TERTIALRAPPORT FINANSFORVALTNING 31.08.2014 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF Samordnet finansreglementet for kommunen og Krødsherad E-verk er iht. K-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra 01.01.2010. Iht. reglementet skal rapportering av finansforvaltning skje minst 2 ganger i året i tillegg til rapportering ved utgangen av året (31.12). Finansreglementet til Krødsherad kommune har en lav risikoprofil og tillatter ikke pengeplasseringer i aksjer og kompliserte plasseringsprodukter der risiko tas for å oppnå høy avkastning. Eventuelle plasseringer utover reglementets bestemmelser skal legges fram for kommunestyre som enkeltsak i forkant. Finansforvaltningen er dermed i stor grad begrenset til å få til gode betingelser for plassering i bankinnskudd og gode lånerentebetingelser. I. Krødsherad kommune AKTIVA 1. Plassering av likviditet / betingelser Kommunens disponible bankinnskudd på til sammen kr 43,67 mill er iht. kontoutskrifter fra banker pr 31.08.14 plassert i; DnB 20,24 mill Skue Sparebank 23,41 mill KLP-bank 0,02 mill Vilkårene for innskudd iht. hovedbankavtalen med DnB er 1 mnd NIBOR + 0,38 med kapitalisering hvert kvartal. Kommunens gjennomsnittsrente på bankinnskudd i DnB har for årets 8 første måneder i 2014 vært på 2,03 %. NIBOR rentene har holdt seg lave over lang tid. Kommunen har også midler i Skue Sparebank uten bindingstid og løpende tilgjengelighet med løpende særvilkårsrente; gjennomsnittlig 3,25% pr 31.08. Midler has også i KLPbanken, som også er løpende tilgjengelig/uten bindingstid med gjennomsnittlig rente på 2,90% pr 31.08. Gjennomsnittlig NIBOR-rente (månedlig) Vilkår for flytende rente Mnd. DnB Renter ansv.lån E-verk. Skue Klp-bank (1 mnd NIBOR nom+0,38 ) JF. K-100/08 (3 mnd NIBOR nom+0,5) Sparebank (årsrente særvilk) (årsr. særvilk) Jan 1,59 0,38 1,97 1,65 0,50 2,15 3,30 3,00 Feb 1,64 0,38 2,02 1,70 0,50 2,20 3,30 3,00 Mar 1,64 0,38 2,02 1,71 0,50 2,21 3,30 3,00 Apr 1,68 0,38 2,06 2,018 1,75 0,50 2,25 2,203 3,30 3,30 3,00 3,00 Mai 1,72 0,38 2,10 1,82 0,50 2,32 3,30 2,80 Jun 1,68 0,38 2,06 1,80 0,50 2,30 3,30 2,80 Jul 1,62 0,38 2,00 1,72 0,50 2,22 3,10 2,80 Aug 1,60 0,38 1,98 2,026 1,72 0,50 2,22 2,234 3,10 3,25 2,80 2,90 1
Likviditetsutvikling Likviditetsgrad i form av mest likvide midler delt på kortsiktig gjeld svinger månedlig mest rundt 2 for kommunen (jf. Vedlegg 1; Likviditetsutvikling 2014). Normen sier at denne likviditetsgraden helst burde være over 1. Likviditetsgraden pr 31.08.14 er på 2,30. Periodisering av inntekter, aktivitetsnivå og betalingsforpliktelser til leverandører mv. spiller inn på den løpende likviditetssituasjonen. I mest likvide midler er i tillegg til ordinær driftskonto også fondsmidler inkludert. Fondsmidler brukes løpende til oppdekking av utbetalingstransaksjoner i form av øremerking og kommunestyrevedtak. Videre ligger lånemidler som en del av driftskontoen som løpende