Songdalen kommune Side 1 av 83



Like dokumenter
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Finansieringsbehov

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske oversikter

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Økonomisk oversikt - drift

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Brutto driftsresultat

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

Regnskap Note. Brukerbetalinger

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

Vedlegg Forskriftsrapporter

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

Budsjett Brutto driftsresultat

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

ÅRSBERETNING Vardø kommune

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Budsjett Brutto driftsresultat

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

Hovudoversikter Budsjett 2017

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

Nøkkeltall for kommunene

Innholdsoversikt. Side Innledning 3. Den økonomiske utviklingen 4. Samfunnsutvikling 18. Overordnede og sektorovergripende mål 23.

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

Brutto driftsresultat ,

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( (+ '! ' % " ' ),$ -.

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Vedtatt budsjett 2009

INVESTERINGSREGNSKAP

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Overhalla kommune Revidert økonomiplan Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

â Høgskolen i Hedmark

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Nøkkeltall for kommunene

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018

1. kvartal Hammerfest Eiendom KF

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

Årsregnskap Resultat

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

Vedtatt budsjett 2010

Årsbudsjett 2012 DEL II

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Årsregnskap Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet

Justeringer til vedtatt økonomiplan

høyland Sokn Årsregnskap 2015

Salten Regionråd. Driftsregnskap 2017

Vedlegg Forskriftsrapporter

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

Transkript:

Songdalen kommune Side 1 av 83

Innholdsoversikt... Side Innledning... 3 Den økonomiske utviklingen... 4 Samfunnsutvikling... 19 Overordnede og sektorovergripende mål... 24 Rådmannens stab... 38 Politisk styring og kontrollorgan 39 Barnehagene... 40 Skolene... 47 Nav... 52 Kultur og levekår... 58 Barneverntjenesten... 64 Helse og omsorg... 69 Livsmestring... 74 Teknisk... 78 Songdalen kommune Side 2 av 83

Rådmannens kommentarer til året 2013 2013 i godt driv Det er gledelig å registrere at driften i 2013 gikk bra og viser et netto driftsresultat på 28 mill. kroner. Korrigerer vi for ekstraordinære forhold som momskompensasjon og premieavvik, er det korrigerte resultatet på oppløftende 20 mill. kroner. En ikke ubetydelig del av resultatet er knyttet til driften i tjenesteenhetene. Sett i lys av de betydelige driftstilpasningene som fant sted i 2012, står det respekt av de resultatene som enhetene nå leverer. Samtlige enheter bortsett fra Barnevern og Livsmestring har overskudd på driften. Barnevern og Livsmestring leverer også bedre resultater enn rådmannen hadde regnet med, tatt i betraktning ekstraordinære forhold i driften til disse enhetene gjennom året. Særlig gledelig er det å registrere at NAV-kontoret har en betydelig besparelse på utbetaling av økonomisk sosialhjelp grunnet økt arbeids- og aktivitetsretting av arbeidet i enheten. På toppen av de gode resultatene i driftsenhetene kommer at 2013 har vært et godt år i finansmarkedene. Forvaltningen av plasserte midler gav en avkastning på totalt 12,47 mill. kroner, vel 4,4 mill. kroner over budsjett. Det er også grunn til å glede seg over en fortsatt positiv utvikling av sykefraværet. Nærværsprosenten har økt fra 92,9 % til 93,0 %. Målet som ble satt i handlingsprogrammet for 2012 var på 93,2 %, så her har en ennå noe å strekke seg mot. Songdalen kommune har over flere år opplevd en sterk befolkningsvekst, men veksten stoppet tilnærmet opp i 2013. Veksten ble på kun 0,3 % og kommunen var ved årsskiftet befolket av 6303 innbyggere. Den svake veksten er et varsko som må tas på alvor. Det er en høy bevissthet rundt kommunens høye gjeld, samtidig som økte befolkningstall har ført til et behov for å etablere nye barnehageplasser, nye boliger for vanskeligstilte, utvikling av infrastruktur mv. Gjelda økte fra 469 MNOK til 496 MNOK det siste året. Den største utgiftsførte investeringen i 2013-regnskapet er den sårt tiltrengte oppgraderingen av tunellen på Mjåvann. For øvrig vil 2013 gå inn i historiebøkene som det året kommunen var så heldige å få besøk av vårt flotte kronprinspar. Det ble en stor dag for oss alle! Nodeland, 31. mars 2014 Vidar Skaaland rådmann Songdalen kommune Side 3 av 83

