Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Hammerfest lufthavn, Grøtnes Konsekvensutredning vedrørende reindrift Utarbeidet av Finnmark Plankontor AS Dato: 2012-11-20

1 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Asplan Viak as, som er engasjert til å forestå en samlet reguleringsplanprosess for ny lufthavn på Grøtnes. Konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens 4-2, forskrift om konsekvensutredning med tilhørende veiledere og for øvrig veielder utarbeidet av reindriftsforvaltningen. Rapporten bygger på informasjon som fremkom på befaring med reinbeitedistriktet den 23.8.12, Samt intervju med distriktets utøvere I tillegg bygger rapporten på skriftlig materiale fra ulike utredninger foretatt i forbindelse med andre inngrepsplaner i distriktet og materiale fra Reindriftsforvaltningen Rapporten er utarbeidet av Tore-Jan Gjerpe som oppdragsleder. Nils Aslatt Kildedam har bidratt med reindriftsfaglig erfaring og utarbeidet kart. Vi takker for oppdraget og all hjelp og velvilje under arbeidet fra reinbeitedistriktet. Sammendrag Rapporten er en konsekvensutredning vedrørende reindrift ved utbygging av flyplass på Grøtnes på Kvaløya i Kvalsund kommune. Etablering av flyplassen stor negativ konsekvens for reindrifta i utredningsområdet. INNLEDNING Bakgrunn På grunnlag av et fastsatt planprogram er det igangsatt arbeid med reguleringsplan for et område rundt Grøtnes-Guohcanjarga til lufthavn med tilhørende nærings- og trafikkformål. Området ligger på den sydvestlige delen av Kvaløya. Planen utløser krav om konsekvensutredning iht plan og bygningsloven (PBL) 4-1 fordi tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Denne delutredning er for tema reindrift. Denne delutredning er i planprogrammet kalt deltema «samiske interesser» som må anses å være et relativt omfattende samfunnsfaglig tema. I teksten fremgår det imidlertid klart at det deltemaet er avgrenset til reindrift. I denne utredning har vi derfor begrenset oss til å utrede konsekvensene for reindrift. Utredningen bygger på eksisterende litteratur, informasjon fra Reindriftsforvaltningen, Sametinget, berørte Reinbeitedistrikter og ressurspersoner.

2 Mandat Konsekvensutredningen er hjemlet i PBL 4-2, som krevet at planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. For øvrig er formålet med utredningen nedfelt i fastsatt planprogram. Arbeidet vil bli lagt opp slik at det i startfasen samles fakta om området og deretter befaring med reindriftsforvaltningen og distriktet. Det gjennomføres også kvalitative forskningsintervjuer med reindriftsutøverne i distriktet og representanter for reindriftsforvaltningen basert på en hermenautisk tilnærming Konsekvensutredningen vil beskrive bruken av området og tilstøtende områder, og gjøre rede for tiltakets konsekvenser og hva som kan gjøres for å hindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper både i anleggs- driftsfasen og eventuelt behov for oppfølgende undersøkelser. Utredning av flere utbyggingsområder I planprogrammet settes det krav om at KU skal omfatte 3 utbyggingsalternativer, med rullebane på hhv 1199, 1400 og 2000 m. De ulike utbyggingsalternative vil sansynligvis få ulik betydning for reindrifta. Alternativene får betydning for hvilke type fly som vil bli benyttet, omfanget av støy og sansynligvis også antall landinger/avganger. Behov for fyllmasse vil variere mye mellom de ulike rullebanealternativene. Det er ikke avklart hvor man ønsker å ta ut dette, men området rett inn for Grøtnesområdet og Skjåholmen er steder som er vil bli vurdert som aktuelle. Både uttakksted og volum kan få stor betydning for reindrifta i området. Metodikk Metoden som skal benyttes jfr. planprogrammet, er Håndbok 140 (Statens vegvesen 1995) Denne er brukt så langt det er mulig, men også DN håndbok nr 18-2001 er benyttet. Det er her brukt standardisert og systematisk tretrinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger som er mest mulig objektive og etterprøvbare. Kunnskap om praktisk reindrift i ulike områder kan bare erverves gjennom deltakelse i driften i de aktuelle områdene. Reineiere i området har derfor vært en viktig informasjonskilde med hensyn på reindrift i området, konsekvenser av tiltaket, alternative områder og avbøtende tiltak. For øvrig er datagrunnlaget skriftlige kilder om reindriften i området og næringen generelt, befaringer i tiltaksområdet, eksisterende kartverk og vurderinger av andre foreliggende planer for området.

