VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT.

Transkript

1 VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT. (Skipsfjorddalen fra Vanntind) KONSEKVENSER FOR REINDRIFTEN I VANNØYA REINBEITEDISTRIKT Oktober 2004 Harald Rundhaug

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn Utredningsprogram Metode Dagens situasjon Reindrift Driftsmønster Driftsforhold Beite Anlegg Utbyggingsområdet Rein og reindrift Inngrep og rein Konsekvenser av utbyggingen Anleggsfasen Avbøtende tiltak Driftsfasen Direkte og indirekte beitetap Avbøtende tiltak Sammenstilling av konsekvensene konklusjon Referanser og litteraturliste... 8

3 1. Sammendrag Etableringen av en vindkraftpark på Fakken vil medføre at det kvalitativt beste vinterbeiteområdet i Vannøya reinbeitedistrikt blir sterkt redusert. Reinens utnyttelse av restområdet forventes også å bli mindre. Konsekvensene anser man for å være store negative fordi det finnes ikke alternative sikre vinterbeiteområder på Vannøya. Avbøtende tiltak anses for å være at anleggsfasens lengde reduseres til perioden junioktober, og i driftsfasen må man forvente at behovet for fullforing av rein øker gjennom vinteren. 1

4 KONSEKVENSUTREDNING FOR VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT. 2. Innledning Konsekvensene av etablering av vindkraftverk på Fakken for reindriften er vurdert med bakgrunn i befaring av Vannøya reinbeitedistrikt, samtaler med berørte reineiere og innhenting av informasjon fra Reindriftsforvaltningen i Troms. 3. Bakgrunn Troms Kraft AS planlegger å etablere et vindkraftverk ved Fakken på Vannøya i Karlsøy kommune. Det planlegges en maksimalt effekt på 60MW fordelt på turbiner (avhengig av størrelse). Det blir vurdert bruk av ulike turbiner med tårnhøyde fra 85 meter til 125 meter med innbyrdes avstand på ca. 500 meter. Innenfor dette området vil det også være behov for å etablere vei til hver enkelt turbin, oppstillingsplasser, kableanlegg, trafoanlegg og servicehus. Planområdet omfatter ca. 4 km2, fra strandsonen og opp til 200 m.o.h. 4. Utredningsprogram Utredningsprogrammet for Fakken vindpark ble fastsatt av NVE Det er bestemt at for tema-reindrift skal følgende avklares i KU: Reindriftens bruk av området skal beskrives. Det skal vurderes hvordan tiltaketi anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området gjennom barrierevirkning, skremsel/støy og økt ferdsel. Eventuelt direkte beitetap skal beregnes Avbøtende tiltak skal vurderes. 2

5 5. Metode Denne konsekvensutredningen baserer seg på kartdata og opplysninger innhentet fra Reindriftsforvaltningen, samt befaring og samtale med berørte reineiere. Det er tillegg innhentet opplysninger om vegetasjon fra Planteforsk, og klimadata fra DNMI. Rapporten bygger på relevante forskningsresultater om temaet samt min kjennskap til hvilke effekter ulike typer inngrep kan ha på rein og reindrift. Problemstillingene er også diskutert med personer med lang erfaring på fagområdet. 6. Dagens situasjon 6.1. Reindrift Vannøya reinbeitedistrikt (nr.10) i Troms omfatter øyene Vannøya, Burøya og Skorøya. Brutto arealet er 227 km2, og det er fastsatt et øvre reintall til 300 rein på helårsbeite. Det er 1 driftsenhet som driver reindrift her, og reintallet pr var 231 dyr i produksjonsflokk. Slakteuttaket siste år var på 10 dyr, og tapene var på 16 %. Distriktet har etablert gjerdeanlegg for slakt på østsiden av Vannøya, ovenfor Kristoffervalen Driftsmønster De som driver reindrift på Vannøya i dag har et driftsmønster hvor man lar rein beite spredt gjennom store deler av året. Det er i hovedsak Vannøya som benyttes, øyene Burøya og Store Skorøya nyttes bare sporadisk. Rein kalver for det meste i de nedre deler av Skipsfjordalen, men det opplyses at rein også kalver i andre deler av distriktet. Utover sommeren og høsten beiter rein spredt over hele Vannøya fra sjøen og opp til m.o.h. Det foretas vanligvis kalvmerking i juli i Skipsfjordalen. Rein må da samles inn fra flere retninger til et oppsamlingsområde før den samlet settes i gjerde. Vanligvis skjer det i tre opperasjoner. Først samles rein fra Vannvåg vestover og videre nord mot Måsheia- Vannareid. Den rein som oppholder seg nord for Vannareid samles samtidig sørover mot Måsheia. Dyr som oppholder seg øst for Vannvåg samles fra Fakken og nordover, forbi Skottalneset og inn til Skipsfjorden. Tilsvarende samling skjer også på høsten, men da til gjerdeanlegget ved Kristoffervalen. Vanligvis foretas samling til slakting før brunst (1-15 september). Utover vinteren beiter rein spredt i de lavereliggende områdene, og særlig i områdene som er vindutsatt, og hvor det er lite snø. Det foretas støtteforing av rein gjennom store deler av vinteren på fri mark i området Risdalen- Kvitnesheia, vest for Fakken Driftsforhold Vannøya har gjennomsnittlig ca mm nedbør pr. år. Gjennomsnittlig vintertemperatur ligger på 2,0 grader C (nov-mars), og 3,2 grader C for året. Det innebærer at det kan komme betydelige mengder snø gjennom store deler av vinteren, men man vil ha flere mildværsperioder med regnvær gjennom vinteren. Med et så tykt 3

