Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier



Like dokumenter
Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Innledning. optimal fôrrasjon.

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Innledning og problemstilling

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix

Kløver i fôrproduksjonen

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

Fôring med lite grovfôr

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

NorFor Plan - NorFor IT

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Drøv Kraftfôr til sau og geit.

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Fôr til storfe i vekst

Hvordan skal økokua fôres

DeLaval grovfôrsystem Optimat - II kraftige og effektive, robuste og pålitelige

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Kor norsk kan kraftfôret bli?

TKS FeedRobot System K2 FeedRobot 1600 K2 FeedRobot 1200

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Godt oppdrett av kje og unggeiter

Grovfôrblandere: Valg av størrelser og løsning

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Norsk fôr til norske geiter

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

FORMEL for suksess i fjøset!

Økologisk. Småskrift. Nr Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Fôring med halm til sau og lam

Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster november Helga Kvamsås TINE

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Gardsmodellen - geitebruk

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Utvikling i dyretall

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE

Automatisk fôring med rundballer. Copyright

Transkript:

Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier Vurdering av fôrblandinger Erik Brodshaug Spesialrådgiver, Fôring og besetningsstyringssystemer ToppTeamFôring/TINE Rådgiving

Hvilket forhold har nå han til geita.?

Mer enn bare gras..

Fôringsstrategier Topp Team Fôring: Eirin Sannes Sleteng, Noralv Sandvik, Jon Kristian Sommerseth, Geir Henning Eid Fjuk, Erik Brodshaug

Fôringsstrategier Planlagt avdrått «SKUDDLINJA»

Fullfôr TMR For den genuint interesserte!

Grunnblanding (rundballer+kraftfôr) Norge-modellen!

Tydelig skille Fullfôr/TMR (strategi) Fullfôrvogn (teknikk) PMR er IKKE fullfôr, men kan inngå i fôringsstrategiene normfôring og planlagt avdrått!

PMR heter fra nå av Grunnblanding! Vi har manglet god norsk betegnelse på PMR Grunnblanding indikerer at det er blanding av flere fôrmidler Det kan være rein grovfôrblanding Eventuelt flere typer av fôrmidler Grunnblanding indikerer også at det gis et tillegg Tilleggsfôr, vanligvis kraftfôr men kan også være råvarer

Norge-metoden (Normfôring) 160 140 N E L M J / d a g 120 100 80 60 40 Grunnblanding, MJ/dag Energibehov, MJ/dag Energidekning, MJ/dag 20 0 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301 DIM

Flat tilleggsfôring (Steen Wessel, LMO) 160 140 N E L, M J / d a g 120 100 80 60 40 20 Tilleggsfôr, MJ/dag Energibehov, MJ/dag Energidekning, MJ/dag 0 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301 DIM

Råprotein 180 175 170 165 Råprotein, NO Råprotein DK 160 155 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Vomnedbrutt stivelse+sukker 230 220 210 200 190 180 Vomnedbrutt stivelse+sukker, NO Vomnedbrutt stivelse + sukker, DK 170 160 150 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301 0,55 0,5 0,45 0,4 0,35 Vombelastning, NO Vombelastning, DK 0,3 0,25 0,2 7 21 35 49 63 77 91 105 119 133 147 161 175 189 203 217 231 245 259 273 287 301

Vombelastning

For mye sukker-stivelse? 65 63 NDF fordøyelighet, % 61 59 57 55 53 51 49 47 45 200 225 250 275 300 325 350 375 400 Sukker + stivelse, g/kg tørrstoff

Mikrobeaktivitet, for lav vombelastning? 220 Mikrobeeffektivitet 200 180 160 140 10 kg TS 15 kg TS 20 kg TS 25 kg TS 120 100 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 stivelse + WSC rest, g/kg TS

Ekstra fett i rasjonen Øke energikonsentrasjonen i rasjonen Økt fettilførsel virker positivt på ytelsen For høyt fettinnhold gir nedsatt fiberfordøyelse og redusert grovfôropptak Varierende effekt på fettinnholdet i melka Umetta fett har størst negativ effekt, hydrogenering

Optimalt fettnivå i rasjonen

Fettkildenes effekt på fett %

Virkning på ytelse/fett %

Viktigst for fett % er NDF-innholdet/NDF-fordøyeligheten! For ikke å glemme vommiljøet!!!!

