Tillegg - Møteinnkalling

STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Tillegg - Møteinnkalling Møtested: Møterom Kantina Dato: 13.03.2013 Tidspunkt: 15:00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 00, eller e-post: postmottak@stokke.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Orientering: PP-tjenestens arbeid v/åse Sagedal. Saksnr Innhold 09/2013 Tønsberg interkommunale legevakt - administrativt vertskommunesamarbeid Nye vedlegg 11/2013 Driftsorganisasjon Sti for øye Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den 06.03.2013 Øivind Nilsen (s.) leder Bjarne Sætre(s.) møtesekretær

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/3133 Saksbehandler: Vidar Andersen Tønsberg interkommunale legevakt - administrativt vertskommunesamarbeid Saksnr Utvalg Møtedato 02/2013 Eldrerådet 06.03.2013 01/2013 Brukerrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 06.03.2013 09/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur 13.03.2013 19/2013 Formannskapet 20.03.2013 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Stokke kommune vedtar vertskommuneavtale for Tønsberg interkommunale legevakt med Tønsberg som vertskommune. Rådmannen gis fullmakt til å signere avtalen. 2. Merutgiftene, ca kr 54`, innarbeides ved budsjettrevisjon 1.tertial. 3. Vertskommunen bes legge fram en vurdering av ulik faglig sammensetning, ansettelsesforhold, økonomiske konsekvenser m.m. for legevakten. Vedlegg: Vedlegg 1 - Vertskommuneavtale Vedlegg 2 - Sak Tønsberg legevakt - ny vertskommuneavtale Vedlegg 3 - Protokoll fra legevaktstyret Vedlegg 4 - Særutskrift-adm vertskommunesamarbeid Dokumenter i saksmappen Ingen Sammendrag Stokke kommunestyre vedtok i sak 75/12 å omorganisere driften av Tønsberg interkommunale legevakt til et IKS samarbeid. Forslag til selskapsavtale og vedtekter ble lagt fram for formannskapet i sak 74/12. Formannskapet vedtok enstemmig å utsette behandling av saken. Saken fremmes nå på nytt med forslag til endret organisasjonsform og nye vedtekter. Saksutredning Tønsberg kommune har utarbeidet vedlagte saksframstilling og forslag til (ny)

Vertskommuneavtale for Tønsberg interkommunale legevakt. Saken ble endelig mottatt i Stokke kommune 25.02.2013. Det vises til Tønsberg kommunes saksframstilling (vedlegg 1) og forslag til vertskommuneavtale (vedlegg 2) i sin helhet. Rådmannen har følgende kommentarer til saken: Det foreslåtte vertskommunesamarbeidet vil, etter rådmannens oppfatning, kunne bidra til at det blir ro rundt Tønsberg interkommunale legevakt slik at publikum sikres gode og forsvarlige tjenester. Rådmannen forutsetter at det arbeides parallelt med å vurdere framtidige samarbeidsformer (5K, 9K evt. andre). Den foreslått Vertskommuneavtalen har innebygd akseptable forslag til frister og prosedyrer dersom kommunestyret på et senere tidspunkt skulle ønske andre løsninger. Rådmannen vil peke på at den faglige sammensetning av personell ikke er tilstrekkelig vurdert i saken. Det bør derfor legges fram en sak på første samarbeidsmøte (avtalens pkt. 3.7) hvor dette vurderes Merkostnadene, kr.54`, i forhold til vedtatt budsjett for 2013 er relativt små og foreslås innarbeidet ved budsjettrevisjon 1.tertial. Vurdering og konklusjon Ny vertskommuneavtale for Tønsberg interkommunale legevakt bør vedtas.

VERTSKOMMUNESAMARBEIDSAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT VERTSKOMMUNEAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 1 Vertskommunesamarbeidet 1.1 Samarbeidsform Deltakerkommunene inngår i et administrativt vertskommunesamarbeid om Tønsberg Iegevakt etter kommuneloven 28-1b, jfr 28-1a. Kommunelovens bestemmelser i kapittel 5 A gjelder så langt de passer for administrativt vertskommunesamarbeid. 1.2 Vertskommune Tønsberg kommune er vertskommune for samarbeidet. 1.3 Samarbeidskommuner Andebu kommune, Nøtterøy kommune, Re kommune, Stokke kommune, Tjøme kommune er samarbeidskommuner i vertskommunesamarbeidet. 1.4 Tønsberg legevakt Vertskommunesamarbeidet gjelder Tønsberg Interkommunale Legevakt, org.nr. 974 642 514, heretter kalt Tønsberg legevakt. 2 Samarbeidsavtalens gyldighet 2.1 Oppstartsdato Samarbeidsavtalen gjelder fra 1. mai 2013. Vertskommunesamarbeidet er betinget av at kommunestyret i alle deltakerkommuner har vedtatt avtalen og rådmann i samarbeidskommunene har delegert avtalt ansvar og myndighet. 2.2 Delegasjon av myndighet Kommunestyret i samarbeidskommunene instruerer egen rådmann om å delegere ansvar for å utføre oppgaver og myndighet til å treffe avgjørelser i enkeltsaker og typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning innenfor ansvarsområdet angitt under pkt 3, jfr kommuneloven 28-1b nr.1 og nr. 3. 3 Vertskommunens ansvar, avgjørelsesmyndighet og forpliktelser 3.1 Ansvarsområde Vertskommunen skal ivareta samarbeidskommunenes ansvar for legevakt, øyeblikkelig hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 3 bokstavene a til c. Rådmannen i vertskommunen gis deltakerkommunenes ansvar og myndighet for tjenestene ved Tønsberg legevakt, jfr kommuneloven 28-1b nr. 3. 1/4

VERTSKOMMUNESAMARBEIDSAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Rådmannen i vertskommunen gis deltakerkommunens ansvar og myndighet som gjelder samarbeidskommunens leger i forhold til deres tjenester ved Tønsberg legevakt. Vertskommunen tar avgjørelser i søknader om fritak fra legevaktplikten. 3.2 Legevaktens tjenestetider Vertskommunen har ansvar for tjenester ved Tønsberg legevakt innenfor følgende rammer: åpen legevakt hverdager fra 14.00 08.00 døgnåpen legevakt lørdag/søndag/helligdager døgnåpen legevakt fra uke 27 til og med uke 33 heldøgns medisinsk akuttberedskap medisinsk nødmeldetjeneste 24 timers 3.3 Krav til tjenesten Vertskommunen har ansvaret for at Tønsberg legevakt yter forsvarlig helsehjelp. Vertskommunen skal sørge for en organisering av tjenestene etter avtalen som ivaretar krav i lov, forskrift og annet regelverk. 3.4 Arbeidsgiveransvar Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret for alle ansatte ved Tønsberg legevakt. 3.5 Ansvar for leger som deltar i legevaktordning Vertskommunen har ansvar og myndighet i forhold til leger som deltar i legevakttjenesten når det gjelder avtale- og ansettelsesforhold i deres utøvelse av tjenesten. 3.6 Budsjett og regnskap Vertskommunen har ansvaret for oppfølgning av budsjett, regnskap, rapporteringer, søknader m.m. for Tønsberg legevakt. 3.7 Samarbeidsmøte Vertskommunen har ansvaret for å organisere to årlige samarbeidsmøter for deltakerkommunene hvor faglige og administrative forhold, inklusiv økonomi og budsjett drøftes. Samarbeidsmøtene skal gjennomføres innen utgangen av mars og medio september. Vertskommunen har ansvaret for planlegging og innkalling i god tid før møtetidspunktene. 4 Deltakerkommunenes ansvar 4.1 Fastlegenes deltakelse i legevakt Deltakerkommunenes fastleger skal dekke hoveddelen av vaktene ved Tønsberg legevakt. Deltakerkommunene skal sørge for at kommunens avtaler med fastlegene forplikter den enkelte lege til å tjenestegjøre ved Tønsberg legevakt, jfr forskrift om fastlegeordning i kommunene 13 samt fastlegeavtalene (ASA 4310 og SF 2305). Deltakerkommunene har plikt til å varsle vertskommunen om endringer som gjelder fastleger, blant annet nye fastleger, avgang osv. 2/4

VERTSKOMMUNESAMARBEIDSAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 4.2 Fastlegers tilgjengelighet Deltakerkommunene skal sørge at kommunens fastleger har alminnelig tilgjengelighet og åpningstider i tråd med forskrift og avtaler om fastlegeordning i kommunene. Deltakerkommunene skal sørge for at det er tilgjengelig akutt helsehjelp med tilstrekkelig kapasitet i egen kommune i den tiden Tønsberg legevakt ikke er åpen, jfr pkt 3.2. Deltakerkommunene skal samarbeide om tiltak som forebygger unødvendig bruk av legevakten for henvendelser som fortrinnsvis kan behandles hos fastlegene på dagtid. 4.3 Informasjonstiltak Alle deltakerkommunene har i nært samarbeid med vertskommunen selvstendig ansvar for å gjøre legevaktens tjenester kjent overfor egne innbyggere og andre relevante instanser, jfr kommuneloven 4. Vertskommunen har ansvaret for at Tønsberg legevakt har egen nettside med relevant og oppdatert informasjon. 5 Økonomi 5.1 Budsjett Vertskommunen har ansvar for å utarbeide forslag til driftsbudsjett for Tønsberg legevakt for påfølgende år. Budsjettet utarbeides på grunnlag av innspill fra vårens samarbeidsmøte og skal være basert på prinsipp om nøktern og kostnadseffektiv administrasjon og utføring av legevaktstjenesten. Samarbeidskommunene skal motta budsjettforslaget innen 1. september. Årsbudsjett for Tønsberg legevakt må godkjennes av deltakerkommunenes kommunestyrer før det er gyldig. 5.2 Vederlag 5.2.1 Kostnadsfordelingsnøkkel Vederlaget tilsvarer Tønsberg legevakts kostnader beregnet etter en fordelingsnøkkel basert på innbyggertall i deltakerkommunene pr 1. januar i regnskapsåret. For Andebu kommune gis et fradrag på 1 000 innbyggere som sogner til Sandefjord legevakt. 5.2.2 Administrasjonskostnader For å kompensere for Tønsberg kommunes innbyggeres merforbruk av legevakttjenestene betaler ikke samarbeidskommunene vederlag til vertskommunen for administrasjonskostnadene. 5.2.3 Fakturering Vertskommunen fakturerer samarbeidskommunene kvartalsvis. 3/4

VERTSKOMMUNESAMARBEIDSAVTALE OM TØNSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 6 Oppsigelse og endring av samarbeidet 6.1 Utvidelse av samarbeidet Utvidelse av samarbeidet med andre kommuner krever godkjenning av kommunestyret i alle deltakerkommunene. Vertskommunen har ansvaret for forhandlinger og tilrettelegging av eventuelle utvidelser av samarbeidet. 6.2 Oppsigelse Samarbeidsavtalen kan sies opp med skriftlig varsel til vertskommunen innen 1. mai med virkning fra 1. januar påfølgende år. Ved oppsigelse fra en eller flere deltakerkommuner skal øvrige kommuner straks avklare om det er grunnlag for å fortsette vertskommunesamarbeidet. 6.3 Endring av samarbeidsavtalen Krav fra en eller flere deltakerkommuner om endring av samarbeidsavtalen skal fremmes skriftlig overfor vertskommunen som straks varsler øvrige samarbeidskommuner. Vertskommunen må fremme endringskrav overfor samtlige samarbeidskommuner. Endring av samarbeidsavtalen som gjelder forhold omtalt i kommuneloven 28 e må vedtas av kommunestyret i alle deltakerkommunene. --------------------- Avtalen er vedtatt i kommunestyret / bystyret i : Kommune: Sak nr.: Dato: Rådmann signatur Andebu kommune Nøtterøy kommune Re kommune Stokke kommune Tjøme kommune Tønsberg kommune 4/4

Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/6546 Saksbehandler: Astrid Holwech, telefon: 33348711 Fagenhet helse og omsorg Tønsberg Interkommunale Legevakt - administrativt vertkommunesamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer Legevaktstyret 27.02.2013

Rådmannens innstilling 1. Vertskommunesamarbeidsavtalen for Tønsberg Interkommunale Legevakt vedtas Side 2 av 6

