Oppgaver, Grovforskolen

Transkript

1 Oppgaver, Grovforskolen Klima: 1. Definer begrepene vær og klima 2. Beskriv hva som menes med klimafaktorer og forklar hvilken betydning de har for klimaet i et område. 3. Hvordan kan hver enkelt av klimafaktorene måles? 4. Beskriv de enkelte klimafaktorene på et sted du kjenner og begrunn hvilken betydning disse har for landbruksproduksjonen her. Drenering: 1. Hvorfor har drenering disse effektene? bedre trivsel for kulturplanter og nytteorganismer. bedre utnyttelse av tilført gjødsel bedre overvintring også i normalår mindre omfang av kjøreskader 2. Forklar hva som menes med sigevann, overflatevann, kapillært vann og grunnvann. 3. Hvorfor bør det legges åpne grøfter rundt et jordstykke? 4. Se på tabell 1 i dreneringskapittelet. Hvorfor er konklusjonen at grøfteavstanden må bli mindre når jorda har sterke kapillærkrefter sammenliknet med jord som har svake kapillærkrefter? 5. Gå over grøfteutløpene fra lukka grøfter på en gård du kjenner. Er røret skadd? Er det rust og slam i utløpet? Har det grodd mye røtter inn i røret? Fjern proppen i rørene som ofte sitter i munningen Dersom dette ikke hjelper, vurdèr andre tiltak 6. Forklar hvilke undersøkelser som må gjøres tidlig og som er viktig i den videre planlegginga av et grøftearbeidet. 7. Dekkmateriale over grøfterørene er viktig for å unngå gjenslamming. Hvilke typer dekkmateriale er aktuelle? Hvilke(t) er best egnet? Forklar. 8. Profilering er en aktuell dreneringsmetode i Nord-Norge.

2 Forklar hvorfor 1-2 meter fra kanalkanten og inn i profilet er ofte problematisk. Hvorfor? Hvordan sikrer du deg at dette arealet fortsatt er tilfredsstillende? 9. Ta utgangspunkt i et areal på en gård du kjenner som har behov for drenering. Utfør nødvendige registreringer og lag ei enkel skisse over arealet der du tegner inn tiltak du mener er nødvendig. Begrunn hvorfor du foreslår disse tiltakene. Vanning: 1. Forklar hvorfor vanningsbehovet avhenger av jordart, nedbørsforhold og hvilken kultur som dyrkes ved å gi konkrete eksempler. 2. Hvordan kan du beregne behovet for vanning til en kultur? 3. Bruk skjemaet og lag et vanningsregnskap for en kultur på gården. Drøft resultatet i forhold til hva som har vært praksis her. Jordarbeiding: 1. Definer disse begrepene: Jordstruktur, vannledningsevne, jordpakking, jordart 2. Ta utgangspunkt i jordforholdene på en gård du kjenner. Diskuter hva som er de største utfordringene for å få til en god plantevekst her. 3. Ta utgangspunkt i den samme gården, og drøft hvordan jordarbeidinga bør gjennomføres for at planteveksten skal bli så bra som mulig. 4. Bruk en flat spade og ta ut en 20cm dyp jordprøve. Undersøk jordstrukturen ut fra metodebeskrivelsen på spadeprøven. Avklar om jorda har bra struktur og om den er et godt utgangspunkt for plantevekst Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking: 1. Sammenligne de 3 hovednæringsstoffene med hensyn på disse egenskapene: Effekt på plantevekst, innhold i jorda og jordas leveranseevne til planteveksten. 2. Forklar hvordan jordanalysene er til hjelp for å bestemme behovet for de 3 hovednæringsstoffene. 3. Husdyrgjødsel er det viktigste gjødselslaget i områder med fòrproduksjon. Forklar hvordan en bør planlegge bruken av husdyrgjødsla for å få det best mulige resultatet på gården. 4. Forklar de 3 prinsippene som ligger til grunn for gjødselplanlegging i landbruket, og forklar hvorfor det skal foreligge gjødselplan på alle gårder i dag. 5. Forklar begrepene: Kalkverdi og ph

