BedreVA utvidet, individuell analyse:
|
|
- Finn Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BedreVA utvidet, individuell analyse: Hva det gir, hvorfor delta Erland Staal Eggen Energidata Consulting (EDC) AS Energidata (EDC) har over 20 års erfaring med benchmarking av infrastrukturvirksomheter. BedreVA, nivå 2, samler inn resultatindikatorer og aktivitetsdata som gjør det mulig for EDC å foreta en benchmarking av hver deltaker i alle de viktigste prestasjonsdimensjonene; tjenestestandard, miljøstandard, fornyelsesevne, gebyrnivå og kostnadseffektivitet. Resultatet presenteres i en individuell rapport. for mer informasjon: erland.eggen@energidata.no ; mobil:
2 Vi tar opplysninger innrapportert til Kostra og bedreva, nivå 2 V A N N A V L Ø P vannkilde vannbehandlings anlegg vannledninger avløpsledninger avløpsbehandlings anlegg resipient i n n d a t a f r a b e d r e V A, K o s t r a modell: kunder & service vannproduksjon vanndistribusjon avløpstransport avløpsrensing støtte - og gjøre en individuell analyse av VA-virksomhetens viktigste prestasjoner i forhold til øvrige deltakere. Analysen krever ingen tilleggsdata ut over det som er innrapportert til Kostra/ bedreva, men gir bedre og raskere innsikt i VA-virksomhetens posisjon, årsakene til endringer i forholdt til tidligere år og årsakene til avvik fra andre kommuner. 2
3 Bærekraft belyses ved å beregne fornyelsesevnen 100 % 90 % Fornyelsesevne 80 % 70 % 60 % % av maks score 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % *Det tosifrede tallet på aksen markerer C's posisjon dette året. Fornyelsesevnen beregnes på basis av systemets alder, fornyelsestakt og inntektsgrunnlag og viser virksomhetens evne til å opprettholde et bærekraftig VA-system sammenliknet med de andre deltakerne og med et tidligere resultat. 3
4 Miljøstandard belyses ved å veie sammen de viktigste miljøindikatorene 100 % 90 % Miljøstandard 80 % 70 % % av maks score 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % *Det tosifrede tallet på aksen markerer C's posisjon dette året. - de indikatorene som inngår er lekkasjetap, overløpsutslipp, rensestandard, og energibruk. 4
5 Tjenestestandard belyses ut fra de viktigste tjenesteindikatorene 100 % 90 % Tjenestestandard 80 % 70 % % av maks score 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % *Det tosifrede tallet på aksen markerer C's posisjon dette året. - de indikatorene som inngår er vannkvalitet, forsyningsregularitet og omfanget av uønskede hendelser i VA-systemet. 5
6 Prestasjoner dokumenteres i forhold til beste resultat og til middelet Kjelleroversvømmelser, kom. ansvar Kloakkstopp på nett, kummer, stasjoner Driftshendelse med skade, vann Avbrudd vann Reserveforsyning vann Bruksmessig vannkvalitet maks C middel Hygienisk vannkvalitet; barrierer Hygienisk vannkvalitet; E-coli 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % bidrag til tjenestestandard Vi ser hva som trekker kommune C s miljøstandard opp, hva som trekker ned og den relative betydningen av de 8 indikatorene. Tilsvarende vises for miljøstandard og fornyelsesevne. 6
7 Kostnadseffektivitet beregnes ved å sammenholde kostnad og oppgave sum kost kr pr m3 sum oppgave kr pr m3 2,5 2,5 2,0 2,0 1,5 1,5 1,5 1,6 1,0 2,1 1,8 1,0 2,0 0,5 0,6 0,5 1,3 0,9 0,0 maks H min. 0,0 maks H min. vannproduksjon middel vannproduksjon middel Vi beregner oppgaven kommune H står overfor ut fra de viktigste kostnadsdriverne. Oppgaven er et årsbudsjett ved middels effektivitet. Forholdet mellom kostnad og oppgave er et rettferdig mål for kostnadseffektivitet, som kan sammenliknes med øvrige deltakere. Analysen gjøres for hver aktivitet. 7
8 Kostnadseffektivitet måles i forhold til øvrige deltakere 100 % 90 % 80 % % av samlede kostnader 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % driftspotensiale systempotensiale effektivitet 20 % 10 % 0 % Den virksomheten som har den laveste kostnaden i forhold til oppgaven, har pr. definisjon 100% kostnadseffektivitet. Virksomhet X har et teoretisk sparepotensial vedrørende driften (rødt) og VA-systemet (gult) som er redusert fra 2010 til
