Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres rett g slett frdi arbeidsmarkedet endrer seg, arbeidstakere endrer seg g brgernes behv g frventninger endrer seg Vi trenger en mderne arbeidsmiljølv sm er i takt med det nrske arbeidslivet g der ikke unntakene blir hvedregelen. Vi har gått inn i 2015 med str usikkerhet m de øknmiske utsiktene. Derfr er det ekstra viktig at mange av de freslåtte endringene kmmer på plass, frdi vi vet at: mstillinger vil g skal måtte skje, behvet fr å utvikle nye prdukter, tjenester g markeder vil kmme med str styrke, Dette er ne av bakgrunnen fr at vi ønsker endringer i regelverket, g fr at vi er frnøyd med en gd del av det dere har fått til behandling. Men det blir feil å hevde, slik nen gjør, at frslagene er en gavepakke til arbeidsgiversiden. Her er det faktisk flere ting å sette fingeren på. De viktigste punktene fr ss er: Først g fremst er brukervennlighet viktig. Regelverket må kunne anvendes av både små g stre virksmheter. Vi pplever ikke at alle frslagene kmmer gdt ut i så henseende. Så vet dere gdt at Virke i flere år har kjempet fr økt adgang til å tilsette midlertidig. Vi er frnøyd med frslagene m en generell tilgang til å ansette midlertidig. La meg understreke: faste ansettelser skal være hvedregelen i arbeidslivet. Det tjener bedriftene, det tjener de ansatte. Det regelverket sm nå er freslått fr midlertidige ansettelser er blitt unødig kmplisert. Dessverre. Vi ønsker gså at virksmheter skal få større handlingsrm til å bli enige lkalt m arbeidstid. Det er faktisk slik at 1 av 3 arbeidstakere jbber utenfr "nrmalarbeidsdagen". I tillegg frskjellsbehandles de bedriftene sm ikke har tariffavtale. Dette er urimelig g taperne er m lag halvparten av de private virksmhetene. Fr ss er gjennmsnittsberegning av arbeidstid svært viktig. Dette er grep sm vil kmme både kunden, arbeidstakere g ikke minst bedriften til gde. Og så et hjertesukk: Dere må ikke endre fireårsregelen sm gjelder fr midlertidig tilsetting på vilkår. Dette regelverket må ikke sammenblandes med det nye frslaget m økt adgang til midlertidig ansettelse! Avslutning Gjennmgående har vi valgt å se på de ulike frslagene gjennm brillene til eksempelbedriften: Den Typisk Nrske Virksmhet AS Den har 10 ansatte 2 av de ansatte er rganisert i en arbeidstakerfrening I mtrent halvparten av bedrifter av denne størrelse er arbeidstakerne mfattet av tariffavtale. 15-1164 1
Og den er i gdt selskap Virke har nå 19 300 medlemsbedrifter bak seg. Vårt utgangspunkt er: Virker ikke regelverket fr denne virksmheten er det ikke ne feil med virksmheten, men med regelverket! Da sier jeg takk så langt g gir rdet videre til mine klleger, Inger Lise Blyverket g Stian Sigurdsen Midlertidige ansettelser: Alle her vet at Virke ønsker seg endringer i regelverket fr midlertidige tilsettinger g at vi har jbbet fr det i lang tid. Det er t hvedårsaker til at vi på vegne av våre medlemmer er så pptatt av det: Dagens regler er uklare g lite brukervennlige Det fører til at de brukes feil g at fleksibiliteten sm ligger i regelverket ikke utnyttes gdt nk Dagens regler gir ikke mulighet til å ansette midlertidig selv m det er et klart behv fr det Det gjelder bedrifter sm er i en ppstartsfase, enten sm en ren gründervirksmhet eller i tilfeller der en eksisterende bedrift ønsker å satse på nye prdukter eller tjenester. Behvet fr arbeidskraft g kmpetanse er til stede men usikkerhet m fremtidig lønnsmhet gjør at arbeidsgiver ikke tør ansette fast. Midlertidig ansettelse er ikke lv. Det gjelder gså virksmheter sm må mstille seg, gjøre stre inngrep i driften fr å verleve g dermed har behv fr å gjøre endringer gså i arbeidsstkken. Behvet fr faste ansettelser er uklart g dagens regelverk hjemler ikke midlertidig tilsetting. Dette er fr ss de aller viktigste grunnene til at vi ønsker endringer i regelverket. Og dette vil ikke endre på det åpenbare faste ansettelser skal fremdeles være hvedregelen i arbeidslivet. Det tjener gså arbeidsgivere på. Det er psitivt at det nå freslås en generell, tidsbegrenset adgang til å ansette midlertidig. Det vil senke arbeidsgiveres pplevde g reelle risik ved tilsetting, g vil føre til at det vi bli enklere å satse nå enn før: Med satse mener jeg Satse på nye mennesker Satse på nye ideer Satse i nye markeder Rett g slett sørge fr at flest mulig arbeidsplasser blir en realitet Men frslaget er ikke utfrmet slik vi hadde håpet på/frventet. Redselen fr misbruk har ført til at gså regjeringen har jaktet nye regler fr å begrense regelen. Vi mener det har tatt verhånd. Virke er frnøyd med at frslaget innebærer at det kan ansettes midlertidig i inntil 12 måneder: Ivaretar langt på vei arbeidsgivers behv fr fleksibilitet ved eksempelvis ppstart g mstilling Gir ansatte mulighet til å sikre seg verdifull arbeidserfaring (ver ne tid) Fr å sikre at faste ansettelser skal være hvedregelen støttet Virke (i høringsrunden) frslaget m en klart angitt karanteneperide. I tillegg har vi j allerede en årlig drøftingsplikt fr arbeidsgiver m bruken av midlertidige i virksmheten. 2
Vi mener likevel at en karanteneperide på 12 mnd er unødvendig lang g at 6 mnd vil være tilstrekkelig fr å ppnå det lvgiver ønsker Så er det gså freslått en såkalt kvtebegrensning: Dette er nytt etter høringsrunden g dermed ne departementet ikke har fått tilbakemeldinger på fra rganisasjnene. Vi skjønner at dette er en regel sm skal hindre misbruk g å sikre at faste ansettelser frtsetter å være hvedregelen, men vi mener det er unødvendig når vi allerede har en drøftingsplikt g vi i tillegg får en karantenebestemmelse. Det gjør gså regelen vanskelig å praktisere, g vi knstaterer allerede nå at man sm arbeidsgiver må grave dypt i frarbeidene fr å frstå hva sm egentlig vil være krrekt utregning av kvten Bak meg vil dere se ett 1 eksempel på det; nemlig hvrdan man skal regne med desimaler g mennesker samtidig Jeg synes det er synd at regelen innføres med en så sterk underliggende antakelse m misbruk. Og til alle sm er svært bekymret fr at akkurat denne nyvinningen i lven skal endre arbeidslivet vårt drastisk: Det er grunn til å senke skuldrene en smule. Jeg vil minne m følgende OECD-analyse. Andelen midlertidige ansettelser vil vanligvis bli høy hvis det er et sterkt stillingsvern fr ansatte, g samtidig få begrensninger på midlertidig ansettelser. I Nrge vil det, etter en slik lvendring, være et middels stillingsvern fr fast ansatte g fremdeles stre begrensninger på midlertidige ansettelser gjennm karanteneperide, kvtebegrensning g drøftingsplikt. Vår knklusjn er sm følger: Dette gir et såpass kmplisert regelverk at det nk vil være vanskelig å bruke fr mange virksmheter stikk i strid med intensjnen Den nye regelen blir derfr kun et supplement til dagens regler, g fr mange vil dagens regler fremdeles være de aller viktigste Av det følger at det dermed er avgjørende at dagens regler videreføres! Det verste sm kan skje er at fireårsregelen endres til en t- eller treårsregel Fr rdens skyld: Vi er enige i at den generelle hjemmelen skal innlemmes i utregning av de fire årene, men vi er ikke enige i at fireårsregelen skal krtes ned. Det sm er prblemet med fireårsregelen er ikke de fire årene i seg selv, men de tilfeller der fire år blir til seks eller åtte eller til g med 15 år. Med andre rd: Der fireårsregelen brytes. Fr meg blir det bakvendt å tr at vi får bukt med den type misbruk (fr lange midlertidig-perider g "lufting av ansatte") gjennm å frkrte periden. Det er gså helt urimelig verfr den stre andelen virksmheter sm faktisk benytter fireårsregelen slik den er ment å praktiseres. Fr svært mange bedrifter vil en endring her i realiteten innebære en innsnevring av adgangen til å ansette midlertidig stikk i strid med det regjeringen ønsker/ønsket g sm de gså får mye kjeft fr. Hvem er det sm vil rammes hvis fireårsregelen endres? Stre g små virksmheter med større prsjekter sm skal bemannes. Spisskmpetanse må innhentes g kmpleksiteten er så str at det faktisk kan ta fire år å gjennmføre prsjektet. En halvering vil endre spillereglene g gjøre det vanskeligere å drive den slags utviklingsarbeid. Med andre rd det mtsatte av hva Nrge trenger akkurat nå 3
Stre g små virksmheter med ansatte sm har krav på krtere g lengre permisjner blant annet mamma- g pappapermer, ansatte sm er i sykefravær eller i redusert stilling på grunn av nedsatt arbeidsevne. Behvet fr midlertidig ansatte varer ver tid g innebærer at samme vikar kan være ansatt flere år uten at det reelt sett er en ny stilling ledig. Overbemanning kan dermed bli realiteten fr bedrifter sm ivaretar et inkluderende arbeidsliv heller ikke det Nrge trenger nå. Og dere: De aller aller fleste går altså ikke midlertidig så lenge, langt derifra. Og det er et viktig peng, ikke bare når vi diskuterer fireårsregelen men gså når vi drøfter midlertidig ansettelser sm sådan. 1/3 går ver i fast stilling i løpet av tre mnd ½ i løpet av ett år 2/3 i løpet av t år Dette er det vi har frskningsmessig belegg fr å si ne m. I tillegg er det selvsagt en gd del sm gså går ver i fast stilling mellm t g fire år i tråd med regelverket. Vi har bare ikke frskning på det. Grunnlaget fr å endre regelverket er dermed ikke til stede g vil ramme seriøse arbeidsgivere sm varetar både mstilling, utvikling g et inkluderende g familievennlig arbeidsliv Det er derfr svært viktig fr Virke på vegne både av Den Typisk Nrske Virksmhet AS g de 19 299 andre sm er medlem hs ss: Behld fireårsregelen! Arbeidstid: Hvem skal få bestemme hva? Mange g stadig flere virksmheter har behv fr å gjøre unntak fra lvens hvedregler m arbeidstid Døgnkntinuerlig drift (gså i helger), f.eks. i helse g msrg Varierende etterspørsel, sesngvariasjner, arbeidstpper mv Det er faktisk sånn at 1 av 3 arbeidstakere jbber utenfr det vi fte mtaler sm "nrmalarbeidsdagen" Dette reiser et prinsipielt viktig spørsmål: Hvem skal få lv til å bestemme hvilke unntak sm kan gjøres fra lvens hvedregler m arbeidstid? Skal det være mulig å gjøre dette lkalt på den enkelte arbeidsplass eller må det en sentral gdkjenning til? Sånn ser det ut i dag Lkalt er det en svært begrenset mulighet til å avtale unntak med den enkelte arbeidstaker, ne større adgang til avtale med tillitsvalgte