Persistency - Utholdenhet =(1-((Melkemengde 1-Melkemengde 2)*(30/Dager mellom melkemålingene))/melkemengde 1)*100 Persistency=(1-((Peak-End)*(30/DIM fra Peak til End))/Peak)*100 Persistency=(1-((50-40)*(30/240))/50)*100 Persistency=97,5 UTTRYKKER HVOR MANGE PROSENT YTELSEN FALLER FOR HVER 30 DIM (Tid mellom kontrollene)

Persistency =(1-((Melkemengde 1-Melkemengde 2)*(30/Dager mellom melkemålingene))/melkemengde 1)*100 30 = 1 - (Melkemåling 1 Melkemåling 2) * Dager mellom melkemåling 1 og 2 * 100 Melkemåling 1 = (1-((42,1-25,9)*(30/308-35))42,1)*100 = Persistency=(1-((Peak-End)*(30/DIM fra Peak til End))/Peak)*100 Persistency=(1-((50-40)*(30/240))/50)*100 Persistency=97,5 UTTRYKKER HVOR MANGE PROSENT YTELSEN FALLER FOR HVER 30 DIM (Tid mellom kontrollene)

Geitas utholdenhet Utholdenhet normal = 95,3 Utholdenhet januarkjeing Troms = 97,2 Utholdenhet = 98 Volden, Schei

Fôringsstrategier for geit Mye taler for å vurdere Flat tilleggsfôring/fullfôr som fôringsstrategi til geit Konsentrert kjeing Bedre utholdenhet enn NRF-kua (mer melkepreg ) Passer bra sammen med beite Utfordringer med energirike fôrrasjoner (vommiljø/diarè) Utfordringer med separering Like stort i grovfôr som i miks?

Flere har prøvd før oss. Ytelse og fôrutnyttelse Maltz et al 1991

Flere har prøvd før oss. Sortering Maltz et al 1991

Blandesystemer

Vertikalblandere mest aktuelle for geit? Dominerer markedet nå. Vertikalmiksere, generelt best på rundballer Stasjonære modeller med elektrisk drift gir MYE lavere driftskostnader

En vertikalblander er IKKE en vertikalblander! Må sikre god flow for å få riktig blanderesultat Nok tyngde og friksjon, innebærer at mikseren bør være full Tilstrekkelig hastighet, kombinasjon av drivverk og agressivitet på skruen Justerbare kniver, mengde og vinkel kan utgjøre STOR forskjell Stoppere, men ingen dødsoner hvor fôret kan bygge seg opp HVIS IKKE GÅR DET BARE RUNDT OG RUNDT OG RUNDT OG RUNDT!

Små justeringer Niels Bastian Kristensen, SEGES

Utfôringssystemer

19 mm 8 mm 2 mm 0 mm PennState Partikkelseparator

Avdekker dårlig blanding og resultatet av sortering 70% 60% 50% 40% 30% Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 20% 10% 0% 19mm 8mm 2mm Bunn

Vann et undervurdert fôrmiddel i grunnblandinger?

Kompaktblanding

Ser du det du ser dyra forteller sannheten!

Stuktur/kuttelengde IKKE synonymt med partikkellengde!!

Langt eller kort? R Spörndly, SLU

Tyggetid, min/kgts CI = EI + RI CI = Tyggetidsindeks, min/kg TS EI = Etetidsindeks (NDF/SNITTELENGDE) RI = Drøvtyggingsindeks (NDF/iNDF) Additive verdier som beregnes for hvert enkelt fôrmiddel

Beregning av tyggetid, eting EI = 0,55 NDF FS_E EI = etetidsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_E = findelingsfaktor etetid, 0-1, uhakka =1, FS_E = 1-0,52 e -0,078 TCL TCL = teoretisk snittelengde

Beregning av tyggetid, drøvtygging RI = 1,05 NDF FS_R Hardhetsfaktor RI = drøvtyggingsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_R = findelingsfaktor drøvtygging, 0-1, uhakka = 1 Hardhetsfaktor = basert på indf FS_R = 1-0,48 e -0,19 TCL TCL = teoretisk snittelengde

Eksempel på beregna tyggetid Surfôr, NDF, g/kg TS Kraftfôr, NDF, g/kg TS 438 529 570 180 230 TCL =20 38,4 47,4 59,8 TCL = 50 38,8 48,2 60,5 Finmalt 4,0 4,0 Krossa 9,5 12,1 Nedre grense = 32 min/kg TS

Partikkellengde/tyggetid

R. Spörndly, SLU Trolig gjelder dette også for geita?

Tor Lie, Stranda

Surfôr, frøhøy, Formel geit, Betfiber, Tørrfett (Akofeed gigant 80), Yeasacc

Blanderesultat Enkle justeringer kan gjøre underverker Knivplassering, antall kniver, stoppere, løftere Blanderekkefølge Vann Mer kutting på jordet letter voldsomt!

Eksperter på å sortere!

