Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.11.2009 Møtetid: Kl. 18.30 Tor Håkon Skomsvold fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus er invitert til å holde en halv times innledning om kommuneøkonomi og utfordringer fra kl 18.30. Det settes av noe tid til spørsmål og diskusjon i etterkant av hans innlegg. TIL BEHANDLING: FSK-68/09 SKADEFORSIKRINGER - EGENANDELER MV. FSK-69/09 FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT - SALG OG UTLEVERING AV ALKOHOL MED HØYST 4,7 VOLUMPROSENT FSK-70/09 VIDEREUTVIKLING AV SKI KOMMUNES KLIMA- OG ENERGIPLAN FSK-71/09 RETNINGSLINJER FOR BARN- OG UNGES KOMMUNESTYRE (BUKS) FSK-72/09 KONTRA KULTURSKOLE - PRISNIVÅ OG FREMTIDIG DRIFTSMODELL FSK-73/09 FORSLAG TIL VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN - UTTALELSE TIL HØRINGSFORSLAG Ski, 09.11.09 Anne-Gunn Steen Røse varaordfører
Saksbehandler: Helge Falkenberg Arknr.: 260 Arkivsak: 09/679-7 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 68/09 18.11.2009 Kommunestyret / 02.12.2009 SKADEFORSIKRINGER - EGENANDELER MV. Forslag til vedtak: Kommunestyret tar informasjonen om økonomi knyttet til skadeforsikringer til orientering. Saksopplysninger: I forbindelse med behandlingen av 1. tertialmelding, K-sak 52/09 i møte 17.06.09, vedtok kommunestyret: Det legges frem en sak om Ski kommunes forsikringer. Saken skal bl.a. inneholde priser, egenandeler og benyttelsesfrekvens. Foruten pensjonsforsikringen - pensjonsordningen for Ski kommunes ansatte - har Ski kommune tegnet diverse andre personforsikringer og skadeforsikringer. Personforsikringene administreres av personalavdelingen. Skadeforsikringene administreres av virksomhet eiendom, i tillegg til barneulykke og fritidsulykke (dugnadsarbeid). Rådmannen har oppfattet kommunestyrets vedtak til å gjelde skadeforsikringene. Begrepsmessig omfattes ansvarsforsikring også av skadeforsikring. Ski kommunes gjeldende skadeforsikring dekker eiendom og eiendeler kjøretøyer ansvar For detaljer vises det til vedlagte dekningsspesifikasjoner slik de inngår i avtalen med skadeforsikringsselskap etter anbudet våren 2009. Anbudet forutsatte følgende varighet på oppdraget: 01.07.2009 30.06.2010 i en rammeavtale med opsjon på 1+1+1 år, dvs. at gjeldende forsikringsavtale kan gå t.o.m. 30.06.2013. Følgende selskaper innga tilbud: KommuneForsikring NUF KLP Skadeforsikring AS Protector forsikring AS If Skadeforsikring NUF og AIG Europe var registrert som ev. tilbyder, men innga ikke tilbud. Side 2
Ut fra vekting basert på de fastsatte kriterier i konkurransegrunnlaget innstilte vår eksterne rådgiver, forsikringsmegler Willis AS, på at KommuneForsikring NUF (en del av Gjensidigegruppen) skulle antas. Premien i tilbudet fra KommuneForsikring viste kr 724 000 lavere enn sum premie i selskapet der vi i siste periode hadde skadeforsikringene. Kommunestyret har bedt om priser, egenandeler og benyttelsesfrekvens på skadeforsikringene. Rådmannen har bedt forsikringsmegler Willis AS om en uttalelse i denne forbindelse. Det vises til Willis vedlagte notat av 28.10.09. Vurdering: Rådmannens stående og stadige oppfordring til virksomhetsledere som har ansvar for forsikringsdekninger innen sin virksomhet med bevilgningsdekning i virksomhetsbudsjettet, er å ha oppmerksomhet på dekningsomfang, egenandeler og premie. Egenandelene mv. for tiden er i tråd med virksomhetsledernes prioriteringer og tilrådinger. Rådmannen har bedt forsikringsmegler om å justere ned egenandelen for ansvar - kriminalitet slik som påpekt av Willis i notatet. For øvrig går rådmannen ikke inn for noen endring i egenandeler/premier i den løpende avtaleperioden med KommuneForsikring. I tilknytning til fornyelsestilbud for 2010-2011 vil rådmannen mars 2010 rutinemessig gå en runde med virksomhetslederne på dette og deretter konkludere mht. denne del av økonomien for forsikringsåret 01.07.10-30.06.11. Willis AS har etablert et elektronisk kundenett som bl.a. *viser forsikringsbevis og dekninger *viser selskapets vilkår *viser oversikt over kjøretøyer og bygninger *angir hvordan vi går fram ved skade og som ledere og forsikringskontakter i virksomhetene har tilgang til fra midten av 2009. Fra 01.01.10 vil rådmannen etablere ordninger for at skader som ikke er forsikringsmessige under egenandel registreres i aktuell modul i forsikringsmeglers kundenett for å etablere historikk/statistikk til bruk i situasjoner der f.eks. egenandeler framover ønskes vurdert med støtte i erfaringer. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen viser til dokumentasjonen og alternativene som ligger i notatet fra Willis AS og vurderingen over. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader. Ski, 03.11.09 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Side 3
Vedlegg som følger saken: a) Dekningsspesifikasjoner skadeforsikringer 2009-2010. b) Forsikringsmegler Willis AS notat 28.10.09 Vedlegg som ligger i saksmappen: ingen Side 4
