Renovasjonsbenchmarking 2010

Transkript

1 Renovasjonsbenchmarking 21 Sluttrapport for Odda Kommune, VAR (Odda) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen

2 sammendrag Omfang Prestasjoner Sterke og svake sider Forbedringsmuligheter Videre arbeid Odda er sammenliknet med Norges ledende renovasjonsvirksomheter i alle vesentlige prestasjonsdimensjoner for året 29. Denne presentasjonen inneholder de endelige resultatene etter at inndata og foreløpige resultater er kontrollert av deltakerne og av EDC. Middels eller bedre enn middels resultatet er oppnådd i 1 av 7 dimensjoner. Odda hadde best resultat på arbeidsmiljø, men var svakere på driftseffektivitet, systemeffektivitet, gebyrnivå, tjenestestandard og kundetilfredshet. De svakeste aktivitetene var innsamling og behandling, mens sentralsortering var den sterkeste; effektiviteten var overveiende svak, men det var betydelig variasjon fra funksjon til funksjon. En statistisk analyse av årsakssammenhenger viser hvordan endringer i visse faktorer synes å kunne bidra til å bedre prestasjonene. Odda hadde flere muligheter som bør vurderes, men årsakene til den observerte sammenhengen mellom virkemiddel og prestasjon må kartlegges nærmere. Det teoretiske driftspotensialet med rimeligste virksomhet som referanse er beregnet til ca 3 millioner kroner pr. år, og en endring av renovasjonssystemet kan teoretisk gi en kostnadsbesparelser på ca 2 mill, men dette tallet er usikkert og vil kreve en omlegging av renovasjonsopplegget som kan gi redusert standard. Teoretisk potensial for sparing innen de merkantile aktivitetene er ca,4 millioner pr. år sammenliknet med rimeligste virksomhet. Identifisering av konkrete sparetiltak er nødvendig for å verifisere potensialenes reelle omfang. Enkelte inndata kan være av usikker kvalitet. Det anbefales derfor å kontrollere at inndata og forutsetninger er korrekte. Analysen er basert på modeller som kan være unøyaktige; særlig når det gjelder enkeltaktiviteter. Resultatene bør derfor drøftes med ansatte og eiere for å få et felles oppfatning av hva som er bra, og hvor hovedutfordringene ligger. Det anbefales også å benytte benchmarkingsmodellen til å konsekvensanalysere alternative system- og driftsløsninger, og beregne hvordan disse influerer på prestasjonene. En slik prosess vil kvalitetssikre beregningene og de forutsetningene de er basert på og danne grunnlaget for en videreutvikling av virksomhetsstrategien. 17-Jan-11 2

3 Tema Sammendrag og konklusjon 1 innledning Definisjoner 2. Prestasjoner 2.1 Balansert målskive 2.2 Gebyrnivå 2.3 Kundetilfredshet 2.4 Tjenestestandard 2.5 Miljøstandard 2.6 Effektivitet 2.7 Arbeidsmiljø 3 Sterke og svake sider 3.1 Oversikt 3.2 Oppsamlingssystem 3.3 Innsamling 3.4 Gjenvinningsstasjoner 3.5 Sentralsortering 3.6 Behandling 3.7 Kunder og service 3.8 Støtte 4 Utviklingsmuligheter 4.1 Oversikt 4.2 Effektivisering 4.3 Kundetilfredshet 4.4 Tjenestestandard 4.5 Miljøstandard 4.6 Arbeidsmiljø 4.7 Strategiutvikling 5 Konklusjoner og anbefalinger Vedlegg (egen fil) v1 bakgrunn v2 strategiutvikling v3 effektivitetsmodell v4 modell tjenestestandard V5 modell miljøstandard v6 modell arbeidsmiljø v7 kundetilfredshet (egen rapport) Vedlegg: Inndata Vedlegg: Alternative løsninger 3

4 1. Innledning Rapporten gir en vurdering av Odda for året 29. Resultatene er fremkommet ved en sammenlikning med 18 renovasjonsselskap (se neste side) og omfatter alle viktige prestasjoner. Inndata er definerte i egne inndataskjema som er fyllt ut av virksomheten i samarbeid med EDC. Kundetilfredshet er målt av Norfakta/ Sentio ved hjelp av intervjuundersøkelser i første del av mai 21. Resultatet i hver resultatdimensjon er beregnet ved hjelp av matematiske modeller av renovasjonsvirksomheten som omfatter inntil 7 aktiviteter: Oppsamlingssystem, innsamling, gjenvinningsstasjon, sentralsortering, behandling, kunder & service og støtte. Referansen for resultatet er alltid de øvrige selskapene. CO2-utslipp er beregnet ved hjelp av utslippsparametre utviklet av Østfoldforskning for Avfall Norge. Effektiviteten er beregnet ved hjelp av Effometermetoden, og virksomhetenes (kostnads)rammer (eller oppgaver) er modellert ved å veie sammen alle de viktigste kostnadsdriverne pr. aktivitet. Det skilles mellom internrammen som uttrykker en midlere årskostnad for renovasjonsoppgaven med det systemet som benyttes, og eksternramme som gir midlere kostnad når bare eksogene (upåvirkelige) kostnadsdriver hensyntas. For en nærmere beskrivelse av metodikken se vedlegg 3 7. Presentasjonen er bygget opp med en hierarkisk struktur. Den starter med balansert målskive, som gir en oversikt over alle de viktigste prestasjonsindikatorene, og analyserer deretter hver enkelt aktivitet som grunnlag for en avsluttende analyse av utviklingsmuligheter. Ved å klikke på de innlagte pilene kan man navigere rundt i presentasjonen og se hvordan resultatene har fremkommet. EDC har foretatt en rekke inndatakontroller, men har ikke hatt mulighet til å vurdere om alle data er helt korrekte. Bare Odda selv kan bedømme dette. Som følge av at modellen ikke er et eksakt bilde av virkeligheten, vil prestasjonssammenlikningen uansett være beheftet med en usikkerhet som gjør at de virkelige forbedringsmulighetene kan være mindre enn de beregnede. 17-Jan-11 4

5 1. Innledning gruppen som benyttes ved benchmarking Asker BIRp Fjellvar Fkrtdr Hias IRIS LiBiR Rymi SteKom TK Vesar ØRAS NGIR SIM MNA Avsør Oslo Odda ØFAS Asker kommune BIR Privat AS Fjell vatn, avløp og renovasjon AS Fredrikstad kommune, RTD - Renovasjon Hias IKS Iris Salten IKS Lillesand og Birkenes Interkommunale Renovasjonsselskap Ryfylke Miljøverk IKS Steinkjer kommune Trondheim Kommune Vestfold Avfall og Ressurs AS Øvre Romerike Avfallsselskap IKS Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Avfall Sør Oslo kommune, Renovasjonsetaten Odda Kommune, VAR Øst-Finnmark Avfallsselskap 17-Jan-11 5

