PECS. The Picture Exchange Communication System. The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy)



Like dokumenter
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Innlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn

Forberedelser. Eksempel på bilder fra PCS. Samkjøring av ulike arenaer. Eks på bilder fra Rema reklame. Treningssetting: FASE 1: HVORDAN KOMMUNISERE

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Picture Exchange Communication System (PECS), og erfaringer med dette.

16 Trenger vi å snakke for å lære på skolen 18 På nett i nord

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Disposisjon for forelesningen

MÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)

Liste over trinn i opplæring

Tidlige opplæringsprogrammer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Funksjonell kommunikasjonstrening

Kartleggingslogg med fokus på inkludering

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd FRA NEI! TIL JA!

Grunnferdighetsskjema

Egenledelse Tiltak S2 uke

Leksjon 2. Teori. Øvelser. (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet. Total treningstid: 3.

NORDSTRAND IF G2001. Visjon til NIF: Flest mulig, lengst mulig, best mulig

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Fra S D kontroll til mo kontroll

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

Handlingsplan for Siggerud område

PROSJEKT ASK 1 HVE VÅREN 2009 Stine Emilie Bakken og Bente Johansen

Bygge kultur bygge bygd!

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken

Når du belønner for øyekontakt, skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden. Når du bruker beløn

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

IKT-plan for. Meråker, oktober 12.

Å lære av å se på andre

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 3 i Her bor vi 1

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Plan for sosial kompetanse

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Idé- og erfaringsutveksling i faggrupper. Kurs i muntlig vurdering tysk nivå I og II

Siste år i barnehagen

Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter

Motivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

Egenledelse Tiltak U2 uke

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Det er lov å prøve seg

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018

BEKKEN OG FOSSEN GRØNT FLAGG SPRÅKSTIMULERING TURGLEDE. Matglede FELLESSKAP

Prestfoss skole Sigdal kommune

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

Egenledelse Tiltak V2 uke

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Nettkurs: Hverdagslydighet

FEBRUAR I SVEIARVEIEN

Bygge kultur bygge bygd!

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

Sandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Unidad 1, lección 1

Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt!

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner

Anita Nyberg 2011 SPINT

Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen

Vi utvikler oss i samspill med andre.

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

Perceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Transkript:

PECS The Picture Exchange Communication System The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy) Basert på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse i utvikling av funksjonelle kommunikasjonsferdigheter

Pecs skiller seg ut fordi: Krever at lytter tar imot bilde; lytter må da vise åpenbar aktivitet overfor snakker (lytter er vendt mot snakker, tar imot bilde, snur bilde, benevner bilde mens snakker ser på bilde) Bygger på motivasjon for kommunikasjon; etablerer be om funksjoner som start i kommunikasjonsinnlæringen Fokuserer tidlig på spontan kommunikasjon, unngår hjelpavhengighet. Krever ingen prerekvisitter før igangsetting av trening Det billedsystemet som lettere fører til avansert kommunikasjon; tilrettelegger opplæringen mot det som er motiverende samt situasjoner hvor en får/har felles oppmerksomhet. Positiv effekt på etablering av tale.

Komme igang med PECS 1 Skape effektivt læringsmiljø; Tilrettelegge for at kommunikasjon skal skje gjennom hele dagen. Finne ting som er motiverende, forsterkerkartlegging, forsterkerhirarki.(gå til foil eks) Tenk tilgjengelighet, hvordan tilrettelegge for at kommunikasjon kan skje? Hvilke situasjoner iløpet av dagen har en god kontakt? Måltid / badet / ute lek / velge musikk / lek med biler.

Komme igang med Pecs 2 Kunnskap om barnets nåværende kommunkasjonsferdigheter (PECS egen sjekkliste her); hva gjør barnet idag for å få den frokostblandingen han/hun vil ha? Gjør klar materiale: Velge ut bilder/symboler; hvilke bilder skal en velge? Bilder/symboler lamineres BORRELÅS!!!! Perm med sider i. Setningsstrips

Kartlegging av hva som er forsterkende: Obj/akt Avviser Nøytral Tar Protest når tas Viser glede Tar igjen bort Såpe Bobler Tusjer Bok Popcorn Runse

FASE 1; Hvordan kommunisere Når barnet ser noe det gjerne vil ha skal barnet henvende seg mot en voksen/lytter. Målet er at barnet skal: Plukke opp et bilde Føre bilde mot en voksen/lytter Legge bildet i hånda til den voksne/lytter

Dette krever at: To voksne tilgjengelig: Kommunikasjonspartner (lytter) sitter foran barnet og viser barnet noe det har lyst på. Hjelper sitter rett bak barnet. Så snart barnet henvender seg til kommunikasjonspartner og strekker seg mot tingen, fører hjelper barnets hånd mot bilde, tar bilde og leger det i kommunikasjonspartners hånd. Barnet får umiddelbart det som en har bedt om.

