VIRKSOMHETSPLAN 2011 Enhet for Omsorg Sist revidert: 27. januar 2011 RISØR KOMMUNE
INNHOLD 1 Risør kommunes hovedmålsetting... 3 2 Risør kommunes verdier... 4 3 Enhetens ansvarsområde og organisering... 5 3.1 Basistjenester... 5 3.2 Organisasjonskart... 6 4 Enhetens tiltak ift. Handlingsprogrammet... 7 4.1 Bo og levekår... 7 4.2 Infrastruktur... 7 4.3 Kunst og kultur... 8 4.4 Øvrige satsingsområder... 8 5 Brukere/innbyggere... 9 5.1 Status... 9 5.2 Vurdering... 10 5.3 Målsetting... 11 5.4 Tiltak... 11 6 Økonomiske rammer og forutsetninger... 12 6.1.1 Status... 12 6.2 Vurdering... 14 6.3 Målsetting... 14 6.4 Tiltak... 14 7 Intern utvikling i enheten... 15 7.1 Status... 15 7.2 Vurdering... 15 7.3 Målsetting... 16 7.4 Tiltak... 16 8 Spesielle forhold knyttet til Omsorgsenheten... 17 9 Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 18 Enhet for omsorg Side 2 av 19
1 Risør kommunes hovedmålsetting Risør kommune har følgende visjon og hovedmålsetting, vedtatt 28. august 2008: VISJON Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold HOVEDMÅLSETTING Økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging, bevaring, vekst og utvikling. I tillegg har kommunen vedtatt følgende satsingsområder: Bo og levekår Infrastruktur Kunst og kultur Næringsutvikling Reiseliv Sentrumsutvikling Skole Enhet for omsorg Side 3 av 19
2 Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: LØSNINGSORIENTERT Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og birdre til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune TRYGGHET Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler ÅPENHET Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune LIKEVERD Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke Enhet for omsorg Side 4 av 19
3 Enhetens ansvarsområde og organisering 3.1 Basistjenester Enheten er delt inn i fire avdelinger som er: Avdeling for hjemmetjenester Avdeling for psykisk helse - og rehabilitering. Avdeling for somatikk Avdeling for personer med demens Enheten organiserer Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Omsorgslønn BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Trygghetsalarmer Psykisk helse Miljøtjenester Legetjenester Fysioterapi Ergoterapi Ambulerende vaktmester Syn - og hørselskontakt Dagsenterdrift Dag og aktivitetssenter Kjøkkendrift Vaskeri Kantiner Matombringing Boligtildeling Sykehjemsplasser Enhet for omsorg Side 5 av 19
Tjenestene måles opp mot at de virkningsfulle, trygge, involverer brukerne, er samordnet, har god kvalitet, er tilgjengelige og at ressursene utnyttes på best mulig måte. Jfr. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial - og helsetjenesten (2005 2015) Enheten disponerer 127,7 årsverk fordelt på ca. 200 ansatte i 2011. 3.2 Organisasjonskart Enhet for omsorg Side 6 av 19
4 Enhetens tiltak ift. Handlingsprogrammet 4.1 Bo og levekår Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Bedre botilbudet til brukere med psykiske lidelser. Bemanning i boliger må komme parallelt med etablering av boenheter. Indikator: Antall årsverk: 2 Budsjettkonsekvens 2011: kr. 1 100 000 1 årsverk tilført 2 nye årsverk Ikke prioritert I.h.t. omsorgsplan 2 Dagsenter/ avlastningstilbud for personer med demens. Ses i sammenheng med omsorgsplan Ses i sammenheng med omsorgsplan Fokus på aktiviteter utenfor institusjon for beboerne på Frydenborgsenteret. Inn på tunet Inn på tunet videreføres. Søknad om prosjektmidler 3 Opprette kontakt/ formelt samarbeid med frivillige i Risør kommune for økte tjenester til mennesker med omsorgsbehov AKS prosjekt/ Røde Kors Aktivitetstilbud for brukere drevet av frivillige Aktivitetstilbud for brukere drevet av frivillige 4.2 Infrastruktur Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Meldingsløftet i Østre Agder (Helsenett) Prosjektplan i Østre Agder Budsjettkonsekvens: 2011: kr 200 000,- 2 Håndholdte datamaskiner innføres i omsorgsenheten (PDA). Effektivisere og øke kvaliteten på tjenestene ved lettere tilgang til pasientinformasjon ved pleie i avstand fra kontor. Deltagelse i int.kommunal prosjektgruppe Forberedelse Innkjøp og opplæring Innkjøp opplæring Organisatorisk gevinst. Tilgjengelig for alle i hjemmetjenesten Budsjettkonsekvens: 2011: kr 300 000,- 3 Omsorgsteknologi Budsjettkonsekvens 2011: kr. 50 000 Forberedelse Prosjekt i samarbeid med lokalt næringsliv Omsorgsteknologi tatt i bruk hos aktuelle brukere Ikke prioritert Enhet for omsorg Side 7 av 19