Bakgrunn: Tor Lie Stort behov for mekanisering 165 geiter To fôrbrett på 50 og 65 meter 24 geiter i hver binge (melkestall 2x24) Lite aktuelt med kraftfôrautomater Kraftfôr i melkestall 2x250 gram Resultat: Stasjonær vertikalmikser 12m3 Serigstad rundballekutter (fra tidligere) 2 takmontert bandutleggere Tverrmontert tilbringerband (to-veis) Helautomatisert Under fôring er det kun å trykke på fjernkontrollen

Bakgrunn: Tor Lie Betydelige diarèproblemer, erfaringer etter 3 år med Fôrblander +++Utfôringssystemet veldig effektivt i fjøstidsa -- Blandingsdelen gir mye arbeid utenom fjøstid ++Stor fleksibilitet med hensyn på fôrmidler -Frøhøy -Vomstabil/Yeasacc -Betfiber/Roepellets -Melasse -Fliskutter (første 2 åra-liten effekt) Diarèproblemene er absolutt ikke borte, men har nok blitt noe mindre Nå er det 265 som melker og det er alltid ei geit med diare, - etter et par tre dager avløses hun av ei ny ei Jeg er nok litt skuffa, hadde håp om aldri mer diarè

Fôrblanding: Tor Lie + 5 kg Yeasacc/Vomstabil

Resultater: Tor Lie Produksjonsresultater (Like etter sanering, kun unggeiter!) Veldig høyt fôropptak Ytelse, liten eller ingen forandring Sanering, kun unggeiter foreløpig Vanskelige grovfôrår, kjøpt frøhøy fra Østlandet Kjemisk innhold i melka er veldig mye høyere Sanering? Blanding? Ingredienser? Tørrfett? VIKTIG økonomisk!

Resultater: Tor Lie Flat fôring flate laktasjonskurver Kjeiing i midten av Desember (stort pristillegg) Nokså lik blanding hele laktasjonen Blander ca. halvparten av fôrmengden i beiteperioden (fôring kveld) Tydelig dropp i ytelse når de slippes på beite Omtrent samme melkemengde fra kjeing til beiteslipp, 2,9 kg i snitt på topp Nå 2,3 kg i gjennomsnitt Utholdenhet: (1-((2,9-2,3)*(30/230)/2,9))*100 = 97,3

Utfordringer: Tor Lie Fortsatt mye å lære Mer homogen blanding Sommer Mindre fôr Får ikke tid til å bløtes opp/sette seg Betydelig mer plukking Har forsøkt å få levert knust pellets (kraftfôr) Negativt svar foreløpig..! Blanderen har utvilsomt åpnet mange nye muligheter Nå gjelder det å knekke koden og treffe den rette miksen IKKE enkelt, IKKE mindre arbeid anbefales IKKE for alle

Diarè hos geit Cl perfringens type D finn ein normalt i tarmen i små mengder. Ved fôring som er tilpassa geita, vil sukkeret bli nedbrote til flyktige feittsyrer i vomma og det er ikkje muleg for bakterien å formeire seg snøgt. Dersom det blir tilført meir stivelse eller lettfordøyeleg karbohydrat, kjem noko av dette vidare ufordøya over til løpe og tarm, og mengda av desse karbohydrata (sukkeret) vil avgjere kor gode vekstvilkår bakterien får. Bakterien formeirar seg svært raskt, og når den får nok næring vil det bli ein nærast eksplosjonsaktig oppvekst, med fylgjande giftproduksjon og skade i tarm og andre kroppsvev. Ein viktig effekt av for mykje karbohydrat er auka mjølkesyreproduksjon i vomma. ph i vomma går ned, den normale vomfloraen døyr, og ph-senkinga lammar tarmsystemet.

Clostridium perfringens Hvor kommer sporene fra? Signaler fra industrien tyder på høyt sporeinnhold også i geitemelk? Hygieneprøver surfôr? Hvor høyt er sporeinnholdet i jord/møkk? Hvordan brukes geitemøkka? Høstemetode?

Diarè hos geit Fiberfattig grovfôr, kombinert med kraftfôr med høg andel lettfordøyeleg stivelse/sukker, er døme på ein fôrrasjon som fort kan resultere i ein situasjon med risiko for oppformeiring av Clostridier i tarm og/eller sur vom

Diarè hos geit Fiberfattig grovfôr, hva med for mye ufordøyelig fiber? Skille mellom fiber i betydningen struktur og fordøyelig fiber? Energikonsentrasjon fra grovfôr vs kraftfôrnivå? Fettinnholdet/fettype i rasjonen? Fôringsstrategi, substitusjonseffekt?

Nei, det er ikke en tresker.

Helgrøde, halm og korn på en gang!

Valsa-/Maxammon-/Luta- korn/mask/betfiber etc.

Fôr er ferskvare! «Skit» blir ikke bedre av å bli blanda!!!!

Oppsummering Mye kunnskap fra kua men trenger mer geiteerfaring Behøver ikke gå i alle fellene som en del kubønder har fått erfare Det enkleste er ofte det beste Tenk kvalitet og fôring mer enn teknikk og hvor svært og fort det går Les dyra dine Stabilitet, stabilitet, stabilitet Hva er riktige grenseverdier for geita? Tørrstoff, NDF, indf, stivelse, vombelastning, fett Mineraler/Vitaminer TMR/PMR som fôringsstrategi passer bedre for geita enn for kua Justering for tørrstoff Fiberkvalitet Flatere laktasjonskurve Geita enda flinkere til å sortere

Takk for meg!