info w w w. b e r g e n - c h a m b e r. n o tema: Transport kommunikasjon & 06 NR.5 2006 - Bybanen må fullføres! Vil kreve Bergens-pakke Prekært over Arnatunnel også Flesland skal vokse Sotrabrua rømningsvei side 4 side 6 side 8 side 15
leder Helge S. Dyrnes Fremkommelighet i fokus Dette nummeret av INFO er i hovedsak viet til transport/ kommunikasjoner, for å markere at fremkommelighet er en av de viktigste rammebetingelsene for bedriftene ja, kanskje den viktigste. Derfor må Bergen Næringsråd ha transport/kommunikasjoner som et høyt prioritert område, i et arbeid som må være fortløpende, grundig og langsiktig. I dette nummeret belyser vi noen av utfordringene regionen står overfor på kort og lengre sikt - i store prosjekter som skal gjennomføres og noen prosjekter som er under planlegging. Men vi legger ikke skjul på vår store bekymring for det fremkommelighetskaoset vi nå daglig utsettes for. Og det er uansvarlig å ikke gripe fatt i denne situasjonen. Bergen Næringsråd krever derfor konkrete svar og tiltak som fremmer bedre fremkommelighet. For Kokstad/ Sandsli/ Flyplassen er hovedutfordringene å bruke den tilgjengelige veikapasiteten best mulig, og der vi bl.a har fremmet forslag om å forsterke kollektivtilbudet derunder pendelbuss og park-and-ride-stystemer åpne kollektivfelt for kameratkjøring og utvikle elektronisk kameratkjøringsbørs For resten av Bergens sentrale deler er det ikke trafikkvekst, men gravearbeidene som er den store synderen: Det er det store omfanget, meget varierende fremdrift på de mange graveområdene og mangel på avbøtende tiltak og informasjon, som gjør det nærliggende å kalle situasjonen et graveanarki. Hvem er beslutningstakere? Er planlegging og gjennomføring godt koordinert? Hvilke fremkommelighetsanalyser er gjort? Dette er noen av våre spørsmål, som krever konkrete svar og har betydning for den nære fremtid. Hvis ikke myndigheter og planleggere tar affære, vil det også bli enda verre, når bygging av Bybanen og Ringvei Vest skal i gang. Næringslivet påføres skyhøye tidskostnader. Og derfor må vi stille tydelige krav til myndighetene om planlegging, koordinering, iverksetting av avbøtende tiltak, medvirkning og informasjon. På lengre sikt har vi store utfordringer for å utvikle de gode regionale løsningene. Samferdselsminister Navarsete skal ha honnør for positive tendenser i det fremlagte statsbudsjettet. Men det er langt fra nok. Bergensprogrammet er heller ikke tilstrekkelig. Antagelig må vi tenke en større Bergens-pakke 3, slik Oslo gjør. Slik at vi både får realisert et velfungerende kollektivsystem og et velfungerende veisystem. Dette reiser også behov for nye finansieringsordninger der bl.a nye ordninger med såkalt Prosjektfinansiering er under utredning på sentralt hold. Men de daglige fremkommelighetsproblemene er så altoverskyggende, at de akkurat nå må få høyest oppmerksomhet. Tips oss! Torbjørn Torsvik tlf: 55 55 39 12 torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: 55 55 39 00 Faks: 55 55 39 01 Nettside: www.bergen-chamber.no Ansvarlig red.: Helge S. Dyrnes Red.: Torbjørn Torsvik og Nor PR Red. avsluttet 12.10. Forsidebilde: Marit Warncke (Foto: Oddmund Lunde) Utforming og produksjon: Reklamebyrået AG2 Tlf.: 55 32 17 00 E-post: post@agbyra.no Trykkeri: Designtrykkeriet Tlf.: 55 20 77 88 Opplag: 3200 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonser og bilag: Tlf.: 55 32 17 00 Trine Gunnlaugsson trine.gunnlaugsson@agbyra.no Utgivelsesdatoer i 2006: 10.02-28.04-02.06-01.09-20.10-01.12 Priser: 1/1 side 4 farger kr. 17 000,- 1/2 side 4 farger kr. 9 500,- 1/4 side 4 farger kr. 5 000,- Priser eks. mva. Rabatter ved årsavtaler. Bergen Nœringsråd har følgende e-post adresser: helge.dyrnes@bergen-chamber.no kari.amble@bergen-chamber.no morten.mikkelsen@bergen-chamber.no hans-martin.moxnes@bergen-chamber.no torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no For øvrig kan generell post til Bergen Næringsråd sendes til: firmapost@bergen-chamber.no
tema: Transport & kommunikasjon - Bybanen må fullføres! - Bybanen må fullføres slik intensjonene for banen var, sier styreleder i Bergen Næringsråd, Marit Warncke. Kollektivtrafikken i Bergen må styrkes radikalt, blant annet ved rask utbygging av Bybanen. Bergen Næringsråd mener kollektivsystemet på egen trasé må forlenges fra Nesttun til Flesland, fra Sentrum til Åsane terminal og mot vest til Oasen - Storavatnet og mellom Oasen og Flesland. Haukeland Universitets-sjukehus må og inkluderes. Dette var forutsetningen i Bergen kommunes visjon for et tjenlig kollektivnett i Bergensregionen. Marit Warncke sier hun har et samlet næringsliv bak seg når hun krever et skikkelig krafttak for kollektivtrafikken. - Vi ser allerede i dag svært alvorlige køproblemer på hovedveinettet i Bergen. I kombinasjon med et mangelfullt utbygget kollektivsystem gir dette grunnlag for stor bekymring. Samtidig ønsker Bergen kommune større utnyttelse av byarealene til boliger og næringsliv. Dette innebærer at behovet og markedet for et effektivt kollektivsystem vil bli større, sier Warncke. I kommunens strategi for kollektivtrafikk heter det blant annet at det er ønskelig med hyppigere frekvens på viktige strekninger, bedre komfort, og bedre informasjon på holdeplasser. Dette er tiltak som har vært lovet over lengre tid, uten at noe særlig skjer.,, Bergen Næringsråd mener kommunens planer for videreføring er for defensive - Intensjonene er positive, men i Bergen Næringsråd er vi kritisk til at kommunen ikke er tydelige nok på hvilke virkemidler som skal benyttes for å nå målene, og hvordan tiltakene skal finansieres. Skal målene nås, må det settes inn betydelige finansielle ressurser. Ellers blir det bare ønsketenkning, sier Warncke. Warncke minner om at det tidligere er fremmet forslag om børs for kameratkjøring og pendelbusser til og fra store parkeringsplasser i utkantene av byen. Warncke presiserer at disse tiltakene må gjennomføres skal troverdigheten og løftene opprettholdes. For defensivt av Bergen kommune Bergen kommune har skissert en fremdrift hvor Bybanen forlenges fra Nesttun til Lagunen i perioden 2010-2015, for deretter å utvides fra Sentrum til Åsane i perioden etter 2015. - Dette er for defensivt. Vi etterlyser en