4.3 Kunst og kultur Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Samarbeid med relevante festivaler konserter/glimt fra festivalene på Frydenborgsenteret. PLU inngår en intensjonsavtale. Besøk fra kammer festival. Videoklipp fra festivalene på Frydenborg TV kanal Innslag fra kammermusikk, kulturnatta og hummerfestival Videoklipp fra festivaler videreføres og utvides Frydenborgsenteret som fast arena for relevante festivaler. 2 Samarbeid med malerklubben/ fotoklubb/ historielag m.fl om utstillinger på Frydenborgsenteret. Tilfeldige innslag 3 Videreføring av den Kulturelle spaserstokk Kulturelle innslag 2 utstillinger per år 4.4 Øvrige satsingsområder Enheten har ingen periodemål innen satsingsområdene Næringsutvikling, Reiseliv, Sentrumsutvikling og skole. Enhet for omsorg Side 8 av 19
5 Brukere/innbyggere 5.1 Status Avdeling for Hjemmetjenester Hjemmetjenestene har pr. d.d. ca. 250 brukere. Hjemmetjenestene drifter også kommunens korttidsavdeling med 6 plasser og disse må ses i sammenheng. Avdelingen merker presset fra 2. linjen ved stadig kortere liggetid i sykehus og forventninger om å utføre tjenester som sykehuset tidligere utførte. Denne utviklingen vil fortsette i 2011. Avdelingen har også ansvar for dagtilbud til hjemmeboende eldre. Dagtilbudet forebygger innleggelse i institusjon og er et svært sentralt tiltak i kommunens tiltakskjede. Dagtilbudet mangler imidlertid et permanent sted å drive. En videreutvikling av dette tilbudet ses i sammenheng med omsorgsplan 2010 2020. Demografiske framskrivinger viser at framtidas brukere av kommunale omsorgstjenester vil bli flere. Samtidig ser en altså at den største økningen av tjenestemottakere siste ti år er under 67 år. Dette betyr at kompetansen innen hjemmetjenestene kontinuerlig må økes og utvides. Avdeling for psykisk helse og rehabilitering Psykisk helse registrerer et økende behov for tjenester og betjener nå ca.100 brukere. Reduksjon i antall sykehussenger også på dette feltet og i tillegg utvidet ansvar for oppfølging av rusmisbrukere er blant årsakene til økningen. Behovet for et bedre botilbud til brukere med psykiske lidelser er stort. I handlingsprogrammet foreslås 2 nye årsverk til dette formålet for 2011. Tiltaket ble imidlertid ikke prioritert i budsjettvedtaket. Avdelingen har for 2010 også ansvar for et rusprosjekt. Prosjektet innebærer en kommunal egenandel i tillegg til prosjektmidler som det søkes om hvert år. Det er derfor noe usikkert forbundet med om prosjektet kan videreføres. Oppfølging i evt. nye boliger vil kreve styrket bemanning og kompetanse. Behovet for rehabilitering vil øke som følge av medisinsk utvikling, nye behandlingstilbud og økende antall pasienter jfr. samhandlingsreformen. Rehabiliteringsteamet bør styrkes og utvides bl.a. i forhold til fagsammensetning. Et høyt faglig nivå muliggjør tidlig intervensjon som igjen bidrar til å holde brukerne på et lavest mulig omsorgsnivå. Enhet for omsorg Side 9 av 19
Avdeling for somatikk Avdelingen administrerer 32 sykehjemsplasser og pasientene har etter hvert behov for svært avanserte tjenester. Den er inndelt i fire åtterenheter bygget i tråd med føringene i Stortingsmelding 25. Det er et stort spenn i pasientgruppen både m.h.t. diagnoser og alder. Ulike somatiske lidelser, ulike demensdiagnoser, psykiatriproblematikk og palliativ/terminal pleie. Terskelen for å få en plass med heldøgns pleie og omsorg er blitt høyere enn tidligere. Sykehjemmet blir i større grad benyttet til medisinsk behandling ved akutt sykdom, utredning, og observasjon, korttidspleie for kronisk syke, etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold og omsorg ved livets slutt. Dette stiller store krav til teknisk og medisinsk kompetanse. Avdelingen har også ansvar for omsorgsenhetens nattjeneste. Nattjenesten har de samme utfordringene som avdelingen/enheten ellers står overfor. Avdeling for personer med demens Avdelingen administrerer 32 sykehjemsplasser og er godt tilrettelagt for personer med demens. Den er på samme måte som avdeling for somatikk inndelt i fire åtterenheter. Den er også innrettet etter føringer i Stortingsmelding 25 som anbefaler at smått er godt. Det betyr små enheter både bygningsmessig og organisatorisk. Avdelingen har som målsetting å gi god personfokusert omsorg. Beboerne differensieres etter mestringsnivå for å legge til rette for gode sosiale grupper. Personalet er organisert i team og rullerer mellom de fire enhetene. Mangelfull tilrettelegging av utearealer i tilknytning til avdelingen er fortsatt en utfordring. Avdelingen har også ansvar for kjøkken, kantinedrift og vaskeri. Kjøkkenet leverer tørrmat til avdelingskjøkkenene, middag til beboerne på Frydenborgsenteret, vakumert mat til hjemmeboende og administrer/leverer mat til tre kantiner og ulike arrangementer. 5.2 Vurdering Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming hvor samspillet med den enkelte bruker står i sentrum. Utvikling av gode standarder for samhandling mellom fastlegene og omsorgstjenesten er en utfordring på linje med utvikling av standarder for samhandling med 2. linjetjenesten. Enhet for omsorg Side 10 av 19
Kommunens styrking av hjemmetjenestene de siste ti årene har gjort det mulig å håndtere kommunens høye andel eldre på en faglig fornuftig og økonomisk forsvarlig måte. Hjemmetjenestene må videreutvikles parallelt med utvikling av dagtilbud, korttids/ avlastningsplasser og spesielt med tanke på demens. 5.3 Målsetting Individuelt tilpassede tjenester av god kvalitet Styrket brukermedvirkning Sammenhengende behandlingskjede. Opplevelsen av et helsevesen 5.4 Tiltak Brukerundersøkelse hvert fjerde år Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå Samhandling/samarbeidsavtaler eksternt og internt med 2. linjen, med fastleger og avdelingene imellom. Utarbeiding/utvikling av kvalitetsindikatorer Aktivitetstilbud fra frivillige både i institusjon og for hjemmeboende Deltagelse i utvikling av ulike interkommunale prosjekter Enhet for omsorg Side 11 av 19
6 Økonomiske rammer og forutsetninger 6.1.1 Status Enhet for omsorg utfører stort sett lovpålagte tjenester. Gjeldende fra 01. 01. 2011. Bemanningsnivået for omsorgsenheten har ligget på tilnærmet samme nivå de siste ti årene. Antall brukere og kompleksiteten rundt disse har økt betydelig i den samme perioden. Enheten har imidlertid gjort store strukturelle endringer ved å gå fra fire til ett sted for sin drift. Dette har gjort at man har kunnet øke produksjonen betydelig med det samme antall ansatte over flere år. Ressursbruk pleie- og omsorg 300 250 Tall i kr.100 200 150 100 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år 50 - Risør Kragerø Tvedestrand Aust-Agder Kommunegr. 11 Landet utenom Oslo Enhet for omsorg Side 12 av 19
80 79 77 79 75 69 71 60 % 40 35 34 29 31 29 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 20 17 17 13 8 9 14 11 20 16 18 19 14 14 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon - Risør Kragerø Tvedestrand Aust-Agder Kommunegr. 11 Landet utenom Oslo 600 541 500 482 511 521 504 494 400 Antall 300 Beboere på institusjon eller mottakere av kjernetjenester pr. 1000 innb. 0-66 år 200 Beboere på institusjon eller mottakere av kjernetjenester pr. 1000 innb. 67-79 år Beboere på institusjon eller mottakere av kjernetjenester pr. 1000 innb. 80 år og over 100 108 118 125 121 111 105 23 19 28 24 23 18 - Risør Kragerø Tvedestrand Aust-Agder Kommunegr. 11 Landet utenom Oslo Enhet for omsorg Side 13 av 19
