Veiledning til læreplan i norsk Skriftlige tekster, årstrinn

side 1 Veiledning til læreplan i norsk Skriftlige tekster, 5. 7. årstrinn Om veiledningen... 2 Om eksemplene på undervisningsopplegg... 4 Vurdering og kjennetegn på måloppnåelse... 5 Eksempler på undervisningsopplegg... 6 5. årstrinn... 6 6. årstrinn... 10 7. årstrinn... 15 Grunnleggende ferdigheter... 20 Tilpassa opplæring... 22 Vurdering... 25

side 2 Om veiledningen Veiledningen gir konkrete råd om og eksempler på hvordan du kan arbeide med læreplanen i norsk. Til hvert årstrinn finner du eksempler på undervisningsopplegg. Eksemplene viser blant annet hvordan kompetansemål kan operasjonaliseres til læringsmål, og legger også vekt på tilpasset opplæring, variasjon i arbeidsmåter, integrering av grunnleggende ferdigheter, kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering. Dette er sentrale momenter både i det lokale planarbeidet på den enkelte skole og i hverdagen i klasserommet. Veiledningens eksempler på undervisningsopplegg synliggjør de ulike momentene. Slik kan de ha overføringsverdi til det lokale læreplanarbeidet. Veiledningen vil kanskje oppfattes som detaljert og unødvendig omfattende. Det er gjort for å synliggjøre den tenkemåten som veiledningen representerer, og for å få fram alle de kompliserte og sammenvevde faktorene som god undervisning består av. Det betyr ikke at hver skoleeier eller hver lærer må lage lokale planer av samme omfang eller detaljeringsgrad. Det er den enkelte lærer som må avgjøre hvordan de ulike momentene i veiledningen eventuelt kan være til hjelp i sin undervisningssituasjon. Veiledningen er strukturert omkring hovedområdene skriftlige tekster og sammensatte tekster. Hvert hovedområde har konkrete forslag til undervisningsopplegg. For å vise sammenheng og progresjon gjennom det 13-årige opplæringsløpet, gir veiledningen eksempler fra begge de to utvalgte hovedområdene på alle årstrinn. Lesestrategier ble løftet fram som spesielt viktige i justeringen av læreplanen i norsk høsten 2008. Eksemplene i hovedområdet har fokus på lesestrategier i fagtekster. Undervisningsoppleggene er knyttet til lesing og reseptive ferdigheter. Sakprosatekster er sidestilt med skjønnlitterære tekster i læreplanen. Elevene skal arbeide med lesing i alle fag, men det er viktig å understreke norsklærerens spesielle ansvar for leseopplæringen. Ved å jobbe med lesestrategier og sakprosatekster får elevene lesekompetanse som de kan overføre til andre fag. Hvert undervisningsopplegg bygger på et eller flere utvalgte kompetansemål innenfor hovedområdet. I de fleste undervisningsopplegg vil det inngå flere kompetansemål, ofte også fra flere hovedområder. I hvert eksempel sies det noe om hvilke forkunnskaper elevene bør ha før de setter i gang med et konkret undervisningsopplegg. Forkunnskapene viser til kompetansemålene på foregående årstrinn, og synliggjør progresjon mellom de ulike årstrinnene. I undervisningseksemplene finner du forslag til hvordan kompetansemålene i læreplanen kan operasjonaliseres til lokale læringsmål. Læringsmål konkretiserer innhold og kompetanse i ett eller flere kompetansemål, og viser hva elevene skal ha lært etter endt undervisningsperiode. Hvert eksempel har angitt et anslag for tidsbruk. Det er viktig å formulere tydelige læringsmål, slik at elevene alltid vet hvilke mål de skal bevege seg mot. Vurderingen skal uttrykke i hvilken grad eleven har nådd målene, og kjennetegn på måloppnåelse sier noe om hvordan måloppnåelsen kommer til uttrykk. I veiledningen finner du eksempler som viser hvordan

side 3 kjennetegnene synliggjør grader av måloppnåelse, for på den måten å være et hjelpemiddel for lærer og elev i læringsarbeidet. Under underveisvurdering finner du råd til hvordan denne kan foregå i det konkrete undervisningsopplegget. Denne kan skje både skriftlig og muntlig, som lærervurdering, egenvurdering eller vurdering elever i mellom. Dersom du har definert kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ligger til grunn for all underveisvurdering, og at det er tydelig for eleven hva som kreves for å komme videre i egen læring. Underveisvurdering med kjennetegn på måloppnåelse er knyttet opp mot de utvalgte kompetansemålene gjennom læringsmålene for å synliggjøre den røde tråden mellom kompetansemål og vurdering, og for å gi eksempler på systematikk i vurderingsarbeidet. Du kan lese mer om vurdering i norsk i et eget kapittel nedenfor. Under tilpasset opplæring har veiledningen tatt utgangspunkt i at tilpassingen skjer i én gruppe med en lærer til stede. Du finner også konkrete forslag til tilpassing for minoritetsspråklige elever og elever med samisk som andrespråk. I tillegg finner du forslag til tilpassing for elever som ligger på et annet faglig nivå enn det som undervisningsopplegget forutsetter, enten dette faglige nivået er høyere eller lavere. Du kan lese mer om tilpasset opplæring i norsk i et eget kapittel nedenfor. Under grunnleggende ferdigheter finner du eksempler på hvordan disse kan integreres i undervisningsoppleggene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene og er derfor en naturlig del av undervisningsoppleggene. Samtidig er ikke alle fem grunnleggende ferdigheter integrert i alle kompetansemål, slik at det vil variere i hvor stor grad alle er synliggjort i undervisningsoppleggene. Du kan lese mer om de grunnleggende ferdighetene i norsk i et eget kapittel nedenfor.

side 4 Om eksemplene på undervisningsopplegg Til alle undervisningsoppleggene er det foreslått tekster som passer til oppleggene. Lesestrategiene som er benyttet i oppleggene er tilpasset disse og liknende tekster. De utvalgte tekstene er valgt ut på bakgrunn av tre faktorer som har overføringsverdi til andre tekster: lesbarhet: forhold som angår tekstens tilgjengelighet - språklige kvaliteter ved teksten som ordnivå, avsnitt og lengde på setninger lesverdighet: forhold som angår tekstens interesse for leseren - teksten må interessere målgruppa og være knyttet til aktuelle temaer på årstrinnet leslighet: forhold som angår de fysiske kvalitetene ved teksten - typografi, størrelse på bokstaver, linjefall, oppsett, illustrasjoner og lignende Det er viktig å påpeke at undervisningsoppleggene skal skissere en tankegang, en mulig måte å legge opp undervisningen. Videre er det viktig at når en lesestrategi her benyttes i et opplegg på 4. årstrinn, er det ikke dermed sagt at den ikke også kan benyttes på f.eks. 10. årstrinn. Progresjonen under skriftlige tekster er i større grad lagt til tekstforslagene enn til de foreslåtte lesestrategiene, og noen av strategiene går igjen på forskjellige årstrinn. Å vurdere elevenes bruk av lesestrategier kan være utfordrende. I alle undervisningsoppleggene knyttes lesestrategiene til et produkt eller en prestasjon som er mulig for læreren, eleven og/eller medelevene å kommentere og gi konstruktiv tilbakemelding på. Slik settes lesestrategiene inn i en større sammenheng, men det er viktig å huske på at når kompetansemålene omhandler elevens bruk av lesestrategier, er det nettopp det som må være en sentral del av vurderingen.

side 5 Vurdering og kjennetegn på måloppnåelse I eksemplene på undervisningsopplegg brukes kjennetegn på måloppnåelse som redskap i lærerens vurderingsarbeid. Dette innebærer ingen form for pålegg om å bruke kjennetegn, og er i likhet med veiledningen som helhet rådgivende. Å beskrive kjennetegn på ulike nivåer er en måte for lærere og elever å få en tydelig og felles forståelse av hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemål og læringsmål. Formålet er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. I undervisningsoppleggene finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer. Det betyr ikke at tre kompetansenivåer er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Det er ingen forpliktende nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på.

side 6 Eksempler på undervisningsopplegg 5. årstrinn Her finner du eksempler på hvordan du kan arbeide med kompetansemål på 5. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis. Dette eksempelet tar for seg lesestrategier, nærmere bestemt strategien nærlesing av sakprosatekster. Opplegget tar utgangspunkt i en spesifikk tekst, men kan brukes på alle typer fagtekster. Tidsrammen er ca. 2 skoletimer. Opplegget forutsetter til en viss grad at elevene har nådd kompetansemålene for 4. årstrinn. Kompetansemål Eleven skal kunne bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Andre relevante kompetansemål: Eleven skal kunne lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster Læringsmål Målet er at elevene skal kunne bruke lesestrategien nærlesing for å lære faktastoff. Det innebærer at eleven skal kunne: hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet utnytte overskrifter, bilder og bildetekster, samt sjangerkunnskap for å foregripe hva teksten handler om oppsummere underveis i lesingen oppklare ord han/hun ikke forstår omforme det han/hun har lest i tale, skrift eller bilde Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål, læringsmål og kjennetegnene må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet, for eksempel på en plakat eller en sjekkliste. Du må gå muntlig gjennom med elevene hva kjennetegnene er. I tillegg kan elevene få kjennetegnene utdelt, for eksempel på ukeplan og periodeplan slik at foresatte kan ta del i arbeidet. Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel: Du er kommet langt Jeg kan i stor grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutsi mye av hva teksten

side 7 handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekster og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg oppsummerte flere ganger underveis i lesingen, og stoppet opp hver gang jeg kom til et ord jeg ikke forstod. Du er på god vei Jeg kan til en viss grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutsi noe av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg oppsummerte noen ganger underveis i lesingen, og stoppet ofte opp ved ord jeg ikke forstod. Du er i gang Jeg kan hente opp noen bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutse litt av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg oppsummerte litt underveis i lesingen, og stoppet noen ganger opp ved ord jeg ikke forstod. Disse kjennetegnene kan også framstilles i et skjema: Læringsmål Du har kommet langt Du er på god vei Du er i gang Hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Jeg kan i stor grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Jeg kan til en viss grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Jeg kan hente opp noen bakgrunns-kunnskaper om emnet Utnytte overskrifter, bilder og bildetekster, samt sjanger-kunnskap for å foregripe hva teksten handler om Jeg kan forutsi mye av hva teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekster og bruke det jeg vet om sjanger Jeg kan forutsi noe av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger Jeg kan forutsi litt av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger Oppsummere underveis i lesingen Jeg klarer alltid å oppsummere hele innholdet i et avsnitt. Jeg klarer alltid å oppsummere deler av innholdet i et avsnitt. Jeg klarer noen ganger å oppsummere deler av innholdet i et avsnitt. Oppklare ord jeg ikke forstår Jeg stopper opp og oppklarer betydningen av ord hver gang jeg kommer til et ord jeg ikke forstår Jeg stopper ofte opp og oppklarer betydningen av ord jeg ikke forstår Jeg stopper noen ganger opp ved ord jeg ikke forstår Et slikt skjema kan være et godt grunnlag for utviklingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan også inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, f.eks. som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommer. Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å nå et læringsmål, bør du la vurderinga ta utgangspunkt i disse kjennetegnene. Underveis i lesingen/gruppesamtalen observerer du et utvalg elever, og her kan det være nyttig med et avkrysningsskjema med de ulike nivåene på måloppnåelse.

