Vet du nok om pensjon? 1
Pensjonsreformen skritt for skritt: 2001: Pensjons-kommisjonen ble nedsatt 26. mai 2005: Første pensjonsforlik i Stortinget Oktober 2006: Stortingsmelding nr 5 om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 21. mars 2007: Andre pensjonsforlik i Stortinget 28. januar 2008: Forslag om nødvendige lovendringer sendes ut på høring Februar 2009: Ot.prp. om nye regler for folketrygdens alderspensjon legges fram 1. januar 2011: Pensjonsreformen trer i kraft. Nye regler for opptjening og uttak av pensjon gjelder fra denne datoen. Denne brosjyren inneholder det viktigste du trenger å vite om pensjon foran tariffoppgjøret i 2009. Når pensjonsreformen får virkning fra 1. januar 2011, får vi et helt nytt pensjonssystem med nye begreper og ny oppbygning. Denne brosjyren gir en oversikt over hvilke prinsipper som ligger til grunn for reformen og hvor vi er i prosessen. Endringene vil imidlertid ikke gjelde for alle. Er du født i 1963 eller senere, gjelder den nye pensjonsmodellen i folketrygden fullt ut. For årskullene fra 1954 til og med 1962 blir pensjonen beregnet delvis etter gamle og delvis etter nye regler. Er du født i 1953 eller tidligere, beholder du gammel pensjonsmodell i folketrygden. Derfor gir brosjyren også et innblikk i dagens regelverk. Pensjonen din kan bestå av folketrygd, tjenestepensjon og AFP. Hovedprinsippene for ny folketrygd er vedtatt av Stortinget gjennom to pensjonsforlik. I 2008 kom arbeids- og inkluderingsdepartementet med et forslag til regler for hvordan den nye folketrygden skal bygges opp, og det er dette forslaget som presenteres her. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan komme endringer når regjeringen legger fram en Odelstingsproposisjon om ny folketrygd i februar 2009. Stortinget har lagt rammene for hvordan tjenestepensjoner og AFP skal tilpasses den nye folketrygden. Det ble enighet om ny AFP-ordning i privat sektor i tariffoppgjøret 2008. I tariffoppgjøret i 2009 blir AFP, særaldersgrenser og tjenestepensjon i offentlig sektor de viktigste temaene. Arbeidet med å sikre best mulig pensjonsrettigheter for medlemmene har høy prioritet både i Unio og i de enkelte medlemsorganisasjonene. Ny folketrygd Alderspensjon Gjennomsnittlig levealder øker, og dermed får de fleste flere år som pensjonist. Dette vil øke utgiftene i folketrygden. Samtidig blir det stadig færre yrkesaktive i forhold til antallet pensjonister. Regjeringen har ønsket en ny pensjonsordning der folketrygdens utgifter til den enkelte pensjonist ikke øker selv om levealderen stiger. Dette gjøres ved at den nye folketrygden i større grad stimulerer til å stå flere år i arbeid. Det er foreslått nye regler for opptjening, uttak og regulering av pensjon, og det er særlig tre faktorer som avgjør hvor stor den årlige pensjonen blir: hvilket år du er født og hvor lenge ditt årskull i gjennomsnitt forventes å leve hvor stor inntekt du har hatt gjennom hele livet fra hvilken alder du velger å gå av med pensjon Opptjening av alderspensjon skjer ved at du hvert år tjener opp et beløp som svarer til en viss prosent av inntekten din. Beløpet legges i din personlige pensjonsbeholdning. Perioder med ulønnet omsorgsarbeid, verneplikt eller arbeidsledighet gir også opptjening, men det gis ikke opptjening for studieår. Fleksibel pensjonsalder og levealderjustering Dersom vi hadde beholdt dagens pensjonsmodell, ville utgiftene til alderspensjon økt, fordi de fleste får flere år som pensjonist. Myndighetene gjør derfor to viktige endringer ved å innføre fleksibel pensjonsalder og levealderjustering. Levealderjustering betyr at den pensjonsbeholdningen du har tjent skal fordeles på det antall år det forventes at du mottar pensjon. Dermed er det to forhold som bestemmer hvor lenge pensjonsbeholdningen skal vare: hvor gammel du er når du går av med pensjon hvor lenge årskullet ditt forventes å leve Når et årskull fyller 61 år, beregnes det hvor mange år dette årskullet forventes å leve statistisk sett. Dette kalles forventet gjenstående levealder. Den nye pensjonsmodellen gir deg mulighet til å bestemme når du vil gå av med pensjon etter 62 år. Valg av pensjoneringstidspunkt påvirker størrelsen på pensjonen. Jo tidligere du går av med pensjon, I den nye pensjonsmodellen kan pensjonen fritt kombineres med inntekt uten avkorting i pensjonen. I dagens folketrygd kan du gå av med alderspensjon fra 67 år. Fleksibel pensjonsalder betyr at du kan velge når du ønsker å ta ut pensjon i perioden 62 til 75 år. Du kan imidlertid ikke gå av med pensjon før 67 år hvis pensjonen din ikke blir høyere enn minstepensjon. 2 3
Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen deles på for å beregne årlig pensjon. Tallet gjenspeiler forventet antall år som pensjonist. Regnestykket for å beregne pensjonen ser slik ut: pensjonsbeholdning = årlig pensjon delingstall Pensjon som levealderjusteres med forholdstall beregnes slik: opptjent ytelse = årlig pensjon forholdstall jo flere år skal pensjonsbeholdningen deles på. Dermed blir årlig utbetaling lavere. Ved senere uttak øker beløpet. Det er den statistisk beregnede levealderen for årskullet ditt som er avgjørende, ikke hvor lenge du faktisk lever. Dersom du lever lenger enn statistisk forventet, fortsetter selvsagt pensjonsutbetalingen. Delingstall Levealderjusteringen og beregningen av hvor stor pensjonen din blir, skjer rent teknisk ved å bruke delingstall og forholdstall. Delingstall gjelder for de som får pensjon etter den nye modellen, mens forholdstall skal regulere pensjonen for de årskullene som beholder den gamle folketrygdmodellen. Delingstallet gir uttrykk for hvor lenge du forventes å leve fra det tidspunktet du går av med alderspensjon. Når det årskullet du tilhører fyller 61 år, blir det fastsatt et sett med delingstall for hvert mulige pensjoneringstidspunkt. Du får altså ett delingstall som gjenspeiler hvor lenge du forventes å leve når du er 62 år, ett når du er 63 år osv. Når den årlige pensjonen så skal beregnes, skal pensjonsbeholdningen deles på delingstallet. Har du for eksempel tre millioner kroner i pensjonsbeholdning og delingstallet er 20 på det tidspunktet du går av med pensjon, finner du årlig pensjon ved å dele tre millioner på 20. Dette gir 150 000 i årlig ytelse. Venter du med å gå av, blir delingstallet lavere og den årlige utbetalingen høyere. Forholdstall Tilhører du de årskullene som har opptjening i den gamle folketrygdmodellen, skal pensjonen fortsatt beregnes med grunnpensjon og tilleggspensjon, og du beholder opptjente pensjonspoeng. Alle som er født i 1943 eller senere, både de som tilhører den gamle og den nye pensjonsmodellen, omfattes likevel av reglene om levealderjustering. For deg som beholder gammel pensjonsmodell, skjer levealderjusteringen ved hjelp av et nytt element som kalles forholdstall. På samme måte som delingstallene, skal forholdstallene gi utrykk for hvor lenge du forventes å leve fra det tidspunktet du går av med pensjon. Hvert årskull får et sett med forholdstall for hvert pensjoneringstidspunkt. Dette vil gi høyere pensjon jo senere du pensjonerer deg. Forholdstallene øker fra årskull til årskull i takt med økende levealder. Den opptjente pensjonsytelsen levealderjusteres ved at den deles på det forholdstallet som gjelder på pensjoneringstidspunktet. Eksempel: Du er født i 1948 og har tjent opp rett til en årlig pensjon på 180.000 kroner fra 67 år i den gamle folketrygdmodellen. Du velger å gå av som 63-åring i 2011. Pensjonen blir da justert i samsvar med det forholdstallet som gjelder for ditt årskull i 2011. Hvis forholdstallet blir satt til 1,350, vil levealderjustert pensjon utgjøre 133 333 kroner per år. Venter du med å gå av til du er 66 år, kan forholdstallet være 1,170, og årlig ytelse vil da utgjøre 153 846 kroner. Regulering av løpende pensjoner Den nye pensjonsmodellen har også nye regler om regulering av løpende pensjoner. De siste årene har både pensjoner under opptjening og under utbetaling blitt regulert med folketrygdens grunnbeløp (G-regulering). Grunnbeløpet har i de senere årene fulgt den generelle lønnsveksten. Nå er det foreslått at opptjeningen (pensjonsbeholdningen) fortsatt skal reguleres med G, men at pensjoner under utbetaling skal reguleres 0,75 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten. Dette kalles indeksering. Kort om uførepensjon I dagens ordning beregnes uførepensjon på samme måte som alderspensjonen i folketrygden med grunnpensjon og tilleggspensjon (se kapittelet Folketrygdens aldersog uførepensjon). Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått at uførepensjonen ikke lenger skal beregnes på samme måte som alderspensjonen. Den nye uførestønaden skal i stedet beregnes til 66 prosent av inntekten de siste årene, og den skal skattlegges som lønnsinntekt. Det er skissert ulike modeller for hvordan overgang fra uførestønad til alderspensjon skal foregå og beregnes. Forslagene er nå til behandling i departementet. Ny AFP i privat sektor I tariffoppgjøret mellom LO og NHO i 2008 ble det enighet om at den nye ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal være en påslagsmodell. Det betyr at AFP ikke lenger skal være en selvstendig Grunnbeløpet (G) i folketrygden fastsettes hvert år av Stortinget. Per 1. mai 2008 er G = 70.256 kroner. Du får ikke renter på det du tjener opp av pensjonsrettigheter, men verdien av det du har tjent, reguleres hvert år i takt med endringer av grunnbeløpet, såkalt G- regulering Er du født i 1948 eller senere, får du ny tilpasset AFP fra 2011. 48-kullet kan velge å gå av med gammel ordning i 2010. Er du født før 1948, beholder du dagens AFP-ordning og kan ta ut AFP etter disse reglene også etter 2011. 4 5
Hva skjer med tjenestepensjonen og AFP i offentlig sektor? Det er ulike offentlige tjenestepensjonsordninger. For Unios medlemsgrupper i offentlig sektor, er det særlig den statlige, den kommunale og sykepleierordningen som er aktuelle. Statsansatte og lærere har pensjonsordning i Statens Pensjonskasse (SPK). Dette er en lovfestet ordning. Ansatte i kommunal sektor har en tariffestet offentlig tjenestepensjonsordning. De fleste sykepleiere er med i den lovfestede sykepleierordningen. pensjonsytelse, men at du får utbetalt et kronebeløp i tillegg til folketrygdens alminnelige alderspensjon - et påslag til alderspensjonen. Påslaget skal tjenes opp med et beløp som tilsvarer 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt (for inntekter opp til 7,1 G) fram til 62 år. AFP-påslaget blir så utbetalt som et livsvarig tillegg til folketrygden. På samme måte som med alderspensjonen, øker utbetalingen ved senere uttak, men ikke etter 70 år. AFP skal levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon i folketrygden. For de årskullene som tjener opp folketrygd etter gammel modell, er det gitt et kompensasjonstillegg som gjør at denne levealdersjusteringen får mindre betydning. Vilkårene for å få AFP i den nye ordningen, er at du er ansatt i en virksomhet som har AFP-ordning i tariffavtalen, og at du har vært omfattet av en slik ordning i minst sju av de siste ni årene før du går av med AFP. Ny AFP i offentlig sektor I lønnsoppgjøret 2008 i offentlig sektor, ble det bestemt at AFP og tjenestepensjon skal være en del av lønnsoppgjøret i 2009. Arbeidsgiverog arbeidstakersiden ble enige om at AFP-ordningen i offentlig sektor skal legges om etter mønster av den nye AFP-ordningen i privat sektor. Det er ikke tatt stilling til hvordan dette skal gjøres og om AFP skal sees i sammenheng med en eventuelt fleksibel tjenestepensjon fra 62 år. Tjenestepensjon Tjenestepensjon er den pensjonsordningen som er knyttet til arbeidsforholdet ditt. Også i privat sektor har de fleste en ordning med tjenestepensjon, men disse varierer fra et minimumsnivå (lov om obligatorisk tjenestepensjon) til avtaler som gir omtrent samme dekning som offentlig tjenestepensjon. Tjenestepensjonen i offentlig sektor er en bruttopensjon. Det betyr at den pensjonen du får fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen, til sammen skal utgjøre et bestemt nivå. Dette nivået er 66 prosent av sluttlønn, det vil si den lønna du har når du går av med pensjon. I praksis betyr det at du får mer fra tjenestepensjonsordningen jo mindre opptjening du har i folketrygden. For eksempel kreves det 40 års opptjening for full pensjon fra folketrygden, mens