medgår til pågående investeringsprosjekter. I forbindelse med teknisk føring av premieavvik knyttet til pensjonsutgifter ligger en fare for at kommunens likviditet svekkes. Selv om pensjonspremiene i sin helhet har blitt betalt har kommunen iht. gjeldende regelverk måtte teknisk redusere belastningen knyttet til dette i form av regnskapsmessig føring av aktuarberegnede positive premieavvik. Med et forfinet regnskapsmessig årsresultat og disponering av dette til nye aktiviteter, bruker i realiteten kommunen midler/likvider som ikke finnes. Positive premieavvik pensjon bør derfor ikke disponeres til bruk, men avsettes til utjevningsfond premieavvik. Fortiden står kr 3.115.000,- på utjevningsfond. Men hensyntatt akkumulert netto positive premieavvik inkl. arb.g.avg. på til sammen 9,67 millioner, er det 6,55 millioner uten dekning som har forfinet regnskapsresultatene de siste 10 år uten at likvider har fulgt med. Dette tærer på likviditeten dersom midlene brukes. Vurdering av alternativ plassering Iht. kommunens finansreglement kan driftslikviditet (inntil 10%) og fondsmidler som ikke skal benyttes i løpet av de 6 nærmeste måneder, vurderes plassert i pengemarkedsfond som et alternativ til bankinnskudd. Pengemarkedsfond synes fortiden ikke å gi bedre avkastning enn bankrente og har ikke blitt sett som aktuelt. Fastrenteavtaler kan gi litt bedre rentebetingelser, men krever bindingsperioder og er ikke valgt å gå inn på mht. tilgjengelighet. Kommunens likvider er plassert på bankkonti uten bindingstid. Foruten bankinnskuddene i DnB, som er vår hovedbank for betalingstransaksjoner, er det plassert midler på konto i Skue Sparebank og KLP-bank til bedre rentevilkår, men allikevel uten bindingskrav. Kommunen har hittil unngått å måtte ta opp kassekreditt. Lett tilgjengelighet til våre bankkonti er praktisk i de daglige transaksjoner mellom driftskonto og fondskonti. Innskuddsplasseringer av midler som ikke skal brukes den nærmeste tiden er vurderinger som bør gjøres løpende. I lys av uroen i finansmarkedene i Europa og muligheter for spredning av problemer til banker i Norge, kan det være lurt å ha penger i flere banker for å spre risikoen. Bankenes sikringsfond stiller 2 millioner som et garantitak til innskyter vedrørende innskudd i banker som er medlem av sikringsfondet. DnB som en bank med statlige eierandeler anses imidlertid blant de sikreste banker dersom norske banker skulle få alvorlige problemer. 2. Utlån til Krødsherad E-verk I henhold til kommunestyrevedtak K-107/03 ble det etablert et ansvarlig lån til Krødsherad Everk på 35 millioner kroner fra 01.01.2003. Iht. K-100/08 framgår at rentesats for året skal være 3 mnd NIBOR + 0,5. Pr. 31.08.14 utgjorde dette en gjennomsnittlig rente for årets 8 2