Skal bare være et bilde på bordet om gangen. Skal veksle mellom ulike bilder Skal veksle mellom ulike trenere Veksle mellom ulike situasjoner/rom/arenaer Skal ha bilde på perm/kommunikasjonstavle må rive av bilde før en kan gi det ifra seg. Mestringskriterie (mestre utvekslingen av bilde): Barnet skal selvstendig (uten hjelp) ta bilde opp og gi til kommunikasjonspartner Må oppnå mestringskriterie før en går videre!!!!!

FASE 2: Avstand og opprettholdelse Når barnet ser noe det gjerne vil ha skal barnet henvende seg mot kommunikasjonspartner (lytter). Det er avstand mellom barnet og kommunikasjonspartner Målet er at barnet skal: Plukke opp et bilde Gå til kommunikasjonspartner Føre bilde mot en kommunikasjonspartner Legge bildet i hånda til den kommunikasjonspartner

Dette krever at: To voksne tilgjengelig: Kommunikasjonspartner (lytter) står/sitter et stykke fra barnet og bildet, og viser barnet noe det har lyst på. Hjelper sitter ved bildet/barnet. Så snart barnet henvender seg til kommunikasjonspartner og strekker seg mot tingen, fører hjelper barnets hånd mot bilde. Barnet går med bilde mot kommunikasjonspartner og legger det i kommunikasjonspartners hånd. Barnet får umiddelbart det som en har bedt om.

Fase 2: Avstand og opprettholdelse Når barnet ser noe det gjerne vil ha skal barnet henvende seg mot kommunikasjonspartner (lytter). Det er avstand mellom barnet og bilde Målet er at barnet skal: Gå til perm/bilde Plukke opp et bilde Gå til kommunikasjonspartner Føre bilde mot en kommunikasjonspartner Legge bildet i hånda til den kommunikasjonspartner

Dette krever at: To voksne tilgjengelig: Kommunikasjonspartner (lytter) står/sitter foran barnet, men i avstand fra perm/bilde, og viser noe barnet har lyst på. Hjelper står bak barnet. Så snart barnet henvender seg til kommunikasjonspartner og strekker seg mot tingen, fører hjelper barnet mot permen. Barnet går med bilde mot kommunikasjonspartner og legger det i kommunikasjonspartners hånd. Barnet får umiddelbart det som en har bedt om

Skal bare være et bilde på permen om gangen. Skal veksle mellom ulike bilder Skal veksle mellom ulike trenere Veksle mellom ulike situasjoner/rom/arenaer Skal ha bilde på perm/kommunikasjonstavle må rive av bilde før en kan gi det ifra seg. Mestringskriterie (mestre utvekslingen av bilde med avstand til perm og kommunikasjonspartner 5 til 10 bilder): Barnet skal selvstendig (uten hjelp) gå til bilde, ta bilde opp og gå til kommunikasjonspartner og gi bilde. Må oppnå mestringskriterie før en går videre!!!!! Fase 2 trenes på gjennom hele Pecs treningen

FASE 3: Billeddiskriminasjon Målet er: At barnet skal gå til kommunikasjonspermen/tavla Velge ett passende bilde fra et utvalg av bilder Gå til lærer/voksen Gi bildet til lærer/voksen Her er ulike hjelpestrategier for innlæringen: 1) Starte med en favoritting kontra en nøytral ting

Starte med 2 bilder, utvide etterhvert Starte med en favoritt ting kontra en nøytral ting. Når det er mestret; 2 favoritt ting ilag. Lærer har de 2 objektene en kan velge mellom i en hånd; klar til å ta imot bilde med andre hånda. Bytt posisjon på bildene i treningen Mange muligheter iløpet av dagen; ulike situasjoner/rom/arenaer/personer Utvide med flere bilder Trene på å spørre etter ting som en ikke ser. Lærer ser inni permen ilag med barnet, utvalg av bilder tilgjengelig. Korrespondanse sjekk Korrigeringsprosedyre ved feil respons under korrespondanse sjekken Kun en trener er nødvendig

