Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt

Like dokumenter
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Innhold. Avgrensning De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Hva slags spørsmål er det?

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl

Hvorfor er designet så viktig?

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison

Introduction to the Practice of Statistics

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker

Forskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier?

Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014

Innhold. Forord... 11

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning: Prosessen ved DMF/NTNU. kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Læringsutbytte

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Prosjektbeskrivelsen består av

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Epidemiologi. Hva søren betyr dette?? NTNU EVU-kurs i yrkeshygiene

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

Rus i et folkehelseperspektiv

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Hva er et kvalitetsregister?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Noen utfordringer. Knut W. Ruyter

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?

Eksperimentelle design

Hvilke ubesvarte spørsmål har vi innenfor fagfeltet protetikk og bittfunksjon? Asbjørn Jokstad, Klin. Protetikk & Bittfunksjon, UiO

Demens og eldre innvandrere

Dialogens kraft når tanker blir stemmer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Postoperative symptoms - etiology. prevention, and treatment

Hvorfor PROM i registrene?

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Prosjektbeskrivelsen består av

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall

Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

Forebyggende behandling med en gang eller vente og se? Verdens tuberkulosedag 2019 Brita Askeland Winje Folkehelseinstituttet

Transkript:

Epidemiologi

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt KS Vag ARR NNT 16% 21% 5% 20

Stidiagram Forhold ved studien som vil påvirke resultatets relevans, fortolkning, overføringsverdi Sette studien/resultatet inn i en større sammenheng historisk, kulturelt, etisk, økonomisk Tegn forbindelseslinjer mellom momentene og angi retning på linjene

Epidemiologi Positivistisk tradisjon Variasjoner i sykdom og helse pga forskjeller i forekomst av og sårbarhet for risikofaktorer Systematisk innsamling av (kvantitative) data vert Triade: agens miljø

Epidemiologi Studere sykdomsforløp - remisjon, forverring, dødelighet I samarbeid med lab-fag og kliniske fag finne den relative viktigheten av gener, livsstil og ytre miljøfaktorer Generere/teste hypoteser om forebygging, begrensning, behandling

Epidemiologi - kritikk Ateoretisk, fokus på metode og teknikk Kilde til pussige, forvirrende og villedende funn Utilstrekkelig for dypere forståelse, tar ikke inn kulturelle aspekter Relevant i kampen mot store helseproblemer?

Vitenskapelige prioriteringer Vanlig Mer og mer vanlig Mer vanlig enn forventet Alvorlige effekter Varer lenge Smittsomt Epidemisk Ytre påvirkning Iatrogen sykdom Finnes hos de unge Mulig å behandle Bhopal, 1998

Sosiale, politiske, økonomiske prioriteringer Forbundet med stor interesse i befolkning og politiske miljøer Økonomisk viktig Gjenstand for lobbyvirksomhet Ikke stigmatiserende Sosialt akseptabelt Av interesse for forskere og helsearbeidere Bhopal, 1998

Epidemiologiske studier Tverrsnitts - studier Kohort studier Case-control studier Intervensjonsstudier Observasjonsstudier

Tverrsnittsstudier Informasjon om sykdom og eksposisjon samles inn i en definert populasjon Tidsvindu - snapshot Ofte store surveys - mye informasjon Evt. tilfeldig utvalg fra en populasjon Egen datainnsamling eller analyse av data fra f.eks. registre

Tverrsnittsstudier - fordeler Gir et bilde av sykdomsforekomst i en befolkning Prevalens Sammenheng mellom risikofaktorer og sykdom Hypotese-genererende Økonomi

Tverrsnittsstudier - ulemper Informasjon om sykdom og eksposisjon samles inn samtidig, mister temporale sammenhenger Insidensen er ukjent Kortvarige tilstander eller tilfriskning fanges ikke opp Selektiv overlevelse eller migrasjon Recall bias

Hvem? Forekomst av lekkasje i forhold til alder 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80+ Alder The Norwegian Epincont Study

Hvem? Heavy smoking Body mass index Incontinence Tea Low int. phys.act. High int. phys.act. Coffee Incontinence Incontinence Alcohol The Norwegian Epincont Study

Hvor? Forskjeller mellom land, regioner osv. F.eks. forekomst av MS i Norge

Thalidomid - saken Når?

