Årsplan 2016 Ekeberg barnehage En god start varer hele livet www.ekebergbarnehage.no
Pedagogisk ståsted Vi tilpasser det pedagogiske arbeidet, og organiseringen, etter barnegruppa som hele tiden er i endring. Vi følger med på forskning og tenkning innenfor barnehagefeltet, og ønsker å være i utvikling Vi er rause og fleksible Vi legger vekt på glede, latter og positiv kommunikasjon Hvem er vi? Ekeberg barnehage er en privat barnehage som startet opp i 1995. Den gang leide vi lokaler og hadde plass til 18 barn. Vi var 4 ansatte. I 2010 flyttet vi inn i ny barnehage. Vi har i dag 54 plasser med barn fra 0-6 år. Det er 17 ansatte i Ekeberg barnehage. Vi har en stor base, 3 6 år, og en base for de yngste. Barna er igjen fordelt i jevnaldringsgrupper. Vi leker også i grupper på tvers av alder. Barnehagen ligger landlig til med skogen tett på. Skogen blir derfor en naturlig lekeplass for barna så ofte vi kan. Vi bygger på barnehagen for å få flere rom. Påbygget er på 60 kvm. Dette skal være ferdig ca. feb/mars 2016. Det vil fra høsten åpnes for noen flere plasser, dette for å finansiere utbyggingen, og for å dekke pedagogbemanningen vår som er veldig raus. Med flere rom blir det enklere å jobbe i små grupper, og å forebygge støy. Årsplanen er et arbeidsdokument som godkjennes av barnehagens samarbeidsutvalg (SU). Årsplanen bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for innhold i barnehagen, vedtekter, lokale planer, og barnehagens verdier og pedagogiske ståsted. Personalet er med i arbeidet med årsplanen, og er forpliktet til å jobbe i tråd med den. Årsplanen brukes i vurderingsarbeidet vårt og som pedagogisk dokumentasjon. Dere foreldre skal forvente å kjenne igjen årsplanens innhold i vår praksis. I 2016 er vi med i et treårig prosjekt basert på Kari Lamers utviklingsmodell. Fokuset er sosial kompetanse. Dette vil dere få høre mer om i året som kommer. Oppstart av selve prosjektet er august 2016. Personalet vårt er stabilt og noen har vært med siden oppstart.
Gunhild Strandlie barnevernsped. med videreutd. barneh. ped. Guro Halvorsen barne og ungdomsarb. stud. til barnhagelærer Lena Fåberg Styrer Cicilie Slorbak barnehgelærer gdomsarb. njorun Egeberg barne og u Renate Amundsen barnehgelærer Ann-Lene Hoff barnehgelærer Maria Aakervik Øyan barnehgelærer Gunn Johansen ped. assistent Aud Egeberg ped. assistent Linn Therese Aamot Jørgensen ped. assistent Ellen Chute ped. assistent Grethe Johansen ped. assistent Kine Halvosen ped. assistent Mette Halvorsen ped. assistent Mona Hoff ped. assistent
Mål for arbeidet i barnehagen Barna skal ha en trygg og god hverdag som skaper gode minner Skape mening og sammenheng i hverdagen nære, trygge relasjoner. Barna skal utvikle sosial kompetanse å være sammen med andre på en god måte Vi har et klima som fremmer åpne spørsmål og ekte samtaler. Aktiv lytting Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.(rammeplanen) I Ekeberg barnehage jobber vi for å bygge gode relasjoner. Vi mener at en god relasjon er en forutsetning for å lykkes med et både samarbeid i personalet og et godt samarbeid med foreldre/foresatte. Dette er avgjørende for å gjøre en best mulig jobb hver dag, og for å være i utvikling. RELASJONEN KOMMER ALLTID FØRST. Et godt og nært samspill mellom små og store skal prege hverdagen. Alle skal bli møtt med respekt og vennlighet. Alle skal føle tilhørighet og ha venner. Alle skal kjenne at barnehagen er et godt og trygt sted å være. Samfunnet vi lever i er i stadig utvikling og endring. Det krever at personalet, sammen med barn og foreldre, følger med på det som skjer rundt oss, og snakker sammen om det som opptar barna. Ut ifra dette tilrettelegger vi barnehagens innhold, normer og regler, i takt med samfunnet vi lever i. Det er viktig at det som skjer i barnehagen gjenspeiler samfunnet for øvrig. Hva er det som gjelder til enhver tid? Hva er det viktig at barna lærer seg for å være rustet videre i livet? Vi må bruke tid på å jobbe med begreper og ord for å få en felles forståelse av hva de betyr for hver og en i personalet. Og hvordan det faktisk skal se ut i praksis. Videre må vi finne ut, sammen med dere foreldre: Hva er egentlig til beste for barnet? Det er i møtene med barn og foreldre vi bygger en god relasjon. Det krever gode holdninger og en positiv væremåte. «Kvalitet avslører seg i møte mellom mennesker» Et engasjert og raust personale er avgjørende for kvaliteten på innholdet i barnehagen