9 Teoretisk effektiviseringspotensial beregnes pr. aktivitet og tidsperspektiv vannproduksjon vanndistribusjon avløpstransport avløpsrensing kunder & service støtte drift system 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % teoretisk potensial i % av sum korrigerte kostnader Driftspotensialet er teoretisk potensial for reduksjon av drift og vedlikeholdskostnadene. Systempotensialet er det langsiktige, teoretiske potensialet for å redusere kapital og energikostnadene og må sees i sammenheng med bokføringsrutiner, standard og bærekraft. 9
10 Gebyrnivå vurderes i forhold til kostnader og fornyelsesbehov nytt i år 100 % 90 % 80 % % av normert kostnad 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % avvik mellom inntekt og kostnad avvik mellom inntekt og normert kostnad inntekt 0 % *normert kost dekker også fremtidige reinvesteringer *De tosifrede tallet på aksen markerer C's posisjoner Ingen deltakere hadde i 2010 et inntektsnivå som dekket midlere, fremtidige reinvesteringer for å fornye nettet. 10
11 Prestasjonene sammenfattes i en balansert målskive 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 C systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune C s prestasjoner vises i seks dimensjoner (1 er best, 0 er svakest). 11
12 Prestasjonene sammenfattes i en balansert målskive 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 C middel systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune C s prestasjoner vises i seks dimensjoner og i forhold til middelet av deltakerne. 12
13 Prestasjonene sammenfattes i en balansert målskive 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 C middel 09 systemeffektivitet 0,2 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune C s prestasjoner vises i seks dimensjoner, i forhold til middelet av deltakerne og i forhold til et tidligere år. I år kan deltakerne velge hvilket år de vil sammenlikne med. 13
14 Årsaker til endringer i forhold til et valgt år bedre hygienisk vannkvalitet høyere driftskostnad/ m3 bedre bruksmessig mengde/ innbygger vannkvalitet anleggsvolum primærrensing/ innbygger avbrudd vann anleggsvolum sekundærrensing/ driftshendelser innbygger med skade, vann anleggsvolum fosforrensing/ innbygger anleggsvolum kloakkstopp nitrogenrensing/ på nett mv innbygger færre kjelleroversvømmelser, kom. ansvar 0 % 10 % 20 % 30 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % anslått bidrag til forskjellen fra for eksempel hvorfor C s tjenestestandard er forbedret: 75% av forbedringen skyldes bedre hygienisk vannkvalitet. 14
15 Årsaker til forskjeller i forhold til en annen kommune lavere driftskostnad/ m3 større mengde/ innbygger høyere anleggsvolum røreledning/ innbygger høyere anleggsvolum pumper/ innbygger 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 3,0 %% 4,0 4,0 % % anslått bidrag til forskjellen fra K - for eksempel hvorfor C s driftseffektivitet er bedre enn K: Ca 4% av forskjellen skyldes C s lavere driftskost/ m3 til vannproduksjon. I år kan deltakerne velge hvilken kommune de vil sammenlikne seg med (nivå 2, kommunen må godkjenne). 15
16 Konsekvenser av ulike drifts- og utviklingsstrategier: Gebyr - Nytt i år gebyr med beste effektivitet - med beste effektivitet og god standard - med god effektivitet, god standard og selvfinansiering av midlere reinvest. - med god effektivitet, god standard og selvfinansiering av reinvest. på årets nivå gebyr under ulike forutsetninger (kr) Gebyret reduseres med maks kostnadseffektivitet, men øker til over dagens nivå dersom det skal dekke god standard og midlere reinvesteringer. 16
