TRIVSELSPLAN OG TILTAK MOT MOBBING 2014/15

TRIVSELSPLAN OG TILTAK MOT MOBBING 2014/15 1

INNHOLD 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjoner..3 2.0 Trivselstiltak ved Heddal ungdomsskole..4 2.1 Arbeid i skolens formelle organer..5 2.2 Forebyggende arbeid klassenivå 6 2.3 Forebyggende arbeid i personalet..6 2.4 Skolens handlingsplikt.7 2.5 Rutiner ved henstillinger 8 3.0 Handlingsplan mot mobbing...10 3.1 Handlingsprosedyre ved mobbing.10 3.2 9A-2. Det fysiske miljøet 10 3.3 Internkontroll/sjekkliste..11 Vedlegg 1. Mal for henstilling om tiltak/enkeltvedtak...12 2. Dokumentasjon til bruk ved oppfølging av sak 13 3. Mal for enkeltvedtak. 14 4. Mal for klage på enkeltvedtak. 16 2

1.0 Innledning Notodden kommune har sluttet seg til manifest mot mobbing for perioden og vi på HUSK forplikter oss derfor til aktivt å arbeide for målet om en mobbefri skole. Den beste løsningen er å finne i tiltak som forebygger og gir rom for aktivitet, deltagelse og ansvar for egne handlinger. I et sånt klima vil mobbing ha dårlige vilkår for å utvikle seg. Forskning peker på faktorer som særpreger skoler der mobbeproblemene er små: Tydelig og formell ledelse som involverer seg og tar ansvar. Tydelige voksne med autoritet og som viser myndighet og omsorg. Samarbeidende voksne som viser engasjement. Profesjonell og tydelig klasseledelse der det blir skapt gode kontakter og relasjoner. Foreldre/foresatte som involverer seg/viser engasjement. Skoler der det blir gjort bevisste tiltak med hensyn til trivsel for å utvikle et godt læringsmiljø. Informasjon om skolens plan: Alle ansatte gjennomgår ved skolestart Kommunal plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A og skolens egen handlingsplan mot mobbing. Hver høst blir det på foreldremøter informert om «Plan for arbeid med elevenes skolemiljø 9A» og skolens egen handlingsplan mot mobbing.. Studenter og vikarer må også informeres om planene. 1.1 Definisjoner 1.1 Eksempler på krenkende ord og handlinger Utestengelse: Enkeltelever får ikke delta i leik, blir ikke invitert i bursdager, holdes utenfor et fellesskap. Ignorering: Enkeltelever blir ikke hørt eller sett av andre i skolesamfunnet og blir ikke tatt på alvor. Bruk av kallenavn eller krenkende ord: Mer eller mindre synlige eller hørbare utsagn eller gester som oppleves negative av den som de rettes mot. Diskriminering: Manglende respekt for at alle har rett til å fremme egne meninger, ha sin tro eller overbevisning, bli møtt med negative holdning i forhold til etnisk bakgrunn. Mobbing: gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing (Utdanningsdirektoratet: Arbeid mot mobbing, Oslo 2011) Digital mobbing: Den nyeste formen for mobbing kan selvsagt inkludere de andre formene, og handler primært om at mobbingen finner skjer ved hjelp av nye verktøy barna har tilgang til, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider som sine midler. (Medietilsynet) 3