første måneder 2,23%. Dersom dette blir gjennomsnittsrenten for året vil kommunen få kr 780.500,- i renteinntekter knyttet til det ansvarlige lånet for 2014, dvs. kr 619.500,- mindre enn budsjettert beløp for 2014 på 1,4 millioner kroner som tilsvarer en rente på 4%. 3. Plassering i aksjer/ andeler Iht. kommunens finansreglement skal aksjekjøp kun skje ved deltakelse i langsiktige investeringer der formålet er kommunal støtte til virksomheter. Kommunen har således ikke anledning til å spekulere i aksjer/obligasjoner i håp om god avkastning/ gevinst. Aksjene Krødsherad kommune innehar er alle ført via investeringsregnskapet og er klassifisert som finansielle anleggsmidler. Disse vurderes til anskaffelseskost med betinget nedskrivings- og reverseringsplikt. Dersom markedsverdien er lavere enn anskaffelseskost, er dette normalt å se på som ikke forbigående verdiendring som medfører nedskriving. Eventuell nedskriving skal kun føres mot kapitalkonto i balansen. Eventuelt tap ved salg/ nedskriving påvirker ikke kommunenes driftsresultat fordi transaksjonene kun skjer i investeringsregnskapet og/eller i balansen. Sum balanseført totalverdi pr 31.08.14 for aksjer og andeler er kr 3.816.021,-, dvs.en økning på kr 405.928,- siden årsskifte. Endringen er knyttet til kjøp av aksjer i Norefjell Destinasjon (kr 22.000,-) og innbetalt pliktig Egenkapitalinnskudd i KLP (kr 383.928,). Andelsverdi kr 3,64 millioner for pliktig egenkapitalinnskudd i KLP som pensjonsleverandør utgjør hele 96% av totalt balanseført verdi for aksjer og andeler. Aksjer og andeler SELSKAP (Balansen 2.21) EIERANDEL BALANSEFØRT BALANSEFØRT VERDI 31.12.13 VERDI 31.08.14 KLP Forsikring egenkapitalinnskudd 3 260 593 3 644 521 Bergensbanens forkortelse 5 000 5 000 Biblioteksentralen 3 andeler 900 900 Modum industri 9 aksjer 9 000 9 000 Norsk Jernbaneklubb 5 andeler 2 500 2 500 A/S Kryllingen 51 aksjer 5 100 5 100 Norefjell Golfklubb 8 aksjer 100 000 100 000 Norefjell Vann og Avløpsselskap AS 15000 aksjer 15 000 15 000 Buskerud Kommunerevisjon 12 000 12 000 Norefjell Destinasjon 22 aksjer 22 000 SUM BALANSEFØRT VERDI : 3 410 093 3 816 021 3
PASSIVA 4. Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold ) Gjeldsporteføljen og innhenting av lånetilbud Kommunen har total lånegjeld pr 31.08.14 på 82,47 mill kroner, dvs 11 lån i Husbanken (10,21 mill kr), 38 lån i Kommunalbanken (71,86 mill kr) og ett lån i DnB (0,4 mill kr). (jf. vedlegg 2; Låneoversikt pr 31.08.14 ). De fleste lånene er serielån der avdragsbeløpet er likt pr år i lånetiden og total rentebelastning er mindre enn om vi hadde hatt annuitetslån. 3 lån knyttet til skolerehabilitering har 5 års avdragsfrihet fra låneopptakstidspunkt i samsvar med kompenseringsberegningen fra staten. Startlånene i Husbanken er annuitetslån i samsvar med utlånte midler. Låneporteføljen er sortert på opptaksår/ formål og vedtatt løpetid iht. kommunestyrevedtak. Dette gir en god oversikt. Refinansiering og sammenslåing er ikke funnet nødvendig. Kommunalbanken som vår største lånegiver tar ikke ekstra termingebyr/ administrasjonsgebyr