Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Like dokumenter
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

VERDIG DEMENSOMSORG KREVER KOMPETANSE

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Et godt hjem Nore og Uvdal Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Holdninger, etikk og ledelse

Bygging av mestringstillit

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Organisasjonskultur og Arbeidsglede DAG 2 VEIEN TIL TRAUMEBEVISST PRAKSIS

Kompetanseheving Traumebevisst omsorg. Organisasjonskultur dag 2 SoRo Lillemann Inge Bergdal

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Innhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!...

De 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen. Hvem er personen?

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008

VERDI-DOKUMENT. Malm

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Identitetsstøttende omsorg for personer med demens

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Organisasjonskultur og Arbeidsglede DAG 2

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Dialogens helbredende krefter

HANDLINGSPLAN MOBBING

Narrativer. Dagny Stuedahl

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Forstår du meg doktor? Nidaroskongressen -03. Eivind Meland

Kommunikasjon og Etikk

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Barn som pårørende fra lov til praksis

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

8 temaer for godt samspill

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Når barn er pårørende

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Samarbeide med pårørende...?

Kommunikasjon og Etikk

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

DMS Inn-Trøndelag. Fagdag 16. september 2016 DEN UTFORDRENDE SAMTALEN. Ingrid Hallan

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand

Lederen som menneske. Risør Inge Bergdal Ruben Gausdal

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Transkript:

Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse

Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen praksis Ett spørsmål: Fortell om erfaring med god omsorg i ditt arbeid Erfaringer fremstilles best gjennom fortellinger fra pasientsituasjoner Det skal ikke være beskrivelser av hvordan det ideelt burde være, eller hvilke teoretiske kunnskaper pleieren har om god omsorg.

Damen og døtrene

Fra hva det sies til hva det snakkes om. Hvilke kunnskaper ligger i denne fortellingen? Om å forstå Om å være Om å gjøre Om å se og handle i en unik situasjon (å være i handling) Utfordrende i forhold til regelkunnskap.

Menneskets sårbarhet Menneskets sårbarhet den Andres ansvar Valget alle står i: Å velge å ta ansvaret eller ikke Helsepersonells profesjonelle ansvar Har vi valgmuligheten? Omsorgens karakter er knyttet til ansvaret for den som trenger omsorg. Heri ligger både den moralske og den faglige begrunnelse Hva betyr så det?

Den gode omsorgen Forutsetter NÆRVÆR Som forutsetter FORSTÅELSE La oss gå tilbake til fortellingen om damen og døtrene

Knut

Nærvær og forståelse Hvorfor velger pleieren denne fortellingen når hun skal fortelle om erfaringer meg god omsorg Pleierens nærvær utløser en situasjon Om å la seg berøre å velge å være i stedet for umiddelbart å tilkalle presten Å kjenne på egen sårbarhet å sette seg selv på spill Ingen oppskrift ingen sikkerhetsnett Bare situasjonsforståelse der og da

Fortelling og forståelse Å forstå noen er i ytterste konsekvens å gjøre noen menneskelig (Wackerhausen) Fortellinger (ikke alle) berører oss, vi lar oss rive med, vi forstår Når pasientenes fortellinger ikke berører oss er det en utfordring for helsepersonell; Som profesjonelle hjelpere må vi aktivt og bevisst ta inn menneskers fortellinger i den hensikt å forstå Personorientert omsorg er umulig uten forståelse av den berørtes livsfortelling

Narrativer =fortellinger Et narrativt perspektiv innebærer en forståelse av at livet får mening gjennom fortellinger Livsfortellingene organiserer erfaringene våre og gir dem mening Fortellinger fra egen erfaring plasserer fortelleren inn i en sammenheng vedkommende forstår seg selv inn i Det opplevde livet forstå og formidles til andre gjennom livsfortellingene (små bruddstykker eller sammenhengende fortellinger)

Fortelling historie og sannhet? Det var jo ikke det som skjedde. Tolkning retolkning re-retolkning: fortellingen endrer seg hver gang den fortelles fordi fortellerens erfaringer er annerledes og påvirker fortellingen innhold og form; vi vektlegger noe og utelukker annet Vi tolker egne erfaringer inn både som forteller og som lytter I samtaler der fortellinger utveksles assosierer vi til egne erfaringer; fortellingens budskap gir ekko hos tilhøreren hvilket gjør at vi kjenner oss igjen og blir berørt Fortellingen oppfyller således en misjon ut over seg selv; Større forståelse av fortelleren; sammenhenger, levd liv, betydningsfulle hendelser og interesser Større forståelse av seg selv som lytter; Utfordringer i forhold til hvilke briller jeg som lytter har på.dømme eller bli berørt Fortellinger som moral Slik vi bør handle

Ønske om å forstå Jeg kan ikke forstå uten å stille meg åpen for deg Jeg velger å ta inn din fortelling og la meg berøre av denne Jeg utsetter meg for ditt budskap med fare for at dette vil forandre meg Med det er i denne prosessen jeg blir i stand til å være medmenneske Fortellingen om Damen og døtrene og om Knut; Nærvær og ønske om å forstå

Marit og Lie en av mine fortellinger.