handlingsplan med realistisk finansiering for raskere utbygging av Bybanen i regionen slik forutsetningene var i visjonen for et tjenlig kollektivnett i bergensregionen. Vi mener forlengelsen til Lagunen og Flesland må komme raskt, og at også utvidelsen mot nord og vest suksessivt må realiseres. - NSB har tidligere lansert et forslag om å forlenge Bergensbanen til Flesland via Fyllingsdalen, som et supplerende kollektivtiltak spesielt beregnet på flypassasjerer og tjenester til Flesland Lufthavn. Dette må også vurderes i en kombinasjon med bybaneplanene. Rune Haugsdal tok over som sjef for Bybanen i sommer. Bergen Næringsråd mener han må ressurser til å fullføre banen etter intensjonene. (Foto: Oddmund Lunde) Samferdselsdepartementet vurderer nå såkalt prosjektfinansiering, som en statlig OPS-finansiering. Forsøkene med OPS (Offentlig Privat Samarbeid) har vist seg å gi en dramatisk reduksjon i ventetid på ferdigstillelse og høy kvalitet på prosjektene. Dette innebærer at man ser helhetlig på investeringer i kollektivsystemet, og utarbeider en total finansierings- og handlingsplan for gjennomføring. - Vi vil be om prosjektfinansiering, enten som et rent statlig system eller som OPS- av et helhetlig kollektivsystem som er stort og robust nok til å takle en sterk trafikkvekst i årene som kommer i et langsiktig perspektiv. Kollektivtrafikken i Bergen må løftes opp og frem, ellers vil både innbyggere og næringsliv i regionen få urimelig store problemer. Dette vil være en alvorlig trussel mot bergensregionens ambisjoner for de neste 20 årene, avslutter Marit Warncke.
tema: Transport & kommunikasjon - Vi må finne veien videre - før alt stopper opp INFO inviterte byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen, styreleder i Bergen Næringsråd, Marit Warncke og leder for ressursgruppe Transport og kommunikasjoner i Bergen Næringsråd, Ole-Johan Sagen, til en samtale om de kommunikasjonsutfordringer vi står overfor i regionen. De er enige om at ting må skje raskt. Lisbeth Iversen: Jeg vil karakterisere situasjonen som akutt. Og jeg er opptatt av at dette kommer klart frem for lokale politikere, næringsliv og sentrale myndigheter. Og noe må gjøres kjapt. Marit Warncke: Vi er enige om at situasjonen er i ferd med å bli uholdbar. Slik jeg ser det, krever situasjonen strakstiltak som kan avhjelpe på den akutte situasjonen, spesielt mot Sotra og Sandsli, men nå dreier det seg også om å fremstå samlet om felles program for langsiktige løsninger. - Hvor er situasjonen verst? Lisbeth Iversen: Det er mest akutt mot syd og mot vest. Der er det krise. Vi har ikke en gang et sammenhengende kollektivfelt mot Flesland. Vi jobber med å få til dette. - Hvilke løsninger er det snakk om? Lisbeth Iversen: Det er mange muligheter. Skyttelbusser mellom Kokstad, Sandsli og Nesttun, kombinert med ekspressbusser mot sentrum. Vi må også se på park & ride-systemer flere steder mellom Bergen og Flesland og mellom Bergen og Sotra. Systemer for kameratkjøring, såkalt netthaik utreder vi nå. Marit Warncke: Vi er enige i alle disse løsningene, og det gjelder å ikke bruke for lang tid på utredningsfasen. Videre er Bergen Næringsråd opptatt av å få til en forlengelse av Bybanen fra Nesttun via Lagunen til Flesland, ikke minst for å lette transportsituasjonen for de mange tusen som arbeider i bedriftene på Sandsli og Kokstad. Men dette er ikke tidfestet i noen plan. Hva skjer med forlengelsen av Bybanen? Lisbeth Iversen: Foreløpig har vi bare midler til å anlegge Bybanen fra Sentrum til Nesttun. Vi vil legge frem en sak om mulighetene for finansiering av forlengelse fra Nesttun til Lagunen, og en mulig forlengelse fra Sentrum til Sandviken - Handelshøyskolen. Forlengelse nordover vil være en viktig inntektsbringende akse. Denne vurderingen vil bli gjort i 2007.
,, Bergensregionen trenger en samferdselspakke på 27 milliarder vi skal ikke plukke enkeltprosjekter fra hverandre. Vi skal ha hele pakken. Dette må vi prøve å få til igjen. Ole Johan Sagen: Jeg tror det du sier om å gjenta Bergensprogrammet er veldig riktig. Pakken må inneholde en kombinasjon av veier og kollektivløsninger. Vi er nødt til å få et eget system på dette, vi er nødt til å tenke helhetlig, og få myndighetene til å se det store bildet. En slik pakke for byen vil være visjonær og spennende. Vi må få politikerne sentralt til å forstå at Norges nest største byregion, trenger sin Oslopakke. Hvis vi summerer det vi trenger av midler, havner vi på halvparten av Oslo, det vil si ca 27 milliarder kroner. Det er vel og bra at Oslo tar et krafttak, men kan de gjøre det, må vi også få lov. - En slik pakke krever også samarbeid på tvers av kommunegrensene. Hvor realistisk er det å få til dette? Lisbeth Iversen: Jeg tror den muligheten er veldig stor. Ole Johan Sagen: Jeg tror utfordringene ligger vel så mye innad i partiene som mellom kommunene. Det nye nå er at storbyene, også Bergen, på en annen måte enn tidligere ser på seg selv som del av en region. Også i næringslivet ser man kommunikasjonsutfordringene i et videre perspektiv. Vi må benytte sjansen nå som det er en interesse for å se på hele regionen, til å meisle ut en felles politikk. Hvis vi drøyer for lenge med dette, kan det være for sent. Å forankre en totalplan i hele regionen, er utrolig viktig Lisbeth Iversen: Det er viktig at prosjektene frir til et bredt lag av politikere og innbyggere i alle de involverte kommunene. Problemet tidligere har vært en utbredt enten-eller-politikk. Bilen må fortsatt være i bruk. Men vi må få til gode kombinasjoner av bil, buss og bane. Vi er på overtid. Situasjonen er akutt. Vi er egentlig for seint ute allerede. Slik beskrives transportsituasjonen i Bergen av stadig flere. Men hvordan skal flokene løses? Hvor mye vil det koste? Og hvor er pengene? Byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen, styreleder i Bergen Næringsråd, Marit Warncke og leder for ressursgruppe Transport og Kommunikasjoner i Bergen Næringsråd, Ole Johan Sagen er enige om at Bergen og nabokommunene må kjempe frem en samferdselspakke for regionen. (Foto: Oddmund Lunde). - Det er mange utfordringer i bergensregionen. Situasjonen sydover mot Flesland er nevnt. Også vestover er det problematisk. Sotrasambandet som