KJØKKENET - det VARME punktet i hverdagslivet Annechen Bahr Bugge www.sifo.no
Hva mener jeg med dette? Kjøkkenutforming og utstyr forteller mye om våre matkulturelle verdier og orienteringer. Hva er det som gjør enkelte kjøkkenmaskiner så hotte? Fra kjøttkvern til food processor, wok og induksjon
Det moderne kjøkken blir til Matlaging blir et vitenskapelig felt Kemien har ikke alene sin Plads i Laboratoriet, men ogsaa på Kjøkkenet (Blom 1899) Den moderne matoppskrift Upresise oppskrifter ble erstattet av presise angivelser; en strøken skje, 2 dl, tids- og temperaturtabeller. Mat og matlaging forklart i vitenskapelige termer: proteiner, varmebehandling, tidstabeller Husmoren laboratoriekjøkken Elektriske hjelpemidler som kjøleskap, elektrisk komfyr, kjøkkenmaskin kom i løpet 1920-årene Kjøkken utformet på grunnlag av tids- og bevegelsesstudier (Taylorisme)
Dagens kjøkkenrom MMIs surveyundersøkelser viser at 40 prosent av den norske befolkning oppfatter kjøkkenet som husets viktigste rom. Hjemmets show room Kjøkkenet har endret seg fra å være et (lukket) arbeidsrom til et (åpent) aktivitetsrom (kokeøyer, barløsninger). Hjemmets matfabrikk Et (skjult) høyteknologisk rom med stadig større og dyrere maskinpark.
På kjøkkenet bruker vi hodet, hånden og hjertet Våre kjøkkenhandlinger har mange: emosjonelle sosiale kulturelle betydninger og potensialer.
Vår tids kjøkkendiskurs lovpriser: matkultur familieliv Det er derfor ikke så rart at nordmenn foretar betydelige investeringer i kjøkkenet
De tre store matkulturelle fortellingene Mat som mote og gourmet Mat som terapi og helse Mat som tradisjon og nasjonalitet
Mat som gourmet og mote Ramme: Ny og moteriktig mat Målgruppe: Urbane middelklassekvinner Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker, massemediene. Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon, matsnobberi Sosialt felt: Fritidens/helgens/feriens kjøkken
Mat som helse og terapi Ramme: En medikalisert diett Målgruppe: Unge kvinner, mødre Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote-/skjønnhet og slankeindustri. Orientering: Kroppen som et handlingssystem; være på diett Sosialt felt: Hverdagens kjøkken
Mat som nasjonal forståelse og tradisjon Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner Målgruppen: Yrkesaktive kvinner Opinionsdannere: Norges matmor Ingrid, forfallsfortellerne; ingenting er som før Orientering: Skape en familie, ivareta mattradisjoner Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken
Vår kjøkkenaktiviteter - noe langt mer en rutinemessig husarbeid Dagens hjemmekokker blir beskrevet som alt fra en Forsker Ekspert Kunstner Perfeksjonist Tradisjonsforvalter Terapeut Miljøforvalter Politiker God mor og kone En forførerisk fristerinne
Noen fremtredende mattrender Økte investeringer Kjøkken og kjøkkenutstyr Mat (ferske, råvarer) Økt interesse for kulinariske temaer og matlaging Økende spalteplass til mat i aviser, magasiner osv. Økende antall matprogrammer på TV Økende antall mat-/kokebøker, magasiner osv. Økende interesse for matlaging Mobilisering mot et matkulturelt forfall Signifikant økning i antall hjemme-/familiemiddager Signifikant nedgang i spising på hamburgerrestaurant Fokus på vennemåltider og gourmetmåltider blant de urbane trendsetterne.
Mat-/laging en ting i tiden! Interesse for matlaging 56 prosent oppgir at de er meget eller ganske interessert i matlaging. Kvinner er mer interessert enn menn Matlaging som hobby 32 prosent oppgir at de har matlaging som hobby. Flest hobbykokker i Oslo. Ingen kjønnsforskjell! Interesse for gourmet og raffinement 43 prosent mener noe av det beste i livet er å nyte god mat og utsøkte, raffinerte smaker. Flest gourmander i Oslo. Flere mannlige enn kvinnelige gourmander. Kilde: Spisefakta 2006
En stadig større maskinpark Et trekk ved de siste tiårene er at man har fått stadig flere (dyre) teknologiske hjelpemidler inn i kjøkkenet. Lite som tyder på at dette har noen særlig effekt på tids-/arbeidsbesparelser. Det ser snarer ut til at det har ført til større forventninger og krav til hjemmekokkene. Tiden til matlaging har holdt seg relativt stabil de siste 30 årene.
Kjøkkenets needs and wants Andel nordmenn som har eller planlegger å anskaffe følgende i løpet av de neste to årene: Mikrobølgeovn (72 prosent) Kjøkkenmaskin/food processor (71 prosent) Kombinert kjøle-/fryseskap (60 prosent) Induksjonskomfyr (32 prosent) Espressomaskin (11 prosent) Smoothiesmaskin (5 prosent) Kilde: Spisefakta 2006
Food processor, induksjon og wok Salget av food processor 2005: 29 462 2006: 36 113 Salget av induksjonstopper 2005: 19 068 2006: 31 426 Salget av gulvkomfyr (induksjon) 2005: 0 2006: 4 213 Salget av elektrisk wok 2005: 1425 2006: 1342
Hvorfor er disse maskinene blitt så populære? Gode løsninger på sentrale matkulturelle orienteringer og dilemmaer: Nytt og moderne eller tradisjonelt? Hjemmelaget eller noe raskt og lettvint? Helse eller nytelse?