3 6. Sammenligne ulike kalkslag med tanke på kort-/langtidseffekt og spredeegenskaper 7. Ta utgangspunkt i en går du kjenner, vurder kalkingsbehovet ut fra jordprøver og erfaring, og lag en plan for kalking de nærmeste årene. Økologiske prinsipper 1. Hvilke prinsipper ligger til grunn for økologiske produksjoner i Norge? 2. Hvilken rolle har Debio? 3. Hvorfor stiller økologisk landbruksproduksjon spesielt gode fagkunnskaper? 4. Undersøk hvordan Norsk landbruksrådgiving kan veilede deg i en prosess mot omlegging fra konvensjonell til økologisk drift på gården. Økologisk jordkultur 1. På hvilke måter satses det på at plantene skal skaffe seg de ulike næringsstoffene i økologisk produksjon? 2. Hva menes med nitrogenfiksering? 3. Forklar hvilke faktorer som må være tilstede for at nitrogenfikseringa skal bli størst mulig. 4. Lag en oversikt over hvilke av de økologiske gjødselslagene som inneholder nitrogen, fosfor og kalium. Du kan gjerne beskrive innholdet som lite, middels eller mye. 5. Hva menes med begrepet jordvelferd? 6. Disse forholdene er av betydning for jordvelferden: Jordstruktur, jordpakking, porevolum, infiltrasjonsevne, hårrøtter. Ta for deg hver av disse og forklar hvorfor. 7. Bruk et jordstykke du er kjent med, og vurder jordvelferden her. Konkluder med tiltak for å bedre jordvelferden. Plantevern 1. Lag en oversikt over ulike tiltak mot ugras du kjenner, og gruppere dem i om de virker forbyggende eller

4 er et direkte tiltak. 2. Noen plantevernmidler mot ugras har en systemisk effekt. Hva menes med det? 3. Hva menes med integrert plantevern og forklar hvorfor kunnskap om skadegjørerens biologi er spesielt viktig i denne forbindelse. 4. Hvorfor er det viktig å kjenne igjen ugrasarter på ulike utviklingsstadier? 5. Forklar hvordan god jordkultur er viktig i bekjempelsen av ulike skadeorganisemer. 5. Hva innbærer autorisasjonsordninga for kjøp og bruk av plantevernmidler? 6. Lag en ugrassamling over de viktigste ugrasartene fra en gård du kjenner. Samlinga skal innholde 10 arter, og hver art i ulike stadier. For frøugras er det spesielt viktig at du får med frøbladstadiet og for flerårige arter er det viktig at du har med et eksemplar ved riktig sprøytestadium, altså når stengelen strekker seg opp fra bladrosetten. Blomsten er lur å ha med for å kjenne igjen arten og for å kunne artsbestemme den. Oppgaven kan også løses med å bruke kamera. Det er også lurt å ha en flora tilgjengelig, boka "Korsmos ugrasplansjer" eller bruk linken "Korsmos ugrashage" som du finner i menyen til venstre. Arter og sorter av gras og engbelgvekster 1. Hva er forskjellen på art og sort? 2. Hvorfor er kunnskap om ulike arters og sorters egenskaper viktig? 3. Gå på og beskriv oppgaver til nemda. 4. Gå på og finn aktuelle frøblandinger til bruk i Nord-Norge. Forklar hvorfor blandinga har akkurat denne sammensetninga. 5. Lag en samling over viktige engvekster, for eksempel timotei, engsvingel, engrapp, hundegras, raigras, rød- og kvitkløver. Viktig at du har med både sterilt bladskudd og blomst. Lag samtidig en oversikt over typiske kjennetegn hos disse artene. 6. Bruk grasnøkkelen for bestemmelse av grasarter på bladstadiet, og finn dominerende grasarter i enga på våren før skyting eller i håa etter 1. slått. Gjenlegg og fornying av eng 1. Forklar hvilke momenter bør du vurdere når du planlegger gjenlegg og fornying av enga? 2. Hvilke fordeler er det ved å så gjenlegget tidlig om høsten i stedet for om våren? 3. Hvilke arter egner seg til bruk som dekkvekst og hvorfor?

