SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte den 30.08.2011 kl. 10:00 i møterom Formannskapssal Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455196 eller postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/11 10/881 GANG- OG SYKKELVEI I TVERRELVDALEN - PARSELL 3 OG 4 - FRA SKOLEN TIL GAMMELBRUA 34/11 11/1724 TRAFIKKSIKKERHET I KRYSSET SKOLEVEIEN - NØKKELSTIEN FORSLAG TIL TILTAK 35/11 08/812 INNFØRING AV VEINORM I ALTA KOMMUNE 36/11 10/2104 ANSVARSFORHOLD FOR VEI I SØRELVDALEN 37/11 11/172 KOLLEKTIV ALTA - SØKNAD PÅ BRA MIDLER, MED POLITISK FORANKRING 38/11 08/884 BRØNNBORING I ENGLANDSSKOGEN 2011 VALG AV TILBYDER 39/11 08/829 INVESTERINGSBUDSJETT FOR VANN OG AVLØP 2011 REGULERING 2 Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 34 40/11 11/1646 ØKTE BRØYTEKOSTNADER 2011 41/11 11/2440 PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP 2012-2015 42/11 11/141 SAKSFREMLEGG REVIDERT GEBYRREGULATIV M/VEDLEGG Orienteringer: Ettersendes: - Sluttrapport Øvre-Alta - Sluttrapport Oterfaret barnehage - Regnskapsrapport 2/2011 Alta kommune Alta, 23.08.2011 Hilde Søraa Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær
Sak 33/11 GANG- OG SYKKELVEI I TVERRELVDALEN - PARSELL 3 OG 4 - FRA SKOLEN TIL GAMMELBRUA Saksbehandler: Cicilie Kåsbøll Arkiv: Q21 Arkivsaksnr.: 10/881 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 Innstilling: Hovedutvalget for drift og miljø vedtar følgende: 1) Det avholdes kontraktsmøte med Ole E. Sønvisen for å inngå kontrakt på entreprisen Tverrelvdalen gang- og sykkelvei, parsell 3. Som reserve velges Alta Graving & Transport AS. 2) Det gjøres en tilleggsbevilgning på 330 000,- for å fullfinansiere parsell 3, del A. Midlene tas fra parkeringsfondet. 3) Det gjøres et vedtak om at administrasjonen søker om nye trafikksikkerhetsmidler fra Fylkeskommunen i 2012, som en del av finansieringen for parsell 3, del B. Vedlegg: - Tilbudsevaluering etter anbudsåpning hos Rambøll Norge AS. Bakgrunn: Tverrelvdalen gang- og sykkelvei bygges i tråd med vedtatt reguleringsplan som ble vedtatt 20.05.2010, med endringer gjort 11.04.2011. Gang- og sykkelveien skal bygges for å trygge framkommeligheten for de myke trafikkantene som ferdes i området.. Prosjekteringen er utført av Rambøll Norge AS. Anbudet ble avertert i Doffin. Ved anbudsfristens utløp torsdag 21.07.2011 kl 13:00 var det kommet inn fem tilbud på anleggsarbeidene. Gang og sykkelvei Parsell 3 er delt inn i to deler, del A og del B. Dette er gjort av praktiske årsaker, fordi det er problemer med grunnerverv. Del A går fra skolen til innkjøring for Sætrum, og er på 370 meter. Del B går fra innkjøring for Sætrum til krysset Borrasveien, og er på 330 meter. Anbudet er lyst ut med del A for gjennomføring i 2011, og med opsjon på del B ut 2012. Kvalifikasjonskrav: Det er i henhold til Forskrift om offentlig anskaffelse stilt kvalifikasjonskrav for deltakelse i anbudskonkurransen. Tilbyderne skal dokumentere at kravene er oppfylt ved å levere følgende vedlegg: -Skatteattester fra fylkesskattesjefen og kommunen -Gyldig HMS erklæring Vurdering av kvalifikasjonskrav: Side 3 av 34
Sak 33/11 Anbyder Skatteattest HMS erklæring 1 Tormod Kristensen Maskin AS, Alta ok ok 2 Ole E. Sønvisen, Alta ok ok 3 Destia Norge AS, Alta ok ok 4 Roy Yngve Thomassen, Alta ok ok 5 Alta Graving & Transport AS, Alta ok ok Alle tilbydere vurderes å være kvalifisert til å delta i konkurransen. Tildelingskriterier: Tilbudssum 100 % Anbudssammenstilling: Nr Anbydere Sum entreprisekostnad eks mva 2 Ole E. Sønvisen, Alta kr. 2 554 300,00 5 Alta Graving & Transport, Alta kr. 2 699 155,00 1 Tormod Kristensen Maskin AS, Alta kr. 2 962 418,50 4 Roy Yngve Thomassen, Alta kr. 3 053 720,00 3 Destia Norge AS, Alta kr. 3 467 209,68 Konklusjon: Etter en vurdering der pris vektes 100 % så innstiller vi anbyder nr.2, Ole E. Sønvisen til å utføre jobben. Som reserve innstiller vi anbyder nr.5, Alta Graving & Transport AS. Kostnader: Administrasjonen har etter anbudsåpning delt opp kostnadene for del A og del B. Kostnadsoverslaget som først ble laget av Rambøll Norge AS måtte justeres etter anbudsinnhenting. Blant annet må det bygges en støttemur ved skolen for 400 000,-, som ble utløst av reguleringsplanen. Kostnader for vegdekke har økt med 400 000,-. Administrasjonen synes det nye kostnadsoverslaget fra Rambøll Norge AS er noe mangelfullt. Vi ser blant annet at innenfor de generelle kostnadene så har de bare tatt med kostnadene til Rambøll Norge AS for prosjekteringen. Her skal det også ligge penger til blant annet byggeledelse. Beløpet for reserve har Rambøll justert ned, selv om kostnadene har gått betydelig opp. Det samme har de gjort på summen for sikkerhetsmargin. Administrasjonen har derfor laget et nytt kostnadsoverslag for prosjektet basert på anbudskostnadene. Del A: Materiell og arbeid 1 410 222,50 Entreprisekostnader 1 410 222,50 Generelle kostnader 126 920,03 Side 4 av 34
Sak 33/11 Byggekostnader 1 537 142,53 Spesielle kostnader 155 124,48 Grunnkalkyle 1 692 267,00 Reserver/forventet tillegg 101 536,02 Forventet prosjektkostnad 1 793 803,02 Sikkerhetsmargin 125 566,21 RAMMEKOSTNAD 1 900 000,00 Del B: Materiell og arbeid 884 177,00 Entreprisekostnader 884 177,00 Generelle kostnader 79 575,93 Byggekostnader 963 752,93 Spesielle kostnader 97 259,47 Grunnkalkyle 1 061 012,40 Reserver/forventet tillegg 63 660,74 Forventet prosjektkostnad 1 124 673,14 Sikkerhetsmargin 78 727,12 RAMMEKOSTNAD 1 200 000,00 Del B vil bli indeksregulert til neste år, så summen vil være noe høyere. Finansiering: Administrasjonen anbefaler nå å dele prosjektet i to. Del A utføres nå. Del A finansieres med 1 570 000 etter vedtak for Hovedutvalg for drift og miljø, sak 7/10, der hovedutvalget velger å prioritere fram bygging av gang- og sykkelvei i Tverrelvdalen, og overføre midler fra Amtmannsnesveien kr 1,57 mill til gang- og sykkelveibygging i Tverrelvdalen. Del A mangler 330 000,- som må finansieres gjennom ekstra bevilgning fra parkeringsfondet. For del B vil man kunne søke om nye Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler i 2012, og vil kunne få nye 500 000,-. Administrasjonen vil komme tilbake med nytt saksfremlegg, med forslag om finansiering for denne delen. Vurdering: Gang- og sykkelvei Parsell 3 i Tverrelvdalen har støtt på problemer med blant annet grunnerverv. Dette har ført til at parsell 3 er delt opp i to deler. Del A kan gjennomføres nå, men grunnerverv for del B er ikke klart, og del B må derfor utsettes. Dersom man går for å bygge del A er det en forutsetning at man går for å bygge del B når grunnerverv er klart. Del A vil slutte ved innkjøring til Sætrum, og vil oppfattes som å stoppe midt på sletta. Det vil ikke være større kostnader ved å dele prosjektet i to deler, annet enn indeksregulering av prisen for del B. Side 5 av 34