6 snødekke vil det gjøre beitene svært utsatt for låsing når det kommer en mildværsperiode som så etterfølges av en kuldeperiode. Når dette skjer låser beitene seg over store deler av reinbeitedistriktet, og det er bare i de områdene som er særlig vindeksponert og snødekket er tynt hvor det kan være mulig for rein å finne noe beite Beite Vannøya består først og fremst av mye grunnfjell, men i området Valaheia - Vannvåg finner man noen gangbergarter og løsavsetninger. Det meste av vegetasjon finner man under 300 m.o.h. Togografien består av både lavereliggende heier og høgfjell med bratte skrenter. Vannøya er topografisk delt i to med en vid og frodig dalgang fra Skipsfjorden og sørover mot de høgalpine tindene med Vanntinden som øyas høyeste fjell (1011 m.o.h.). Heiene finner man først og fremst mellom Durmålsfjell og Vannareid, og mellom Kristoffervalen og Myrset. I de høyereliggende områdene er det hovedsakelig blokkmark og impediment. De nedre deler av Skipsfjorddalen inneholder større våtmarksområder, hvor man finner en del typiske vannplanter som f.eks. bukkeblad, siv og starr. Vegetasjon domineres av kreklinghei, og blåbærhei. I de sørlige deler av Vannøya, fra Skånningen og vestover mot Kristoffervalen er det en del bjørkeskog i dalgangene. Det er derfor lite lav, og Vannøya fremstår først og fremst som et godt barmarksbeite. Reinbeitekommisjon (1964) har beregnet at Vannøya har en beitekapasitet for ca rein på barmarksbeite. Det meste av beitearealet for rein finner man i området fra havet og opp til en høydegradient på moh. Ovenfor denne høyden fremstår landskapet som impediment med mye ur og blankskurt fjell. I noen av de små dalgangene mellom toppene kan det være litt vegetasjon som rein kan beite på i varme sommerdager Anlegg Vannøya reinbeitedistrikt har gjeterhytte og kalvemerkingsgjerde i Skipsfjordalen. De har bygd opp godkjent skille/slakteanlegg ved Kristoffervalen. Anlegget er oppgradert og godkjent som sesongsslakteri. 7. Utbyggingsområdet Det foreslåtte utbyggingsområde for vindkraftverk omfatter 2 morenerygger som strekker seg, i øst fra havet, og vestover opp til Stakkvatnet. Høyeste punkt er Djupvikhumpen (215 moh.). Mellom disse ryggene strekker det seg en liten dalgang- Risdalen, hvor det vokser en del bjørkeskog. Disse ryggene er relativt vindeksponert, og benyttes derfor som vinterbeite for rein. Området har vanligvis et relativt tynt snødekke, og kan derfor i 4