Fortelling og identitet Jfr. Marit og Lie Når vi forteller er det alltid hendelser som er betydningsfulle i våre liv det er derfor vi husker dem og ønsker å dele dem Ikke alltid positive også negative livsfortellinger. Dersom disse vekker vonde minner og slik kan virke truene, er det vanlig å retusjere innholdet slik at det kan håndteres. Fortellingene er representative for oss et bilde av hvem vi er, hvilken ryggsekk vi har med oss, men også hvem vi ønsker å være Det siste er ofte knyttet til eksterne forventninger om væremåte, takknemmelighet, prestasjoner mm

Identitet og fortelling Selvforståelse eller selvoppfatning; uløselig knyttet til individets personlige historie, erfaringer, egenskaper og oppvekst. Identitet utvikles alltid i relasjoner til andre; bekreftelse og tilhørighet, anerkjennelse, inkludering i sosiale fellesskap; hvordan du er og hva du gjør Identitet utvikles gjennom livet; Noe er konstant noe er foranderlig: Hvor jeg kommer fra, min bakgrunn og det forutsigbare i mitt liv At jeg rammes av alvorlig sykdom truer kontinuiteten

Livet forståelsen Livet er en melodi hukommelsen er tonene i denne melodien. Det er først når tonene settes sammen i et system ai vi kan oppleve melodien Det handler om å være hovedpersonen i eget liv, og det handler om sammenhenger Det handler om pianisten og pianoet - selvet er musikeren, hjernen er instrumentet 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg

Sykdom som trussel på identitet Når sykdom og død truer, settes identiteten på spill; Det forutsigbare og faste rokkeres ved Hverdagen får annet innhold Gjøremålene reguleres av sykdommens konsekvenser og dine reaksjoner på situasjonen Omgivelsene har forventninger til dine reaksjoner og må forholde seg til sine egne reaksjoner på din sykdom Fra mistanke til diagnose til behandling til normalt liv _ egen erfaring; Livsfortellingen skifter retning

Identitet og verdighet Hvem bestemmer hva som er verdig? Livsfortellinger som retning for verdighet? Hva truer verdigheten? Hvem er pasienten? (Mosers fortelling) Om å bekrefte levd liv handler om å skape en sammenheng; Gjennom selv å fortelle egne fortellinger Fra andre gjennom å fortelle til noen Andres fortellinger fra eget liv der en ikke kan fortelle selv

Når døden er fremtiden At tiden for døden er nært forestående fremmer behovet for livsfortellingen; Hendelser og bruddstykker fra levd liv har betydning for hvordan livet fullføres (Synnes 2012) Å fortelle kan i seg selv være lindrende Å velge lytter; Tilbake til Knut. Hvorfor valgte han denne pleieren? Å være aktivt nærværende en forutsetning for invitasjon til å være aktivt lyttende Ønsker vi som helsepersonell å være lytter?

Fortellinger og læring Utgangspunktet mitt var ønsket om å forstå den gode omsorgspraksis gjennom å be pleiere om fortellinger fra erfaring med god omsorg Avhandlingen viser at man kan utlede kunnskap ut fra fortellinger Kan man lære av fortellinger? Hvordan? Hva?

Mannen med tracheostomi

Hva ligger av kunnskaper i denne fortellingen? Hvem er han? Hva gjør vi for å bli kjent med han? Fra utrygghet og fortvilelse til tillit og åpenhet Når livet fullføres Situasjonsforståelse; kompetanse til å lytte, vurdere, beslutte og handle

Omsorgens kår Når det selvfølgelige blir uvesentlig Vi har ikke tid Å dø ensom sammen med fastvakta. Å ønske å forstå som betingelse for nærvær som betingelse for den gode omsorgen Hva vil vi på avdelingen? Hvordan kommer vi dit? Hva skal til? Individ og system Moral, ansvar og handling Kompetanse og situasjonsforståelse

Smaken av bringebær

Skipper i storm 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg