19. Grønnfôr Av Atle Horn Helgeland Landbruksrådgivning Hva er grønnfôr? Grønnfôr vil egentlig si plantemateriale som høstes til fôr før det er fullt modent. De kan høstes mekanisk eller beites direkte, og de kan oppfôres i frisk tilstand eller etter kortere eller lengre tids lagring. Det vanligste hos oss er at grønnfôrvekstene er en-sesongs vekster. De høstes i såingsåret, og overvintrer ikke. Det vi i dag kaller grønnfôrvekster, er særlig noen arter innen korsblomstfamilien, og dessuten bygg, havre, ettårig raigras og erter. Grønnfor kan gi gode avlinger. Bildet viser korn, erter og vikke. (Foto: Atle Horn) Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Det viktigste formålet med grønnfôrvekstene er å skaffe næringsrikt og billig tilskuddsfôr til de flerårige beiter utover ettersommeren og høsten. Andre gode grunner kan være: Kort veksttid God avling på ettersommeren Mulighet for vekstskifte Kan utnytte store mengder husdyrgjødsel Mulighet til å ta flere avlinger av samme eller forskjellig art i løpet av en vekstsesong God forgrøde til andre vekster Sikre fôrtilgangen etter vinterskadd eng - grønnfôr kan gi større avling enn eng i innsåingsåret Høstbeiting på grønnfôrvekster kan avlaste flerårig grasmark, slik at denne tåler vinteren bedre. Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg Grønnfôr kan gi muligheten til intensiv drift på engarealer som burde vært snudd på våren, f.eks etter overvintringsskader. Innsåing av grønnfôrvekster om våren til ensilering eller nullbeiting, for deretter å så inn ordinært grasgjenlegg om høsten, kan gi gode avlinger i såingsåret. Dette vil også være en sjanse til å bli kvitt en del ugras. Arter og sorter av grønnfôrvekster: Korsblomstfamilien: Fôrraps, fôrreddik, fôrmargkål og grønnfôrnepe Grasfamilien: Bygg, havre og raigras Erteblomstfamilien: Fôrerter og fôrvikker Det finnes en rekke arter og sorter av grønnfôrvekster. I beskrivelsene under har en valgt å konsentrere seg om de meste aktuelle for Nord-Norge. Fôrmargkål og grønnfôrnepe er ikke tatt med i oversikten, ettersom disse har et svært marginalt omfang. En oversikt over anbefalte
sorter og dyrkingsegenskapene finner du i denne samletabellen. Norgesfôr har også lagt ut en fyldig beskrivelse av raigrasarter, og andre grønnfôrvekster fra Strand Unicorn på sine nettsider. Fôrraps På jord med god struktur, næringstilstand og kalktilstand (ph > 6,0) kan fôrraps gi god avling etter 60-80 vekstdøgn. En lengre veksttid vil kunne gi større tørrstoffavling, men næringsverdien vil synke. Fôrraps kan være en utmerket vekst for høstbeite til sau. (Foto: Atle Horn) Det finnes høyvokste og lavvokste sorter. De lavvokste bladrike sortene bør velges til beiting, mens de høye har fordeler ved ensilering. Fôrraps kan være en utmerket vekst for høstbeite til sau. De korsblomstrete vekstene utsatt er for klumprot, og fôrraps er mer utsatt enn f.eks fôrmargkål. Fôrreddik På lett og veldrenert jord med god kalktilstand (ph > 6,0) kan fôrreddik gi god avling. Den vokser raskest av de korsblomstra fôrvekstene, og passer godt i de tilfeller der man har en kort vekstperiode å benytte. Ved vårsåing blomstrer den alt etter 50-60 vekstdøgn. Etter blomstring taper den seg raskt i kvalitet, og den gir ikke gjenvekst ved slått rundt blomstring.