Saksbehandler: Helge Vonheim Arknr.: U62 Arkivsak: 09/1384-7 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 69/09 18.11.2009 Kommunestyret / FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT - SALG OG UTLEVERING AV ALKOHOL MED HØYST 4,7 VOLUMPROSENT Forslag til vedtak: Forslag datert 08.07. 2009 til endring av forskrift om salgstider og utleveringstider ved omsetning av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol i Ski kommune vedtas. Saksopplysninger: Ski formannskap fattet i møte 02.09. 2009 bl.a. følgende vedtak: Forslag datert 08.07. 2009 til endring av forskrift om salgstider og utleveringstider ved omsetning av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol i Ski kommune legges ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 08.09-24.09. 2009 i rådhusets vestibyle, hovedbiblioteket og på kommunens nettsider. Forslaget kunngjøres i Østlandets Blad og sendes Ski næringsråd samt Follo politidistrikt til uttalelse. Ski kommune har hittil hatt bestemmelser om salgstider for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol på påske-, pinse- jul- og nyttårsaften. Salgstiden er i kommunens forskrift om salg av alkohol begrenset til kl.1500, mens mange daglivareforretninger har hatt åpent til kl. 1600. Lov om helligdager og helligdagsfred 5 1.ledd, 1.pkt har følgende ordlyd: På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske og pinseaften skal de stenge kl. 1600. Innehavere av dagligvarebutikker i Ski har henvendt seg til administrasjonen om dette med spørsmål om bestemmelsen kan endres slik at den blir slik som i våre nabokommuner med salg av alkoholholdig drikk til kl. 1600. Forslaget til endring av gjeldende forskrift har vært kunngjort og lagt ut i samsvar med formannskapets vedtak. Det har ikke kommet noen uttalelse eller merknad til endringsforslaget. Vurdering: Bestemmelsen om salgstid til kl. 1500 på påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften har bakgrunn i tidligere åpningstidslov hvor dagligvarebutikker måtte stenge kl. 1500 i stedet for kl 1600 etter gjeldende lovgivning. Det ikke behov for en slik særbestemmelse i kommunens forskrift om salgstider for de 3 nevnte aftenene og heller ikke for nyttårsaften.. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Ski kommune Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Side 5
Konklusjon: Forslaget til endring av gjeldende forskrift vedtas. Ski, 14.10.09 Audun Fiskvik rådmann Jan WillyMundal kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Forslag datert 08.07. 2009 til endring av forskrift om salgstider og utleveringstider ved omsetning av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol i Ski kommune. Vedlegg som ligger i saksmappen: Gjeldende forskrift om salgstider og utleveringstider ved omsetning av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol i Ski kommune. Dok.i F-sak 50/09 samt høringsdokumentene. Side 6
Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: K22 Arkivsak: 09/1874-5 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 44/09 11.11.2009 Formannskapet 70/09 18.11.2009 Kommunestyret / 02.12.2009 VIDEREUTVIKLING AV SKI KOMMUNES KLIMA- OG ENERGIPLAN Forslag til vedtak: MÅL 1. Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden 2007-2013. 2. Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til 2013 TRANSPORT 3.1 Det bevilges kr 120.000 til forprosjekt om anlegg for fornybart, bærekraftig drivstoff på Drømtorp for kommunalteknisk virksomhet og videresalg til kunde. 3.2.1. Vedtak om kjøpe eller lease elbiler står ved lag, men kommunen avventer til det kommer bedre og tryggere nybiler på det norske markedet enn det er mulig å få tak i pr oktober 2009. 3.2.2. Administrasjonen vurderer løpende utviklingen av hybridbiler og hvilke som kan være hensiktsmessige til kommunens behov når det gjelder utslipp av CO 2, pris og størrelse. ENERGI 4.1 Nye kommunale bygg og større ombygginger skal bygges etter lavenergistandard som medfører vesentlig lavere energiforbruk enn dagens krav. Vedtaket forutsetter at kommunen får forbildeprosjektstøtte fra Enova på minst 20% av merkostnaden ved å bygge etter denne standarden. 4.2 Oljekjeler i eksisterende kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje. Uttesting starter vinteren 2010. 4.3 Reduksjon av antall energikrevende pumpestasjoner og mer bruk av tuneller behandles i hovedplan for vann og avløp som forventes lagt fram for politisk behandling tidlig i 2010. 5. Utredning om krav til fornybar energi ved salg av kommunal eiendom avventer utfallet av Kommunal- og regionaldepartementets forslag til skjerpet krav i teknisk forskrift etter planog bygningsloven og resultatene fra prosjektet Klimavennlig arealutvikling og boligbygging i Ås kommune. MILJØSERTIFISERING 6. Kommunale virksomheter som miljøsertifiserer seg gis et tilskudd på 20.000 kr, og det settes av 150.000 kr årlig til dette formålet i perioden 2010 til 2013. Side 7
Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok under behandlingen av klima- og energiplanen (KEP) i K-sak 92/08 26.11.2009 følgende pkt 3. og 6: Mål, indikatorer og kostnader/gevinster skal videreutvikles i løpet av 2009. Økonomi: Det bevilges kr 300.000 til tiltak og videreutvikling i 2009, herunder bl.a. o beregne investeringer/gevinster for større tiltak som skal gjennomføres i perioden 2010-2013 o videreutvikle mål og indikatorer o miljøsertifisere Rådhuset og starte miljøsertifisering av andre kommunale virksomheter o infomateriell ved kampanjer m.m. Utgiftene dekkes av økonomiplanfondet. Investeringsbehov, kostnader og økonomiske og miljømessige gevinster for større tiltak i kommunal virksomhet skal tallfestes nærmere i 2009 enn det som nå ligger i planen. Klima- og energiplanen behandles på grunnlag av dette på nytt med formål å vedta mer forpliktende mål og prioriteringer for kommunal virksomhet i perioden 2010 2013. I dette saksframlegget foreslås endringer m.m. i enkelte mål og tiltak og med utdyping av økonomiske konsekvenser. Det orienteres kort om status for gjennomføring av utvalgte tiltak. Vi gjennomgår ikke status for alle tiltak i dette saksframlegget nå. Det kommer i Grønt regnskap 2009 som politisk orienteringssak våren 2010. Administrasjonen har ikke brukt tid og penger på å oppdatere KEP s Del 1 om bakgrunn og status nå mindre enn et år etter at den ble vedtatt, men har brukt tiden på gjennomføring og videreutvikling av tiltak. Vurdering: 1. Nytt overordnet utslippsmål: Kommunestyret vedtok som overordnet mål følgende: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal ikke overstige 1991-nivå på 3.00 tonn per person innen utgangen av 2013. Foreslås endret til: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden 2007-2013. Begrunnelse: SSB har endret sitt beregningsgrunnlag slik at tidligere utslippstall fra 1991 og 2006 ikke tilsvarer tallene som kan hentes frem i dag. Rådmannen tilrår å endre det tidligere målet for Ski kommune som samfunn til et mål om reduksjon som i større grad gjenspeiler hvor stor andel av utslippene kommunen har innflytelse over. Kommunen har virkemidler for om lag 20% av utslippene, og av denne andelen har kommunen som bl.a. energi- og transportmål å redusere utslipp fra 10-15% fram til 2013. Endringene er følgende: År 1991 2006 2007 2008 Ski kommunes mål 2013 Tidligere SSB-tall og 3,00 3,01 - - 3,00 vedtak i KEP i 2008. Nye SSB-tall og forslag til nytt vedtak i KEP. 2,86 2,96 3,12 - Redusere utslipp med 0,1 tonn per person i forhold til 2007. Side 8
Rådmannen vil bl.a. legge det overordnete klimamålet til grunn for den lagsikte samfunnsog arealplanleggingen i kommuneplanrulleringen som nylig har startet. 2. Mål for kommunal virksomhet utslipp fra transport Kommunestyret vedtok som overordnet mål følgende: Redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark Foreslås konkretisert til: Redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til 2013 Begrunnelse: Administrasjonen har funnet en forholdsvis enkel metode for å beregne utslipp fra kommunale kjøretøyer og biler i tjeneste ved å hente fram regnskapstall fra årsregnskapet, bruke en gjennomsnittpris på drivstoff og beregne ca forbruk på kommunens egne kjøretøyer og private biler brukt til tjenesteformål. I KEP i 2008 hadde vi bare et grovt anslag av forbruket og kunne derfor ikke sette konkret mål om utslippsreduksjon. Utslippet fra kommunale kjøretøyer var i 2008 om lag 1132,4 tonn. 15% reduksjon i utslipp vil medføre en utslippsreduksjon på 170,0 tonn CO 2 innen 2013. Beregningsgrunnlaget har vært følgende: Artskonto Regnskap 2008 Andel av totalkostnad 1610 Kr. ½-part diesel Bilgodtgjørelse 1.868.061 ½-part bensin 1710 Drift av egne Kr. transportmidler Herav kommunalteknikk Herav andre virksomheter 2.498.091 Kr 1.526.000 Kr. 972.091 1/3 farget diesel 2/3 blank diesel ½-part diesel ½-part Kr pr liter Liter diesel /bensin diesel kr 10,50* 88.955 l bensin kr 79.492 l 11,75* farget kr 6,69** blank kr 9,33** diesel kr 10,50* bensin kr 11,75* Kg C0 2 - utslipp*** 236.620 kg 184.421 kg - - - 76.034 l 109.039 l 46.290 l 41.366 l 492.294 kg 123.131 kg 95.969 kg bensin Sum 441.176 l 1.132.435 kg *Snittpris i 2008 fra Statoil Ski. ** Eksempelpris på solgt diesel fra egen pumpe på kommunalteknisk virksomhet. ***Utslippet ved forbrenning av diesel er 2,66 kilo CO 2 per liter, og fra bensin 2,32 kilo CO 2 per liter. De første årene vil vi ikke få store utslippsreduksjoner med tiltakene som ligger i KEP fordi de fleste er mer langsiktige som innkjøp av elbiler/hybridbiler, mulig overgang til biodiesel eller bioetanol og nye kjøretøyer med lavere utslipp. På sikt vil utslippene imidlertid kunne bli vesentlig redusert (se pkt. 3 nedenfor). Drivstofforbruket i Ski ligger nesten fem ganger høyere enn forbruket i Ås kommune når man sammenligner tall fra deres nylig vedtatte Klima- og energiplan. Selv om Ås har halvparten så mange innbyggere og 40% mindre areal enn Ski, er forskjellen så stor at Ski kommune vil se nærmere på årsakene. Side 9