Sentralt har fagfreningene en nærmest ubegrenset adgang til å gdkjenne unntak, mens Arbeidstilsynet har en mer begrenset mulighet Virkes klare utgangspunkt at det i større grad må åpnes fr lkale løsninger Gitt det stre behvet fr å gjøre unntak, er det uhensiktsmessig g unødvendig byråkratisk å gå veien m et sentralt ledd fr gdkjenning Det er trss alt på den enkelte arbeidsplass man har best frutsetninger fr å finne løsninger sm ivaretar lkale ønsker g behv Lkale løsninger Det er psitivt at flere av frslagene innebærer et større lkalt handlingsrm Man kan f.eks. avtale lengre daglig arbeidstid ved gjennmsnittsberegning 4
Vi vil særlig fremheve muligheten til 12,5 timers arbeidsdag sm muliggjør lkale avtaler m t-skiftsrdninger, f.eks. i helse- g msrgssektren Jeg vil understreke at dette selvfølgelig frutsetter tilsvarende mindre arbeid i andre perider Man kan f.eks. avtale å jbbe flere søndager på rad enn det man kan i dag Jeg vil understreke at det ikke betyr at man skal jbbe flere søndager i løpet av ett år, kun at man kan jbbe flere søndager etter hverandre Det er imidlertid sider ved frslagene sm vi ikke liker I dag er det frskjell på hva sm kan avtales lkalt, avhengig av m man har tariffavtale eller ikke (vise til ppt) Denne frskjellen øker ved frslagene m daglig arbeidstid ved gjennmsnittsberegning (fra én time frskjell i dag, til 2,5 timer frskjell etter frslaget) I tillegg er det gså freslått at arbeidstakere sm er ansatt etter den nye generelle regelen m midlertidig ansettelse ikke skal kunne inngå individuell avtale m gjennmsnittsberegning Det er gså ting vi savner Selv m det freslås å utvide rammene fr daglig arbeidstid ved gjennmsnittsberegning, freslås det ingen endringer i hvr mye man kan jbbe hver uke Det gjør at vi ikke får utnyttet ptensialet sm ligger i disse reglene Det gjør gså at vi får et regelverk sm fremstår sm lite lgisk Når man kan avtale å arbeide inntil 10 timer hver dag, ville det vært naturlig at man gså kunne jbbe 50 timer løpet av en fem-dagers arbeidsuke Men nei, man kan jbbe inntil 48 timer i løpet av en uke Her har kmiteen en gylden mulighet til å gjøre en liten endring sm i str grad vil bidra til et enklere g mer fleksibelt regelverk Sentrale løsninger Behv fr unntak fra hvedreglene m arbeidstid har ingen sammenheng med tariffavtale Likevel har muligheten til å få gdkjent denne typen rdninger i aller høyeste grad sammenheng med nettpp tariffavtale Jeg viser her til det jeg nettpp sa m hva sm kan gdkjennes sentralt Dette er en urimelig frskjellsbehandling av virksmheter med g uten tariffavtale Vi ble derfr svært glade da departementet i juni 2014 fresl å utvide Arbeidstilsynets mulighet til å gdkjenne arbeidstidsrdninger innenfr arbeidstidsdirektivets rammer Vi kan ikke se ett eneste gdt argument fr at virksmheter uten tariffavtale ikke skal kunne få sine ønsker g behv vurdert av en nøytral ffentlig instans Det er derfr svært skuffende at vi etter høringsrunden sitter igjen med et frslag sm ikke innebærer en eneste endring i hva virksmheter uten tariffavtale kan få gdkjent sentralt Taperne er alle virksmhetene uten tariffavtale, dvs. m lag halvparten av de private virksmhetene 5