Den økonomiske utviklingen Innledning I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det bør fremgå hva som er pliktig informasjon i forhold til lov og forskrift. Ifølge forskriftens 10 skal det, der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. I dette dokumentet er slik pliktig informasjon samlet i dette kapittelet, evt. med henvisning herfra til andre kapitler i dokumentet. Regnskapsprinsippene er nærmere beskrevet i regnskapets note 2. Driftsregnskapet Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap 2013 2013 Avvik 2012 2011 2010 Frie inntekter Skatteinntekter -116 309-119 916 3 607-110 571-103 243-109 888 Rammetilskudd -174 221-171 783-2 438-163 550-141 802-85 892 Eiendomsskatt -7 798-7 700-98 -7 476-6 218-5 913 Momskompensasjon -8 781-8 507-274 -12 683-5 269-12 893 Integreringstilskudd -14 432-12 800-1 632-10 037-10 581 0 Andre statlige tilskudd -2 540-3 140 600-2 655-2 921-15 121 Premieavvik pensjon, netto 4 039 0 4 039-1 712-2 463-3 840 Sum frie inntekter -320 042-323 846 3 804-308 684-272 497-233 547 Netto driftsutgifter i enhetene 285 222 301 420-16 198 284 447 279 515 222 698 Brutto driftsresultat (excl avsavsavskrivninger) -34820-22426 -12394-24237 7018-10849 Renteutgifter 14 767 14 051 716 15 198 15 669 14 680 Renteinntekter bankinnskudd -3 974-2 808-1 166-3 592-3 981-3 891 Utbytte rentemarkedet -12 631-8 025-4 606-11 894-2 589-9 565 Utbytte -9 647-9 550-97 -9 820-12 798-12 169 Netto renteinntekter/utgifter -11 485-6 332-5 153-10 108-3 699-10 945 Avdrag på lån 18 321 17 482 839 17 264 16 550 16 338 Utlån fra NAV 47 Mottatte avdrag på lån 0 0 0 Netto gjeldsavdrag 18 368 17 482 886 17 264 16 550 16 338 Netto finansområdet 6 883 11 150-4 267 7 156 12 851 5 393 Netto driftsresultat -27937-11276 -16661-17081 19869-5456 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -6409-6409 0 Avsetning til fond 17 248 9 461 7 787 10 230 3 367 11 053 Bruk av fond -4 523-695 -3 828-19 886-12 874-12 312 Netto avsetning til fond 12 725 8 766 3 959-9 656-9 507-1 259 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 12471 0 0 Brukt til finansiering i kapitalregnskapet 9 238 8 919 319 7 857 2 108 6 723 Netto avsetninger 15 554 11 276 4 278 10 672-7 399 5 464 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -12383 0-12383 -6409 12470 8 Korrigert netto driftsresultat -20195 231-20426 -4398 25138 7437 Songdalen kommune Side 4 av 83

Den økonomiske utviklingen Netto driftsutgifter til enhetene er noe høyere enn det som fremkommer lengre bak i dette dokumentet. Det har blant annet sammenheng med at noen av inntektene og utgiftene er definert som finansinntekter eller utgifter som i oppstillingen ovenfor er satt under finansområdet. Skatteinntekter Kommunesektorens skatteinntekter utgjorde 153,3 milliarder kroner i 2013, noe som er 5,7 % mer enn i 2012. Skatteinngangen for landet ligger om lag 500 mill. kroner under det siste anslaget som ble gjort fra staten. For Songdalen kommune økte skattene med 5,2 %. Avviket til landet forøvrig blir avregnet gjennom netto inntektsutjevningen. Avviket mellom vår kommune og landsgjennomsnittet har som regel vært negativ. I 2013 økte også kommunens skatteinntekter noe mindre enn gjennomsnittet for landet. Tendensen vil svinge blant annet som følge av antallet personer i den yrkesaktive alderen. Se lengre bak i dette dokumentet. Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap 2013 2013 Avvik 2012 2011 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 136 448 136 448-127 366 114 761 Utgiftsutjevning 5 451 5 451-5 332-493 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -385-385 - -424-886 Saker med særskilt fordeling - - - 1 806 2 278 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 1 200-1 200 1 100 1 200 Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010/2011) - Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler 09 - Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer - - - - RNB2009 / RNB2010/Prok 59S/RNB2011 82 82 157 136 Sum rammetilsk uten selskapsskatt 142 796 142 713 83 135 337 116 996 Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj. 142 796 142 713 83 135 337 116 996 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) 82-82 - -6 Netto inntektsutjevning 31 427 30 822 605 28 213 24 813 Sum rammetilskudd 174 222 173 535 687 163 550 141 803 Rammetilskudd - endring i % 6,5 % 5,8 % 15,3 % 65,1 % Skatt på formue og inntekt 116 309 115 916 393 110 571 103 243 Skatteinntekter - endring i % 5,2 % 5,4 % 1,0 % 7,1 % -6,0 % Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 290 531 289 500 1 031 274 121 245 046 Rammetilskuddet Rammetilskudd før inntektsutjevning bestod i 2013 av et rent innbyggertilskudd, utgiftsutjevning for bl.a. demografiske forhold, overgangsordningen INGAR, samt skjønnstilskudd. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Kommunene trekkes et likt beløp per innbygger til finansiering av ordningen. Kommuner som ligger under 90 % av landsgjennomsnittlig skatteinntektsnivå slik som Songdalen gjør, fikk i 2013 kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet i tillegg til 35 % av differansen opp mot 90 % av landsgjennomsnittet. Songdalen kommune hadde i 2013 en skatteinntekt pr. innbygger som lå på 73,9 % av landsgjennomsnittet. Generelt statstilskudd Kommunen mottar flere statlige tilskudd som defineres som frie midler. Dette gjelder blant annet generelle statstilskudd til integreringsarbeid og kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på boliger til eldre og skolelokaler til 6-åringer. Rentekompensasjonen svinger noe i takt med renteutviklingen. Det er grunn til å merke seg at kommunen mottok mer enn 1,5 mill. kroner ut over justert budsjett og mer enn 3 mill. kroner mer enn opprinnelig budsjett. Årsaken til den markerte økningen i inntekten er blant annet en forskyvning av inntektene fra 2012 til 2013. På grunn av sen ferdigstillelse av Finsland skole mottok vi ikke så høy rentekompensasjon som budsjettert. Disse midlene er likevel ikke tapt fordi det gis en kompensasjon over et fast antall år. Songdalen kommune Side 5 av 83

Den økonomiske utviklingen Andre inntekter Beløpet er relatert til momskompensasjon på våre investeringer. Det er praktisk talt ikke avvik mellom opprinnelig budsjett og regnskapet. Dette indikerer en god styring av prosjektene. Året 2013 var siste året som momskompensasjonen på investeringer skulle føres i driftsregnskapet. Regnskapsbeløpet på 8,7 mill. kroner påvirker netto driftsresultat i sin helhet. Nytt regelverk innebærer at momskompensasjon relatert til investeringer fra 2014 bare skal kunne brukes som egenkapital til investeringsprosjekter og må følgelig betraktes som en ekstraordinær inntekt i driften i 2013. Premieavvik pensjon Det skal hvert år foretas beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser for den bestanden av ansatte som til enhver tid er tilsatt i kommunen. Beregningene skal foretas av aktuarer basert på forutsetning om levealder, lønns- og G-regulering, AFP uttak mv. Som vedlegg til regnskapet i note 9 fremkommer en oppstilling over påløpne forpliktelser sett i relasjon til opptjente midler i selskapene. Den delen av samlede pensjonsutgifter (grunn- og reguleringspremier) til KLP og SPK som er beregnet å være unormalt høy i henhold til ny regnskapsforskrift, aktiveres som fordring i kommunens balanse. Premieavviket (inkludert arbeidsgiveravgift), forskjellen mellom betalt premie gjennom året og et teknisk beregnet premiebeløp, utgjorde kr. 1.946.824 i 2013. Premieavviket regnskapsføres i regnskapsåret og avskrives over 10/henholdsvis 15 år. I tråd med etablerte prinsipper dekkes 1/15, henholdsvis 1/10 av premieavviket fra årene 2003 til 2012 i regnskapet for 2013. Avsatt premieavvik (incl. afp) var kr. 16.074.076 i 2013. Premieavviket er etter hvert blitt et ikke ubetydelig problem for norske kommuner. Praktisk talt alle kommunene har hvert år inntektsført et betydelig beløp uten at det er blitt tilført noen pengemidler. Denne inntekten oppfattes på lik linje med andre inntekter og er grunnlag for driftsnivået i kommunene. Mao har kommunene etablert et driftsnivå som er høyere enn tilførsel av pengemidler skulle tilsi. Denne utviklingen har pågått en tid, men i 2013 ble situasjonen den motsatte i Songdalen kommune. Det vil si at summen av avskrivningsbeløpet og premieavviket ble på mer enn 4 mill. kroner. Dette er en kalkulert kostnad for kommunen, men innebærer ikke noen utbetaling av penger. Beløpet påvirker likevel summen av midler som står til disposisjon i fremtiden. Det arbeides for å få til en endring i regelverket som på sikt vil redusere de tilfeldige resultatsvingningene som oppstår hvert år. Renteutgifter De reelle renteutgiftene ble praktisk talt helt på linje med hva vi hadde budsjettert med. Vi har hatt mange av våre lån med basis i 3 mnd. NIBOR. Denne renten var i budsjettbehandlingen for 2013 estimert til gjennomsnittlig 2,25 %. I tråd med finansreglementets bestemmelser har rådmannen ønsket å sikre seg mot oppgang i rentemarkedet. Det er foretatt relativt mange rentesikringer i de siste årene. Dette innebærer en noe høyere rente enn laveste flytende rente, men dette må betraktes som en relativt lav risikopremie for å ha den forutsigbarheten som trengs. Kommunen har i finansreglementet lagt til grunn at omlag 50 % av lånene skal være flytende, mens resten skal fordeles med ulik bindingstid på en skala fra 1 5 år. Ved årsskiftet var det små avvik mellom strategi og de posisjoneringer som var gjort. Det vises for øvrig til egen rapport. Den gjennomsnittlige rentesatsen på fastrenteavtalene er enda en del høyere enn den korte renten. Songdalen kommune Side 6 av 83

Den økonomiske utviklingen Flytende rente vil over tid alltid gi den laveste renten. På den annen side betyr den forutsigbarheten som en fastrenteavtale gir ganske mye. Grafen viser utviklingen i historiske rentebetingelser målt mot NIBOR 3 + gjennomsnittlig kredittmargin samme tidspunkt. Historisk rentekostnad avviker fra NIBOR 3 + margin fordi kommunen har bundet renten på 40 % av lånevolumet for å redusere renterisikoen. Startlån er ikke med i oversikten over. Renteinntekter og utbytte Utbytte av våre aksjefond Året 2013 ble et svært godt år i aksjemarkedet. Vi la til grunn en forventet avkasting på rett i underkant av 8 % da året begynte. De norske aksjene leverte en avkastning på 23,6 % og de globale aksjene ga en avkastning på 33,1 %. Denne delen av porteføljen (25 %) ga alene en kroneavkastning på 10,8 mill. kroner. Det ble i løpet av 2013 gjort betydelige forvalterbytter - dels for å tilpasse seg markedet, men også for å skifte ut forvaltere som ikke leverte opp mot hva man kan forvente. På tross av de gode resultatene kom vi ut av året litt under indeks. Norske aksjer forvaltes av 2 forvaltere som begge leverte resultater ca. 4,2 % under indeks. Globale aksjer forvaltes også av 2 forvaltere som leverte en mindreavkastning på 0,8 %. Utbytte Agder Energi og Avfall Sør As Utbytte fra disse selskapene ble samlet sett 1,4 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjettert. Vi la til grunn at AE skulle få et resultat for 2012 som ville gi et samlet utbytte til sine eiere på litt i overkant av 740 mill. kroner. Resultatet ble vesentlig dårligere, og svikten i inntekten fra AE ble alene på nesten 1,8 mill. kroner. Et utbytte på kr. 330.000 fra Avfall Sør rettet opp noe av ubalansen. Songdalen kommune har en eierpost på 1,465 % i AE. Avkastning av fastrentepapirer Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på 2,0 mill. kroner (3,5 %), og plasseringen i pengemarkedet en avkastning på 0,4 mill. kroner. Vi gikk i juli 2012 inn i det globale obligasjonsmarkedet, som ga en samlet negativ avkastning på 0,2 %. Vår forvalter, Pimco har levert resultater som ligger på mer enn 1 % under indeks. Songdalen kommune Side 7 av 83