2.0 TRIVSELSTILTAK VED HUSK ÅRSHJUL TIDSPUNKT TILTAK KLASSE ANSVAR AUGUST SAMLING I TRAPPA, FELLES ALLE REKTOR OPPSTART AUGUST ORDENSREGLEMENT DELES UT. UNDERSKRIFT AV FORELDRENE ALLE KONTAKT- LÆRER, REKTOR AUGUST GJENNOMGÅ PLAN FOR ARBEID PERSONALET REKTOR MED 9A SEPT GJENNOMGÅ PLAN FOR ARBEID FORELDRENE KONTAKTLÆRERNE MED 9A AUGUST UTEDAG, TEAMBUILDING 8. TRINN LÆRERNE AUGUST/SEPT BLI KJENT-TUR MED OVERN. 8.TRINN LÆRERNE AUGUST/SEPT. ELEVRÅDET FORESLÅR ALLE ELEVRÅDSLÆRER AKTIVITETER AUGUST/SEPT MINIFARMEN, teambuilding 9. TRINN LÆRERNE med overnatting. AUGUST/SEPT SAMLING I TRAPPA ALLE 10. TRINN SEPT HAPPENING FOR 8. TRINN 8. TRINN 9. TRINN SEPT AKTIVITETSDAG, FRIIDRETT ALLE LÆRERNE SEPT FORELDREMØTER MED INFO OM ALLE KONT. LÆRERNE TRIVSELSTILTAK. Uke 39 TEMAUKE PSYKISK HELSEVERN ALLE ALLE UKE 42 BYGDETUNET 8. TRINN LÆRERNE OKTOBER, UKE 43 SAMLING I TRAPPA ALLE 9.TRINN OKT./NOV. ELEVUNDERSØKELSEN ALLE KONTAKTLÆRERNE HELE ÅRET FØLGE OPP ELEVUNDERSØKELSEN ALLE REKTOR, KONT.L. NOVEMBER,UKE47 SAMLING I TRAPPA ALLE 8. TRINN NOVEMBER TUR TIL OSLO 10. TRINN KONTAKTLÆRERNE UKE 50 STJERNEKIKKING TIDLIG MORGEN 8. TRINN NAT. FAG- LÆRERNE UKE 51 FOTBALLKAMP PÅ SÆTRE ALLE LÆRERNE UKE 51 SAMLING I TRAPPA, SANG AV ALLE REKTOR, LÆRERNE LÆRERNE UKE 4 SAMLING I TRAPPA ALLE 10. TRINN FEBRUAR(UKE 6) SKOLEFILMFESTIVAL ALLE KULTURKONTORET FEBRUAR/UKE 7 KULTURKVELD /Musikal 2.hvert år. ALLE ALLE MARS(UKE 10) SKIDAG ALLE ALLE MARS, UKE 12 SAMLING I TRAPPA ALLE 9. TRINN APRIL, UKE 17 SAMLING I TRAPPA ALLE 8. TRINN MAI/JUNI KRØ. OPPLEGG UTE ALLE KRØ. LÆRERNE MAI, UKE 19 OPPTUR I REGI AV NOTODDEN TURLAG 8. TRINN TURLAGET, LÆRERNE JUNI, UKE 23 VEMORK 9. TRINN KONT. LÆRERNE JUNI, UKE 24 BESØKSDAG FOR NESTE ÅRS 8. 9. TRINN 9. TRINN TRINN JUNI,UKE 25 AVSLUTNINGSTUR I NÆRMILJØET 8,9. TRINN KONT. LÆRERNE JUNI AVSLUTNINGSTUR MED OVERN. 10. TRINN KONT. LÆRERNE JUNI SAMLING I TRAPPA FØR FERIEN. 8. OG 9. REKTOR, LÆRERNE 4

TILTAK SOM IKKE ER TIDFESTET: DET ER MITT VALG, OPPLEGG MED FAGLIG INNH OLD I HUSKESTUA, MIDT-TIME MED AKTIVITETER, ELEVUNDERSØKELSER PÅ KLASSENIVÅ, SAMTALER OG OBSERVASJONER.SAMTALER GJENNOM ÅRET MED TRIVSEL SOM TEMA.NESTE ÅRS 8.TRINN:BESØK AV ELEVER SOM HAR BEHOV FOR Å BLI KJENT MED SKOLEN, TRIVSEL SOM TEMA PÅ ALLE FORELDREMØTER.KONFERANSETIMENE HØST OG VÅR SEES OGSÅ PÅ SOM FOREBYGGENDE TILTAK I FORHOLD TIL TRIVSEL.VI HAR EKSTRA BEMANNING I FRIMINUTTENE FOR Å VÆRE «FØRE VAR». 2.1 Arbeid i skolens formelle organer Skolens miljøutvalg og samarbeidsutvalg: (Se 11-1a. Skolemiljøutvalg ved grunnskoler ) Alle skoler må ha et skolemiljøutvalg, men det er åpent for at samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg kan være det samme. Da er det viktig at elever og foreldre utgjør et flertall. Samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget skal ha trivsel, trygghet og tilhørighet i skolemiljøet som et obligatorisk tema til drøfting, og utarbeidelse av tiltak i forbindelse med det. Rektor legger fram resultatene fra elevundersøkelsen for miljøutvalget(su)/fau. Elevrådet: Grunnlag: Elevrådet skal ha trivsel, trygghet og tilhørighet i skolemiljøet som et obligatorisk tema til drøfting, og utarbeidelse av tiltak i forbindelse med det. Elevrådet ved HUSK viser nye elever hva slags tilbud som finnes i nærmiljøet. Elevrådet kommer med forslag på aktiviteter til midttimen. Foreldre/foresatte: Grunnlag: Alle foreldre og foresatte må få kjennskap til skolens verdigrunnlag. Foreldre og foresatte er viktige bidragsytere ved å følge skolenes kjerneverdier som er toleranse, åpenhet, raushet og respekt. FAU ved den enkelte skole drøfter dette hver høst og blir enige om lokale trivselsfremmende tiltak. Skolen og foreldrene må ha tydelige forventninger til hverandre. HUSK forventer at foreldrene snakker positivt om skolen. Det må være lav terskel for å ta kontakt. 5