3. Tiltak for å redusere utslipp fra kommunens kjøretøyer 3.1 Kommunestyret vedtok i KEP å Investere i moderne kjøretøyer etter nærmere utredning om kostnader og utslippsbesparelser. Bilparken på kommunalteknisk virksomhet er gammel med en snittalder på 20 år. Den består av 5-6 lastebiler, to gravemaskiner, to avskiltede biler og en rekke mindre kjøretøyer. Det er vedtatt å kjøpe ny gravemaskin, men dette tar noe tid pga. innkjøpsrutinene. Alle kjøretøyene er dieseldrevne. Kommunalteknikk eier egen dieselpumpe som også forsyner Brannvesenet, FolloRens avfallsbiler og Sivilforsvaret. Ambulansetjenesten er mulig fremtidig kunde. Administrasjonen og en konsulent innleid av Akershus fylkeskommune har hatt et møte for å vurdere hvilke tiltak som vil monne mest i utslippsreduksjoner. Konklusjonen ble at Ski kommune ved Kommunalteknisk virksomhet søker det nyopprettede Transnova om tilskudd til et forprosjekt med mål å utrede hvordan dagens dieselanlegg kan erstattes med anlegg for bærekraftig, fornybart drivstoff som for eksempel biodiesel eller bioetanol. Særlig er andre generasjons bioetanol basert på norsk trevirke miljømessig interessant. Første praktisk mulige søknadsfrist er februar 2010. Transnova gir prosjektstøtte på inntil 40%. Et forprosjekt til mulig kostnad kr 200.000 krever at kommunen bidrar med kr 120.000. Økonomiske konsekvenser i 2010 og forslag til vedtak: Det bevilges kr 120.000 til forprosjekt om anlegg for fornybart, bærekraftig drivstoff på Drømtorp for kommunalteknisk virksomhet og videresalg til kunde. 3.2. Kommunestyret vedtok i KEP at Ved anskaffelse av nye kommunale biler bør elbiler og/eller hybridbiler kjøpes. 3.2.1Elbiler Administrasjonen har skaffet oversikt over elbiler i det norske markedet. Det har også vært kontakt med elbil-produsenten Think som for tiden dessverre ikke kan levere nybiler. Småbilene Reva og Buddy er overbygde firehjulinger som nok ikke oppleves tilstrekkelig trygge å kjøre i per i dag. De nærmeste årene kommer flere bilprodusenter på markedet med nye elbiler som har lengre kjørelengde, er tryggere og har raskere lading enn de som kan skaffes i dag. For eksempel har administrasjonen prøvekjørt en prototyp av Mitsubishi I- Miev som kommer i 2011. Kommunen står på venteliste for eventuelt kjøp, men dette må vurderes når bilen settes i produksjon og kommunen får pris. Toyota, Peugeot, Renault og Smart lanserer også el-biler i 2011/2012. Et viktig aspekt er at det bør være forhandlere med verksted i rimelig nærhet som kan yte sørvis ved behov. Rådmannen tilrår at kommunen avventer å kjøpe eller lease elbil til tidligst i 2011. Økonomiske konsekvenser: Trolig ingen før i 2011. Forslag til vedtak: Vedtak om kjøpe eller lease elbiler står ved lag, men kommunen avventer til det kommer bedre og tryggere biler på det norske markedet enn det er mulig å få tak i pr oktober 2009. 3.2.2 Hybridbiler Ski kommune har rammeavtale med Toyota Follo. De lanserte i september ny hybrid Prius med utslipp på 89g CO 2 pr km. Hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten og IKT leaser i dag Toyota Yaris med utslipp på 127g CO 2 pr km ved blandet kjøring. Prius er en familiebil og i utgangspunktet større enn disse virksomhetene har behov for. Leasingprisen er også mye høyere. Det kan imidlertid være aktuelt å prøvekjøre Prius for enkelte virksomheter. Side 10
Høyere leasingpris vil i teorien spares noe inn ved reduserte drivstoffutgifter og miljøgevinst på nesten 40g CO 2 pr km. Pr i dag har ingen andre hybridbiler på det norske markedet lavere CO 2 -utslipp enn Prius, bl.a. ligger Honda insight på 101 g CO 2 pr km. Toyota har nylig lansert en ny, svært liten bensinbil, IQ, med utslipp på bare 99 g CO 2 pr km. Leasingprisen er bare 2/3 sammenlignet med Prius. IQ er derfor et mer hensiktsmessig alternativ økonomisk og i størrelse og nesten like bra på utslipp. Økonomiske konsekvenser: Vurderes løpende. Forslag til vedtak: Administrasjonen vurderer løpende utviklingen av hybridbiler og hvilke som kan være hensiktsmessige til kommunens behov når det gjelder utslipp av CO 2, pris og størrelse. 4. Energi i kommunale bygg 4.1 Kommunestyret vedtok i KEP å Redusere energiforbruket i kommunale bygg m.m. med minst 10% innen 2013. Virksomhet Eiendom kjøper denne høsten inn et nytt fagsystem for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og lager tiltaksplan over hvor det har størst energibesparende effekt å sette inn tiltak. Kommunen har allerede redusert energiforbruket med 19% de ti siste årene, og det vil ikke kunne hentes inn svært store, nye energieffektiviseringsgevinster i eksisterende bygg. For å redusere energiforbruk i fremtiden kan kommunen bygge nye kommunale bygg med vesentelig lavere oppvarmingsbehov enn i dag. Lavenergihus og passivhus er betegelser på bygg som tilfredstiller energikrav utover de nyeste kravene til bygg i dag. Eksempel på krav til skolebygg: TEK 07* Lavenergihus Passivhus Totale energimål /energiramme 135 105 75 Til rom- og ventilasjonsoppvarming 75 35 15 I % 50 30 20 Kjøling 0 0 0 * Energirammer, dagens krav, teknisk forskrift TEK 07 sum netto energibehov (kwh/m2 oppvarmet BRA) SINTEF skriver på sine hjemmesider følgende: Både lavenergiboliger og passivhus er basert på filosofien om å redusere varmetapet fra boligen kraftig. Dette oppnås ved å ekstra/superisolere ytterkonstruksjonene, bruke vinduer og dører med meget lavt varmetap, bygge lufttett og ha et ventilasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning. Disse tiltakene, hvis riktig utført, fører til at oppvarmingsbehovet reduserer i moderate tilfeller ned til 1/3 (66 % reduksjon), og i ekstreme tilfeller helt ned til 1/10 (90 % reduksjon). Side 11