Den økonomiske utviklingen Renteinntekter i bank Kommunen hadde gjennom året en relativt stabil likviditet (se tertialrapportene). Avtalen med vår hovedbankforbindelse er at vi skal ha en innskuddsrente som ligger et fast antall poeng over NIBOR. NIBOR beveget seg lite i 2013, men trakk noe nedover gjennom året. I slutten av året hadde vi en lavere innskuddsrente enn det som lå til grunn for budsjettet. Store nye utlån av Startlån gjorde at vi likevel kom ut med større inntekter enn budsjettert. 11765-18321 9976-17264 År 2011 10945-11802 År 2009-4879 -11802 År 2008 7821-11047 -9964-11107 6830 År 2006 6909 År 2005 År 2004 12298-6875 -5000 År 2007 8690-11872 -10000 År 2010 13433-11047 -15000 År 2012 3699-16550 -20000 År 2013 0 Netto renter og utbytte 5000 År 2003 10000 15000 20000 Netto avdragsutgifter Illustrasjonen viser hvordan netto finanskostnader og inntekter (også utbytte fra AE) har utviklet seg i perioden. Illustrasjonen viser hvordan avdragsutgiftene øker som følge av store låneopptak de siste årene. En historisk lav lånerente og en god avkastning i markedet innebærer en netto tilførsel av midler til driften. Avdragsinntekter og betalte avdrag til Husbanken på Startlån er ikke med i oversikten. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført i 2004, men er nå under avvikling. Målsettingen med ordningen var å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften medførte i markedet. Ordningen med at momsen relatert til investeringsoppgaver skal inntektsføres i driften har vært en betydelig utfordring for mange kommuner. Effekten av høye investeringer har medført høye driftsinntekter som det har vært vanskelig å isolere fra driften. Songdalen kommune Side 8 av 83

Den økonomiske utviklingen Renter og avdrag på de store investeringene som innbringer momskompensasjon kommer senere som en bumerang mot de kommuner som ikke har tatt hensyn til dette i budsjetteringen. I tillegg vil inntekten variere kraftig over tid, og tildels være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktende fremdriftsplan for investeringsprosjektene. Den beste styringen har de kommunene hatt som har innbetalt denne kompensasjonen som ekstraordinært avdrag, eller brukt det som egenkapital til investeringene. Reglene ble endret med virkning fra 2010. Endringen innebærer at det er blitt en gradvis overgang fra den ordningen som ble innført i 2004 til en ordning der kompensasjonen kun kan benyttes i investeringsregnskapet. Fra år 2014 må all momskompensasjon som kommer fra investeringsprosjekter brukes til finansiering av investeringsprosjekter i det samme året. I 2013 hadde Songdalen kommune en samlet inntekt fra momskompensasjonen på 8,7 mill. kroner. Den store inntekten fra momskompensasjonen påvirker netto driftsresultat i sin helhet. Resultatet av driften i enhetene Regnskap Regulert Opprinnelig Avvik Reelt Regnskap budsjett budsjett regnskap Fond 2013 2013 2013 budsjett Avsatt Bruk avvik 2012 Staben 18 350 20 186 20 378-1 836 1 631 383-588 21 193 Politisk styring og kontrollorgan 3 524 3 847 3 453-323 0 75-398 3 403 Fellesområdene 3 952 3 815 3 765 137 70 0 207 3 976 Skoleenhetene 76 096 77 125 74 973-1 029 485 290-834 74 096 Barnehageenhetene 45 080 48 476 47 516-3 396 1 352 369-2 413 46 112 NAV 5 798 8 818 13 738-3 020 20 0-3 000 11 339 Barnevern 11 612 11 442 11 557 170 0 0 170 11 421 Kultur og levekår 19 481 20 555 14 562-1 074 108 54-1 020 14 509 Helse- og omsorgsenhet 74 823 78 196 78 536-3 373 3 591 2 446-2 228 76 264 Livsmestring 4 310 4 449-139 510 87 284 Teknisk enhet 19 219 21 213 21 231-1 994 309 373-2 058 19 143 Kirkelig fellesråd 2 883 2 895 2 895-12 0 0-12 2 857 Tilleggsbevilgninger 0 402 6 702-402 0 0-402 0 FORDELT TIL DRIFT 285 128 301 419 299 306-16 291 8 076 4 077-12 292 284 313 Kolonnene for regnskap og budsjett er kjørt ut uten artene avsetning og forbruk av fond. Avsetning og bruk av fond er synliggjort i tabellen ovenfor for å vise hvordan noe av driften er finansiert med tidligere års inntekter og hvordan det reelle resultatet mellom tildelt budsjett og forbruk ser ut, ned på tjenestenivå. Avvikene er kommentert lengre bak i dette dokumentet under rammeområdenes rapporteringer. Tabellen viser at det ved årets slutt var en reell besparelse i enhetene på 12,3 mill. i forhold til budsjettet. Beløpet fremkommer etter avsetning og bruk av fond og viser avviket til justert budsjett. I justert budsjett er enhetene blant annet tilført midler i forbindelse med tertialrapportene i 2013. Med avsetning til fond forstås at kommunen for eksempel har fått øremerkede midler tilført som ikke er brukt i 2013. Disse må overføres til senere bruk. Med bruk av fond menes at vi i tidligere år har fått tilført midler som er brukt i 2013. Disse er tilført enheten for å dekke opp en spesifikk kostnad påløpt i 2013. Rådmannen vil i forbindelse med fremleggelsen av regnskapssaken tilrå at enheter som står igjen med budsjettmidler i 2013 får overført en andel av disse til bruk i 2014. Songdalen kommune Side 9 av 83