Foodprocessoren En nødvendighet Maskinen ble et obligatorisk innslag i norske middelklassekjøkken i løpet av 1990-tallet. I dag har syv av ti en slik maskin på kjøkkenbenken. Bidratt til høyere krav og forventninger Den synes ikke å ha ført til særlige tidsbesparinger, men snarer til høyere krav og forventninger i denne skal det trikses og mikses med nye og spennende smaker. Bidratt til flere kulinariske innovasjoner Det norske sauserepertoaret har utvidet seg betydelig de siste 20 årene i tillegg til brune og hvite grunnsauser har vi fått en rekke nye sauser i repertoaret (pesto, aïoli, salsa, guacemole, tzatziki, tapenade osv osv.)
En moteriktig og distingverende tilberedningsform Den urbane middelklassens orienteringer: Eksotisk Uvante smakskombinasjoner Fremmede smaksregler nytt, spennende, annerledes Eksklusivt Ferske råvarer Ikke poser, bokser, pakker fra Rimi Ekskluderende ikke sånn vanlig, men annerledes
Det må være litt annerledes En ordentlig middag må innehold både forrett og en hovedrett. ( ). Kanskje to salater også. Vi bruker veldig mye poteter også, men ikke sånne vanlige da, mer sånn pimpernell eller mandelpoteter. Og gjerne litt vin til maten. I dag spiste vi rå fisk: sushi og så hadde vi skjellsuppe etterpå. Vi spiser ikke sånn kjøttkaker i brun saus. Hvis vi skal ha kjøttkaker, blir det veldig viktig å ha andre ting oppi så det ikke blir tradisjonelle norske kjøttkaker. Det synes jeg ikke smaker noe godt! Vi liker å eksperimentere med alt oppskrifter fra diverse land. Vi lager mat fra Thailand, India, Japan og..
Induksjon en oppvarmingsform Moderne middagskokker trekkes hele tiden mellom det å slenge sammen noe i en fei (ferdigmat) og det å tilberede maten med tid, omhu og kjærlighet (hjemmelaget mat) med dobbel effekt På den ene siden bidrar den til en følelse av rask og effektiv matlaging middag på en halvtime På den annen side bidrar den å ivareta kravene og forventningene til en ordentlig middag
Steking, fresing og wokking Nye gryta hennar mor Mens mor lot maten småkoke og putre velger dagens hjemmekokker fresing og wokking. Utbredelse Det er 20 prosent som spiser wokretter 2 ganger i måneden eller oftere. Særlig utbredt i de yngre aldersgruppene og folk bosatt i Oslo. Det er 18 prosent som oppgir at de spiser stekte grønnsaker (for eksempel wok) én gang i uken eller oftere.
En hjemlig gudinne Intervju med tv-personligheten Nadia Hasnaoui i Hjemmet nr. 47-2004
Wokpannen Ta deg tid! I dag tar vi kyllingwok, dere. Den setningen kommer ungene mine til å huske meg for. ( ). En av mine kjepphester i hverdagen er at familien skal samles til middag. Selv om vi har det travelt, må vi ta oss tid til å lage middag.
Kjønn og klasse - to sentrale variabler Mat, kjønn og klasse er komplekst: Livssjanser På den ene side blir våre matvaner og praksiser determinert av kjønn og klasse. Livsvalg På den andre siden vil også kvinner og menn, ulike klasser uttrykke seg på forskjellige måter gjennom maten.
Konklusjon En stor (eksklusiv) maskinpark er særlig viktig for den urbane middelklassekvinne! Kokkekniver, food processor, wok og induksjon er sentrale ingredienser i hennes selvforståelse og identitetsarbeid.
Den urbane middelklassekvinnen - og hennes kjøkkenpraksis All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av. Vi spiser fisk om lag 3 ganger i uken. Bearbeidet mat som ferdigfiskegrateng eller Pizza Grandiosa serveres aldri. Saft og brus er fydrikker! her er det springvann som gjelder. I helgen får alle noe godt, men aldri lørdagsgodt! Kari, 45 år, 4 barn, lege (KK 30/2005)
Den matkulturelle opprøreren - og hans kjøkkenpraksis Rolf river i pølsepakka, mens datteren drikker grønn brus som ser ut til å komme fra et laboratorium. Den finnes også i blå, sier hun. Hos oss går det mest i Grandiosa. Datterens yndlingsmiddag er fiskepinner. Jeg synes alt snakket om mat og helse er blitt hysterisk. Når de snakker om det på tv zapper jeg Rolf, 40 år, alenepappa, ett barn, konsulent og campingturist (KK 30/2005)
Et kritisk blikk Jeg skulle til å si fy f da jeg ramlet over Traktøren kjøkkenutstyr sin katalog for 2002-2003. Det er virkelig slutt på de tider da man åpnet villsvin med bare hendene. For hva i all verdens navn og rike skal man med en knivkoffert til 4750 kr, en stavmikser med intro-video til 1450 kr, en salt og pepperkvern til 779 kr eller en maskin som lager kaffe til 5490 kr? Hva skal man.. Med en vannkanne til 1087 eller en bordtrekker til 2285? Og hva i all verden er egentlig en bordtrekker?! Leserinnlegg Dagbladet 02.01.03)