2.2 Forebyggende arbeid på klassenivå: Hva kan gjøres? Hvem: Når: Ansvarlig: Gjennomgå Handlingsplan mot mobbing Alle klasser Høsten ved Kontaktlærer Underskrive mobbekontrakt. skolestart Elevundersøkelser Alle klasser Høst/vår Rektor/lærerne Oppfølging av brukerundersøkelser som avdekker mobbing ved skolen. Alle klasser Vår /høst Rektor / kontaktlærer. Klassemøte der en drøfter miljøet i klassen. Alle klasser Høsten ved Kontaktlærer Et av temaene skal alltid være mobbing/trivsel. Dvd med tema mobbing skolestart Elevsamtaler med trivsel som tema Alle klasser Høst/vår og ved Kontaktlærer Elevråd skal ha mobbing på dagsorden. Lage kontrakt mot mobbing Info fra elevråd i nye 8.kl. Elevråd Elevråd Elevråd behov Minst 2 ganger pr. år Ved skolestart Elevrådskontakt Elevrådslærer 2.3 Forebyggende arbeid i personalet og foreldregruppen: Hva skal gjøres Hvem: Når: Ansvarlig Gjennomgå skolens Handlingsplan mot mobbing og Kommunal plan for arbeid med 9a Alle ansatte Ved skolestart Ledelsen La tema mobbing, trivsel og klassemiljø være noe som blir drøftet i personalet. Gjennomgå/drøfte resultater elevundersøkelsen. La trivsel, trygghet og tilhørighet for elevene ved skolen være fast tema på foreldresamtaler. Sørge for et trygt utemiljø ved skolen, der inspeksjon og inspeksjonsrutiner blir fulgt. Samarbeide med helse/ppt/barnevern når det gjelder risikoelever De foresatte skal få informasjon om deres hovedansvar for oppdragelsen. Skolen skal sørge for at forventninger til skole, foreldre og elever er tydelige og forutsigbare. Minne om framsnakking av skolen Alle ansatte Kontaktlærer Alle lærere De som blir involvert Alle elevene, foresatte Minimum 3 ganger årlig. Høst og vår Alle friminutt Etter behov Foreldre møter Ledelsen Teamledere Kontaktlærer Ledelsen Ledelsen, kontaktlærer, andre Ledelsen og de foresatte Kontaktlærer Foresatte Følge med på om ting skjer i timene Alle voksne Hele året Alle voksne God trivsel på arbeidsplassen, ulike tiltak Personalet Hele året Personalet La mobbing, trivsel og klassemiljø være Foresatte Høst og vår Kontaktlærer tema på foreldremøter. Gjennomgå elevundersøkelsen på 6