17 Deltakerne får en individuell sammendragsrapport på 7 sider Sammendrag Omfang Prestasjoner Sterke og svake sider Forbedringsmuligheter Videre arbeid INNHOLD VA-benchmarking 2010 Sammendragsrapport for H kommune (H) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen H er sammenliknet med 9 andre VA-virksomheter i noen viktige prestasjonsdimensjoner for året For 5 av virksomhetene er sammenlikningen åpen. Denne presentasjonen inneholder endelige resultater, men manglende/ feilaktige inndata er i noen tilfeller anslått/ korrigert av EDC. Middels eller bedre ennmiddels resultatet er oppnådd i3 av5 dimensjoner. H var best på miljøstandard, men blant de svakere på effektivitet og fornyelsesevne. Samlet prestasjon var bedre enn middels og forbedret siden Den svakeste aktiviteten var vannproduksjon, mens vanndistribusjon var den sterkeste; kostnadseffektiviteten er relativt svak, men varierer noe fra aktivitet til aktivitet. Gruppen av virksomheter tenderer til å ha lav finansiell styrke. Bærekraft og systemeffektiviteten kan derfor være overvurdert. Enstatistisk analyse avårsakssammenhenger viser hvordanendringer i visse faktorer synes å kunne bidra til å bedre prestasjonene. H hadde flere muligheter som bør vurderes, men årsakene til denobserverte sammenhengen mellom virkemiddelog prestasjonmåkartlegges nærmere. Det samlede teoretisk driftspotensialet med denmest kostnadseffektive virksomhetensom referanse er anslått tilca78 millioner kroner pr. år. Enendring av VA-systemet kanteoretisk gi en kostnadsbesparelsepå ca 77mill, men anslaget er usikkert og vil kunnekreve systemomlegging som kan medføre redusert fornyelsesevne ogstandard. Teoretisk potensial forsparing innende merkantile aktivitetene er 2 millioner pr. år, men også dette tallet er usikkert pga varierende bokføringspraksis blant deltakerne. Identifisering av konkrete sparetiltak er uansett nødvendig for å bestemme det reelle effektiviseringspotensialet. Kapitalkostnadene lå over det som kreves for å oppnå en normert fornyelsestakt for nettet. Det anbefales sterkt å kontrollere at inndata og forutsetninger er korrekte. Resultatene bør drøftes med ansatteog eierefor åfået felles oppfatningav hvasomer bra, og hvor hovedutfordringene ligger. H bør vurdere å øke gebyrnivået for å bedre bærekraften. Det anbefales uansett å benytte benchmarkingsmodellen til å konsekvensanalysere alternative system- og driftsløsninger, og beregne hvordanalternativene vil influere påprestasjonene. Enslik prosess vilogsåkvalitetssikre beregningene og de forutsetningene de er basert på og danne grunnlaget for en videreutvikling av virksomhetsstrategien. SIDE SAMMENDRAG PRESTASJONER BALANSERT MÅLSKIVE GEBYRNIVÅ TJENESTESTANDARD MILJØSTANDARD KOSTNADSEFFEKTIVITET FORNYELSESEVNE STERKE OG SVAKE SIDER UTVIKLINGSMULIGHETER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...7 Prestasjoner Balansert målskive 1,0 = høyest 0,0 = lavest effektivitet Den balanserte målskiven 1,0 H oppsummerer H's 0,8 middel prestasjoner i de viktigste dimensjonene. Høy score er 0,6 generelt bedre enn lav score, 0,4 men 'riktig' nivå er gitt av miljøstandard 0,2 gebyrnivå kommunens prioriteringer. 0,0 Middels eller høyere enn middels score er oppnådd i 3-0,2 av 5 dimensjoner. Resultatene er målt i forhold til de 9 andre deltakerne i sammenlikningen. Gebyrnivå er resultatindikatoren for enhetspris pr. kunde; lav pris tjenestestandard fornyelsesevne gir høy score. Effektivitet er teoretisk årskostnad ved rimeligste praksis i forhold til årskost. ved dagens praksis. Fornyelsesevne er virksomhetens evne til å fornye VA-systemet. Gebyrnivå % av middel kr/ kunde 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % kost/ kunde *Det tosifrede tallet på aksenmarkerer H's posisjondette året kostnad oppgave Samlet kostnad pr. kunde i 2009 var 88% av middelet. Dette ga en posisjon blant de deltakende VAvirksomhetene som var bedre enn middels. Posisjonen var forbedret fra 2008 til Resultatene basert på tall for 2009 er merket med 09 osv. Figuren viser at kostnaden pr. kunde i betydelig grad forklares av oppgaven pr. kunde som er beregnet årskostnad for det etablerte VA-systemet ved middels effektivitet. Sammenliknet med øvrige deltakere hadde H en under middels oppgave og lav kostnad pr. innbygger. At kostnaden lå over oppgavenkanindikere ensvakere enn middels kostnadseffektivitet. Miljøstandard 100 % Miljøstandard er definert Miljøstandard som sum score på 90 % energiforbruk, 80 % avløpsrensing og nettets 70 % tetthet målt med 60 % indikatorer som vist på figurenunder. Målt på en 50 % skala med 100% som 40 % teoretisk maksimum hadde 30 % H i 2009 en miljøstandard som var 90%. Dette ga 20 % en over middels posisjon 10 % som var svekket i forhold 0 % til *Det tosifrede tallet på aksen markerer H's posisjon dette året. Overløpsutslipp, andel fosfor H hadde høy score på Gjenbruk slamproduksjon bl.a. 'gjenbruk slamproduksjon', mens Andel med sekundærrensing 'energibruk' trakk ned. H middel Bemerk at både positive Rensestandard avløp og negative indikatorer er med, men at høy score Lekkasjetap, vannettet alltid er positivt. Energibruk 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % av beste resultat Kostnadseffektivitet 100 % H hadde i 2009 et relativt effektivitet effektivitesnivå som er 90 % anslått til 83%. Dette 80 % plasserer H under middels 70 % i denne dimensjonen. 60 % Effektiviteten var svekket i forhold til Samlet 50 % effektivitet er satt sammen 40 % av systemeffektivitet og 30 % driftseffektivitet. 20 % Driftseffektivitet er teoretisk årskost ved 10 % rimeligste drift av det 0 % valgte VA- systemet delt på dagens årskost, drift *Det tosifrede tallet på aksen markerer H's posisjon dette året. Systemeffektivitet er teoretisk årskostnad for det rimeligste VAsystemet i delt på dagens årskost, system. % av maks score % av maks score Systemkostnad er sum kapitalkost og energikostnader (utviklingskost). Grunnet varierende regnskapsspraksis og overveiende lave kapitalkostnader i gruppen, er teoretisk systempotensiale svært usikkert. H's oppgitte kapitalkostnader var 101% av beregnet kostnad når man tar utgangspunkt i anslått nyverdi, fysisk levetid for anleggene og antar en flat aldersfordeling. Sammendragsrapporten trekker frem det viktigste for din virksomhet. Den er skrevet for ikke-eksperter og forbedret for Tekniske termer er unngått eller eksplisitt definert i teksten. De viktigste analyseresultatene og konklusjonene er oppsummert på en halv side. Analyserapportene behandles konfidensielt av EDC. 17
18 Deltakerne får en individuell analyserapport Sammendrag og konklusjon 1 Innledning Definisjoner 2. Prestasjoner 2.1 Balansert målskive 2.2 Gebyrnivå 2.3 Tjenestestandard 2.4 Miljøstandard 2.5 Effektivitet 2.6 Fornyelsesevne 3 Sterke og svake sider 3.1 Oversikt, vannsiden, avløpssiden 3.2 Vannproduksjon 3.3 Vanndistribusjon 3.4 Avløpstransport 3.5 Avløpsrensing 3.6 Kunder og service 3.7 Støtte 4. Utviklingsmuligheter 4.1 Oversikt 4.2 Tjenestestandard 4.3 Miljøstandard 4.4 Effektivitet 4.6 Fornyelsesevne 4.7 Gebyrnivå 5 Konklusjoner og anbefalinger Vedlegg: V1 Utvikling siden 20XX V2 Sammenlikning med kommune NN V3 Inndata V4 Tiltaksvurdering Metodebeskrivelse (på forespørsel) - som dokumenterer alle resultatene, hvordan de fremkommer og utviklingsmuligheter på en måte som er velegnet for intern gjennomgang og drøfting. Bare deltakere som har bestilt individuell analyse blir navngitt i rapporten. Alle andre er anonymisert slik at gjenkjenning er umulig. 18
19 Utvidet analyse - fremdriftsplan mnd feb mai juni aug aug/ sep sep sep milepæl Påmelding nye deltakere til EDC eller Norsk Vann Deltakerne spesifiserer inndata, nivå 2 og angir referanseår og referansekommune for nærmere sammenlikning til EDC EDC sender ut første versjon av analyserapport Kontroll og evt. inndatakorreksjoner Resultatmøte med gjennomgang av resultatene, presentasjon av årsaker til forskjeller og beskrivelse av mulig beste praksis Evt. justeringer av analysen og rapporten EDC sender ut endelig versjon av analyserapport. 19
20 EDC har benchmarket 200 infrastrukturvirksomheter i 14 land siden 1990 For å sikre den faglige kvaliteten på vår VA-benchmarking har EDC i flere år samarbeidet med Norsk Vann og en gruppe fageksperter fra norske kommuner. Resultatene fra EDCs analyser har blitt benyttet til å skaffe seg en rask oversikt over posisjon og relativ resultatutvikling å resultatorientere VA-virksomheten og få en riktig balanse mellom forvaltning og forretning å ivareta monopolansvaret ved å gi bedre innsyn i egen posisjon og prestasjoner; dvs. på en både objektiv og forståelig måte kontroll av interne og eksterne underleverandører å etablere en felles forståelse i hele organisasjonen for muligheter, begrensninger og utfordringer og motivere endring å gi et objektivt utgangspunkt for å styrke svake sider ved virksomheten og for å utnytte og videreutvikle sterke sider å danne basis for strategiutvikling og utviklingsprosesser inkl. effektivisering, justering av standard og styrking av fornyelsesevnen for mer informasjon, se 20
21 Referanser og deltakeravgift Referanse-/ styringsgruppen Deltakeravgift Asle Aker Jan Inge Abrahamsen Geir Baustad Kristian Dalen Jørn Fjellsaune Monica Fredvik Reidun Isachsen Anne Kristine Misund Martin Opdal Øivind Ryenbakken Siw Anita Thorsen Ringerike kommune, tekniske tjenester Sandnes kommune Stjørdal kommune Våler i Hedmark Tromsø kommune, Vann og avløp Kristiansand kommune, Ingeniørvesenet Nesodden kommune Trondheim kommune, Bydrift Bergen kommune, VA-etaten Oslo kommune, VAV Karmøy kommune Antall innbyggere i kommunen Kostnad (ekskl. moms): < > Utvidet analyse sparer kommunen for tid og penger ved at arbeidet med å forholde seg til resultatene av bedreva forenkles og forbedres. 21
22 vedlegg
23 Prestasjonene sammenfattes pr. aktivitet og for vann/ avløp 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 C middel 09 systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune C s prestasjoner vises også pr. aktivitet og for henholdsvis vanndelen og avløpsdelen av virksomheten. 23
24 Konsekvenser av ulike drifts- og utviklingsstrategier 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Nn middel systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Kommune Nn har et gunstig gebyrnivå men svak standard. 24
25 Konsekvenser av ulike drifts- og utviklingsstrategier 1,0 = høyest 0,0 = lavest miljøstandard driftseffektivitet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Nn middel alt.c systemeffektivitet 0,0-0,2 tjenestestandard gebyrnivå fornyelsesevne Her er det introdusert konkrete tiltak for å styrke miljøstandard. Vi ser at gebyret går opp til et middels nivå. 25
26 Sammenhenger mellom prestasjoner, rammebetingelser og praksis 120 % y = -0,0092x + 0, % driftseffektivitet 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % korrelasjon -0,04 driftsoppgave Effektivitetsmodellen gir ikke er noen signifikant sammenheng mellom oppgave og effektivitet. Det betyr at rammebetingelsene ikke bestemmer effektiviteten. 26
VA-benchmarking 2011
VA-benchmarking 2011 Sammendragsrapport for Vac Kommune (Vac) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 01.10.2011 Sammendrag Omfang Prestasjoner Vac er sammenliknet med 39 andre VA-virksomheter
DetaljerVA-benchmarking 2012
VA-benchmarking 2012 Sammendragsrapport for ommune () utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 20.01.2013 Oppsummering Omfang Prestasjoner sine prestasjoner er sammenliknet med 40 andre
DetaljerVannforsyning og avløpstjeneste 2018
Vannforsyning og avløpstjeneste 2018 Miljøstandard, tjenestestandard, gebyr, effektivitet og fornyelsesevne - status 2017 og utviklingen siden 2012 Energidata Consulting AS 06.09.2018 OPPSUMMERING Gjennom
DetaljerIntern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking. Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS
Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 1 Innledning - Mange norske VA-virksomheter er i ferd med å bevege seg fra ren
DetaljerIntern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking
Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 1 Innledning - Mange norske VA-virksomheter er i ferd med å bevege seg fra ren
DetaljerBenchmarking for å bli bedre.