Kompetanseheving i personalgruppa Jevnlig veiledning og refleksjonsgrupper. Tydelig ledelse med klare forventninger til engasjement og utvikling Aktive ledere som er tilstede i hverdagen, og kan etterspørre og diskutere praksis «her og nå». Kurs og faglig påfyll Nysgjerrig blikk på praksisen vår, og en positiv tilbakemeldingskultur Faglig fokus på møter og plandager, og ellers i hverdagen. Barnehagens formål: Lov om barnehager 1: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det første året i barnehagen TILVENNING I barndommen bygges grunnmuren i livet. Et solid og trygt fundament bærer godt for alt som kommer. Det er foreldrene som er de viktigste menneskene i barnas liv. Barnehagen er et supplement til barnas hjem. For de yngste barna som skal begynne i barnehagen er det viktig med ro, tid og nærhet. Personalet må være der for det enkelte barn, og sørge for kvalitet i omsorg og rutiner. Det viktig å ha en fast voksen den første tiden. Kontaktpersonen skal sørge for at barnet og foreldrene blir trygge. Et tett samarbeid med foreldrene er helt avgjørende for barnet. Trygge foreldre gjør at også barnet føler det er trygt. Barnet må ses og følelsene tas på alvor. Gråt er normalt den første tiden, og det er viktig at personalet lar barna få være lei seg uten å prøve å avlede de med andre ting. Voksne som skal være sammen med de yngste må være sensitive overfor barnets uttrykk og væremåte. De må kunne tolke barnets signaler om hvilke behov de har, og ha kompetanse og vilje til å skape trygghet og stabilitet. Det lille barnet blir til i relasjonene i nærværet. Dette krever et engasjert nærvær av de voksne. De voksne må bo på gulvet, og være en trygg havn barnet kan komme tilbake til etter å ha vært på utforskerferd. Hverdagen skal preges av glede, trygghet, faste rutiner og forutsigbarhet.
Omsorg I Ekeberg barnehage skal omsorg ligge som et bakteppe i både væremåte og handling hos de voksne. For oss er omsorg å være tilstede for barna i hverdagen, hvert enkelt barn skal ses. Det vil si at det skal være rom for kos og trøst når barnet trenger det. Like viktig vil det være å gi barnet en opplevelse av å være en viktig del av fellesskapet. Barnet skal få vise hvem det er, få sine meninger hørt og vite at det alltid vil være bra nok, uansett. Barnet skal få bryne seg på aktiviteter tilpasset sin alder og utvikling og gjennom dette få gode mestringsopplevelser. Omsorg er også å være tilstede og dele gleden når barnet har fått til noe nytt eller opplevd noe spennende. Omsorg skal ikke bare være noe som voksne gir til barna. Det er mye omsorg barna imellom, og dette skal vi se og oppmuntre til. En omsorgsfull hverdag i barnehagen er også preget av voksne som er omsorgsfulle overfor hverandre. HVORDAN SKAL DET SYNES? Barna har et fang, en klem og en trygg ramme med forutsigbare grenser. Barnehagen har et stabilt personale med god kompetanse, og vilje til å gjøre sitt aller beste Vi har mye humor og glede for å skape latter og begeistring. Barna opplever mestring hver dag Barna øver på å ta vare på seg selv. Barna viser omsorg for hverandre. Personalet ivaretar barnas nysgjerrighet til omverdenen, og støtter barna i å utforske og eksperimentere med det de er opptatt av. Personalet tar både barn og hverandre «på fersken» i å gjøre noe bra. Vi ser etter det positive. Det vi vil ha mer av.