ved flere lån. Det er pr 31.08 tatt opp to nye lån; - Lån til nytt økonomisystem kr 700.000,- - Samlelån 4 formål kr 5.400.000,- Av samlelånet er kr 4.300.000,- knyttet til årsbudsjett K-106/13 diverse formål og kr 1.100.000,- knyttet til vedtak K-16/14 Overvann kommunehuset. Låneopptak for resterende investeringsprosjekter iht. årsbudsjettet, til sammen kr 4.380.000,- vil bli vurdert foretatt høsten 2014. Krødsherad kommune er sammen med en rekke kommuner deltaker i inngåtte rammeavtaler for låneopptak gjennom BTV-samarbeidet. Ny rammeavtale er inngått i 2014. Kommunalbanken kommer så si alltid ut med det beste lånetilbudet. Overvåkning av renteutvikling ad. innlån Flytende lånerenter hos våre låneleverandører i 2014 Mnd. Kommunalbanken Husbanken DnB nominell effektiv nominell effektiv nominell effektiv Jan 2,250 2,263 2,080 2,180 2,160 2,185 Feb 2,250 2,263 2,080 2,180 2,150 2,175 Mar 2,250 2,263 2,472 2,572 2,200 2,225 Apr 2,250 2,263 2,472 2,572 2,210 2,235 Mai 2,250 2,263 2,472 2,572 2,250 2,280 Juni 2,250 2,263 2,472 2,572 2,320 2,350 Juli 2,250 2,263 2,374 2,474 2,300 2,330 Aug 2,250 2,263 2,374 2,474 2,220 2,250 Gj.snitt pr 31.08.14 2,250 2,263 2,350 2,450 2,226 2,254 Kommunen har 87% av sin lånegjeld i Kommunalbanken. Banken gir med sine rammebetingelser for utlån til en sikker offentlig sektor gode rentebetingelser. Dialogen med kommunens kundekontakt i banken er god. 4
Den flytende lånerenten hos Kommunalbanken har vært stabil på samme nivå i 2014. Flytende lånerente hos Husbanken og DnB har vært litt svingende. Den nominelle (og effektive) gjennomsnittsrenten pr 31.08.14 har vært som følger hos våre bankforbindelser: Kommunalbanken 2,25% (2,26%), Husbanken 2,35% (2,45%) og DnB 2,23 % (2,25%). I januar 2014 var de effektive rentene henholdsvis 2,26%, 2,18% og 2,18%. Renteutviklingen følges løpende. Pr 31.08.2014 er 9,01 millioner kroner fastrentelån og 73,46 millioner kr lån med flytende rente. I Kommunalbanken har alle lånene flytende rente bortsett fra 3 lån med fastrente og restgjeld pr 31.08 som følger; -Lån Sundestugua (2003) med restgjeld 3,9 mill og fastrente 3,51% (til nov.2016) -Lån skolerehabilitering (2006) med restgjeld 3,42 mill og fastrente 3,49% (til des.2016) -Lån omsorgsboliger (2007) med restgjeld 1,69 mill og fastrente 3,05 % (til nov.2017) Lånene i Husbanken og DnB er alle med flytende rente. Imidlertid har 3 av lånene i Husbanken (lån knyttet til Kryllingtun med restsaldo totalt 0,85 mill) flytende særrente, dvs flytende rente minus 1%. Valg av en kombinert rentepolitikk med flytende og fast rente gir større forutsigbarhet samtidig som man kan ta del i de positive/negative rentesvingningene som markedet gir. Optimale tidspunkt for fastrentebinding oppleves imidlertid vanskelig å treffe. Sett i lengre perspektiv er flytende rente mest lønnsomt og kommunen har i stor grad valgt dette. 