Side 3 av 6 Kortversjon hva saken gjelder: Endring av samarbeidsform for Tønsberg Interkommunale Legevakt fra vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemn til administrativt vertskommunesamarbeid. Godkjenning av samarbeidsavtalen. Tiltak for å sikre faglig forsvarlighet. Nytt budsjett. Vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Dok.id Tittel 25.02.2013 424032 Vertskommunesamarbeidsavtale Tønsberg Interkommunale Legevakt.doc Innledning/bakgrunn: Tønsberg Interkommunale legevakt har vært organisert som vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd siden juni 2007. I BY-048/12 ble det vedtatt at legevakten skulle omorganiseres til et interkommunalt selskap (IKS). I BY-109/12 ble fremmet forslag til selskapsavtale for Tønsberg og omegn legevakt IKS. Det ble vedtatt å trekke saken i bystyremøte 24.10.2012 etter anmodning fra rådmannen. Den politiske prosessen med å endre styringsform til IKS er ikke gjennomført fordi det oppsto usikkerhet om hvilke kommuner som ville delta i samarbeidet. På denne bakgrunn ble det enighet mellom rådmennene og ordførerne i alle deltakerkommunene om en midlertidig organisering av legevaktordningen som et administrativt vertskommunesamarbeid. En omorganisering til IKS kan vurderes på nytt når alle forhold rundt kommunesamarbeid er avklart. Faktagrunnlag: Vertskommunesamarbeid Det administrative vertskommunesamarbeidet skiller seg fra vertskommunesamarbeid med felles folkesvalgt nemnd ved at samarbeidskommunene overlater ansvar og myndighet til vertskommunens administrasjon. Til denne type samarbeid kan det derfor bare delegeres myndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning. I samarbeidsavtalen som kommunestyret i alle deltakerkommunene må vedta, er det regulert hvilket ansvars- og myndighetsområde samarbeidskommunene delegerer til vertskommunenen ved rådmannen i Tønsberg. Tønsberg kommune vil organisere legevaktstjenesten innenfor egen administrasjon på like linje med andre tjenester i kommunen. Samarbeidsforholdet til de andre kommunene vil være enklere enn idag fordi ansvar og myndighet ligger til rådmannen og uklarhetene i forhold til legevaktstyret ikke lenger vil være tilstede. Legevaktstyret som i dag er det styrende organ for Tønsberg Interkommunale Legevakt vil oppløses fra den dato samarbeidsavtalen mellom deltakerkommunene er gyldig. Gyldigheten er betinget av godkjenning av samarbeidsavtalen i alle kommunestyrene i deltakerkommunene samt delegering av myndighet fra rådmannen i samarbeidskommunene. Samarbeidsavtalen er utarbeidet i tråd med kravene i kommuneloven 28-1e. Avtalen pålegger deltakerkommunene en tydeligere plikt til å sørge for at fastlegene deltar i legevaktsordningen. Budsjettet må godkjennes av alle deltakerkommuner, men det skal utarbeides av Tønsberg kommune på grunnlag av innspill i et samarbeidsmøte som skal avholdes hver vår. Hvis en eller flere av deltakerkommunene vil si opp avtalen må dette gjøres før 1. mai for å ha virkning fra 1. januar påfølgende år. Prioritering på legevakta Tønsberg legevakt skal sikre at de sykeste pasientene skal få legehjelp først. Alle pasienter gjennomgår en vurdering av helseproblem og blir prioritert i tre kategorier, rød, gul og grønn. Ved