Fordeler og ulemper ved passivhus og lavenergihus: Passivhus Lavenergihus Svært lavt oppvarmingsbehov Lavt oppvarmingsbehov Svært lave energiutgifter og CO 2 - Lave energiutgifter og CO 2 -utslipp i hele utslipp i hele byggets levetid byggets levetid Strenge krav gir bygg av høy kvalitet Noe strengere krav gir bygg av noe høyere kvalitet Kan gi reduserte utvendige Kan gi noe reduserte utvendige vedlikeholdsvedlikeholds- og reparasjonsutgifter i og reparasjonsutgifter i framtida pga høyere framtida pga høyere kvalitet på kvalitet på materialer og konstruksjon materialer og konstruksjon F O R D E L E R Godt innemiljø pga balansert ventilasjon og ingen kalde vegg-, vindu- eller gulvflater Utløser forbildeprosjektstøtte fra Enova på inntil 40% av merkostnadene Kan gi omdømmegevinst ved at Ski ligger i forkant av utviklingen, er miljøbevisste og gjør det attraktivt å søke jobb hos oss Normalt, godt innemiljø Som passivhus Som passivhus U L E M P E R R Høyere investeringskostnader (1500 3750 kr/m2) og stor prosjekt- /økonomisk risiko de første årene til det er mer erfaring i bransjen Krever noe lengre tid til planlegging og bygging pga ekstra krav til planlegging og kontroll Foreløpig få eksempler på større passivhusbygg i Norge, Mæla ungdomsskole i Skien og en del boliger Krever større kompetanse innen drift enn i dag Mest mulig kompakt bygningskropp kan sette arkitektoniske og bruksmessige begrensninger Noe høyere investeringskostnader (ca 1000 kr/m2). Ingen økt risiko i forhold til dagens byggtekniske krav Som passivhus men i mindre grad Eksempler finnes i Norge, se forbildeprosjekter på Enovas hjemmesider og hos Norske arkitekters landsforening avd. Ecobox Krever ikke økt kompetanse innen drift enn i dag Få begrensninger i byggutforming Mange europeiske land er kommet langt i å bygge denne typen hus som dramatisk reduserer energiforbruket. EU-parlamentet vedtok i april i år at alle bygg skal være 0- energibygninger fra 2019, dvs. at husene skal produsere like mye energi som de bruker, bl.a. vha. solvarmeanlegg og varmepumper. Kommunal- og regionaldepartementet har varslet krav om passivhusstandard i Norge fra 2020. Ekstra investeringskostnader for passivhus oppgis av Enova å være ca 1500 kr/m2. Med usikkerhetene som ligger i at denne standarden er ny i Norge, mener Virksomhet Eiendom at merprosjektkostandene kan komme opp i 3750 kr/m2. Enova gir imidlertid forbildeprosjektstøtte på inntil 40% av denne merkostnaden til passivhus og lavenergihus. Fremtidsrettede nybygg med lavt energibehov i Ski kommune er grep både for å spare kommunen for energiutgifter i fremtiden og miljøtiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp. - Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Side 12
Eksempel Nye Siggerud skole og barnehage har en vedtatt kostnadsramme på 147,5 mill og et beregnet areal på 2400 (jf. KST-sak 44/09). Dersom skolen og barnehagen bygges etter lavenergi eller passivhusstandard blir teoretisk merkostnad og innsparinger følgende: TEK 07 Lavenergih us (1000 kr m2) Passivhus best case (1800 kr m2) Passivhus worst case (3750 kr m2) Prosjektkostnad pr kr/m2 26.000 27.000 28.000 30.000 Total kostnad mill kr. 62.4 64.8 67.0 72.0 Kostnad etter ENOVA støtte, 20% 64.3 66.0 70.0 Kostnad etter ENOVA støtte, 40% 63.8 65.0 68.0 Oppvarmingsbehov kwh/m2/år 75 35 15 15 Totalt energiforbruk for 2.400 m2, 180.000 84.000 36.000 36.000 kr/år Inntjeningstid i forhold til TEK 07 Ca 25 år Ca 33 år Ca 66 år v/ 1 kr/kwh/år Inntjeningstid i forhold til TEK 07 Ca 19 år Ca 26 år Ca 52 år v/ 1 kr/kwh/år i 2009 forutsatt 20% ENOVA-støtte. Inntjeningstid i forhold til TEK 07 Ca 13 år Ca 19 år Ca 38 år v/ 1 kr/kwh/år i 2009, forutsatt 40% ENOVA-støtte. Beregningene er gjort av innleid konsulent fra ENSI (Energy saving international) Dette er bare et eksempel og Siggerud skole vil komme som egen sak på nyåret. Konklusjon Rådmannen tilrår at Ski kommune oppfører nye bygg i lavenergistandard allerede nå for å være i forkant med å redusere energibehovet, vise fram denne typen prosjekter for andre offentlige og private virksomheter, og utnytte forbildeprosjektstøtten fra Enova så lenge denne ordningen finnes. Passivhus kan være neste trinn, men her tilrår Rådmannen å vente til denne typen bygg er mer utprøvd i Norge. Usikkerheten om ekstrakostandene er pr i dag for stor og det er for liten erfaring med bygningstekniske løsninger som kan tilfredstille de strenge kravene. Økonomiske konsekvenser Ski kommune har i dag årlige energiutgifter på 16-17 mill kr. til strøm, olje og fjernvarme. I fremtiden