Kohort studier Oppfølgingsstudier, longitudinelle studier Identifiserer eksponerte og ikke-eksponerte individer i en populasjon Evt ikke-eksponerte individer fra en annen populasjon Følger kohorten i fremtid eller historisk tid (evt. begge) og registrerer sykdom/ikke sykdom

Kohort design Eksponerte individer Ikke -eksponerte individer Eksponerte individer Ikke -eksponerte individer Prospektiv kohort Retrospektiv kohort Nærvær eller fravær av sykdom Nærvær eller fravær av sykdom Nå

Kohort studier - fordeler Kan studere temporale sammenhenger Måler insidens, kan beregne risiko Unngår recall bias for aktuell eksp. Kan se på mange effekter av en enkelt eksposisjon Retrosp. bra ved sykdommer med lang latens

Kohort studier - ulemper Tidkrevende og dyre Krever ofte stort antall deltakere Lite effektivt ved sjeldne sykdommer Observasjon endret atferd? Loss to follow-up

Case-control studier Identifiserer personer med og uten sykdom Sammenligner risikofaktorprofil i de to gruppene Oftest matching (kjønn, alder, røyking osv.) Effektivt ved sjeldne sykdommer Recall bias

Oppsummering Tverrsnittsstudier Kartlegger sykdom og eksposisjon i populasjonen samtidig Prevalens Hypotesegenererende Case control studier Sammenligner syke med friske Generere/teste hypoteser Kohortstudier Identifiserer individer med/uten eksposisjon Registrerer nytilkommet sykdom i de to gruppene Insidens Kan finne temporale sammenhenger

Intervensjonsstudier Intervensjon med et helseforbedrende tiltak Forebygging Behandling Test på årsaksforståelsen Studerer om/hvordan det naturlige forløpet kan endres Evaluere fordeler, bivirkninger, kostnader

The scalpel of skepticism Skepticism is the scalpel which frees accessible truth from the dead tissue of unfounded belief and wishful thinking Skrabenek and McCormick in Follies and Fallacies in Medicine

Feilkilder Forveksler assosiasjon med kausalitet Fire C er: coincidence, confounding, consequence, cause Legger størst vekt på positive resultater Gjentatte siteringer Autoritet pga publisering For enkel forklaring for every complex problem there is a solution that is simple, direct and wrong (HL Hencken)

Feilkilder Feilaktig ekstrapolering Signifikans-tester Tåkelegging med kompliserte begreper Skjult forutinntatthet hos forskeren

Kritisk vurdering av forskning Hvorfor gjennomførte forfatterne studien? Hva gjorde de? Hva fant de? Hva betyr dette?

Kritisk vurdering av forskning Viktigheten av forskningen Klare begreper og teorier? Hva er hypotese og formål? Adekvate metoder iht hypotese og formål? Er studien stor nok? Hvilke bias er er aktuelle og hva er gjort for å minske disse? Kan resultatene hjelpe med å løse det aktuelle problemet? Enig i diskusjon og konklusjoner?

Intervensjonsstudier Er resultatene fra denne studien valide? Er de valide resultatene viktige? Kan du anvende disse valide resultatene om en behandling i forhold til din aktuelle pasient?

Er resultatene fra studien valide? Ble pasientene randomisert til de forskjellige studiegruppene? Var randomiseringen blindet? Er det gjort rede for alle pasientene som var med fra starten? Ble deltakerne analysert i den gruppen de var randomisert til?

Er resultatene fra studien valide? Var behandlingen blindet for pasient og lege? Ble gruppene behandlet likt utenom behandlingsregimet? Var gruppene like vad starten av studien?

Er de valide resultatene viktige? Hendelsesrate i kontrollgruppen (control event rate) CER Hendelsesrate i eksperimentgruppen (experimental event rate) EER Relativ risikoreduksjon CER - EER CER Absolutt risikoreduksjon (ARR): CER EER Number needed to treat (NNT): 1/ARR

Anvendelighet ifh til din aktuelle pasient? Er pasienten veldig annerledes enn de som er med i studien? Hvor stor er den potensielle nytten for din pasient? Er pasientens verdier og preferanser ivaretatt med dette behandlingsregimet?