ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt, men å ta utviklende skritt i det arbeidet vi allerede står i. I flere år har vi jobbet med prosjekt som metode, og det er blitt vår viktigste arbeidsform. Med prosjektarbeid får barn og voksne utforske, undre seg og lære sammen. Til grunn for valg av denne metoden ligger verdier som samarbeid og respekt. Hver dag er det barnemøter i de enkelte barnegruppene hvor vi jobber videre med prosjektet og deler refleksjoner over eget arbeid med hverandre. Dokumentasjon og refleksjon gir både barn og voksne mulighet til videre utvikling. Høsten 2013 fikk 1 og 2 åringene for første gang hver sin base. Den siste tiden har media hatt mye fokus på ettåringen i barnehagen. Vi har brukt tid på å studere ulike artikler og forskningsmateriale om temaet, og med det i tankene og ut fra egne erfaringer valgte vi å skille 1 og 2 åringene i kjernetiden. Vi er fortsatt underveis i denne prosessen, men ser at vi nå gir 1 åringene et godt tilbud. Vi har fokus på å gi barna tid og møte de der de er framfor å fylle dagene med for mange aktiviteter. Personalet i Vestvikheia barnehage har et sterkt fokus på faglig utvikling. Våren 2013 var vi på studietur i Umeå. Vi besøkte «Idéan» som er et utviklingssenter med fokus på jobbing med gratis materiell og gjenbruk inspirert av Reggio Emilia filosofien. Der fikk vi også med oss noen foredrag som ga gode innspill til vårt videre arbeid. I løpet av året vil vi få 5 nye barne og ungdomsarbeidere. Fire av dem er assistenter som har jobbet i barnehagen i mange år og som nå har studert og tatt fagbrevet. I tillegg har vi en lærling som er ferdig utdannet. Gratulerer! Året står også i «fruktbarhetens tegn». Ann Therese fikk ei lita jente i januar, og Anne-Lene og Ann-Catrin går ut i svangerskapspermisjon i mai. Det gjør at vi blir å jobbe for å rekruttere nye pedagoger i tiden fremover. Siden vi har jobbet grundig de siste årene med vår pedagogikk og fått en klar vei, vet vi av erfaring at nye ansatte lett vil komme seg inn i vårt arbeid. Våre satsningsområder i 2014 er anerkjennende kommunikasjon, lek og lekemiljø, samt dokumentasjon og refleksjon som verktøy. I vårt arbeid er målet å kunne være en barnehage som ser og tar det enkelte barn på alvor. Vi er ydmyk i vårt oppdrag og legger vekt på et nært samarbeid med dere foreldre.

1.0 Anerkjennende kommunikasjon For oss betyr anerkjennende kommunikasjon å ha evnen til møte barnet der det er og se og bekrefte det slik som det er. Alle barn må behandles unikt ut i fra hvem de er. Det å kunne bekrefte barnets følelser og få det til å sette ord på hva det opplever er viktig. Det bidrar til å gi barnet en opplevelse av aksept, noe som er med å styrke dets selvfølelse. 1.1 Voksen barn Som voksne er vi rollemodeller og har hovedansvaret i kommunikasjon med barnet. Vi må lære barna å sette ord på egne følelser. Det er lov til å kjenne på ulike følelser, men vi må hjelpe barna til å håndtere dem. Det er lov å være sint, men det er ikke greit å slå andre eller å ødelegge leker. Gjennom å speile situasjonen ved å for eksempel si «er du sint?», gir vi aksept for barnets følelser. Ved å si «det er ikke noe å gråte for» eller «det er ikke noe å bli sint for», signaliserer vi til barnet at det ikke har rett til å føle som det gjør. Det vi ønsker er å gi barna verktøy som kan hjelpe dem å håndtere egne følelser. Ved å stille spørsmål som «hva skjedde nå?», eller å bekrefte det de uttrykker, gir vi barna tid til å kjenne på egne følelser og sette ord på hva de tenker. Det betyr ikke at det enkelte barnet alltid kan få det som det vil. Det må også lære seg å forholde seg til fellesskapet og at vi må finne løsninger som alle kan leve med. Vi har erfaring med at overganger fra en aktivitet til en annen ofte kan være utfordrende for enkelte. På barnemøtene går vi gjennom dagen og barna er medvirkende til hva som skal skje. Barnemøte er med på å gi barna oversikt over dagen og forberede de på hva som kommer. På denne måten møter vi barna med respekt, og vi ønsker å ha fokus på at de kan og vil. Tar vi oss litt tid og gir barna ro, vil de mestre de fleste situasjoner, noe som er med å styrke deres selvfølelse. Dette krever at vi voksne er til stede og er nær barna i lek og aktiviteter. På planleggingsdagen i høst var vi på kurs med Hedvig Montgomery. Hun har vært en stor inspirasjon i vårt arbeid siden. Hun fremhever bekreftelse fremfor ros. Barn har nødvendigvis ikke behov for å høre at de er så flink, men rett og slett at vi ser og er opptatt av hva de gjør og at vi setter ord på det. Man kan ha fokus på at barnet prøver, selv om barnet ikke mestrer utfordringen første gangen. Vi kan støtte barnet ved å si «så bra at du prøver! Denne gangen fikk du det ikke til, men du vil klare det senere.» I prosjekt ser vi at barna tar nye steg og at de har mot til å prøve igjen og igjen. De er stolt over egen innsats og støtter hverandre. Gjennom å «tenke høyt» og prøve nye ting finner barna frem til egne løsninger. Den voksnes oppgave er å støtte og stille reflekterende spørsmål som gjør at barnet i samarbeid med andre kan lære å kjenne mestring.