Side 6 av 34 Sak 33/11
Sak 34/11 TRAFIKKSIKKERHET I KRYSSET SKOLEVEIEN - NØKKELSTIEN FORSLAG TIL TILTAK Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/1724 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 Innstilling: 1. Hovedutvalg for drift og miljø vedtar å iverksette trafikksikkerhetstiltak i veikrysset Skoleveien Nøkkelstien slik saksfremlegget beskriver. 2. Tiltaket finansieres med kr. 100.000,- fra kommunal trafikksikkerhetsplan 2011. Eventuell tilleggsfinansiering tas inn i trafikksikkerhetsplanen for 2012. Hovedutvalg for drift og miljøs behandling den 07.06.2011: Behandling: Hovedutvalget for drift og miljø ber administrasjonen utføre trafikksikkerhetstiltak i krysset Skoleveien Nøkkelstien iht innspill. Midlene tas fra de disponible midlene i parkeringsfondet med kr 100 000 i 2011 og resterende beløp i 2012. Plan og kostnadsoverslag legges frem i neste hovedutvalgsmøte (30. august). Hovedutvalg for drift og miljøs vedtak den 07.06.2011: Hovedutvalget for drift og miljø ber administrasjonen utføre trafikksikkerhetstiltak i krysset Skoleveien Nøkkelstien iht innspill. Midlene tas fra de disponible midlene i parkeringsfondet med kr 100 000 i 2011 og resterende beløp i 2012. Plan og kostnadsoverslag legges frem i neste hovedutvalgsmøte (30. august). Vedlegg: Kart Bakgrunn: Hovedutvalg for drift og miljø vedtok i sak 31/11 å iverksette trafikksikkerhetstiltak i veikrysset Skoleveien Nøkkelstien. Området har et utflytende trafikkmønster med fotgjengerkryssinger over et stort område. Av- og påstigning fra personbiler er også et trafikksikkerhetsproblem. På bakgrunn av ovennevnte fremmes saken med plan for tiltak og kostnadsoverslag. Side 7 av 34
Sak 34/11 Høring/merknader: Tiltaket er faglig drøftet med Statens vegvesen. Saken er også drøftet med plan- og bygningsmyndigheten i kommunen. Samisk barnehage som er nabo til tiltaket er også muntlig orientert om tiltaket. Økonomiske konsekvenser: Bevilgede midler kr 100.000,- forventes å dekke tiltaket. Midlene er allerede innarbeidet i trafikksikkerhetsplanen for 2011. Eventuelle tilleggskostnader som fremkommer etter tilbudsinnhenting vil bli innarbeidet i trafikksikkerhetsplan for 2012. Tiltaket gir økte brøytekostnader og vedlikehold av skilt og rekkverk. Rekkverk er svært utsatt for brøyteskader og er en kostbar installasjon å vedlikeholde. Vurdering: Hovedutvalget har bedt administrasjonen utføre trafikksikkerhetstiltak i veikrysset Skoleveien Nøkkelstien. I orienteringen som ble gitt i hovedutvalgsmøte 7.6. 2011 ble det skissert flere tiltak tilknyttet nytt fotgjengerfelt i Skoleveien. I vedtatt arealplan/byplan er det tilrettelagt for bygging av gang- og sykkelvei både langs Nøkkelstien og Skoleveien. Etter befaring viser det seg å være mest praktisk å legge gangveien på etablert tråkk/sti som ligger litt utenfor veiformålet. Dette medfører reguleringsendring noe administrasjonen vil søke planmyndigheten om. Dersom reguleringsendringen ikke blir godtatt vil gangveien legges innenfor veiformålet. Det tas forbehold om gjennomføring da tiltaket ikke er forelagt bygningsmyndigheten i kommunen. Sluttføring av tiltaket er avhengig av tillatelser gitt av plan og bygningsmyndigheter. På bakgrunn av diskusjoner i hovedutvalget foreslår administrasjonen å gjennomføre følgende tiltak: 1. Bygging av ca. 50 meter gangvei. 2. Etablere opphøyet fotgjengerfelt på eksisterende fartshump. 3. Etablere plattform på hver side av fotgjengerkryssing. 4. Grøfting på hver side av Skoleveien som hindrer av- og påstigning og uønsket manøvrering av biler. 5. Utforme veikrysset Skoleveien Nøkkelstien slik at kjørefarten reduseres 6. Sette opp ca 50 meter rekkverk som skal begrense fotgjengere å krysse utenfor etablert fotgjengerfelt. 7. Nødvendig skilting og merking av opphøyd gangfelt. Tiltak 2,3,4,5,6 og 7 kan igangsettes snarest eter avtale med entreprenør. Tiltak 1 krever reguleringsavklaring. Side 8 av 34
Sak 35/11 INNFØRING AV VEINORM I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 08/812 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Alta kommunestyre vedtar kommunal veinorm slik den er vedlagt saksfremlegget. Veinormen kunngjøres som forskrift og innføres snarest. Revisjon av kommunal veinorm delegeres til kommunalteknisk avdeling. Hovedutvalg for drift og miljøs behandling den 08.02.2011: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for drift og miljøs vedtak den 08.02.2011: 1. Hovedutvalg for drift og miljø tar saksfremlegget til orientering. Vedlegg: - Kommunal veinorm - Høringsuttalelse fra Statens vegvesen og Alta kommune avd. ASU Andre saksdok.: Hovedutvalg for drift og miljø sak 9/11 Bakgrunn: Hovedutvalg for drift og miljø vedtok i sak 9/11 at det skulle utarbeides en kommunal veinorm. Hensikten med en kommunal veinorm er å etablere et godt grunnlag for planlegging og bygging av kommunale veier. Kommunal veinorm legges også til grunn når kommunen skal overta veianlegg. Kommunal veinorm skal tydeliggjøre, presisere eller tilpasse bruken av vegvesenets veinormer i Alta kommune. Den skal sikre mål når kommunen skal eie, drifte og vedlikeholde anleggene. Normen skal sørge for god fremkommelighet, trafikksikkerhet og drift. Veinormen gir lik standard for alle parter i utbyggingsfasen. Side 9 av 34
Sak 35/11 Høring/merknader: Veinormen har vært lagt ut til høring i fem uker med annonse i Altaposten og Finnmark dagblad. Følgende parter er i tillegg direkte tilskrevet: - Statens vegvesen region nord - Finnmark fylkeskommune - Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) - Sweco Norge avd. Alta - Rambøll Alta - Barlindhaug Consult AS avd. Alta - Alta kommune avd. ASU - Alta kommune avd. oppmåling byggsak Etter høringsfristen som var 16.7. 2011 var det kommet inn to uttalelser. Disse blir kommentert i vedlegg til saksfremlegget. Økonomiske konsekvenser: Kommunal veier bygges i dag i stor grad etter Statens vegvesens håndbøker. Veinormen skal legges til grunn for planlegging og bygging av nye veier. Ved opprusting av kommunale veianlegg vil veinormen være retningsgivende og ikke i sin helhet ha tilbakevirkende kraft. På kort sikt vil veinormen føre til noe dyrere veianlegg. Ser man sammenhengen og vurdering av bedret fremkommelighet, trafikksikkerhet og mindre utgifter til drift og vedlikehold vil innføring av kommunal veinorm på sikt gi samfunnsøkonomisk gevinst. Administrasjonen vil i denne delen av saksfremlegget beskrive litt av det etterslep Alta kommune og kommuner generelt har innenfor veivedlikeholdet. Multiconsult utarbeidet i september 2009 rapporten Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra KS- Kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon. Oppdraget var todelt og gjaldt riks- og fylkesvei og kommunal vei. 84 kommuner var med i undersøkelsen som gjaldt rapportering på 14.000 km kjøreveier og gang- og sykkelveier. Administrasjonen vil ikke i detalj gå inn i rapporten her. Rapporten fastslår et estimat på et kostnadsbehov for å ta igjen etterslepet på vedlikeholdet til en minimumsstandard på nevnte veier tilsvarende 490 kr pr. meter vei. For å tilfredsstille et høyt ambisjonsnivå ble kostnadene estimert til 630 kr pr. meter vei. Etterslepet beskriver kostnader for tilbakeføring til slik standard veien hadde. Årlige driftskostnader kommer i tillegg. Alta kommune var ikke med i undersøkelsen. Tallene fra rapporten nevnt over stemmer likevel godt med Alta kommunes egne tall fra arbeidet med hovedplan vei i 2006. Hovedplan vei ble utarbeidet i samarbeid med konsulentfirmaet Paulsen RI. For kommunale kjøreveier på totalt 261,8 km i 2005 regnet man seg frem til at etterslepet på veivedlikeholdet var 496 kr pr. meter vei. (2006 kroner) Tallene må tas som en rettessnor siden rapportene ikke er sammenlignet i detalj. Tallene man her kom frem til gjelder ikke opprusting av alle innstallasjoner langs vei, men gjaldt asfalt, overbygning og grøft. Med bakgrunn i beregningene foreslo administrasjonen i saksfremlegg til drift og utbygging i 2006 en investeringsplan over en 10- årsperioede 2006-2016 på 7,5 mill kroner pr. år. Hovedplan med nevnt investeringsnivå ble vedtatt av hovedutvalg for drift og utbygging i sak 48/06. Vedtaket er ikke fulgt opp i økonomiplanen i etterkant. Side 10 av 34
Sak 35/11 Administrasjonen mener redegjørelsen over er med på å begrunne behovet for å bygge gode anlegg som på sikt krever mindre drifts- og vedlikeholdskostnader. Redegjørelsen synliggjør også et etterslep på eksisterende vedlikehold på kommunale veier som bare blir større så lenge det ikke tilføres mer ressurser. Vurdering: I mangel av gode styringsverktøy for kommunal veiforvaltning fremmes saken om kommunal veinorm. Veinormen foreslås vedtatt som forskrift da dette gir en bredere forankring både lokalt og nasjonalt. For administrasjonen har det vært viktig å presisere lokale tilpasninger av de sentrale bestemmelser Vegdirektoratet har gitt. Veinormen gir presiseringer på områder som tidligere ikke er nedfelt som krav, men som likevel blir presisert gjennom enkeltsaker. Veinormen vil i en tidlig fase i en prosess klargjøre de krav kommunen stiller til veibygging. Veinormen gjelder for kommunale veier, avkjørsler og parkeringsplasser, samt forbindelsen til kommunal vei fra andre trafikkanlegg. Normen gjelder for veier kommunen bygger i egen regi eller skal overtas fra andre. Veinormen er delt inn i fire hovedkapittel. De to første kapitlene tar for seg administrative spørsmål, mens de to siste omhandler veiklasser og tekniske krav og detaljer. Administrasjonen vil etter at normen er tatt i bruk være åpen for innspill til en senere revisjon. Eventuelle endringer vil bli behandlet etter forvaltningslovens regler om forskrift. Side 11 av 34
Sak 36/11 ANSVARSFORHOLD FOR VEI I SØRELVDALEN Saksbehandler: May Qvive Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 10/2104 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 Innstilling: Hovedutvalget opprettholder administrasjonens vedtak om å betrakte veien som privat. Vedlegg: - Brev av 23. mai 2010 Vedrørende vedlikehold av kommunal vei - Svar fra Alta kommune av 1. oktober 2010 - Brev av 4. november 2010 Vedrørende vedlikehold av kommunal vei - Svar fra Alta kommune av 30. mars 2011 - Brev av 5. mai 2011 Vedrørende vedlikehold av kommunal vei Bakgrunn og saksopplysninger: Alta kommune mottok 23. mai 2010 brev fra grunneierene ved gnr/brn 40/60, 40/85 og 40/58 angående manglende vedlikehold av vei i Sørelvdalen. Det opplyses i brevet av 23. mai 2010 at de på 1990 tallet mottok brev fra Alta kommune om at veien var å betrakte som privat vei og at kommunen vil slutte med vedlikehold av veien. Alta kommune konkluderer med at det den gang har vært en prosess og aksept fra beboere om at veien er privat. Etter dette har veien vært drevet som en privat vei da beboerene selv har vedlikeholdt veien. I byggemelding av 20. juni 2000 fra Odin Henriksen gnr/bnr 40/85 er det krysset av for at det er privat vei og at veirett er sikret ved tinglyst erklæring. Vegloven av 21.juni 1963 definerer hva som er å anse som privat og offentlig vei og 1 sier følgende: Offentlig veg er veg eller gater som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private Gjennom vedlag korrespondanse fremkommer at beboerne i Sørelvdalen ikke godtar administrasjonens vurdering i saken. Vi velger derfor å fremme dette for hovedutvalget med innstilling på opprettholdelse av administrasjonens vedtak. Økonomiske konsekvenser: Dersom veien overtas av kommunen: I arbeidet med hovedplan vei fra 2006 kom en fram til en gjennomsnitts kostnad ved opprusting av kommunal vei til kr. 496,- per meter. Dette vil gi en pris på omlag kr. 200 000,-. I tillegg er det årlige drifs- og vedlikeholdskostnader som er estimert med kr. 40 000,-. Side 12 av 34