6.2 Vurdering Risør ligger lavt på netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over. Kommunen ligger likt med Aust-Agder og under landet og kommunegruppe 11 pr. innbygger 67 år og over. Kommunens habiliteringstjenester ligger inne i disse tallene. Disse tjenestene er svært kostnadskrevende for kommunen. Vi har et lavt antall plasser i institusjon og heldøgnsbemannede boliger. Gjennom hjemmetjenestene bidrar kommunen til at omsorgstrengende kan bo lengre i egen bolig. Dette er økonomisk fornuftig. Samtidig bidrar det til at flere innbyggere får tjenester enn om flere ressurser skulle vært brukt til institusjonsplasser. Kommunen har slikt sett en fornuftig balanse mellom institusjonsplasser og hjemmetjenester sett i forhold til gitte økonomiske rammer. Kommunens framtidig behov for videreutvikling av hjemmetjenester, institusjonsplasser, bemannede boliger og andre tjenester for å møte befolkningsutviklingen i årene framover er vurdert i den nylig vedtatte omsorgsplanen. 6.3 Målsetting Omsorgsenheten bør ligge på fylkes/landsgjennomsnitt i forhold til ressursinnsats. Kvalitativt gode tjenester skal gis etter BEON prinsippet som innebærer tjenester gitt på beste effektive omsorgsnivå Tjenestene skal gis innen gitte rammer 6.4 Tiltak Månedlig budsjettoppfølgingsmøte med rådmannen Månedlige budsjettoppfølgingsmøter med avdelingslederne Avdelingslederne/Enhetsleder månedlig møte med rådmannen Fokus på sykefravær Enhet for omsorg Side 14 av 19
7 Intern utvikling i enheten 7.1 Status De interne prosessene skal sikre at enhetens virksomhet planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lovgivning eller i kommunens eget internkontroll/hms-system. Enheten er representert i kommunens koordinerende enhet (K E). Det er faste møter mellom enheten og fastlegene. Tilsvarende er det faste møter mellom tillitsvalgte og ledere innen enheten. Lederne avholder faste møter seg imellom. Saksbehandlingsrutiner, journalrutiner m.m. er nedfelt i kommunens internkontrollsystem slik også personalretningslinjene er. Enheten har for inneværende år hatt ansatte på videreutdanning i eldreomsorgens ABC. Det avviklet diverse kurs og kompetansehevende tiltak. Kurs og kompetansebudsjettet for 2011 er lavt sett i forhold til framtidig behov. Enheten har hatt fokus på informasjonssikkerhet og har i den forbindelse oppgradert EPJ systemet (elektronisk pasientjournal) Dette arbeidet videreføres i 2011. Enheten har flere ansatte med veilederkompetanse. Enheten har samarbeidsavtaler med og er representert i samarbeidsutvalg med 2. linjen. Dette får kontinuerlige følger også for vår interne drift. 7.2 Vurdering Å legge til rette for gode samarbeidsarenaer framstår som meget sentralt i tiden som kommer slik at brukerne i større grad opplever ett helsevesen. Behandling og utvikling skjer raskere enn tidligere. Antall sykehussenger på landsbasis er halvert siste 15-20 år og liggedøgnene på sykehusene presses ned. Dette stiller helt annerledes krav til kommunen i tiden som kommer. Flere og mer kompliserte tilfeller er og blir kommunens ansvar. Dette fordrer gode rutiner i bunnen og samhandling og samhandlingsarenaer så vel internt som eksternt. Å styrke den faglige kompetansen er en av de viktigste strategiene for å sikre kvaliteten på tjenestene. Det er også en nødvendig forutsetning i det langsiktige arbeidet med å sikre god ressursutnyttelse. Et godt fagmiljø rekrutterer og motvirker også et høyt sykefravær. Samhandlingsreformen vil forsterke behovet for økt og ny kompetanse. Kommunene forespeiles mer ressurser slik at kostbare sykehusinnleggelser evt. kan reduseres. Enhet for omsorg Side 15 av 19
Ressursene er ment å komme fra en reduksjon i veksten hos sykehusene. Reformen betyr flere og nye oppgaver for kommunene, men også nye midler og muligheter til økt kompetanse og behandlingskapasitet. 7.3 Målsetting Kontinuerlig forbedring av saksbehandlingsrutiner Kontinuerlig forbedring av samhandlingen innad i enheten Videreutvikle samarbeidsavtaler med 2. linjen Videreutvikle samarbeidet med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Universitetet i Agder og Senter for omsorgsforskning Sør. Utnytte muligheter innen IKT, slik som helsenett, PDA, elektronisk turnus m.m. Øke internkontrollarbeidet ta i bruk Qmpluss 7.4 Tiltak IKT plan Kompetanseheving av ansatte Kompetanseplan i samarbeid med utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder og KS. Faste møteplasser for enheten administrativt og faglig Delta i samarbeidsutvalg/arenaer med 2. linjen Interkommunale utviklingsprosjekter Enhet for omsorg Side 16 av 19