også har sprengt kapasitet. Er det mulig å få løsninger på alle disse traséene? Lisbeth Iversen: Ja, det er mulig. Men budskapet vårt til sentrale myndigheter må være klart, og inkludere alle de grepene som er nødvendige for å gi regionen fremtidsrettede kommunikasjoner. Vi må gjøre opp en status, og presentere en samlet prislapp. - I Oslo og Akershus har politikerne klart å lage en fellesløsning, kalt Oslopakke 3. Der har de priset store vei- og kollektivprosjekter som må gjennomføres, og presentert et totalt budsjett for Samferdselsdepartementet på 53 milliarder kroner. Er dette veien å gå også for Bergensregionen? Lisbeth Iversen: Ja, jeg tror det. Vi gjorde noe av det samme, da vi søkte og fikk vedtatt Bergensprogrammet, med bl.a. Ringvei Vest og Bybanen. Nå må vi snakke om Bergensregionpakken. Og den skal gjelde Bergen og nabokommunene. Da vi presenterte Bergensprogrammet for sentrale veimyndigheter i Oslo, fikk jeg spørsmålet; hva vil du prioritere? Jeg svarte at jeg prioriterer Bergensprogrammet. Den prioriteringen er gjort, Ole Johan Sagen: I Oslo er det tverrpolitisk enighet. I Bergen Næringsråds forslag til pakke ligger det ulike løsninger som imøtekommer forskjellige partiers ønsker. Utfordringen er å ha en sunn debatt og å kunne se ting i en sammenheng. Det betyr at alle må svelge noen kameler. Men du kan gjøre deg ferdig med en masse debatt på en gang. Du slipper å hoppe fra prosjekt til prosjekt til prosjekt. Marit Warncke: Med en slik plan vil alle føle at de får gjennomslag for noe, forutsatt at vi blir enige om en plan som skal gjelde for 20 år. Jeg tror også at en langsiktig totalpakke vil få alle til å løfte blikket og se utfordringer utover egen kommunegrense. Hvis alle føler de får en gulrot i forhold til sine hjertesaker, tror jeg viljen til å støtte denne pakken blir større. - Hvordan skal en totalpakke til 27 milliarder kroner finansieres? Marit Warncke: Vi mener det må arbeides målrettet for en økning av offentlige tilskudd til kollektivtrafikken i Bergen og omegn. Bergen får under halvparten av tilsvarende offentlige kjøp i Oslo og Akershus. Dette må rettes opp. Lisbeth Iversen: Vi må løfte alle steiner. Hvordan løser vi finansiering? Bompenger? Hva med byggetrinn 2 og 3 for Bybanen? Alt dette må vi få på bordet. Budskapet må ha et navn. Vi kan garantere i eiendommer og øke rammebevilgninger. En av problemstillingene på Vestlandet har vært at vi klarer å krangle, selv om det drypper penger her og der. Men med et så stort løft må vi bli enige oss i mellom før vi presenterer dette for myndighetene. Hva skal til for at vi ikke overoppheter økonomien? Et lånefond kan være løsningen for å gjennomføre investeringene uten at det blir inflasjon. Vi har utfordringer knyttet til prisnivå på anleggsvirksomhet. Det er mye som kan forbedres og effektiviseres. Ole Johan Sagen: Man må tenke 20 år frem i tid og nye måter å tenke finansiering på. I så måte er lånefinansiering som nedbetales over tid det mest nærliggende, innenfor modellen med Offentlig Privat Samarbeid (OPS), Prosjektfinansiering med statlige garantier. Hvis ikke Bergen får en slik pakke, tror jeg mange av visjonene som ligger i Strategisk Næringsplan og Bergensscenarier 2020 ikke lar seg gjennomføre. Lisbeth Iversen: Vi skal ha en positiv tilnærming. Få frem pakken, og hvilke utfordringer vi får hvis dette ikke blir realisert. Det vil ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser. 5
tema: Transport & kommunikasjon Vil ha strakspakke for Sotrasambandet - Vi kunne tenke oss Bybanen til Straume og jernbanelinjer til CCB-basen på Ågotnes og til Kollsnes, sier ordfører i Fjell kommune, Jan Utkilen. Han tenker høyt og ser langt frem i tid. Men først må de prekære problemene løses. Kapasiteten på sambandet Sotra-Bergen er sprengt. Fjell-ordføreren vil ha strakstiltak. Trafikksambandet Sotra-Bergen har lenge vært en betent knute for beboere og næringsliv på begge sider av Sotrabrua. Bruforbindelsen er i dag eneste måte å komme til og fra Bergen på, og den er ikke lenger tilstrekkelig. Broen stod ferdig bygget i 1971, den gangen det bodde knapt 10.000 mennesker på øyene i vest. I dag teller kommunene Fjell, Sund og Øygarden rundt 30 000 mennesker. Det planlegges også et tettsted med et tusentalls boliger på Bildøy, sentralt på Sotra. Samtidig blomstrer industrien og virksomheten i havnene på CCB og Kollsnes som aldri før. Må dempe veksten - Sotra har vokst raskt de siste 30 årene, og vi er vant til å takle befolkningsvekst. Men jeg håper ikke veksten blir like sterk fremover. Hvis veksten fortsetter i samme takt, vil vi få betydelige utfordringer, særlig i forhold til transport. Hvilket vi har allerede. Nå må vi få til løsninger, sier Jan Utkilen. Sotrasambandet hadde aldri vært nevnt i Nasjonal Transportplan. Ikke før Sotrasambandet A/S ble etablert for tre år siden. De tidligere statsrådene Ranveig Frøiland og Lars Gunnar Lie kom med i det kommunale selskapet, og etter hvert fikk behovet for å forsterke sambandet gehør hos sentrale veimyndigheter. Sotrasambandet jobber for et nytt hovedsamband mellom Bergen og Sotra samt en ny nord-sør forbindelse over Sotra. Nå jobber Statens Vegvesen med mulighetene for bedre transportløsninger mellom Bergen og Sotra. Vil satse mer på kollektiv-løsninger - Vi må satse mye mer på kollektivtrafikk, det er det ingen tvil om. Det er ikke plass til flere biler. Sotrabrua kan bygges ut med gang- og sykkelsti, men den kan ikke bygges ut med veibane. Det er det ikke kapasitet til. Derfor må det kanskje bygges en bru til, eller så må det investeres i undersjøiske tunneler, sier Utkilen, som ikke legger skjul på at det også er store samferdsels-utfordringer på selve Sotra. 6