3 Status/ verdi Verdien for reindrifta blir fastsatt gjennom en glidene skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Grunnlaget for næringa er å utnytte de til enhver tid tilgjengelige planter og andre vekster. Dyrene veksler mellom ulike beiteplanter gjennom året, og tilbudet av disse varierer geografisk. For å få en optimal utnyttelse av beiteressursene er det avgjørende at reinflokken kan forflytte seg mest mulig uhindret mellom de ulike områder. Ivaretakelse av trekk- og flyttleier er derfor like viktig som bevaring av beitene. I vurderingen legges det derfor vekt på områdets verdi som beiteområde, innvirkning på trekk- og flyttleier, og eventuelt forekomst av bygg og installasjoner. I forhold til beite vurderes områdets produktivitet, hyppighet i bruk, og hvorvidt denne type beite representerer en minimumsfaktor i distriktet Liten Middels Stor Kriterier for verdifastsetting. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Statens vegvesen Håndbok 140 Områder med stor produksjon av beiteplanter, reindriftsområder med stor bruksfrekvens og beiteressurser det er mangel på i et område (minimum) Områder med middels produksjon av beiteplanter og med middels bruksfrekvens Områder med liten produksjon av beiteplanter og med lav bruksfrekvens OEDs retningslinjer (Reindriftsforvaltningen) Minimumsbeiter og særverdiområder (kalvingsområder, parringsland, trekk- og flyttleier og reindriftsanlegg Områder med reindrift, men ikke særverdiområder og minimumsbeiter Områder uten reindrift Omfang Omfang består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltaket blir gjennomført. Konsekvensene blir da vurdert ut fra omfang i tid og rom, og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en glidende skala fra stort negativt omfang, til stort positivt omfang.

4 Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ------------------------- Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for reindrifte, jfr. Håndbok 140 - Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Reindrift Ressursgrunnlaget og utnyttelse Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (Neppe aktuelt) Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Konsekvens Ved vurdering av konsekvenser kombineres verdien av det enkelte temaet og omfanget av tiltaket, for å få den samlede vurderingen av tiltaket. Her benyttes konsekvensvifta som fremkommer i nevnte håndbok 140 En sammenstilling iht denne gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv Konsekvens, til meget stor negativ konsekvens. De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + Symbol Beskrivelse ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens - - - Stor negativ konsekvens - - - - Meget stor negativ konsekvens RELEVANT KUNNSKAP OG FORSKNING Rettsforhold Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftsamene fra gammelt av har utøvet reindrift. Dette defineres som det samiske reinbeiteområdet. Reindriftsloven av 7.6. 2007 er den sentrale loven som regulerer reindrifta i Norge, men også Plan- og bygningsloven legger rammer for reindrifta gjennom krav om at planer etter loven skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ( 3-1)

5 Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven 4 skal også legges til grunn for vurderinger i arealplanleggingen. Sametinget har også utabeidet egen planveileder. Innholdsmessig er det samordning av retningslinjene etter finnmarksloven 4 og Sametingets planveileder. Reindrifta har et særlig vern når et inngrep kommer i konflikt med reindriftas flytting etter tradisjonelle flyttleier. Etter reindriftslovens 22 må ikke flyttleier stenges. Ifølge lovens forarbeid, kan dette være tiltak som hindrer reindriftsutøvere å utøve rettighetene sine etter reindriftsloven (Ot.prp. nr. 28,1994-95). I alle saker må det gjøres en interesseavveining mellom reindrifta og utbyggingsinteressene. Rettspraksis har slått fast at reindriftas rettigheter hviler på alders tids bruk. Dette innebærer at reindriftas rettigheter har ekspropriasjonsrettslig vern etter Grunnlovens 105 på linje med fast eiendom. Utover dette er myndighetene bundet av Grunnlovens 110a, som pålegger myndighetene å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Rettspraksis viser at kommunale og statlige organer i sitt arbeid for å fremme almennyttige formål. at næringen må akseptere,, treffer tiltak som kan føre til ulemper og også visse tap, så langt ikke selve næringsgrunnlaget for reindriften rokkes ved (Arnesen, 1977:19 ). Norge er bundet av folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk nedfelt i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 Generelt om inngrep og forstyrrelser Effekten av utbygging og forstyrrelse for reindriften er både basert på kjent forskning og informasjon fra reindrifta sjøl. Det forskningsmateriale som benyttes må være basert på i hvilken grad resultatene fra en studie er gyldige for det som her vurderes, dvs. er den valid De samfunnsfaglige og sosio-kulturelle virkninger er i liten grad berørt. Effektene av utbygging på rein deles vanligvis inn i lokale direkte effekter under anleggsfasen og ved forstyrrelse av enkeltdyr, regionale indirekte effekter på hele flokken i det aktuelle området, og kumulative langsiktige effekter som også kan ha betydning for rein utenfor utbyggingsområdet. Inndeling av effekter i disse tre kategoriene benyttes i mange utbygginger internajonalt, og av en rekke forskere og av FNs miljøprogram (UNEP 2001). Direkte lokale effekter Fysiske tap av arealer er i de aller fleste tilfeller begrenset, og utgjør en svært liten del av de arealer distriktet disponerer. Det fysiske tapet av land er derfor av liten betydning for reindriften, dersom det ikke er et sjeldent viktig areal som går tapt, som flytteveier osv.. Dette betyr ikke nødvendigvis at konsekvensene av utbyggingen er små for reindriften, noe vi skal se under indirekte regionale effekter. Det foreligger noe forskning på lokale effekter, også kalt direkte effekter eller fotavtrykkeffekter (Vistnes og Nellemann 2000),

