2012 Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole - inkludert handlingsplan mot mobbing Vedtatt i SMU 29.02.2012 Rune Hoholm Sørreisa kommune 29.02.2012
Innhold INNLEDNING... 2 MÅL FOR SKOLEMILJØET OG SKOLEMILJØARBEIDET... 3 RUTINER FOR EVALURING AV TILTAK VEDRØRENDE SKOLEMIJØET... 3 INVOLVERING AV ELEVER I SKOLEMILJØARBEIDET... 4 INVOLVERING AV FORESATTE I SKOLEMILJØARBEIDET... 4 VARSLING OG INFORMASJON TIL ALLE RÅD OG UTVALG... 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING... 5 DEFINISJON AV MOBBING... 5 VED MISTANKE OM MOBBING:... 5 NÅR MOBBING ER AVDEKKET:... 6
INNLEDNING Kapittel 9a i Opplæringsloven omhandler elevenes skolemiljø. Her slås det fast at alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer god helse, trivsel og læring. I dette ligger det at skolen med alle sine aktører må arbeide systematisk og målrettet for å lykkes i dette arbeidet. Denne planen er utarbeidet for å systematisere og sikre at dette arbeidet blir ivaretatt i skolens daglige drift. Planen er vedtatt av skolemiljøutvalget ved Sørreisa sentralskole og er styrende for arbeidet som gjøres for å fremme et godt skolemiljø.
MÅL FOR SKOLEMILJØET OG SKOLEMILJØARBEIDET Elevene ved Sørreisa sentralskole skal ha en opplevelse av sitt elevmiljø som er like god eller bedre enn elever i landet for øvrig: Med elevmiljø mener vi primært følgende områder: Sosial trivsel Trivsel med lærerne Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Det er et overordnet mål for vår skole at ingen elever skal oppleve krenkende ord eller handlinger. RUTINER FOR EVALURING AV TILTAK VEDRØRENDE SKOLEMIJØET Alle elevene ved skolen deltar på elevundersøkelsen. Resultatene fra denne undersøkelsen og videre tiltak for å nå målene drøftes videre internt blant ansatte på skolen og i skolens rådsorganer (elevrådet, FAU, SU og SMU). Det er rektor som har ansvaret for å legge fram resultatene for disse rådsorganene. Elevundersøkelsen er den viktigste indikatoren for å se om vi når våre mål. Elevrådet: Skal drøfte resultatene og foreslå tiltak som kan bedre elevmiljøet. Representantene har ansvaret for å drøfte dette med elevene i sin klasse. Forslag sendes til skolemiljøutvalget. Elevrådet skal på sakslista ha minst en sak om elevmiljøet på alle sine møter i løpet av året. FAU: Skal drøfte resultatet og forslå tiltak som kan bedre elevmiljøet. Dette gjøres årlig. Forslag sendes til skolemiljøutvalget. Det er rektor som har ansvar for å kalle inn til første møte i FAU på høsten. Skolemiljøutvalget: Skal drøfte resultater og vedta tiltak til forbedring av skolemiljøet som vil være bindende for partene i skolen. Dette skal gjøres årlig når resultatene fra elevundersøkelsen foreligger. På sakslista skal utvalget ha minst en sak om elevmiljøet på alle sine møter i løpet av året. Samarbeidsutvalget: Fungerer som skolemiljøutvalg i saker som omhandler elevmiljøet. En ekstra elevrepresentant og en ekstra foreldrerepresentant deltar når samarbeidsutvalget fungerer som skolemiljøutvalg slik at elever og foresatte har flertall i utvalget. I tillegg bruker vi blant annet elevsamtalen, klassemøter og systematiske observasjoner som informasjonskilde angående elevmiljøet.
INVOLVERING AV ELEVER I SKOLEMILJØARBEIDET Det er viktig at elevene blir involvert i det daglige arbeidet med å skape et skolemiljø som fremmer trivsel og helse. På vår skole ivaretas det gjennom: Klassemøter annen hver uke (etter modell fra Olweus). På disse møtene er skolemiljø tema hver gang. For ungdomstrinnet er det satt av tid på timeplanen til dette arbeidet. For barnetrinnet rulerer kontaktlærerne på fag som blir berørt av disse møtene. Elevsamtalen/utviklingssamtalen to ganger i året med kontaktlærer der skolemiljøet er tema. Oppfølging av sin kontaktlærer gjennom hele året. Gjennomgang av ordens- og trivselsreglementet hver høst i klassene. Hver klasse utarbeider sine klasseregler med utgangspunkt i skolens ordensog trivselsreglement. Innflytelse gjennom elevråd i saker som omfatter elevenes skolemiljø. Elevrådet skal ha skolemiljøarbeid på sin saksliste på hvert møte. Elever blir forespurt til å bidra til å hjelpe andre elever gjennom metoden «No blame». INVOLVERING AV FORESATTE I SKOLEMILJØARBEIDET For å få til et godt skolemiljø er foresatte en viktig part. Skolen plikter derfor å legge til rette for at de foresatte får kjennskap til hvordan skolemiljøet er og får mulighet til å bidra til å fremme trivsel og læring hos elevene. Det gjøres ved at: FAU får informasjon om elevmiljøet ved skolen. Lærerne informerer foresatte i den enkelte klasse på første foreldremøte på høsten om hvordan skolen jobber for å fremme et godt elevmiljø. Her drøfter vi med de foresatte hvordan vi ønsker at miljøet skal være for elevene. Vi samarbeider tett med klassekontaktene i saker som