6 1. Innledning definisjoner Prestasjon Praksis Driftskostnad Bortsettingskostnad Kapitalkostnad Internramme Eksternramme Effektivitetsfaktor, drift Effektivitetsfaktor, syst. Effektivitet Driftseffektivitet Systemeffektivitet Effektiviseringspotensial Ekvivalent mengde (tonn) Ekvivalentkunder Forretningsorientering selskapets målbare resultat i en dimensjon; f.eks. arbeidsmiljø. måten renovasjonsvirksomheten utføres på. summen av egne personalkostnader og andre driftskostnader. kostnader vedr. langsiktig bortsetting av aktiviteter til eksterne virksomheter avskrivninger pluss kalkulatorisk finanskost (% av bokført verdi). forventet årskostnad for drift av det eksisterende renovasjons- systemet ved midlere effektivitet. forventet årskostnad for å betjene området under hensyntagen til områdets upåvirkelige kostnadsdrivere som befolkning, bosetting og geografi ved midlere effektivitet. kostnad dividert med internramme (enhetskost drift) internrammen dividert med eksternrammen (enhetskost system). teoretisk årskostnad ved rimeligste demonstrerte praksis delt på årskost. ved dagens praksis. teoretisk årskostnad ved rimeligste drift av det valgte renovasjons- systemet i % av dagens årskostnad. teoretisk årskostnad ved rimeligste renovasjonssystem for området i % av forventet midlere årskostnad med dagens renovasjonssystem. teoretisk potensial; årskost. ved dagens praksis minus årskostnaden ved rimeligste praksis. mengde avfall som håndteres hensyn tatt til omfanget av håndteringen; dvs. mengde oppsamlet x andel av kost til oppsaml. + mengde innsamlet x andel av kost til innsamling osv. kundemassen omregnet til husholdningskunder. i hvilken grad virksomheten er organisert som en konkurranseutsatt virksomhet. 17-Jan-11 6

7 2.1 Balansert målskive med 7 dimensjoner driftseffektivitet 1, 1, = høyest = lavest miljøstandard,7,4 systemeffektivitet,1 -,2 arbeidsmiljø gebyrnivå tjenestestandard kundetilfredshet Odda Middel Den balanserte målskiven oppsummerer Odda's prestasjoner i alle de viktigste dimensjonene. Høy score er bedre enn lav score, men 'riktig' nivå er avhengig av virksomhetens prioriteringer. Middels eller høyere enn middels score er oppnådd i 1 av 7 dimensjoner. Gebyr omfatter både faste gebyrer og annen kundebetaling, og kundetilfredshet er veid middelscore over de målepunktene som er benyttet (eg. tjenestetilfredshet). 17-Jan-11 7

8 gebyr og egenbetaling 2.2 Gebyrnivå rangering etter kundebetaling 18 % 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Samlet kundebetaling pr. ekvivalentkunde i 29 var høyere enn middels. Dette ga en posisjon som var svakere enn middelet. En ekvivalentkunde er det angitte antallet husholdningskunder pluss antall hyttekunder med redusert vekt. 17-Jan-11 8

9 gebyrnivå i % av middelet 2.2 Gebyrnivå definisjon av kunde 2 % gebyr/ innbygger gebyr/ ekv. monopolkunde gebyr og egenbet. pr. ekv. monopolkunde 18 % 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Gebyrnivået varierte noe avhengig av beregningsmåten. I denne sammenstillingen betyr 'renovasjonsgebyr' den obligatoriske delen, 'egenbetaling' er gebyrer som påløper ved bruk av tilleggstjenester og 'ekvivalent kundeantall' er veid sum husholdnings- og hyttekunder. 17-Jan-11 9

10 enhetskost 2.2 Gebyrnivå enhetskostnad pr. tonn, rangering 18 % 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Samlede kostnader pr. tonn avfall i 29 var over middels. 17-Jan-11 1

11 kostnad pr. ekv. tonn 2.2 Gebyrnivå rammebetingelsene samvarierer med kostnadsnivået 6 kostnad pr. ekv. tonn eksternramme pr. ekv.tonn Eksternrammen pr. ekv. tonn var 96% av middelet. Det betyr at de områdespesifikke, upåvirkelige rammebetingelsene tilsier en forventet midlere kostnad pr. tonn som er 4% under middels. I realiteten var kostnaden 48% over middels. 17-Jan-11 11

12 lokaltransport km pr. tonn 2.2 Gebyrnivå rammebetingelser: Volum av lokaltransport 12 1 innsamling gjenv.stasjoner sentralsortering Rammebetingelsene var middels og rammen pr. tonn (forventet midlere kostnad pr. tonn) var middels blant annet pga lavt transportvolum innen området. Midlere transportlengde for lokaltransport pr. tonn var 12 km. 17-Jan-11 12

13 fjerntransport km pr. tonn 2.2 Gebyrnivå rammebetingelser: Volum av fjerntransport 6 behandling Transportvolumet vedr. sluttbehandling lå på et middels nivå. Odda hadde en midlere transportlengde på 155 km pr. tonn. 17-Jan-11 13

14 kostnad pr. ekv. tonn 2.2 Gebyrnivå enhetskostnadene pr. aktivitet oppsamlingssyst innsamling gjenv.stasjoner sentralsortering behandling kunder og service støtte Kostnadene er i figuren fordelt på aktiviteter pr. ekvivalent tonn håndtert av selskapet; dvs. tonnasjen pr. aktivitet er vektet med bearbeidingskostnaden og summert (se definisjoner). 17-Jan-11 14

15 kostnadsfordeling 2.2 Gebyrnivå kostnadsfordeling pr. aktivitet 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % oppsamlingssyst. innsamling gjenv.stasjoner sentralsortering behandling kunder & service støtte Her ser vi den prosentvise kostnadsfordeling pr. aktivitet. Det fremgår at Odda hadde en større andel av utgiftene til behandling og en mindre andel til støtte sammenliknet med middelet av de andre virksomhetene. 17-Jan-11 15

16 samlede kostnader 2.2 Gebyrnivå kostnadsfordeling pr kostnadsart 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % interne driftskost bortsetting kapitalkost 3 % 2 % 1 % % Fordelingen av kostnader pr. kostnadstype viser at Odda bruker forholdsvis mindre til kapitalkost og forholdsvis mer til interne driftskost sammenliknet med middelet av de andre virksomhetene. 17-Jan-11 16

17 kundetifredshet m/tjenestene 2.3 Kundetilfredshet rangering, tjenestetilfredshet 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Privatkundenes tilfredshet med tjenestene var under middels. Tjenestetilfredshet er beregnet som midlere tilfredshet med de tjenester som er målt. Undersøkelsen ble utført på annet tidspunkt av annet informasjonsbyrå og er ikke uten videre sammenliknbar med øvrige deltakere.. 17-Jan-11 17