6 Det er gjort en del forskning på lokale direkte effekter av forstyrrelse av rein og andre drøvtyggere. Studiene er i all relatert til villrein, og har begrenset verdi for tamrein, men disse studier har funnet at stressreaksjonen for enkeltdyr i møte med forstyrrelse er begrenset til flukt 0-800 m vekk fra forstyrrelseskilden eller økt hjerteaktivitet i 0-4 minutter. Andre lokale studier ser på reinens beitebruk i et begrenset område rundt et inngrep. De finner ofte ingen sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep innen de første 1-2 km fra inngrep. Andre studier som omfatter større områder lenger unna vei og annen infrastruktur, (5-10 km) viser at det kan være mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Dette får betydning for regionale effekter. Generelt kan det hevdes at studier som fokuserer på lokal direkte forstyrrelser som fluktreaksjoner og forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, viser at effekten på rein er liten og kortvarig (Vistnes og Nellemann 2000) Staten fikk i lagmannsrettsak 08-171631SKJ-HALO, som gjelder Nordkynveien, aksept for at deler av Vistnes sine konklusjoner om unnvikelse, kunne betviles.

7

8 Indirekte regionale effekter Støykartet viser kun støy i den relativ bratte skråningen. Det foreligger liten kunnskap om reinens reaksjon på fly og flyplasser. NINA foretok i 1996 en studie på reinens reaksjon på lavtflyvende luftfartøy. (Berntsen, 1996 ) Studien viste svært moderate reaksjoner på simler, men studien har begrenset verdi fordi den ble foretatt på et lite antall dyr. Imidlertid er det gjort mye forskning om kontinuerlig forstyrrelse og permanente inngrep som veier, kraftlinjer, bebyggelse og rørledninger, men disse har kommet til sprikende konklusjoner. Mye av slik forskning er knyttet til villrein i Nordamerika og Kanada og har begrenset reliabilitet, men har vist at at inngrep kan føre til langvarige unnvikelseseffekter, som innebærer at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse nettopp for å unngå stresssituasjoner eller å møte forstyrrelse. Størrelsen på området med redusert bruk varierer med type inngrep. Forskning på unnvikelsesresponser for tamrein viser seg å ligge i størrelsesorden 1-4 km fra inngrep, avhengig av type inngrep, plassering i terrenget og årstid. Utbygging av hytter, veier og kraftlinjer kan føre til redusert kondisjon og redusert kalveoverlevelse, og dermed til redusert produksjon på sikt. Nyere studier viser i tillegg at unnvikelseseffekten øker med økt tetthet av utbygging, og at reinen ved stadig ny utbygging til slutt kan forlate et område hvis det finnes alternative beiter (Nellemann og Cameron 1998, Vistnes et al. 2001). Annen forskning viser at reinen har en evne til å tilpasse seg inngrep, men dette er i stor grad avhengig av reinens «sinnstilstand» (Prestbakkmo, 1991) Nyere forskning basert på andre metoder viser annet resultat, disse viser svært liten unvikelse etter anleggsfasen (Coleman, 2011) Kumulative effekter Kumulative effekter er de samlete og langsiktige effekter av tidligere og planlagt inngrep også satt opp mot andre inngrep i distriktet, omfanget av sommerbeite satt opp mot vinterbeite osv. Eksempelvis vil infrastrukturtiltak som hver for seg kan ha begrenset effekt, til sammen føre til store akkumulerte effekter. Virkninger av bit-for-bit inngrep akkumuleres kvantitativt inntil man når terskler der virkningene kan gjøre kvalitative sprang. Et tilsynelatende lite Inngrep, kan derfor under uheldige omstendigheter få store effekter. Effekten av et nytt inngrep vil således i stor grad være betinget av hvordan effektene det skaper i samvirke med effektene av tidligere inngrep Inngrepene må derfor ses i en sammenheng. For reindrifta innebærer dette at effekten for berørt reinbeitedistrikt ved utbygging og tap av beiteland ikke utelukkende sees i forhold til størrelsen på selve inngrepet. Bruken av arealer for et reinbeitedistrikt strekker seg som regel over store områder og mellom flere kommuner. Det er derfor viktig at ulike arealinngrep i ulike kommuner ses i sammenheng med hverandre i forhold til det enkelte reinbeitedistrikt. Det er også av stor betydning at reindriften ikke taper fleksibilitet ved skiftende klimaforhold innenfor de ulike årstidsbeitene. I forskrift om konsekvensutredning av 1.4.2005, vedlegg 2, stilles bl.a. følgende krav til utredningen: Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes

9 DAGENS SITUASJON OG BRUK Data om distriktet Distriktet har relativt sparsommelig sommerbeite. Gjennom bruksreglene for distriktet skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida ut fra det beitegrunnlag som siidaene disponerer. Distriktet har 6 sidaandeler og et øvre fastsatt reintall på 1700 dyr. Det er 22 personer som er sysselsatt. Ved telling i 1.4.2011 var reintallet på 2214. Reindriftslovens 60 hjemler regulering av reintall. Produktivitetsdata for distrikt 20 for driftsårene 2006-11 Kilde: Ressursregnskap for reindriftsnæringen. Reindriftsforvaltningen 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 Reintall 2143 2418 2217 2196 2214 Gjennomsnitt slaktevekt kalv Tot. slaktevolum i tonn 19,6 19,8 17,9 16 15,8 9,7 10,8 13,2 18,8 14,8 Slaktedyr 248 291 461 854 579 Totalt tap, % 1 17 17 24 14 17 1. i % av antall dyr ved driftsårets start Øvre tillatt reintall gir et gjennomsnittlig reintall per driftsenhet på 283 rein. Antall rein per driftsenhet er den viktigste enkeltfaktor for økonomien i drifta, og dette er i underkant av hva som er tilfelle for de fleste distrikt i vest-finnmark Produktiviteten, kg/rein i vårflokk, ligger i distriktet noe over gjennomsnittet for Vest- Finnmark, det samme gjelder for gjennomsnitlig slaktevekt for kalv. Merkede kalv og kalv etter tap har vært som gjennomsnittet for regionende siste årene. Økonomien i reindrifta er generelt svak, og Vest-Finnmark er nest etter Troms, det området som har lavest vederlag for arbeid og egenkapital. Bruk av området i løpet av året I reindrift opereres det med åtte årstider: Vårvinter Februar mars Reinen er på vinterbeite. Slakting for salg og vår/sommerforsyninger Vår April -mai Vårflytting til kysten, reinen kalver Vårsommer Mai juni Reinen kalver, merking av kalver Sommer Juni -august Kalvemerking Høstsommer August september Reinmerking, slakting, gjelling av okserein, Skilling av rein

10 Høst Oktober november Parringstid for rein, høstflytting Høstvinter November desember Slakting av nisterein Vårvinter Distriktet har vinterbeite i området fra Bavtajohka/Civzesmarduoddar i grensen mot Kautokeino kommune, sørover et stykke inn i Anarjohka nasjonalpark og vestover. Området blir også benyttet av en siida i D23 - Jalgon. Vår I flytteperioden drives flokken nordover og videre etter flere alternative flytteveier nordover men i all hovedsak går den over Marteoaivi, videre til Muvravarri og krysser Sammoljohka, og videre til Riibatjavri til Ruossuleahki. Krysser E6 og videre til Stohkkecåbma og til Jalgesvarrit der flokken føres over Kvalsundelva der hvor Suolojohka og Fieddajohka møttes. Herfra videre forbi Ravdojavri og gjennom dalen mellom Goaskincuohka og Unna Jiehkiras. Derfra opp Cohkalbatvaggi og på østsiden av Nahkejohka og ned til svømmeplassen Jalgesvarri sør for Kvalsund tettsted brukes som oppholdsområde før oversvømming til sommerbeitedistriktet. Svømmeplassen på fastlandssiden som brukes strekker seg fra område mellom nesset vest for den gamle søppelplassen i V, og bukta NØ for Handelstind (ca 300m.fra Kvalsund bru). Føringsleie/ilandføring brukes kun i forbindelse med vårflytting. Lasting skjer fra svømmegjerde på fastlandet. Lossing av rein til øya skjer på 2 steder. Lossing i sør foretas på begge sider av Hanselva. Lossing i nord er ved Skjærvika i Melkesundet. Det eneste mulig ilandføring med rein til Mylingen. Ved oversvømming med rein om våren ca. 15. april avventes gode vær- og strømforhold for å kunne gjennomføre et vellykket flytting over Kvalsundet. Det må sikres at vannstrømmer og bølger ikke fører flokken vekk fra de hoved oppstigningsplassen til fjells. Disse er ved Stallojohka, Alnes, Martevaggi. Distriktet har de siste årene i hovedsak flyttet rein over sundet med pram med innlastning ved svømmegjerde. I noen tilfelle har de vært fraktet med trailer fra Suossjavri fram til distriktet. Flokken føres samlet over Guohcarassa. Herfra begynner simler å spre seg østovert mot kalvingslandet. Når det er mye snø, vil det være lite med barflekker i sørenden av øya. Flokken som forflyttes nordover vil bli mindre desto lenger nordover man kommer. Til slutt vil det være en mindre flokk som når helt fram til kalvinglandet i Mylingen. I området i sørenden av øya, sør for Guohcarassa vil det være spredt beite for årskalver som ikke har kondisjon til å følge hovedflokken over det høgere liggende rassa området. Når det er lite snø vil flokken kunne overlates til seg selv og slikt sett spre og tilpasse seg etter beiteforholdene. Simleflokken vil lenger ut på vårparten forflytte seg mot kalvingslandet. I perioder der reinen har vært i dårlig kondisjon, og beiteforholdene vanskelig, har det blitt vurdert som viktig å få dyrene fraktet med pram ut til Skjærvika. Vårsommer Kalvingen varer fra ca.10 mai til 1. juli. Hovedtyngden av kalving skjer fra 20 mai til 15.juni