det bare kreves 30 års opptjening i tjenestepensjonsordningen. Har du 30 års opptjening i begge ordninger, vil du få redusert folketrygd. Her sørger imidlertid tjenestepensjonsordningen for å dekke opp slik at du får utbetalt full pensjon. Tjenestepensjon er derfor særlig viktig for de som har kommet senere ut i arbeidslivet på grunn av utdanning. Opptjente rettigheter til tjenestepensjon og pensjoner under utbetaling reguleres i dag i takt med folketrygdens grunnbeløp (G). Stortinget har uttalt at tjenestepensjoner skal reguleres på samme måte som folketrygdpensjonen. I pensjonsforliket i Stortinget er det forutsatt at offentlig tjenestepensjon ikke skal svekkes. Tjenestepensjonen skal likevel tilpasses ny folketrygd slik at levealderjusteringen også skal innføres for tjenestepensjon. Grunnlovsvern av de offentlige tjenestepensjonsordningene vil sikre en mildere innføring av levealderjusteringer. Det er nedsatt et utvalg som jobber med å utforme en ny modell for offentlig tjenestepensjon, slik at partene i tariffoppgjøret har et best mulig grunnlag for å forhandle om AFP og tjenestepensjon våren 2009. Leder i Unio, Anders Folkestad, sitter i dette utvalget. Meklingsmannens protokoll fra tariffoppgjøret i 2008 gir føringer for hvordan AFP og offentlig tjenestepensjon skal utformes. Spørsmålet om særaldersgrenser i offentlig sektor, blir også en del av tariffoppgjøret og tilpasningen av tjenestepensjonsordningen. 6 7
Dette mener Unio om tjenestepensjon <<Vi må ha en pensjonsordning som ikke straffer ansatte med lang utdanning, dårlig lønn eller mye deltidsarbeid. Pensjon handler om opparbeidede rettigheter, opptjeningstid og trygg økonomi, men også om muligheter til å kombinere pensjon og arbeid. Pensjon er en av toppsakene i Unio og medlemsforbundene i år. Vi har mye å kjempe for.>> Unio-leder Anders Folkestad Vedtak på representantsskapsmøtet 8. desember 2008: Offentlig tjenestepensjon er en viktig del av våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Unios representantskap krever at denne verdien opprettholdes når de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses reformen i folketrygden. For offentlig ansatte med høyere utdanning representerer 30 års opptjeningstid en særskilt verdi som må videreføres. Generell heving av opptjeningstiden for full pensjon avvises. Bruttoprinsippet, blant annet garantien om at ansatte skal ha pensjon som tilsvarer minst 2/3 av sluttlønn, gir arbeidstakerne trygghet for egen økonomi i pensjonstilværelsen. Unio krever at denne ordningen blir videreført. Tilpasningen må skje slik at Grunnlovsvernet ikke krenkes. Unio viser i denne sammenheng blant annet til at et bredt flertall i Stortinget står bak vedtak om at Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. AFP representerer en mulighet for verdig avslutning av yrkeslivet, der alternativet for mange er uførhet. AFP i offentlig sektor må særlig ta hensyn til bredden i yrkesmønstrene. Offentlig sektor er preget av et stort innslag av ansatte med høyere utdanning, kvinner, deltid og mange med kort opptjening. En tidligpensjonsordning like god som dagen, er en selvsagt del av en god seniorpolitikk og arbeidslivspolitikk. Unio krever at belastning og forsvarlig utførelse av tjenesten må ligge til grunn for særaldersgrensene, og at dagens særaldersgrenser videreføres. Uførepensjonen i tjenestepensjonsordningen må opprettholdes på samme nivå som dagens. Endringene i folketrygden gir fleksibel pensjonsalder, men reduserte ytelser ved tidlig avgang fra arbeidslivet. Mange seniorer risikerer utstøting fra et arbeidsliv som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. En forutsetning for pensjonsreformens legitimitet er en aktiv seniorpolitikk og omfattende tiltak for å hindre utstøting. Tjenestepensjonsordningene har vokst fram som resultat av prosesser mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Unios representantskap aksepterer ikke endringer i ordningene uten enighet mellom partene. 8 9
