KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

Transkript

1 Kommuneplan for Oppdal KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommunestyrets planforslag

2 Innhold 1.0 Reindrifta i Trollheimen Effekter av inngrep for reinen Ferdsel fra hytter Konsekvenser for minimumsfaktorene for reindrift Kalvingsland Trekk- og flytteleier Reindriftsanlegg Brunstland Sentrale luftingsområder Minimumsbeiter Fragmentering av reinbeiteland Økte konflikter med øvrige interesser Konklusjon

3 1.0 REINDRIFTA I TROLLHEIMEN Reindrifta i Trollheimen er viktig for Oppdal kommune. Den er den minste enheten for tamreindrift i Norge og drives av sørsamiske familier. Drifta har en samlet vinterflokk på dyr og er delt i fem siida-andeler. Området rundt Trollheimen er brukt til barmarksbeite, mens Igellfjell/ Grefstadfjellområdet er brukt til vinterbeite. Reindrifta i Trollheimen drives godt. Dette vises ved at reinen i området har god kondisjon og at slakt som leveres har god vekt og kvalitet. Det er en politisk målsetting på nasjonalt nivå å opprettholde reindriftens nomadiske driftsform. Denne driftsformen bygger på villreinens eldgamle beitebruk og trekk. Denne bruken er vanskelig å endre fordi premissene for denne bruken er beite, topografi og klima. Nye planer eller tiltak kan være ødeleggende for reindrifta hvis beiting og trekk vanskeliggjøres eller hindres. I forskrift om konsekvensutredninger har de sentrale områdene i reindriften blitt omtalt som reindriftens særverdiområder og minimumsbeiter. Dette er sentrale områder som reindriften er helt avhengig av for å opprettholde den nomadiske driftsformen. Bakgrunnen for at en plan eller et tiltak kan få svært negative konsekvenser innenfor disse områdene er muligheten for forstyrrelser av årssyklusen, og at muligheten for en tilpassing er begrenset. 2.0 EFFEKTER AV INNGREP FOR REINEN Ved tekniske inngrep er det menneskers tilstedeværelse og bevegelser som vekker sterkest frykt hos reinen. Det kan være store forskjeller i hvordan villrein og tamrein og hvordan forskjellige bestander med tamrein reagerer på inngrep og forstyrrelser. Generelt vil de negative faktorene være svakest hos tamrein som er tilvendt stor menneskelig aktivitet og inngrep i sitt miljø. I forbindelse med tamreinen sin arealbruk og hvordan dyrene blir påvirket av inngrep, er kanskje de viktigste faktorene reineierne selv, distriktets driftsmønster og måten dyrene blir behandlet på. Effektene av utbygging på rein deles normalt inn i tre (UNEP 2001): 1. Direkte lokale effekter 2. Indirekte regionale effekter 3. Kumulative effekter 1. Direkte lokale effekter Lokale effekter oppstår ved forstyrrelse av enkeltdyr. Det kan være fysisk tap av land som ofte vil være lite i seg selv. Det kan også være forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, eks overflygninger eller møte med folk. Dette gir en stressreaksjon hos reinen ved en begrenset flukt m og økt hjertefrekvens i 0-4 min (Norut NIBR rapport 2006:5). I Trollheimen er reinen relativt tam og rolig, og stressreaksjonene vil derfor være mindre. Fluktavstand vil kanskje være m. Studier viser at effekten på reinen er liten og kortvarig. Lokale studier viser også at det er liten sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep de første 1-2 km fra inngrepene. Studier som inkluderer større områder registrerer mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Atferdsstudier konkluderer i stor grad med at rein i områder med forstyrrelse bruker mer energi og er mer i bevegelse enn dyr i uforstyrret område. Hvis reinen har mulighet, vil langvarig forstyrrelse sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelse (Norut NIBR rapport 2006:5). 3