Den økonomiske utviklingen Investeringsregnskapet (Alle tall i kroner 1.000) Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Noter 2013 2013 2012 2011 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 1 166 0 1978 427 Andre salgsinntekter 114 0 0 2 Overføring med krav til motytelse 2 4396 0 3406 11699 Statlige overføringer 3 2510 0 3044 660 Andre overføringer 4 111 0 675 300 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 283 0 Sum inntekter 7297 0 9386 13088 Utgifter Lønnsutgifter 878 0 972 3 Sosiale utgifter 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tjenesteproduksjon 5 54142 51688 60137 37563 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 300 150 145 0 Overføringer 6 8781 0 12736 5269 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 0 0 1 0 Fordelte utgifter 0 0 0 733 Sum utgifter 64101 51838 73991 43568 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 7 4531 3600 3657 3240 Utlån 8 13858 15000 12945 12967 Kjøp av aksjer og andeler 9 1672 1000 90 92 Dekning av tidligere års udekket 0 0 435 0 Avsetninger til ubundne investeringsfond 0 0 78 1877 Avsetninger til bundne fond 96 0 2690 1768 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 20 157 19 600 19 895 19 944 Finansieringsbehov 76 961 71 438 84 500 50 424 Dekket slik: Bruk av lån 56342 57484 68747 36848 Mottatte avdrag på utlån 10 4 706 3600 4 222 5 087 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 972 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet 11 9238 8919 7857 2108 Bruk av disposisjonsfond 0 0 90 4 624 Bruk av ubundne investeringsfond 0 1435 3381 742 Bruk av bundne fond 0 0 203 43 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansiering 70 286 71 438 84 500 50 424 Udekket/udisponert 12-6 675 0 0 0 Regnskapsmessig mer eller mindreforbruk Note 1 Salg av fast eiendom og driftsmidler Beløpet kommer fra salg av kommuneskog i Finsland. Note 2 Overføringer med krav til motytelse Beløpet relaterer seg til utbyggingsavtaler på Mjåvann og Fagermoen og en mindre utbygging på Nodeland. Regelverket gjør det mulig å slippe kostnaden med moms for utbyggere av infrastruktur ved å regnskapsføre kostnadene i kommunens regnskap mot full refusjon. Anleggene må være forhåndsgodkjent og overføres til kommunen etter ferdigstillelse. Songdalen kommune Side 10 av 83

Den økonomiske utviklingen Note 3 Statlige overføringer Overføringen gjelder i det alt vesentlige tilskudd fra Husbanken til kjøp/bygging av boliger. Note 4 Overføringer fra andre Bidrag fra ENOVA til bygg og tilskudd fra fylkeskommunen til Haugenparken. Note 5 De største prosjektene i investeringsregnskapet i 2013 Alle tall i kr. 1000 Prosjekt Beløp Mjåvann, oppgradering av tunell 17 735 Barnehage i Finsland 7 444 Ny barnehage i nedre del av kommunen 5 601 Songdalsvegen 63 A 3 589 Rosselandsvegen 47 2 871 Høydebasseng i Kilen 2 846 Nodelandsv. 16 D Sosialbolig (2013) 2 257 Utbygging Mjåvann II 1 954 Utviklingskostnader Midtheia 1 900 Fagermoen torg fase I 1 610 VA-Farvannet trykkøkningsstasjon 1 421 Songdalsvegen gnr. 110, bnr. 642 1 318 Asfaltering 1 195 Pumpestasjon - Linnegrøvan i Søgne 931 Kirkegårdsområde Greipstad 810 utbedring gymsal ved rådhuset 728 Turvei på Presteneset 652 Fagermoen riving, div. kost. kommunal andel 650 Haugenparken 615 Tunballen skole, HMS tiltak 544 Bruttoinvesteringene er kostprisen for investeringer som er foretatt i regnskapsåret i faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler. Eiendelene blir aktivert i balansen under anleggsmidler ved utgangen av hvert regnskapsår. Investeringene kan også innbefatte immaterielle eiendeler som reguleringsplaner o.a. For 5 til 10 år siden var det helt vanlig at mer enn 90 % av investeringskostnadene ble finansiert med lån. De siste årene er bare 75-85 % av kostnadene finansiert med lån. Resten er dekket med bruk av momskompensasjon, ulike tilskudd eller tidligere avsetninger til fond. Finanspostene består hovedsakelig av utlån og mottatte avdrag på utlån, samt avdrag til Husbanken på formidlings lån. Kjøp og salg av fast eiendom, strategiske aksjeposter og andeler med tilhørende kostnader blir også bokført her (Agder Energi og KLP). Note 6 Overføringer Her regnskapsføres momskompensasjonen på investeringsprosjektene. Songdalen kommune Side 11 av 83