«Det viktigste er at barna får leke» Personalet skal bidra til at barna er med i lek. I leken lærer barna aller mest. I leken stimuleres fantasi, innlevelse og kommunikasjon. Barna må samarbeide og løse problemer. Barnet kan også få mulighet til å uttrykke og bearbeide opplevelser, følelser og erfaringer. I leken forbereder barnet seg på voksenlivet. I leken lærer barna å være i samspill med andre. HVORDAN KAN PERSONALET BIDRA? Gi barna tid og rom til lek. Planlegge innemiljø slik at det inspirerer til lek. Inspirere til lek gjennom rollespill, teater, sang og fantasi. Være undrende og stille åpne spørsmål. På den måten kan vi få innblikk i barnas lek og opplevelsen av den.. Hvem er leder? hvem får gode roller? hvem får de mindre populære rollene? Er alle egentlig med på leken? Eller ser det bare sånn ut? Ved å være aktive voksne kan vi finne ut hva vi kan bidra med. Lære barna å inkludere, invitere med barn som ikke er med. De voksne kan foreslå roller, utvidelse av leketema, osv for å gi plass til flere barn. Jobbe med språk, fordi barn som har et godt språk lettere kommer med i lek Legge til rette for felles opplevelser og erfaringer som barna senere kan leke «ut». HVA SIER RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER OM DANNING? Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Læring og danning skjer både gjennom uformelle og formelle situasjoner og opplevelser. Å lære er å oppdage. Hva barna oppdager i løpet av en dag er individuelt. Barn lærer mest i lek med andre barn. Derfor er lek så viktig. I leken og i samspill med andre skjer danning. Danning er alt som omgir barnet. Barna skal utvikle seg selv og tilpasse seg en større gruppe barn. Nære og trygge relasjoner skaper et godt miljø hvor danning kan skje. I møte med andre, og ved å få respons fra andre, utvikles identitet og selvfølelse. Det er viktig for oss å få barn til å tru på seg sjøl, bli robuste, og ikke ta alt i verste mening. Å styrke det enkelte barn, ved å øve på hvordan man kan møte andres tilbakemeldinger mener vi er med på å forebygge mobbing. Personalet må være tilstede og nære, til støtte og oppmuntring, i alle situasjoner i hverdagen. «Vi skal se etter fremgang og ha positivt fokus» MEDVIRKNING At barna medvirker handler for oss om at de blir møtt og tatt på alvor. De må merke at de kan påvirke hverdagen sin og omgivelsene. Barnas ønsker om hva som skal skje skal anerkjennes, selv om det ikke alltid blir som de vil. Å medvirke er ikke det samme som å bestemme. Det handler mer om å involvere barna, ta de med på planlegging, vurdering, spørre de underveis om hva de tenker om ulike ting osv. Ut ifra hva barna uttrykker kan personalet planlegge videre og eventuelt justere planer og aktiviteter.