Benchmarking for å bli bedre. Av Erland Staal Eggen, Energidata Consulting og Asle Aasen, Bergen Kommune Gjennom Energidata Consultings (EDC) benchmarkingsprosjekt konkurrerte 10 regionale VA-virksomheter
DetaljerKostnadseffektivitet og bærekraft har vi de rette indikatorene? Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 2010.01.04
Kostnadseffektivitet og bærekraft har vi de rette indikatorene? Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 2010.01.04 1 innledning Norsk VA-bransje har de siste årene gjort store fremskritt
DetaljerRenovasjonsbenchmarking 2011
Renovasjonsbenchmarking 2011 Sammendragsrapport for RfD IKS, Modum () utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 09.03.2011 Sammendrag Omfang av analysen Gebyrnivå Forbedringsmuligheter
DetaljerRenovasjonsbenchmarking 2010
Renovasjonsbenchmarking 2010 Sammendragsrapport for Odda Kommune, VAR (Odda) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 18.10.2010 Sammendrag Omfang Prestasjoner Sterke og svake sider
DetaljerEDCs VA-benchmarking. støtter målrettet ledelse, læring og samarbeid. Energidata Consulting AS Erland Staal Eggen
EDCs VA-benchmarking støtter målrettet ledelse, læring og samarbeid. Energidata Consulting AS Erland Staal Eggen 2019.03.18 sammendrag Formålet med presentasjonen er å redegjøre for EDCs benchmarkingsmodell
DetaljerRenovasjonsbenchmarking 2010
Renovasjonsbenchmarking 2010 Sammendragsrapport for Fredrikstad kommune, RTD - Renovasjon utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 31.07.2010 Sammendrag Omfang Prestasjoner Sterke og
DetaljerRenovasjonsbenchmarking 2010
Renovasjonsbenchmarking 2010 Sammendragsrapport for Øvre Romerike Avfallsselskap IKS utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 31.07.2010 Sammendrag Omfang Prestasjoner Sterke og svake
DetaljerKonkurranseutsetting gjennom benchmarking
Konkurranseutsetting gjennom benchmarking Av Erland Staal Eggen, Energidata Consulting (erland.eggen@energidata.no) Gjennom Avfall Norges benchmarkingsprosjekt konkurrerte i 2008 17 regionale avfallsselskaper
DetaljerRenovasjonsbenchmarking 2012
Renovasjonsbenchmarking 2012 Sammendrag for (/ 11) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 26.01.2013 Oppsummering Omfang Prestasjoner sin praksis og prestasjoner er sammenliknet med
DetaljerRenovasjonsbenchmarking 2010
Renovasjonsbenchmarking 21 Sluttrapport for Fredrikstad kommune, RTD - Renovasjon utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 31.7.21 sammendrag Omfang Prestasjoner Sterke og svake sider
DetaljerBenchmarking i Norge med
Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING
Detaljerbedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS
bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig
DetaljerRenovasjonsbenchmarking 2010
Renovasjonsbenchmarking 21 Sluttrapport for Odda Kommune, VAR (Odda) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 1.12.21 sammendrag Omfang Prestasjoner Sterke og svake sider Forbedringsmuligheter
DetaljerRenovasjonsbenchmarking 2014
Renovasjonsbenchmarking 2014 Sammendrag for Hallingdal Renovasjon IKS Utført av Energidata Consulting (EDC) 03.12.2014 1 Hvorfor renovasjonsbenchmarking? Benchmarking er å måle prestasjonsnivå ved sammenlikning
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 06.10.2016 16/27105-1 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.11.2016 Benchmarking
DetaljerBenchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen
HEVA VA-konferanse Mo i Rana 17.04.2008 Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen 1 Einar Melheim, Norsk Vann BA Hvorfor? Innhold Riktig standard God service Kostnadseffektiv Omdømme
DetaljerEffektivitet i kommunale vann og avløpstjenester
Norsk Vann Informasjon Benchmarkingresultater 2008 Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester DOKUMENTASJON AV EFFEKTIVITET Oppnå definerte mål til lavest mulig kostnad Denne rapporten omhandler
DetaljerVannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring
Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann
DetaljerAnalyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift
Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og
DetaljerBedreVA 2016 Rapportering av Økonomidata fra Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg
BedreVA 2016 Rapportering av Økonomidata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Rapportering Økonomi nivå1 1. Dere rapporterer selvkostskjemaet i KOSTRA, skjema 23 innen
DetaljerResultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene
Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Generelt Erfaringer fra NORVAR-prosjekt May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og Romsdal Årsmøte/kurs 3.-og
DetaljerAvløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring
Avløp 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader 2014 Innbyggere
DetaljerBergen Vann KF Rapport på strategiske mål og kvalitetsmål
Bergen Vann KF Rapport på strategiske mål og kvalitetsmål Kvalitetsmålene er hentet fra kvalitetspolitikken som er vedtatt av styret i 2015. Det er seks sentrale mål som organisasjonen og alle seksjonene
DetaljerLedningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet
Ledningsnett Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ Hjelpemidler på ledningsområdet 1 Presentasjon av arbeidsgrupperapport DISKUSJON Trond Andersen Norsk Vann Litt
DetaljerSentrale lovar og forskrifter vedtatt av Stortinget og Miljøverndepartementet. Lokale forskrifter og dokumentar som blir vedteke av kommunestyret