,, Trenger ny bro eller undersjøiske tunneler Kapasiteten på broen fra fastlandet til Sotra er sprengt. - Vi trenger en strakspakke for samferdsel, sier Fjell-ordfører Jan Utkilen. (foto: Oddmund Lunde). - Kommunikasjonene mellom Sund i sør og Øygarden i nord må bli bedre, men dette arbeidet kommer etter planen ikke i gang før 2010. Vi må imidlertid få en strakspakke. I tillegg til fastlandssambandet må den inneholde en utbedring av kollektivfeltene på begge sider av Sotrabrua. Vi må få et møte med Samferdselsdepartementet, og da vil vi fremme et konkret forslag. Dette må skje nå i høst, slik at forslaget kan behandles av Stortinget i vårsesjonen. Utkilen sier at den strakspakken som skal fremmes for myndighetene inneholder utbygging av kollektivfelt ved Kolltveittunnelen på Sotrasiden og ved Storavatnet. Det må bygges såkalte park & ride-systemer. Dette betyr at bilistene kan kjøre til en større parkeringsplass, og sette bilen fra seg før de entrer en buss og fortsetter. - Dette kan redusere køene, for slik situasjonen er nå er sårbarheten for stor. Én ulykke på strekningen Sotra- Bergen lammer trafikkflyten. Andre har lykkes - Dette er viktig for beboerne på Sotra, men også næringslivet må ha gode betingelser. Vi kunne tenke oss Bybanen til Straume og jernbane til Ågotnes og Kollsnes. Vi må se hvordan andre byer i Europa gjør det. Brügge i Belgia er en by på størrelse med Bergen. De har flyttet industrien ut av byen til Zeebrügge. Der fungerer kommunikasjonene veldig godt. Det samme ser vi i større byer som Rotterdam og Amsterdam hvor industrien har gode transport- og kommunikasjonsbetingelser, sier ordfører i Fjell kommune, Jan Utkilen. Tre alternativer Sotra-Bergen Statens Vegvesen ser for seg tre alternativer for en utviding av Sotrasambandet. Firefelts bro like ved der Sotrabrua ligger i dag, en motorvei i tunnel ved dagens bro, eller en tunnel lenger syd ved Tellnes i Sund Kommune. - Vi jobber nå intenst med å sile ut de beste alternativene, for å få disse ut på høring i kommunene, sier prosjektleder for Sotrasambandet i Statens Vegvesen, Magnus Natås. Han er for tiden i full gang med planer for det nye Sotrasambandet. Natås sier at det forhåpentligvis i løpet av våren 2007 vil bli bestemt hvilke alternativer som skal utredes. - Målet er at Sotrasambandet kommer inn i Nasjonal Transportplan for 2010-2019, sier Natås.
tema: Transport & kommunikasjon - Arnatunnel er lønnsom og viktig som rømningsvei - Skjer det en alvorlig ulykke i Fløyfjellstunnelen, vil det skape kork i hele byen. Veiene mot denne tunnelen vil imidlertid kunne tømmes langt raskere dersom det også bygges veitunnel gjennom Ulriken til Arna. Dermed unngår man at utrykningskjøretøyer står fast, sier leder i Arna Næringsforum, Edvin Nilsson. Leder i Arna Næringsforum, Edvin Nilsson, mener Arnatunnelen vil kunne fungere som utløp og rømningsvei ved alvorlige ulykker her i Fløyfjellstunnelen (Foto: Oddmund Lunde). Nilsson ser flere beredskapsmessige fordeler ved byggingen av veitunnel fra Nygårdstangen til Arna. - Dette er et viktig argument som kommer i tillegg til de transportøkonomiske og miljømessige fordelene ved å realisere E 16 Arnatunnelen. Næringslivet og befolkningen på begge sider av Ulriken er tjent med å kutte ned avstanden med 16 km i hver retning. Arnatunnelen er et svært lønnsomt prosjekt for oss alle. Den bidrar også til å redusere sårbarheten i Bergen i forbindelse med ulykker, fremholder Nilsson. Lettere for brannbiler og ambulanser Diskusjonen rundt bygging av veitunnel mellom Nygårdstangen og Arna har rullet frem og tilbake de siste årene. Prosjektet må unngå å komme inn i en kø hvor intet skjer. De siste månedenes fokus på trafikkproblemer i og rundt Sentrum viser hvor viktig E16 Arnatunnelen er, sier Edvin Nilsson. - Mye av oppmerksomheten rettes mot biler inn til sentrum. Det må imidlertid fokuseres på at tunnelen også bidrar til at trafikken går raskere ut av sentrum. Ved en ulykke i Fløyfjellstunnelen eller ved lengre stengning på grunn av vedlikehold vil situasjonen for sentrumsområdene og Nygårdstangen kunne bli meget kritisk. I slike situasjoner vil Arnatunnelen kunne fungere som utløp og rømmningsvei for trafikken nord- og østover fra Bergen sentrum. Tidligere hadde traseen over Bryggen denne avlastningsrollen, hvilket den i dag er totalt uegnet til. Sentrum kan umulig takle disse trafikk- og miljøbelastningene. - Myndighetene har ansvar for å sikre gode rømningsveier i en krisesituasjon. I en gitt situasjon kan dette også ha betydning for sikring og bevaring av viktige kulturminner i sentrale deler av Bergen, påpeker Nilsson. - Å få biler raskt ut av sentrumsområdene er vel så viktig som å hindre dem i å komme inn. Veldig mye av trafikken som går gjennom Bergen i dag, skal helt andre steder. Å bygge en tunnel som sluser unna denne trafikken vil gi miljøgevinster både for sentrum og for Åsane. Luftkvaliteten vil forbedres og trafikkstøyen blir mindre for svært mange mennesker, sier Nilsson. Må ikke glemme å kjempe En Arnatunnel vil gi avstandsbesparelser på 32 kilometer tur retur i forhold til å kjøre rundt Ulriken. Nilsson understreker at det er bred enighet i alle næringsorganisasjonene i Bergen og i omegnskommunene om at Arnatunnelen er en riktig løsning for å få til en smidigere og mer kostnadseffektiveffektiv trafikkavvikling. - Jeg er likevel redd for at den unisone enigheten gjør at man glemmer å kjempe for saken. Vi må fortsatt ha et stort engasjement fra det store flertallet som er positive Skuffet over Fylkesmannen Fylkesmannen i Hordaland har varslet innsigelser mot planene om Arnatunnel fordi kollektivtrafikken kan svekkes. Samtlige næringsorganisasjoner i regionen; Vest Næringsråd, Osterøy Industrilag, Nordhordland Håndverks- og Industrilag, Vaksdal Næringsselskap, NHO Hordaland, Kvam Næringsråd, Samnanger Næringsforum og Bergen Næringsråd, er uenige med Fylkesmannen. De har sendt et brev hvor de påpeker at kollektivtrafikken tvert i mot styrkes ved en veitunnel. Skeptisk til tillegsutredninger Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har uttalt seg positivt om Arnatunnelen. Hun presiserer at departementet ønsker en bred politisk tilslutning lokalt. Byrådet har imidlertid vedtatt at det skal gjennomføres tillegsutredninger for bl.a. Ringvei Øst. - Dette har vært utredet over lang tid, og Bergen Næringsråd er skeptisk til behover for tilleggsutredningene. Vi krever handling - ikke flere utredninger, sier administrerende direktør Helge Dyrnes i Bergen Næringsråd og styreleder i Arna Næringsforum Edvin Nilsson. - Det er skuffende om saken skal på ny vandring i byråkratiet. Byrådet må holde høyt press på saken. E 16 Arnatunnelen er et nødvendig, lønnsomt og miljømessig viktig veiprosjekt, understreker Dyrnes og Nilsson.
