Housing first i Norge hva er erfaringene? Vidar Bakkeli, forsker, Fafo 26.4.2016
Litt om prosjektet Oppdragsgiver: Husbanken Første rapport: Housing first i Norge en kartlegging (Snertingdal 2014). Fafo-rapport 2014:52 Andre rapport: Housing first i Norge sluttrapport. Prosesser, resultater og kartleggingsskjema (Snertingdal og Bakkeli 2015). Fafo-rapport 2015: 52.
Problemstillinger i prosjektet Hvilke resultater oppnår Housing firstprosjektene i Norge? Knyttet til videreutvikling av prosjektene boligfremskaffelse rekruttering av deltakere bostabilitet deltakernes koordinerte tilgang på tjenester recovery/bedringsprosesser hos deltakerne Utvikling av kartleggingsskjema
Effekt vs prosessevaluering Studien er ikke en effektevaluering Gullstandard for effektstudier: randomized controlled trial (rtc). Ikke mulig her. Prosessorientert følgeevaluering Vektlegger samspill mellom rammebetingelser og resultat. Implementeringskontekst og brukerperspektiv Prosjekter i utvikling
Metode og data Casestudie i fire kommuner Trondheim, Moss, Sandefjord og Bergen. Intervjuer med prosjektleder og team, NAV, spesialisthelsetjeneste, personer med ansvar for kommunale boliger, m.m.. Deltakerintervjuer i to av kommunene Totalt 30 intervjuer. Oppfølgingsintervjuer med prosjektledere i ti Hf-kommuner i 2014 og 2015. To dialogkonferanser med Hf-kommuner Utprøving av kartleggingsskjema blant Hfdeltakere i to kommuner.
Bakgrunn for Housing first Utviklet av organisasjonen «Pathways to housing», etablert i New York i 1992, av pyskiateren Sam Tsemberis. Hf hjelper bostedsløse med rusmiddelrelaterte og psykiske lidelser med etablering i egen bolig. Sentrale trekk: Brukerstyring Selvstendige leiligheter spredt i vanlige bomiljø Skille mellom bolig og tjenester Følge opp klienten så lenge det er behov for det Tilrettelegge for recovery/bedringsprosesser.
Bakgrunn for Housing first Hf-prosjekter i mange land, og innenfor svært ulike velferdsstatlige kontekster. Modellen sammenfaller med andre faglige og politiske utviklingstrekk. Nedbygging av institusjonsomsorg Individualisering og brukerorientering Opptrappingsplan for psykisk helse, rusreformen, samhandlingsreformen. Likhetstrekk med Husbankensatsinger som Prosjekt bostedsløse (2000-2004) og På vei til egen bolig (2005-2007).
Resultater og erfaringer Bergen 21.4.2015. Hf-kommunene diskuterer erfaringer med Sam Tsemberis
Deltakere Målgruppe: Personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Drammen og Trondheim har flest deltakere, hhv. 29 og 27 deltakere per juni 2015. Bergen og Moss: 21 deltakere Relativt liten økning fra 2014 til 2015: 36 personer på ti prosjekter. Flere prosjekter har ikke nådd sine ambisjoner knyttet til antall deltakere.
Deltakere
Moderat økning antall deltakere Sitat prosjektleder: «Det vi har erfart, er at vi har flyttet inn 19 ganger, og det er jo ganske mange ganger, og vi har flyttet ut ni ganger. Det er viktig at man gjør det med den samme holdningen bak (Housing first-filosofien), og at man ikke gir opp deltakere, så selv om vi ikke klarer 40 deltakere, så har vi klart å vise vår eksistensberettigelse. Det er jo faktisk noen mennesker som krever ganske mye for å bo. Vi skal hjelpe på vei, men ikke ta over ansvaret.»
Boligfremskaffelse De fleste prosjektene bruker kommunale boliger. Vanskelig å komme inn på det private markedet. Tilgangen til boliger helt sentral del av prosjektene. Variasjoner i hvor godt man lykkes. Samarbeidet med boligkontor e.l. i kommunen svært viktig for å sikre god tilgang på boliger. I 2014 var det flere kommuner som tok inn deltakere uten å ha bolig klar klart uheldig for deltakerne. Bedre i 2015.
Boligfremskaffelse Eksempel på Hf-leilighet i Trondheim. Foto fra filmen HOUSING FIRST - fra bostedsløs til egen bolig i Trondheim (Baldurfilm 2016).
Bostabilitet I Bostabilitet over tid en sentral målsetting i Hfprosjektene. Relativt stor gruppe stabile deltakere i bolig. Bostabilitet i de fem største kommunene:
Bostabilitet II Flytting er ikke nødvendigvis negativt. Ta egne valg, få en bedre situasjon. Generelt mye naboklager (men variasjoner mellom kommunene). Mer enn i flere andre europeiske Hf-prosjekter. Å forebygge naboklager og utkastelser er en prioritert oppgave i Hf-prosjektene.