Sak 36/11 Vurdering: Denne veien blir ikke vedlikeholdt av kommunen og med bakgrunn i veglovens 1 regnes denne som en privat vei. I situasjonsplanen for Sørelvdalen og i kommunens arealdel er veien inn til gnr/bnr 40/60, 40/85 og 40/58 definert som privat vei. At kommunen fram til 1990 har utført vedlikehold på denne veien kan ikke legges til grunn for å hevde at veien så skal betraktes som kommunal. Da Alta kommune ikke driver sommer eller vintervedlikehold på denne veien og beboere er varslet tidligere om at veien er privat, anses veien som en felles avkjørsel til flere boliger. Våre budsjett gir ikke rom til oppgradering og vedlikehold (sommer- og vinter vedlikehold) av private veier. På bakgrunn av dette anbefaler administrasjonen hovedutvalget å opprettholde administrasjonens vurdering om at denne veien stadfestes som privat. Side 13 av 34
Sak 37/11 KOLLEKTIV ALTA - SØKNAD PÅ BRA MIDLER, MED POLITISK FORANKRING Saksbehandler: Gjermund Abrahamsen Wik Arkiv: N02 Arkivsaksnr.: 11/172 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 / Formannskapet Innstilling: Formannskapet og Hovedutvalget for Drift og Miljø vedtar å søke på BRA midler for 2012, tilknyttet prosjektet Kollektiv Alta, slik det fremkommer i sakfremlegget. Kostnaden dekkes fra parkeringsfondets kollektivdel. Formannskapets behandling den 22.06.2011: Behandling: Oversendes hovedutvalg for drift og miljø for behandling. Formannskapets vedtak den 22.06.2011: Oversendes hovedutvalg for drift og miljø for behandling. Vedlegg: 1 - Oversikt over kostnader for oppgradering av holdeplaser i Alta. KOLLEKTIV ALTA søknad på BRA-midler Denne saken handler om vedtak vedrørende søknad på BRA midler, hvor Alta kommune må stille med en egenandel. Bakgrunn Kollektiv Alta er et prosjekt i regi av Alta kommune som skal vare fra 2010 til og med 2013. Prosjektet har to hovedmålsettinger. Det ene er å gjøre hele reisekjeden tilgjengelig for alle, dvs universelt utformet. Det andre er å få flest mulig reisende over på buss som til vanlig benytter bil/mc. Prosjektet har medlemmer fra kommunen, Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune, med både en prosjektgruppe, styringsgruppe og referansegruppe. Prosjektet er finansiert gjennom BRA midler, som kommunen har blitt tildelt for å utarbeide en helhetlig plan med tiltaksdel for kollektivsatsingen i Alta. (BRA= Bedre infrastruktur, Rullende materiell og Aktiv Logistikkforbedring) BRA midler bevilges av Samferdselsdepartementet og administreres av Vegdirektoratet. Støtteordningen er etablert for å gjøre reisekjeden tilgjengelig for alle, - u-u (universelt utformet). I dette ligger det at grupper i samfunnet med funksjonshemninger også skal oppleve at kollektivtilbudet er mest mulig tilrettelagt også for dem. Videre vil tiltak til utbedring komme hele samfunnet til nytte. Å bruke lavgulvbusser i stedet for en buss med flere trappetrinn er ikke Side 14 av 34
Sak 37/11 bare en fordel for en med rullator/ rullestol, dette er til stor hjelp også for en person med barnevogn. Et annet eksempel er å gjøre rutetabellen forstørret og leselig for en som er svaksynt, noe som alle reisende vil dra nytte av. Det som er med å begrense hva man kan søke om midler til er to angitte forhold. Det tillates ikke søkt om midler til tiltak langs Riksveger. Som Riksveg regnes også Europaveg. Det tillates heller ikke søkt om midler til etablering av et helt nytt anlegg, dvs at det ikke har eksistert noe der fra tidligere. Det kan kun søkes om støtte til oppgradering av eksisterende infrastruktur. På den andre siden fremstår tilskuddsordningen som lukrativ. Det dekkes opptil 75 % av utgiftene man har til tiltakene, noe som må sies å være et ganske godt tilbud. Det kreves et politisk vedtak for egenadelen på de resterende 25 % av utgiftene. For Alta kommune sin del var tanken bak den første søknaden på BRA midler at arbeidet i prosjektet skal kartlegge behovet for oppgradering av hele reisekjeden, fra du forlater din egen eiendom til du er fremme ved målet. Videre skal prosjektet prioritere å søke om nye midler på de områdene som peker seg ut, midler til oppgradering av for eksempel holdeplasser. Konkrete søknader på BRA midler Prosjektet har sendt inn tre konkrete søknader innen fristen som var i juni. Det kreves politisk tilslutning til søknadene, noe som kan ettersendes. Søknad 1 omhandler oppgradering av 6 stk holdeplasser, 4 på kommunal veg og to på fylkesveg. Der er utarbeidet en oversikt i samarbeid med Boreal Transport AS, som viser de mest trafikkerte holdeplassene for bybussen i Alta. I tillegg har noen av skolene også blitt lagt til i oversikten. Av de mest trafikkerte holdeplassene endte vi først opp med 17 holdeplasser. Av disse igjen er størstedelen langs E 6, et område det er ikke er anledning til å søke om BRA midler på. I dag sitter vi igjen med 6 holdeplasser vi søker om å få oppgradert, og av disse var 4 med i oversikten med de høyeste prioriterte, de resterende to har nest høyeste prioritet. De konkrete holdeplassene er som følger: 1. Markvegen, ved Alta helsesenter, komm veg 2. Markvegen, ved Fokus kino, komm veg 3. Kjosvegen 1, Fylkesveg 15 4. Kjosvegen 2, Fylkesveg 15 5. Kaiskuru, Nærmiljøsenteret, komm veg 6. Kaiskuru, ved Gyda kiosk, komm veg Beregnede kostnader utgjør 1 849 975 kroner. Av dette blir egenandelen til Alta kommune 462 500 kroner. Det er beregnet inn en usikkerhetsmargin på 30 % i sluttsummen, for å kunne dekke evt utgifter til rigging av utstyr, uforutsette utgifter, osv. En oppgradering av disse holdeplassene vil innebære følgende: Side 15 av 34
Sak 37/11 - Legging av ny kantstein, der høyden ikke er u-u - Heving av holdeplassen til riktige 16 18 cm høyde - Plattformbredde og lengde skal være i tråd med normkravet, inklusive rampestigningen på maks 12,5 % ved 1 meter stigning. - Gode synlige skilt og merking, inklusive rutetabeller og evt kart. - Jevnt dekke, belysning, søppelkasse og leskur, som har plass til rullestol og benk. - Ikke inneha hindringer som begrenser brukernes tilgjengelighet Se for øvrig vedlagte Krav til holdeplassene og detaljert utregning. Søknad 2 dreier seg om oppgradering av sentrumsterminalen i Alta. Sentrumsterminalen fremstår i dag som lite attraktiv, uoversiktlig og lite universelt utformet. Det er behov for å gjøre noe større med det viktigste knutepunktet for kollektivtrafikken i Alta. Allerede har kommunen sin Avdeling for Samfunns Utvikling innledet et samarbeid med universitet i Oulu. Utvekslingsstudenter fra arkitektstudiet vil besøke Alta i løpet av våren og høsten, og en av hovedoppgavene deres vil være å utforme forslag til hvordan en ny sentrumsterminal kan se