Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 1 Innledning - Mange norske VA-virksomheter er i ferd med å bevege seg fra ren regelstyring til New Public Management : regel ren regelstyring: transaksjonskontroll: Innenfor politiske vedtak, gjeldende norske lover og regler laissez faire: drift uten hensyn til lover, regler, vedtak eller kostnadseffektivitet balansert målstyring New Public Management : best mulig kostnadseffektivitet og bærekraft innenfor lover og regler ren prestasjonssyring: maksimal kostnadseffektivitet (profit) Balansert målstyring betyr at virksomhetene - må måle så vel kvalitets- som effektivitetsindikatorer trenger en objektiv referanse for målingene prestasjon 40 norske virksomheter leverte data i 2008, 6 foretok int./ekst.analyser 2
disposisjon 1. Balansert målstyring 2. Prestasjoner 3. Sterke og svake sider 4. Utviklingsmuligheter 3 1. balansert målstyring av en VA-virksomhet finne partnere def. målepunkter prestasj.- indikator vedta strategi forberedelser Registrere målepunkter for ytelse, kvalitet, bærekraft og økonomi Sammenlikne målingene med andre virksomheter/ konkurrenter Beregne relative prestasjonsindikatorer Sammenholde resultatene med vedtatt strategi, avdekke avvik Kommunisere avvikene til besluttende myndigheter og vedta tiltak løpende, årlige aktiviteter Gjennomføre besluttede tiltak Aktiviteter som er nødvendig for å realisere balansert målstyring av en VAvirksomhet 4
2 Prestasjoner balansert målskive effektivitet 1,0 0,8 NN middel 0,6 miljøstandard 0,4 0,2 0,0 gebyrnivå -0,2 tjenestestandard bærekraft 1,0 = best 0,0 = svakest Hver av de viktigste prestasjonene er en dimensjon i ledelsesradaren 5 2 Prestasjoner metodikk for effektivitetssammenlikning EFFOMETER innsatsfaktor 1 innsatsfaktor 2 innsatsfaktor n ressurser (kostnad) sml. effektivitetsfaktor 0 = ressurser ramme ramme ( budsjett ) kost.driver 1 kost.driver 2 kost.driver m resultat Summen av innsatsfaktorer utgjør medgåtte ressurser. Samlet innflytelse av kostnadsdriverne utgjør kostnadsrammen. Både ressurser og ramme regnes ut i kroner pr. år, og rammen er virksomhetens årsbudsjett med midlere effektivitet. Effektivitetsfaktoren er da medgåtte kostnader i forhold til kostnadene ved midlere effektivitet. Laveste effektivitetsfaktor betyr beste praksis og gir null effektiviseringspotensiale. 6
2 Prestasjoner miljøstandard 7 6 Miljøstandard 5 % av maks score 4 3 1 07 Prestasjonsindikatoren for miljøstandard er veid sum av indikatorer for lekkasjenivå i vannettet, utslipp fra avløpsnettet og avløpsrensing. Pilen viser posisjonen for VA virksomheten NN i 2007. 7 2 Prestasjoner tjenestestandard Kjelleroversvømmelser, kommunalt ansvar Kloakkstopp på nett, kummer, stasjoner Driftshendelse med skade, vann Lekkasjerep pr km, vann Avbrudd vann Reserveforsyning vann NN middel Bruksmessig vannkvalitet (karakter) Hygienisk vannkvalitet, Barrierer (karakter) Hygienisk vannkvalitet, E.coli (karakter) 4 6 8 10 NNs score i forhold til middelet på de 9 aspektene som til sammen definerer tjenestestandard 8
2 Prestasjoner bærekraft 35 % 3 Vannetets fysiske bærekraft Avløpsnettes fysiske bærekraft Finansiell bærekraft 25 % relativt maksimum 15 % 1 5 % middel bergen7 Bergen krsand7 NN tromsø7 Tromsø trheim7 Trheim Bærekraftsindikatoren er sammensatt av fysisk og finansiell bærekraft. Finansiell bærekraft er gitt av virksomhetens finansielle evne til å opprettholde VA systemet, og fysisk bærekraft er gitt av alder og fornyelsesgrad. NNs bærekraft er analysert i forhold til en utvalgt gruppe av samarbeidende virksomheter. 9 3. Sterke og svake sider - modell vannkilde renseanlegg vannledninger avløpsledninger vannbehandling resipient i n n d a t a f r a B e d r e V A og K o s t r a vannledninger kunder & service vannbehandling avløpsledninger renseanlegg støtte De aggregerte prestasjonsindikatorene brytes ned på de viktigste aktivitetene i verdikjeden slik at en analyse av sterke og svake sider muliggjøres 10