side 8 Et slikt skjema er til hjelp for å gi elevene tilbakemeldinger som er knyttet til det spesifikke opplegget, og de kan gi god dokumentasjon i utviklingssamtaler. Underveis i arbeidet med loggskrivingen bør elevene få muntlig tilbakemelding på hva de mestrer. Tilbakemeldingene bør formuleres slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse. Det er viktig at tilbakemeldingene formuleres slik at de forteller noe om hva eleven får til, og ikke om hva eleven ikke får til. Et eksempel på en slik tilbakemelding kan være: "Da jeg gikk rundt og hørte på dere lese, så hørte jeg at du oppsummerte deler av det som sto i det avsnittet (peker). Hva gjorde du for å få til en så god oppsummering?" Tekstforslag Øivind Berg: Fødestue for små padder, i Barnas bok om livet i ferskvann. I serien Damms norske naturhobbybøker. N.W. Damm & Sønn A. S. 1997. Sjanger: Fagartikkel + instruksjon. Denne teksten er bare et forslag som skal illustrere og konkretisere undervisningsopplegget. Ett av kriteriene for utvalg har vært å finne en tekst med et tema som er relevant for årstrinnet, og livet i ferskvann er et slikt tema. Teksten handler om å lage et akvarium for paddeegg, et tema som er fascinerende for mange barn i denne alderen. Teksten inneholder detaljert informasjon, noe som inviterer til lesestrategien nærlesing. Teksten er skrevet for barn, og dette gjenspeiles i ordvalg og setningsstruktur. Skriftens størrelse kan oppfattes som litt liten av enkelte elever på dette årstrinnet, men dette oppveies av tekstens lengde og linjefall, og det at den er tydelig avgrenset fra omkringliggende tekst. Teksten har også illustrasjoner som støtter opp om innholdet, noe som kan lette leseforståelsen for mange elever. Arbeidsmåter Før lesing: Felles samtale der dere studerer teksten sammen og forsøker å spå hva den handler om ved å se på overskrifter, bilder, osv. Du oppklarer eventuelle ord i teksten som kan by på problemer. Elevene skriver logg om hva de vet om emnet. Felles oppsummering. Lesing: Elevene sitter i grupper og leser teksten høyt i kor. Etter hvert avsnitt stopper de lesingen og oppsummerer innholdet for hverandre i gruppa, etter avtalt turtaking. Etter lesing: Elevene skriver logg der de oppsummerer det de har lært om emnet. Felles samtale i elevgruppa om strategibruk.

side 9 Tilpasset opplæring I førlesefasen er det viktig å trekke alle med i samtalen. Det er lov å gjenta hva andre har sagt. Du kan på forhånd merke deg ord som kan være vanskelig å forstå, og forklare disse, eventuelt åpne for at elevene forklarer ordene. I loggskrivingen i førlesefasen kan elevene skrive hva de vet om emnet fra før. De kan selv velge hvilken sjanger de vil skrive i, men tidsbruken bør avgrenses. Som en ekstra utfordring kan elevene oppmuntres til å lage spørsmål om emnet som de senere kan søke å finne svar på. I lesefasen bør du sette elevene sammen i grupper med blandede leseferdigheter. Ved å lese i grupper får alle elever mulighet til å lese høyt, noe som gir god trening i å lese med flyt, og god fonologisk trening for minoritetsspråklige elever. Teksten er relativt kort, men det er mye konkurrerende informasjon her. For å oppsummere hvert avsnitt kan mange trenge igangsettere som "Dette handler om ". Elever med høy lesekompetanse bør oppfordres til å lage korte og presise oppsummeringer. Etter lesingen skriver elevene logg med oppsummering av hva de har lært om emnet. Oppgaven kan differensieres ved å åpne opp for at de kan supplere med tegning. Elever med høy lese- og skrivekompetanse bør oppmuntres til å gjøre oppsummeringene så korte og presise som mulig. Både i førlesefasen, underveis i lesingen og i etterlesingsfasen er fokusering på ukjente ord og begreper spesielt viktig som ledd i tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med lite forkunnskaper i norsk. Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale om læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse, forklare innholdet i teksten med egne ord. Skriftlige: Skrive logg. Lesing: Lesestrategien å nærlese. Regning: Matematiske begreper som er nødvendige for forståelse, f.eks. kilometer, liter, måneder, multiplikasjon. Digitale: Dette eksempelet legger ikke opp til bruk av digitale medier, men loggskrivingen kan foregå på pc.

side 10 6. årstrinn Her finner du eksempler på hvordan du kan arbeide med kompetansemål på 6. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis. Dette undervisningsopplegget tar for seg lesestrategier, nærmere bestemt strategien nærlesing av sakprosatekster. Opplegget tar utgangspunkt i en spesifikk tekst, men kan brukes på alle typer fagtekster. Opplegget forutsetter at elevene er kjent med tankekart fra før. Tidsrammen er ca. 2 skoletimer. Kompetansemål Eleven skal kunne bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst Andre relevante kompetansemål: Eleven skal kunne lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster Læringsmål Målet er at elevene skal kunne bruke lesestrategien nærlesing for å lære faktastoff og kunne skrive nøkkelord som oppsummerer teksten. Det innebærer at elevene skal kunne: hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet utnytte overskrifter, bilder og bildetekster, samt sjangerkunnskap for å foregripe hva teksten handler om oppsummere underveis i lesingen oppklare ord de ikke forstår omforme det de har lest i tale, skrift eller bilde skille ut viktig informasjon fra mindre viktig informasjon i en tekst skrive nøkkelord som oppsummerer viktig informasjon i teksten Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål, læringsmål og kjennetegn bør gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet, for eksempel på en plakat eller en sjekkliste. Du må gå muntlig gjennom med elevene hva kjennetegnene er. I tillegg kan elevene få kjennetegnene utdelt, for eksempel på ukeplan og periodeplan slik at foresatte kan ta del i arbeidet. Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel: Du er kommet langt Jeg kan i stor grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutsi mye av hva teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekster og bruke det jeg vet om sjanger.