18 2.3 Kundetilfredshet tilfredshet pr. tjeneste/ service ureflektert tilfredshet tilfredshet med pris tilfredshet med faktura tilfredshet med informasjon tilfredshet med kontakt tilfredshet med behandling tilfredshet med gjenv.stasjoner tilfredshet med innsamling tilfredshet med oppsamling reflektert tilfredshet middelscore Beste Middel Odda 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % andel fornøyde Sammenliknet med de andre deltakerne var Odda's privatkunder mest fornøyd med 'innsamling' og minst fornøyd med 'informasjon'. 17-Jan-11 18

19 andel tilfredse 2.3 Kundetilfredshet ureflektert, reflektert og tjenestetilfredshet 85 % ureflektert tilfredshet reflektert tilfredshet tjenestetilfredshet 8 % 75 % 7 % 65 % 6 % 55 % 5 % Ureflektert tilfredshet er for de fleste deltakerne høyere enn reflektert tilfredshet som igjen er høyere enn tjenestetilfredsheten. Dette betyr at omdømmet er bedre enn tilfredsheten med de faktiske tjenestene. 17-Jan-11 19

20 tjenestestandard 2.4 Tjenestestandard rangering 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Tjenestestandard for privatkundene beregnes som en veid sum av 5 indikatorer (se neste side). Målt på en skala fra % til 1% hadde Odda i 29 en tjenestestandard som var 39%. Dette ga en posisjon som var relativt svak. Ingen av deltakerne oppnådde maksimal score. 17-Jan-11 2

21 bidrag til tjenestestandard 2.4 Tjenestestandard fordelt på indikatorer 8 % 7 % 6 % beholderkapasitet hentehyppighet bringeavstand kunde mottakskapasitet antall klager 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Tjenestestandard fremkommer som vist her. Hver av de 5 indikatorene kan maksimalt bidra med en viss % til tjenestestandarden. Aktuelt bidrag avhenger av avviket fra ideell score: Stort avvik, lite bidrag osv. Teoretisk maksimum er 1%, men det beste nivået i 29 var 69%. Tjenestestandard omfatter både positive og negative indikatorer, men det er lavt antall klager og lav bringeavstand som gir høyt bidrag. 17-Jan-11 21

22 2.4 Tjenestestandard bidrag pr. indikatorer sammenliknet med middel beholderkapasitet pr. innbygger hentehyppighet/ fleksibel henting bringeavstandavstand for kunder mottakskapasitet gjenv. stasjoner antall klager Beste Middel Odda % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % bidrag til tjenestestandard Odda hadde høy score for hentehyppighet, mens bl.a. bringeavstand trakk ned. Mottakskapasitet er beregnet som det maksimale antall biler som kan tas imot på gjenvinningsstasjonene pr. år i forhold til innbyggertallet. Hentefrekvensen gjelder pr. beholder og beholdervolumet gjelder anslått volum pr. husholdnings/hyttekunde. Hentefrekvensen er beregnet verdi pluss 25% for den delen av beholderparken som har fleksibel henting etter behov. 17-Jan-11 22

23 miljøstandard 2.5 Miljøstandard rangering 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Miljøstandard fremkommer som en veid sum av prestasjonsscoren for gjenvinningsgrad, CO2-utslipp og avfallsmengde pr. innbygger. Målt på en skala fra % til 1% hadde Odda i 29 en miljøstandard som var 48%. Dette ga en posisjon som var under middels. Ingen av deltakerne oppnådde maksimal score. Resultatet er usikkert da ikke alle deltakerne kan redegjøre for hvordan avfallet håndteres etter at det er overtatt av underleverandør. 17-Jan-11 23

24 gjenvinningsgrad 2.5 Miljøstandard gjenvinningsgrad 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Målt på en skala fra % til 1% hadde Odda i 29 en gjenvinningsgrad som var 62%. Dette ga en posisjon som var under middels. Resultatet er usikkert da ikke alle deltakerne kan redegjøre for hvordan avfallet håndteres etter at det er overtatt av underleverandør. 17-Jan-11 24

25 andel pr. metode 2.5 Miljøstandard gjenvinningsgrad bidrag pr. gjenvinningstype 1 % 9 % 8 % ombruk materialgjenvinning materialgjenv. - biologisk behandling energigjenvinning deponering 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Figuren viser at det var energigjenvinning som ga det største bidraget til gjenvinningsgraden i Jan-11 25

26 CO2-utslipp 2.5 Miljøstandard CO2-utslipp, rangering 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Odda hadde i 29 et CO2-utslippsnivå pr. tonn som lå på ca 164% av middelet. Resultatet er usikkert da ikke alle deltakerne kan redegjøre for hvordan avfallet håndteres etter at det er overtatt av underleverandør. 17-Jan-11 26

27 tonn CO2 pr. tonn håndtert 2.5 Miljøstandard CO2-utslipp fra behandling og øvrige aktiviteter,6,5 behandling øvrige aktiviteter,4,3,2,1, -,1 -,2 -,3 Figuren viser at den største kilden til CO2-utslipp for Odda i 29 var 'behandling'. 17-Jan-11 27

28 tonn CO2 pr. tonn behandlet 2.5 Miljøstandard CO2-utslipp fra behandlingsformene,8,6 Ombruk Materialgjenvinning Materialgjenv. - biologisk behandling Energigjenvinning Deponering,4,2, -,2 -,4 Her ser vi hvordan CO2-utslippene pr. tonn fordelte seg på de ulike behandlingsformene. Ombruk og materialgjenvinning ga negative bidrag til utslippet. Deponering ga det største bidraget til utslippene for Odda. 17-Jan-11 28

29 avfallsmengde pr. innb. 2.5 Miljøstandard avfallsmengde pr. innbygger 25 % innb. 2 % 15 % 1 % 5 % % Vi ser at Odda i 29 håndterte en avfallsmengde pr. innbygger som lå på 87% av middelet.. 17-Jan-11 29

30 tonn pr. innbygger 2.5 Miljøstandard avfallsmengde pr. innbygger fordelt på fraksjoner avfall til ombruk papir, papp og drikkekart. plast, glass-/ metallemballasje, metall EE-avfall og farlig avfall treavfall hage-/ parkavfall våtorganisk restavfall andre deponerte masser annet Avfallsmengden pr. innbygger var lav. De fleste hadde det største bidraget i form av restavfall. Odda hadde også et betydelig bidrag 'våtorganisk'.. 17-Jan-11 3

31 langsiktig potensial 2.6 Effektivitet langsiktig teoretisk potensial, rangering 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Det langsiktige, teoretiske potensialet fremkommer ved en sammenlikning av medgåtte kostnader delt på eksternrammen (langsiktig effektivitetsfaktor), og anslår hvor mye kostnadene kan reduseres hvis rimeligste praksis implementeres både når det gjelder utformingen og driften av renovasjonssystemet. Odda fremstod med et betydelig langsiktig potensial og en relativt svak posisjon under disse forutsetningene. 17-Jan-11 31