11 Hannrein, årskalver og simler uten kalv søker vårbeite i de vestlige områder på øya. Det er fine områder for tidlig rahtta (grønnspiring) i sjønære områder i fjorder og viker på solsiden dvs. på vestsiden av øya. Også årskalver oppsøker disse områdene. Etter hvert som de nyfødte kalvene har vokst og blitt større og raskere vil også simlene med kalv oppsøke disse grønnområdene. Inne i fjordene og dalene i nordre og østre deler av øya finner en de beste forholdene når det gjelder beite og trivsel for rein i kalvingsperioden. Både i Kvalfjord, Risvåg og Storvika er det gode beiteforhold og kalvingsområde for simlene fordi det ofte er tidlig bart og et svært godt beitegrunnlag. Beitet er variert og godt i lågfjellet. Dette strøket har små daler og hauger med lyngmark og spredte lavforekomster. Det er lite bekker og vann i området. Også i området mellom Indre Torskefjord og Storbukta, er det stort sett småkuppert med lyngmark med spredt lavdekke og grasmark. Her er det et godt vårbeite. Det samme gjelder i områdene mellom Torskefjordene. Også her det tidlig bart, og samme type terreng og beitegrunnlag. Det er også godt beite og kalvingsland i Mylingen. Området er dominert av lyng, grasmark, og med spredt lavdekke. Terrenget er kuppert og lunt som gjør at beitet er en av det beste Sommer Gjennom sommeren brukes hele distriktet, også kalvingsområdene. Høyereliggende områder er viktige som luftingsområde når det er varmt og innsekter. Områdene på østsiden av øya er mest brukt av simler med kalv. Okesreinen finner områden rundt byen attraktiv. Beitemønsteret er slik frem man starter arbeidet med høstsamlingen i begynnelsen av september. Gjennom sommeren er det viktig å oppnå høyest mulig kondisjon til reinene. For at dette skal oppnås er det viktig at reinen for ro på beite, og at reinen beiter mest mulig spredt over hele øya. Høstsommer Ca.1 september starter høstsamlingen på Kvaløya. Distriktet har i hovedsak 2 oppsamlingsområder på øya, og 1 på fastlandet Først samles rein fra Mylingen og drives til oppsamlingsområde som ved Storfjell/hyttavaggi. Her stopper reinen av naturlige årsaker fordi det er et rolig og flatt område, til alle rein er samlet fra lavere liggende strøk. Når all reinen er samlet, føres flokken sør/sørøstsiden av Fuglenesdalen etter kryssing av Forsølveien mellom Forsølkrysset og Kvalfjord. Etter samling på sørsiden av Forsølveien begynner hovedsamlingen. Nå samles og føres reinene i to deler av naturlige årsaker på hver side av øya sørover til oppsamlingsområde sør for Svartfjell. Den ene flytteveien går i den vestvendte hellinga ned mot RV 94 og forbi aktuelt utbyggingsområde ved Grøtnes. Flytte prosessen tar normalt 1 uke. Reinen føres i første omgang helt til lavere liggende områder på sørenden av øya. Reinen føres inn i dette område fra både vest og øst. Fra oppsamlingsområdet føres flokken inn i

