Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET
Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige tilbakevirkning 19 1.2.2 Sentrale utviklingstrekk 21 1.3 Den videre fremstillingen 25 2 Metode 27 2.1 Grunnloven og rettsanvendelsen 27 2.1.1 Innledende om grunnlovstolkning 27 2.1.2 Tolknings- og harmoniseringsprosessen 28 2.2 Metodiske trekk ved tilbakevirkningsforbudet 32 2.2.1 Lovgiver og domstoler - prøvingsretten 32 2.2.2 Skranke og tolkningsprinsipp 36 2.2.3 Rettslig prinsipp og rettsregel 39 2.2.4 Deskriptiv og normativ tilnærming 42 2.2.5 Tolkning og subsumsjon 47 2.2.6 Helhetsvurderingen 49 2.2.7 Lex superior-prinsippets funksjon 54 2.3 Relevante rettskilder og betydningen av disse 61 2.3.1 Tradisjonelle norske rettskilder 61 2.3.2 Fremmed og internasjonal rett - særlig om EMK og EØS. 65 3 Det allmenne verdigrunnlag 73 3.1 Introduksjon 73 3.2 Det historiske verdigrunnlag: Aksen Athen - Roma- Oxford - Paris 74 3.3 Individvern og flertallsvilje 80 3.3.1 Oversikt - et spenningsforhold med flere innfallsvinkler.. 80 3.3.2 Rettslige samfunnsmodeller - legitimering av lovgivning.. 83 3.3.3 Rettslige samfunnsmodeller - legitimering av domstolsavgjørelser 87 3.4 Nærmere om tilbakevirkningsvurderingens sentrale hensyn 89 3.4.1 Oversikt - forholdet mellom stabilitet og fleksibilitet 89
10 INNHOLDSFORTEGNELSE 3.4.2 Rettssikkerhet og forutberegnelighet 90 3.4.3 Rettferdighet og likhet 93 3.4.4 Samfunnshensyn og samfunnsutviklingen 100 3.4.5 Lovgivers vilje og lovgivers egne vurderinger av tilbakevirkningsspørsmål 105 3.4.6 Balanse mellom motstridende verdigrunnlag 112 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK og EU 115 4.1 Tilbakevirkningsreglene i EMK 115 4.1.1 Oversikt 115 4.1.2 Det strafferettslige forbud i EMK artikkel 7 116 4.1.3 Vernet om eiendomsrett i EMK Pl-1 119 4.2 EF-rettens tilbakevirkningsregler 123 4.2.1 Oversikt 123 4.2.2 «General principles» 125 4.2.3 «Principle of legal certainty» 127 4.2.4 «Principle of non-retroactivity» 129 4.2.5 «Principle of protection of legitimate expectations» 133 4.2.6 «Acquired rights» 134 4.3 EF-rettslige prinsipper i norsk rett 136 4.4 Sammenfattende synspunkter 144 5 Vilkår for anvendelsen av tilbakevirkningsforbudet 146 5.1 Introduksjon 146 5.2 Tilbakevirkningen må skje gjennom «lov» 148 5.2.1 Lover 148 5.2.2 Stortingsbeslutninger og grunnlovsendringer 150 5.2.3 Forvaltningsavgjørelser 153 5.2.4 Domstolsavgjørelser 159 5.3 Tilbakevirkningen må være til skade 171 5.3.1 Oversikt 171 5.3.2 Foreligger et vilkår om skade? 172 5.3.3 Skadebegrepet - en oversikt 175 5.3.4 Nærmere om økonomisk tap 181 5.3.5 Nærmere om ikke-økonomisk tap 183 5.4 Årsakssammenheng mellom lov og skade 186 5.4.1 Foreligger et vilkår om årsakssammenheng? 186 5.4.2 Når foreligger årsakssammenheng? 189 5.4.3 Adekvans og følgetap 192 5.5 Tilbakevirkningsvilkåret 194 5.5.1 Oversikt 194 5.5.2 Hva menes med tilbakevirkningsvilkåret? 195 5.5.3 Presisering av den eldre rettstilstanden 198
INNHOLDSFORTEGNELSE 11 5.5.4 Ikrafttredelsestidspunktet 201 5.5.5 Vedtakelsestidspunktet 203 5.5.6 Kunngjøringstidspunktet 207 5.5.7 Når loven får virkning fra hovedforhandling - særlig om prosessendringer 212 5.6 Særlig om hvilke rettssubjekter som er vernet av tilbakevirkningsforbudet 218 5.6.1 Private rettssubjekter 218 5.6.2 Offentlige myndigheter 222 5.7 Særlig om straff og straffereaksjoner 226 5.7.1 Oversikt - begrunnelser for et absolutt forbud 226 5.7.2 Tvil om straffbarhet 229 5.7.3 Subsumsjonsendringer og andre straffskjerpende omstendigheter 233 5.7.4 Tvil om sanksjonen utgjør straff 238 5.7.5 Krigsoppgjør og nødrett 240 5.7.6 Folkerettens betydning på strafferettens område 245 5.7.7 Hvor absolutt er «absolutt»? 249 Hvilken norm skal tilbakevirkningen vurderes etter? 