32 langsiktig, teoretisk pot. 2.6 Effektivitet langsiktig teoretisk potensial fordelt på aktiviteter 35 % 3 % 25 % oppsamlingssyst. innsamling gjenv.stasjoner sentralsortering behandling kunder&service støtte 2 % 15 % 1 % 5 % % Det langsiktige teoretiske potensialet får bidrag fra aktivitetene som vist i figuren. Vi ser at behandling ga det største bidraget for Odda i 29. Bemerk at en realisering av det langsiktige potensialet kan kreve endringer i pålagte, politiske rammer for virksomheten og en reduksjon av standarden. Konkrete sparetiltak må vurderes for å fastslå det reelle potensialet. 17-Jan-11 32

33 % av middel 2.6 Effektivitet effektivitetsfaktorer pr. aktivitet på lang sikt 35 6 %% 3 % 5 % maks min Odda maks min 25 % 4 % Odda 2 % 3 % 15 % 2 % 1 % 1 % 5 % % % Effektivitetsfaktorene pr. aktivitet; dvs. samlede medgåtte kostnader pr. aktivitet delt på eksternrammen for aktiviteten, er vist her og sammenliknet med maksverdiene og de verdiene som danner referansen for beregning av det langsiktige effektiviseringspotensialet (benchmarkverdiene). 1% linjen er middelet for gruppen. Vi ser at behandling fremstod som relativt ineffektiv, mens gjenv.stasjoner var effektiv. Resultatene var mest usikre for innsamling og sentralsortering. 17-Jan-11 33

34 driftspotensial 2.6 Effektivitet teoretisk driftspotensial, rangering 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Teoretisk driftspotensial fremkommer ved en sammenlikning av medgåtte kostnader delt på internrammen (effektivitetsfaktoren for drift), og angir hvor mye kostnadene kan reduseres hvis rimeligste praksis implementeres når det gjelder driften av renovasjonssystemet. Odda fremstod med et høyt driftspotensial og en svak posisjon under disse forutsetningene. 17-Jan-11 34

35 driftspotensiale 2.6 Effektivitet teoretisk driftspotensial fordelt på aktiviteter 25 % 2 % 15 % oppsamlingssyst. innsamling gjenv.stasjoner sentralsortering behandling kunder&service støtte 1 % 5 % % Det teoretisk driftspotensialet får bidrag fra aktivitetene som vist i figuren. Det fremgår at behandling ga det største bidraget for Odda i 29. Konkrete sparetiltak må vurderes for å fastslå det reelle driftspotensialet. 17-Jan-11 35

36 % av middel 2.6 Effektivitet effektivitetsfaktorer pr. aktivitet, drift 35 % 3 % maks min Odda 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Effektivitetsfaktorene for driften pr. aktivitet; dvs. kostnad delt på internrammen for aktiviteten, er vist her, og sammenliknet med maksverdiene og de verdiene som danner referansen for beregning av driftspotensialet (benchmarkverdiene). 1% linjen er middelet for gruppen. Analysen viser at sentralsortering fremstod som relativt ineffektiv, mens støtte var effektiv. Resultatene var mest usikre for sentralsortering. 17-Jan-11 36

37 systempotensial 2.6 Effektivitet teoretisk systempotensial, rangering 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Teoretisk systempotensial fremkommer ved en sammenlikning av internrammen delt på eksternrammen (effektivitetsfaktor system), og angir hvor mye kostnadene kan reduseres hvis rimeligste praksis implementeres når det gjelder utformingen av renovasjonssystemet. Odda fremstod med et betydelig systempotensial og en under middels posisjon under disse forutsetningene. 17-Jan-11 37

38 systempotensiale 2.6 Effektivitet teoretisk systempotensial fordelt på aktiviteter 16 % 14 % 12 % 1 % oppsamlingssyst. innsamling gjenv.stasjoner sentralsortering behandling kunder&service støtte 8 % 6 % 4 % 2 % % Det teoretiske systempotensialet får bidrag fra aktivitetene som vist i figuren. Det fremgår at innsamling ga det største bidraget for Odda i 29. Bemerk at en realisering av systempotensialet kan kreve endringer i pålagte, politiske rammer for virksomheten og en reduksjon av standarden. Konkrete sparetiltak må vurderes for å fastslå det reelle systempotensialet. 17-Jan-11 38

39 % av middel 2.6 Effektivitet effektivitetsfaktorer pr. aktivitet, system 6 % 5 % maks min Odda 4 % 3 % 2 % 1 % % Renovasjonssystemets effektivitetsfaktorer pr. aktivitet; dvs. internramme delt på eksternrammen for aktiviteten, er vist her, og sammenliknet med maksverdiene og de verdiene som danner referansen for beregning av systempotensialer (benchmarkverdien). 1% linjen er middelet for gruppen. Analysen viser at behandling fremstod som relativt ineffektiv, mens gjenv.stasjoner var effektiv. Resultatene var mest usikre for innsamling. 17-Jan-11 39

40 arbeidsmiljø 2.7 Arbeidsmiljø rangering 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Figuren viser en mål for arbeidsmiljø på en skala fra til 1%. Hver av de 14 arbeidsmiljøindikatorene (vist i neste figur) kan maksimalt bidra med en viss score til 'arbeidsmiljøet'. Bidraget avhenger av hvor nær indikatoren ligger ideelt nivå. Med en score på 82% hadde Odda et over middels arbeidsmiljø i 29. Ikke alle deltakerne inkluderte underleverandørene i sine tall (se indikator 'overvåkning'). 17-Jan-11 4

41 2.7 Arbeidsmiljø bidrag pr. indikator Langtidsfravær (mer enn 16 dager) Korttidsfravær (inntil 16 dager) Antall arbeidsuhell med døden som følge Antall arbeidsuhell som medfører fravær Antall arbeidsuhell som ikke medfører fravær Antall nestenulykker i arbeidssammenheng Omfang av overtid Omfang av arbeid utenom normal dagtid Omfang av permitteringer og oppsigelser Antall personer som ble ansatt Antall ansatte som sluttet Ansattes gjennomsnittsalder Andel kvinner Beste Middel Odda Overvåkning av miljøindikatorer % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 12 % bidrag til arbeidsmiljø Figuren viser hvordan hver enkelt indikator bidro til samlet score for arbeidsmiljø. I forhold til middelet hadde Odda i 29 godt resultat for 'langtidsfravær', men var svak på 'omfang av overtid '. 'Overvåkning av miljøindikatorer' er den andelen av medgåtte årsverk i egen organisasjon og hos underleverandørene som teller med i indikatorene.. 17-Jan-11 41

42 3.1 Sterke og svake sider - oversikt Odda var sterk på arbeidsmiljø. Svake sider omfattet prisnivå, systemeffektivitet, driftseffektivitet, tjenestestandard og kundetilfredshet. På øvrige områder var prestasjonene/ tilstanden nær middelet i 29. Sterke sider arbeidsmiljø Svake sider prisnivå systemeffektivitet driftseffektivitet tjenestestandard kundetilfredshet sterk betyr en prestasjon/ situasjon som er minst 1% bedre enn medianen svak betyr en prestasjon/ situasjon som er minst 2% svakere enn medianen Kundetilfredshet: Undersøkelsen ble utført på annet tidspunkt av annet informasjonsbyrå og er ikke uten videre sammenliknbar med øvrige deltakere. 17-Jan-11 42