ut for fremtiden, og hva den skal inneholde. Det anbefales å søke om midler til et forprosjekt for oppgradering av sentrumsterminalen. Det arbeidet arkitektstudentene nedlegger vil være første del av dette arbeidet. Fra dette arbeidet vil arbeidet gå i å velge seg ut de beste løsningene som har blitt foreslått. Del 2 vil være å leie inn konsulenttjeneste til selve hovedprosjekteringen av terminalen. Utgiftene som studentene har hatt i dette arbeidet er i hovedsak reise og opphold, totalt ca 100 000 kroner. Videre vil utgiftene til innleid konsulenttjeneste beløpe seg erfaringsmessig til et sted mellom 250 000 og 400 000 kr. Vi anbefaler derfor en søknad om et totalbeløp på 500 000 kroner til hele dette tiltaket. Egenandelen til Alta kommune vil da utgjøre 125 000 kr. Søknad 3 handler om et kurs for bevisstgjøring og opplæring. Målgruppa er i utgangspunktet bussjåførene, men også andre i administrasjon, både hos transportørselskapet (for tiden Boreal Transport AS) og ansatte i fylkeskommune, kommune og vegvesen vil kunne ha nytte av denne kompetansehevingen. Vi har vært i kontakt med firmaet Universell utforming AS i Oslo som har bred og lang erfaring med å arrangere slike kurs. Kurset går normalt over en dag, hvor første halvdel er teori. Andre del er praktiske øvelser, hvor alle får prøve seg i rullestol, som hørselshemmet, synshemmet, osv. Denne pedagogiske tilnærmingen til fagstoffet vil erfaringsmessig gi en varig forståelse og dypere innsikt. Kurset har en ca kostnad på 50 000 kr, hvorav egenandelen utgjør 12 500 kroner. Dette er en utgift som Finnmark fylkeskommune har gitt positive signaler til at de vil dekke, all den tid de også er den ansvarlige for kollektivtilbudet i Finnmark fylke. Totalt utgjør dette i egenandel: Søknad 1: 462 500,- Søknad 2: 125 000,- Søknad 3: 0,- Side 16 av 34
Sak 37/11 Til sammen: 587 500,-. Det er planlagt at utgiftene til Kollektiv Alta skal dekkes over parkeringsfondets kollektivdel. Side 17 av 34
Sak 38/11 BRØNNBORING I ENGLANDSSKOGEN 2011 VALG AV TILBYDER Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 08/884 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 Innstilling: Administrasjonen tar kontakt med entreprenør Ruden LTD med sikte på å inngå kontrakt om brønnboring i Jordfallet og eventuelt Rafsbotn. Som reserve velges Nordnorsk brønnboring AS. Vedlegg: Bakgrunn: Reservevannsløsningen til Alta by vannverk skal gi byen forsyningssikkerhet på kildesiden. Leting etter reservevann har blitt gjort i form av feltundersøkelser og teoretiske betraktninger. Grunnvannsundersøkelser har identifisert et aktuelt reservekildeområde vest for dagens kilde ved Jordfallet. Selv om området er en del av dagens grunnvannsmagasin, vil avstanden til uttaket i Englandsskogen gi økt sikkerhet med et separat teknisk system ved kilden. Etter omfattende undersøkelsesaktivitet utført av NGU er det ikke funnet grunnforhold til uavhengig vannuttak utenom Jordfallet egnet for forsyning til Alta by vannverk. En tekniske og økonomiske vurdering bekrefter at en løsning med bruk at grunnvann fra grunnvannsmagasinet i Jordfallet er teknisk og økonomisk bærekraftig. I første omgang er det forutsatt at det skal etableres og testes ut grunnvannsbrønner. Når dette er fullført vil det være aktuelt å tilkoble de nye brønnene til vannverket som ordinær beredskapskilde. For 2011 er det satt av 1,0 mill kr til etablering av grunnvannsbrønner. Konkurransen ble utlyst i den nasjonale anbudsbasen Doffin som en åpen anbudskonkurranse. I tillegg ble de aktørene som vi kjenner er aktuelle for denne typen oppdrag, tilsendt anbudsdokumentene direkte. Økonomiske konsekvenser: Se vurderingen. Vurdering: Oppdraget har vært ute på to tilbudsrunder. Første runde resulterte i kun ett rettidig innkommet tilbud og avlyst konkurranse. I andre runde med tilbudsfrist 6. juli kom det inn tilbud fra fem leverandører. Tilbudene tilfredsstilte kvalifikasjonskravene. Side 18 av 34
Sak 38/11 I henhold til tilbudsforespørselen skal tildelingen skje på basis av hvilket tilbud som er mest økonomisk fordelaktige med følgende kriterier lagt til grunn: - Tilbudssum og eventuelle forbehold som kan prissettes (vekt 90 %) - Beskrivelse av hvordan arbeidet planlegges løst, samt erfaring fra lignende oppdrag (vekt 10 %) Postbeskrivelsen åpner for to alternative løsninger. Den laveste tilbudssummen av de to alternativene danner grunnlag for valg av tilbud i henhold til kriteriene for valg av tilbud. Det beste av tilbudene får full uttelling på hvert av kriteriene. Båsum Boring Trøndelag AS er et av de større firmaene i Norge som gjennomfører oppdrag av denne type. Det angis type borerigger som er aktuelle og også erfaring fra lignende oppdrag samt henvisning til system for kvalitetssikring. Nordenfjeldske brønn- og spesialboringer as er også et større brønnfirma. Det er vedlagt instruks for boring av gruskastet filterbrønn og tegninger av brønntopp. Referansene viser lignende oppdrag. Hallingdal Bergboring AS utførte arbeidene med etablering av brønner ved dagens hovedkilde i Englandsskogen i 1991. Referanselisten viser oppdrag i samme størrelse som nå etterspørres og tilbyder viser til prosjektleder med lang erfaring. Nordnorsk brønnboring as har utført en rekke brønnetableringer for Alta kommune. Nylig har selskapet skiftet eiere. De oppgir type borerigg og boremetode. Ruden LTD er et relativt nyoppstartet firma. De oppgir en alternativ boremetode som forutsetter nærmere avklaring før eventuell kontraktsinngåelse. I tilbudet beskrives en feltstab med kompetanse på både brønnboring, hydrogeologi, geofysikk og administrasjon. Referanselisten viser oppdrag av lignende karakter. Tilbudene viser små forskjeller i beskrivelsene av hvordan arbeidet planlegges løst og i aktuell erfaring fra lignende oppdrag. Tilbuds sum Tilbuds poeng Beskrivelse s poeng Båsum Boring Trøndelag AS 2 225 145 42 10 52 Nordenfjeldske Brønn- og spesialboringer AS 2 321 554 36 9 45 Hallingdal Bergboring AS 2 248 544 40 9 49 Nordnorsk Brønnboring AS 1 484 597 88 9 97 Poeng Ruden LTD 1 449 365 90 10 100 Ruden LTD kommer best ut av vurderingene i henhold til kriteriene for valg av tilbud. Nordnorsk Brønnboring AS kommer 3 poeng etter. sum Tilbudssum 1 449 365 Generelle og spesielle kostnader (5 %) 72 468 Side 19 av 34