Sentrale lovar og forskrifter vedtatt av Stortinget og Miljøverndepartementet Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Forureiningsforskrifta Kap. 16 Kommunale vass- og avløpsgebyr Lokale forskrifter og
DetaljerRapport nr 6/2016 Avfall Norge
Husholdningsrenovasjon 2016 benchmark -fellesrapport Rapport nr 6/2016 Avfall Norge Rapport nr: 6/2016 Dato: 28.09.2016 Revidert: Distribusjon: ISSN: Fri Tittel: Husholdningsrenovasjon 2016 benchmark -
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,
DetaljerFinansieringsbehov i vannbransjen
Norsk Vann prosjekt 2016-2017 Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 Norsk Vann fagtreff 7.- 8.februar 2017 Ved May Rostad, Kinei AS Finansieringsbehov-prosjektet Innhold: Investeringsbehov 2016-2040
Detaljerutkast Husholdningsrenovasjon 2018 Løsninger, standard, effektivitet og kundetilfredshet: Status og trender utkast
Husholdningsrenovasjon 218 Løsninger, standard, effektivitet og kundetilfredshet: Status og trender 12.9.218 OPPSUMMERING God renovasjon er viktig og krevende. For å støtte målrettet og profesjonell ledelse
DetaljerHusholdningsrenovasjon Resultater fra benchmarking
Husholdningsrenovasjon 218 Resultater fra benchmarking Rapport nr: 1/219 Rapport nr: 1/219 Dato: 25.2.219 Revidert: Rev. dato: Distribusjon: Åpen ISSN: ISBN: 82-835-42-X Tittel: Husholdningsrenovasjon
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerBENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune
BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Benchmark(ing) = et uttrykk som er brukt der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter
DetaljerSluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse
Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse Mandat og sammensetning Arbeidsgruppe ledningsnettfornyelse ble opprettet i desember 2011, og hadde sitt første møte 27.01.2012. Gruppa
DetaljerBærekraft i vannbransjen framover. Hva og hvordan? Arne Haarr 1 november 2017
Bærekraft i vannbransjen framover. Hva og hvordan? Arne Haarr 1 november 2017 Norsk Vanns vedtekter: 3 Forma l: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og
DetaljerVA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?
VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE
DetaljerVelger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune
Moderne innkjøp av ledningsfornyelse Har vi nok fagfolk med kompetanse? Kan vi gjøre innkjøpene smartere? Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? Hallingtreff 13. 15. januar 2016 v/
DetaljerBrukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014
Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 Hjemmesiden www.bedrevann.no...
DetaljerDet grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
DetaljerTillegg til budsjettdokument i hht formannskapets vedtak i sak 64/2014 punkt c som lyder:
Tillegg til budsjettdokument i hht formannskapets vedtak i sak 64/2014 punkt c som lyder: a) Sidene 41, 44-52 vedr. VA i budsjettdokumentet for 2015 tas ut, og erstattes med nye ved saksutsendelse til
DetaljerVA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland
TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer
DetaljerFjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper
Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014
Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Detaljerkommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann
Årskonferansen 1-2 september 2015 Norsk Vanns bærekraftprosjekt: Verktøy, nytteverdi og potensiale for den enkelte 1 kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerSeminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009
Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold
Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerHvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS
Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske
DetaljerAnalyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn
Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Bakgrunnsinformasjon om undersøkelsen Datainnsamlingsmetode: Denne undersøkelsen er gjennomført av Apeland Informasjon og Reputation Institute på oppdrag fra
DetaljerBUDSJETT 2015, HERUNDER GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK
SAK 20/2014 BUDSJETT 2015, HERUNDER GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK INNSTILLING: 1. Styret anbefaler representantskapet å vedta fremlagte drifts- og investeringsbudsjett for 2015 med et samlet låneopptak på
DetaljerSlik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt
Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,
DetaljerFra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner
Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER
1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre
DetaljerORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor
ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor Oppgaver Oppgavetype Vurdering Dokument Ikke vurdert Dokument Ikke vurdert 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Filopplasting Manuell poengsum ORG929 1 Styringsverktøy
DetaljerDRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF
DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL
DetaljerNOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10
NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)
DetaljerStyresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF)
Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Møtedato: 22.06.11 Møtested: Mo i Rana I denne saken presenteres en sammenligning av kostnadene knyttet til den DRG-relaterte virksomheten ved lokalsykehusene