Side 4 av 6 rød kategori blir pasienten tatt hånd om omgående. Ved gul kategori får pasienten hjelp innen 60 minutter. Grønn kategori kan vente og blir vurdert til å kunne få hjelp hos egen fastlege neste dag. Ved Tønsberg interkommunale legevakt kan opp mot 75 % av pasientene være i grønn kategori. Dette samsvarer med data innhenta fra legevakter ellers i Norge. I en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin som bringer legevaktdata fra det såkalte Vakttårnprosjektet sier at det viser seg at tre av fire pasienter henvender seg med lidelser som ikke haster, og det medfører at legevaktleger bruker tid på pasienter som like gjerne kunne vært håndtert av annet helsepersonell over telefonen eller henvist til fastlegen. Nødnett Fra 2014 blir nytt nødnett innført i Vestfold. I den sammenheng kan også nye arbeidsformer bli innført. I dag skjer nær 50 % av øyeblikkelighjelp innleggelsene på sykehus uten at lege har vurdert om sykehusinnleggelse er beste løsningen eller om behandling og omsorg kan gis like bra eller bedre nærmere pasientens bopel. For å unngå dette og sikre at pasienter får hjelp på rett nivå blir det fra 2014 forventet at legevaktslege i større grad rykker ut sammen med ambulansen når pasienter har uavklart tilstand, dvs når det ikke er rød respons. En slik arbeidsform medfører trolig krav om økt bemanning på legevakta. Bemanning på legevakta per i dag Legevakta skal ta imot pasienter utenom fastlegenes åpningstider. Legevakta har utstyr til å vurdere og behandle akuttmedisinske problemstillinger som ikke krever innleggelse på sykehus. Vanlig blodprøvetakning, spirometri og andre ordinære fastlegeprøver/kontroller kan ikke gjøres på legevakta. I 13 i fastlegeforskriften er det slått fast at fastlegen har plikt til deltakelse i legevak. De skal delta i kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid og de skal delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelptjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. Rekruttering av fastleger til legevakten er vanskelig og bare omtrent halvparten av legevaktsarbeidet i Norge utføres av fastleger. I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening med tittel Hvilke fastleger deltar i legevakt?, blir dette diskutert og samme artikkel spør om fastlegenes vaktdeltakelse vil avta ytterligere når antallet kvinnelige fastleger øker. Ved Tønsberg interkommuale legevakt vil kvinneandelen ligge på ca 30 %, og per januar 2013 er det bare 14 av 67 fastleger som tar vakter på legevakta. Mange av de 40 som kan pålegges legevakt setter vaktblokkene sine bort til andre fastleger i distriktet, til leger fra spesialisthelsetjeneten eller til leger utenfor vårt legevaktsdistrikt. Fra 2013 er aldersgrensen for fritak fra legevakt redusert fra 60 55 år. Dette medfører en ytterligger utfordring når vi skal fylle opp vaktblokkene i årene som kommer. Rettslig grunnlag: Kommuneloven kap 5A Kommuneloven 28-1b Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 3 Forskrift om fastlegeordning i kommunene 13 Fastlegeavtalene ASA 4310 og SF 2305 Forholdet til kommuneplanen: 2.1.1 Interkommunal LV(legevakt)-sentral i samarbeid med SiV(sykehuset i Vestfold) skal videreutvikles i retning av felles akuttmedisinsk senter lokalisert til SiV. En utvidelse av legevaktområdet kan vurderes. Vurderinger: Vertskommunesamarbeid