Hvordan få tak i de beste hodene? Magasinet "The Fjord Coast" skal bidra til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til Vestlandet. Det blir et kvalitetsmagasin som viser hvordan menneskeri vår region arbeider for å utvikle produkter og tjenester som skal sikre langsiktig verdiskaping. "The Fjord Coast" vil derfor være til hjelp for å rekruttere de beste menneskene til din bedrift i et arbeidsmarked som koker. The Fjord Coast er samarbeidsprosjekt mellom Bergen Næringsråd, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Haugaland Industri- og Næringsforening. Magasinet er bygget på en vellykket utgave i 2005. 2006-utgaven vil gjennom temabaserte artikler vise hvordan det i landsdelen blir jobbet for å forsterke gode miljøer innen maritim virksomhet, olje og offshore. Dessuten skal bedrifter og virksomheter som arbeider i og for de kystindustrielle næringene presentere seg. I 2006-utgaven av The Fjord Coast kan din bedrift profilere seg, en synliggjøring som medvirker til rekruttering av morgensdagens hoder. Ikke minst kan du vise de gode hodene som du allerede har i bedriften hvilken god karrierevei din sterke bedrift representerer. Naturligvis vil en god profilering også kunne medføre forretningsmessige muligheter i et godt marked. The Fjord Coast vil blant annet bli distribuert til selskaper og utdanningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Samt det største europeiske nettverket for næringsliv; Chamber of Commerce and Industry. Kjernefakta, The Fjord Coast Sideantall: 120 sider Papir: Høykvalitet 4 + 4 farge Opplag: 10.000 Pris for innrykk av 2 / 3 sider: Kr. 30.000 / Kr. 40.000. Bistand til produksjon av tekst kan avtales med Nor PR. Distribusjon: Utdanningsinstitusjoner med relevante fagprofiler, Europa-kontorene, ONS-nettverk, profilerte firmaer i publikasjonen, norske ambassader, utvalgte konferanser og kongresser. Det blir i tillegg til en trykket versjon også laget en digital versjon som distribueres i relevante regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Kontakt: Kommunikasjonssjef i Bergen Næringsråd, Torbjørn Torsvik, telefon 55 55 39 12 / 90 89 97 04, e-post: torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no 10
Årsrapport 2005 Annual report 2005 Du kan endre billetten inntil 30 minutter før avgang Du kan endre navn, dato, avgangstid og strekning på alle våre billetter. Rabatterte billetter kan endres mot et gebyr. Våre fullt fl eksible billetter belastes ved avreise og kan endres gebyrfritt. Tiden er inne for å starte arbeidet med årsrapporten. Vi har solid erfaring og god referanseliste. Vi kan derfor bidra på hele eller deler av produksjonen. Fra strategi til idé, tekst, design og gjennomføring. Ta kontakt for en uforbindtlig samtale og tilbud. Reklamebyrået AG1 Reklamebyrået AG2 Design Innhold Rådgivning Nøstegaten 78, 5011 Bergen 55321700 post@agbyra.no www.agbyra.no Du kan velge mellom mange avganger Vi fl yr over 80 ruter til mer enn 50 destinasjoner og har over 1000 avganger i uken, både innenlands og i resten av Europa. Du kan bruke kredittkort som billett Kreditt- og debetkort kan benyttes som billett uavhengig av prisklasse og hvordan reisen er betalt. Foreløpig gjelder dette kun på våre innenlandsruter. Har du bare håndbagasje kan du gå rett til utgangen. Den mest fleksible måten å reise på
Store veg- og jernbaneprosjekter i Bergen Lindås Meland E 39 Nyborgtunnel Osterøy Askøy Åsane Sotrasambandet Skansentunnel Arnatunnel (veg- og jernbane) Mindetunnel inkl. nytt kryss Danmarksplass Arna E 16 Sotra (alt. nord) Bergen sentrum Ringveg øst Ringveg vest Flesland Nesttun Rådalskrysset (alt. sør) Fana E 39 Os - Rådal Os 12
Fremtidig bybanesystem i Bergen Åsane sentrum Bergen sentrum Loddefjord (Storavatnet) Oasen Nesttun Flesland Sandsli Lagunen Bergen kommunes visjon om tjenelig kollektivnett i Bergensregionen 13
Stadig flere virksomheter ser nytteverdien av en samfunnsrapport eller miljørapport i sin omdømmebygging. Vi har erfaring på området bidra på hele eller deler av produksjonen. Fra strategi til idé, tekst, design og gjennomføring. Ta kontakt for en uforbindtlig samtale og tilbud. Reklamebyrået AG1 Reklamebyrået AG2 Design Innhold Rådgivning Nøstegaten 78, 5011 Bergen 55321700 post@agbyra.no www.agbyra.no POSTEN LANDER I ESPEHAUGEN I Espehaugen ved Bergen lufthavn, Flesland, ønsker vi nå Posten Norge velkommen til en tomt på hele 75 dekar. Her skal den nye postterminalen bygges. Andre bedrifter er også i ferd med å signere kontrakt i næringsparken, og vi har plass til flere. I Espehaugen tilbyr vi tomter fra to dekar og oppover til både kontor, lager og industriformål. Bergen tomteselskap AS er den ledende tilbyderen av næringstomter i Bergens-regionen. For mer informasjon kontakt salgsingeniør Ove Lavik, telefon 55 59 91 00 eller via e-post: ove@bts.no 14
lederportrettet Høytflyvende direktør Sommeren har vært eventyrlig. Nå venter en høst og en vinter med nye rekorder. Dag J. Aksnes flyr høyt om dagen, som direktør for Skandinavias fjerde største flyplass. >> 15