DetaljerHva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:
Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale
DetaljerFagtreff 7 februar BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann
Fagtreff 7 februar 2017 BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann 1 HVORFOR 2 Vi skylder kommende generasjoner å vedlikeholde og utvikle en infrastruktur som er bedre enn den vi selv overtok,
DetaljerTilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester
Norsk Vann Informasjon Resultater 2012 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 69 kommuner
DetaljerInnspill vedr. forslag til obligatorisk utsortering av plast og biologisk avfall
Klima og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/2791 Vår ref: GG Dato: 24.01.2019 Innspill vedr. forslag til obligatorisk utsortering av plast og biologisk avfall Miljødirektoratet
DetaljerSterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom
26.06.2019 Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2018 viser at korrigert netto lånegjeld 2 økte med nesten 30 mrd. kroner til 366
DetaljerOpplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu
Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt
DetaljerNår er sikkerheten god nok?
Norsk Vann: Fagtreff Vannforsyning 22. oktober 2013 Når er sikkerheten god nok? Driftssikkerhet som kriterium ved valg av fornyelsestakt på vannledningsnettet Gunnar Mosevoll Vannforsyning og avløp, Skien
DetaljerBETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge
BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge 27.03.2014 Fra forvaltning til forretning Bankene tar BankAxept videre det
DetaljerTilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester
Norsk Vann Informasjon Resultater 2011 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 69 kommuner
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2013
Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene
DetaljerProsjekt Finansiering av investeringer og betydningen av skjevheter i normkostnadsmodellen for regional- og sentralnett
Notat Til: Fra: Ansvarlig: Potensielle tilbydere Silje Cathrine Syvertsen Thor Erik Grammeltvedt Tore Langset Dato: 02.05.2008 Vår ref.: Arkiv: Kopi: NVE Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
DetaljerEiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN
DetaljerUtviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014
NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM) UNDERLAGSNOTAT 2 Utviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014 Dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler (UHsektoren) ble innført i 2002, som ett av flere
DetaljerVann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.
Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune
DetaljerHvordan virker reguleringsmodellen
Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken Temadag 26. april 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo Brugata 1 0255 Oslo Tlf. 907
DetaljerDet tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerInnbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.
100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage
DetaljerPlanrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/
Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med
DetaljerRessurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV alle norske kommuner.
NOTAT Til: Fra: NHO Service Kopi: Dato: 26.10.10 Sak: Ressurs og effektivitetsanalyse av kommunale helse og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger, kommunale
DetaljerRingerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer
Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder
DetaljerAlternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge
Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva
DetaljerFølgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005
Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk
DetaljerOm den nye reguleringsmodellen
Om den nye reguleringsmodellen Hva gjør NVE Hva gjør EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 26.05.09 Nettregulering og evige sannheter Et naturlig
DetaljerVeiledning/forklaring
Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne
DetaljerAktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann
Aktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann 1 2 Vannbransjen Vi klarer oss ikke uten 3 norskvann.no > kompetanse > arbeidsgrupper i Norsk
DetaljerEnergieffektivisering økonomisk forsvarlig? Energieffektivisering i et økonomisk perspektiv. Er energieffektivisering bærekraftig?
Energieffektivisering økonomisk forsvarlig? Energieffektivisering i et økonomisk perspektiv. Er energieffektivisering bærekraftig? Einar Hope Norges Handelshøyskole EnergiRike Studentforum, 22.06.12 Disposisjon
DetaljerKOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018
KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen
DetaljerSør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE
Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012
Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning
DetaljerHøyeste verdi. - Guide til å velge Høyeste verdi som tilbudsmetodikk
Høyeste verdi - Guide til å velge Høyeste verdi som tilbudsmetodikk Tre-trinns beslutningsprosess TRINN 1 - UTELUKKELSESKRITERIER Automatisk utelukkelse fra tilbudsrunden Oppdragsgiver SKAL avvise leverandører
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Detaljer