Sak 38/11 Reserver og sikkerhet (10 %) 152 183 RAMMEKOSTNAD 1 674 016 Tabellen viser beregnet rammekostnad basert på det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Rammekostnader viser at det er behov for tilleggsfinansiering på når 700 000 kr ut over prioritert og bevilget budsjett til prosjektet inneværende år. For å få de nye brønnene i prøvedrift er det i tillegg behov for finansiering til framføring av strøm og ledning for bortføring av oppumpet vann. Rafsbotn Tilbudsforespørselen innehold, i tillegg til brønnboringen i Jordfallet, også en opsjon på etablering av en ny produksjonsbrønn i Rafsbotn. Rafsbotn vannverk har tidvis marginal balanse mellom produksjon og forbruk. Det påbegynte hyttefeltet vil i nær fremtid bidra til å øke forbruket. Administrasjonen anbefaler derfor at det etableres en ny brønn som vil være den tredje i grunnvannskilden ved Sørelva. Brønnen må så testes ut for å avklare blant annet kapasitet og kvalitet. For å kunne etablere brønnen forutsettes det at det prioriteres midler til prosjektet. Side 20 av 34
Sak 39/11 INVESTERINGSBUDSJETT FOR VANN OG AVLØP 2011 REGULERING 2 Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 08/829 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 Innstilling: Hovedutvalg for drift og utbygging vedtar å regulere prioriteringen av følgende prosjekt innenfor budsjettet for 2011: Prosjek t Ansvar % Regulering 2 Bevilgning 2011 Vann Avlø p 2011 etter regulering 2 K226 Utskiftning maskiner VVA 50 50-140 kr 0 K266 Alta by reservevann 100 + 700 kr 1 700 kr K389 Saga høydebasseng 100-8 200 kr 3 500 kr Nytt Sentrum syd ledningsrehabilitering 30 70-200 kr 0 Nytt Rafsbotn grunnvannsbrønn 100 + 240 kr 240 kr Nytt Tverrelvdalen avløpsløsning forstudie 100 + 100 kr 100 kr Hovedutvalg for drift og miljø anmoder Kommunestyret om å overføre 7 500 kr fra 2011 til 2012 til prosjekt K389 Saga høydebasseng. Budsjettet for 2012-2015 tas opp til prioritering som egen sak. Vedlegg: - Regulering av investeringsbudsjett for vann og avløp 2011, Saksprotokoll, Sak 23/11, Hovedutvalg for drift og miljø - Prioritering av investeringsbudsjett 2011 og investeringsplan 2011-2014 for vann og avløp, Saksprotokoll, Sak 53/10, Hovedutvalg for drift og miljø Andre saksdok.: - Regulering av investeringsbudsjett for vann og avløp 2011, Saksfremlegg, Sak 23/11, Hovedutvalg for drift og miljø - Saga høydebasseng - Utbyggingsvalg, Sak 24/11, Hovedutvalg for drift og miljø - Prioritering av investeringsbudsjett 2011 og investeringsplan 2011-2014 for vann og avløp, Saksfremlegg, Sak 53/10, Hovedutvalg for drift og miljø Side 21 av 34
Sak 39/11 Bakgrunn: Investeringsbudsjettet for vann og avløp 2011 ble prioritert av hovedutvalg for drift og miljø i sak 53/10 i oktober 2010 og bevilget gjennom budsjettbehandlingen i kommunestyret i desember. I løpet av budsjettåret har det oppstått avvik fra vedtatt budsjett. I sak 23/11 behandlet hovedutvalget i mai en regulering av prioriteringen innenfor investeringsbudsjettet til vann op avløp (se vedlagt protokoll). Det er nå behov for ytterligere regulering for å tilpasse budsjettrammene til forventet forbruk inneværende år. Økonomiske konsekvenser: Kommunestyret bevilget 29 millioner kroner til investeringer i 2011 innenfor selvkostområdene for vann og avløp. Dette var fordelt på 13 prosjekter gjennom hovedutvalgets prioriteringsvedtak i sak 53/10. Gjennom regulering i sak 23/11 ble det opprettet ett nytt prosjekt, mens ett annet ble flyttet fra 2011. Rammen ble oppretthold i reguleringen i sak 23/11. Regulering 2 innebærer overføring av midler fra 2011 til 2012. Dette gjelder prosjekt K389 Saga høydebasseng. Vurdering: Som følge av endringer i prosjektene oppstått etter hovedutvalgets regulering i mai, er det nå behov for regulering nummer to for 2011. K226 Utskifting maskiner VVA Bevilgning var ment å dekke selvkostområdenes bidrag til innkjøp av maskinutstyr til driftsseksjonen i form av en stimkjel. Driftsseksjonen har valgt å utsette dette innkjøpet etter en ny vurdering der kvaliteten på eksisterende utstyr tilsier at dette kan benyttes noe lengre. K266 Alta by reservevann Etter andre anbudsrunde i år kom det inn fem anbud i konkurransen. Det laveste tilbudet innebærer en rammekostnad for brønnetableringen på 1 700 kr. Dette er vesentlig over budsjettet hvor det er prioritert 1 000 kr. I tillegg er det behov for finansiering av framføring av strøm og ledning for bortføring av oppumpet vann for å få anlegget i prøvedrift. Dette foreslås finansiert over neste års budsjett. Se for øvrig egen sak om valg av tilbyder for brønnboring i Englandsskogen. K389 Saga høydebasseng Hovedutvalg for drift og utbygging behandlet valg av utbyggingsløsning på Saga høydebasseng i sak 24/11. Del 1 av utbyggingen med grunnarbeid og ledningsanlegg er inngått kontrakt med entreprenør. Det er gitt byggetillatelse og tiltaket er klart for byggestart nå. Del 2 gjelder selve høydebassengkontruksjonen og omfatter størstedelen av utbyggingen. Denne delen var ute på åpen anbudskonkurranse i vår. Ved fristen for levering av anbud på høydebassenget var det ikke kommet inn tilbud fra noen leverandører, men dagen etter kom ett tilbud. I henhold til anskaffelsesregelverket ble det vurdert at det i en slik situasjon er tillatt å gjøre om konkurransen til en direkte anskaffelse. Som følge av høyere pris enn forprosjektert og avvik i de tekniske løsningene i forhold til konkurransegrunnlaget, har det tatt tid å komme til enighet med den ene tilbyderen. Kontrakt er ikke signert, men administrasjonen forutsetter Side 22 av 34