4 2. Regionale effekter Kontinuerlig forstyrrelse av reinen og permanente inngrep som hyttefelt, veier og kraftledninger kan føre til langvarige unnvikelseseffekter. Dette betyr at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse for å unngå stressituasjoner eller møte forstyrrelse. For tamrein er det registrert redusert bruk av en 4-10 km bred sone fra hyttefelt. Hyttefelt er den type inngrep med påvist størst negativ effekt på rein, selv i perioder med lite trafikk og folk på hyttene. Kontinuerlig forstyrrelse fører til at reinen beveger seg mer og bruker mer energi, noe som kan gi redusert vekt og kondisjon. Mindre beite pr rein kan også gi samme resultat. Simler og kalver tåler mindre enn bukker og ungdyr. På sikt kan kalveoverlevelsen bli redusert og dermed redusert produksjon (Norut NIBR rapport 2006:5). Inngrep som veier og kraftlinjer kan også oppfattes som barrierer for reinen, spesielt for simler med kalv. Studier har vist at slike inngrep i trekkleier har redusert bruken og at beiteområder kan ha blitt avskjært (Norut NIBR rapport 2006:5). Veier som er brøytet om vinteren kan framstå som uoverkommelige grøfter dersom snømengden tilsier det. Likeså kan dype veggrøfter være en barriere å krysse for reinen og skutere i forbindelse med driving av rein. 3 Kumulative effekter Kumulative effekter av utbygging er de samlede, langvarige effektene av utbygging. Det kan skisseres 3 viktige kumulative effekter: 1. Tap av bæreevne: det blir plass til færre rein som følge av tap av beiteland 2. Økte tap til rovdyr når dyrene presses sammen på mindre og mindre områder 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom reintallet reduseres i takt med tap av beiteland. De fleste hytter bygges i områder der det allerede finnes hytter og andre inngrep fra før. Det er umulig å skille ut og tallfeste effektene fra enkeltinngrep som ligger i nærheten av hverandre. Forskning viser at reinen gradvis reduserer bruk av områder i takt med utbygging av områder, og at reintettheten faller raskest ved det første inngrepet. Det er det første inngrepet som har størst effekt, men fortetting vil forverre situasjonen for reinen. Effekten av hvert inngrep er også avhengig av størrelsen på inngrepet. Når utbyggingstettheten er nådd et visst nivå vil reinen trekke seg helt ut av området dersom den har andre områder å trekke til. (Norut NIBR rapport 2006:5) Forholdet mellom tettheta av inngrep og rein i Nordfjella villreinområde FERDSEL FRA HYTTER Oppland fylkeskommune gjennomførte et prosjekt Villrein og ferdsel i 2003 der de gjorde en undersøkelse om ferdsel ut fra private hytter i Rondane. Denne viste at bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei. På årsbasis brukes hytter med innlagt strøm og 4