5 4. Lag en oversikt fra en gård du kjenner over hvordan enga skal fornyes over en periode du selv velger. Gjør konkrete valg ut fra lokale forhold. 5. Bruk såmaskinen på gården og sørg for riktig innstilling av såmengde etter frøblandinga du har valgt. Gjennomfør såinga slik at krav beskrevet i figur 1,- "Det ideelle såbed" er oppfylt. Evaluer resultatet når graset er kommet opp. Driftsopplegg i eng: 1. Beskriv hvordan graset ser ut ved begynnende skyting og ved begynnende blomstring. Hvorfor er denne kunnskapen viktig? 2. Hva er rett høstetidspunkt til eng som skal ensileres? Forklar hvorfor og vurder ulike faktorer som kan tilsi andre høstetidspunkt. 3. Forklar hvordan beiting og artssammensetning kan påvirke slåttetidspunkt og antall høstinger av enga. 4. Samle 4 viktige grasarter under begynnende skyting og begynnende blomstring. Press plantene i aviser og lag et oppslag av dette som klart viser ulikhetene hos artene. Noter tidspunktet på oppslaget når du presset dem. Beiting 1. Hvilke typer beite er vanlig i bruk i Norge, og hva er typiske trekk ved hver av dem? 2. Sammenlign beitevekster med engvekster. Beskriv forskjeller og likheter. Hvorfor stilles det ulike krav til vekster i eng og beite? 3. Hvordan bør beite inngå som del av forrasjonen til melkekyr? 4. Hvordan kan du regulere beitinga slik at dyra til enhver tid får best mulig kvalitet på beitevekstene? 5. Se på grønnforbeite til melkeku i teksten. Gi ei vurdering av dette beiteopplegget ut fra forhold på en går du kjenner. Er det mulig å gjennomføre denne anbefalingen her? Begrunn svaret. 6. Hvordan bør utmarksbeite og eng utnyttes best mulig i en sauebesetning? 7. Vurder behovet for pussing av beite på en gård du kjenner. Sørg for at dette arbeidet blir utført og velg metode ut fra de muligheter som finnes lokalt. Lag samtidig en plan for hvordan du kan unngå at uheldige ugrasarter får anledning til å oppformeres på beitet.

6 Gjødsling og kalking i eng og beite 1. Lag en oversikt over hvordan de ulike næringsstoffene i gjødsel påvirker engvekstene. 2. Se på siste sortiment av mineralgjødsel, og vurder hvilke gjødselslag som kan være aktuelle for eng og beite i ditt område. 3. Husdyrgjødsel brukes vanligvis til eng i Nord Norge. Hva må du ta spesielt hensyn til når denne gjødsla skal brukes til eng? 4. Hvordan bør du gjødsle et beite sammenlignet med eng? 5. Ta ut en enkel jordprøve fra enga og mål ph i denne. Oppskrift: 1 del jord og 2 deler vann blandes godt. La det stå litt. Mål ph ved å lese av fargen på ph papir. Det er best å bruke en type som har intervall fra ph mellom 4 og 7. Hvordan passer resultatet med anbefalt ph? Sammenligne også med resultater på analysebeviset ditt fra jordprøver tatt på enga. Overvintring 1. Vinterskader på eng er ofte et problem i Nord-Norge. Hva mener vi med vinterskader? 2. Under hvilke spesielle klimaforhold angriper sopp som gir vinterskader? 3. Under hvilke klimatiske forhold er risikoen for skade på grasdekket størst? Begrunn svaret. 4. Vurder tiltak på en gård du kjenner som reduserer risikoen for vinterskader. 5. Gå i lag ut på enga om våren etter snøsmelting og let etter gras med symptomer på soppskader. Lag en presentasjon ved å samle skadde planter og påpek typisk skadebilde. Grashøsting 1. Når grashøstinga skal skje på gården er det viktig å huske på de 7 T-er for å sikre god ensilering. Forklar hva som menes med dette. 2. Hva menes med mekaniseringslinje for grashøsting?