Den økonomiske utviklingen Note 7 Avdragsutgifter Beløpet viser hvor mye kommunen har betalt i avdrag til Husbanken på Startlån. Note 8 Utlån Beløpet viser hvor mye kommunen har lånt ut av Startlån i 2013. Note 9 Kjøp av aksjer og andeler Egenkapitalkravet fra KLP i 2013. Note 10 Mottatte avdrag på utlån Beløpet viser hvor mye kommunen har mottatt i avdrag fra de som har lånt Startlån gjennom kommunen. Note 11 Overført fra driftsregnskapet I 2013 var reglene slik at 80 % av momskompensasjonen som var relatert til investeringsprosjekter skulle gå som finansiering i investeringsregnskapet. I tillegg er det overført godt og vel 2,6 mill. kroner av andre driftsmidler. Blant annet 1 mill. kroner til å finansiere egenkapitalinnskudd i KLP. Note 12 Udekket finansieringsbehov Beløpet fremkommer som differansen mellom påløpte investeringsutgifter og finansiering av disse. Dette betyr ikke at investeringsprosjektene overskrider den totale bevilgningen som kommunestyret har gitt, men at fremdriften har fått et annet forløp enn det som ligger i årsbudsjettet. I regnskapssaken vil det bli lagt frem forslag til finansiering av det udekkede finansieringsbehovet. Songdalen kommune Side 12 av 83

Den økonomiske utviklingen Balanseregnskapet BALANSE PR. 31.12.2013 Aktiva 2013 2012 Passiva 2013 2012 Omløpsmidler Gjeld Kasse, bank, post 68 653 67 311 Kortsiktig gjeld 63 746 71 779 Premieavvik 16 074 18 188 Premieavvik 0 156 Finansielle omløpsmidler 159 819 154 843 Pensjonsforpliktelser 478 049 438 731 Kortsiktige fordringer 29 562 28 692 Annen langsiktig gjeld 503 760 469 129 Sum omløpsmidler 274 108 269 034 Sum gjeld 1 045 555 979 795 Anleggsmidler Egenkapital Aksjer og andeler 31 366 29 694 Fond 178 558 165 736 Utlån 64 604 55 404 Udekket/udisp. Inv regnskap 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK -1 341-1 341 Regnskapsmessig mindreforbruk 12 384 6 409 Udekket i investeringsregnskapet -6 675 Pensjonsmidler 363 380 332 806 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Eiendommer, anlegg, utstyr 559 983 513 344 Kapitalkonto 64 960 49 683 Sum anleggsmidler 1 019 333 931 248 Sum egenkapital 247 886 220 487 Eiendeler 1 293 441 1 200 282 Gjeld og egenkapital 1 293 441 1 200 282 Premieavvik, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 2013 2012 2011 2010 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 478049 438731 387199 337165 Pensjonsmidler 363380 332806 307989 306917 Netto pensjonsforpliktelse 114669 105925 79210 30248 Akkumulert premieavvik 16074 18033 16309 14034 Ovenstående bygger på beregninger som er gjort av uavhengige aktuarer i de 2 pensjonsselskapene som kommunen er tilsluttet. En mer detaljert oversikt over beregningene fremgår i note 9 til regnskapet. Aksjer og andeler 2013 2012 2011 2010 Agder Energi 27070 27070 27070 27070 Andre aksjer 1777 1777 1777 1797 EK innskudd KLP 2519 846 757 665 Sum 31366 29693 29604 29532 Antall andeler og aksjer fremgår av regnskapet. Verdiendringen av vårt innskudd i KLP er relatert til at selskapet hvert år krever inn egenkapital fra sine medlemsbedrifter. Som ny kunde i KLP for fellesordningen må Songdalen kommune hvert år i en 5-årsperiode innbetale 1 mill. kroner for å ha en like stor egenkapitaldel som andre kunder. Langsiktige utlån (excl sosiale lån) 2013 2012 2011 2010 Beh. 1. jan 55404 46682 38802 27587 Nye lån 13857 12945 12967 13787 Avdrag 4706 4223 5087 2572 Avskr lån Beh. 31. desember 64555 55404 46682 38802 Balansen viser et beløp som ligger kr. 48.000 høyere enn tabellen viser. Dette har sammenheng med at sosiale utlån ikke er tatt med i tabellen over. Songdalen kommune Side 13 av 83

Den økonomiske utviklingen Saldoen utgjør i det alt vesentlige startlån og etableringslån til personer som har etablert seg i egen bolig i kommunen. Nye lån viser at Startlån er populære lån for mange etablerere. Fond 2013 2012 2011 2011 Beh. 1. jan 165736 176297 187567 187567 Avsatt 17346 12998 7013 7013 Forbruk 4524 23559 18283 18283 Beh. 31. desember 178558 165736 176297 176297 2013 2012 2011 2011 Disposisjonsfond 25012 16345 25746 25746 Bundne driftsfond 11229 7170 7636 7636 Ubundne invest.fond 129512 129512 132814 132814 Bundne invest.fond 12805 12709 10101 10101 Beh. 31. desember 178558 165736 176297 176297 I 2013 er det avsatt fond som enten er bestemt av kommunestyret, eller at øremerkede tilskudd ikke er disponert, eller at det er foretatt salg av fast eiendom mv. Under forbruk fremkommer i det alt vesentlige tidligere pliktige avsetninger som er bestemt brukt til formål som giveren har bestemt. I forbindelse med fremleggelsen av regnskapssaken vil kommunestyret ta stilling til om regnskapsmessig mindre-forbruk skal avsettes på fond. Utviklingen av lånegjelda, renter og avdrag og fondsavsetningen note tvenstre y-akse viser verdien knyttet til langsiktig gjeld. 600000 500000 Langsiktig gjeld Renter og avdrag 400000 29049 26631 31026 32241 32502 32738 300000 24968 19038 20353 200000 14436 18130 100000 0 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Diagrammet viser utviklingen over tid av noen viktige faktorer i regnskapet. Songdalen kommune Side 14 av 83