5 vann/avløp mest, i snitt 34 netter pr. år. Mellomstore hytter med strøm (40-79 m2) brukes omtrent like mye som større hytter Det tas ca 30 turer ut fra hver hytte hvert år. (Oppland fylkeskommune 2003). Faktorer som påvirker antall turer er antall netter hytta er brukt, hyttestørrelse og standard om det er vinterbrøyta vei og hytteeiernes interesse for friluftsliv og alder. Den siste faktoren kan ikke påvirkes av planlegging. Ca % av alle turer er konsentrert til nærområdet og ett eller to dagsturområder. Sommerstid var den lengste turen hytteeierne hadde tatt fra hytta i gjennomsnitt 10,2 km. Vinterstid gikk de noe lengre, i gjennomsnitt 14,2 km. Det viser seg at folk foretrekker snaufjellsområder og bjørkeskogbeltet både sommer- og vinterstid og at hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder. Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt. 80 % går ofte/alltid i oppkjørte skiløyper, kun 1-8% går utenfor. Sommerstid går ca 33% av og til utenfor alle slags stier, men kun 10-15% gikk ofte/alltid utenfor alle slags stier Med den frie ferdselsretten og friluftstradisjonene en har, vil det aldri være mulig å kanalisere og styre all ferdsel i fjellet. Stier og skiløyper er uten tvil viktige tiltak for å styre ferdselen, og tilretteleggingen må ta utgangspunkt i naturlige turmål og attraksjoner i området. Omlegging av stier og skiløyper kan vurderes dersom det er behov for å endre ferdselsmønsteret, og omlegging av skiløyper har større effekt enn omlegging av stier (Oppland fylkeskommune 2003). 4.0 KONSEKVENSER FOR MINIMUMSFAKTORENE FOR REINDRIFT I kommuneplanens arealdel for Oppdal er det først og fremst nye byggeområder og økt omfang av fritidsbebyggelse som kan gi negative konsekvenser for reindrifta. Når en skal vurdere konsekvensene, må en se på hva som er minimumsfaktorer eller kritisk faktorer for reindrifta (Reindrift: konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven, 2010). Mulige minimumsfaktorer er: 1. Kalvingsland 2. Trekk- og flytteleier 3. Reindriftsanlegg 4. Brunstland 5. Sentrale luftingsområder 6. Minimumsbeiter 7. Fragmentering av reinbeiteland 8. Økte konflikter med de øvrige interessene 4.1 Kalvingsland Kalvingsområdene kan være en minimumsfaktor for reindrifta. Reinen er sårbar og tåler lite forstyrrelser i kalvingstida. I Trollheimen ligger kalvingsområdene forholdsvis langt inn i landskapsvernområdet, og er i så måte ikke utsatt for utbyggingspress og er lite utsatt for forstyrrelser fra ferdsel. Det hender imidlertid at reinen kalver så langt ned som mot Grøndalen på Oppdal sin side av Nerskogen. Kalvingsområdene anses derfor ikke som en minimumsfaktor her, og en mener derfor at tiltak i kommuneplanens arealdel ikke vil gi negative konsekvenser for kalvingslandet. 5

6 4.2 Trekk- og flytteleier Reinen er avhengig av å kunne alternere mellom ulike årstidsbeiter, samt ha fri passasje til de ulike delene av hvert enkelt årstidsbeite. I Trollheimen skjer migrasjonen mellom de ulike beitene etter forholdsvis faste trekk og flyttleier. Det er viktig at trekk og flyttleier ikke blir blokkert. Utbyggingstiltak plassert på feil plass kan skape barriere effekt og fragmentere reinbeitelandet slik at ubebygde og uforstyrrede områder ikke kan benyttes fordi det blir umulig å flytte reinen til dem. Trekk- og flytteleier er en kritisk faktor for reindrifta i Trollheimen. Grythatten-området er et naturlig oppsamlingsområde om høsten og tidlig vinter. Reinen beiter og samles her fra senhøsten til tidlig vinter før den flyttes over til Igelfjell/Grefstadfjellområdet til vinterbeite. Det som er mest truet og det viktigste å sikre for reinnæringa i dette området er trekk- og drivingsleier ut og inn i området. I Oppdal gjelder det området mellom Nerskogen og Skarvatnet. Dette området har allerede mye fritidsbebyggelse. Ei flyttelei på sørsida av Skarvatnet er gjenbygd og kan i praksis ikke brukes lenger. Forslag til kommuneplan viser ikke nye tiltak som påvirker flytte- og drivingsleier negativt. 4.3 Reindriftsanlegg Reindriftens anlegg er ikke tilfeldig plassert i terrenget. De er lokalisert til områder der det er lett å få reinen inn i gjerdet. I tillegg vil bruken av anlegget være avgjørende for hvilke andre faktorer som er viktige. Forstyrrelser i dette området vil vanskeliggjøre arbeidet med rein, noe som kan føre til at rein må være i området lenger enn nødvendig. Dette kan generelt sett innebære et vekttap på reinen og merarbeid for næringa. På Oppdal side på Nerskogen ligger en gjerdeanleggsplass som i dag brukes til merking, skilling og opplasting for transport. Tidligere ble det også slaktet rein her, men nå blir reinen transportert til slakteri. Anlegget har ikke den beste lokaliseringen da det ligger svært værhardt til på ei myr. I tillegg er det mye snø i området og myra er også et fuglereservat. Planforslaget viser ikke nye tiltak som vil påvirke gjerdeanleggsplassen på Nerskogen negativt. 4.4 Brunstland I Trollheimen går reinen spredt om høsten og brunstland er ikke fast definert. Brunstlandet anses derfor ikke som en minimumsfaktor for reindrift i Trollheimen, og en kan ikke se at ny kommuneplan vil medføre vesentlige negative konsekvenser for denne faktoren. 4.5 Sentrale luftingsområder I Trollheimen er det mye snaufjell, og luftingsområder anses ikke som en minimumsfaktor. 4.6 Minimumsbeiter Reindriftsfolket kalles de 8 årstiders folk fordi reinen i løpet av et reindriftsår benytter 8 ulike årstidsbeiter. Årstidene som brukes kalles; vinter, vårvinter, vår, forsommer, sommer, høst, parring, høstvinter. Hvert enkelt årstidsbeite har egne kvaliteter som gjør det spesielt egnet til reinens bruk den bestemte årstiden. 6