Aktiviteter og organisering Vi ønsker å ha en morsom og meningsfull hverdag med varierte aktiviteter. Vi liker at det er litt action, og at det skal myldre av engasjerte, glade barn som er aktive medvirkere i et trygt og passe utfordrende miljø. Barna er fordelt i grupper etter alder hvor de har de fleste aktiviteter, turer og måltider. Gruppene har faste voksne som følger opp hvert enkelt barn og gruppa som helhet. I disse gruppene er aktivitetene tilpasset alder og interesser. Vi har også grupper på tvers av alder. Prosjektgrupper. Dette kan være dramagrupper, språklekgrupper, sang/musikk, mat/miljø grupper, kunst/ kultur og utelivsgruppe. Disse gruppene blir ledet av voksne som har spesiell interesse for og kompetanse innenfor de forskjellige områdene. Som oftest har vi disse gruppene en gang i uka. DET Å ARBEIDE I SMÅ GRUPPER SIKRER: At hvert enkelt barn kan knytte seg til en liten gruppe. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet. At hvert enkelt barn får mulighet til å bidra, medvirke og påvirke i hverdagen. De blir sett og hørt og tatt på alvor. At barna er med i lek og utvikler vennskap At de voksne blir godt kjent med hvert enkelt barn. De sikrer tett oppfølging og samarbeid med foreldre/foresatte. At det er høy kvalitet på arbeidet som blir gjort. Omsorg for den enkelte. Barnehagen har også aktiviteter og turer på tvers av alder. Dette er verdifullt av flere grunner: Barna kan skaffe seg venner på tvers av alder De eldste må vise hensyn og hjelpe de yngre De yngre lærer av de eldre barna De faste gruppene har følgende navn: 1-2 år Knøtter 2-3 år Spurver 3-4 år Marihøner 4-5 år Ekorn 5-6 år Hakkespetter/skolestarterne
Barnehage i friluft Barna har tur til lavvoen vår 1-3 dager per uke. Å flytte leken ut i det fri er suksess. I skogen ligger alt til rette for fri utfoldelse, utforsking, oppdagelser, opplevelser, bevegelse, frisk luft og god plass. Barna er ute i all slags vær og kjenner på kontraster. «Så godt å varme seg etter å ha vært kald».» Godt å sette seg litt når man har gått langt». Barna får førstehåndserfaringer. De får bruke sansene aktivt. I skogen ligger alt til rette for mestring for alle barn på alle nivåer. Barna kan bruke kroppen og på den måten øve motorikken. De kan hoppe fra stubber, balansere på trær som ligger, klatre på knauser, skli ned igjen osv. Fantasien hos barna blir også stimulert. De må late som at den store steinen er en skute, de må late som at rota er et hus, de finner egne lekeplasser som de tilpasser sin lek. I skogen er det ofte å se mange barn sammen i felles lek, og det er få konflikter. I skogen er det god plass, ingen leker å krangle om osv. Dette skaper et godt lekemiljø. Når vi er mye ute i skog og mark kan vi følge med på årstider og endringer som skjer. Det skjer mye læring ved å undre seg og oppdage ute i naturen. Vi har også fokus på å lære å ta vare på skogen og de som bor der. Samarbeid og sammenheng barnehage-skole FRA ELDST TIL YNGST. Målet med samarbeidet med andre barnehager og skoler gjennom det siste året er å skape trygghet og forventninger til skolestart. Vi har samlinger med de andre barnehagene og skolene 2 ganger det siste året. Da har vi «Matte på tvers». Vi leker med tall og former, blir kjent med andre som skal begynne på skolen, og spiser sammen. Disse dagene følger barnehagen. Ellers er det innskrivingsdag i februar, og et skolebesøk i mai/juni. Begge disse dagene er det foreldrene som følger barnet. Det er i tillegg et foreldremøte på skolen i november året før, for alle foreldre med skolestartere. Vi har det siste året i barnehagen mye fokus på mestring. Å klare selv. Bli selvhjulpen og selvstendig. Alle barn profitterer på å fikse ting selv. Å få tillit av de voksne til å gjøre enkle valg: hva trenger jeg å ha på ute i dag? Hva gjør jeg hvis det blir for varmt/ kaldt? Samtidig som vi har fokus på «meg», er det viktig å øve på det sosiale. Det kan være å lytte til hva andre sier, hjelpe til når det trengs, unne andre å få til noe, klare å utsette egne behov, ha god selvkontroll og by på seg selv for å skape trivsel for gruppa. I denne prosessen er det viktig med støtte, oppmuntring, humor, ros og veiledning. Og en god dialog med dere foreldre. Barna liker å bli stilt krav til, det er viktig å vise barn at vi faktisk forventer noe av dem.