Side 5 av 6 Utfra rådmannens vurdering er administrativt vertskommunesamarbeid den beste samarbeidsform på grunn av usikkerhet med hensyn til hvilke kommuner som på sikt vil delta i legevaktsamarbeidet. Forslag til tiltak for å sikre faglig forsvarlighet og gode arbeidsforhold. Ved å øke bemanningen mener rådmannen at det kan bli lettere å møte nye krav som innføring av nødnett og få en vaktbelastning og lage vaktordninger som er forenlig med fastlegenes arbeidsdag. Etter samtaler med enhetsleder på legevakta, avdelingslege på legevakta og kommuneoverlegen i Tønsberg vil rådmanne foreslå en økning av både på sykepleie- og legedekningen på legevakta. Det er behov for 50% avdelingslege som kan ta det medisinskfaglige ansvaret og sikre faglig forsvarlighet. I tilegg foreslår vi en ekstra lege som skal sikre robust bakvaktsordning på ettermiddag, kveld og natt. Den ekstra legen vil avlaste de andre legene slik at de blir mer uthvilt når de starter på jobb neste dag. Denne legen vil også være en ekstra ressurs når det er stor pågang, når nødnettet kommer og ikke minst vil den gi turnuslegen trygghet når de er på jobb. For å kunne sikre best mulig prioritering og veiledning av pasienter samt avvlaste legen ved grønn kategori bør sykepleiebemanningen økes. Rådmannen ønsker at administrasjonen skal lage en vaktordning for lege og sykepleiedekningen som er effektiv og faglig forsvarlig og at det således blir vurdert hvor store stillingsressurser det er behov for. Under her skisserer vi kort forslag til tiltak som må gjennomføres på kort og lang sikt. Økning av avdelingslege fra 18% til 50% stilling. Øke legebemanningen. Økning av sykepleierbemanningen slik at bemanningen blir 4 sykepleiere på vakt kveld og i helg. Totalt inntil 225% stilling. Gjennomgang av triageringssystemet, redusere unødvendige henvendelser /grønn respons. Felles kompetanseheving på legevakta i bruk av triageringssystemet Tettere oppfølging av turnuslegene og bedre opplæring. Dette gjelder både sykepleier og legeveileder. Fast økt bemanning av sykepleiere i høytidene til økt grunnbemanning er på plass. Tydligere organisering og ansvarsplassering Systematisk overvåking av om triageringen fungerer og om det er rett kompetanse på vakt Oppfølging fra ledelsen på legevakta slik at avvikssytemet blir brukt - inn i kommunens kvalitetssystem og følge avviksrutinene der fra april 13 Avvik fra legevakta skal også opp i HO sitt kvalitetsutvalgsmøte På lang sikt mener rådmannen at man må: Vurdere andre organiseringsformer Vurdere nye lokaler/plassering Planlegge for rett bemanning når innføring av nødnett iverksettes Videre opplæring i bruk av IK og avvikssystemet Integrere legevakten i kommunens nye kvalitetssystem Vurdere nytt triageringssystem Alternative løsninger: Økonomiske konsekvenser: Sykepleiebemanningen øker med inntil2,25 stillinger, og det forventes at variabel lønn reduseres noe når den faste bemanningen øker. Stilling som avdelingslege øker med 32%. For 2013 forventes 9 månedseffekt. Det er lagt inn kompensasjon for bakvakt når det er turnusleger på vakt.

Side 6 av 6 Videre vil økt legedekning utgjøre inntil 1,7 årsverk. Denne innfases i en prosess med ledelsen og tjenestegjørende leger ved legevakten, så det er i budsjettet lagt inn med halvårseffekt. Effekt av lønnsoppgjøret i 2013 er nedjustert noe iht Tønsberg kommunes forventede lønnsvekst. Totalt øker budsjetterte lønnskostnadene med kr 2.325.000 kroner. Dette er et maksimumsbeløp. Det er i budsjettet for 2013 forutsatt at legevakten skulle organiseres som et interkommunalt selskap. Dette medfører spesielle kostnader knyttet til revisjon, styrehonorar, og økt lønn for daglig leder. Totalt er det lagt inn kr 330.000 for å dekke disse kostnadene. Dette tas nå ut av budsjettet. Videre er det i vedtatt budsjett lagt inn kr 636.000 i administrasjonskostnader. I samarbeidsavtalens punkt 5.2.2 heter det For å kompensere for Tønsberg kommunes innbyggeres merforbruk av legevakttjenestene betaler ikke samarbeidskommunene vederlag til vertskommunen for administrasjonskostnadene. Det betyr at kr 636.000 trekkers ut av budsjettet. Legevaktens budsjett øker som følge av disse tiltakene og justeringer med kr 1.190.000. Fordelingen på den enkelte kommune blir i 1000kr: Kommune Innbyggertall utgang K2 2012 Andel Fordeling av Fordeling av justert opprinnelig budsjett 2013 budsjett 2013 Endring Andebu (fratrukket 1000) 4 531 4,94 % 950 891 59 Tjøme 4 819 5,26 % 1 011 948 63 Stokke 11 311 12,34 % 2 372 2 225 147 Nøtterøy 21 139 23,06 % 4 433 4 159 274 Re 8 995 9,81 % 1 886 1 770 117 Tønsberg 40 881 44,59 % 8 574 8 043 531 SUM 91 676 100,00 % 19 227 18 037 1 190 Videre behandling: Saken vedtas i bystyret. Tønsberg, rådmann kommunaldirektør