12 øvre beitehage på Nuorrevarri, og på østside av Giehpenjargoaivi og Antejohka, og på vestsiden av Martejohka (Hanselv) og på oversiden av Hammernes. I dette området må dyrene gjetes nøye til man har fått samlet mesteparten av hovedflokken. Oppsamlingsområde her sør på øya, brukes som tidlig høstbeite /sein sommerbeite Dårlig vær kan stoppe oversvømmig. Oppsamlingsområder er i dag dårlig vernet mot forstyrrelser. Hvis rein blir skremt i dette området, trekker den nordover og det er da svært vanskelig å få den samlet tilbake umidlerbart. Rein trekker ofte helt til Mylingen. Det fører ofte til 1 ukes forsinkelse. Svømmeplassen på øya ligger mellom østlige tunnelåpning i Ø, og til Alnes i vest. Reinen føres fra øvre beitehage gjennom korridor til svømmeplassen. Det er en vanskelig arbeidsoperasjon. Nedstigninngen er bratt og trang og drivingen er farefull. Derfor kan det ta lang tid før alle rein er nede. Kryssing av riksvei 94 kompliserer forholdene betydelig. Reinflokken svømmes i flere deler om høsten hvor hovedflokken svømmes først. Dette er fordi ikke alle rein samles i første omgang. Små flokker svømmer i ettertid. På fastlandssiden føres reinen til et oppsamlingsområde (gjerde) i Kvalsunddalen. Høstslakting og kalvemerking foretas straks reinflokkene ankommer dette sområdet, normalt 10. september. Normalt merke/slakte periode er på ca. 1-2 uker, dvs frem til slutten av september. Høst Høstbeite før brunst er i Kvalsundalen, og etter det flytter distriktet til hovedbrunstområdet Flytting fra oppsamlingsgjerdet går mot Stohkkecåbma, Ruossuleahki, Riibatjavri, Sammoljohka, Muvravarri og Marteoaivi til hovedparrringsområde. Dette skjer i slutten av september/ begynnelsen av oktober. Fra hovedparringsområdet flyttes det normalt ikke før snøen har lagt seg og scooter kan benyttes. Høstvinter I slutten av november flytter distriktet direkte til vinterbeiteområdet i Bavtajohka dvs. i området Stuorroavi/Leihken, Guhkesvarri, Njoaski, Bojabeaski, Ginusvarri/vuopmi, og fra øst etter Karasjok /Kautokeino reinbeiteområde grense.

13

14 Landskapstrekk Kvaløya Kvaløya er på totalt 336 km 2 Øya har relativt ensartet berggrunn av eokambrisk alder, med lyse avsetningsbergarter og liggende sandstein og kvartsitter dominerer. Bergartene er gjennomsatt av mørke gabbroer og rustrøde serpentinitter, fargerike og godt synlige i et uvanlig løsmassefattig landskap. Stedvis forekommer også leirskifer. Øya er oppstykket av av mindre fjorder, sund og korte daler. Fjellsidene mot hav og fjorder er overalt bratte og strandflata finnes bare unntaksvis. I viker og på lavtliggende landtunger finnes hevede, godt synlige strandlinjer. Tiltak og utredningsområdet Tiltaksområde defineres som alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved en gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet. I dette prosjektet omfatter det sjølve lufthavnen, tilhørende veger, uttaksområdene for masser, og omlegging av fylkesveien forbi området Med utredningsområdet menes de områder som kan bli direkte eller indirekte berørt av det planlagte tiltaket. Reindriftsnæringen bruker ulike områder i hele distriktet til ulike tider av året, og tiltak/inngrep ett sted i distriktet kan få konsekvenser for drifta også i andre områder. Enkelttiltak/inngrep som isolert sett har liten betydning for næringen, kan i sum av flere tiltak ha betydelige konsekvenser. Derfor er det viktig å få fram helheten i næringas status og den totale belastningen næringa har med hensyn på inngrep og forstyrrelser. Med den bakgrunn defineres hele distriktet som utredningsområde i denne utredningen. Tap av rein Rein tapes av mange årsaker hvorav de viktigste er rovdyr, sykdom, ernæringssvikt, reintyverier eller trafikkulykker. Det har vært registrert store tap i Vest-Finnmark de siste år, og Reindriftsforvaltningen hevder dette i hovedsak kan tilskrives stor beitebelastning med lave slaktevekter som resultat. Ressursregnskapet for reindrifta viser ikke eksakt rovdyrtap i de ulike områder i distriktet. Slik data finnes heller ikke i den registering som foretas av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Distriktets oppfatning er at mye av tapet innenfor sommerbeitedistriktet, i stor grad skyldes ørnen, men også gaupe er påvist på øya. Distriktet har også betydelig tap pga. påkjørsel av bil. Ikke sjelden blir dyret skadet og omkommer senere ute i naturen. Omfanget av dette er lite dokumentert. Inngrep i distriktet Gjennomførte Generelt kan det hevdes at etableringen på Melkøya og den ekspansjon som har funnet sted i og rund Hammerfest som følge av dette, har hatt negative konsekvenser for reindrifta på Kvaløya. De inngrep ved utbygninger har ikke beslaglagt store arealer, men økt menneskelig aktivitet i utmark ser ut til å ha en økning, noe som har stor betydning for reinen.