43 3.1 Sterke og svake sider pr. aktivitet i verdikjeden oppsml.syst. innsamling gjenv.stasjoner sentr.sort. behandling kunder& service ekst. rammebet* gode gode vanskelige vanskelige middels vanskelige int. rammebet* middels middels middels middels vanskelige vanskelige standard** høy lav lav ikke målt lav ikke målt kundetilfredshet** lav lav lav ikke målt lav lav driftseffektivitet** svak svak svak svak svak middels systemeffektivitet** svak svak sterk sterk svak middels støtte rammebetingelser* effektivitet** middels middels * gode: Blant de 2% beste, vanskelige: Blant de 2% dårligste, Middels: øvrige ** sterk/høy: Blant de 2% beste, svak/lav: Blant de 2% dårligste, Middels: øvrige Benchmarkingsresultatene pr. aktivitet er oppsummert i denne figuren. Samlet sett var det innsamling og behandling som hadde det største behovet og de største mulighetene for utvikling og forbedring, mens sentralsortering var en relativt sterk aktivitet. Detaljer pr. aktivitet er vist i fortsettelsen. 17-Jan-11 43

44 3.1 Sterke og svake sider kostnadseffektivitet pr. funksjon systemutvikling drift kundehåndtering oppsamling innsamling svak gjenv.st, sortering og behandling oppsamling innsamling gjenv.st, sortering og behandling fakturering service annet svak middels svak svak middels sterk Adm. og ledelse Regnskap/ økonomi Personelladm. svak støtte middels Generell info Generell IKT Adm.- og driftsbygn. Annet middels middels sterk svak sterk svak middels * sterk: Blant de 2% beste, svak: Blant de 2% dårligste, Middels: øvrige sterk Effektivitetsnivået pr. funksjon er oppsummert i denne figuren. Vi har sett at effektiviteten var overveiende svak, men det var betydelig variasjon fra funksjon til funksjon. 17-Jan-11 44

45 kr. pr. tonn/ kunde kr. pr. tonn/ kunde 3.1 Sterke og svake sider eksternramme - og kostnad pr. tonn/ kunde 7 oppsamlingssyst innsamling gjenv.stasjoner 6 sentralsortering behandling 5 kunder og service støtte eksternramme oppsamlingssyst. innsamling gjenv.stasjoner sentralsortering behandling kunder og service støtte kostnad Jan-11 45

46 kr. pr. tonn/ kunde kr. pr. tonn/ kunde 3.1 Sterke og svake sider internramme - og kostnad pr. tonn/ kunde 7 oppsamlingssyst innsamling gjenv.stasjoner 6 sentralsortering behandling 5 kunder og service støtte internramme oppsamlingssyst. innsamling gjenv.stasjoner sentralsortering behandling kunder og service støtte kostnad Jan-11 46

47 kr. pr. tonn/ kunde kr. pr. tonn/ kunde 3.1 Sterke og svake sider internramme - og eksternramme pr. tonn/ kunde 7 oppsamlingssyst innsamling gjenv.stasjoner 6 sentralsortering behandling 5 kunder og service støtte eksternramme internramme oppsamlingssyst innsamling gjenv.stasjoner 6 sentralsortering behandling 5 kunder og service støtte internramme Jan-11 47

48 kost. kr. pr. tonn oppsamlet 3.2 Oppsaml.syst. kostnad pr. oppsamlet tonn interne driftskost bortsetting kapitalkost * Kostnaden pr. oppsamlet tonn var høy, og det største bidraget kom fra interne driftskost. 17-Jan-11 48

49 int.ramme kr pr. tonn oppsamlet 3.2 Oppsaml.syst. internramme pr. oppsamlet tonn sekker og poser bærbare beholdere beholdere 14l beholdere 24l beholdere 66l beholdere 77l containere nedgravde tanker sorteringskap og kompostbeh Internrammen er beregnet som forventet årskostnad ved drift, vedlikehold og fornyelse av beholderparken. Det fremgår at Odda hadde en lav internramme pr. tonn oppsamlet med containere som den største bidragsyteren til rammen. 17-Jan-11 49

50 ekst.ramme kr pr. tonn oppsamlet 3.2 Oppsaml.syst. eksternramme pr. oppsamlet tonn 6 bærbare beholdere beholdere 14l beholdere 24l 5 beholdere 66l beholdere 77l containere nedgravde tanker Eksternrammen er beregnet som forventet kostnad basert på en standardisert beholdersammensetning som er bestemt av antall kunder og bosetningsstruktur. Odda hadde en lav eksternramme pr. tonn, og det fremgår at beholdere 14l ga det største bidraget. 17-Jan-11 5

51 3.2 Oppsaml.syst. kostnad og eksternramme kostnad kr pr. oppsamlet tonn eksternramme kr pr. oppsamlet tonn maks Odda min maks Odda min oppsamlingssyst. middel oppsamlingssyst. middel Kostnad pr. tonn var større enn eksternrammen og indikerer et visst effektiviseringspotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. Det store avviket mellom ramme og kostnad kan skyldes unøyaktig rapportering av kostnader og kostnadsdrivere.. 17-Jan-11 51

52 3.2 Oppsaml.syst. kostnad og internramme kostnad kr pr. oppsamlet tonn 9 internramme kr pr. oppsamlet tonn maks Odda min maks Odda min oppsamlingssyst. middel oppsamlingssyst. middel Kostnad pr. tonn var større enn internrammen og indikerer et visst driftspotensial sammenliknet med den * rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. 17-Jan-11 52

53 3.2 Oppsaml.syst. intern- og eksternramme internramme kr pr. oppsamlet tonn 7 6 eksternramme kr pr. oppsamlet tonn maks Odda min maks Odda min oppsamlingssyst. middel oppsamlingssyst. middel Internrammen pr. tonn var større enn eksternrammen og indikerer et visstsystempotensial sammenliknet med * den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. 17-Jan-11 53

54 eff.pot. I % av sum kost. 3.2 Oppsaml.syst. teoretisk effektivitet 45 % 4 % drift system 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Odda hadde i 29 et visst teoretisk effektiviseringspotensial og en svakere enn middels effektivitet i denne aktiviteten.. 17-Jan-11 54

55 i % av maksimum 3.2 Oppsaml.syst. tjenestestandard og kundetilfredshet 12 % tjenestestandard tilfredshet 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Odda hadde i 29 under middels tjenestestandard (beholderkapasitet pr. innbygger og hentehyppighet) og under middels tilfredshet med oppsamlingssystemet. Det var ingen korrelasjon mellom tjenestestandard og tilfredshet. 17-Jan-11 55