251 6.1 Introduksjon 251 6.2 1800-tallets tilnærming 253 6.3 Rettighetsteori og rettsregelteori 254 6.3.1 Velervervede rettigheter - en oversikt 254 6.3.2... fra rettsområde til rettsområde - en oversikt 256 6.3.3 Særlig om rettigheter som velervervet eller lovbestemt.... 259 6.3.4 Særlig om rettigheter som utslag av allmenne interesser og egeninteresser 264 6.4 Sondringen mellom handlinger og rettigheter 265 6.4.1 Om egentlig og uegentlig tilbakevirkning 265 6.4.2 Om gråsoneproblemer 268 6.4.3 Om rettsregler og analogi 275 6.5 Høyesteretts tredeling av grunnlovsbestemmelser 279 6.6 Standardteori 283 6.6.1 Oversikt 283 6.6.2 Den rettslige standard 284 6.6.3 Rettferdighetsstandarden - arven etter Augdahl og Knoph. 287 6.6.4 Vurderingsnormen i Borthen-dommen 290 6.6.5 Vurderingsnormen i Arves Trafikkskole-dommen 296 6.6.6 Vurderingsnormen i Ullern Terrasse-dommen 298 6.7 Interesseavveining 299 6.8 Forholdsmessighetsvurdering 304 6.8.1 Oversikt 304
12 INNHOLDSFORTEGNELSE 6.8.2 Hovedtrekkene i en forholdsmessighetsvurdering 305 6.8.3 Forholdsmessighetsvurdering i tilbakevirkningssaker 309 6.9 Vurderingsnormen i det 21. århundre 313 6.9.1 Oversikt 313 6.9.2 Betydningen av det allmenne verdigrunnlaget for utformingen av vurderingsnormen 314 6.9.3 Interesseavveining og forholdsmessighet som vurderingsnorm 317 6.9.4 En endelig konklusjon? 322 7 Vurderingens saksrelaterte argumenter 324 7.1 Introduksjon 324 7.1.1 Generelt om saksrelaterte argumenter 324 7.1.2 Individuell eller generell vurdering av rettsstrid? 327 7.2 Subjektperspektivet 332 7.2.1 Oversikt 332 7.2.2 Tilbakevirkningens inngripende karakter - generelt 333 7.2.3 Strafferettslige argumenter som tolkningsmoment i sivile saker 337 7.2.4 Rettssubjektets økonomiske belastning 339 7.2.5 Berettigede forventninger - generelt 341 7.2.6 Innrettelsessynspunkter 350 7.2.7 Særlig om forventninger knyttet til forvaltningsrettslige.. tillatelser mv. 354 7.2.8 Om avsluttede og uavsluttede forhold 359 7.2.9 Er noen rettssubjekter mer eller mindre beskyttelsesverdige? 363 7.3 Samfunnsperspektivet 367 7.3.1 Oversikt 367 7.3.2 Formålet med lovreguleringen - generelt 368 7.3.3 Praktiske hensyn 374 7.3.4 Miljøhensyn - «vår felles arv» 377 7.3.5 Velferdsstatlige hensyn 383 7.3.6 Diskrimineringsvern 386 7.3.7 Samfunnets økonomiske belastning 389 7.3.8 Hvor mange rammes eller tilgodeses av tilbakevirkning?.. 392 7.4 Lovperspektivet 394 7.4.1 Oversikt 394 7.4.2 Forholdet til Grunnloven 105 394 7.4.3 Ugyldige vedtak 401 7.4.4 Korrigering av lovvedtak i løpet av kort tid 405 7.4.5 Betydningen av overgangsbestemmelser 408 7.4.6 Kompensasjon for tilbakevirkning 411
INNHOLDSFORTEGNELSE 13 7.5 Avtaleperspektivet 414 7.5.1 Oversikt 414 7.5.2 Avtalens betydning for tilbakevirkningsspørsmål - generelt. 415 7.5.3 Nærmere om avtalens klausuler og egenart 423 7.5.4 Særlig om avtaler vedrørende offentlig myndighetsutøvelse 425 7.5.5 Særlig om forventninger knyttet til avtaleliknende forhold. 431 8 Kort om rettsvirkninger av rettsstridig tilbakevirkning 436 8.1 Introduksjon 436 8.2 Valget mellom to sanksjoner 436 8.3 Nærmere om tilsidesettelse 442 8.4 Nærmere om erstatning 446 8.4.1 Oversikt 446 8.4.2 Ansvarsgrunnlag 446 8.4.3 Økonomisk tap og årsakssammenheng 451 9 Kort om tilbakevirkningsforbudet som tolkningsprinsipp 457 9.1 Introduksjon 457 9.2 Når tilbakevirkningsforbudet anvendes som tolkningsprinsipp... 458 9.2.1 Uttrykkelig moment ved vurderingen 458 9.2.2 Underforstått tolkningsfaktor? 462 9.3 Når tilbakevirkningsforbudet ikke anvendes som tolkningsprinsipp 464 9.4 Tolkning - når da? 466 10 Tilbakevirkningsforbudets fremtid 468 10.1... i samfunnet 468 10.2... i rettsanvendelsen 470 10.3... i Grunnloven 472 Litteraturregister 475 Domsregister 494 Lovforarbeider, uttalelser mv. 506 Stikkordregister 508