Den økonomiske utviklingen Store investeringsoppgaver har resultert i en betydelig økning i lånegjelda de siste årene og utgjør 112,2 % av sum driftsinntektene. Beløpet inkluderer lån som kommunen har lånt videre til kommunens innbyggere (startlån). Utviklingen gjør oss sårbare når det skjer finansielle endringer så som renteoppgang. Målet om at det ikke skal tas opp større lån enn det som betales i avdrag ble heller ikke innfridd i 2013, men lånegjelda i % av sum driftsinntekter har gått noe ned de siste årene. 496 Langsiktig gjeld Sum driftsinnt. 500 450 400 442 469 454 412 374 432 362 350 300 250 200 150 100 50 0 2013 2012 2011 2010 Brutto lånegjeld må selvfølgelig sees i sammenheng med likvide midler som er plassert i verdipapirer. Den store økningen av langsiktig gjeld som for eksempel skjedde mellom 2002 og 2003 kunne vært unngått ved at man brukte kraftfondet som egenkapital for å bygge/renovere skolene. Da vi likevel valgte å la midlene heller stå i finansmarkedet, så har dette sammenheng med at man over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til den innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Meravkastningen ble dokumentert i egen fremstilling for politikerne i 2011. Songdalen kommune Side 15 av 83

Den økonomiske utviklingen Driftsregnskapets inntekter Tabellen nedenfor viser at det er skatteinntektene og rammetilskuddet som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De inntektene kommunen har i dag kan i noe begrenset grad øke på kort sikt uten at man for eksempel gjennom statlige pålegg er nødt til å gi et utvidet tjenestetilbud. Songdalen kommune innførte eiendomsskatt med virkning for regnskapsåret 2009. Skattesatsen i 2013 var for vanlige boliger 0,2 % og for næringseiendommer 0,3 %. Det kom inn nesten 7,8 mill. kroner i eiendomsskatt i 2013. Skattesatsene kan økes over tid innenfor de rammer som regelverket setter. Driftsinntekter % År 2013 År 2012 År 2011 År 2010 Brukerbetalinger 2,87 % 12 831 12 823 11 212 10 139 Andre salgs- og leieinntekter 6,70 % 29 973 28 567 28 369 24 807 Overføringer med krav til motytelse 13,76 % 61 556 60 311 52 767 80 126 Rammetilskudd 38,94 % 174 222 163 549 141 802 85 892 Andre statlige overføringer 9,62 % 43 053 28 280 29 533 44 839 Andre overføringer 0,36 % 1612 626 916 519 Eiendomsskatt 1,74 % 7 798 7 476 6218 5913 Skatt på inntekt og formue 26,00 % 116 309 110 572 103 242 109 888 Sum driftsinntekter 100 % 447 354 412 204 374 059 362 123 Driftsinntekter Songdalen kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer)består av: Skatteinntekter; formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i enhetene - for eksempel refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. Samlede driftsinntekter i 2013 var på 447 mill. kroner. Dette er en økning på 35 mill. kroner, eller 8,6 % fra 2012. Driftsregnskapets utgifter Tabellen nedenfor viser at lønn og sosiale kostnader utgjør mer enn 70 % av de totale driftsutgiftene i kommunen. Dette er en økning på nesten 8 % og betyr at aktiviteten er økt noe mindre enn økningen i inntektene. Dette har vært nødvendig for å snu et stort underskudd i 2011 til et overskudd i 2012 og 2013. De samlede driftsutgiftene steg i perioden med noe i overkant av 6 %, eller noe mindre enn økningen i inntektene. Det vises forøvrig til mer detaljer om dette i regnskapet. Driftsutgifter % År 2013 År 2012 År 2011 År 2010 Lønnsutgifter 55,45 % 236 536 219 684 214 200 195 962 Sosiale utgifter 14,66 % 62 540 57 441 54 249 46 347 Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen 12,84 % 54 767 51 821 53 831 53 926 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen 8,86 % 37 770 37 470 42 085 38 141 Overføringer 7,10 % 30 296 30 634 25 984 25 565 Avskrivninger 3,28 % 14004 13770 12985 12286 Fordelte utgifter -2,20 % -9 375-9 082-9278 -8687 Sum driftsinntekter 100 % 426 538 401 738 394 056 363 540 Songdalen kommune Side 16 av 83

Den økonomiske utviklingenn Diagrammet viser at kommunen nå er kommet tilbake i en mer «normal» situasjon. Det vil si at driftsinntektene er større enn driftsutgiftene og på ett nivå som er bærekraftig. Det må likevel tillegges at dersom lånerenta går opp med 2 % til 3 % så vil det være behov for å ha et enda større gap mellom driftsinntektene ogg driftsutgiftene. Brutto driftsutgifter 2013 pr enhet (excl. Momskompensasjon og fond) Driftsresultat Netto driftsresultat ble på rett i underkant av 28 mill. kroner i 2013. Korrigerer vi for ekstraordinære inntekter så blir resultat noe dårligere: Bokført netto driftsresultat Momskompensasjon Premieavv vik Hentet ut premiefond Vital Korrigert netto driftsresultat Tall i 1.000 27937 (8781) 4039 (3000) 20195 Tabellen er satt opp for å vise hvordan resultatet ville være basert b på den ordinære driften. I økonomiplanen for 2014 20177 har kommunestyret definert ett mål om att netto driftsresultat bør være på 3 %. Et nettoo driftsresultat på 20,22 mill. kroner tilsvarer 4,5 % av sum driftsinntekter. Songdalen kommune Side 17 av 83