vil CO 2 -utslipp og kostnader fra dette forbruket kunne reduseres med minst 30-50% ved å bygge nye kommunale bygg som hhv lavenergi- eller passivhus. Investeringskostanden øker med 4% for lavenergihus og 6-14% for passivhus. Nedbetalingstiden for de ekstra investeringskostandene ved lavenergihus anslås til 13 25 år avhengig av hvor mye støtte Enova gir. Etter nedbetalingstiden vil det bli vesentlige besparelser i oppvarmingsutgiftene. Det er grunn til å anta at energiprisene vil gå opp i framtida, bl.a vil det fra 2012 ikke kunne kjøpes billig, uprioritert kraft slik Ski kommune gjør i dag. Forslag til nytt vedtak: Nye kommunale bygg og større ombygginger skal bygges etter lavenergistandard som medfører vesentlig lavere energiforbruk enn dagens krav. Vedtaket forutsetter at kommunen får forbildeprosjektstøtte fra Enova på minst 20% av merkostanden ved å bygge etter denne standarden. Side 13
4.2 Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg Kommunestyret vedtok i KEP som tiltak å vurdere utfasing av oljekjeler fra kommunale bygg men at dette skulle utredes nærmere i 2009. Eksisterende bygg Fyringsolje brukes i dag kun som ekstra energikilde eller backup på de kaldeste vinterdagene. I 2008 utgjorde andelen fyringsolje bare 2,3 % av det totale energiforbruket i kommunale bygg. Forbruket har de siste årene ligget på 75 tonn. Dette tilsvarer utslipp av 168 tonn CO 2 årlig*. Rådmannen mener det ikke er hensiktsmessig å fjerne eksisterende oljekjeler, men at kommunen erstatter dagens fossile fyringsolje med CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje i disse kjelene så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Prisen på bio-olje ligger i dag bare omlag 5% over vanlig fyringsolje som nå koster ca 6 kr pr liter. Det kreves trolig ikke større tekniske tilpasninger for å ende oljetype, kun justeringer i brennesystemet avhengig av kvaliteten på oljen. Virksomhet Eiendom ønsker å teste ut bruk av ulike typer bio-olje vinteren 2010. Særlig er olje fra restpodukter ellerslakteavfall miljømessig interessant. Det må inngås rammeavtale med ny leverandør fordi leverandøren kommunen bruker i dag ikke kan levere bio-olje. (*omregningsfaktorer 0,84 kg/liter lett fyringsolje og 2,663 kg CO 2 pr liter fyringsolje) Nye bygg Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på høring en forskrift som foreslår forbud mot installering av oljekjeler i nye bygg. SAM vedtok på møte 7.10.09 en høringsuttalelse som slutter seg til et slikt forbud i nye bygg. Forbudet og uttalelsen var basert på at oljekjeler fyres med fossil fyringsolje. Forutsatt at det fyres med bærekraftig bio-olje mener Rådmannen at det er hensiktsmessig å kunne installere oljekjeler som backup også i nye bygg. Økonomiske konsekvenser Overgang fra fossil fyringsolje til bærekraftig bio-olje medfører en økt kostnad på omlag 30 øre pr liter. Totalt 18.900 kr pr år med dagens priser dersom all fossil olje byttes med bioolje. Forslag til vedtak: Oljekjeler i eksisterende kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje. Uttesting starter vinteren 2010. 4.3 Redusere antall kommunale, energikrevende pumpestasjoner Virksomhet kommunalteknikk har høsten 2009 startet arbeid med ny hovedplan for vann og avløp i Ski kommune. Klima- og energiplanens vedtatte mål og tiltak for å redusere energibruk ved kommunale pumpestasjoner vil bli innarbeidet i denne planen. Forslag til vedtak: Reduksjon av antall energikrevende pumpestasjoner og mer bruk av tuneller behandles i hovedplan for vann og avløp som forventes lagt fram for politisk behandling tidlig i 2010. Side 14
5. Krav om fornybar energi i Ski-samfunnet Kommunestyret vedtok i KEP følgende: Utrede i løpet av 2009 juridiske, økonomiske og miljømessige konsekvenser av krav om at utbyggere som kjøper kommunale tomter må legge til rette for fornybar energi. Akershus fylkeskommune har etter initiativ fra administrasjonen i Ski kommune startet et prosjekt for å utrede konsekvenser som beskrevet i vedtaket ovenfor. Utredningen er relevant også for andre Akershus-kommuner. Resultatene fra prosjektet vil imidlertid avvente resultatene fra to andre prosesser som nylig er satt i gang: Ås kommune har startet et større prosjekt om klimavennlig arealutvikling og boligbygging som blant annet skal utrede spørsmål om betalingsvillighet og økonomiske konsekvenser ved å stille miljøkrav, herunder fornybar energi. Prosjektet utføres av Rambøll med betydelig finansiering fra Grønne energikommuner. Foreløpige resultater av forventes å foreligge innen utgangen av 2009. Kommunal- og regionaldepartementet har nylig hatt på høring forskrift som foreslår krav om at utbygger tilrettelegger for 60% eller 80% fornybar energi ved nybygg over 500 m2, jf SAM sak 7.10.09. I dag er kravet 40%. Dersom krav om tilrettelegging og bruk av 80% fornybar energi blir vedtatt, blir det slik vi ser det overflødig å utrede konsekvenser ved at Ski kommune stiller slik krav når det likevel blir forskriftsfestet. Forskriften forventes ifølge KRD å tre i kraft allerede 01.01.2010. Juridisk er det ingenting i veien for at Ski kommune kan stille krav om at kjøper av kommunal tomt tilrettelegger for fornybar energi utover 40% av varmebehovet i bygg allerede nå. Økonomiske konsekvenser: Foreløpig ingen. Forslag til vedtak: Utredning om krav til fornybar energi ved salg av kommunal eiendom avventer utfallet av Kommunal- og regionaldepartementets forslag til skjerpet krav i teknisk forskrift etter planog bygningsloven og resultatene fra prosjektet Klimavennlig arealutvikling og boligbygging i Ås kommune. 