7 perioder være et av få områder på Vannøya hvor rein finner noe tilgjengelig beite. Området består av 2 åsrygger med et dalføre mellom Risdalen. I Risdalen bruker man å foreta støtteforing av rein på frimark gjennom store deler av vinteren. Dette skyldes at rein ofte samler seg her på grunn av beiteforholdene (lite snø). 8. Rein og reindrift Rein er drøvtygger som dekker sitt ernæringsmessige behov gjennom beiting i utmark året rundt. Rein er derfor svært avhengig og tilpasset til naturgrunnlaget. Endringer i naturgrunnlaget gjennom endring av feks. klima vil derfor kunne få store effekter for hvordan rein kan utnytte naturgrunnlaget sitt i fremtiden. Endring i klima vil påvirke hvilke planter som dominerer i beitet, og det vil dessuten kunne påvirke tilgjengelighet av beite gjennom vinteren, hvorvidt nedbør kommer som snø eller regn. På våren er rein ernæringsmessig i dårligst hold. Gjennom vinteren har den normalt måtte bryte ned fettreserver og muskelmasse for å opprettholde sine livsfunksjoner. Vanligvis vil beite om vinteren bestå av lav og andre vekster med lavt næringsinnhold. Lav inneholder i hovedsak karbohydrater, og den kommer i underbalanse i forhold til proteiner og mineraler. Dette kompenseres til en viss grad gjennom nedbryting av opplagrede fettreserver. Utover våren og sommeren er derfor behovet stort for å få tilført proteiner og mineraler. Det gjør den ved å beite selektivt på grønnplanter i tidlig vekstfase, når næringsinnholdet og fordøyeligheten er optimal. Denne syklusen i beitets næringsinnhold er rein svært godt tilpasset, og den er derfor godt i stand til å oppholde seg i områder hvor tilgjengeligheten og kvaliteten i beite varierer mye gjennom året. I områder med lite lav typiske kystområder har det vist seg at innslaget av lav i dietten gjennom vinteren er bare begrenset til en kort periode i januar-februar. Resten av vinteren består beite hovedsakelig av vintergrønne vekster som feks ulike gress-arter og lyng-arter. 9. Inngrep og rein Hvordan inngrep påvirker rein og reindriften varierer med en rekke ulike faktorer. Det vil være avhengig av feks. Kvaliteten i beite mye impediment, type beiteplanter årstid minimum-/overskuddsbeite, reinens adferd endres gjennom året kategori rein, reaksjonsmønsteret er noe forskjellig mellom kjønn og årstid. topografi kuppert eller flatt, nede i dal eller høyt oppe i terrenget eksponert eller skjult i forhold til omkringliggende områder. type inngrep kraftlinje vei gruvedrift vil ha forskjellig effekt på rein. Støy støynivået på anlegget. Trekk- og flyttleier som berøres. Rein er mest var på våren, under kalvingsperioden, og utover sommeren. Flukt er en vanlig reaksjon fra rein ved forstyrrelser. Om sommeren er rein i god kondisjon og tilgjengeligheten av kvalitativt godt beite er ubegrenset. Kostnaden for dyret er dermed på et minimum, og den kan ta seg tid til å flykte fra eventuelle forstyrrelser som oppleves som farer. 5

8 På vinteren er det viktig for rein å husholde best mulig med sine fettreserver for å ha en beredskap når beitene låser seg. I denne perioden er tilgjengeligheten og kvaliteten på beite betydelig dårligere på grunn av snø og isforholdene. Beiteplantene har lav fordøyelighet og mesteparten av tiden går med til å skaffe seg nok mat, fordøye den og hvile. Den kommer dermed i en konflikt mellom å forbruke energi på flukt samtidig som det også vil medføre at den totale beitetiden reduseres, og den blir tvunget til å flytte fra områder med beite til områder hvor det ikke finnes tilgjengelig beite. 10. Konsekvenser av utbyggingen Anleggsfasen Det foreslåtte vindkraftverket anslås å vil ha en utbyggingsperiode på ca. 1 år, noe avhengig av turbinstørrelse som skal benyttes og utbyggingshastighet. Under anleggsfasen vil rein trekke bort fra dette området på grunn av uro og støy. Dette vil ikke bare omfatte det areal som vindkraftverket er foreslått plassert, men vil også omfatte de omkringliggende arealene som er visuelt eksponert eller eksponert for støy fra anlegget. I hvor stor grad dette påvirker reins beitemønster vil imidlertid også være avhengig av til hvilken årstid anleggsarbeidet skjer. Sommer-høst vil nok rein trekke langt vekk, men beitets betydning i denne perioden er mindre viktig. Vinterstid er dette området kjent for å ha særlige kvaliteter, og er derfor av særlig stor viktighet som reinbeite. Det vil derfor medføre en betydelig reduksjon av tilgjengelig vinterbeite i distriktet. Mangelen på alternativer kan medføre at rein likevel blir tvunget til å oppholde seg i og rundt anlegget. Dels på grunn av behovet for å holde energiforbruk på et minimum, og samtidig med at den er kjent med å finne brukbare beiter her samt at det årlig har blitt foretatt støtteforing i området. Endringer i dagens beitemønster, som følge av vindparken, vil medføre spredning av dyrene til andre deler av Vannøya, og dermed påføre reineierne økt arbeidsbyrde til gjeting. Er tilgjengeligheten dårligere i de alternative beiteområdene må man kunne forvente at tapene av dyr øker. Dette vil særlig være aktuelt om vinteren Avbøtende tiltak Sannsynligvis vil redusert anleggsperiode være det beste tiltaket. Det i kombinasjon med at anleggsperioden ikke foregår på vinterstid. Hvis det finnes andre områder rein samler seg vinterstid må støtteforing forsøkes satt i gang der. Det er imidlertid usikkert om man klarer å gjennomføre dette andre steder uten egnet gjerdeanlegg. Anleggsperioden bør derfor konsentreres til barmarksperioden juni oktober. 6