foreldremøter. La mobbing, trivsel og klassemiljø være på møter i FAU og SU.Gjennomgå elevundersøkelsen i FAU og SU Foresatte Høst og vår Rektor 2.4. Skolens handlingsplikt etter 9a-3: Paragraf 9a-3 annet ledd regulerer skolens handlingsplikt dersom en ansatt ved skolen får kunnskap om eller mistenker at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Annet ledd lyder: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Det er her fastsatt at alle som er ansatt ved skolen har en handlingsplikt som består av: plikt til å gjøre undersøkelser plikt til å varsle rektor plikt til å gripe inn Det må vurderes konkret i den enkelte saken hvilke av disse pliktene som utløses og i hvilken rekkefølge pliktene inntrer. Dette vil kunne variere i ulike tilfeller og må vurderes konkret og skjønnsmessig av den ansatte. Innholdet i plikten til å undersøkelse, varsle og gripe inn behandles nærmere nedenfor. Gangen i en sak etter 9a-3 annet ledd: Fase 1: Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger ansatt ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger Fase 2: Skolens handlingsplikt den ansatte undersøker saken den ansatte varsler skolens ledelse den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig skoleledelsen avgjør hva som skal gjøres videre i saken skoleledelsen informerer foreldrene så fort som mulig Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø settes i verk skolen evaluerer om tiltakene har fungert og behov for å sette inn ytterligere tiltak Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. I Ot.prp. nr. 72 (2001-2002) er det sagt at tilsette i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til skolens undervisningspersonale kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og rengjøringspersonale. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten og hva denne innebærer 7

2.4Rutiner ved henvendelser fra elever og foresatte angående 9a 1. Alle skoler pålegges å fatte enkeltvedtak i tråd med krav i opplærings- og forvaltningsloven når det kommer henstillinger vedr. det psykososiale miljøet. 2. Alle som mottar henstillinger vedr. det psykososiale.miljøet, skal melde det skriftlig til sin skoleleder. Slike meldinger går via Kvalitetslosen som avviksmeldinger. Avvik som ikke lukkes på skolen, går automatisk videre til seksjonsleder for oppvekst. 3. Kopi av alle henstillinger og enkeltvedtak vedr. det psykososiale.miljøet, skal leveres til seksjon for oppvekst. Der arkiveres de i elevmappene. Seksjon for oppvekst har ansvar for å påse at skolene følger de valgte rapporteringsrutinene (for varsling og enkeltvedtak.), og at enkeltvedtak fattes og utformes i tråd med kravene i opplæringsloven. Skolene får rutinemessig tilbakemelding på enkeltvedtak som blir fatta, og evt. mangler i vedtakene skal rettes opp uten unødig opphold. 4. Skjema for henstilling og evt. klage til fylkesmannen kan benyttes, men det er ikke noe krav. (Vedlegg 2 og 4) 5. Ny mal for enkeltvedtak. (Mal fra Udir skal benyttes vedlegg 3.) Elevens/foreldrenes henstillingsrett Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Hvem kan henstille? Tiltak knyttet til enkeltelever: Eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i 9a-3 (3) Tilstrekkelig å be muntlig om at noe blir gjort Men: Skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. 17 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling må dette avklares, foreldre må spørres. Terskelen for at noe er en henstilling er lav. Hvem rettes henstillingen til? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer eller en annen av skolens ansatte. Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes fordi rektor har vedtaksmyndigheten og rektor er ansvarlig. Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare mobbesaker eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø 8

Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstillinger etter 9a-3 (3) skal skolen fatte enkeltvedtak. Rektor fatter vedtaket. Løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med 9a-3. Dersom skolen er i tvil må det handles; det inntreffer plikt til å utrede saken og handle, treffe tiltak. Krav til skolens saksbehandling Saksbehandlingstid: Snarest mogleg. Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn, men: mindre alvorlige tilfeller kan ikke bagatelliseres eller treneres. Skolens utredningsplikt skal skje i samsvar med forvaltningsloven Hvilke tiltak skal iverksettes? Tiltakene må være innenfor de grensene som lovverket og ordensreglementet trekker opp. Eventuell klage Hva kan det klages på? Vedtakets innhold Avslag på henstilling om tiltak De det gjelder er ikke tilfreds med tiltakene At skolen ikke fatter vedtaket innen rimelig tid At skolen ikke tar henstillingen på alvor Lang saksbehandlingstid At skolen ikke oppfyller vedtaket Andre saksbehandlingsfeil Klagen sendes til skolen v/rektor som har fattet vedtaket. Hvis klagen etterkommes ved skolen, er saken løst. Hvis den ikke etterkommes, sendes den videre til Fylkesmannen. 9