6. Miljøsertifisering av kommunale virksomheter Kommunestyret vedtok i KEP å miljøsertifisere minst 2/3 av kommunale virksomheter innen 2013. Pr oktober 2009 er bare 3 virksomheter sertifisert (Vevelstadåsen skole, Vevelstadåsen barnehage og Bøleråsen barnehage). Rådhuset med 11 virksomheter forventes å bli sertifisert innen utgangen av dette året, forutsatt at vi får godkjent tiltak for brannsikkerhet og har kapasitet til å ferdistille arbeidet med ny, miljøvennlig innkjøpsstrategi. For å inspirere skoler og barnehager til Grønt flagg-sertifisering ble det i september arrangert inspirasjonsseminar for rektorer, styrere og miljøkontakter. Virksomhetene trenger tid og kompetanse til å få gjort arbeidet. For å stimulere til dette, bør virksomhetene få et tilskudd slik at de kan leie inn miljøfyrtårnkonsulent eller vikar for ansatt som gjør arbeidet. Ekstern miljøfyrtårnkonsulent koster om lag kr 25.000 pr sertifisering, og det foreslås et tilskudd på kr 20.000 pr virksomhet, i første rekke skoler og barnehager og andre større virksomheter. Økonomiske konsekvenser Ca 30 skoler, barnehager og øvrige kommunale virksomheter/bygg (Rådhuset regnes som en virksomhet i sertifiseringssammenheng) x 20.000 kr = 600.000 kr fordelt på årene 2010, 2011, 2012 og 2013 = kr 150.000 pr år. Side 15
Forslag til vedtak: Kommunale virksomheter som miljøsertifiserer seg gis et tilskudd på 20.000 kr, og det settes av 150.000 kr til formålet i perioden 2010 til 2013. Økonomiske konsekvenser: 2010: Kr 300.000 til forprosjekt om miljøvennlig drivstoff på Drømtorp, miljøsertifisering av virksomheter og gjennomføring av andre, mindre tiltak i klima- og energiplanen ikke beskrevet i dette saksframlegget. 2011-2013: Kr 150.000 hvert år til miljøsertifisering av kommunale virksomheter + mulig kjøp av elbiler. I tillegg kommer midler til gjennomføring av vedtatte tiltak i klima- og energiplanen som ikke er beskrevet i dette saksframlegget. 2010 - Økte investeringskostander og reduksjon i energiutgifter ved krav om lavenergibygg. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Klimaendringer er en av vår tids største miljøutfordringer. Videreutvikling av tiltakene i klimaog energiplanen har som overordnet mål å redusere energibruk og klimagassutsklipp og dermed bidra til en mer bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen tilrår at det gjøres vedtak i samsvar med forslagene beskrevet i saksframlegget. Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 16
Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 09/2136-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 71/09 18.11.2009 Kommunestyret / 02.12.2009 RETNINGSLINJER FOR BARN- OG UNGES KOMMUNESTYRE (BUKS) Forslag til vedtak: Retningslinjer for barn og unges kommunestyre vedtas. Saksopplysninger: Ordfører har mottatt henvendelse fra Barn og unges kommunestyre (BUKS) ved kontaktlærer for kommunalt elevråd vedrørende behov for en gjennomgang av innhold og organisering av BUKS. Kontaktærerer for BUKS har sammen med leder for kommunalt elevråd og tidligere kontaktlærer, utarbeidet forslag til nye retningslinjer, se vedlagte skriv til ordfører av juni 2009,vedlegg a og b Vurdering: Gruppen som har utarbeidet de nye retningslinjene fremhever at disse i større grad samsvarer med opprinnelige retningslinjer for BUKS og at det tas sikte på en mer rettferdig fordeling av midlene. Økonomiske konsekvenser: ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Elevdemokrati er viktig for både elevene og for Ski kommune.gjennom at elevene selv får være med å utforme vilkår for deres eget organ. Dette er positivt og fremmer deltakelse, læring og interesse for demokrati. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslag til retningslinjer vedtas som foreslått. Ski, 02.11.09 Audun Fiskvik rådmann Kjell Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) skriv til ordfører av juni 2009 b) forslag til nye retningslinjer Vedlegg som ligger i saksmappen: ingen Side 17
Side 18
