Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig

Still spørsmål underveis Tenk igjennom; hva er dine forventninger til dagen?

FORVENTNINGSAVKLARING: KOSTRA - Hvordan sammenlikne og finne handlingsrommet? 1. Om KOSTRA Definisjoner, rapportering, AA-registeret og IPLOS 2. Om å sammenlikne, analysere og eksempler på hvordan korrigere ressursbruk for forskjeller i behov 3. Dypdykk i pleie og omsorg og barnevern hva påvirker utgiftsnivået hvilke KOSTRA-indikatorer som er de viktigste i fht analyse og styring hvordan bruke de riktige KOSTRA-indikatorene for å vise tjenestenes profil og handlingsrom

Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener, men. Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen

Kort om KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier mye om ressursbruk Sier noe om produktivitet(?) Sier mindre om kvalitet? Sier lite om etterspørsel?

KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester ) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold ) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet

Styringsinformasjon KOSTRA: Ressursbruk Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Brukere Prioritering Dekningsgrad Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+

Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Hva er det vi «mangler»? Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Lite kvalitet i KOSTRA - noe strukturkvalitet

Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over 1.600 indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.

Følger dette tidsløpet hvert år:

KOSTRA henter data fra mange ulike registre: For vår gjennomgang er disse de mest relevante: Årsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Pleie og omsorg - IPLOS

Hva er AA-registeret Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. AA- registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver, og gir informasjon om: startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet yrke arbeidstid arbeidstidsordning (fra 1.januar 2015) avlønningstype (fra 1.januar 2015) endringsdato for lønn/stillingsprosent (fra 1.januar 2015) permisjoner/permitteringer (fra 1.januar 2015) Kilde: www.nav.no

NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men..hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte At kommunene har gode rutiner for ajourhold og kvalitetssikring av opplysninger om arbeidsforhold i AA-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet

Eksempel fra pleie og omsorg: «Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning» Indikatoren uttrykker: Formell kompetanse hos personellet. Kompetanse er en viktig forutsetning for å nå kvalitetsstrategiens mål om tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre. Det antas å være en sammenheng mellom kvaliteten på tjenestene som ytes og tjenesteyternes kompetanse. Målsettingen er at andelen ufaglærte reduseres Kilde: NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleieog omsorgssektoren

Årsverk barnevern egen rapportering: Rapporteres gjennom KOSTRA-skjema 8: «Personell og organisering av barnevernstjenesten 2014» HUSK: Sjekk om årsverkene er fordelt riktig etter aktuell funksjon

IPLOS Individbasert Pleie og omsorgsstatistikk «IPLOS er et nasjonalt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester.» Målet er å bidra til: systematisert kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter kvalitetsutvikling av tjenesten god ressursutnyttelse, i tillegg til likeverdige og virkningsfulle tjenester

Oversikt over tjenestene som skal rapporteres til IPLOS-registeret: Praktisk bistand; daglige gjøremål, opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistanse Helsetjenester i hjemmet Dagaktivitetstilbud Matombringing, trygghetsalarm, Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn Omsorgsbolig (Bolig med tilskudd fra Husbanken) Annen bolig kommunen disp. for helse- og omsorgsformål Plass i institusjon/boform eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester Tidsbegrenset opphold Utredning/behandling, habilitering/rehabilitering Avlastning, dagopphold, nattopphold, Langtidsopphold

Eksempel på indikator som bruker IPLOS som kilde: «Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon» - PRODUKTIVITET Beregning: ("Brutto driftsutg., institusjon, f253+f261, konsern")*1000/ ("Antall beboerdøgn totalt") Antall beboerdøgn er faktiske beboerdøgn gjennom året hentet fra IPLOS Produktivitetsindikatoren tar da hensyn til: om institusjoner/plasser har opphørt eller kommet til i løpet av året Over-/underbelegg