side 11 Jeg oppsummerer flere ganger underveis i lesingen, og stopper opp hver gang jeg kommer til et ord jeg ikke forstår. Jeg kan kort, konkret og presist skille viktig informasjon fra mindre viktig informasjon i teksten og notere ned få, men sentrale nøkkelord som gjør det lett å oppsummere viktig informasjon i teksten. Du er på god vei Jeg kan til en viss grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutsi noe av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg oppsummerer noen ganger underveis i lesingen, og stopper ofte opp ved ord jeg ikke forstår. Jeg kan skille viktig informasjon fra mindre viktig informasjon i teksten og notere ned nøkkelord som gjør det mulig å oppsummere informasjon i teksten. Du er i gang Jeg kan hente opp noen bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutse litt av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg oppsummerer litt underveis i lesingen, og stopper noen ganger opp ved ord jeg ikke forstår. Jeg kan trekke ut enkelte viktige ting i teksten og notere ned noen nøkkelord som til en viss grad gjør det mulig å oppsummere informasjon i teksten. Disse kjennetegnene kan også fremstilles i et skjema: Nærlesing Læringsmål Du har kommet langt Du er på god vei Du er i gang Hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Utnytte overskrifter, bilder og bildetekster, samt sjangerkunnskap for å foregripe hva teksten handler om Oppsummere underveis i lesingen Oppklare ord jeg ikke forstår Jeg kan i stor grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Jeg kan forutsi mye av hva teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekster og bruke det jeg vet om sjanger Jeg klarer alltid å oppsummere hele innholdet i et avsnitt Jeg stopper opp og oppklarer betydningen av ord hver gang jeg kommer til et ord jeg ikke forstår Jeg kan til en viss grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Jeg kan forutsi noe av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger Jeg klarer alltid å oppsummere deler av innholdet i et avsnitt Jeg stopper ofte opp og oppklarer betydningen av ord jeg ikke forstår Jeg kan hente opp noen bakgrunns-kunnskaper om emnet Jeg kan forutse litt av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger Jeg klarer noen ganger å oppsummere deler av innholdet i et avsnitt Jeg stopper noen ganger opp ved ord jeg ikke forstår

side 12 Skille ut viktig informasjon fra mindre viktig informasjon i en tekst Skrive nøkkelord som oppsummerer viktig informasjon i teksten Jeg kan kort, konkret og presist skille viktig informasjon fra mindre viktig informasjon i teksten Jeg kan notere ned få, men sentrale nøkkelord som gjør det lett å oppsummere viktig informasjon i teksten Nøkkelord Jeg kan skille viktig informasjon fra mindre viktig informasjon i teksten Jeg kan notere ned nøkkeord som gjør det mulig å oppsummere informasjon i teksten Jeg kan trekke ut enkelte viktige ting i teksten Jeg kan notere ned noen nøkkelord som til en viss grad gjør det mulig å oppsummere informasjon i teksten Et slikt skjema kan være et godt grunnlag for utviklingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan også inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, f.eks. som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommer. Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å nå et læringsmål, bør du la vurderinga ta utgangspunkt i disse kjennetegnene. Underveis i pararbeidet observerer du et utvalg elever, og her kan det være nyttig med et avkrysningsskjema med de ulike nivåene på måloppnåelse. Et slikt skjema er til hjelp for å gi elevene tilbakemeldinger som er knyttet til det spesifikke opplegget, og det kan gi god dokumentasjon i utviklingssamtaler. Underveis i arbeidet med å videreutvikle tankekartet får elevene muntlig tilbakemelding på hva de mestrer. De kan også få skriftlig kommentar på tankekartet sitt. Disse tilbakemeldingene bør formuleres slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse. Det er viktig at du formulerer tilbakemeldingene slik at de forteller noe om hva eleven får til, og ikke om hva eleven ikke får til. Et eksempel på en slik tilbakemelding kan være: "Her har du skrevet et nøkkelord som oppsummerer det viktigste i avsnittet(peker). Hvordan tenkte du for å finne dette nøkkelordet?" Tekstforslag Terje Stenstad og Anders Kvåle Rue: Skipene, s. 12-15 i Vikinger. Schibsted, 2006. Denne teksten er kun et forslag som skal illustrere og konkretisere undervisningsopplegget. Ett av kriteriene for utvalg har vært å finne en tekst med et tema som er relevant for årstrinnet, og vikingtiden er et slikt tema. Teksten handler om vikingskip, et tema som er fascinerende for mange elever på dette årstrinnet. Teksten inneholder detaljert informasjon, noe som inviterer til lesestrategien nærlesing.

side 13 Teksten er skrevet for barn og yngre ungdommer, og dette gjenspeiles i ordvalg og setningsstruktur. Skriftstørrelsen er relativt stor, og avsnittene har tydelig avgrensing. Teksten har illustrasjoner som støtter opp om innholdet, og dette kan lette leseforståelsen for mange elever. Arbeidsmåter Før lesing: Felles samtale der dere studerer teksten sammen og forsøker å spå hva den handler om ved å se på se på illustrasjoner og lese første setning i avsnittene. Du oppklarer ord i teksten som kan by på problemer. Elevene skriver logg om hva de vet om emnet, felles oppsummering. Lesing: Teksten leses i toer-grupper. Elevene stopper ved hvert avsnitt og samtaler om hva avsnittet handler om. De blir enige om et nøkkelord som oppsummerer innholdet i avsnittet. Dette skriver de i et tankekart. Etter lesing: Toer-gruppene fyller ut tankekartene med skrift og eventuelt tegning. Elevene skriver individuell logg der de oppsummerer det de har lært om emnet. Felles samtale i elevgruppa om strategibruk. Tilpasset opplæring I førlesefasen er det viktig å trekke alle med i samtalen. Det er lov å gjenta hva andre har sagt. Du kan på forhånd merke deg ord som kan være vanskelig å forstå, og forklare disse, eventuelt åpne for at elevene forklarer ordene. I loggskrivingen i førlesefasen kan elevene skrive hva de vet om emnet fra før. De kan selv velge hvilken sjanger de vil skrive i, men tidsbruken bør avgrenses. Som en ekstra utfordring kan elevene oppmuntres til å lage spørsmål om emnet som de senere kan søke å finne svar på. I lesefasen kan du sette elevene sammen i par med jevne leseferdigheter, og elever med lav lesekompetanse kan få et avgrenset stykke tekst. Ved å lese i par får alle elever mulighet til å lese høyt, noe som gir god trening i å lese med flyt, og god fonologisk trening for minoritetsspråklige elever. Teksten er relativt lang, men sammenhengen er god, og det er liten grad av konkurrerende informasjon. Hvor ofte elevene skifter på å lese kan varieres etter elevenes leseferdigheter. Underveis i lesingen stopper elevene opp etter hvert avsnitt og skriver et nøkkelord som oppsummerer innholdet, i et tankekart. Etter lesingen videreutvikler elevene tankekartet, og her kan de både tegne og skrive. Du bør oppmuntre elevene til å velge den formen som er mest hensiktsmessig for egen faglig utvikling. Deretter skriver elevene individuell logg med oppsummering av hva de har lært om emnet. Loggskrivingen kan differensieres ved å åpne opp for at de kan supplere med tegning. Elever med høy lese- og skrivekompetanse bør oppmuntres til å gjøre oppsummeringene så korte og presise som mulig.