Såingstidspunktet må derfor tilpasses ønsket høstetidspunkt. Dette gjør den aktuell som forkultur før for eksempel grasgjenlegg eller som etterkultur etter 1. høsting av enga. Ettårig raigras Westerwoldsk og italiensk raigras blir ofte regnet blant grønnfôrvekstene. Westerwoldsk raigras er ettårig, mens italiensk raigras er vinterettårig. Selv om italiensk raigras egentlig er 2-årig vil det normalt under våre forhold ikke kunne overvintre. Begge raigrastypene kan gi store avlinger i innsåingsåret, såfremt vanntilgangen er god. De tåler sterk gjødsling og det er vanlig å bruke forholdsvis store mengder husdyrgjødsel. Westerwoldsk raigras etablerer seg raskt, og vil etter 55-60 vekstdøgn skyte og sette frøstengler. Etter skyting vil graset raskt tape seg i kvalitet. Det egner seg godt til ensilering, gjerne i kombinasjon med nullbeiting, og i gunstige områder er det ikke uvanlig med både 3 og 4 slåtter. Italiensk raigras etablerer seg senere enn westerwoldsk raigras, men vokser til gjengjeld langt utover høsten. Det mangler struktur og egner seg ikke like godt til ensilering, men er et utmerket beitegras. Det vil ikke skje noen rask forringelse av kvaliteten, noe som gjør italiensk raigras godt skikket til høsting over et lengre tidsrom. De ulike egenskapene til westerwoldsk og italiensk raigras er mulig å kombinere med å så inn begge artene. En vil da kunne få muligheten til å ta en siloslått og samtidig ha et utmerket beitegras utover sensommeren og høsten. Havre og bygg Både havre og bygg er aktuelle kornarter som grønnfôrvekst. Havre har ikke snerpet til bygget og den tåler noe lavere ph. Forverdien til havregrønnfôr går sterkt ned ved høsting etter skyting, og den må høstes i løpet av relativt kort tid for å gi et godt fôr. Bygg derimot kan stå 2-3 uker etter skyting før vi får noen vesentlig nedgang i fôrverdien. Dette gjør at vi står mye friere i valg av høstetid ved bruk av bygg enn ved bruk av havre. Samtidig vil bygg som står for lenge danne en strårik, stri masse som er vanskelig å pakke i siloen. Dette kan gi problemer med varmgang både ved innlegging og uttak. For å bøte på dette blir byggrønnfôr nå ofte dyrket sammen med fôrraps, westerwoldsk raigras eller erter. Dette gir bedre pakking i siloen og høyere proteininnhold enn ved bruk av rent korngrønnfôr.
Blandinger av grønnfôrvekster Blandinger av flere grønnfôrvekster kan være særlig aktuelt om avlinga skal ensileres. Fôret blir mer tørrstoffrikt, og proteininnholdet kan stige noe. Følgende blandinger kan være aktuelle: Korngrønnfôr + fôrraps Korngrønnfôr + raigras Korngrønnfôr + erter / vikker Korngrønnfôr + raigras + fôrraps Blanding av korn, erter og vikke. (Foto: Atle Horn) Det er fullt mulig å blande artene selv, men det vanligste er å velge ferdige grønnfôrblandinger fra såvareleverandørene. Ferdige grønnfôrblandinger kan kjøpes hos både Felleskjøpet og Norgesfôr. Et utvalg av grønnfôrblandingene (2009) vises i tabellen under: Bruksområder Felleskjøpet Strand Unikorn Grønnfôr og dekkvekst Spire Grønnfôr 60 % Bygg Edel 20 % Grønnfôrert Javlo 20 % Grønnfôrert Bohatyr Grønnfôr SPIRE Grønnfôr Pluss 15 40 % Bygg Edel 20 % Grønnfôrert Javlo 15 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Fôrvikke Nitra 15 % Italiensk raigras Fabio / Barpluto Grønnfôr beite SPIRE Raigras / perserkløver 85 % It. raigras Macho Økologiske Blandinger 15 % Perserkløver Accadia Natura Grønnfôr Bygg 60 % Bygg Edel 20 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Fôrvikke Nitra 10 % Italiensk raigras Fabio Natura Grønnfôr Havre 60 % Havre Gere 20 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Fôrvikke Nitra 10 % Italiensk raigras Fabio Frøblanding nr. 41 50 % Bygg Edel 50 % Grønnfôrert Bohatyr Førblanding nr. 42 50 % Havre Belinda 45 % Grønnfôrert Bohatyr 5 % Sommervikker Nitra Frøblanding nr. 40 45 % Bygg Edel 45 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Italiensk raigras Macho Frøblanding 45 85 % It. raigras Macho 15 % Perserkløver Valg av grønnfôrvekst Ved valg av grønnfôrvekst bør en først og fremst være klar over hvordan det skal brukes. Skal det beites, høstes for direkte oppfôring eller skal det legges i silo? En skal også være klar over at grønnfôrvekstene har ulik vekstlengde, og krav til arbeidsbehov og teknisk utstyr.