Tjeneste Eksempel på hva vi «får ut» av IPLOS: Matombringi ng Trygghetsala rm Avlastning - utenfor institusjon KOST RA 2006 Resulta ter IPLOS, 2007 Resulta ter IPLOS, 2008 Resulta ter IPLOS, 2009 Resulta ter IPLOS, 2010 Resulta ter IPLOS, 2011 Resulta ter IPLOS, 2012 Resulta ter IPLOS, 2013 Endri ng 2012-2013 Endri ng 2012-2013, prose nt 45 28 42 38 43 42 51 46-5 -9,8 69 72 82 97 104 112 109 108-1 -0,9 14 5 14 18 14 14 15 16 1 6,7 Støttekontakt 73 56 78 82 80 76 79 82 3 3,8 Omsorgsløn n Brukerstyrt personlig assistent Bare hjemmesyke pleie Bare praktisk bistand Både hjemmesyke pleie og praktisk bistand Beboere i boliger Heldøgnsbeb oere i institusjon Dagopphold i institusjon 8 5 8 9 9 8 11 15 4 36,4 2 1 2 4 3 4 3 4 1 33,3 93 73 97 104 99 108 107 149 42 39,3 98 53 50 59 37 40 31 37 6 19,4 67 66 65 84 102 97 96 88-8 -8,3 94 42 48 16 57 53 51 47-4 -7,8 73 71 53 58 58 64 66 65-1 -1,5 0 0 9 1 11 19 15 19 4 26,7 Tabell 1. Sammenligning og utvikling av antall brukere av ulike pleie- og omsorgstjenester

Tabell 2. Brukere av institusjoner pr. enhet Orgnr. Institusjon Antall beboere Næring/virsomhet SSB kommentar 974596180 LUNNER OMSORGSSENTER 976823052 HAUGENTOPPEN AVLASTNINGSSENTER 59 87.102: Somatiske sykehjem 2 87.304: Avlastningsboliger/ -institusjoner 999157408 BARNEBOLIG 3 87.305: Barneboliger 974987562 RØYSUM DIAKONISTIFTELSEN 1 86.107: Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner Feil: Det er brukt organisasjonsnummer til foretak Hvis man skal analysere kostnader pr institusjonsplass er det viktig å vite hva slag type plasser og beboere man har

Tabell 3. Beboere i bemannede boliger Orgnr. Bolig Antall beboere Næring/virsomhet SSB kommentar 976823028 LUNNER BOLIGFELLESSKAP 976823036 ROA BOLIGFELLESSKAP 976823044 RØYSKATTLIA BOLIGFELLESSKAP 987934980 LUNNER OMSORGSBOLIGER 987935014 HAUGENTOPPEN BOFELLESSKAP 6 87.203: Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede 4 87.203: Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede 10 87.203: Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede 10 87.302: Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet 3 87.302: Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet Bør sjekkes opp mot beboer tallene i KOSTRA

Tabell 4. Tjenestemottakere etter tjenestetype, bistandsbehov og registrering av diagnose. Tjeneste Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Mottakere i alt Noe/avgrenset bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov Brukere med diagnose 117 45 45 25 2 8 6 0 4 1 1 1 4 0 3 1 0 1 Dagsenter/dagtilbud 18 0 4 14 0 3 Matombringing 46 14 24 7 1 3 Trygghetsalarm 108 40 48 11 9 5 Avlasting - utenfor institusjon/bolig Avlasting i institusjon/bolig 16 0 3 5 8 2 2 0 0 1 1 1 Støttekontakt 82 28 24 22 8 9 Omsorgslønn 15 0 5 6 4 3 Omsorgsbolig 2 0 2 0 0 0 Annen bolig 45 4 21 20 0 5 Planlagte tiltak 0 0 0 0 0 0 Hjemmesykepleie 237 91 94 32 20 11 Hvem er dette? Hvorfor ikke registrert bistandsbehov og hva er status hos dere?