15 Trafikk Statens Vegvesen har dokumentert at biltrafikk til Hammerfest har hatt en betydelig økning de siste årene. Det er igangsatt et arbeid med å utrede ny omkjøringsvei i byen. I planprogrammet er det ikke tatt inn at reindrift skal utredes. Det er uklart om dette vil få noen negativ betydning for reindrifta. Arbeidet med Skjåholmen bru og tunnel antas ikke å ha medført noen negative konsekvenser for reindrifta. Ny tranformatorstasjon ved Hyggevann med tilhørende adkomstvei er et inngrep som reindriftsforvaltningen har påpekt som en negativ for reindrifta. Utbygginga vil sanligvis føre til mer menneskelig aktivitet rundt stasjonen selv om veien ikke blir åpnet for almen trafikk. Planlagte inngrep Boliger, næring og infrastruktur I fastsatt planprogram for revisjon av Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord 2014-2025, legges det opp til å ta i bruk flere områder rundt byen til utbyggingsformål. I tillegg til direkte arealbeslag, kan dette føre til økt menneskelig aktivitet i områdene og relativt omfattende konsekvenser for reindrifta på Kvaløya. Reindrift er eget tema i de utredningene som skal gjennomføres i forbindelse med denne planen. Vindmøller Statkraft Development AS søkte i 2005 om konsesjon for Hammerfest vindpark med en innstalert effekt på 110 MW. på Kvaløya. KU for dette synliggjør omfattende konsekvens for reindrifta på Kvaløya. Kraftledninger NVE har gitt Statnett konsesjon for 420 KV kraftledning til Hammerfest. Ledningen følger eksisterende trase fra Skaidi, krysser Kvalsundet på samme sted som eksisterende og følger eksisterende trase frem til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest. Kraftledningen ligger i all hovedsak utenfor distriktet på fastlandssiden Det er begrenset kunnskap om effekter av kraftledninger og de potensielle barriere- og aversjonseffekter for rein. Fagmiljøene har ulike syn på konsekvensene Noen konkluderer med store negative effekter på reinens regionale bevegelser og arealbruk, mens andre undersøkelser ikke støtter slike konklusjoner på verken arealbruk eller adferd. Reinsflokker har forskjellig tamhetsgrad i tillegg til at svært mange variabler spiller viktige roller som påvirkningsfaktorer i forbindelse med hvordan reinsdyr reagerer overfor fremmedelementer. Det er derfor vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner om hvordan kraftledninger i seg selv påvirker arealbruk og bevegelser til frittgående reinsdyr. Det er imidlertid enighet om at reinen vil reagere med frykt- og fluktreaksjoner ved påvirkning som innebærer menneskelig aktivitet som anleggsarbeid, tilsyn og vedlikehold av kraftledninger. I hovedutredningen fra 2009 (KU) ble området rundt Hyggevatnet tranformatorstasjon vurdert som viktig kalvingsland, og hele Fuglnesdalen og områdene rundt i forhold til driv og