Korrigerings prosedyrer 4-stegs korrigerings prosedyre: Når barnet har tatt feil objekt kontra valgt bilde: sett tilbake bildet i samme posisjon. 1) Vær modell for barnet ved å: Peke på bildet barnet vil ha (bilde av det objektet barnet tok i korrespondansesjekken) 2) Hjelp barnet til å ta riktig bilde ved å holde hånda helt nær det bilde barnet ønsker seg Skryt av barnet når barnet gir riktig bilde, men ikke gi tingen. 3) Gi barnet en distraherende instruks/stimuli. 4) Gjenta hele handlingskjeden en gang til. Ved korrekt respons får barnet tingen. (ikke korriger mer enn 2 ganger; gå da tilbake til forrige mestringskriterie, avslutt med suksess)

Hvorfor gi distraherende stimuli Læringsstrategien til barna er ofte at de lærer av det som virket sist dvs at en gir distraherende stimuli slik at de ikke får knytte feilresponsen til utlevering av gode. Ulike distraherendestimuli kan være: En kort pause Be barnet om noe/vise barnet noe som ikke kan relateres til aktiviteten.

Fase 4: Setningsstruktur Målet er å utrykke seg ved bruk av enkel setning: Barnet skal be om en ting ved å gå til perm Ta Kan jeg få bilde ned på setningsstrips på permen Velge ett passende bilde fra et utvalg av bilder av foretrukkne ting på permen, og sette det bildet etter Kan jeg få bildet på setningsstripsen. Ta av setningsstrips Gå til lærer/voksen Gi setningsstrips til lærer/voksen Velge flere ting på en gang: Kan jeg få Tusjer Ark

Trener vender setningsstrips mot barnet og peker på bilder samtidig som han benevner Gi et delay mellom første og siste bilde her kommer ofte tale inn. Korrigeringsprosedyre er å gå tilbake i handlingskjeden til det siste barnet mestret i handlingskjeden; gi liten/kort tid med belønning på slik hjelp

Attributter: Målet er å utrykke seg ved bruk setning med attributter: Barnet skal be om en ting ved å gå til perm Ta Kan jeg få bilde ned på setningsstrips på permen Velge ett bilde med attributt (farge/størrelse osv) og sette det etter Kan jeg få bildet på setningsstripsen. Velge ett/flere passende bilder fra et utvalg av bilder av foretrukkne ting på permen, og sette det bildet etter attributt bildet på setningsstripsen. Ta av setningsstrips Gå til lærer/voksen Gi setningsstrips til lærer/voksen

For å lære inn attributter må en identifisere hva innenfor attributter som er viktig for eleven. Eks: Ville eleven ha valgt en stor marshmellows kontra en liten? Starte med å lære størrelse er ofte lettest Husk å bruke objekter som er like med unntak av det attributten skal vise er forskjellen (eks hvis farge er det en skal diskriminere på må en velge at en skal velge farge mellom 2 tusjer med ulik farge, og ikke en tusj og fargestift med ulik farge

Fase 5: Svare på spørsmålet; Hva vil du ha? Dette er første gang lærer spørr om noe med bruk av tale. Målet er at barnet spontant skal spørre om ting, og svare på spørsmål; Hva vil du ha? Dette er viktig for å kunne lære seg fase 6; kommentaere/beskrive ting.

Læringsstrategier: Hold en foretrukken ting foran barnet. Pek på Kan jeg få.. bilde på permen + spørr: Hva vil du ha? Barnet skal da lage setning og gi strips til lærer som før. Ha en pause mellom spørsmål: Hva vil du ha og at en peker på bilder Kan jeg få.. Tilrettelegg for spontane sorespørsler fra barnet gjennom dagen

Fase 6; Kommentering Målet er at barnet skal svare på spørsmål: Hva vil du / Hva ser du / Hva har du / Hva hører du / Hva er det Barnet skal i opplæringen svare på instrukser, men målet er at en også skal kunne kommentere/initiere til samtale uten spørsmål

I tillegg til fasene Be om hjelp Be om pause Vente Følge billed beskrivelse Følge en arbeidsplan/dagplan Belønningssystemer

Når alt kommer til alt For at en kommunikasjonsform skal bli funksjonell for et barn, må barnet bruke kommunikasjonen spontant og i riktig kontekst. Allikevel: Direkte trente utsagn kan være like nyttige for personen som generaliserte utsagn kan være Svaktfungerende personer har kanskje ikke muligheter for å lære noe annet Generalisering, det vil si ekte kommunikasjon skal alltid være målet i den grad det er realistisk.