,, Bare i år blir det investert 300 millioner i bygg på Flesland lederportrettet - Bergen er nærmere Europa enn det var tidligere, sier sjef for Flesland Lufthavn, Dag J. Aksnes >> Flesland Lufthavn har i år passert passasjerantallet til Landvetter utenfor Gøteborg. Nå er det bare Gardermoen, Kastrup og Arlanda som slår Flesland på antall avganger og passasjerer per år. Størst på offshore-trafikk Dag J. Aksnes møter oss på kontoret ved den tidligere flyterminalen, det som nå er helikopterterminal. I utkanten av en stor byggeplass, som om noen måneder vil bli en av Choice-kjedens største hoteller og huse 200 hotellrom og 1200 konferanseplasser. Og da er ikke parkeringsanlegget nevnt, eller den nye terminalbygningen. Og den planlagte rullebanen. Men først snakker vi om helikopterterminalen. Det er ganske stille her akkurat nå, men lufthavnsjefen kan forsikre oss om at aktiviteten også her er stor. - Helikoptertrafikken til Nordsjøen er formidabel. Flesland er sannsynligvis verdens største lufthavn for helikoptertrafikk til offshore. Årlig fraktes det 230.000 mennesker offshore fra helikopterterminalen. Det innebærer 15.000 flybevegelser årlig, sier han. Vinger over Europa Det er ikke bare helikopternes blader som har merket høy rotasjon i år. Også når det gjelder den regulære passasjertrafikken på flyterminalen kan vi trygt snakke om gode tider. - Det har vært et eventyrår - også for flytrafikken, sier Aksnes. Han er stolt, og ikke så rent lite energisk. Han snakker om tall. Og rekorder: - I sommer har Flesland hatt 24 direkteruter til Europa. Det er 14 flere enn for to år siden. Vi vil i år få 10 prosents økning på innlandstrafikken og 20 prosent på fly utenlands i forhold til 2005, sier Aksnes. Aksnes har en plan Den nye terminalen på Flesland Lufthavn ble bygget i 1988 for å håndtere 2,8 millioner passasjerer. Med de endringene som nå er besluttet, vil terminalen kunne håndtere over 5 millioner reisende i 2010. - Vi har en masterplan, sier Aksnes. En masterplan? - Ja, sammen med Møreforskning, Transportøkonomisk Institutt, Bergen kommune, flyselskapene og fylkeskommunen har vi laget en plan for hvordan Flesland vil se ut frem mot 2050. Hvis vi får iverksatt de investeringer vi har tenkt, så vil Flesland ha behov for å kunne håndtere 11,5 millioner passasjerer i 2050. Derfor er det nå bygget parkeringsplasser for 1350 biler og 461 millioner kroner skal spyttes inn i oppjustering av flyoppstillingsplass, de-icingplattform, radar, utvidelse av terminal og taxebane frem til 2011. Bare i år vil det bli investert for 300 millioner kroner i diverse byggeprosjekter på Flesland. Det er mye penger i omløp? - Ja. Derfor er det viktig at næringslivet i Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane tar i bruk tjenestene våre. Bergen er nærmere Europa enn det var tidligere. Vi jobber hele tiden for å øke rutetilbudet, og opplever at det er stadig etterspørsel etter nye ruter, sier Aksnes. Ruter kommer og går Han er opptatt av å få til en tett dialog mellom næringsliv og flyselskaper. Det er viktig å kartlegge behovene i regionen, samtidig som flyselskapene må se på Flesland som en attraktiv destinasjon. - Men rutenettet er ikke en konsekvens av hva folk ønsker, men hvordan de faktisk reiser, sier Aksnes og gir et eksempel: - For en tid tilbake gjorde vi en undersøkelse blant næringslivsaktører i Bergen om hvilke ruter de ønsket på Flesland. Bergen-Stockholm var det 16
5 kjappe... 1 2? 3 4 5 Hva synes du om høyhastighetstog? - Det er positivt, men jeg mener at Norge først og fremst er bygget for fly. Vi har en komplisert geografi. Når kommer direkteruten Bergen - New York? - Det tror jeg blir lenge til. Dessuten tror jeg ikke vi vil spare så mye tid på å fly direkte. Vi skal først og fremst utvikle rutene til hubene København og Amsterdam. Jeg håper også på en rute til Frankfurt. Da er vi forbundet med destinasjoner over hele verden. Det er viktig at tilbudet til og fra hubene er godt. Bybane til Flesland? - Ja, den må videreføres til Flesland. Men vi må huske på at Bybanen ikke blir noe flytog. Den vil bruke lengre tid. Utbyggingen av Ringvei Vest er også utrolig viktig for å møte den passasjerveksten vi har på Flesland. Når får vi CO2-frie fly? - Noe nullutslipp vil vi dessverre aldri få, men flyene blir stadig mer miljøvennlige og støysvake. Hensynet til miljøet er viktig.. Er næringslivet i Bergen konservativt? - Nei. Reiselivet, næringslivet, kommunen og fylkeskommunen er kreative og for oss er de gode samarbeidspartnere. Alle jobber godt sammen. Jobber langsiktig for bedre kommunikasjoner Ressursgruppen jobber for å bedre rammevilkårene for transport og kommunikasjoner. - Arbeidet krever langsiktighet og vi setter høye krav til dokumentasjon. Vi mener at det bør brukes større nasjonale ressurser på utviklingen av infrastruktur som bidrag til økt konkurransedyktighet, sier leder for gruppen, Ole Johan Sagen. Ressursgruppe Transport og Kommunikasjoner arrangerer møter om ulike temaer på feltet, og prioriterer arbeid med følgende saker og prosjekter: Kyststamveien - E 39 mellom Bergen og Stavanger har høy prioritet. Aksjeselskapet Kyststamveien Stavanger-Bergen AS er etablert sammen med Næringsforeningen i Stavangerregionen. Selskapet har sammen med ledende internasjonal ekspertise utviklet en ny offentlig/ privat finansieringsmodell, regional BOT-modell. Målet er å videreutvikle selskapet med offentlig eierskap og få Stortingets tilslutning til å utprøve modellen. Transport og veinett i Bergen, nabokommunene og på Vestlandet Arnatunnelen; i samarbeid med flere lokale næringsforeninger Bergensbanen Nasjonal Transportplan (NTP) Ressursgruppens leder er selvstendig næringsdrivende. Øvrige medlemmer er Øyvind Arnøy, Hansa Borg Bryggerier, Svein Anders Dahl, Vil Vite, Olav Daviknes, Rieber & Søn, Finn T. Lien, Logiteam, Normann Lohne Johnsen, DFDS Tollpost-Globe, Carl Erik Nielsen, CargoNet, Marit Petersen, NSB Persontog, Tore Skulstad, Bro- og Tunnelselskapet, Siri Pettersen Strandenes, NHH, Jan Sivertsen, Vestnorsk Transportarbeiderforening, Leif Arne Strømmen, Nor-Cargo og Idar Sylta, Gaia Trafikk. mange som uttrykte ønske om. Det ble i sommer opprettet en rute mellom de