Sak 39/11 nå at det oppnås avtale med leverandøren under forutsetning om enighet om noen få gjenstående forhold. Som følge av at det har tatt tid å komme til enighet med leverandøren av høydebassenget, Dette har sammenheng med lengde på byggetid og fordel av å unngå vinterarbeid. Sentrum syd ledningsrehabilitering Avløpsledningen mellom Møbelringen og Fagmøbler på Sentrum har svært dårlig funksjon ot tilstand med motfall og behøver rehabilitering før videre utbygging av området. Bygg som planlegges nå vil påvirkes av dette. Tiltaket er ved en inkurie inkludert med 200 kr i kommunens budsjett for 2011. Dette er ikke i samsvar med protokollen med vedtaket eller saksfremlegget til sak 53/10 Prioritering av investeringsbudsjett for 2011 og investeringsplan for 2012-2014 for vann og avløp. Tiltaket er heller ikke inkludert i virksomhetsplanen for 2011 for kommunalteknisk avdeling. Prosjektet reduseres med 200 kr i budsjettet for 2011 og tas med i 2012 som beskrevet i sak 53/10. Rafsbotn grunnvannsbrønn Rafsbotn vannverk har tidvis marginal balanse mellom produksjon og forbruk. Det påbegynte hyttefeltet vil i nær fremtid bidra til å øke forbruket. Administrasjonen anbefaler derfor at det etableres en ny brønn som vil være den tredje i grunnvannskilden ved Sørelva. Brønnen må før tilkobling til vannforsyningsssystemet, testes ut og godkjennes for å avklare blant annet kapasitet og kvalitet. Administrasjonen har tatt med tiltaket som opsjon i tilbudskonkurransen for etablering av grunnvannsbrønner i Englandsskogen. For å kunne etablere brønnen forutsettes det at det prioriteres midler til prosjektet. Administrasjonen foreslår derfor at i prosjektet vurderes prioritert med 300 kr i denne reguleringen innenfor investeringsbudsjettet for vann og avløp 2011. Se for øvrig egen sak om valg av tilbyder for brønnboring i Englandsskogen der Rafsbotn er en opsjon. Tverrelvdalen avløpsanlegg Kommunedelplanen for avløp beskriver et mål om å rydde opp i avløpssituasjonen i Tverrelvdalen for å bedre miljøtilstanden i Tverrelva. I tillegg er det behov for å legge til rette for de planlagte feltutbyggingene i dalen. Administrasjonen ønsker derfor å gjennomføre et forstudie som skal identifisere og vurdere alternative løsninger. Arbeidet foreslås gjennomført i vinter med oppstart i høst. Tiltaket foreslås finansiert med 100 kr for å dekke arbeidet fram til årsskiftet. Side 23 av 34
Sak 40/11 ØKTE BRØYTEKOSTNADER 2011 Saksbehandler: May Qvive Arkiv: Q03 Arkivsaksnr.: 11/1646 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 Innstilling: 1. Hovedutvalget for Drift og miljø antar entreprenør Svein Thomassen AS for brøyting av rode 10 Alta sentrum og entreprenør Kjellmann AS for brøyting av rode 13 Talvik. 2. Hovedutvalget for Drift og miljø ber om at brøytebudsjettet styrkes med kr 370 000,- fra 2012. Vedlegg: Regneark Oversikt kostnader brøyting 2011 Bakgrunn: For brøytesesong fra og med 2011/12 til og med sesongen 2015/2016 er følgende brøyteanbud lyst ut: Rode 10 Alta sentrum og rode 13 Talvik. Etter gjennomgang og kontrollregning framstår laveste anbydere slik: Rode 10 - Svein Thomassen AS kr 1 158 550,- Rode 13 Kjellmann AS kr 412 442,- Økonomiske konsekvenser: Ved inngåelse av nye brøytekontrakter for rode 10 Alta sentrum og rode 13 Talvik vil det bli en netto økning i årlige utgifter på kr. 370 000,- i forhold til tidligere år. For 2011 betyr dette en økning på om lag kr. 160 000,-. I tilegg forventes en økning i indeks på ca. kr. 50 000,-. Dette vil således utgjøre en økning for inneværende år på kr. 210 000,-. Vurdering: Med bakgrunn i overnevnte har vi en utfordring hvordan vi skal dekke dette uten å få tilført ekstra budsjett på brøyteutgifter. For inneværende år kan dette lede til at vi får en overskridelse på veibudsjettet. Det er videre helt nødvendig at vi for 2012 får styrket vårt brøytebudsjett tilsvarende. Det er grunn til å tro at brøytekostnadene kan øke ytterligere ved nye anbudsrunder som blir foretatt i 2012. Administrasjonen ber derfor hovedutvalget medvirke til at brøytebudsjettet for 2012 styrkes med kr. 370 000,- Side 24 av 34
Sak 41/11 PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP 2012-2015 Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 11/2440 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/11 Hovedutvalg for drift og miljø 30.08.2011 Innstilling: Hovedutvalg for drift og utbygging vedtar å prioritere følgende budsjett for 2012 under forutsetning av bevilgningsramme fra kommunestyret: Prosjek t Ansvar % Bevilgning Vann Avløp (1000 kr) K074 Kum- og sluseutskifting 50 50 200 K266 Alta by reservevann 100 900 K304 Aronnes pumpestasjon 100 200 K359 Alta by vest avløpsrensing 100 8 800 Nytt Bossekop utslippsanlegg 100 2 000 Nytt Avløpsledning Marienlund - Bossekopfjæra 100 200 Nytt Samling av avløp fra Gakori og Bossekop 100 200 K367 Lekkasjekontroll; sonemålere 100 1 000 K379 Tverrelvdalen avløpsanlegg 100 100 K389 Saga høydebasseng 100 16 500 K404 Vaskehall 100 600 Nytt Ledningsrehabilitering Sentrum-Kirkebakken 100 3 000 Nytt Barrieretiltak Komagfjord vannverk 100 300 Nytt Barrieretiltak Stokkstad vannverk 100 2 500 SUM 36 500 herav vann 100 21 300 herav avløp 100 15 200 Prioritering av tiltak for perioden frem til 2015 følger forslag til investeringsplanen for 2012-2015 slik den er vedlagt saksfremlegget. Hovedutvalg for drift og miljø anmoder Kommunestyret om å sette av 27 mill kr til investeringstiltak på selvkostområdene for vann og avløp for 2015. Vedlegg: Side 25 av 34
Sak 41/11 - Investeringsplan 2012-2015 vann og avløp, 23.8.2011 Andre saksdok.: - Kommunedelplan for avløp 2007-2018, vedtatt i Kommunestyret i sak 28/07 - Hovedplan vann 2005-2016, vedtatt i Kommunestyret i sak 28/05 - Investeringsbudsjett for vann og avløp 2011, Regulering 2, august 2011 i HDM - Regulering av investeringsbudsjett for vann og avløp 2011, sak 23/11 i HDM - Prioritering av investeringsbudsjett 2010 og investeringsplan 2010-2013 for vann og avløp, sak 53/10 i HDM - Investeringstiltak vann og avløp, Regulering av prioriteringer og budsjett, sak 38/10 i HDM - Prioritering av investeringsbudsjett 2010 og investeringsplan 2010-2013 for vann og avløp, sak 47/09 i HDM - Prioritering av investeringstiltak vann og avløp 2009, sak 34/08 i HDM - Prioritering av investeringstiltak - vann og avløp 2008, sak 42/07 i HDU - Brønnboring i Englandsskogen 2011 - Valg av tilbyder, august 2011 i HDM - Anbudskonkurranse - Vaskehall Øyra - Antagelse av entreprenør, august 2011 i HDM - Saga høydebasseng - Utbyggingsvalg, sak 24/11 i HDM - Samling og rensing av avløp - Alta by vest for Komsa, sak 44/10 i HDM - Gebyrbudsjett vann 2011, Alta kommune - Gebyrbudsjett avløp 2011, Alta kommune - Soneplan avløp Bossekop, september 2010, Rosim - Teknisk og økonomisk vurdering av reservevannsløsning for Alta vannverk, 23.4.2010, Rosim - Soneplan vannforsyning Alta by, 15.5.2009, Rosim - Avløpstraseer Alta sentrum - Kostnadsoverslag, Rambøll - Soneplan avløp for Sentrum og Aronnes, 28.6.2007, Rosim - Øvrige prosjektdokumenter Bakgrunn: Hovedplan vann og kommunedelplan for avløp danner grunnlaget for å prioritere tiltak for neste år og fireårsperiode. Forprosjekt, soneplaner og andre utredninger og undersøkelser benyttes i tillegg for å vurdere tiltak. Hovedplan vann for planperioden 2005-2016 beskriver tiltak på områdene driftskontroll, kilde-/barriereutbedring, klausulering/sikring, beredskapskilde, rehabilitering, utbyggingsområder og forsyningssikkerhet/forsterkning. Hovedplanens tiltaksomfang utgjør 129,6 millioner kroner fordelt over planens 12 år. Kommunedelplan for avløp for planperioden 2007-2018 inkluderer tiltaksområdene driftskontrollanlegg, saneringstiltak, overvannssystemer, renseanlegg Alta by, tilknytning av nye boligfelt, samt nye avløpsanlegg i Rafsbotn, Tverrelvdalen, Talvik, Øvre Alta og Simanes. Side 26 av 34
