En sammenhengende behandlingslinje for gravide og foreldre med rus- og psykiske problemer og barna deres LAR-konferanse, Lillehammer,1.11.2011
1. INNLEDNING Faglig grunnlag for behandlingslinjen v/kerstin Söderström 2. UTFORDRINGER sett fra allmennlegens perspektiv. v/ Monica Knutsen (15-20 min.). 3. UTFORDRINGER sett fra føde- og barselavdeling v/annika Gundersen (15-20 min.) 4. PRESENTASJON AV BEHANDLINGSLINJEN v/grete Hvithammer (30 min.) 5. OPPSUMMERING OG VEIEN FRAMOVER v/kjell Tangerud
Fire behandlingslinjer for utsatte barn 1. Gravide med rusproblemer 2. Barn av sped- og småbarnsforeldre med rusproblemer 3. Gravide med psykiske problemer 4. Barn av sped- og småbarnsforeldre med psykiske problemer Et forsøk på å systematisere et komplekst tiltaks- og behandlingsapparat slik at kompliserte problemer og oppgaver kan løses bedre.
Rus er risiko for barn Ruseksponering i fosterlivet Fødselskomplikasjoner Prematuritet og veksthemming Føtale alkoholskader Abstinens i nyfødtperioden Kontakt- og samspillsproblemer Overfølsomhet Reguleringsproblemer Ruseksponering i barndommen Uforutsigbarhet og utrygghet Usynlige barn, urolige barn, bekymrede barn, overansvarlige barn, ubeskyttede barn Noen arver foreldrenes problemer
Foreldre med særlige behov Ofte problembelastet oppvekst Modning som voksen preget av rus og andre problemer Rusavhengighetens fysiologiske spor Magre sosiale nettverk Stigmatisering og nedverdigende erfaringer Skyld- og skamproblematikk Store voksenproblemer kan komme i veien for omsorgen for barnet
Mange motstridende krefter Foreldreskap Hjernens lyst- og motivasjonssenter innstilt mot barnet En vending mot nære relasjoner og indre mentale prosesser Styrking av sosial støtte og samhørighet Sosial stigning i verdi Rusproblem Hjernens lyst- og motivasjonssenter kapret av rus En vending mot rusrelaterte symptomer og bort fra tanker og følelser Mager sosial støtte og ekskludering Dobbel sosial fordømmelse
Det skjøre foreldreskap/det sårbare barnet Trenger hverandre, men passer dårlig sammen Utvikling av omsorgskompetanse kan ta tid, mens barnet har det travelt Behandling for forelderen kan være belastning for barnet, og omvendt. Bekymring og håp side om side Fra filmen Engelen
Mange profesjonelle utfordringer Respekt for selvråderett, integritet og frivillig deltakelse og gripe inn når det trengs Skape trygghet hos foreldre og passe på at barnet ikke lider Håndtere dobbeltrolle som hjelper og kontrollør, Styrke håp og redusere bekymring. Håndtere ulike perspektiv og behov samtidig. Unngå å sette den ene part opp mot den andre
Profesjonell hjelp; nok - tidsnok Oppdage problemer tidsnok Håndtere bekymring tydelig nok og handle tidsnok Strekke seg langt nok, og være der lenge nok En fastlagt, men fleksibel behandlingslinje som er: Skreddersydd mht innhold, omfang og intensitet, dvs. tiltak med pasientens behov og situasjon i sentrum Sømløs, dvs. smidige og naturlige overganger mellom tjenester, personer og nivå. Profesjonell hjelp skal være avlastende, ikke belastende.
Individet, Livet og hjelpevesenet
Styrende dokumenter: Nasjonal helse og omsorgsplan, Opptrappingsplan Rus, samhandlingsreform, barneansvarlig, LARretningslinjer, osv Tjenestene skal være helhetlige, sammenhengende og preget av respekt og solidaritet Mer tilgjengelige tjenester, økt sosial inkludering og forpliktende samhandling Bedre kvalitet og økt kompetanse: ny kunnskap gjøres kjent og tas i bruk bedre ivaretakelse av barn og pårørende
Behandlingslinjen som svar på: Politiske og faglige føringer Gjøre det enklere å orientere seg i et komplekst hjelpeapparat og i komplekse problem Bedre hjelp til den hjelpetrengende Krav om kvalitet og kompetanse Kompetanseplan under utvikling Første versjon ferdigstilles januar 2012 Inkluderer bl.a. LAR-retningslinjens anbefalinger
Utfordringer sett fra primærhelsetjenesten: Behov for samhandling Monica Knutsen Fastlege og helsestasjonslege
Kasuistikk Kvinne 20 år. Samboer, begge arbeidssøkende, ikke fullført videregående skole. Fysisk frisk. Røyker. Psykisk helse: tiltak gjennom barnevernet, oppfølging i BUP. Ø. hj.: uteblitt mens, gravid? Positiv gravitest, ca 8 uker gravid. 1. svangerskapskontroll, uke 10. «Det vanlige» + lang samtale rus og psykisk helse.