7 3. Beskriv en eller flere mekaniseringslinjer for en går du kjenner og forklar og begrunn samtidig linjas kritiske ledd. 4. Vurdèr utstyrs- og investeringsbehovet de nærmeste 10 år til grashøsting på en gård du kjenner. 5. Delta i innhøstingsarbeidet på en gård du kjenner. Hvilket sikkerhetsutstyr finner du på traktor og høsteutstyr? Beskriv hvordan høstearbeidet bør utføres for at sikkerheten skal ivaretas på best mulig måte. Konserveringsmetoder 1. Ensilering og høytørking er de to viktigste metodene for å konservere gras i Norge. Forklar hvorfor ensilert gras og tørka høy ikke råtner. 2. Forklar hvordan du kan sikre deg at kvaliteten på surfòret blir best mulig. 3. Tilsetningsstoffer til surforet kan være sukker(melasse), ulike typer syrer, salt (Kofasalt) eller bakterier. Hvordan kan så ulike tilsetningsmidler bidra til det samme gode resultatet? 4. Ta ut prøver av lagret grovfòr, og vurder kvaliteten på dette ut fra lukt, farge og utseende. Fôrkvalitet 1. Forklar hvordan plantesammensetninga i enga påvirker fòrkvaliteten. 2. Hvilken betydning har nitrogen for: Innholdet av råprotein i fòret PBV-verdien Innhold av reinprotein Sukkerinnhold i fòret AAT-verdien 3. Kalium og graskrampe er begrep som henger sammen. Forklar. 4. Hvorfor må vi sikre oss at tilgang på selen og kobolt er tilfredsstillende til drøvtyggere? 5. Ta utgangspunkt i kunnskap om korrekt høstetidspunkt og beskriv ut fra dette det korrekte høstetidspunktet på en gård du kjenner. Ta nødvendige forutsetninger når du besvarer oppgaven. 6. I kapittelet om grashøsting står det: "Grovt sett er aktuelt tidspunkt for høsting av 1. slått fra begynnende aksskyting til seinest 1-2 uker etter. Nedgangen i forkvalitet er imidlertid såpass sterk etter skyting at det bare helt unntaksvis er aktuelt med høsting av 1. slått så seint som 2 uker etter skyting".

8 7. Lag en plansje der du limer inn grasplanter som er på utviklingstrinn nevnt i oppgaveteksten. Hvorfor er det viktig at du har denne kunnskapen? Grovforøkonomi 1. Beskriv hvilke kostnader som er faste og hvilke som er variable i grovfòrproduksjonen. Grønnfòr : 1. Hva er grønnfor og hvilke fordeler gir bruk av grønnfòrvekster sammenliknet met engvekster? 2. Se på fagstoffet i kapittelet og samletabellen som ligger som link under avsnittet "Arter og sorter av grønnfòrvekster". Vurdèr hvilke arter som er best egnet i ditt område Bruk linkene til såvarekataloger og tabeller i kapittelet for å finne aktuelle arter og sorter samt aktuelle grønnforblandinger som egner seg til dine forhold Begrunn valgene dine 3. Lag et grønnfòrherbarium der du har med de viktigste artene. Notèr viktige kjennetegn på hver art. Økologisk grovfòrdyrking 1. Hvorfor er belgvekster motoren i økologisk landbruk? 2. Hvilke arter og sorter av belgvekster er aktuelle å bruke i økologisk grovfòrdyrking i ditt område? 3. Hvilke utfordringer er det med dyrking og konservering av kløverrikt grovfòr? Forklar hvordan dette kan løses? 4. Hvordan kan du løse ugrasproblemet under økologisk grovfòrdyrking? 5. Grav opp røtter på en belgvekst og studer om den har knoller med Rhizobiumbakterier. Store knoller er lett å finn på lupin i blomsterbedet, på kløver er knollene mindre. Skjær gjennom knollen og se på fargen. Lakserosa farge er tegn på aktive bakterier som binder mye nitrogen, altså omdanner nitrogengass til nitrat (N 2 NO 3 - ). : 6. Ta utgangspunkt i økologisk grovfòrproduksjon på en gård du kjenner. Hvordan oppfylles dyrkingskravene i forhold til anbefalinger gitt i dette kapittelet?