56 kost. kr. pr. tonn innsamlet 3.3 Innsamling kostnad pr. innsamlet tonn interne driftskost bortsetting kapitalkost Kostnaden pr. innsamlet tonn var høy, og det største bidraget kom fra interne driftskost. 17-Jan-11 56

57 int.ramme kr pr. tonn innsamlet 3.3 Innsamling internramme pr. innsamlet tonn 2 Samletid med bil Hentetid for renovatørene 18 Transporttid til/fra Fergetid 16 Veiforhold kvalitetsfaktor Internrammen er beregnet som forventet årskostnad vedr drift av innsamlingen inklusive vedlikehold og fornyelse av utstyret. Det fremgår at Odda hadde en middels internramme pr. tonn innsamlet med hentetid for renovatørene som den største bidragsyteren til rammen. 17-Jan-11 57

58 kost.driverne internramme rel. middel 3.3 Innsamling kostnadsdrivere for internrammen 7 % 6 % andel transport antall stopp pr. innbygger ant. småbeholdere som hentes pr. stopp midlere hentetid pr. stopp kjøretid mellom hvert stopp 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % De viktigste kostnadsdriverne for internrammen er vist her. Vi ser at midlere hentetid pr. stopp trakk rammen opp, og antall småbeholdere som hentes pr. stopp trakk ned. 17-Jan-11 58

59 % av middel 3.3 Innsamling modell av innsamlingsrunden 9 % 8 % 7 % avstand mellom stopp kjørehastighet kjøretid samletid tilleggstid hindringer 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Selve innsamlingsrunden er en dominerende kostnadsdriver for internrammen. De kostnadsdriverne som bidrar til dette, er vist her. Vi ser at samletid trakk rammen opp, mens kjørehastighet trakk ned. Tilleggstid hindringer gjelder hindringer for renovatørene ved henting av beholdere. 17-Jan-11 59

60 ekst.ramme kr pr. tonn innsamlet 3.3 Innsamling eksternramme pr. innsamlet tonn 25 2 mengde avstand trafikkforhold veiforhold Eksternrammen er beregnet som forventet kostnad basert på områdets utstrekning, fordeling av avfallet i området og områdespesifikke hindringer pga. vanskelige vei- og føreforhold og hindringer som skyldes trafikkforholdene i tettbygde strøk. Det fremgår at Odda hadde en lav eksternramme pr. tonn, og at avfallsmengden ga det største bidraget. 17-Jan-11 6

61 kostnadsdrivere eksternramme rel. middel 3.3 Innsamling kostnadsdrivere for eksternrammen 9 % 8 % 7 % antall 1x1km omr. pr. tonn midlere kjøreavstand pr. tonn veiforhold trafikkforhold 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Kostnadsdriverne som bidrar til eksternrammen er vist her. Sammenlikning med gjennomsnittet viser at antall 1x1km delområder trakk rammen opp, og midlere kjøreavstand trakk ned. Det var bare mindre forskjeller mellom deltakerne som følge av vei- og trafikkforhold. 17-Jan-11 61

62 3.3 Innsamling kostnad og eksternramme kostnad kr pr. innsamlet tonn eksternramme kr pr. innsamlet tonn maks Odda min maks Odda min innsamling middel innsamling middel Kostnad pr. tonn var større enn eksternrammen og indikerer et betydelig effektiviseringspotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. Det store avviket mellom ramme og kostnad kan skyldes unøyaktig rapportering av kostnader og kostnadsdrivere. 17-Jan-11 62

63 3.3 Innsamling kostnad og internramme kostnad kr pr. innsamlet tonn maks Odda min innsamling middel internramme kr pr. innsamlet tonn maks Odda min innsamling middel Kostnad pr. tonn var større enn internrammen og indikerer et visst driftspotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. 17-Jan-11 63

64 3.3 Innsamling intern- og eksternramme internramme kr pr. innsamlet tonn 2 eksternramme kr pr. innsamlet tonn maks Odda min maks Odda min innsamling middel innsamling middel Internrammen pr. tonn var større enn eksternrammen og indikerer et visst systempotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. 17-Jan-11 64

65 eff.pot. I % av sum kost. 3.3 Innsamling teoretisk effektivitet 35 % 3 % drift system 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Odda hadde i 29 et betydelig teoretisk effektiviseringspotensial og en svakere enn middels effektivitet i denne aktiviteten.. 17-Jan-11 65

66 i % av maksimum 3.3 Innsamling tjenestestandard 9 % 8 % tjenestestandard tlfredshet 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Odda hadde i 29 under middels tjenestestandard (beholderkapasitet, hentehyppighet og bringeavstad) og under middels tilfredshet med innsamlingen. Det var stor korrelasjon mellom tjenestestandard og tilfredshet. 17-Jan-11 66

67 kost. kr. pr. tonn mottatt 3.4 Gjenv.stasjon kostnad pr. mottatt tonn 4 35 interne driftskost bortsetting kapitalkost Kostnaden pr. mottatt tonn var høy, og det viktigste bidraget kom fra interne driftskost. 17-Jan-11 67

68 int.ramme kr pr. tonn mottatt 3.4 Gjenv.stasjon internramme pr. mottatt tonn 7 faste stasjonskost. korr for standard variable stasjonskost. korr. for åpningtid 6 transport Internrammen er beregnet som forventet årskostnad vedr drift av gjenvinningsstasjonene inklusive vedlikehold og fornyelse av bygninger og utstyr. Det fremgår at Odda hadde en lav forventet kostnad pr. tonn mottatt med fast stasjonskost som den største bidragsyteren til rammen. 17-Jan-11 68

69 ekst.ramme kr pr. tonn mottatt 3.4 Gjenv.stasjon eksternramme pr. mottatt tonn 25 antall stasjoner vektet mengde pr. stasjon Eksternrammen er beregnet som forventet kostnad basert på områdets utstrekning. Odda hadde en høy eksternramme pr. tonn, og det fremgår at antall stasjoner ga det største bidraget. 17-Jan-11 69

70 ekst.ramme kostnadsdrivere rel. middel 3.4 Gjenv.stasjon kostnadsdrivere for eksternrammen 9 % 8 % beregnet antall stasjoner mottatt mengde pr. stasjon 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Kostnadsdriverne som hensyntas i eksternrammen er vist her i % av middelverdien for deltakerne. 17-Jan-11 7

71 3.4 Gjenv.stasjon kostnad og eksternramme kostnad kr pr. mottatt tonn eksternramme kr pr. mottatt tonn maks Odda min maks Odda min gjenv.stasjoner middel gjenv.stasjoner middel Kostnad pr. tonn var mindre enn eksternrammen, men effektivitetsfaktoren var større enn minimum (se side 34), og det fremstod derfor et visst effektiviseringspotensial i denne aktiviteten. 17-Jan-11 71