omhandler elevmiljøet i klassen. Vi involverer de enkelte foresatte når det oppstår situasjoner som krever at det blir ryddet opp, for eksempel mobbing. Foresatte oppfordres til å bry seg og ta kontakt med skolen. I saker der en elev har blitt mobbet eller har bidratt til mobbing skal vi involvere de foresatte og finne gode løsninger som sikrer at mobbinga opphører. VARSLING OG INFORMASJON TIL ALLE RÅD OG UTVALG Rektor har ansvaret for å varsle alle råd og utvalg om forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON AV MOBBING Generell definisjon av mobbing ( Dan Olweus ): Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra ett eller flere individ rettet mot ett individ som har vanskelig for å forsvare seg (som føler seg mer eller mindre hjelpeløs) Tre hovedkriterier: 1. Negativ eller ondsinnet atferd 2. Gjentakelse over tid 3. Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold Mobbingen skjer som oftest uten åpenbar provokasjon fra den som blir utsatt. Definisjon av mobbing slik den blir definert i elevskjemaet (undersøkelsen): Vi sier at en elev blir mobbet når en annen elev, eller flere andre elever: Sier vonde eller ubehagelige ting eller gjør narr av ham eller henne eller bruke stygge kallenavn Overser ham eller henne fullstendig eller stenger ham/henne med hensikt ute av kameratgruppen Slår, sparker, dytter eller truer ham/henne Forteller løgner, sprer falske rykter eller sender ubehagelige lapper og prøver å få de andre elevene til å mislike ham eller henne Disse tingene skjer ofte mange ganger, og det er vanskelig for den som blir plaget å forsvare seg. Men det er ikke mobbing når ertingen blir gjort på en vennskapelig måte. Det er heller ikke mobbing når to omtrent like sterke elever slåss eller krangler. VED MISTANKE OM MOBBING: Klassemøter der alle elevene deltar Loggbok Personlige samtaler (elevsamtaler) Sosiometrisk undersøkelser Skole/hjemsamarbeid (foreldresamtaler) Rektor informeres skriftlig på eget skjema (vedlegg 1)
NÅR MOBBING ER AVDEKKET: HVA: HVORDAN: HVEM: Individuell samtale med Kontaktlærer mobbeoffer Kartlegge: Hva har skjedd, hvem mobber, hvor ofte skjer mobbingen, hvor skjer dette, hvordan foregår mobbingen? kan delta på samtalen ved behov. Vurdere bruk av «No blame» Individuell samtale med mobber/mobberne. Foresatte informeres Dersom det er flere som mobber må disse ikke få anledning til å snakke med hverandre. Informasjon til rektor. Foreldre/foresatte til den som blir mobbet kontaktes. Foreldre/foresatte til den/de som mobber kontaktes. Enkeltvedtak Vurdere om det kan være hensiktsmessig å bruke metodikken «No blame». I så fall blir oppfølginga videre etter den metoden. Alvoret tydeliggjøres. Viktige momenter: 1. Vi aksepterer ikke mobbing ved vår skole. 2. Videre utvikling vil bli fulgt nøye. 3. Negative konsekvenser dersom mobbingen ikke opphører. Skal gis både muntlig og skriftlig. Den skriftlige delen på eget skjema Rektor sørger for at alle som har inspeksjon får nødvendig informasjon for å kunne følge opp saken videre. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om foreldre/foresatte skal ha en aktiv rolle. Den informeres om retten til at det fattes enkeltvedtak. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om foreldre/foresatte skal ha en aktiv rolle. Ut fra sakens opplysninger fatter rektor enkeltvedtak der Rektor, sosiallærer og kontaktlærer Kontaktlærer kan delta på samtalen ved behov. kan delta ved behov. kan delta ved behov.
HVA: HVORDAN: HVEM Oppfølgingssamtaler med mobberen/mobberne. Foretas i løpet av kort tid (maks tre dager) Har mobbingen opphørt? kan delta ved behov. Foresatte informeres om utfallet av samtalen. Oppfølgingssamtaler med den som blir mobbet Informasjon til rektor Evalueringssamtaler med den som har blitt mobbet og mobberen/mobberne. Hvis mobbingen ikke tar slutt. Sanksjoner utarbeides i samarbeid med foresatte: Foretas i løpet av kort tid (maks 3 dager). Har mobbingen opphørt? Foresatte informeres om utfallet av samtalen. Separate samtaler. Samtalene dokumenteres skriftlig. Nye samtaler med mobber/mobberne og foresatte. Samtalene dokumenteres skriftlig. Mulige sanksjoner kan være: -være inne i friminutt -ikke ha friminutt sammen med de andre -endring av plassering i klasserommet -følge av foresatte eller annen voksen til og fra skolen osv. kan delta ved behov. Kontaktlærer og rektor. Kontaktlærer og rektor. Oppfølgingssamtaler med mobber/mobbeoffer. Rektor fatter enkeltvedtak om tiltak. Samtalene dokumenteres skriftlig. Kontaktlærer og rektor.
I hver mobbesak skal det fattes enkeltvedtak med informasjon om klagerett. I tillegg arkiveres all nødvendig informasjon, som for eksempel møtereferater. Kontaktlærer, sosiallærer og rektor drøfter om andre parter som helsesøster, barnevern, PPT og politi skal inn i saken