Boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme

Transkript

1 Boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme VEILEDER FOR REINDRIFTENS AREALBRUKSKART ty" C I 1: `,: s, -, Tega ot Idanng flti tttrct 11 EJ 14estp,h, =~,awra.arett.ye s,ntmt 0 =tutteett t [23.5 ne*e.e. 111 tfr, lew O 0.4e t.øn" Imna erae.remsetn fr = attenme earatws per...«1 ";. Os..tesarn iewsx (ffix+.1 1

2 Innledning Reinbeitedistriktene er i gang med utarbeidelse av bruksregler, og i den forbindelse skal det også utarbeides arealbrukskart. Reindriftforvaltningen registrer at behovet for nye arealer fra utbyggere og andel inngrep har økt med årene. Denne utviklingen har ført til økt etterspørsel etter reindriftens arealbrukskart. I tildelingsbrevet fra LMD fremkommer det at Reindriftsforvaltningen skal i løpet 2009 oppdatere og ajourføre eksisterende arealbrukskart for hele reindrifta i Norge. Dette innebærer at det må gjennomføres en prosess i forhold til det enkelte reinbeitedistrikt for oppdateringen. Oppdateringen bygger videre på informasjon om arealbruk som Reindriftsforvaltningen har samlet inn fra distriktene fra 1989 til i dag. Reindriftsforvaltningen har i denne perioden digitalisert disse arealbrukskartene. Reindriftsforvaltningen er medlem av Norge digitalt. Avtalen med Norge digitalt forplikter bl.a. å levere reindriftsdata til Norge digitalt som igjen gjør disse tilgjengelig for andre Norge digitalt parter. Ved å være medlem i Norge digitalt får Reindriftsforvaltningen tilgang til bakgrunnskart og temakart fra andre etater. Videre har Reindriftsforvaltningen ansvaret for medvirkning til etablering, drift og vedlikehold av reindriftsdata i Norge digitalt og bidrar på denne måten til den nasjonale infrastrukturen for stedfestet informasjon. Reindriftsforvaltningen skal også gjøre reindriftsdataene tilgjengelig og publisere relevant datainnhold over internett. Det er derfor viktig at distriktene gir korrekt og detaljert informasjon om endringene som har skjedd siden siste oppdatering. Nærmere informasjon og andre forespørsler (for eksempel hvilke retning flytteleia går) som går på detaljer i kartet rettes til det enkelte reinbeitedistrikt som står ansvarlig for inntegningen, og kan komme med utfyllende opplysninger. Prosessen med arealkartene blir som følgende: 1. Reindriftsforvaltningen sender ut 1: kart i stort format til distriktene. Kart deles opp i hensiktsmessige temalag og printes ut i tre-fire eksemplarer. 2. Distriktene går i gjennom kartet og oppdaterer kartet i henhold til denne veileder. 3. Lokalkontorene går i gjennom oppdaterte kart og påser at kartet er i henhold til veileder. 4. Reindriftsforvaltningen sender kart til digitalisering. 5. Digitaliserte kart sendes til distriktene for kvalitetssikring. 6. Kvalitetssikring i henhold til SOSI standard (teknisk standard som må følges). 7. Nye oppdaterte og ajourførte arealbrukskart blir etter hvert gjort tilgjengelig hos Reindriftsforvaltningen og via Reindriftsforvaltningens internettsider. 2