72 3.4 Gjenv.stasjon kostnad og internramme kostnad kr pr. mottatt tonn 4 35 internramme kr pr. mottatt tonn maks Odda min maks Odda min gjenv.stasjoner middel gjenv.stasjoner middel Kostnad pr. tonn var større enn internrammen og indikerer et visst driftspotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. Det store avviket mellom ramme og kostnad kan skyldes unøyaktig rapportering av kostnader og kostnadsdrivere. 17-Jan-11 72

73 3.4 Gjenv.stasjon intern- og eksternramme internramme kr pr. mottatt tonn eksternramme kr pr. mottatt tonn maks Odda min maks Odda min gjenv.stasjoner middel gjenv.stasjoner middel Internrammen pr. tonn var mindre enn eksternrammen, men effektivitetsfaktoren for systemet var større enn minimum (se side 4), og det fremstod derfor et visst systempotensial i denne aktiviteten. Det store avviket mellom intern- og eksternrammen kan skyldes unøyaktig rapportering av kostnadsdrivere. 17-Jan-11 73

74 eff.pot. I % av sum kost. 3.4 Gjenv.stasjon teoretisk effektivitet 4 % 35 % drift system 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Odda hadde i 29 et visst teoretisk effektiviseringspotensial og en svakere enn middels effektivitet i denne aktiviteten.. 17-Jan-11 74

75 i % av maksimum 3.4 Gjenv.stasjon tjenestestandard 12 % tjenestestandard tilfredshet 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Odda hadde i 29 under middels mottakskapasitet på gjenvinningsstasjonene og under middels tilfredshet. Det var stor korrelasjon mellom mottakskapasitet og tilfredshet.. 17-Jan-11 75

76 kost kr. pr. tonn sortert 3.5 Sentralsortering kostnad pr. sortert tonn interne driftskost bortsetting kapitalkost Kostnaden pr. tonn sortert var høy, og det største bidraget kom fra bortsettingskost. 17-Jan-11 76

77 int.ramme kr pr. tonn sortert 3.5 Sentralsortering internramme pr. sortert tonn 5 45 sortering standard transport Internrammen er beregnet som forventet årskostnad vedrørende drift av sorteringsopplegget inklusive vedlikehold og fornyelse av utstyret. Det fremgår at Odda hadde en høy forventet kostnad pr. tonn sortert med. sorteringsprosessen som den største bidragsyteren til rammen. 17-Jan-11 77

78 ekst.ramme kr pr. tonn sortert 3.5 Sentralsortering eksternramme pr. sortert tonn 1 omlastning husholdninger og hytter 9 kontor / tjenesteyting bygg og anlegg 8 annen næring risikoavfall Eksternrammen er beregnet som forventet kostnad basert på håndtert avfallsmengde. Odda hadde en høy eksternramme pr. tonn, og det fremgår at risikoavfall ga det største bidraget. 17-Jan-11 78

79 3.5 Sentralsortering kostnad og eksternramme kostnad kr pr. sortert tonn maks Odda min sentralsortering middel eksternramme kr pr. sortert tonn maks Odda min sentralsortering middel Kostnad pr. tonn var større enn eksternrammen og indikerer et visst effektiviseringspotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. Det store avviket mellom ramme og kostnad kan skyldes unøyaktig rapportering av kostnader og kostnadsdrivere. 17-Jan-11 79

80 3.5 Sentralsortering kostnad og internramme kostnad kr pr. sortert tonn 16 internramme kr pr. sortert tonn maks Odda min maks Odda min sentralsortering middel sentralsortering middel Kostnad pr. tonn var større enn internrammen og indikerer et visstdriftspotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten i denne aktiviteten. Det store avviket mellom ramme og kostnad kan skyldes unøyaktig rapportering av kostnader og kostnadsdrivere. 17-Jan-11 8

81 3.5 Sentralsortering intern- og eksternramme internramme kr pr. sortert tonn maks Odda min sentralsortering middel eksternramme kr pr. sortert tonn maks Odda min sentralsortering middel Internrammen pr. tonn var mindre enn eksternrammen, men effektivitetsfaktoren for systemet var større enn minimum (se side 4), og det fremstod derfor et visst systempotensial i denne aktiviteten. 17-Jan-11 81

82 eff.pot. I % av sum kost. 3.5 Sentralsortering teoretisk effektivitet 45 % 4 % drift system 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Odda hadde i 29 et visst teoretisk effektiviseringspotensial og en svakere enn middels effektivitet i denne aktiviteten. 17-Jan-11 82

83 andel av behandlet mengde 3.6 Behandling former 12 % Ombruk Materialgjenvinning Materialgjenv. - biologisk behandling Energigjenvinning Deponering 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Sammenliknet med middelet av de andre deltakerne hadde Odda en stor andel avfall til deponering. 17-Jan-11 83

84 andel av behandlet mengde 3.6 Behandling materialgjenvinning 6 % 5 % 4 % Papir, papp og drikkekart (sortert) Papir, papp og drikkekart (blandet) Plast Glass-/ metallemballasje Metall EE-avfall Farlig avfall Annet 3 % 2 % 1 % % Sammenliknet med middelet av de andre deltakerne hadde Odda en stor andel gjenvinning av farlig avfall. 17-Jan-11 84

85 kost. kr. pr. tonn behandlet 3.6 Behandling kostnad pr. behandlet tonn 2 15 interne driftskost bortsetting kapitalkost inntekt Kostnaden pr. behandlet tonn var høy, og det viktigste bidraget kom fra bortsettingskost. 17-Jan-11 85

86 3.6 Behandling enhetskostnad pr. behandlingsform ombruk materialgjenvinning Odda middel materialgjenvinning, biologisk behandling energigjenvinning deponering,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 1,6 Denne figuren viser enhetskostnadene pr. behandlingsform; dvs. kostnad for en handlingsform delt på mengde til denne behandlingsformen. Odda hadde relativt høye enhetskostnader for materialgjenvinning, materialgjenvinning/ biologisk behandling, energigjenvinning og deponering. kr/ kg 17-Jan-11 86

87 int.ramme kr pr. tonn behandlet 3.6 Behandling internramme pr. behandlet tonn 1 9 behandlingsprosess standard transport Internrammen for behandling er beregnet som forventet årskostnad for transport, prosessering, deponering inklusive korreksjon for standard på anlegget og fratrekk for behandlingsinntekter. Vi ser at Odda hadde en høy forventet kostnad pr. tonn behandlet med behandlingsprosess som den største bidragsyteren til rammen. 17-Jan-11 87

88 int.ramme kr pr. tonn behandlet 3.6 Behandling internramme pr. behandlet tonn, behandlingsprosess ombruk materialgjenvinning materialgjenv. - biologisk behandling energigjenvinning deponering Internrammen for behandlingsprosessen er beregnet som forventet netto årskostnad for valgt behandlingsform inklusive inntekter vedrørende salg av sluttbehandlet avfall, men eksklusive transport. Vi ser at Odda hadde en høy internramme pr. tonn behandlet, og at deponering var den største bidragsyteren til rammen. 17-Jan-11 88