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/1351 Saksbehandler: Bjarne Sætre Driftsorganisasjon Sti for øye Saksnr Utvalg Møtedato 11/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur 13.03.2013 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes en prosess sammen med aktuelle/berørte aktører på Fossnes med det for øye å etablere en mulig stiftelse for drifting av Sti for øye. Eksterne ressurse/kompetanse fra LUK i Vestfold knyttes opp til dette arbeid. Vedlegg: BFU.pdf Dokumenter i saksmappen 1. K-sak 105/2012 Omstrukturering av kulturengasjementet på Fossnes. 2. K-sak 112/2012 Handlingsprogram og økonomiplan 2013-2016. Budsjett 2016 3. Søknad om LUK-midler Sammendrag I tråd med vedtak i sak 105/2012 skulle det lages en plan for overføring av prosjekt «Sti for øye» til driftsorganisasjon for politisk behandling i 2.møterunde 2013. Rådmannen vurderer situasjonen slik at det er nødvendig å bruke lengre tid for å få på plass en robust og smidig driftsorganisasjon. I dette arbeid søker en å benytte seg av ressurser og kompetanse tilknyttet LUK i Vestfold (Sentrale midler til lokal samfunnsutvikling i kommunene baseret på stedegen kultur). En slik løsning er avklart med fylkets LUK-koordinator. Stien er imidlertid avhengig av daglig tilsyn og faglig oppfølging for ikke å forfalle og miste opparbeidet oppmerksomhet. Rådmannen foreslår derfor at det tilføres kr 250.000 til drifting i 2013. Spørsmål knyttet til eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp som egen sak når endelige avklaringer ift skattespørsmålet rundt Fossnes Senter AS foreligger (se vedlegg). Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Følgende vedtak ble fattet i K-sak 105/2012: Omstrukturering av kulturengasjementet på Fossnes: 1. Alle utgifter knyttet til kulturengasjementet på Fossnes skal gjenspeiles i

kommunens budsjett og regnskap. Kommunens økte utgifter forutsettes finansiert ved utbytte fra Fossnes AS. 2. Det lages en plan for overføring av prosjektet Sti for øye til driftsorganisasjon slik at prosjektet kan avsluttes. Planen vil bli lagt frem for Formannskapet for godkjenning. Kommunestyret ber rådmannen avklare eierforholdet til "Sti for øye" og evt andre forhold hvor eierspørsmålet ikke er avklart. 3. Utgifter til driftsorganisasjon for Sti for øye søkes innarbeidet i økonomiplan og budsjett 2013-2016. 4. Stokke kommune ber Fossnes Senter AS om å utrede hvilke eiendommer som bør avhendes og hvilke som bør være i fortsatt eie. 5. Rådmannen søker om å få videreført tilsagn om prosjektmidler fra LUK til planlegging og utvikling av Fossnes-området. Status pr dato I K-sak 112/2012 Handlingsprogram og økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 ble det ikke innarbeidet midler til administrasjon og drift av Sti for øye. Kommunestyret ville ta stilling til kommunal avsetning når egen sak om driftsorganisering ligger til politisk behandling. Egne saker utarbeides angående: Fossnes-selskapene - videre fremdrift. Ferdigbehandlet. Driftsorganisasjon Sti for øye. Behandles i 2.møterunde 2013. Søknad om LUK-midler er sendt. Arealavklaringer - Sti for øye - Sti for øye ligger i et område regulert som friområde (F2 i vedtatt reguleringsplan); Tillatelse til opparbeidelse av tursti/-veier med lysanlegg og faste installasjoner tilknyttet planlagt kultursti. - Var et kommunalt eiet areal som ble overført til Fossnes AS. I dag eiet av Fossnes Senter AS Drift/vedlikehold/forsikring: Fysisk sti/trasedel: Fossnes Senter AS er i dag ansvarlig for vedlikeholdet slik dette er nedfelt i kriteriene for mottatt spillemidler (gjelder for 40 år etter ferdigstillelsen). Er i K-sak 105/12 stipulert til ca 35.000 pr år. Ved evt tilbakeføring av området til kommunen vil denne forpliktelse måtte ivaretas av kommunen. Kunst- og skulpturdel: En egen kunstfaglig prosjektgruppe har stått for etableringen av stien, herunder skaffet nødvendig finansiering. Den daglige drift og utvikling (drifting) av Sti for øye har vært utført av prosjektleder Grethe Iversen. I prosjektperioden har kostnader til dette vært en del av etableringen. Kommunens andel til dette har de seinere år vært budsjettert med kr 80.000 pr år. Med bakgrunn i den kommunale forankring som kunst-/skulpturdelen har hatt inngår den i dag i kommunens forsikringsordninger (ansvars- og gjenstandsforsikring). Sti for øye er helt avhengig av at noen har ansvar for den daglige drift og som innehar den nødvendige kompetanse og nettverk. Valg av driftsorganisasjon: I en fremtidig driftsorganisasjon bør både trasedel og kunstdel inngå. En årlig kommunal avsetning vil fremkomme i kommunens budsjetter. Følgende alternativer kan være aktuelle: Ren kommunal driftsenhet med eget ansvar/tjeneste i budsjettet. Egen driftsansvarlig ansettes. Driftinging i regi av dagens Fossnes Senter AS (et kommunalt AS). Kommunale