8 Spesielle forhold knyttet til Omsorgsenheten Ny helse og omsorgslov og ny helse og omsorgsplan på høring Enheten utfører med få unntak kun lovpålagte oppgaver Enheten er med i interkommunalt samarbeid m.h.t. elektronisk turnus, billeasing, kompetanseutvikling, samarbeidsavtaler med 2. linjen, hygieneavtaler, trygghetsalarmer, og elektromedisinsk utstyr og tilsyn og prosjekter i forhold til samhandlingsreformen Bruker/pasientmengden varierer kontinuerlig. Dette stiller store krav til enheten i forhold til omstillingsevne og struktur. Enheten får flere og mer avanserte oppgaver og samhandlingsreformen vil ytterligere forsterke denne utviklingen. Omsorgsplan 2015 er retningsgivende for kommunens framtidige utvikling på området. Enhet for omsorg Side 17 av 19
9 Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Risør kommune har flere personer over 80 år enn både fylket og landsgjennomsnittet. Samtidig vet vi ut ifra Kostratall at kommunens sykehjemsdekning/bemannede boliger er lav. I tillegg har vi utfordringer på levekår både blant yngre og eldre. Vi vil som andre kommuner få et økende antall eldre i befolkningen mot 2020. I gruppen70-79 år får kommunen en økning på over 50%. Den største økningen de siste 10 årene har imidlertid vært i gruppen under 67 år. Dette bør få konsekvenser for planleggingen de neste årene. Morgendagens utfordringer krever derfor økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming hvor samspillet med bruker er i sentrum. Vi snakker egentlig om en ganske annerledes omsorgstjeneste. Antall sykehussenger er halvert på landsbasis de siste 15-20 årene og liggedøgnene presses ned. Dette får og har allerede fått store konsekvenser for vår kommune og fører til helt nye og andre utfrodringer for kommunen ved at vi i dag gjør ting som for få år siden ble gjort på sykehusnivå. Risør har et moderne og framtidsrettet omsorgssenter tuftet på en framtidsrettet filosofi som må videreutvikles mht kvalitet og kvantitet. Enheten er fornuftig organisert ut ifra dagens behov. Strukturelle grep er gjort kontinuerlig de siste årene. Organisering av tjenestene fra ett sted gir muligheter for både rasjonell økonomi og et robust fagmiljø. Det vil være behov for å øke antall plasser i årene som kommer for å møte et økende antall brukere. Hva slags type plasser dette vil dreie seg om må en gjøre grundige vurderinger rundt. Kommunen ligger imidlertid lavt på antall avlastningsplasser/kortidsplasser. Sett i sammenheng med samhandlingsreformen vil det være fornuftig å tenke en økning av disse i nær framtid. Det som er sikkert er at brukerne blir flere og de endrer seg i forhold til tidligere brukere. Vi ser allerede nå et framtidig behov for noe annet enn tradisjonelle institusjons/sykehjemsplasser. Sykehjem er standardisering av tjenestene mens det vil være individuelt tilpassede løsninger som er framtiden. Fra institusjon til bolig og fra pasient til bruker. Bystyret har vedtatt å starte arbeidet med omsorgsplan 2015. Planen er nå ute til høring og vil danne grunnlaget for utviklingen av kommunens framtidige omsorgstjeneste. Samhandlingsreformen vil være en viktig faktor å ta hensyn til i dette arbeidet. Enhet for omsorg Side 18 av 19
Behovet for tjenesteytere er og vil være økende. Kommunens rekrutterings og kompetanseplan må vies stor oppmerksomhet i årene som kommer. Vi må utnytte perioden vi har foran oss til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet og til å planlegge og forberede den raske veksten i omsorgsbehov som forventes fra omkring 2020. Konklusjon/utfordringer: Behov for økt antall plasser Behov for økt rekruttering og kapasitetsvekst Behov for økt kompetanse Enhet for omsorg Side 19 av 19