3 Oppdatering og ajourføring av eksisterende areabrukskart Veilederen til arealbrukskartene forklarer i detalj hvordan arealbrukskart skal tegnes. Arealbrukskartene skal basere seg på lokalkjennskap som reindriftsutøvere har til eget distrikt og beiteområder. Arealbrukskart skal vise dagens bruk i henhold til vedtatte grenser og beitetider. Kartene er ikke bindende for framtidig bruk, men vil være veiledende for planlegging i reindriftsområdene. Endringer i arealbruken vil bli tatt inn ved ny revidering av arealbrukskart. Veilederen er bygget opp med en kort innledning og en oppskrift på karttegningen i 5 trinn. Eksisterende reindriftsdata vises på tilsendte kart. Reindriftsforvaltningen vil at disse gjennomgås av distriktene og at dere evt. retter opp og kommer med kommentarer. Kartene skal vise reindriftas arealbruk gjennom årssyklusen for et reinbeitedistrikt. Kartene skal vise summen av distriktets bruk slik den er i dag og har vært de senere år. I enkelte mindre utnyttede distrikt gjelder de også fremtidig bruk av egnete områder som er basert på tidligere bruk. Arealbruken tegnes inn etter fem årstider som igjen er delt inn i 2 kategorier etter funksjon og beiteintensitet. Beitebruken vil variere fra år til år innen samme område, avhengig av årlige variasjoner i bl.a. vær, beiteforhold og forstyrrelser. Det kan også forekomme at ikke alle årstidsbeiter er innenfor et distrikt. Dersom de ulike årstidsbeitene fordeler seg over flere distrikter må arealbrukskartet for hver oppdateres. Under inntegningen/oppdateringen er det svært viktig å følge veilederen og tegne inn alle informasjoner så riktig og nøyaktig som mulig. Da kartene skal inngå i en offentlig kartserie som bør være objektiv og uangripelig som mulig. Hvis for eksempel et reingjerde er feil inntegnet eller et kalvingsområde overdrevet, vil dette gi kartet mindre troverdighet og i neste omgang slå tilbake på reindrifta generelt og distriktet spesielt. Det er også viktig å lage et pent og entydig kart. Kartene som oppdateres skal gjennomgås og digitaliseres. Kartinnholdet må derfor ikke kunne misforstås av dem som skal utføre dette. Innteing og oppdateringen må følge det samme opplegg for alle distrikter. Tegningen utføres på 3-4 ubrettede tilsendte kart i målestokk 1:50000 i AO-format. Kartene er delt opp i hensiktsmessige temalag. Ved inntepingen er det viktig å huske at 1 mm på kartet tilsvarer 50 meter i terrenget og at høydeforskjellen mellom hver høydekurve er 20 meter. Distriktene må sørge for å ha alle kartene for distriktet samlet. Utstyr som trengs til inntegningen blir utlevert sammen med tilsendte kart. Evt. rettelse(r)/ nummereres fortløpende på tilsendt kart. Skriv kommentarer på eget ark eller på siden av kartet (utenfor distriktsgensen på kartet). Se eks. på Figur 1. Det samme gjøres ved endring. Ved sletting strykes temalaget, nummereres og kommenteres. Viktig at det markeres nøyaktig hva som skal slettes. 3

4 Trinn 1 - Beiteområder-flater. For hver kategori innen årstidsbeiteområdene tegnes omrisset først med angitt farge. Deretter skraveres området slik angitt i figuren i samme retning som oppgitt. Kategori 1 skraveres med 1 cm mellomrom og kategori 2 skraveres 2 cm mellomrom. Det viktigste er at avgensning og hvilke typer beiter innenfor distriktet kommer klart frem. Se eksempel i Figur 1. Vårbeite: Bruk grønn fargeblyant/tusj og tegn omrisset av hver kategori først (begynn svakt med blyant og tegn over med kraftig gønt etterpå). Lag skravur på skrå mot venstre inne i det o=ingete området. Bruk linjal og fargeblyant/tusj. Kategori 1 skraveres med 1 cm mellomrom og kate ori 2 skraveres 2 cm mellomrom. Vårbeite 1: Kalvingsland og tidlig vårland. De deler av vårområdet som beites tidligst og hvor simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden(perioden når båndet mellom kalven og simla bygges opp). Vårbeite 2: Okse-/ simlebeiteland og øvrige vårland De deler av vårområdet som benyttes av okserein, fjorårskalver og simlerein som ikke skal kalve (Nordsamisk luovvasat). Hit trekker også simler med kalver senere på våren. Sommerbeite: Bruk rød fargeblyant/tusj til omriss og skravur. Skraveringen er loddrett 1 cm mellomrom for kat. 1 og 2 cm for kat. 2. Ellers som nevnt tidligere. Sommerbeite 1: Sentrale sommerbeiter, som regel over skoggrensa, der reinen oppholder seg midtsommers og får dekket sine behov for beite, ro, avkjøling og minst mulig insektplage innenfor korte avstander. Sommerbeite 2: Lavereliggende sommerland, Brukes i kjølige perioder, det vil si som oftest første og siste del av sommerperioden. Høstbeite: Bruk fiolett fargeblyant/tusj til omriss og skravur. Skraveringen er rette linjer på skrå til høyre. 1 cm mellomrom for kat. 1 og 2 cm for kat. 2. Ellers som nevnt tidli ere. Høstbeite 1: Parringsland, de deler av høstområdet der oksereinen samler simleflokkene til parring under brunsten. Høstbeite 2: Tidlig høstland. Partier der reinen bygger seg opp etter insektplagen og spres på leting etter sopp. 4