side 14 Både i førlesefasen, underveis i lesingen og i etterlesingsfasen er fokusering på ukjente ord og begreper spesielt viktig som ledd i tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med lite forkunnskaper i norsk. Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale om mål og kjennetegn, samt om tekstens innhold og egne nøkkelord. Skriftlige: Skrive logg, nøkkelord og tankekart. Lesing: Lesestrategien å nærlese. Regning: Matematiske begreper er nødvendige for forståelse, f.eks. kilometer, meter, vei/fart/tid, tonn, halvsirkel, dobbel/halvparten av. Digitale: Pc kan brukes til den skriftlige delen av oppgaven.

side 15 7. årstrinn Her finner du eksempel på hvordan du kan arbeide med kompetansemål på 7. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis. Dette undervisningsopplegget tar for seg lesestrategien nærlesing av sakprosatekster, samt det å kunne stille spørsmål til en tekst for å overvåke egen forståelse underveis i lesingen. Opplegget tar utgangspunkt i en spesifikk tekst, men kan brukes på alle typer fagtekster. Tidsrammen er ca. 2 skoletimer. Opplegget forutsetter til en viss grad at elevene vet hvilken funksjon spørsmål kan ha med tanke på oppsummering av innholdet i en tekst. Kompetansemål Eleven skal kunne bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst Andre relevante kompetansemål: Eleven skal kunne lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster Læringsmål Elevene skal kunne bruke lesestrategien nærlesing for å lære faktastoff og kunne lage spørsmål til teksten som oppsummerer tekstens innhold. Det innebærer at elevene skal kunne: hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet utnytte overskrifter, bilder og bildetekster, samt sjangerkunnskap for å foregripe hva teksten handler om oppsummere underveis i lesingen oppklare ord de ikke forstår omforme det de har lest i tale, skrift eller bilde lage spørsmål der svaret finnes på ett sted i teksten lage spørsmål der svaret finnes på flere steder i teksten lage spørsmål der svaret finnes ved å lese mellom linjene Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål, læringsmål og kjennetegnene på måloppnåelse må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet, for eksempel på en plakat eller en sjekkliste. Du må gå muntlig gjennom med elevene hva kjennetegnene er. I tillegg kan elevene få kjennetegnene utdelt, for eksempel på ukeplan og periodeplan slik at foresatte kan ta del i arbeidet. Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel:

side 16 Du er kommet langt Jeg kan i stor grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutsi mye av hva teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekster og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg oppsummerer flere ganger underveis i lesingen, og stopper opp hver gang jeg kommer til et ord jeg ikke forstår. Jeg kan lage konkrete og presise spørsmål som på en god måte oppsummerer hovedinnholdet i en tekst. Du er på god vei Jeg kan til en viss grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutsi noe av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg oppsummerer noen ganger underveis i lesingen, og stopper ofte opp ved ord jeg ikke forstår. Jeg kan lage spørsmål til teksten som oppsummerer mye av hovedinnholdet. Du er i gang Jeg kan hente opp noen bakgrunnskunnskaper om emnet, og jeg kan forutse litt av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg oppsummerer litt underveis i lesingen, og stopper noen ganger opp ved ord jeg ikke forstår. Jeg kan med litt veiledning lage spørsmål som oppsummerer deler av hovedinnholdet i en tekst. Disse kjennetegnene kan også framstilles i et skjema: Nærlesing Læringsmål Du har kommet langt Du er på god vei Du er i gang Hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Utnytte overskrifter, bilder og bildetekster, samt sjangerkunnskap for å foregripe hva teksten handler om Oppsummere underveis i lesingen Oppklare ord de ikke forstår Jeg kan i stor grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Jeg kunne forutsi mye av hva teksten handlet om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekster og bruke det jeg vet om sjanger Jeg klarer alltid å oppsummere hele innholdet i et avsnitt Jeg stopper opp og oppklarer betydningen av ord hver gang jeg kommer til et ord jeg ikke forstår Jeg kan til en viss grad hente opp bakgrunnskunnskaper om emnet Jeg kan forutsi noe av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger Jeg klarer alltid å oppsummere deler av innholdet i et avsnitt Jeg stopper ofte opp og oppklarer betydningen av ord jeg ikke forstår Jeg kan hente opp noen bakgrunns-kunnskaper om emnet Jeg kan forutse litt av det teksten handler om ved å se på overskrifter, bilder, bildetekst og bruke det jeg vet om sjanger. Jeg klarer noen ganger å oppsummere deler av innholdet i et avsnitt Jeg stopper noen ganger opp ved ord jeg ikke forstår