1.2 Barn barn Som tidligere nevnt er vi voksne rollemodeller for barna. Vår måte å kommunisere på smitter. Forsking hevder at ca. 80% av vår kommunikasjon formidles via kroppsspråket og det resterende via ordene vi sier. Viser vi omsorg, respekt og anerkjennelse vil barna gjøre det samme. I lek og prosjektarbeid ser vi at barn finner egne løsninger på utfordringer og at de samarbeider med hverandre. Når de små trøster og hjelper andre og får positiv respons fra andre barn og voksne, så ønsker de å gjenta handlingen. I andre tilfeller kan det gå galt, da er den voksne viktig for å støtte og lære barna å sette ord på hva som har skjedd. Vi jobber aktivt med å gi barna verktøy for å løse opp i uenighet og misforståelser. I samtaler med det enkelte barnet og på barnemøtene er dette ofte et tema. Med fokus på vennskap ønsker vi å forhindre at noen utvikler rollen som mobber eller blir et mobbeoffer. I manifestet mot mobbing står det at «mobbing blant barn kan stoppes av aktivt deltagende voksne som griper inn når det er nødvendig». Vi vender stadig tilbake til at barna trenger nære voksne som kan sitt fag. 2.0 lek «Barnehagen skal gi barna mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser». (Barnehageloven 2, barnehagens innhold). I Vestvikheia barnehage ønsker vi å skape et lekemiljø som legger vekt på spennet mellom trygge og samtidig utfordrende omgivelser. For å få til en slik bredde må vi kontinuerlig jobbe med det fysiske miljøet, både ute og inne. Vi ønsker å gi barna et miljø som oppfordrer til samarbeid, kreativitet og læring. Målet er å tilby noe annet enn de lekene «alle» har hjemme. Vi unngår leker som oppfordrer til egosentriske holdninger (Det er min bil, jeg skal ha den røde bilen) og kjønnsstereotypisk lek. Etter at vi la om fokuset og satset på lek som oppfordret til samarbeid har vennskapet og samarbeidet i barnegruppa blitt styrket. Med inspirasjon til bruk av gratis materiale og gjenbruk konstruerer og diskuterer barna seg fram til egne løsninger sammen. Vi ser at barna viser stor interesse for sine prosjekter, og vi ønsker i enda sterkere grad at lekemiljøet blir en del av barnas prosjekt. Gjennom observasjon og dialog med barna skal vi sammen skape et lekemiljø som er utviklende.

3.0 Pedagogiske verktøy I vårt arbeid er det viktig for oss å være profesjonell og ikke la tilfeldigheten råde. Derfor er pedagogisk dokumentasjon og refleksjon viktig for oss. Ved å reflektere over egen praksis fra ulike synsvinkler og spørre oss selv hvorfor vi gjør som vi gjør, kan vi jobbe for å nå våre mål. I år vil bruke egen praksisfortellinger være et redskap for refleksjon, i tillegg til bilder. Barns medvirkning og delaktighet er en naturlig del av vårt arbeid. På barnemøter og i prosjektarbeidet ønsker vi å la barna reflektere over egne handlinger og dokumentasjoner. Å lære seg å sette ord på egne tanker er viktig i barnas utvikling og et nyttig redskap for selvhevdelse og videre samarbeid. «Spiralen» under viser gangen i den pedagogiske dokumentasjonen og gir barn og voksne mulighet til stadig å være bevegelige prosesser og dialog i arbeidet. (Pedagogisk dokumentasjon inspirasjon til bevegelig praksis/ fagbok forlaget)

4.0 Overgang fra barnehage til skole Den viktigste måten å forbedre barna til skolestart er å utnytte prosessene i prosjektarbeidet. Det starter ikke når barna går siste året i barnehagen, men er en prosess som følger deres utvikling helt fra barnehagestart. Som voksne må vi være lydhøre å observere og legge til rette for utvikling og progresjon etter hvert som barna blir eldre. AKTIVITETSPLAN OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE Nr Når Hva Ansvarlig Hvem deltar: 1 Høst før skolestart PPT 2 Vår Siste år i Barnehage n Informasjon om barn med spesielle behov Kjennskap og innsikt til hverandres pedagogiske virksomhet. Styrer/ Rektor 3 Uke 6 Innskriving Rektor/Insp. Foresatte, pedagogisk leder eller styrer fra barnehage og s- teamleder fra skolen. Lærere og assistenter som skal ha 1.trinn og de som er ansvarlige for skolebegynnerne i barnehagen. 4 Vår. Fadderkurs for elever 5 Vår Lærere/ assistenter fra skolen besøker aktuelle barnehager 6 Vår Skole- og SFO besøk der barna får treffe fadderne sine. Møte med skolens område. 7 Innen 1.mai Sluttsamtalen med vekt på overgangen til skole Rektor og kontaktlærer for fadderklassen. Rektor/ Styrer Kontaktlærer / inspektør Styrer Elever fra fadderklassene. De som skal ha elevene på skolen møter sine skolebegynnere i barnehagen Skolebegynnere, voksne fra barnehagen eller foresatte og fadderklassene. Ansvarlig i barnehagen for skolebegynnere og foresatte.

5.0 Årshjul