3.0 Handlingsplan mot mobbing ved Heddal ungdomsskole. Innledende merknader: «Mobbing er et sosialt, kulturelt og relasjonelt problem som kommer til utrykk når mennesker er sammen eller skal lære seg å være sammen. Mobbing angår alle» (Udir) Det må foregå et kontinuerlig arbeid med læringsmiljøet for å avdekke om mobbing skjer og i hvilket omfang. Det er et felles ansvar for alle aktører i skolen. Arbeid mot mobbing må både være forebyggende og inneholde en handlingsplan når mobbing oppstår. 3.1 Handlingsprosedyre ved mobbing: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handling som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Alle mobbesaker skal dokumenteres. Når mobbing oppdages, skal følgende prosedyre gjennomføres: Tiltak Merknad Ansvar Avklaring av problemet: - hvem er innblandet? - hvor stort er problemet - informasjon til ledelsen Det er den som føler problemet som setter standard. Det er denne personens følelser som er det sentrale. Den/de involverte Kontaktlærer Samtale med enkeltelever: - først den som føler seg mobbet - deretter mobberen - eventuelt andre involverte og / eller vitne - enkeltvedtak fattes Kontakt med foresatte: - til den som blir mobbet - til den som mobber - til andre om nødvendig Oppfølging: - samtale med mobberen - samtale med offeret hver uke eller oftere. - Samtale med mobber hver uke inntil saken roer seg. - innkalling til nytt møte umiddelbart - arbeid i klasse /skolemiljø Hvem som skal gå inn i konfliktsituasjonen, blir avgjort av hvor alvorlig saken er. Primært vil en løse saken der og da. Hvis det ikke går, prøver en å løse det på klassenivå. Ved hendelser av grov art, skal ledelsen involveres. Kontaktlærer ringer til de involvertes hjem og informerer/lager oppfølgings avtaler Mobberne skal normalt få anledning til å endre oppførsel. Mobbeofferet må bli fulgt opp med samtaler for å høre hvordan saken er/utvikler seg. Mobber må følges opp og ikke slippes Dersom saken blusser opp igjen, eller ikke synes å ha fått en varig løsning, skal en kalle inn til nytt møte. Den/de involverte Kontaktlærer/ rektor Rektor Den/de voksne som er involvert Kontaktlærer Rektor Kontaktlærer Kontaktlærer Rektor 3.2 9a-2. Det fysiske miljøet Kommunen og den enkelte skole har egen HMS-plan som ivaretar 9a-2 10

3.4 INTERNKONTROLL, SJEKKLISTE Lov,forskrift Tema Sjekkpunkt Rutiner Ansvar Oppll 9-2 Rett til godt HMS rutiner fysisk miljø Oppll 9a-3 Rett til godt psykososialt miljø Behandle ev.klager og setter inn tiltak Handlingsplan mot mobbing, trivseltiltak Behandle klager og setter inn tiltak. Oppll 9a-4 Internkontroll Skolen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å sikre elevenes helse,miljø og sikkerhet. Oppll 11-1a Skolemiljøutvalg Skolemiljøutvalg sammensatt etter gjeldende forskrifter Oppll 9a -5 Elevmedvirkning Elevene deltar i i skolemiljøarb. arbeidet Oppll 9a-6 Oppll 2-9, 2-10 Forskrift 12-1 Informasjonsplikt og uttalerett Ordensreglement Trygghet for elevene med skolemiljøsaker Samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd og FAU får nødvendig informasjon i forhold som angår skolemiljøet. Foreldrene har uttalerett i alle saker som gjelder skolemiljøet. Skolen har i tillegg til de kommunale reglene egne regler om : -Adferd -Konsekvenser ved regelbrudd -Fremgangsmåte ved behandling av regelbrudd Tydelige forventninger Til foreldre, elever og skole Skolen har et forsvarlig tilsyn i forhold til skader eller ulykker som kan skje Plan for miljørettet helsevern(mrv) Avviksmelding Elevundersøkelser Foreldreundersøkelser Skolemiljøutvalg Elevsamtaler Utviklingssamtaler Mobbeundersøkelser Enkeltvedtak gjøres Brukerundersøkelser Elevsamtaler Utviklingssamtaler Avviksmeldinger Regler for å melde Skolemiljøsaker til aktuelle råd og utvalg. Klasseråd Elevråd Rektor, verneombud, skoleeier Rektor og Lærerne Rektor Rektor Rektor Rektor Lærerne Rutiner for informasjon Rektor Ordensreglement Internkontroll Risikoanalyse Inspeksjonsplaner Førstehjelpkurs Rektor Rektor Verneombud 11