9 10.3. Driftsfasen I driftsfasen vil det i tillegg til, det nye visuelle bildet av vindmøllene, være noe støy fra turbinene i produksjon. Den menneskelige aktiviteten vil begrense seg til vanlig vedlikehold-tilsyn. Jeg legger til grunn at vedlikeholdsbehovet sannsynligvis vil være størst i startfasen, og gjennom vintersesongen. Eventuelle ferdselsrestriksjoner gjennom vintersesongen i nærområdet av vindmøllene er ikke omtalt, men dette kan man ikke se bort fra kan forekomme, særlig i isingsperioder. Man har erfaringer for at rein er god til å tilpasse seg nye installasjoner. Effekten av inngrepet, ved at rein vil sprede seg over store deler av øya og dermed påføre reineierne betydelig merarbeid ved samling, vil nok avta noe over tid. Det er imidlertid godt dokumentert at inngrep i sentrale beiteområder vil ha effekt over minst 5-10 år før man ser at rein igjen begynner å tilpasse seg de nye betingelsene. Det aktuelle områdets verdi som vinterbeite for reindriften på Vannøya vil bli betydelig redusert når utbyggingen er ferdig. De mest vindeksponerte rabbene vil ha fått en infrastruktur i form av veier og master. Arealet disse tiltakene beslaglegger vil bare utgjøre om lag 100 dekar. De indirekte konsekvensene av tiltaket forventes å bli betydelig større, både i form av at rein vil ha en redusert beiteutnyttelse av de omkringliggende uberørte arealene samt at man dermed også kan forvente at rein vil spre seg over større områder. Det medfører igjen økt arbeidsinnsats ved samling for merking og slakt. Er ikke beitekvaliteten like god i de andre delene av distriktet vil man også kunne få økte tap av dyr gjennom vinteren Direkte og indirekte beitetap Det direkte beitetapet vil utgjøre mellom dekar vinterbeite, avhengig av hvilken type vindmøller som velges, og infrastrukturen med veier, oppstillingsplasser osv. Det indirekte beitetapet ved redusert beiteutnyttelse vil ha en effekt rundt anlegget i en radius på 2-4 kilometer. Effekten vil avta med avstanden fra vindmølleparken Avbøtende tiltak I og med at dette området har særlige verdier for reindriften som vinterbeite, ville det være naturlig å se på alternative vinterbeiter. Nedbør- og snøforholdene på Vannøya viser seg imidlertid å være slik at det ikke finnes alternative vinterbeiteområder med de samme kvalitetene. Foring gjennom vinteren kan være et aktuelt tiltak. Distriktet har gjennom mange år gode erfaringer med støtteforing på fritt land, men ikke samme kunnskap om fullforing gjennom hele vinteren. Det er relativt arbeidskrevende og krever i tillegg egnet gjerdeanlegg, noe som ikke finnes i dag. 7

10 Muligens kan man forvente at det vil være mer beite tilgjengelig i andre deler av distriktet i perioder av vinteren, etter mildværsperioder, og at man dermed kan legge til grunn en noe kortere foringsperiode. 11. Sammenstilling av konsekvensene konklusjon Anleggsfasen bør reduseres til perioden juni oktober for å redusere ulempene mest mulig for reindriften. I Driftsfasen vil anleggets plassering og effekt medføre betydelig reduksjon av områdets verdi for reindriften i Vannøya reinbeitedistrikt. I kraft av at Vannøya reinbeitedistrikt drives som et helårsdistrikt er man helt avhengig av Fakken-området som vinterbeite. Alternativ m.h.t plassering av vindparken er ikke foreslått, og er derfor heller ikke vurdert. På sikt vil derfor etablering av vindpark på Fakken måtte medføre økt behov for foring av rein gjennom store deler av vinteren for å kunne opprettholde reindriften på dagens nivå. 12. Referanser og litteraturliste Rein-prosjektet prosjektrapport fra Norges forskningsråd 2002 DNMI klimadata for Karsløy kommune Ressursregnskapet for reindriftsnæringen , Reindriftsforvaltningen

11 AREALBRUKSKART FOR VANNØYA REINBEITEDISTRIKT Blå vinterbeite I og II Grønn vårbeite I og II Gul flyttleier Vannøya ³ & 9

12 Beregning av Direkte beitetak for reindriften som følge av Fakken-utbyggingen. ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2 20 turbiner sum areal (m2) 12 turbiner sum areal (m2) veier-lengde (m) bredde (m) turbinmast (m2) oppstillingsplass(m2) sum beitetap(m2) km2 0,1 0,079 dekar 104,1 79,4