Sak 41/11 Kommunedelplanens tiltakplan beskriver prosjektkostnader på 175,2 milloner kroner over 12- årsperioden. Forprosjekt, soneplaner og annet forarbeid har identifisert tiltaksbehov som vesentlig overstiger rammene som er gitt i hovedplanene. Dette gjelder blant annet avløpsrenseanleggene og forsyningssikkerheten til Alta by vannverk. Foruten prosjektene som finansieres over selvkostområdene for vann og avløp, leder kommunalteknisk avdeling kommunale investeringsprosjekteter med utbygging av boligfelt, industriområder og veianlegg. I tillegg kommer betydelig mengde oppfølging av private utbyggingstiltak med for eksempel krav til utførelse, tilrettelegging og feltutbyggingsavtaler om overtagelse av anleggsdeler. Økonomiske konsekvenser: Tabell 1 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hovedplan vann 9 000 9 000 11 000 11 000 11 000 11 000 12 400 12 400 12 400 Kommunedelplan avløp 5 000 17 000 19 000 23 000 14 600 14 600 14 600 14 600 13 200 SUM Hovedplaner 14 000 26 000 30 000 34 000 25 600 25 600 27 000 27 000 25 600 Tabell 1 viser de økonomiske rammeforutsetningene for investeringene vedtatt i hovedplan vann og kommunedelplan for avløp. Tabell 2 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Vann 13 146 7 959 5 436 2 856 19 190 7 700 1 890 10 140 Avløp 3 430 3 733 11 013 17 118 9 810 21 300 25 110 16 590 SUM Regnskap/Budsjett 16 576 11 692 16 449 19 974 29 000 29 000 27 000 27 000 Tabell 2 viser regnskapstallene for investeringene for vann og avløp i perioden 2007-2010. For 2011-2014 vises budsjett/investeringsplan slik det ble vedtatt i fjor. Tabell 3 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Vann 10 090 21 300 4 390 3 570 12 460 Avløp 11 170 15 200 22 610 23 430 14 540 SUM Budsjett 21 500 36 500 27 000 27 000 27 000 Tabell 3 viser forslag til budsjett/investeringsplan for 2012-2015 i henhold til administrasjonens innstilling. I tillegg er det prioritering for 2011 etter andre regulering lagt inn. Rammen er redusert med 7,5 mill kroner i 2011 og tilsvarende økt i 2012. Dette forutsetter at kommunestyret følger innstillingen som administrasjonen har fremlagt hovedutvalget i årets andre regulering av investeringsbudsjettet. Administrasjonen forslag til budsjett/investeringsplan viser en prioritering av avløpstiltak i den kommende fireårsperioden. Hoveddelen av avløpstiltakene ligger i samling og rensing av avløp i Alta by vest for Komsa, samt i Øvre Alta, Rafsbotn og Talvik. Etter at hovedplan vann og kommunedelplan for avløp ble vedtatt i henholdsvis 2005 og 2007 har vi sett at flere viktige og store prosjekt har fått vesentlig større rammekostnader. Dette Side 27 av 34
Sak 41/11 gjelder også etter kostnadsberegning på forprosjektnivå. Samtidig ser vi at prosjektmengden har økt blant annet som følge av tiltak identifisert i andre planer og gjennom øvrig drift og forvaltning. Hovedplanenes vedtatte rammer vil være begrensende i forhold til mulighetene for å oppnå målene og for å få løst alle identifiserte behov. Økning av investeringsrammen vil påvirke gebyrutviklingen. I gebyrbudsjettet for avløp for 2011-2014 framkommer det 9 % årlig gebyrvekst for perioden 2012-2014. For vann viser gebyrbudsjettet en vekst i gebyrene på 7,5 % i gjennomsnitt for perioden 2012-2014. Gebyrbudsjettene behandles årlig i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling. Vurdering: Administrasjonen har i de følgende avsnittene vurdert tiltak for 2012-2015. K074 Kum- og sluseutskifting 2012-2015 Fortsatt utskiftningen av felleskummer, dårlig armatur og kummer for å forbedre sikkerhet for personell og forsyning. K266 Alta by reservevann 2012 og 2015 Etablering av brønner er finansiert i 2011 og gjennomføres i høst. I 2012 foreslås det satt av midler til å sette brønnene i prøvedrift med strømforsyning og vannledning. I 2015 skal midlene finansiere permanent tilkobling av reservekilden til hovedvannverket forutsatt at prøvepumpingen viser tilstrekkelig kapasitet og god vannkvalitet. K303 Rafsbotn avløpsanlegg 2013-2014 Tiltaket skal gi bedre miljøforhold etter utslippet fra det kommunale avløpsanlegget i Rafsbotn. Det er utløst av krav i forurensningregelverket og mål i kommunedelplanen for avløp. Tidligere gjennomføring for å tilfredsstille regelverkskravene forutsetter annen prioritering eller økte rammer. K304 Aronnes pumpestasjon 2012 og 2013 Tiltaket er beskrevet i kommunedelplan for avløp, i soneplanen for Aronnes og i HMShandlingsplanen til kommunalteknisk avdeling. Det innebærer samling av tre eksisterende avløpspumpestasjoner til en ny. I soneplanen er nytten vurdert til å være blant annet reduserte pumpekostnader og reduserte driftsproblemer. I forhold til helse, miljø og sikkerhet vil en stasjon gi redusert risiko med driften. Særlig en av de tre eksisterende stasjonene har dårlig tilstand. Tiltaket er rødt og prioritert på høyeste nivå i HMS-handlingsplanen. Prosjektering er flyttet til 2012 gjennom regulering i 2011. Utbygging i 2013. K359 Alta by vest avløpsrensing 2012-2013 Forprosjektet viser en totalkostnad for samling av spillvann mellom Komsa og Hjemmeluft med rensing og utslipp ved Bossekopfjæra på nær 50 millioner kroner i 2010-verdi hvorav 18 millioner er beregnet til renseanlegget. Vi viser for øvrig til sak 44/10 i hovedutvalget. De følgende prosjektene er deltiltak til prosjektet og er ikke gitt prosjektnummer ennå. Bossekop utslippsanlegg 2012 Utslippsløsning fra det planlagte renseanlegget i Bossekop. Avløpsledning fra Marienlund til Bossekopfjæra 2012-2013 Side 28 av 34