at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for den videre utviklingen av Lampeland. Kommuneplanen understreker behovet for å utvikle og styrke næringsliv og handel samtidig som det legges til rette for utvikling av møteplasser og grøntstrukturer. Prinsippvedtak om bygging av ny skole og flerbrukshall er fattet av kommunestyret. Gang- og sykkelvei mellom Lampeland og Svene er ikke regulert. Det er avsatt midler til dette formålet i 2011 (i budsjettprosessen for 2011). 5.2 Fylkeskommunale føringer Buskerud har vedtatt en egen fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Planen bygger på ideen om at handel og service er forutsetninger for utvikling i kommunene, og at en hensiktsmessig sammensetning av handels- og servicetilbudet i ulike typer sentre vil redusere behovet for transport og legge til rette for vekst. Målet er å skape kompakte tettsteder med korte gangavstander til offentlige og private servicetilbud, administrative og kulturelle tjenester, rekreasjonsmuligheter og underhodningstilbud. Planen opererer med fire ulike typer sentra: Fylkessenter/regionsenter som er det dominerende hovedsenteret for en region Distriktssenter; sentre med betydning ut over vanlig lokalsenternivå Lokalsenter som omfatter kommunesentrene i fylket eller større sentra innen en kommune Nærsenter som omfatter mindre boligorienterte sentre Fylkesdelplanen definerer Lampeland som et lokalsenter, og gir føringer for hvordan handel og annen næring skal lokaliseres i forhold til blant annet offentlige kommunikasjonsmuligheter, miljømessige og estetiske hensyn og ulike brukergruppers behov. 30
5.3 Regionale føringer Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for kommunene Kongsberg, Notodden, Hjartdal, Tinn, Rollag, Nore og Uvdal og Flesberg. Hovedmålet i strategiplanen for regionen er at Kongsbergregionen skal bli Norges ledende region på miljø- og bærekraftbasert samfunnsutvikling. Det er utarbeidet areal- og transportstrategier for regionen samt strategier for næringsutvikling inkludert opplevelsesnæringen. Areal- og transportstrategiene ble vedtatt av Flesberg kommunestyre i 2008. 5.4 Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven pålegger alle kommuner å etablere forholdsregler mot alle former for naturskade og å gjennomføre sikringstiltak. Som ledd i arealplanleggingen skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyser som vurderer om arealet er egnet til utbygging. Områder der det foreligger fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i arealplanen som hensynssone, og det skal framgå hvilke forutsetninger og restriksjoner som legges til grunn for bruken av arealet. 31
6. Hovedelementer i utviklingen av Lampeland sentrum Oversikt over Lampeland sine utviklingselementer (brikker/aktører) finnes i del 10. vedleggsseksjonen. Oppsummering av utviklingsfokus Det er fire avgjørende utviklingselementer for Lampeland sentrum: Kapital Videre utvikling er avhenging av både offentlig og privat kapital. Den private kapitalen finnes kun i mindre grad lokalt og i den grad det er ønskelig må den hentes utenfra. Kompetanse Det må trekkes sterkere på egen kompetanse i kommunen (privat og offentlig) og framdyrke denne. I tillegg må man importere kompetanse der man har huller som nødvendigvis må fylles for å understøtte ønsket utvikling. Handel En utvikling av sentrum på Lampeland uten kreativ og innovativ integrering av handelsstrukturen vil et skape mangel på dynamikk og vitalitet. Sosiale arenaer Kommunen trenger supplerende sosiale arenaer som gjør at hele kommunens befolkning føler at de har et reelt og tidsmessig tilbud for alle aldersgrupper. Tilrettelagte møtesteder (inne/ute) er grunnleggende for å få til (enda) større deltagelse i kommunens utvikling. Alle disse fire punktene er avhenging av lederskap og de riktige menneskelige ressursene som drivkrefter i videre utvikling. Dette gjelder ikke bare ildsjeler, men også andre mennesker som er villig til å gi av seg selv inn til felleskapet. 32
7. Endringspotensial for Lampeland sentrum 7.1 Grunnleggende stedsutviklingsparametere (stedspyramiden) Richard Florida, forskeren og en av hovedreferansene i nyere stedsutviklingstenking, er opptatt av at attraktivitet og konkurransedyktighet er avhengig av følgende hovedfaktorer: Talent Toleranse Teknologi Territorium (Stedskvaliteter) Disse faktorene vil også være grunnleggende stedsutviklingsparametere for Lampeland sentrum og for Flesberg samlet sett. I de følgende fire bildene har man sett på stedsutviklingspyramiden og hvordan denne ser ut for Lampeland. 33
34
35