side 17 Lage spørsmål som oppsummerer innholdet i en tekst Jeg kan lage konkrete og presise spørsmål som på en god måte oppsummerer hovedinnholdet i en tekst Spørsmål Jeg kan lage spørsmål til teksten som oppsummerer mye av hovedinnholdet Jeg kan med litt veiledning lage spørsmål som oppsummerer deler av hovedinnholdet i en tekst Et slikt skjema kan være et godt grunnlag for utviklingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan også inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, f.eks. som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommer. Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å nå et læringsmål, bør du la vurderinga ta utgangspunkt i disse kjennetegnene. Underveis i lesingen observerer du et utvalg elever, og her kan det være nyttig med et avkrysningsskjema med definerte nivåer på måloppnåelse. Et slikt skjema er til hjelp for å gi elevene tilbakemeldinger som er knyttet til det spesifikke opplegget, og det kan gi god dokumentasjon i utviklingssamtaler. Underveis i arbeidet gir du elevene muntlig tilbakemelding på hva de mestrer. Disse tilbakemeldingene bør du formulere slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse. Det er viktig at du formulerer tilbakemeldingene slik at de forteller noe om hva eleven får til, og ikke om hva eleven ikke får til. Et eksempel på en slik tilbakemelding kan være: "Her har du laget et spørsmål der jeg må lese på flere steder for å finne svaret. Hvordan tenkte du for å lage et slikt spørsmål?" Spørsmålene elevene har laget kan samles inn i etterkant, slik at du kan gi en skriftlig tilbakemelding med utgangspunkt i kjennetegnene på måloppnåelse. Tekstforslag Birgitta Fransson: Leonardo da Vinci Oppfinner, kunstner og vitenskapsmann, s. 59-67 i Eureka! En bok om oppfinnelser. Serien Hugin og Munin. Gyldendal Norsk Forlag, 1995. Sjanger: Biografi. Denne teksten er kun et forslag som skal illustrere og konkretisere undervisningsopplegget. Ett av kriteriene for utvalg har vært å finne en tekst med et tema som er relevant for årstrinnet, og renessansen er et slikt tema. Teksten er en biografi om Leonardo da Vinci, og den gir detaljert informasjon om hans liv. Dette inviterer til lesestrategien nærlesing. Teksten er relativt lang, noe som gjør det viktig å stoppe opp underveis for å kontrollere egen forståelse. Ordvalg og setningsstruktur er tilpasset elever i denne aldersgruppen. Avsnittene har varierende lengde, men de er tydelig markerte. Teksten er rikt illustrert, og dette kan lette leseforståelsen for mange elever.

side 18 Arbeidsmåter Før lesing: Felles samtale for å bevisstgjøre elevene om målet med lesingen, samt forberede selve lesingen. Hva vet elevene om emnet på forhånd? Elevene skriver logg, felles oppsummering. Dere studerer teksten sammen og forsøker å spå hva den handler om ved å se på illustrasjoner og lese første setning i avsnittene. Lesing: Teksten leses individuelt, i par eller i en liten gruppe. Elevene stopper ved hvert avsnitt og lager minimum ett spørsmål til avsnittet. Etter lesing: Felles spørrekonkurranse med spørsmålene. Elevene skriver logg der de oppsummerer det de har lært om emnet. Felles samtale i klassen om strategibruk. Tilpasset opplæring I førlesefasen er det viktig å trekke alle med i samtalen. Det er lov å gjenta hva andre har sagt. Du kan på forhånd merke deg ord som kan være vanskelig å forstå, og forklare disse, eventuelt åpne for at elevene forklarer ordene. I loggskrivingen i førlesefasen kan elevene skrive hva de vet om emnet fra før. De kan selv velge hvilken sjanger de vil skrive i, men du bør avgrense tidsbruken. Som en ekstra utfordring kan du oppmuntre elevene til å lage spørsmål om emnet som de seinere kan finne svar på. I lesefasen kan elevene få mulighet til å lese alene, i par eller i gruppe, avhengig av leseferdigheter. Valget bør tas i samråd med deg. Elever med lavere lesekompetanse bør oppmuntres til å lese høyt for å få trening i å lese med flyt, mens minoritetsspråklige elever bør lese høyt for å få fonologisk trening. Teksten er lang, men sammenhengen er god, og det er liten grad av konkurrerende informasjon. Å lage spørsmål til en tekst kan differensieres i forhold til leseferdigheter. Elever med gode leseferdigheter bør oppfordres til å lage spørsmål der svaret finnes på flere steder i teksten, evt. også spørsmål der svaret må leses mellom linjene. Etter spørrekonkurransen skal elevene skrive individuell logg med oppsummering av hva de har lært om emnet. Loggskrivingen kan differensieres ved å åpne opp for at de kan supplere med tegning. Elever med høy lese- og skrivekompetanse bør oppmuntres til å gjøre oppsummeringene så korte og presise som mulig. Både i førlesefasen, underveis i lesingen og i etterlesingsfasen er fokusering på ukjente ord og begreper spesielt viktig som ledd i tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med lite forkunnskaper i norsk. Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale om læringsmål, kjennetegn på måloppnåelse og tekst, delta i en spørrekonkurranse. Skriftlige: Skrive logg, skrive spørsmål til teksten.

side 19 Lesing: Lesestrategien nærlese, lese for å lage spørsmål. Regning: Matematiske begreper som er nødvendige for forståelse av teksten, f.eks. tid, speilvending. Digitale: Dette eksempelet legger ikke opp til bruk av digitale medier.