Koordinert tilgang på tjenester Deltakerne har komplekse hjelpe- og behandlingsbehov. Trenger hjelp med mange ting: Økonomi, bolig, helse, aktiviteter, etablere sosiale nettverk, kontakt med familie, m.m.. Individual case management-metodikk i de fleste prosjektene. Ikke ACT-team. Oppfølgingsteamet som «los», hjelper deltagerne gjennom systemet.
Koordinert tilgang på tjenester Tålmodig relasjonsarbeid over tid er helt sentralt. Store variasjoner i hvor mye hjelp deltakerne får. Ny leilighet gir en «boost», men viktig å følge opp over tid. Tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter på dagtid en viktig oppgave.
Koordinert tilgang på tjenester Deltakerperspektiv på oppfølgingen: Opplever at oppfølgingen er viktig. Bidrar til motivasjon og stabilitet. Los-funksjonen har stor betydning. Mange deltakere har hatt negative erfaringer med kontakt med tjenesteapparatet. Ensomhet og mangel på sosialt nettverk et problem for mange deltakere. Oppfølgingsteamet er for mange en viktig del av hverdagslivet.
Koordinert tilgang på tjenester Deltaker og HF-medarbeider hos saksbehandler i NAV. Foto fra filmen HOUSING FIRST - fra bostedsløs til egen bolig i Trondheim (Baldurfilm 2016).
Koordinert tilgang på tjenester Sitater deltakere «Intervjuer: Er det forskjell i den oppfølgingen du får her sammenliknet med et annet sted? Deltaker: Det er bra. Det er forskjell på mennesker. Det er bra her. Blitt godt kjent med de. Ikke så mange utskiftninger.» «Det er bedre nå med en oppfølger. Vært så vidt borti oppfølgingstjeneste i kommunen tidligere, men får bedre oppfølging av Housing first. Det er bedre å ha en person å forholde seg til. Føler at [navn på teammedarbeider] og Housing first er mer personlig enn kommunen. Kommer innom i helgene også om det er nødvendig.»
Koordinert tilgang på tjenester Dilemmaer i sosialarbeiderrollen Grensesetting, problematisk rusmiddelmisbruk, organisatorisk sårbarhet knyttet til at medarbeiderne kommer for nære deltagerne. Sitat medarbeider i oppfølgingsteam: «Prøver å bygge en relasjon, slik at de kan stole på meg. Da er det ikke bare å «bytte meg ut». Jeg sitter på veldig mye kunnskap og informasjon. For etter hvert som jeg dukker opp gang på gang, de ser at jeg ikke gir opp. Elendigheten kommer frem. Som en bruker sa, han orker ikke vise frem til andre hvor ille han har det. Det holder med at jeg vet det. Da er det fort gjort at jeg kommer for nær.»
Recovery/bedringsprosesser Flere evalueringer fra andre land har vist at det er vanskeligere å få til recovery enn bostabilitet. Vi har ikke kartlagt utvikling hos deltakerne. Syn på recovery i prosjektene: Primært sosial integrasjon, brukerorientert. Meningsfylte aktiviteter, endre livsstil, redusere rusmiddelbruk, lykkes med å bo over tid. Hf-prosjektlederne opplever at deltakernes bedringsprosesser er svært individuelle. Resultater vil variere over tid det går «opp og ned» med deltakerne.
Recovery/bedringsprosesser Deltakernes egne ønsker tillegges stor vekt. F.eks. om man ønsker redusere rusbruk, knytte kontakt med familie, kombinere boforholdet med aktivt rusbruk. Lederne mener unge, amfetaminbrukende menn er spesielt utfordrende ifht bostabilitet og recovery. Hf-prosjektleder: «Vi har også utfordringer med de yngste deltakerne våre. De som er i amfetaminrus fire døgn i strekk. De kommer bare hvis de mangler penger, men uteblir fra de ukentlige møtene. Det er en utfordrende gruppe. Det er flest gutter.»
Hva skjer med prosjektene videre? Sitat prosjektleder juni 2015:«Jeg håper det blir videreført. Men det er ingenting pr. i dag. Det er opp til politikerne og kommunalsjefen». I noen av kommunene er det konkrete planer om videreføring, bl.a. i Drammen, Bergen, Trondheim og Moss. I andre er det mer uklare planer om videreføring. Alle Hf-lederne ønsket at prosjektene skulle fortsette. Bekymring for deltakerne hvis Hf-prosjekter avsluttes.
Takk for meg.