Dagens ordning Den alminnelige aldersgrensen for ansatte i staten og medlemmer i Statens Pensjonskasse, finner du i aldersgrenseloven. Aldersgrensene for sykepleiere er fastsatt i lov om pensjonsordning for sykepleiere. For øvrige ansatte i kommunal sektor, er aldersgrensen fastsatt i kapittel 6 i vedtektene til Hovedtariffavtalen (HTA) i kommunal sektor, se vedlegg 5 til HTA. Folketrygdens alders- og uførepensjon Dagens alders- og uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Grunnpensjonen er ikke avhengig av tidligere inntekt. Den beregnes ut fra sivilstand og antall år du er bosatt i Norge (botid). Full grunnpensjon for en enslig tilsvarer ett grunnbeløp (G), som per 1. mai 2008 er 70 256 kroner. Full grunnpensjon for en gift pensjonist er på 85 prosent av grunnbeløpet. Har du mindre enn 40 års botid i Norge, reduseres grunnpensjonen forholdsmessig. Tilleggspensjonen regnes ut etter hvor høye pensjonspoeng du har og hvor mange år du har tjent opp slike poeng. Full tilleggspensjon får du når du har tjent opp pensjonspoeng i 40 år (poengår). Har du færre enn 40 poengår, reduseres tilleggspensjonen forholdsmessig. Når størrelsen på tilleggspensjonen skal beregnes, tas det utgangspunkt i gjennomsnittet av de 20 beste poengårene. Det er dette som kalles besteårsregelen. Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon beregnes til 66 prosent av sluttlønn, det vil si den lønnen du har når du går av med pensjon. Dette er pensjonsgrunnlaget ditt. Inntekt opp til 12G er med i pensjonsgrunnlaget. Det betyr at det beregnes pensjon av inntekt helt opp til 843 072 kroner (per 1. mai 2008). Dette er høyere enn grunnlaget i folketrygden. Full pensjon forutsetter at du har arbeidet minst 30 år i full stilling, og opptjeningen kan skje fram til du fyller 70 år. Offentlig tjenestepensjon og folketrygden samordnes etter bestemte regler som gjør at de fleste i praksis får utbetalt mer enn 66 prosent. Særaldersgrenser I dagens pensjonssystem har vi en alminnelig pensjonsalder på 67 år og en aldersgrense på 70 år. Pensjonsalderen på 67 år gir rett til å gå av med pensjon, både i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene. Den alminnelige aldersgrensen for ansatte i offentlig sektor er 70 år og innbærer en plikt til å gå av med pensjon med mindre du får tillatelse til å fortsette i stillingen. En særaldersgrense gir rett og plikt til å gå av med alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen tidligere enn 67 og 70 år. Dette gjelder bare for noen yrkesgrupper, enten fordi arbeidet medfører uvanlig fysiske eller psykiske belastninger, eller fordi det stilles spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. For Unios medlemmer er det særlig sykepleiere, politi, fysioterapeuter og kroppsøvingslærere som har særaldersgrenser. For de fleste sykepleiere er særaldersgrensen 65 år. Polititjenestemenn har særaldersgrenser på 60 og 63 år. Fysioterapeuter har særaldersgrense på 65 år. Kroppsøvingslærere har særaldersgrense på 65 år. Det skal forhandles om særaldersgrensene i tjenestepensjonen i tariffoppgjøret 2009. AFP Avtalefestet pensjon (AFP) gir deg mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år hvis du har en tariffavtale som omfatter AFP, og står i stillingen din fram til pensjoneringstidspunktet. I offentlig sektor omfattes alle ansatte av en slik avtale. I privat sektor er det flere ulike ordninger, der den største er fastsatt i hovedtariffavtalen mellom LO og NHO. I offentlig sektor kan AFP-ordningen deles i to hoveddeler: 62-64 år: AFP beregnes som alderspensjonen i folketrygden (grunnpensjon + tilleggspensjon). Det utbetales også et AFP-tillegg på 20 400 kroner per år. NAV vurderer om vilkårene er oppfylt og utbetaler ytelsen. 65-66 år: AFP beregnes som en alderspensjon i tjenestepensjonsordningen, altså som 66 prosent av den lønna du har når du går av med pensjon. Alternativt kan AFP beregnes som for 62 64-åringer hvis dette gir bedre uttelling, eller hvis vilkårene for tjenestepensjonsberegning ikke er oppfylt. Etter 65 år er det den tjenestepensjonsordningen du tilhører, som administrerer og utbetaler AFP. De fleste særaldersgrensene ble fastsatt av Stortinget den 14. desember 1995 ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 38 (1994 95). Du finner alle særaldersgrensene ved å søke på www.regjeringen.no. De som har særaldersgrense, kan gå av med alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid utgjør 85 år. Det er dette som kalles 85-årsregelen. 10 11