side 20 Grunnleggende ferdigheter I LK06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i fagenes kompetansemål. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter betyr å bygge stein på stein gjennom hele grunnopplæringa. Det skal være en naturlig progresjon i utviklingen av disse ferdighetene fra 1. årstrinn til Vg3. De grunnleggende ferdighetene er del av eksemplene på undervisningsopplegg, men alle de fem ferdighetene er ikke omtalt i hvert eksempel. Valget av kompetansemål, operasjonaliseringen av kompetansemålene til læringsmål og valg av arbeidsmåter og innhold i hvert undervisningsopplegg avgjør hvilke grunnleggende ferdigheter som er relevante. Å kunne uttrykke seg muntlig Elevene skal bygge opp en muntlig kompetanse fra det første ordet man sier i en gruppe, til å holde foredrag for en hel forsamling; fra å reprodusere kunnskap, til å uttrykke egne meninger og refleksjoner gjennom å begrunne og argumentere. Man må tilpasse metodene til elevgruppa, og det kan være hensiktsmessig å ta i bruk enkle grep også i høyere årstrinn. Målet er alltid å hente fram potensialet i eleven og skape progresjon i den muntlige ferdigheten. Å kunne uttrykke seg skriftlig Elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter fra å stave enkeltord og formulere enkle setninger, til å kunne skrive både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Elevene skal etter hvert bli sikre både på innhold, form, språk og formelle ferdigheter. Her vil det være en naturlig progresjon ettersom elevene stadig får mer kunnskap om de ulike elementene i oppbygging av en tekst, samtidig som de blir mer reflekterte og kunnskapsrike. Å kunne lese Leseferdigheter er sentrale i alle fag. Elevene skal utvikle ferdighetene fra å kunne trekke sammen bokstaver til ord på 1. årstrinn, til å bli funksjonelle lesere som kan lese og tolke alle typer tekster, fra romaner til tabeller og bruksanvisninger i Vg3. Elevene skal lære å tolke tekster og lese mellom linjene, og de skal lære ulike lesestrategier for å mestre forskjellige typer tekster. Veiledningen legger ekstra vekt på lesestrategier i et gjennomgående løp. Å kunne regne Å kunne regne i norsk er nytenkning. Det er ikke alltid like enkelt å integrere regning i alle undervisningsopplegg. Det er heller ikke hensikten. Du skal være bevisst på hvilke grunnleggende ferdigheter hvert undervisningsopplegg kan spille på, og trekke fram de ferdighetene som faller naturlig i enhver sammenheng.

side 21 Der hvor det er naturlig integrere matematiske begreper og regning, bør du være oppmerksom på dette i undervisningsopplegget. I forslagene til undervisningsopplegg finner du eksempler på hvordan det kan gjøres. Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy i norsk handler om alt fra å betjene digitale hjelpemidler som mp3- spillere, mobiler og pc, til å kunne beherske presentasjonsverktøy, redigeringsprogrammer, kildebruk og opphavsrett. Her er det viktig at elevene får grundig opplæring i kvalitet og sikkerhet, det vil blant annet si opphavsrett og kildebruk, krav til innhold og form i de produktene som skal lages, og hva som er hensiktsmessig bruk av digitale hjelpemidler.

side 22 Tilpassa opplæring Opplæringa skal vere mangfaldig og variert, og tilpassa ulike elevars kulturelle og sosiale bakgrunn, språklege nivå, evner og interesser. Å lukkast med tilpassa opplæring er ikkje avhengig av eitt fagsyn eller eitt pedagogisk grunnsyn, men av konkrete faglege og pedagogiske avgjerder i konkrete undervisningssituasjonar. Her er det altså ingen enkle oppskrifter eller beinvegar mot målet. Men nokre vesentlege innsikter, som både forsking og erfaring fortel om, er at god undervisning generelt, saman med variasjon og mangfald (i arbeidsmåtar, lærestoff etc.), er føresetnader for å lukkast med tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring er reiskapar for å sikre god læring for alle. Slik tilpassing kan skje over lang tid, gjennom variasjon i arbeidsmåtar gjennom skuleåret, og i ei enkelt økt. Som for læring meir allment gjeld det også her at elevane både får utfordringar og opplever meistring. Organisatorisk og pedagogisk tilpassing Opplæringslova slår fast: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten ( 1.3). Opplæringa må altså differensierast både organisatorisk og pedagogisk. Norsk er eit obligatorisk fag som alle elevar møter, frå 1. årstrinn til Vg3, så tilpassinga må først og fremst vere pedagogisk, sjølv om ein også i periodar kan nytte organisatoriske løysingar. Organisatorisk differensiering er til dømes at elevane kan velje ulike programområde og programfag i vidaregåande skule. Tilpassing i norsk kan til dømes bety: val av ulike tekstar til/for ulike elevar (ulik vanskegrad, tema, sjanger) val av ulike arbeidsmåtar/arbeidsformer som høver den enkelte ulik tidsbruk/progresjon i høve til kompetansemål og læringsmål ulik målsetjing (ulik grad av måloppnåing) tilrettelegging av læringsmiljøet Individualisering og fellesskap Ei utfordring ved tilpassa opplæring er å finne balansen mellom individualisering og fellesskap. Eleven skal oppleve meistring med utgangspunkt i eigne evner og føresetnader, men samstundes vere del av eit læringsfellesskap i ei gruppe. Parallelt med dette ligg utfordringa i å knyte samband mellom elevens interesser og fritidskultur og skulens kultur- og samfunnsoppdrag. I mange norskfaglege tema kan ein høveleg metode vere å ta utgangspunkt i ein tekst (til dømes ein film) som er velkjend i for eleven, og bygge bruer derifrå over mot andre norskfaglege tekstar.