Krav til kmiteen Vi har ingen illusjner m at kmiteen skal gjøre stre endringer i de frslagene sm nå ligger på brdet, men vi vil be m tre ting: 1. Tariffavtale må defineres i arbeidsmiljølven Når så mange av arbeidstidsreglene er direkte knyttet til et krav m tariffavtale, må tariffavtale sm et minimum defineres i arbeidsmiljølven, ikke bare i arbeidstvistlven sm i dag Dette vil ikke løse alle utfrdringer, men det vil være et skritt i riktig retning 2. Lengde på gdkjenning fra Arbeidstilsynet: I dag gir tilsynet vanligvis dispensasjn fr ett år m gangen. I Prpen uttales det at fr rdninger sm er evaluert g skal videreføres bør det kunne gis en lengre tillatelse, uten at dette utdypes nærmere. Virke ber kmiteen klart g tydelig gi uttrykk fr at det ved videreføring av avtaler sm hvedregel skal gis en dispensasjn på t eller tre år 3. Arbeidstidsutvalget: Utvalget skal sm kjent utrede hvrdan arbeidskraften best mulig kan utnyttes i de kmmende tiårene Det er viktig at utvalgets arbeid ikke avgrenses mt de temaene sm nå er gjenstand fr høring Utvalget må vurdere m det, selv etter lvendringene, er ptensiale fr bedre utnyttelse av arbeidskraften, herunder gjennm større lkal avtalefrihet Utvalget må særlig se på reglene m gjennmsnittsberegning av arbeidstid. Gde regler m gjennmsnittsberegning kan redusere: bruk av små stillingsbrøker/ufrivillig deltid behvet fr midlertidige ansettelser behvet fr vertid Aldersgrenser Vi slutter ss i all hvedsak til det NHO har sagt i sakens anledning litt tidligere i dag. Oppsummert fra Virke: Arbeidsmiljølvens 70-årsregel bør behldes En heving av 70-årsgrensen vil kunne virke mt sin hensikt g gjøre eldre arbeidstakere mindre attraktive enn de er i dag Det vil være behv fr å justere 70-årsgrensen i fremtiden, men da må man samtidig gså justere aldersgrensene fr kmmunal g statlig sektr. Man må gså se på andre faktrer sm f.eks. utfrming av pensjnsreglene, arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, ansattes rett til redusert arbeidstid ved fylte 62 år, ansattes rett til en ekstra ferieuke g økt feriepengegrunnlag ved 60 år mv. Straffebestemmelser Virke støtter frslagene m økte strafferammer i arbeidsmiljølven Vi mener dette er et tydelig signal m priritering av alvrlig arbeidslivskriminalitet Virke støtter ikke frslaget m å innføre straffeansvar fr brudd på allmenngjøringslven Det er flere grunner til at vi er mt dette 6
Jeg vil særlig fremheve at vi er i ferd med å innføre et straffeansvar fr brudd på regler sm ikke har et klart innhld Dette gjelder særlig den såkalte påseplikten Den er ikke klart definert i lven Den er heller ikke klart definert på Arbeidstilsynets hjemmesider Å pålegge straffeansvar fr brudd på en så uklar bestemmelse utfrdrer alminnelige rettssikkerhetsprinsipper Innleie I dag er det like vilkår fr å ansette midlertidig sm fr å leie inn arbeidstakere. Det er med andre rd parallellitet mellm regelsettene Virke mener det er svært uheldig at denne parallelliteten frsvinner, både frdi det gjør regelverket mindre brukervennlig g frdi det er nk en unødvendig begrensning på innleie Det er psitivt at den kllektive søksmålsretten fr fagfreninger fjernes. Eventuelt: Inkludering (både prp g melding) ILB Virke skulle gjerne brukt mer tid på strtingsmeldingen m inkludering men vil i stedet levere et mer mfattende skriftlig innspill til kmiteen. Når det gjelder lvfrslaget: Vi er fr aktivitetsplikt men flk trenger uansett ppfølging fr å kmme seg i arbeid. Vi må ikke rennsere på kvalitet i frmidlingsarbeidet. Tallet på arbeidsmarkedstiltak må derfr pp. Usedvanlig krt frtalt. allet arbeidsmarkedstiltak pp. 7