5. Oppsummering/ effekt på kommunens økonomi Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og lånebetingelser. Utvikling i styringsrenten er derfor en viktig indikator på kommunens rammevilkår vedrørende renter. Styringsrenten har holdt seg uendret på 1,5% helt siden mars 2012. Rentemøtet i juni 2014 besluttet videreføring av 1,5%. Internasjonalt og her hjemme fortsetter den moderate økonomiske oppgangen. Analyser tilsier at styringsrenten holdes på samme nivå ut 2015 og at den deretter økes gradvis. Sett opp mot kommunes lånegjeld på 82,47 millioner (der 9,01 millioner imidlertid er bundet til fastrente) virker en lav rente positivt inn på kommunens renteutgifter. Det er i budsjettet for 2014 beregnet lånerenter med utgangspunkt i en rente på 3,5%. Kommunalbanken har hatt en gjennomsnittlig lånerente på 2,26% så langt i år. Lav rente virker imidlertid negativt inn på kommunens renteinntekter. Det er iht. årsbudsjett forventet 1,4 mill (4%) i renteinntekt på ansvarlig lån til E-verket. Gjennomsnittsrenta pr 31.08 er på 2,23% med utgangspunkt i 3 mnd NIBOR+0,5. Dersom dette blir gjennomsnittsrenta for 2014 vil det kunne resultere i en mindreinntekt på kr 619.500, ad. renteinntekter ansvarlig lån. Totalt sett synes imidlertid samlede renteutgifter og renteinntekter å holde seg innenfor kommunens budsjett på området. 5
II. KRØDSHERAD EVERK KF RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR- 31.08.14 KRØDSHERAD EVERK KF A K T I V A Plassering av likviditet/betingelser I følge kontoutdrag fra bankene har everket følgende bankinnskudd pr. 31.08.14: BANK DNB Nor kr 12,49 mill (fra 20.05.14: 2,40 %) Nes Prestegjeld Sparebank kr 0,05 ( fra 28.06.14: 3,15 %) Modum Sparebank kr 0,80 ( fra 20.06.13: 2,90 %) Ringerikes Sparebank kr 0,03 (fra 31.01.13: 1,00 % Sum bankinnskudd kr 13,37 mill AKSJER/AKSJEFOND Balanseført verdi 31.12.13 Balanseført verdi 31.08.14 Odin Norden 2 418 395 2 501 426 KLP fondsforvaltning 6 412 608 6 460 888 Norsk Enøk og Energi 50 000 50 000 KLP egenkapitalinnskudd 446 681 446 681 Sum aksjer/aksjefond 9 327 684 9 458 995 P A S S I V A Ansvarlig lån Krødsherad kommune 35 mill. Rentebetingelser er 3 mndr NIBOR + 0,5 VURDERING Renten på bankinnskudd blir jevnlig sjekket. Når det gjelder plassering i Odin Norden og KLP fondsforvaltning er dette langsiktige plasseringer som everksjefen vurderer som sikre og gode. 6
Likviditetsutvikling 2014 (1.000 kr) 31.12.2013 31.01.2014 28.02.2014 31.03.2014 30.04.2014 31.05.2014 30.06.2014 31.07.2014 31.08.2014 30.09.2014 31.10.2014 30.11.2014 31.12.2014 Omløpsmidler (OM) 68 499 49 072 51 768 66 777 66 251 69 819 72 231 64 046 62 066 - Kortsiktige fordringer 7 250 7 128 6 035 7 319 7 730 8 186 2 830 2 592 2 227 - Premieavvik pensjon 11 790 11 790 11 790 11 790 11 790 11 790 11 790 11 790 11 790 Mest likvide midler 1) 49 459 30 154 33 943 47 668 46 731 49 843 57 611 49 664 48 049 Kortsiktig gjeld (KG) 2) 25 866 7 088 16 287 21 426 25 346 26 218 19 133 