Den økonomiske utviklingen Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for økonomisk handlefrihet, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og driftsmidler til investeringer. Nasjonale føringer legger til grunn at resultatgraden over tid bør ligge over 3 % av brutto driftsinntekter. Beløp i hele kr. 1.000 År 2013 År 2012 År 2011 År 2010 Brutto driftsresultat * 34 820 24 237-7 018 10 849 Netto driftsresultat 27 937 17 081-19 869 5 456 Netto finanskostnader -6 883-7 156-12 851-5 393 Brutto driftsresultat er korrigert for avskrivninger. De store svingningene over tid skyldes i stor grad variable inntekter av momskompensasjon og endringer i finansmarkedet. Det er ingen kommuner som kan drive med negative resultater over lengre tid. Negative resultater i slike størrelser som vi så i 2011 må karakteriseres som dramatiske. Songdalen kommune Side 18 av 83

Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling 3,5 % 3,0 % Befolkningsvekst 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Gjennomsnitt siste 5 år Gjennomsnitt siste 10 år 0,5 % 0,0 % År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013-0,5 % -1,0 % Folketallet økte siste året fra 6285 til 6303. Dette ga en befolkningsvekst på 0,3 %. Kommuneplanen legger til grunn en vekst på 1,5-2,0 %. Veksten har nå i flere år ligget på mellom 1 og 3 %. Det var derfor uventet at veksten fra 2012 til 2013 skulle falle ned til et så lavt nivå. Tendensen er ikke ulik mange andre kommuner i Agder. Søgne hadde en marginalt høyere vekst enn Songdalen, mens både Kristiansand og Vennesla hadde vekst på mer enn 1,5 %. Den lave veksten vest for Kristiansand kan ha sammenheng med de trafikale problemene som har vært de siste årene. Mye av veksten i Songdalen kan tilskrives en høy innvandring og et stort fødselstall. Det er derfor nå bygd en ny barnehage i Nodelandsheia, det er etablert en ny barnehage på Birkelid og det står nå ferdig en ny barnehage i Finsland. Stor vekst i barnetallet, godt tilrettelagte tilbud og krav om barnehageplass til alle har gjort at etterspørselen etter nye barnehageplasser har økt kraftig. Se nedenfor, spesielt utviklingen i aldersgruppen 6-15 år. Inn/utflytting og fødselsoverskudd Folke Levende Fødsels I nn Ut I nn Ut Netto Folke Vekst i År mengde fødte Døde overskudd vandring vandring flytting flytting flytting tilvekst % 2003 5488 66 45 21 44 29 289 354-50 -29-0,5 % 2004 5558 64 38 26 67 15 317 320 49 75 1,4 % 2005 5621 45 49-4 53 13 347 323 64 65 1,2 % 2006 5664 93 48 45 61 13 357 408-3 43 0,8 % 2007 5728 65 28 37 62 9 332 357 28 64 1,1 % 2008 5804 59 36 23 41 5 358 342 52 76 1,3 % 2009 5940 97 39 58 48 6 424 388 78 136 2,3 % 2010 5999 82 38 44 52 11 390 417 14 59 1,0 % 2011 6165 91 38 53 65 18 407 339 115 166 2,8 % 2012 6285 78 38 40 97 13 427 435 76 120 1,9 % 2013 6303 92 42 50 49 38 373 420-36 18 0,3 % Snitt i perioden 76 40 36 58 15 366 373 35 72 1,3 % Snitt siste 5 år 88 39 49 62 17 404 400 49 100 1,7 % Songdalen kommune Side 19 av 83

Samfunnsutvikling Tabellen viser følgende tendenser i 2013: Fortsatt mange barnfødsler og et stabilt antall døde. Vesentlig redusert innvandring og større utvandring. Tendensen med større utflytting enn innflytting fortsetter. Det 10 år siden veksten var så svak i kommunen. Befolkningsutvikling på Grunnkrets År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Finsland 868 869 874 878 886 904 937 933 955 977 1005 Stokkeland og Gjervollstad 382 384 389 386 383 383 391 395 398 398 399 Hortemo 774 777 781 776 750 759 741 759 767 786 780 Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia 2340 2361 2378 2432 2499 2562 2613 2656 2761 2809 2822 Brennåsen, Birkenes og Volleberg 1107 1155 1194 1184 1202 1191 1247 1256 1284 1315 1297 Sum 5471 5546 5616 5656 5720 5799 5929 5999 6165 6285 6303 Befolkningen fortsetter å stige kraftig i Finsland og var ved årsskiftet på over 1000 innbyggere. For øvrig er det relativt små avvik til forrige året med unntak av Brennåsen/Volleberg-området som viste en tilbakegang på nesten 1,5 % fra året før. Aldersutvikling 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 500 0 0-5år 6-15 år 16-66 år 67-79 år 80-89 år over 90 år Hovedtendensen som har vært gjeldende i mange år med et fallende antall barn i skolepliktig alder har nå snudd. De store barnekullene som har vært tatt inn i barnehagene i noen år har oppnådd skolepliktig alder og fyller de laveste trinnene i skolen. For øvrig ser vi at det for første gang på mange år er en liten nedgang i den yrkesaktive befolkningen. I likhet med resten av landet så stiger antall eldre noe. Stigningen er mest markant blant de yngste eldre. Antall småbarn, mindre enn ett år var siste året på 88. Dette er noe høyere enn året før og vi opplever nå at 1. januar 2014 var det like mange 0-åringer som 6 åringer. Året før var det 22 flere 6 åringer enn 0-åringer. Tendensen må nødvendigvis innvirke på driften i barnehagene. Songdalen kommune Side 20 av 83