16 trekk. En smal passasje utgjør en flaskehals i forhold til utnyttelse av de nordøstlige områdene på Kvaløya. KONSEKVENSER AV TILTAKET 0-alternativet Konsekvensene er vurdert med utgangspunkt i et 0-alternativ som beskriver den antatte situasjonen i de berørte områdene dersom utbyggingstiltaket ikke blir gjennomført. I dette tilfellet er 0-alternativet definert som dagens situasjon. Distriktet har i dag ikke en endelig ferdig utarbeidet distriktsplan, men regner med at denne er ferdig i 2012. Det er allerede synliggjort i KU for Hammerfest vindpark, at etablering av denne vil få omfattende betydning for distriktets sommerbeite på Kvaløya. Ikke minst vil deler at det aktuelle tiltaksområdet ved Grøtnes bli betydelig berørt ved en utbygging av vindpark. Direkte virkninger Hele Grøtneshalvøya er allerede beslaglagt for dagens avfallsanlegg, inngjerdet og uegnet som beite. Omlegging av riksveien med avkjørsler vil beslaglegge kun mindre arealer. Uttak av fjell inn for avkjørsel til Grøtnes vil beslaglegge noe større arealer, men dette er flyttevei og svært viktige areal. Uttak som går lengre opp fra vei enn 50-70 meter vil stenge for flytting. Indirekte virkninger Både gjennom forskning og retsavgjørelser kan det synliggjøres at etablering av flyplass på Grøtnes vil innebære at rein unnviker områder nær et slikt menneskelige inngrep. Imidlertid har eksisterende vei allerede ført til at reinen har reduserer bruken av en sone innen 2-5 km fra vei med inn til 50 %. Kombinert med de foreliggende støyberegninger, og forutsatt av større fly ikke vil øke støyvolumet, er det grunn til å anta at sonen for unnvikelse ikke økes, men det er grun til anta at unnvikelsesprosenten vil øke. Dette kan knyttes til hvordan inn og utflyvning foretas, men det antas at unvikelsen kan øke opp til 80-90 %. Det er i dette området den planlagte vindparken eventuelt vil ligge. Kumulative virkninger Etablering av ny flyplass vil i seg sjøl redusere beite for distriktet, særlig på vårsommeren. Distriktet har ikke alternative sommerbeiter og en reduksjon av sommerbeite vil føre at reinantallet må reduseres. Unnvikelse som følge av ny kraftledning antas å være begrenset. En ny vindpark med tilhørende veier og menneskelig aktivitet, særlig i anleggsperioden, vil føre til at særlig simler nærmest ikke vil beite i en sone på 2-5 kilometer inn fra Grøtnes og vindparken. I tillegg kommer øvrig utbygging i og rundt byen med tilsvarende økt menneskelig aktivitet i utmark. Samlet sett vil de kumulative effektene sansynligvis få svært stor konsekvens for reinbeitedisktrikt 20. og det vil bli nødvendig å redusere distriktets reintall med anslagsvis 30 %.

17 Konsekvenser i anleggsfasen Anleggsarbeidene innebærer enorme utfyllinger, og det forutsettes at det er ønskelig å ta ut fjell slik at transportavstanden blir kortest mulig. sprengning, opplessing, transport og utlegging skaper mye støy. Konsekvensene for reindrifta vil i stor grad være avhengig av når anleggsarbeidet foregår i forhold til reinens bruk av områdene og særlig når de flytter forbi. Ideelt sett bør det være mulig å utføre anleggsarbeidet i perioder da reinen ikke er på øya, fra 10 september til 15 april, alternativt også i den perioden dyrene er minst sårbar for forstyrrelser fra 1.juli til 1.september. Selv om flyttevei blir sikret forbi tiltaksområdet, vil det sansynligvis være svært komplisert å flytte reinen forbi tiltaksområdet hvis det drives anleggsarbeide mens flytting foregår. Sansynligheten for at dyrene snur eller trekker opp mot fjellet og videre nordover igjen er stor. Omfang av anleggsfasen for reindrifta er avhengig av når arbeidet drives og eventuelt stopper opp ved flytting. 1. Anleggsarbeidet drives kun når reinen er ute av øya 2. Drives hele året men stopper opp de dagene flytting foregår Avbøtene tiltak Dersom det er aktuelt å ta ut fjell rett inn for Grøtnes er det helt nødvendig at det anlegges en relativt bred flyttevei i lia ovenfor Grøtnes. Det må også settes opp ledegjerder. Et annet viktig tiltak i anleggsfasen vil være å stoppe anleggsarbeidet mens flyttingen foregår. Det bør også kunne kanseleres avganger når flytting foregår. Ved å legge inn og innflyvningskorridorene ut over sjøen vil unvikelsen i sonen fra flyplassen reduseres OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Det forutsettes at tiltaket ikke hindrer flytting forbi tiltaksområdet. Dette må skje ved at det ikke gjøres inngrep i dagens flyttetrase eller at det ved masseuttak i området sikres en relativt bred flyttevei på oversiden, ved å planere terrenget, og der dyrene sluses inn ved oppsetting av gjerder.

18 Verdi, omfang og konsekvenser for reindrifta ved utbygging av flyplass på Grøtnes. Anleggsfase Verdi Omfang (effekt) Konsekvensgrad Kun anleggsarbeid når det ikke er rein på øya Stor Lite positivt Liten negativ (-) Ikke anleggsarbeid før etter kalving og 1-2 dager ved driving sørover Stor Middels negativt Middels negativ (--) Anleggsarbeid hele året, men stans 1-2 dager ved flytting Stor Middels/Stort negativt Stor negativ (---) Driftsfase Verdi Omfang (effekt) Konsekvensgrad Drift med trafikk tilsvarende eks. flyplass og dagens flypark (1199 m rullebane) Stor Lite/middels negativt Middels negativt (--) Drift med store fly og økt trafikk Stor Middels negativt Middels/stor (2000 m. rullebane) (--) Stenge flyplassen under flytting forbi området Stor Lite/middels negativt Middels negativ (--)