7 I Oppdal er det ekspropriert beiterett for arealene som ligger over 800 moh. Trollheimen har frodige og forholdsvis store vår- og sommerbeiteområder. Det er relativt få rein i området i forhold til tilgjengelig beite på barmark. Dette anses derfor ikke som minimumsfaktor. Landskapsvernområdet beskytter dessuten det som er mest vesentlig. Grythattenområdet er beite på senhøsten og tidlig vinter. Området er godt beite med relativt mye lav. Vinterbeite er en minimumsfaktor for reindriftsnæringa i Trollheimen. Det er viktig for reinen at det er mest mulig beitero fram til den flyttes til vinterbeite. I dag er Igelfjell/ Grefstadfjellområdet vinterbeite. Grunneierne i Meldal har sagt opp avtalene om beite i området, og det er derfor stor usikkerhet om vinterbeite i framtida. Utviklingen de senere årene har vært at reinen har beitet lengre og lengre utover vinteren i Grythattenområdet før reinen er blitt flyttet over til Igelfjellet/Grefstadfjellet. Reindriftsforvaltninga ser på Grythatten-området som et reserveområde for Igelfejllet/Grefstadfjellet. Det er driftsplanen, og ikke noe i ekspropriasjonsvilkårene, som begrenser beitebruken i Grythattenområdet. Området kan omdefineres til vinterbeite ved å endre driftsplanen. 4.7 Fragmentering av reinbeiteland Utover ulike driftsmessige forhold, er graden av andre tiltak som er etablert innenfor distriktets grenser hovedårsaken til at en plan eller et tiltak kan få ulike konsekvenser for reindriften. Bakgrunnen for dette er at totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av driftsområder, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende friområder og trekkleier. Flere inngrep innenfor ett av reindriftens åtte årstidsbeiter kan få svært negative konsekvenser for det aktuelle distriktet. I Trollheimen er spesielt trekket inn i Grythattenområdet i Oppdal sin side viktig å ivareta slik at det ikke stoppes opp. Dette trekket er ivaretatt i forslag til kommuneplan for Oppdal. Nye byggeområder i Grytdalen kan bidra til å dele opp beiteområde snehøst og vinter. Inngrepene kommer imidlertid på sørsida av Grythatten-området og berører ikke trekkleier ut og inn av området. Nye fritidsboliger, eller økt ferdsel ut fra disse, kan imidlertid forstyrre rein på beite og ha negative konsekvenser. Registreringer av villreinens leveområde i Rondane viser at hovedtyngden av observerte dyr befinner seg i de områdene som er mest urørt av tekniske inngrep og at flokkene unnviker de områdene som er mest forstyrra av ferdsel. Dette vises gjennom observasjoner av hvor dyrene oppholder seg. I tillegg vises det ved at det blir mindre lav jo lengre bort fra turistsentrene en kommer. Dette tyder på at beitetrykket er størst jo lenger bort fra forstyrrelseskilden en kommer. (Jordhøy 2006) Faktorer som tilsier at forstyrrelsene vil begrenses er at det er tilrettelagte turløyper som kanaliserer ferdsel ut av Grytdalen og i retning Fagerhaug og Oppdal sentrum. Reinen oppholder seg dessuten i dette området i den tida på året, senhøst og tidlig vinter, da det er minst ferdsel i terrenget. Tidlig vinter er dessuten den tida da folk i stor grad vil følge oppkjørte løyper. Dette tilsier at negative konsekvenser for reinen vil bli av begrenset omfang. Det ser ut til at jo flere hytter en får i et område, desto større blir spredningen av trafikken. Spredningen ser ut til å være størst for de første hyttene i et område. Utvidelser av eksisterende hyttefelt dermed er å foretrekke. Det er imidlertid ikke gitt at utvidelser av tidligere utbygde områder er uproblematisk, fordi 7