Dokumentasjon Vi tar bilder fra hverdagen som vi henger opp. Dette er en fin måte å vise felles opplevelser på. Av og til filmer vi. Det kan være en aktivitet, et rollespill eller intervjuer av barn. Noe viser vi frem, andre ganger bruker vi det til refleksjon og vurdering. Barna har sin egen perm fra de starter i barnehagen. I permen setter barnet inn tegninger og andre arbeider. Disse kan brukes til å følge med på utviklingen til barna. Årsplan, Fagplan og månedsplan synliggjør temaer og arbeidsmetoder og er et utgangspunkt for pedagogisk dokumentasjon. Praksisfortellinger fra hverdagen blir benyttet i veiledning av de voksne. Refleksjon og tanker rundt disse skal lede til noe mer. Utvikling/endring av praksis er målet med refleksjon og deling av erfaringer. Alle får månedsbrev fra sin gruppe i tillegg til månedsplanen. Møteinnkallinger/referater Observasjon TRAS Referater fra foreldresamtaler/ møter Brukerundersøkelser Vi har foreldremøter to ganger per år. Høst og vår. Samtaler for hvert enkelt barn to ganger i året, og ellers ved behov. Barnehagen har et samarbeidsutvalg som er et bindeledd mellom dere foreldre og barnehagen. Dersom dere som foreldre har saker dere vil skal tas i SU, kan dere melde fra. SU skal godkjenne budsjett og årsplan. SU skal bli informert om alle saker som berører foreldrene og være med på beslutninger som angår dere Møter foreldre. SU har 3 foreldrerepresentanter, en ansattrepresentant og eier. (Mer info på hjemmesiden) Barnehagen velger hvert år foreldrekontakter som har ansvar for sammenkomster som julefest, sommerfest osv. FORELDRE MÅ GJERNE KOMME MED INNSPILL/ FORSLAG TIL TEMA PÅ FORELDREMØTER
Kosthold Det er mye god omsorg i et hyggelig og smakfullt måltid. Vi har et variert kosthold i barnehagen. Barnehagen har egen kokk som lager varm lunsj 3 dager i uken. Barnehagen serverer forøvrig alle måltider i barnehagen: frokost, lunsj og ettermiddagsmat. Frokosten er fra ca. 07.30 og frem til ca. kl.9.00 Til frokost tilbyr vi havregrøt og brødmat, melk og yoghurt. Til lunsj har vi som sagt middag 2-3 dager i uken. Favorittretter blant barna er fiskegrateng, lapskaus, pasta, kjøttkaker, laks og pannekaker. Vi har ellers brødmat og supper når det ikke er middag. Ettermidagsmaten er som oftest brødmat, knekkebrød og frukt. Noen ganger corn flakes, puffet ris ol. Vi lager også mat på bål på turdager. Barna har med seg egen sekk med niste på «sin» turdag. Vi har fokus på det sunne i hverdagen, men er ikke helt sukkerfrie. Vi har av og til vafler og sveler. Vi ønsker å skape matglede og bevissthet omkring sunne og varierte matvaner. Barna skal bli kjent med og få smake på forskjellig mat. Barna skal bli bevisst sammenhengen mellom kosthold og helse. Bursdager Når barnet i barnehagen har bursdag er dette barnets dag. Vi legger vekt på at barnet får være midtpunkt, ut fra hvor mye det ønsker selv. Vi har heist flagget når barnet kommer om morgenen. Vi har samling hvor barnet får sitte i midten med krone og vi synger for barnet. Dette er også en fin mulighet for de andre barna å si noe fint om akkurat dette barnet. Barna har ikke med kaker ol. på bursdagen sin.
Tradisjoner Året rundt Samefolkets dag 6.februar markerer vi nasjonaldagen til samene. Den foregår først i barnehagen med flagg og samtale, visning av bilder, film og musikk, og ender i lavvoen hvor vi joiker og spiser joikakaker. Februar Ski/akedag eventuelt aktivitetsdag dersom det er mangel på snø. Februar/Mars Vi har karneval for barn og personale Mars/April Påskekaffe- vi markerer påskehøytiden med gul utstilling og hentekaffe. 17.Mai Vi har eget lite 17.mai tog i barnehagen i forkant. På selve dagen møtes vi på skolen og har egen fane. Det er skolestartene som bærer fanen sammen med sine foreldre/ foresatte. De har ansvar for fanen denne dagen. Mai/Juni Skolestarterne overnatter i barnehagen Juni sommerfest og sommertur Oktober Høstsuppe ved henting Desember Advent, juleforberedelser, julesamlinger, stemning, ro og forventninger. Nissefest og noen ganger fakkeltog. Årsplanen er godkjent av SU Styrer Leder SU