Sammenlikning av ordninger Opptjeningskrav for full pensjon Ny folketrygd (forslag) Alle år teller med, og alle år teller likt (alleårsregelen) Tak for opptjening 7,1G (utgjør kr 498. 818 per 1. mai 2008) Gammel folketrygd 40 års opptjening kreves for full tilleggspensjon, men pensjonen beregnes ut fra de 20 beste årene (besteårsregelen) Full opptjening for inntekt mellom1 og 6G, inntekt mellom 6 og 12G medregnes med en tredjedel Dagens offentlige tjenestepensjon 30 års opptjening 12G (utgjør kr 843.072 per 1. mai 2008) Pensjonsalder Fleksibel fra 62 år 67 år Ordinært: 65 (67) år Inntekt og alderspensjon Pensjon og inntekt kan kombineres fritt Fri inntekt er innført for 67 og 68-åringene og de over 70 år. Inntil videre avkortes pensjonen for inntekt over 2G Levealderjustering ja nei nei Regulering av løpende pensjon Lønnsvekst minus 0,75 prosentpoeng G-regulering 67 år for ordinær alderspensjon, men AFP beregnes som tjenestepensjon fra 65 år, forutsatt at du fyller visse opptjeningsvilkår Særaldersgrense: lavere pensjonsalder. Inntekt fra offentlig sektor gir avkorting i pensjonen, men pensjonen kan fritt kombineres med inntekt fra privat sektor G-regulering Hvilken virkning får pensjonsreformen for deg? Reglene om hvordan den nye folketrygden skal innføres er ikke endelig vedtatt. Hvis regjeringens forslag blir gjennomført, vil det få følgende virkning for de ulike årskullene: Født 1942 eller tidligere: Du omfattes ikke av annet enn nye regler for verdiregulering av løpende pensjoner fra 2011 (se kapittelet Regulering av løpende pensjoner). Født 1943 til og med 1947: Du beholder opptjeningen etter dagens folketrygdregler, og du omfattes også av de gamle reglene for uttak av pensjon. Fra 1. januar 2011 kan du gå av med pensjon selv om du ikke har fylt 67 år. Du kan også tjene så mye du vil i tillegg til alderspensjonen. Pensjonen blir omfattet av levealderjustering (se kapittelet Forhåndstall) og nye regler for verdiregulering (se kapittelet Verdiregulering). Endringer i AFPordningen får ingen betydning. Født 1948: Her gjelder det samme som for de som er født i årene 1943-1947. Du kan imidlertid velge om du ønsker å gå av med gammel AFP før 1. januar 2011 eller ny ordning etter denne datoen. Født 1949 til og med 1953: Her gjelder det samme som for 43 47-kullene, men du omfattes av de nye reglene for AFP. Født 1954 til og med 1962: Du får en gradvis innfasing av nye folketrygdregler. Pensjonsopptjeningen beregnes fullt ut etter både gamle og nye regler, og samlet pensjon utgjør en forholdsmessig del etter alder: 1954-kullet: 1/9 ny og 8/9 gammel opptjening 1955-kullet: 2/9 ny og 7/9 gammel opptjening, osv. Levealderjusteringen gjennomføres også todelt, slik at gammel opptjening justeres med forholdstall (jf kapittelet Forholdstall) og ny opptjening justeres med delingstall (jf kapittelet Delingstall). Du kan velge et fleksibelt uttak fra 62 år, pensjonen kan tas ut i ulike pensjonsgrader, og den kan fritt kombineres med inntekt. Født 1963 eller senere: Du omfattes fullt ut av de nye reglene om opptjening, uttak, levealderjustering og regulering av løpende pensjoner. 12 13
Det du har tjent opp av pensjonspoeng fram til den nye modellen trer i kraft, vil bli regnet om fra pensjonspoeng til pensjonsbeholdning. Du kan lese mer om pensjon og pensjonsreformen på www.unio.no www.pensjonsreform.no www.nav.no www.spk.no www.klp.no www.lo-nho-ordningen.no 241 MILJØMERKET Trykksak 700 Denne brosjyren er utarbeidet av Marit Kleppe Egge og Elisabeth Østreng i samarbeid med Unios sekretariat. 14 15
design: www.si-d.no / forsidefoto: siv-elin nærø. Stortingsgt 2 0158 OSLO 22 70 88 50 www.unio.no Medlemsforbund i Unio: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Den norske kirkes presteforening Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund Det Norske Diakonforbund Skatterevisorenes Forening 16