Utfordringer Primærhelsetjenestens rolle Svangerskapsomsorg ++ Allianse, respekt og gjensidig tillit
Kasuistikk 2. svangerskapskontroll, uke 14: Møter etter tredje innkalling. Vanskelig med økonomien og kjæresten. Røykt «litt». 3. svangerskapskontroll, uke 16: Benekter rus og røyk, men bekrefter vanskelig livssituasjon. 4. svangerskapskontroll, uke 19 etter jordmor og UL. Møter ikke, nås etterhvert på telefon.
Utfordringer Bekymring! Hva med alliansen? Rollekonflikt Hva er mitt ansvar? Hvem kan hjelpe meg? Hva sier loven? Hvor kan jeg finne informasjon? Det haster!
Kasuistikk Telefon til jordmor. Henvisning til DPS. Bekymringsmelding barnevernet. Møte med barnevernet.
Utfordringer Hva nå???
Kasuistikk Femte svangerskapskontroll, uke 24. «Alt vel». Negativ urinprøve. Neste kontroll ikke møtt. Telefon flyttet.
Behandlingslinjen Lett tilgjengelig Kilde til nødvendig informasjon Oversikt over aktuelle samarbeidspartnere Klarlegger ansvar og roller Gir mulighet for planlegging Formaliserer tverrfaglig oppfølging over tid
Utfordringer sett fra svangerskapspoliklinikken og fødebarselavdelingen; Behov for forsterket barselomsorg Jordmor Annika Gundersen Lege Stian Westad Svangerskapspoliklinikken/Føde- og barselavdelingen SI Lillehammer
Gravide med rus- og/eller psykiske problemer Betydelig helseproblem (store mørketall) Behandlingstilbudet i dag er fragmentert, faglig og geografisk Ulike forvaltningsnivåer Fastlege, kommunejordmor, helsesøster, NAV, barnevern (kommunalt, fylke, stat) Spesialisthelsetjenesten (dels geografisk, dels faglig)
Hva slags hjelp trenger risikofamiliene? Kartlegge omfanget av rusmidler tidlig i svangerskapet Hjelpe kvinnen til å endre livsstil på en måte som gjør at vansker hos barnet forebygges Familien har behov for bistand i barnets første leveuker: observere for mulige abstinenser, oppmerksomhets- og reguleringsvansker Omsorgspersonene vil også ha behov for å bearbeide bekymringer og skamfølelse Tidlig innsats overfor sped- og småbarn i risikofamilier handler om å komme inn med hjelp før en forstyrrelse hos barnet blir manifest Jo tidligere man kommer inn, jo bedre er prognosen for barnet
Vakuum i behandlingsopplegget Innleggelse i institusjon krever avklarte problemstillinger Det står ingen plasser ledige, lovnad om plass kan som oftest først gis etter fødsel Den gravide føder ikke når det passer oss Rusinstitusjoner krever at barnets situasjon er avklart Alt dette gir et vakuum i behandlingsopplegget i den mest sårbare perioden!
Behandlingslinjen som svar på mangler Koordinere Sikre overganger Planlegge Langsiktig oppfølging MEN denne pasientgruppen trenger i tillegg tilbud vi pr i dag ikke har; en forsterket og utvidet barselomsorg for å sikre barnet en god start.
Hvilke familier trenger forsterket barselopphold? Familier hvor omsorgspersonene har hatt langvarige psykiske vansker og lidelser fra ung/voksen alder Familier der omsorgspersonene har rusproblemer (disse har svært ofte også psykiske problemer)
Forsterket barsel Utvidet opphold i forhold til normal liggetid. 2-6 ukers opphold Kapasitet på 2 familier (?) Jordmor som fagansvarlig siden svangerskap, fødsel og barseltid er inngangsbilletten Sikre ro i sårbar fase for foreldre og barn Utredning og behandling av barnet, eks abstinens Kartlegging av familiens problemer, ressurser og behov Planlegging av tiltak, etablere kontakter, oppfølging
Konklusjon Viktige pasientgrupper i kombinasjonen graviditet/fødsel og rus/psykiatri har i dag et fragmentert tilbud Behandlingslinjen imøtekommer behovet for samordnet behandlingsinnsats MEN behandlingslinjen må suppleres med tilbud om forsterket barselopphold. Forsterket barsel bør være forankret i føde-/barselavdelingen som en base for tverrfaglig samarbeid i en sårbar periode. Sykehuset Innlandet har samlet et faglig robust og allsidig tilbud og potensialet i eget fagmiljø er ikke utnyttet til fulle Tilbudet vil gi oss et sømløst tilbud til svake grupper og vil styrke samhandlingen mellom involverte avdelinger ved Sykehuset Innlandet og det kommunale hjelpeapparat, samt samarbeidende institusjoner.