89 int.ramme kr pr. tonn vedr. transport 3.6 Behandling internramme pr. behandlet tonn, transport 7 ombruk materialgjenvinning materialgjenv. - biologisk behandling 6 energigjenvinning deponering Internrammen for transportdelen er beregnet som forventet årskostnad for transport av avfallet til sluttbehandling. Vi ser at Odda hadde en høy forventet transportkostnad pr. tonn behandlet med transport til energigjenvinning som den største bidragsyteren til rammen. 17-Jan-11 89

90 ekst.ramme kr pr. tonn behandlet 3.6 Behandling eksternramme, pr. behandlet tonn husholdninger hytter kontor / tjenesteyting bygg og anlegg annen næring våtorganisk - slam matavfall storhusholdn. risikoavfall tillegg transport til materialgjenv Eksternrammen er forventet netto kostnad som følge av avfallsmengde som må behandles pr. kilde. Odda hadde en middels eksternramme pr. tonn, og det fremgår at husholdninger ga det største bidraget. 17-Jan-11 9

91 3.6 Behandling kostnad og eksternramme kostnad kr pr. behandlet tonn eksternramme kr pr. behandlet tonn maks Odda min maks Odda min behandling middel behandling middel Kostnad pr. tonn var større enn eksternrammen og indikerer et betydelig effektiviseringspotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten Det store avviket mellom ramme og kostnad kan skyldes unøyaktig rapportering av kostnader og kostnadsdrivere. 17-Jan-11 91

92 3.6 Behandling kostnad og internramme kostnad kr pr. behandlet tonn maks Odda min behandling middel internramme kr pr. behandlet tonn maks Odda min behandling middel Kostnad pr. tonn var større enn internrammen og indikerer et betydelig driftspotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten 17-Jan-11 92

93 3.6 Behandling intern- og eksternramme internramme kr pr. behandlet tonn maks Odda min behandling middel eksternramme kr pr. behandlet tonn maks Odda min behandling middel Internrammen pr. tonn var større enn eksternrammen og indikerer et visst systempotensial sammenliknet med den rimeligste virksomheten Det store avviket mellom intern- og eksternrammen kan skyldes unøyaktig rapportering av kostnadsdrivere. 17-Jan-11 93

94 eff.pot. I % av sum kost. 3.6 Behandling teoretisk effektivitet 4 % 35 % drift system 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Odda hadde i 29 et betydelig teoretisk effektiviseringspotensial og en svakere enn middels effektivitet i denne aktiviteten. 17-Jan-11 94

95 i % av behandlingskostnader 3.6 Behandling effektivitet av behandlingsprosessene 25 % 2 % ombruk materialgjenvinning materialgjenvinning, biologisk behandling energigjenvinning deponering 15 % 1 % 5 % % Odda hadde i 29 lavest effektiviseringspotensial og best effektivitet i ombruk og svakest effektivitet i energigjenvinning. 17-Jan-11 95

96 i % av maksimum 3.6 Behandling miljøstandard og kundetilfredshet 12 % miljøstandard tilfredshet 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Odda hadde i 29 under middels miljøstandard på avfallsbehandlingen og under middels kundetilfredshet. Det var stor korrelasjon mellom miljøstandard og tilfredshet.. 17-Jan-11 96

97 i % av maksimum 3.6 Behandling miljøstandard 12 % 1 % gjenvinningsgrad CO2-utslipp avfallsmengde 8 % 6 % 4 % 2 % % Figuren viser hvordan indikatoren for miljøstandard beregnes ut i fra den relative score på gjenvinningsgrad, CO2-utslipp og avfallsmengde. Manglende søyle betyr svakeste score og null bidrag til indikatoren. 17-Jan-11 97

98 kost kr pr. kunde 3.7 Kunder & service kostnad pr. kunde interne driftskost bortsetting kapitalkost Kostnaden pr. kunde var middels, og det største bidraget kom fra interne driftskost. 17-Jan-11 98

99 kunde&serviceutgifter 3.7 Kunder & service kostnad pr. funksjon 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Klagebehandling Avregning Fakturering Kundeservice Tap på kundefordr. Annet En forholdsvis stor andel av kundebehandlingskostnadene gikk til fakturering, mens tap på kundefordringer hadde en lav andel. 17-Jan-11 99

100 int.ramme kr pr. kunde 3.7 Kunder & service internramme pr. kunde 2 husholdninger hytter 18 kontor / tjenesteyting bygg og anlegg 16 våtorganisk - slam matavfall storhusholdn. 14 risikoavfall Internrammen er beregnet som forventet årskostnad vedr kundehåndtering. Det fremgår at Odda hadde en høy internramme pr. kunde med antall husholdninger som den største bidragsyteren til rammen. 17-Jan-11 1

101 ekst.ramme kr. pr. kunde 3.7 Kunder & service eksternramme pr. kunde bidrag fra mengde bidrag fra kunder Eksternrammen er beregnet som forventet kostnad basert på antall kunder og kundenes størrelse målt i avfallsmengde. Odda hadde en høy eksternramme pr. kunde, og det fremgår at mengde pr. kunde ga det største bidraget til rammen. 17-Jan-11 11

102 ekst.rammme - kostnadsdrivere rel. middel 3.7 Kunder & service kostnadsdriver eksternramme i forh. til middel 8 % 7 % antall kunder mengde i tonn/ kunde 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Kostnadsdriverne for eksternrammen er vist i % av middel. 17-Jan-11 12

103 3.7 Kunder & service kostnad og eksternramme kostnad kr pr. kunde maks Odda min kunder&service middel eksternramme kr pr. kunde maks Odda min kunder&service middel Kostnad pr. kunde var mindre enn eksternrammen, men effektivitetsfaktoren var større enn minimum (se side 34), og det fremstod derfor et visst effektiviseringspotensial i denne aktiviteten. 17-Jan-11 13

104 3.7 Kunder & service kostnad og internramme kostnad kr pr. kunde maks Odda min kunder&service middel internramme kr pr. kunde maks Odda min kunder&service middel Kostnad pr. kunde var mindre enn internrammen, men effektivitetsfaktoren for driften var større enn minimum (se side 37), og det fremstod derfor et visst driftspotensial i denne aktiviteten. 17-Jan-11 14

105 3.7 Kunder & service intern- og eksternramme internramme kr pr. kunde maks Odda min kunder&service middel eksternramme kr pr. kunde maks Odda min kunder&service middel Internrammen pr. kunde var omtrent som eksternrammen, men effektivitetsfaktoren for systemet var større enn minimum (se side 4), og det fremstod derfor et visst systempotensial i denne aktiviteten. 17-Jan-11 15

106 eff.pot. I % av sum kost. 3.7 Kunder & service teoretisk effektivitet 35 % 3 % drift system 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Odda hadde i 29 et mindre teoretisk effektiviseringspotensial og en middels effektivitet i denne aktiviteten. 17-Jan-11 16