to byene, men denne ble lite benyttet av næringslivet. - Det er ikke uvanlig at ruter blir prøvd ut, og forkastet, men vi bør unngå at det skjer for ofte. Konsekvensen kan være at flyselskapene trekker seg ut, og det vil være veldig uheldig for næringslivet, sier Aksnes Ruteutviklingsfond Ruteutviklingsfondet ble opprettet for et snaut år siden. Det skal hente inn finansiering fra det offentlige for å støtte nye internasjonale flyruter. Hittil har det blitt samlet inn fem millioner kroner. Men dette er bare starten. Det skal jobbes i mange år med å hente inn midler til å videreutvikle eksisterende og opprette nye ruter til Europa. For å vise hvor viktig flytrafikken er for næringslivet, setter Aksnes opp et regnestykke: - Hvis man er nøktern, vil en ny rute som går syv dager i uken gi 100.000 passasjerer på en rute mellom Flesland og en destinasjon i Europa. 50.000 hver vei. Hvis man regner at 20.000 av disse er utlendinger og bor i Bergen tre netter i snitt, og bruker 1000 kroner per døgn, så blir det til sammen 60 millioner kroner i året. Det vil si at næringslivet i Bergen kan øke omsetningen med 60 millioner kroner på en flyrute, sier Aksnes. Store krav til sikkerhet Lufthavnsjefen sier at kravet til sikkerhet har økt voldsomt de siste årene, og at det blir stadig mer komplisert og kostnadskrevende å drive flyplass. Han er opptatt av å gi passasjerene en sikker flyopplevelse samtidig som vi unngår lange køer. - Dessuten ønsker vi å bruke det som i dag er militært område, til å bygge en ekstra rullebane, dersom vi vil få behov for dette i fremtiden, sier Aksnes. Rekorder Flesland og Aksnes går nå inn i en lavsesong. Høsten og vinteren betyr færre ruter til Europa, og mindre passasjerer. Men lufthavnsjefen tror på rekorder også her. - Høsten og vinteren kan ikke sammenlignes med sommeren når det gjelder trafikk, og skolesesongen er alltid en utfordring. Men alt tyder allikevel på at vi nå får en god vekst i forhold til høsten og vinteren i fjor. Flere nye ruter er i drift, sier Aksnes og ramser opp: - Newcastle, Berlin, Edinburgh, Riga og Manchester. Ja, det blir en rekordvinter. 17
Atle Kvamme Mektig maritim klynge Bergen er den største maritime byen i Norge. Den årlig verdiskapingen er på 17,2 miliarder kroner, og den maritime klyngen i Bergensregionen står for den største verdiskapingen blant klyngene i Norge. Samtidig utgjør næringen 25 prosent av all verdiskaping i Bergensområdet. Det er tall utarbeidet for den maritime næringen som viser at næringen befester sin sterke posisjon i Bergensregionen. Den maritim verdiskaping i Norge er på 63,3 milliarder kroner. Bergensområdet utgjør hele 27 prosent av denne verdiskapingen. - Bergen er et sterkt maritimt senter som hele Hordaland og Sogn- og Fjordane drar nytte av. Det er rederivirksomheten som er drivverket i den maritime sektoren, men leverandør- og støttefunksjonene er også i god vekst. Av de nærmere 1000 bedriftene i den maritime klyngen, er det nå ca. 50/50 fordeling mellom rederier og andre maritime bedrifter, forteller Atle Kvamme, daglig leder i Maritimt Forum Bergensregionen. For at en bedrift skal betegnes som maritim, må over 50 prosent av omsetningen skje innen maritim sektor. Stor næring i byen enda viktigere i distriktet Bergen er kjent som driftsbyen fremfor noen, og internasjonalt ledende rederier har sine hovedkontor og driftsavdelinger her. Totalt har byen nærmere 40 rederier, men medregnet skipseiende selskaper passerer byen 300 bedrifter som samlet har en verdiskapning på 9,6 milliarder kroner. Bergen holder posisjonen som den største skipsfartsbyen i Norge, både om man måler ut fra tonnasje og ut fra antall skip. Bergen hadde totalt 785 registrerte skip ved inngangen til 2006. Fordelingen viser 246 skip i NIS, 769 skip i NOR og 269 skip under utenlandsk flagg. Blant de største rederiene kan nevnes Grieg Shipping, Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi, Wilson Management, Odfjell ASA og Viken/Wallem Shipmanagement. Bergen har også et miljø med høy kompetanse på bank-, forsikrings- og advokattjenester innen shipping, og byen huser Norges Handelshøyskole, som er landets fremste utdannings- og forskningsinstitusjon innenfor nasjonal og internasjonal skipsfart. Totalt sett utgjør den maritime klyngen 23,9 prosent av all verdiskapning i Bergen. Ser vi på hele Hordaland og Sogn og Fjordane utgjøre klyngen 23,3 prosent av total verdiskapning. Men det finnes kommuner som er helt avhengig av aktiviteten i bedriftene i den maritime klyngen. I Fusa kommer 78 prosent av verdiskapingen fra maritim sektor. Næringen utgjør 60 prosent i Meland, 57 prosent i Austrheim, 59 prosent i Hyllestad og 21 prosent i Os. Noen av stedene er det enkeltbedrifter som er svært viktige, andre steder er det bredde og et variert antall bedrifter. Samarbeid viktig Samarbeid innen den maritime klyngen har nok i stor grad medvirket til skipsfartens sterke posisjon i Bergensområdet. En undersøkelse fra Bergen Næringsråd i 2004 viste at 10 prosent av medlemsbedriftene hadde halvparten av omsetningen knyttet til samhandel med rederiene, mens 66 prosent av medlemmene hadde inntil 10 prosent av sin omsetning fra rederiene. - Den maritime klynge er derfor trolig byens sterkeste og viktigste næringsklynge, uttrykte Bergen Næringsråd i sin uttalelse til Skipsfartsmeldingen høsten 2004. I vekst med gode fremtidsutsikter De norske rederiene står for en kontrahering av nye skip som er større enn noen gang, og med store ordrer til resten av klyngen. Norske verft har for tiden ordrer i 2006 for 28 milliarder kroner, og regner med å passere rekordtallet på 30 milliarder