Grønnfôr til beiting Grønnfôr som skal beites må ha god smakelighet og høy fôrenhetskonsentrasjon. Både italiensk raigras og arter av korsblomstfamilien er svært aktuelle beitevekster. På jord med god struktur og god kalktilstand vil fôrraps kunne være en utmerket vekst til høstbeite for sau. Grønnfôr til direktefôring, nullbeiting Blandinger mellom bygg og havre, blandinger av korn + ert, korn + raigras eller korn + fôrraps egner seg til direktefôring. Ved høsting av korsblomstra vekster bør vi unngå for sterk knusing, da dette går utover smakeligheten, og fôropptaket. Grønnfôr til ensilering Ensilering av grønnfôr kan være problematisk. Sent slått korngrønnfôr kan gi en strårik, stri masse som er vanskelig å pakke i siloen. Noe som kan medføre varmgang både ved innlegging og uttak. Innblanding av fôrraps, westerwoldsk raigras eller erter er etter hvert blitt ganske vanlig. Dette gir bedre pakking i siloen og høyere proteininnhold enn ved bruk av rent korngrønnfôr. Blanding med korn vil også redusere pressaftavrenningen i forhold til de andre grønnfôrvekstene i reinbestand. For å redusere pressafttapet fra westerwoldsk raigras kan denne med fordel fortørkes før innkjøring i siloen. Grønnfôr som dekkvekst Ved vårsåing av grasgjenlegg blir grønnfôrvekstene ofte brukt som dekkvekst. Hensikten med dette er å gi ugrasartene større konkurranse samt å øke avlingene i såingsåret. De fleste grønnfôrvekstene kan være aktuelle, men den bør være ståstiv og gi lys nok til grasplantene. Erfaringer viser at bygg, havre og fôrraps er de artene som er best egnet. De varige engvekstene bør få tid og rom til å utfolde seg, og dekkveksten bør derfor høstes tidlig.
Grønnfôr som dekkvekst øker avlingene i såingsåret, og gir ugrasartene større konkurranse. Her er det brukt ei blanding med korn, erter og vikke som dekkvekst til vårsåingen. (Foto Atle Horn) Raigras er svært aggressivt og har en sterk gjenvekst etter slått. Dette kan fort ødelegge de varige engvekstene og det er derfor en del dårlige erfaringer med raigras som dekkvekst. Jord og jordarbeiding Selv om artene stiller noen ulike krav, forutsetter en vellykket grønnfôrdyrking at grunnleggende jordkultur er ivaretatt. Dette gjelder så vel drenering som kalking og jordarbeiding. Grønnfôrvekstene setter pris på jord med god luftveksling. Korngrønnfôr stiller samme krav som korn, der bygg er mer kravstor til kalktilstanden enn havre. De korsblomstrete vekstene er enda mer kravfulle i jordkulturen. Her står fôrraps i en særstilling når det gjelder krav til god drenering.