3. Sterke og svake sider for virksomheten vannbehandling vannledning avløpsledning avløpsbehandling kunder & service driftseff. systemeff. standard bærekraft middels middels middels middels sterk sterk sterk middels sterk ikke relevant middels middels middels middels ikke målt svak middels ikke relevant gebyrnivå driftseff. gebyrnivå middels middels middels middels middels adm.støtte sterk middels * sterk: Blant de 25% beste, svak: Blant de 25% dårligste, Middels: øvrige ** standard omfatter miljø- og tjenestestandard. Bærekraft omfatter finansiell og fysisk bærekraft en vurdering av sterke og svake sider pr. aktivitet gir ledelsen et godt grunnlag for å vurdere/ revurdere alternative strategier for virksomheten. 11 3. Sterke og svake sider bærekraft 1 10 kapitalkost i % av anslått nyverdi 8 6 4 middel bergen7 Bergen krsand7 NN tromsø7 Tromsø trheim7 Trheim oslo7 Oslo frstad7 Frstad En svak side for mange av deltakerne var bærekraft, som her er illustrert ved å sammenlikne kapitalkostnadene for 12 utvalgte virksomheter med en børverdi basert på at ledningsnettet har 75 år - og behandlingsanlegget 35 års levetid. Det fremgår at middelet av de 40 virksomhetene lå betydelig under denne normverdien 12
4. Utviklingsmuligheter utsetting (outsourcing) 1 10 driftseffektivitet 8 6 4 y = -0,1253x + 1,0294 4 6 8 10 1 14 bortsettingsandel Økt andel eksterne kostnader har foreløpig ikke gitt noen uttelling i form av bedre kostnadseffektivitet 13 4. Utviklingsmuligheter kostnadseffektivisering 7 y = -0,3122x + 0,4463 6 5 fysisk bærekraft 4 3 1 65 % 7 75 % 8 85 % 9 95 % 10 effektivitet Effektivisering kan påvirke bærekraften negativt 14
4. Utviklingsmuligheter fornyelse av nettet 1 y = 0,0239x + 0,8932 10 driftseffektivitet 8 6 4 1 3 4 5 6 7 8 9 10 alder Alderen på nettet ser ikke ut til å påvirke driftseffektiviteten 15 4. Utviklingsmuligheter finansiell styrke 7 6 y = 0,1338x + 0,1341 5 fysisk bærekraft 4 3 1 1 3 4 5 6 7 8 9 10 finansiell styrke Økende finansiell styrke gir økt fysisk bærekraft 16
4. Utviklingsmuligheter oversikt prestasjonsindikator virkemiddel/ driver effektivitet miljøstandard tjenestestandard bærekraft gebyrnivå effektivitet uten betydning uten betydning miljøstandard svak negativ positiv tjenestestandard uten betydning bærekraft gebyrnivå negativ svak negativ avskrivningsnivå positiv svak positiv investeringsnivå positiv uten betydning aktiveringsgrad uten betydning svak positiv bokført verdi uten betydning negativ positiv størrelse negativ bortsettingsgrad negativ svak positiv svak negativ Tabellen oppsummerer hvilke virkemidler/ drivere som kan vurderes for å bedre miljøstandard, tjenestestandard og bærekraft for virksomhet NN. Vi ser eksempelvis at investeringsnivået var positivt korrelert med høy miljøstandard, og at høy bærekraft hang sammen med en høy bokført verdi. Effektiviteten var allerede så høy - og gebyrnivået så lavt at ingen faktorer kunne trekkes frem i disse to kolonnene. 17 4. Utviklingsmuligheter kostnadseffektivisering vannbehandling vannledning avløpsledning avløpsbehandling kunder & service støtte på middels sikt på lang sikt 0, 0,5 % 1, 1,5 % 2, 2,5 % 3, potensial i % av sum korrigerte kostnader Sammenliknet med det mest kostnadseffektive selskapet hadde NN effektiviseringsmuligheter på kort/ mellomlang sikt i alle aktiviteter og særlig avløpsbehandling. Det langsiktige potensialet for effektivisering av selve VA-systemet var relativt lite. 18
Konklusjoner Deltakerne i VA-benchmarkingen oppnådde bedre selvinnsikt at resultatene ble kommunisert på et nivå som var anvendelig overfor eiere, styrende organer og egne ansatte et godt utgangspunkt for å vurdere tiltak rettet mot de svake sidene eller iverksette prosesser for å utvikle bedre mål og strategier nærmere informasjon fra Erland Eggen - erland.eggen@energidata.no Asle Aasen - asle.aasen@bergen.kommune.no Takk for oppmerksomheten! 19