kroner før året er ute. Også i Bergensområdet er aktiviteten høy. Blant annet har Bergens Mekaniske Verksted 3 skip i ordre. - Den maritime næring er en fantastisk næring med stor dynamikk, slo professor Victor Norman fast på årets Skipsfartskonferanse på NHH. Han viste til at begrepet maritim klynge ble oppfunnet på NHH, og at skipsfarten vil ha en lys fremtid dersom man satser på å opprettholde det maritime miljøet heller enn å opprettholde enkeltbedrifter. - Historien viser at rederier kommer og går, men skipsfarten overlever og utvikler seg. Vi må derfor arbeide for å forbedre de generelle rammevilkår for å drive bedrift i Norge, og en endring av formueskatten for å fremme investeringslysten er det som på sikt vil ha størst effekt for den maritime næringen, avsluttet Norman. Maritim verdiskapning kommuner i Norge Kommune Maritim verdiskapning Bergen 11,1 mrd 23,9 Oslo 8,5 mrd 3,0 Stavanger 5,5 mrd 5,9 Bærum 4,4 mrd 10,2 Sola 2,4 mrd 6,5 Haugesund 1,7 mrd 32,8 Kristiansand 1,5 mrd 12,4 Ulstein 1,4 mrd 79,8 Sandefjord 1,3 mrd 8,9 Ålesund 1,2 mrd 17,9 Trondheim 1,2 mrd 6,4 Horten 1,0 mrd 35,5 Grimstad 0,8 mrd 44,8 Tromsø 0,6 mrd 7,4 Tønsberg 0,4 mrd 5,6 % av total verdiskapning 18
E K T E O P P L E V E L S E R V I R K E L I G K V A L I T E T A R T G A R D E N g Bergenske Juletradisjoner JulEt smakfullt måltid i rolige omgivelser; - Mathildes middag - Høst & Vintermeny - Selskapsmenyer / Julebord Egne lokaler med tilstøtende salonger på Lyststedet Bellevue Jul Juletoner ved Fløibanen, frisk fjelluft, og fyr på peisen Buffet med julens spesialiteter og à la carte meny - levende musikk Onsdag og torsdag kr.525.- pr. pers. Fredag og lørdag kr.625.- pr. pers. på Fløien Folkerestaurant DJ i Peisetuen fredag og lørdag Jul Opplev en helt spesiell stemning i historiske omgivelser på Bryggen Lutefisk og Pinnekjøtt med sitt tilbehør. Innholdsrik Selskapsmeny. Skjenkestue med smaker fra det norske kjøkken på Bryggen Tracteursted BELLEVUE RESTAURANTER AS, POSTADRESSE: BELLEVUEBAKKEN 9, N-5019 BERGEN TLF.: 55 33 69 99 FAX: 55 33 69 89 booking@bellevue.no - www.bellevue-restauranter.no 19
P Å T O R G E T På Torget er en møteplass der medlemmene kan bidra med sine meninger og annen informasjon. Her finner du også møteoversikt og annen serviceinformasjon fra Bergen Næringsråd. Har du noe på hjertet, ta kontakt Torbjørn Torsvik tlf: 55 55 39 12 torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no Årskonferansen Bergen 5+ vokser og vokser Når Bergen Næringsråds årskonferanse går av stabelen denne gang, tas Grieghallen i bruk for å huse alle interesserte - 17. november er vår store dag. Både av hensyn til plass og rent teknisk følte vi det var riktig å flytte konferansen over til Per Gynt-salen i Grieghallen. Det skal bli en dag full av godt faglig innhold, der noe av målet blir å sette agenda for fremtiden på vegne av regionen vår, forteller kommunikasjonssjef Torbjørn Torsvik i Bergen Næringsråd, og forsikrer at programmet blir variert og spennende. Til å lede deltakerne gjennom dagen har næringsrådet hentet inn Finn Tokvam og Trine Eilertsen. Sanntid på agendaen Under arbeidet med Bergenscenarier 2020, der visjoner og satsingsområder for utviklingen i bergensregionen er blitt definert, er begrepet sanntid trukket frem. Vi skal bli en dyktig sanntidsregion, ha evnen til å bruke kompetanse her og nå over hele verden, som det heter i visjonen om Den Spenstige regionen i 2020. Dette blir et hovedtema 17. november. Men sanntid er et vrient begrep å definere for mange. I datasammenheng benyttes ofte sanntid som forklaring på at en funksjon oppdateres automatisk eller at en prosess kjøres kontinuerlig. Noen bruker det engelske begrepet realtime, andre mener sanntid og online er synonymer. Torbjørn Torsvik understreker at visjonen om at vår region skal bli en sanntidsregion ikke utelukkende handler om hvilke muligheter som byr seg for de største bedriftene. På årskonferansen Bergen 5+ får deltakerne møte aktører på ulike nivåer. Hi-tec-bonden kommer - Også en liten aktør kan dra nytte av mulighetene som ligger i sanntid. I den forbindelse har vi invitert bonden Håkon Karlsen jr. til konferansen. Han er omtalt i flere medier som Hi-tec-bonde etter at han installerte mobiltelefoner på sauene sine for at han til en hver tid skal vite hvor de befinner seg. Ideen fikk en av verdens fremste forskningsinstitusjoner til å etablere feltstasjon på gården hans. Vi synes han er et godt eksempel på at dette ikke bare angår de store, forklarer Torsvik entusiastisk. På konferansen vil også truslene som ligger i sanntid blir tema. For når mulighetene blir uendelige, er det ikke bare grunn til å juble. - Vi kan noen ganger føle tilgjengelighetens tyranni. Det skal vi også belyse. Dette blir på ingen måte en teknologikonferanse, understreker Torsvik. Foruten sauebonden fra Lyngsalpene i Troms, røper Torbjørn Torsvik at Jon Bing blir innleder på årskonferansen Bergen 5+. Mer om programmet finner en på nettsidene www.bergen-chamber.no Kommunikasjonssjef Torbjørn Torsvik i Bergen Næringsråd har bestilt Grieghallen til årskonferansen 17. november. (Foto: Oddmund Lunde). Årsmiddag på Radisson SAS Hotel Norge Selv om Bergen 5+ flytter til Grieghallen, blir den tradisjonsrike årsmiddagen i år som i fjor holdt på Radisson SAS Hotel Norge. Kommunikasjonsjef Torbjørn Torsvik håper å få plass til alle. Interessen for å delta har vært svært stor, så det er best å være rask med sin påmelding. - Jeg ser for meg at vi må operere med ventelister i år også, sier han, vel vitende om at middagen for svært mange er like attraktiv som selve årskonferansen. 20