Gjødsling De fleste grønnfôrvekstene tåler ganske sterk gjødsling, og i de fleste tilfeller vil det faktisk lønne seg. Korngrønnfôr bør f.eks gjødsles sterkere enn korn til modning. Husdyrgjødsel passer bra til grønnfôret og ofte brukes det store mengder (6-8 m 3 /daa), som suppleres med handelsgjødsel. Men det er viktig å være oppmerksom på faren for skader ved fôring med grønnfôr med høgt nitratinnhold. Nitratinnholdet i plantene vil være høgest: når det er gjødslet sterkt med nitrogen kort tid etter gjødsling på et tidlig utviklingstrinn for plantene ved langsom vekst f. eks ved lave temperaturer Gjødselbehovet er oftest størst i vekster som har lang veksttid, eller i vekster som høstes flere ganger. Anbefalt nitrogenmengde til grønnfôrvekstene finner du i denne samletabellen. Såing For vekster som kan utnytte lang veksttid er det viktig å få såarbeidet utført snarest etter at jorda er blitt lagelig. Raigras og fôrmargkål står i en særstilling med hensyn til såtid fordi der utnytter veksttiden helt til frosten kommer. Korsblomstrete vekster (unntatt fôrmargkål) må likevel ikke såes utpreget tidlige på grunn av fare for stokkløping. Ideell sådybde avhenger av fuktighet og frøstørrelse, og bør være grunnest mulig med tilfredsstillende fuktighet. Både for grunn og for dyp såing gir ujevn spiring. Optimal sådybde er avhengig av jordtype, der sandjord krever dypere såing enn leirjord. Som en tommelfingerregel kan en si at sådybden bør være 10 ganger frøets diameter. I praksis bør sådybden vær slik: 1-2 cm de minste frøene 2-3 cm raigras 3-4 cm korn 4-6 cm ert Ved samdyrking av arter med forskjellig frøstørrelse såes det største frøet først, og det mindre frøet i kryssende eller skrå retning i forhold til det første. Vekstdøgn og såmengder til grønnfôrvekstene finner dere i denne samletabellen. Plantesykdommer og ugras De korsblomstrete vekstene, og spesielt fôrraps er svak mot klumprot. Bruk av husdyrgjødsel på klumprotsmittet areal vil få raskere angrep, selv om husdyrgjødsla er smittefri. God kalktilstand og vekstskifte på 5-6 år mellom hver gang vi dyrker korsblomstrete kulturer vil være viktige tiltak mot klumprot. Videre kan disse vekstene angripes av de samme skadedyr som kål og kålrot. Et av formålene til grønnfôrvekster er å finne en kultur som ikke er for mye i slekt med de andre vekstene vi har på gården. Har du mye rotvekster, kålrot eller nepe, vil kanskje raigras eller korngrønnfôr være mer aktuelle en de korsblomstrete vekstene. Som vekstskifte på gårder med mye grovfôr vil de korsblomstrete vekstene kunne være kjærkomne.
Generelt vil rasktvoksende grønnfôrarter konkurrere godt mot ugraset, men det kan bli brysomt også her. I blandinger med flere ulike vekster kan bekjempelsen være vanskelig. Det er viktig å ha i tankene at sår vi f. eks raps og raigras i blanding, kan vi verken bruke de selektive plantevernmidlene mot frøugras som ellers nyttes i korn og gras, eller de som nyttes i korsblomstrende vekster. Kilder Berg Hjalmar. 1996. Overvintringsskader i Nord-Norge. Særtrykk av artikkelserier i Norden 1996. Nome, Andreas og Nedrebø, Ole. 1979. Plantekultur. 2. utgave. Landbruksforlaget. ISBN 529-0384-3 Forsøksringene i Nordland. 2000. Plantehåndboka 2000 Skaland, Nils. 1993. Grønnfôrvekster Forelesninger om grønnfôrvekster. Landbruksbokhandelen. ISBN 52-557-0393-4 http://fk.no/ http://norgesfor.no/