Oppsummering 14. oktober 2013 Regional planlegging for godt vannmiljø
Ellen Hambro, Miljødirektoratet: «Vannforvaltningsplanenes gjennomføringskraft når de skal iverksettes vil avhenge av at dere i vannregionene og vannområdene har fått til en god prosess med medvirkning og involvering, slik at planene har legitimitet på tvers av sektorene, nivåene og god lokal forankring».
Arthur Wøhni, Bærum kommune:
Aziza Achmouch: OECD
Kristin Thorsrud Teien, Miljøverndepartementet Miljøkvalitetsnorm for villaks Diagnoseverktøy/måleinstrument, retningsgivende Formål: sikre mangfoldet innen arten, utnytte høstingsmuligheter Mer eksakt kunnskap om status og påvirkninger Målbar - utviklingen kan følges over tid Felles forståelse mellom sektorene Mer treffsikre tiltak, bedre prioritering av ressurser
Inger Oline Røsvik, Fiskeri- og kystdepartementet Sjømatmeldingen og bærekraftindikatorene Sjømatmeldingen: Marint kunnskapsløft Økt lønnsomhet i hele verdikjeden Miljømessig bærekraft Bærekraftindikatorene: Arealbruk prinsipp om sonebaserte produksjonsområder Bærekraftsindikatorer for lakselus og rømming
Anja Skiple Ibrekk, Olje- og energidepartementet Nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner Oversikt over potensielle miljøverdier og mulig krafttap Kan sammenligne med andre saker. Lettere å prioritere. NVE og Miljødirektoratene enige om en prioritering. Vassdragsatlaset gir en kartmessig framstilling.
Kjersti Garseg, Borregaard AS Lavere utslipp, ny teknologi, ombygging/rensing Bidra i felles overvåking i vannregion med data for de kvalitetselementer som kan være direkte eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp Kobberutslipp til Glomma = 50 tonn/år, Borregaards andel er 3 tonn/år. Borregaard har ingen nye tiltak, og kan heller ikke påvirke miljøtilstanden ytterligere. Mer kunnskap om miljøeffekt av kobber viktig
Anne Smeland, Tana kommune Samordnet vannforvaltning til hvilken nytte? 1) Arbeidet etter vannforskriften skaper en felles arena for samhandling med øvrige aktører 2) Vannforvaltning får økt fokus og legitimitet internt i kommunen 3) Kommunene og andre myndigheter får løst eldre saker 4) Styrket samarbeid mellom kommunene 5) Godt planverktøy- mer konkrete planer
Jan Erling Klausen, NIBR Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Geografisk inndeling. Sektorisert stat, ulik miljøregulering, målkonflikter. Oppsummering av survey: Mer helhetlig perspektiv på vannforvaltning Lav nasjonal policy-integrering Partene tvunget ut av sektorsøylene
Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet Forvaltningsplanveileder i to deler: 1. Generell del, bla: Virkninger av planen Grunnlaget for planforslaget Ansvar og bistand i planarbeidet Høring, vedtak og godkjenning ved kgl res 2. Mal: Mange skal gå gjennom alle/flere planer En mal gjør det lettere å samarbeide underveis Lettere å holde oversikt; har vi fått med alle momenter som kreves?
Knut Kroepelien, Energi Norge Energibransjens involvering i planarbeidet: Hovedinntrykk: Positivt, de fleste kjenner arbeidet Vestlandet: Godt inkludert, god oversikt. Østlandet og Agder: Regulerings-/ brukseierforeninger Trøndelag og nordover: Store variasjoner Viktige spørsmål videre: Miljømål for SMVF og sammenheng ift tiltak? Forholdet til revisjonsprosjektet? Verdsetting, nytte, forholdsmessighet? Minstevannføring og alternative tiltak?
Christian Steel, SABIMA/FRIFO/SRN Frivillige organisasjoners medvirkning. Gode ønsker fra myndighetene: Veileder, PBL, Miljøinformasjonslov. Fungerer bra i et par regioner. Vanskeligheter i mange regioner: Ikke fungerende RRG, eller lokal referansegruppe FNF og fylkeslag får ikke informasjon og invitasjon, eller plass i relevante arbeids-/temagrupper Alle møter, også i VO, blir holdt dagtid Se plansje med konkrete råd: Reell medvirkning, tidlig involvering, oppdatert informasjon. Bruk organisasjonene, både perosner og møteplasser.
Oppsummering fra Cafedialog
Hvordan involvere referansegruppen i planen? Forslag/kommentar Stjerner Temamøter/grupper (på konkrete tema eller geografisk) Koble sektormyndighetene til temamøter Mer konkrete spørsmål, bestillinger, forventninger, definere hva innspillene skal bli brukt til Mer forståelig språk, bedre norsk 34 139 69 Gjøre møtene interessante: Kunnskapsgrunnlag, interessemotsetninger, tema det er engasjement for Er RRG alltid den rette måten? Fleksibel organisering i ulike VR og VO? Spør interessentene hvordan de ønsker å delta 34 18