8 ferdselen vil spres ytterligere utover fra hyttefeltet (Oppland fylkeskommune 2003). I de områdene hvor det vises nye byggeområder for fritidsbebyggelse i Grytdalen er det allerede veg og en del bebyggelse. Nye områder beskjærer derfor ikke urørte områder. Nye byggeområder i området Kinnpiken Vangslia anses som fortetting. Disse vil bruke eksisterende løypenett og vil ikke bringe folk lengre inn i fjellet enn det som er tilfelle i dag. 4.8 Økte konflikter med øvrige interesser Press på reinbeiteressurser kan øke konfliktene i forhold til grunneiere som merker økt beitepress fra rein, utbyggingsinteresser som ikke får realisert flere utbygginger, eller friluftsinteresser som får begrenset sin aktivitet i utmarka. 5.0 KONKLUSJON Flytte- og drivingsleier er minimumsfaktorer for reindrifta i Trollheimen. Forslag til kommuneplan viser ikke nye byggeområder som vil gi vesentlig negative konsekvenser for disse minimumsfaktorene for reindrift. Gjerdeanleggsplass, flytte- og drivingsleier vises som hensynssone for reindrift. Nye byggeområder i området Kinnpiken Vangslia, Hornlia, Driva og Storlidalen anses ikke å ha vesentlige økte negative konsekvenser for reindrift. Nye byggeområder i Grytdalen kan gi negative konsekvenser for reindrift ved at det blir forstyrrelser for reinen på beite senhøst- og tidlig vinter. Dette kan på sikt medføre at reinen trekker lenger inn i området, beitepresset der øker og at det blir mindre lav. Reindriftsforvaltninga ser på Grythattenområdet som et mulig framtidig område for vinterbeite dersom det ikke lykkes å få på plass avtaler om beite i Igelfjell/ Grefstadfjellområdet. Det er imidlertid eksisterende bebyggelse og infrastruktur i Grytdalen. Nye områder vil bety flere enheter, men berører ikke et helt urørt område. Avbøtende tiltak er at det er tilrettelagt løyper og stier i området som kanaliserer ferdsel ut fra reinbeiteområdet, mot Fagerhaug og Oppdal sentrum. 8

9 KILDER Reindriftsforvaltningen Alta 2010: Utkast til veileder Reindrift, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. NINA Temahefte: Inngrep i reinbeiteland Norut NIBR Finnmark rapport 2006:5: Hyttebygging i reindriftsområder Oppland fylkeskommune 2003: Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør Per Jordhøy 2006: Villrein og hyttebygging i Rondane sør. NINA mini-rapport 162. Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/ Hedmark: temakart som viser reindriftens arealinteresser 9