18 191 20 896 Likviditetsgrad (1 delt på 2) 1,91 4,25 2,08 2,22 1,84 1,90 3,01 2,73 2,30 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Likviditetsutviklingen følges på bakgrunn av oppsettet ovenfor, jf. anbefalinger fra revisjonen. Likviditetsgraden pr 31.08.14 er på 2,30. Mest likvide midler delt på kortsiktig gjeld bør være minst 1. (Jf. Norm for likviditetsgrad 2). Mest likvide midler bør være tilstrekkelig store til å dekke utbetalinger til lønn, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, pensjon og moms til fastsatt tider. Likviditeten svinger noe i løpet av året. Periodisering av inntekter, aktivitetsnivå og betalingsforpliktelser til leverandører mv. virker inn på den løpende likviditetssituasjon. Inkludert i omløpsmidler ligger også ubrukte lånemidler og fondsmidler. Dersom disse midler hadde blitt trukket ut av beregningen hadde vi vært under normkravet. Av dette framgår at kommunen har lite overskuddslikviditet. VEDLEGG 1
LÅNEOVERSIKT Pr. 31.08.14 HUSBANKEN TATT OPPR. LØPE LÅNE- GJELD AVDRAG GJELD FORMÅL OPP BELØP TID FORM 31.12.2013 pr.31.08.13 31.08.2014 Kryllingtun 1991 650 000 25 Gj.b. 292 500 29 250 263 250 Flytende særrente (-1%) Kryllingtun 1993 640 000 Gj.b. 374 400 28 800 345 600 Flytende særrente (-1%) Kryllingtun 1995 620 000 Gj.b. 269 700 27 900 241 800 Flytende særrente (-1%) Kryllingtun 1995 930 000 Gj.b. 404 550 41 850 362 700 Kryllingtun 1998 3 352 000 30 Gj.b. 1 627 240 55 736 1 571 504 Startlån -annuitet 2008 1 000 000 25 Gj.b. 708 485 287 283 421 202 Inkl. ekstr.ord.avdr. Startlån -annuitet 2010 1 000 000 25 Gj.b. 1 000 000-1 000 000 Avdr.friitt fom okt 10 til okt 15 Startlån- annuitet 2011 1 000 000 25 Gj.b. 1 000 000-1 000 000 Avdr.friitt fom sept.11 til jan 17 Startlån- annuitet 2012 1 000 000 25 Gj.b. 1 000 000 1 000 000 Avdr.friitt fom sept.12 til sept.17 Startlån- annuitet 2012 2 000 000 25 Gj.b. 2 000 000 2 000 000 Avdr.friitt fom dest.12 til des.17 Startlån- annuitet 2013 2 000 000 25 Gj.b. 2 000 000 2 000 000 Avdr.friitt fom dest.12 til des.17 10 676 875 470 819 10 206 056 KOMMUNALBANKEN TATT OPPR. LØPE LÅNE- GJELD AVDRAG GJELD FORMÅL OPP BELØP TID FORM 31.12.2013 pr.31.08.13 31.08.2013 Kryllingheimen 1976 2 500 000 40 Pa.l. 156 500 31 300 125 200 Kryllingheimen 1976 370 000 40 Pa.l. 32 550 4 650 27 900 Hovedpl. Vann 1998 1 300 000 20 Gj.b. 292 500 65 000 227 500 Omsorgsboliger 1999/20 13 000 000 30 Gj.b. 7 634 960 189 680 7 445 280 Vann/ avløp 2001 1 880 000 20 Gj.b. 752 000 47 000 705 000 Barnehageutb. 2002 5 000 000 20 Gj.b. 2 009 310 236 390 1 772 920 Sundestugua 2003 5 300 000 30 Gj.b. 2005 700 000 30 Gj.b. 4 000 000 100 000 3 900 000 Fastrente 3,51 nom. (nov 2016) Skolerehab. 2003 1 400 000 20 Gj.b. 2005 1 300 000 20 Gj.b. 1 890 000 180 000 1 710 000 (Avdr.fritt 5 år) (var avdr.fr. 5 år) 2006 4 108 364 20 Gj.b. 3 560 570 136 950 3 423 620 fast rente 3,49 nom (des 2016) Ambulansesentr. 