Saksbehandler: Jan Willy Mundal/Eivind Moen Arknr.: A30 Arkivsak: 09/2141-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 72/09 18.11.2009 Kommunestyret / 02.12.2009 KONTRA KULTURSKOLE - PRISNIVÅ OG FREMTIDIG DRIFTSMODELL Forslag til vedtak: Endelig vedtak om driftsmodell og prisnivå fastsettes av kommunestyret i møte den 16.12.09. Saksopplysninger: Saken inneholder to elementer: Del 1. Bakgrunn for del 1 er verbalforslag i K-styremøte den 10.12.08 i forbindelse med Økonomiplan hvor kulturskolens kontingent ble vedtatt. Verbalforslaget som ble vedtatt lød: Det bes om en sak hvor en behovsprøvd reduksjon i kulturskolens elevkontingent vurderes. Søskenmoderasjon bør også vurderes. Undervisning på Kontra kulturskole bør kunne gis alle barn og unge, uavhengig av familiens inntekt. Del 2. Underdekning på kulturskolens budsjett fra 2008 hvor en innsparing ble reversert. I tillegg må spesielt del 2 sees i sammenheng med rådmannens forslag til økonomiplan for 2010-2014, der det er lagt til grunn en innsparing på 5 % av bruttobudsjett tilsvarende 270 000 kroner. Bakgrunn: Del 1: Kulturskolen leverte et innsparingsforslag til Ø-planarbeidet som baserte seg på å øke inntektene i 2009. For å klare denne innsparingen ble det foreslått, og vedtatt, en betydelig inntektsøkning i form av høyere elevkontingent. Kulturskolens kjernevirksomhet, instrumentundervisningen, ble priset til 3 700,- i året. For denne prisen får elevene i gjennomsnitt 25 minutter instrumentundervisning i 36 av skoleårets uker. Gruppeaktiviteter ble satt til 2400,-. Høsten 2009 er det 275 elever som har instrumentundervisning og det er lange ventelister på de fleste instrumenter. Det er ca 170 som har gruppeaktiviteter og det er ikke ventelister. En undersøkelse gjort av Norsk Kulturskoleråd vinteren 2009 viser at kontingenten i Ski var den nest høyeste i landet vårsemesteret 2009 (etter Strand kulturskole i Rogaland som hadde 3840,-). Nå i høst har også kulturskolene i Bærum og Asker passert oss på denne listen med henholdsvis 4 000,- og 3 800,-. Vi er altså den 4. dyreste kulturskolen i Norge. Det generelle prisnivået i norske kulturskoler har gått opp ganske betraktelig siden de øremerkede statlige tilskuddene til kulturskolene ble fjernet i 2003. Fra et maks beløp på 1 600,-, som var en forutsetning for å få statsstøtte, har prisene i mange kulturskoler økt hvert år de siste 6 årene. Det er imidlertid fortsatt skoler / kommuner som har beholdt kontingenten på 1 600,-. Side 19
Det er mange søsken som er elever, men det har imidlertid aldri vært søskenmoderasjon ved kulturskolen i Ski. Det blir store regninger til familier som har 3 og 4 søsken som er aktive i kulturskolen. Etter at kontingenten ble justert opp i desember 2008 informerte vi om dette til våre elever / foreldre. Etter at vi sendte info var det 10 elever til som meldte seg ut. Av disse var det halvparten som begrunnet direkte med at kontingenten var blitt for høy. Vi har en fornemmelse av at det finnes noen mørketall i denne sammenhengen. Redd Barna og Norsk Kulturskoleråd har i samarbeid tatt initiativ til en undersøkelse om kulturskoler og skolepriser. Denne pilotundersøkelsen som ble gjort av Telemarksforskning og finansiert av Kunnskapsdepartementet og Fagforbundet var ferdig i september 2009. Norsk Kulturskoleråd uttrykte uro over hvorvidt stadig økende skolepriser i flere kommuner i landet, kunne føre til at barn og unge som bor i familier som har lav inntekt, ikke har råd til å delta. Redd Barna arbeider for å sikre at barns rettigheter etter barnekonvensjonen etterleves, og har en særlig oppmerksomhet rettet mot fattigdomsproblematikk både i Norge og internasjonalt. Del 2. Underdekning på kulturskolens budsjett fra 2008 ble til ved at en innsparing på 237 000 fra økonomiplanbehandlingen i desember 2007 ble reversert etter rektors møte med ordfører og varaordfører vinteren 2008. Det politiske vedtaket innebar at en av skolens ansatte ble overflødig, og som en konsekvens ville 20 elever miste skoleplassen sin. Dette kom tydelig frem i sakspapirene til K-styret. Etter at foreldre engasjerte seg og det ble gjentatte presseoppslag om denne saken, ble det fra ordfører og varaordfører gitt beskjed til rektor om at ingen ansatte eller elever skulle sies opp. Kommunalsjef og rådmann var også orientert om saken. Kulturskolens regnskap ser i 2009 ut til å gå i underskudd med ca 280 000 kroner, hvilket tilsvarer det reverserte innsparingsforslaget pluss noe reduserte elevinntekter grunnet færre elever enn stipulert. En sammenligning med andre kulturskoler i Follo viser at Ski kommune bruker forholdsvis lite penger på sin kulturskole, og får derav en lav dekningsgrad i forhold til grunnskolebarn, ca 12 %. Følgende tabell viser en sammenligning med nabokommunene: SKI OPPEGÅRD ÅS VESTBY Antall innbyggere 28 000 24 500 15 300 14 000 Antall grunnskoleelever 4 025 3 419 2 162 1 978 Kulturskoleelever i % av grunnskolebarn 12,1 26,8 28,4 23,2 Antall elevplasser totalt i kulturskolen 489 919 613 459 Musikkelever totalt 443 855 471 284 Musikkelever instrumental 275 580 290 229 Musikkelever grupper 168 339 181 55 Andre fagtilbud 46 64 142 175 Årsverk totalt 9,0 13,89 13,9 9,1 Årsverk undervisning 7,5 11,29 11,8 7,54 Brutto omsetting 2009 (iflg budsjett) 5.430 000 7 490 000 6 612 000 5.220 000 Inntekter 1.534 000 2.668 000 1.710 000 1.380 000 Kommunal utgift 2009 3.896 000 4 822 000 4 902 000 3.840 000 Elevtallene er hentet fra GSI-rapport datert 1. oktober 2009. Øvrige tall er hentet i løpet av våren 2009. Side 20