Heddal ungdomsskole august 2014, Wenche Engebretsen, Rektor Vedlegg: Alle ansatte pålegges å varsle skoleledelsen skriftlig via Kvalitetslosen. Meldinger går via Kvalitetslosen som avviksmeldinger. Avvik som ikke lukkes på skolen, går automatisk videre til seksjonsleder for oppvekst. 1 Mal for henstilling om tiltak/enkeltvedtak. 2 Dokumentasjon til bruk ved oppfølging av sak. 3 Mal for enkeltvedtak. 5. Mal for klage på enkeltvedtak. Vedlegg 1 Dato: Til rektor ved (skole) Henstilling om tiltak/enkeltvedtak Hva henstillingen gjelder, f eks: Eksempel 1 Som foresatt til Jørgen vil jeg gjøre oppmerksom på at han blir utsatt for mobbing av enkelte elever ved skolen. Jeg viser til 9a-3 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som vil bli gjort for å få slutt på mobbingen. Eksempel 2 Som foresatt til Herdis vil jeg gjøre oppmerksom på at hun daglig kommer hjem fra skolen med rennende øyne og nese. Hun er støvallergiker og trenger et godt rengjort miljø. Jeg viser til 9a-2 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som vil bli gjort for å bedre forholdene. Eksempel 3 Skolen har i dag meldt fra om at sønnen min blir utsatt for mobbing. Jeg ber om at det blir satt inn tiltak for å få slutt på dette. Vennlig hilsen Adresse Tlfnr. Blueskommunen 12

Vedlegg 2 NOTODDEN KOMMUNE Meldeskjema om bekymring for elevens psykososiale skolemiljø Fylles ut av lærer for dokumentasjon. Navn på elev : Fødselsdato: Klasse/skole: Bekymringen meldes til: Bekymringen meldes av: Dato for meldingen: Melding sendt rektor i kvalitetslosen: Signatur: Bakgrunn for saken: Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Kopi til elevmappe: Vedlegget ligger på fronter under Info fra rektor; planer. 13

Vedlegg 3 Mal for enkeltvedtak: NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø. (Det er bare rektor som fyller ut denne) Elevens navn og fødselsår Henstilling om tiltak Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom du kommer til at retten er brutt: - Tiltak: Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. - Varighet: Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging: Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering: Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. - Kontakt med foreldrene: Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven 9a-1 står det: 14

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon. Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og klagefrist er regulert i henholdsvis 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 til 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen Rektor (signatur) 15

Vedlegg 4 Mal for klage på enkeltvedtak Dato: Til fylkesmannen i (fylke) (Klagen leveres til skoleleder, slik at skoleleder kan få anledning til å ta stilling til saken en gang til før den videresendes). Klage på enkeltvedtak/manglende svar på enkeltvedtak Hva klagen gjelder, f eks: Eksempel 1 Som foresatt til Jørgen har jeg, med henvisning til 9a-3 i opplæringsloven, bedt..skole om å få slutt på mobbingen av sønnen min. Jeg er misfornøyd med svaret fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan få slutt på mobbingen. Jeg mener dette må gjøres:. Eksempel 2 Som foresatt til Herdis har jeg, med henvisning til 9a-2 i opplæringsloven, bedt skole om å bedre renholdet fordi datteren min er støvallergisk. Jeg er misfornøyd med svaret fra skolen fordi det ikke inneholder et eneste troverdig tiltak som kan få slutt på plagene hennes. Jeg mener dette må gjøres:.. Eksempel 3 Jeg har som foresatt til Peder henvendt meg til skolen og bedt om at det settes i verk tiltak for å stoppe mobbingen han blir utsatt for. Det har nå gått over fire uker siden jeg skrev til skolen. Jeg har purret, men ikke fått svar. Vennlig hilsen Adresse: 16

Tlf nr: 17

18