9 Dyrking av korn til krossing 1. Hva menes med krossing av korn? 2. Hvilken berettigelse har denne metoden i Nord-Norge? 3. Metoden krever endel utstyr som ikke har vært vanlig her. Foreslå hvordan utstyrsbehovet kan tilfredsstilles i et område med stor krosse-interesse. 4. Lag en praktisk veileder/oppskrift til krossing av korn. Rotvekster til fòr 1. Nevn aktuelle arter og sorter av rotvekster til bruk i Nord-Norge 2. Hvordan skiller rotvekser seg ut fra andre fòrvekster med tanke på dyrkingsmetode og avlingspotensiale? 3. Koble emnene under til rotvekster, hvordan og hvorfor er dette viktige stikkord i forbindelse med kålrotdyrking: Husdyrgjødsel Bor Radrensing Klumprot Insektsnett Kule 4. Vurdèr muligheten for å ta inn rotvekster i omløpet eller øke rotvekstarealet på en gård du kjenner. 5. Bruk kamera og lag en presentasjon av viktige arter og sorter av rotvekster, der du vektlegger det store mangfoldet i form og farge. Potet: 1. Samle inn knoller av minst 5 ulike potetsorter og lag en presentasjon av dem, enten med bilder eller til utstilling på møter el lign. Lag en beskrivelse av hver av dem med tanke på utseende og dyrkingsegenskaper. 2. Planlegging av potetåret begynner tidlig, allerede ved bestilling av settepotet året før. Beskriv hvordan du går fram når du skal bestille ny settepotet, begrunn sortsvalg og planlegg groingsperioden før setting. 3. Ofte hørte uttalelser i forbindelse med potetdyrking er:

10 Kan dyrkes på jord med lav ph Bruk klorfri B-gjødsel Trenger ikke vanning Vær forsiktig med N Super er bra(p-gjødsel) Støtblått og mørkfarging henger sammen med liten kaliumtilgang Radgjødsling er anbefalt Forklar og begrunn hvorfor disse uttalelsene er blitt "kjøreregler", vurder også sannhetsgehalten i dem. 4. Forklar hvordan disse forebyggende tiltakene motvirker sykdom hos potet: God jord- og plantekultur Statskontrollerte settepoteter Opptak av potetene under tørre og varme værforhold Gode lagringsforhold Skånsom håndtering Rengjøring/desinfeksjon av storkasser. 5. Hvilke sykdommer på potet er mest problematiske i et område du kjenner til? Hvilke tiltak settes inn? 6. Ta ut 10 kg potet som er representativ fra et potetparti som planlegges levert til grossist. Bruk "Forskrift om matpotet" og "Feilenheter på matpotet" for å vurdere om partiet tilfredsstiller kravene. Begge linker finner du i menyen til venstre. 7. Ta med deg "Forskrift om matpotet" i en matforretning og finn ut om pakking og informasjon tilfredsstiller krav i forskriften. Hovedoppgave: Som avslutning på grovforskolen skal du lage en strategisk plan for grovfòrdyrking på gården, du skal altså formulere din egen grovfòrstrategi. Arbeidet deles i 4 faser: 1. Analyse av dagens tilstand. Arbeidet her går ut på å registrere hvilken tilstand de enkelte skiftene er i. Følgende forhold bør beskrives: Dreneringstilstand og kjøreskader Innhold av næringsstoffer og kalk Plantebestand i eng og beite Arealbruk Forkvaliteten på gården 2. Formulere målsettinger for grovforproduksjonen på gården 3.Avdekke hvilke områder som må endres eller forbedres 4. Planlegge endringer, lage kostnadsoverslag. Oppgaven leveres ved slutten av kurset, og evalueres av veileder som også utsteder kursbevis.