side 23 Mangfaldig elevgruppe Tilpassa norskopplæring er ei særleg utfordring fordi faget femner om alle elevane i skulen. Minoritetsspråklege elevar er ei stor, samansett og mangfaldig elevgruppe, der mange har ein kulturell og språkleg bakgrunn som kan krev ekstra tilrettelegging. For desse elevane er det viktig at også deira erfaringar språklege og kulturelle vert avspegla i undervisninga. Aktiv bruk av eigne erfaringar kan vere ein god motivasjonsfaktor. På yrkesfaglege utdanningsprogram er yrkesretting av norsk ei spesiell utfordring som krev ekstra merksemd både på haldningar, fagleg innhald og arbeidsmåtar. Med berre to veketimar byr norsk på yrkesfag også på praktiske utfordringar. Prinsippet om tilpassa opplæring handlar òg om at eleven skal ha høve til å realisere sine føresetnader så langt det er mogleg. Læringstrykket skal haldast oppe både i gruppa og for det enkelte individet. Ei gruppe elevar som kanskje har vore noko forsømt, er dei som har ekstra høg fagleg kompetanse og spesielle norskfaglege interesser. Også desse har krav på undervisningsopplegg som kjem deira behov og interesser i møte. Dei kan til dømes få tilbod som peikar mot kompetansemål på høgare nivå enn det årssteg dei er på sjølve. Samisk som andrespråk Tilpassa opplæring for elevar med samisk som andrespråk representerer både faglege og organisatoriske utfordringar. Desse elevane er fritekne frå sidemål og har lågare timetal i norskfaget. Samstundes har dei ein nivådelt læreplan i samisk med mange felles kompetansemål med læreplanen i norsk. Det vil seie at noko av opplæringa i desse to faga vil vere spesifikk for faget norsk, noko vil vere spesifikk for faget samisk, medan ein del av opplæringa vil vere felles eller likarta for dei to faga. Kompetansemål som går på lesestrategiar, tekstforming eller sjangrar er til dømes felles. Dette vil seie at elevane med samisk som andrespråk kan arbeide med desse felles kompetansemåla i både norsk- og samisktimane. Den pedagogiske utfordringa ligg i å lage undervisningsopplegg som femner dei felles kompetansemåla i læreplanane i norsk og samisk som andrespråk, eventuelt å ta føre seg same kompetansemål i dei to læreplanane parallelt i kvart fag. Den organisatoriske utfordringa ligg i å administrere ei felles gruppe der nokre av elevane får opplæringa dels i timane dei har i norskfaget, dels i samisk som andrespråk. Tilpassa opplæring i praksis I praksis lyt ei tilpassa opplæring skje innan klassa/gruppa i dei ordinære timane. Berre dei færraste har tid og ressursar nok til å gå ut over vanleg time- og romplan. Tilpassing kan då skje ved at ein underviser deler av elevgruppa i enkeltemne, medan resten arbeider med arbeidsoppgåver individuelt eller i par. Ei slik løysing kan vere aktuell når nokre elevar har manglande forkunnskapar/føresetnader til eit opplegg som skal setjast i gang. Då vil ein fagleg-metodisk introduksjon til emnet kunne todelast: ein introduksjon som gjeld alle, og ei ekstra økt for dei som manglar forkunnskapar. Under gjennomføring av eit opplegg kan heile gruppa arbeide med dei same tekstane, men med ulike arbeidsoppgåver/problemstillingar. Slike differensierte arbeidsoppgåver kan vere av ulik vanskegrad eller av ulikt omfang.

side 24 Undervisningsopplegga gjev døme på korleis ein kan tilpasse opplæringa innan ramma av gruppa og med ein lærar. Dialog lærar - elev Når tilpassa opplæring berre kan løyast i konkrete undervisningssituasjonar, vert dialogen lærar-elevar avgjerande. Elevane må høyrast, og deira erfaringar må takast med i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Tilpassa opplæring er slik eit felles ansvar for elev og lærar: eleven kan formidle vesentleg informasjon om eigen situasjon og vegar vidare. Tilpassa opplæring må også knytast saman med vurdering. Elevane må engasjerast i drøfting av kjenneteikn på måloppnåing, former for undervegsvurdering og prøveformer. Gjennom undervegsvurdering og elevars eigenvurdering vil både elevar og lærar få informasjon som kan vere grunnlag for tilrettelegging og justering av undervisninga og slik legge til rette for betre læring. Tilpassa opplæring, elevmedverknad og vurdering heng nøye saman.

side 25 Vurdering Vurdering er en viktig del av grunnopplæringen, og har en sentral plass i planlegging og gjennomføring av undervisningsaktiviteter. Grunnlaget for vurdering i norsk er kompetansemålene i læreplanen for faget. Denne veiledningen gir eksempler på konkrete undervisningsopplegg med utgangspunkt i utvalgte kompetansemål innenfor to av fagets hovedområder. I de fleste undervisningsoppleggene vil andre kompetansemål i og på tvers av hovedområdene også være relevante, men for å vise konkrete eksempler på hvordan vurdering kan gjennomføres, er vurderingsarbeidet knyttet opp mot noen utvalgte kompetansemål. Former for vurdering I hovedsak kan man skille mellom to overordnede former for vurdering: underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering er all vurdering av elever som gis i løpet av opplæringen fram til slutten av 10. årstrinn, og i løpet av opplæringen på årstrinn i videregående opplæring. Sluttvurdering omfatter eksamen og standpunktvurdering, og foregår ved avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. Veiledningen gir eksempler på undervisningsopplegg som kan gjennomføres over et avgrenset tidsrom i løpet av skoleåret, slik at det er underveisvurdering du vil finne eksempler på her. Sluttvurderingen skal vise bredden i elevens kompetanse, og den løpende underveisvurderingen vil være en del av grunnlaget for sluttvurderingen. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Gjennom faglige tilbakemeldinger får lærer og elev vite hva eleven mestrer og hva han eller hun må jobbe videre med. Underveisvurdering er en veiledning til eleven, og i tilfeller der underveisvurderingen gis i form av karakter, skal karakteren suppleres med en begrunnelse, samt veiledning om hvordan eleven kan utvikle seg videre i faget. Operasjonalisering av kompetansemål Kompetansemålene beskriver hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på bestemte årstrinn, og elevene jobber derfor mot de samme kompetansemålene på flere årstrinn. For å kunne gi elevene jevnlige tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de skal jobbe videre med, er det i mange tilfeller nødvendig å operasjonalisere kompetansemålene. Det betyr å bryte ned kompetansemålene til mindre omfattende mål elevene kan jobbe mot i perioder. Slike mål kan kalles delmål, læringsmål, lokale mål eller lignende. Veiledningen bruker betegnelsen læringsmål. Eksemplene på undervisningsopplegg i veiledningen har forslag til hvordan kompetansemålene kan operasjonaliseres gjennom læringsmål. Læringsmålene er spesifikke og målbare, og de er formulert i et språk som gjør det mulig for elevene å forholde seg til dem.