midler overføres da som et tilskudd og skal gå til drifting av stien. Stiftelse. Det opprettes en stiftelse som har som formål å drifte og utvikle stien ihht stiens mål og intensjoner. Skulpturer/installasjoner utgjør da stiftelsens grunnkapital. Stiftelsen har da full råderett over disse. Kommunal avsetning overføres stiftelsen og skal gå til drifting stien. En stiftelse kan også ivareta andre kulturfunksjoner i området etter nærmere avklaringer. Organisert som et andelslag. Andelslagene er en meget uensartet gruppe. I mangel av en generell lov for andelslagene er det meget vide rammer for hva som fastsettes i vedtektene. Hovedforskjellen mellom andelslag og stiftelse er at andelslaget har et egenkapitalinnskudd i form av en eiet andelskapital. Stiftelsen har ikke egenkapitalinnskudd fra eiere, men disponerer en formuesverdi som er eierløs (Jusstorget.no) LUK: Stokke kommune ble gitt tilsagn om kr 200.000 i LUK-midler (LUK i Vestfold 2010-2014. Sentrale midler fra KUD til lokal samfunnsutvikling i kommunen basert på stedegen kultur). I tråd med K-sak 105/2012 er det søkt om videreføring av tilsagnet. Fra innsendt søknad refereres det: Overbygning: Utvikling av Fossnes/Arnadal lokalsenter Prosjektmålet er å bruke den erfaring og kompetanse som er etablert i området (offentlig og privat) til å utvikle varige tiltak som kan gi området økt attraktivitet både innen bolig og nærings/sysselsetting. Dette skal særlig skje med basis i de etablerte kulturnæringene tilknyttet Arnadal og Fossnes Delmål: Forprosjekt: Avklare alternativer for etablering av Sti for øyehus. Avklare robust driftsorganisasjon og vurdere forretningsmodell. Styrke og synliggjøre opplevelser i et universelt utformet utendørs, natur og kunstmiljø. Innhente kompetanse på forretningsmodell, driftsmodell og hvordan styrke tilgjengelighet ved å inngå som et attraktivt pakketilbud som del av andres opplevelsestilbud. I samtale med fylkeskommunens LUK-koordinator ble det pekt på at kommunen vil få tilgang til både midler og kompetanse for å kjøre en konstruktiv og målrettet prosess. Imidlertid blir det presisert at LUK-midler ikke kan brukes til daglig drifting av stien. Nye installasjoner Etter søknad fra prosjektleder er det innvilget eksterne midler til nye installasjoner på totalt kr 800.000, herunder kr 50.000 fra fylkeskommunen. Det understrekes at dette ikke er midler som kan brukes til daglig drifting. Juridiske grunnlag Spørsmål knyttet til eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp når nødvendige avklaringer foreligger. Økonomiske konsekvenser En nødvendig avsetning til drifting av stien ble i sak 105/2012 kalkulert med kr 250.000 utover det som har vært avsatt i budsjettet. Disse midlene er ikke innarbeidet i vedtatt budsjett 2013 og vil måtte tilføres som ekstrabevilgning. Utgifter må også innarbeides i økonomiplan 2014-2017. Barn- og unges interesser Kommer ikke i konflikt med barn og unges interesser. Miljøkonsekvenser