2004 1 300 000 15 Gj.b. 520 060 43 330 476 730 Enerom Kr.heim 2005 1 500 000 20 Gj.b. 2005 2 970 000 2 570 250 223 500 2 346 750 Vann-Sundelykkja 2006 4 600 000 18 Gj.b. 2 555 520 127 780 2 427 740 2006 552 000 18 Gj.b. 337 370 15 340 322 030 Avløp-renseanl. 2006 2 400 000 18 Gj.b. 1 333 280 66 670 1 266 610 Glesnemoen Øst 2006 4 000 000 20 Gj.b. 930 930 35 810 895 120 (inkl.ekst.ord.avdr.1,77 mill ad. 07) Omsorgsb. Nores/Krød. 2007 2 970 000 20 Gj.b. 1 552 600 55 450 1 497 150 Flytende (ekstr.ord.avdrag oppst.tilsk.) Omsorgsb. Nores/Krød. 2007 2 500 000 20 Gj.b. 1 750 000 62 500 1 687 500 3,05 til nov 2017 Vann/ avløp Nores.sentr. 2007 3 000 000 40 Gj.b. 2 550 000 37 500 2 512 500 Kirkelån 2009 1 000 000 20 Gj.b. 775 000 50 000 725 000 NAV-kontor 2009 2 900 000 20 Gj.b. 2 128 120 68 650 2 059 470 Inkl. ekstr.ord. 2010 Ad. 09!! Krøderen samfunnshus 2009 640 000 20 Gj.b. 512 000 16 000 496 000 Avløp:pumpest.og rist 2009 300 000 10 Gj.b. 180 000 15 000 165 000 Avløp:pumpest.og rist 2009 185 000 10 Gj.b. 111 000 9 250 101 750 Vannverk Slettemoen (1) 2009 2 450 000 20 Gj.b. 1 960 000 61 250 1 898 750 Skolerehab. 2009 1 000 000 20 Gj.b. 1 000 000 0 1 000 000 Avdr.fritt 5 år Vannverk Slettemoen (2) 2010 3 200 000 20 Gj.b. 2 581 320 334 200 2 247 120 3,2 mill i deluttak Skolerehab.uteområde 2010 600 000 20 Gj.b. 600 000 0 600 000 Avdr.fritt 5 år tom 2015 Kirkelån 2010 500 000 25 Gj.b. 425 000 25 000 400 000 Svømmehall/skole rehab. 2011 2 000 000 20 Gj.b. 2 000 000 0 2 000 000 Avdr.fritt 5 år tom 2016 Trafikksikring Nores.anl. 2011 660 000 20 Gj.b. 594 000 33 000 561 000 Tilr.l.boliger Glesnm./Bjertne 2011 4 800 000 20 Gj.b. 1 592 350 44 230 1 548 120 Inkl. ekstr.ord.avdr. i 2012/13 Ny Krøderen barnehage 2012 10 000 000 20 Gj.b. 9 500 000 250 000 9 250 000 Overvann v/noresundanl. 2012 1 400 000 20 Gj.b. 1 330 000 35 000 1 295 000 Tomtekjøp Krøderen 2013 2 760 000 20 Gj.b. 2 760 000 141 540 2 618 460 Industriarealer Slettem. 2013 3 000 000 20 Gj.b. 3 000 000 75 000 2 925 000 Sunnelykkja vannverk 2013 3 100 000 20 Gj.b. 3 100 000 0 3 100 000 Nytt økonomisystem 2014 700 000 10 Gj.b. 700 000 Samlelån 4 formål 2014 5 400 000 20 Gj.b. 5 400 000 68 577 190 2 816 970 71 860 220 DNB TATT OPPR. LØPE LÅNE- GJELD AVDRAG GJELD FORMÅL OPP BELØP TID FORM 31.12.2013 pr.31.08.14 31.08.2014 Skoleutbygging 1998 2 000 000 20 Gj.b. 450 000 50 000 400 000 450 000 50 000 400 000 79 704 065 3 337 789 82 466 276 VEDLEGG 2 - LÃ NEOVERSIKT ALLE LÃ N 31.08.2014
Konto 210.20.010, 210.20.011 og 210.20.012 Avstemming av beh.konti etablerings og utbedringslån pr 31.12.04 Bankkonto 2372.09.00440 1 412 831,00 eks.renter som tillegges kommunens driftskonto Denne kontoen består av 3 regnskapskonti: 210.20.010 / 210.20.011 / 210.20.012 210.20.010 1 309 574,50 210.20.011 50 256,50 210.20.012 53 000,00 1 412 831,00 Diff: 0,00 Disse tre regnskapskontiene skal stemme med memoriakonto 291.00.000 291.00.000 pr 31.12.04 1 412 831,00