5 Høstvinterbeite: Bruk brun fargeblyant/tusj til omriss og skravur. Skraveringen er rette linjer på skrå til høyre. 1 cm mellomrom for kat. 1 og 2 cm for kat. 2. Ellers som nevnt tidli ere. Hostvinterbeite 1: Intensivt brukte områder, som ofte pakkes til med snø og blir utilgjengelige for reinen utover vinteren. Hostvinterbeite 2: Spredt brukte områder for samme periode som høstvinterbeite 1. Vinterbeite: Bruk blå fargeblyant/tusj til omriss og skravur. Skraveringen er rette vannrette lin'er. 1 cm mellomrom for kat. 1 og 2 cm for kat. 2. Ellers som nevnt tidligere. Vinterbeite 1: Senvinterland, intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. Vinterbeite 2: Tidlig benyttede og ofte lavere beliggende vinterområder, som regel mindre intenst brukte. Trinn 2 - Flyttelei-flater. Flyttelei: Bruk gul fargeblyant/tusj til skravering og svart til omriss. Skraver først til høyre og så til venstre. Det skal være 2 cm mellom linjene og lik symbolet for flyttelei vist over. Flyttelei: En lei eller trasé i terrenget der reinen drives mellom ulike årstidsbeiteområder. Trinn 3 - Oppsamlingsområde-flater. Oppsamlingsområde: Bruk lysebrun fargeblyant/tusj (som klart skiller seg fra høydekurvene å kartet) til omriss o rikker. Oppsamlingsområde: Område med naturlige avgrensninger hvor reinen samles midlertidig under innsamling til flytting, kalvemerking, skilling eller slakt. 5

6 Trinn 4 - Beitehage-flater. Beitehage: Bruk svart fargeblyant/tusj til omriss og kryss. Merk! Hvis arealet er inngjerdet, te es o så gjerdet rundt arealet for beitehage (se under trinn 5). xxxxxxxxxx. Beitehage: Areal der reinen samles/oppbevares for ffiring xxxxxxxxx. xxxxxxxxxxx eller i påvente av å tas inn i et område avgrenset av et xxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx arbeidsgjerde. xxxxxxxxxx Trinn 5 Reindriftsanlegg - linjer Symbolene tegnes som vist for gjeldende anlegg. Anlegg som er revet eller fjernet, markeres med tall. Skriv kort forklaring slik vist å fi r 1. Trekkleier. Viktige naturlige trekk mellom beiteområder og. forbi passasjer, der reinen trekker av seg selv, enten enkeltvis eller i flokk. Båttransport for rein. Seilingslinje ved pramming av rein. Svømmelei. Svømmelinje der reinen vanligvis svømmer over sund, fjorder eller lignende. Sperregjerde. Permanent gjerde som sperrer for rein, f.eks. mellom 2 reinbeitedistrikter, for å hindre sammenblanding. Midlertidig sperregjerde. Mobilt sperregjerde som settes opp ved behov. Kombinert gjerde (merke- og slaktegjerde). Gjerdeanlegg som brukes både ved merking og slakting av rein. Beitehage. Et lukket gjerde der reinen samles/oppbevares i påvente av å tas inn i et arbeidsgjerde. Fangearm. Ledegjerde ved inndriving av rein. Bro. Bro som er bygd for å kunne kjøre over en elv, vanligvis med 4-hjuling, ved utøvelse av reindrift. Reindriftsvei. Veg som er bygd for bruk under reindrift, f.eks. til reindriftsanlegg. Trenger ikke så høy standard. Også hovedkjørelei til/fra barmarksbeiter og reindriftsanlegg. 6

7 Trinn 6 - Reindriftsanlegg punkter. Symbolene tegnes som vist for gjeldende anlegg. Anlegg som er revet eller fiernet, markeres med tall. Skriv kort forklaring som vist på figur 1. Merkegjerde. Gjerdeanlegg hvor det bare foretas merking av rein. Skille/opplastingsgjerde for rein. Gjerdeanlegg som brukes til skilling av rein og opplasting av rein for transport til slakteri eller annet sted. Kan være i bruk flere ganger i året. 0 Kombinert gjerde (merke- og slaktegjerde). Gjerdeanlegg som brukes både ved merking og slakting av rein. Feltslakteanlegg. Gjerdeanlegg som brukes ved feltslakting av rein. 0 Midlertidig arbeidsgjerde. Mobilt arbeidsgjerde som settes opp når det er behov for det. Oppføring kan skje uten formell tillatelse og gjerdet skal f_jernes etter bruk. Sesongbolig. Sesongbolig for reindriftsutøvere som benyttes deler av året. Gjeterhytte. Hytte som benyttes av de som passer reinflokken og som er oppført i områder hvor reinen befinner seg over lengre tidsperioder. Mye brukt teltplass. Et sted som man årlig kommer til og hvor man bor en viss tid i telt/lavvo. Gamme. Tradisjonell. Naust/lager. For oppbevaring av utstyr. 7

8 Figur 1 Eksempel til symbolisering. ef-1? e.1:20000 Eksempel: kat. 1 og kat. 2 for vårbeite. 1. Endret flyttelei 8