Tabell 5. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Bistandsbehov og tjeneste Tjeneste Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Alle mottakere Noe/avgrenset bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov 11,0 0,7 5,1 39,2 0,7 23,5. 17,6 47,0 12,0 72,0. 31,0 154. Dagsenter/dagtilbud 28,2. 29,3 27,9. Avlasting - utenfor institusjon/bolig 11,0. 5,9 7,7 17,3 Støttekontakt 3,0 2,6 3,4 2,8 3,6 Omsorgslønn 8,7. 7,3 10,5 7,8 Hjemmesykepleie 3,5 1,3 3,8 7,6 3,8 Dagopphold i institusjon 9,0 8,6 10,0 6,0. Nattopphold i institusjon..... Tildelte timer skal/bør gjenspeile bistandsbehov, hvordan ser dette ut hos dere?

KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering! Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Viktig å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!

Analyse: Hva legger dere i begrepet analyse? Analyse: «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening.» Fra Wikipedia Var dette tydelig og klart?

Elementer i en analyse Lavest mulig ressursinnsats? Kostnader som kommunen har pådratt seg i forhold til produserte tjenester/varer? Brukertilfredshet? Tilgjengelighet/dekningsgrader i fht ressurser som brukes? Andre forhold?

Vi «knar» begrepet.. En analyse bør: Gi innsikt om STATUS Fokusere på sammenhenger mellom ulike indikatorer og/eller drøfte mangel på sammenhenger som en i utg.pkt. ville forvente å finne og, hva slags sammenhenger snakker vi om? Drøfting og refleksjon om: Gjenspeiler det man finner for den enkelte kommune/tjeneste bevisste valg eller «har det bare blitt sånn?» Er det mulig å sette opp kriterier for hva som er god ressursbruk og tjenesteyting? Hva kjennetegner kommuner som lykkes i å få optimal ressursbruk og tjenesteyting? Hva har de gjort for å få det til?

KOSTRA og sammenlikninger 1. Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall? For å få innsikt For å få styringsinformasjon For å få bedre ressursutnyttelse, kvalitet og resultat.. Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hvordan bildet og status fremvises, og sammenlikningsgrunnlaget er derfor viktig. Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet Rune Gerhardsen

Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik?..seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier på egne tall Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse

Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne seg selv med andre kommuner på omtrent samme størrelse. Inndeling: Små: 0-4999 innb., mellomstore: 5000-19999 innb. og store: 20000- Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet

Eksempel Vestby: Vi ser nærmere på utgiftsbehovet for pleie og oms. og barnevern: 3,2% lavere utgiftsbehov enn landet

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg Kriterium Landet Vestby Rælingen Sola Volda Melhus Innbyggere 0-66 år 0,115 0,1165 0,1182 0,1198 0,1124 0,1152 Innbyggere 67-79 år Demografi = 56 % 0,110 0,1119 0,0988 0,0825 0,1168 0,1062 Innbyggere 80-89 år 0,197 0,1201 0,1203 0,1311 0,2328 0,1982 Innbyggere 90 år og over 0,138 0,0866 0,0627 0,0725 0,2012 0,1058 Andel døde 0,132 0,1142 0,1307 0,1140 0,1131 0,1122 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 0,0939 0,0945 0,0757 0,1328 0,1173 PU 16 år og over 0,140 0,0785 0,1022 0,1029 0,1422 0,1798 Sone 0,012 0,0082 0,0035 0,0041 0,0192 0,0168 Nabo 0,012 0,0069 0,0062 0,0113 0,0171 0,0128 Basiskriteriet 0,012 0,0089 0,0085 0,0057 0,0162 0,0091 SUM 1,000 0,7458 0,7455 0,7196 1,1038 0,9733

Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 234, f. 253, f. 254 og f. 261 N. dr. utg. pr innb. pleie og omsorg Mer- /mindreutg. pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov Landet "Normert" nivå Vestby 0,7458 10293 16045 11 966-1 673-27,3 Rælingen 0,7455 11835 16045 11 961-126 -2,2 Sola 0,7196 12304 16045 11 546 758 19,5 Volda 1,1038 17300 16045 17 710-410 -3,7 Melhus 0,9733 16520 16045 15 617 903 14,4

Objektivt utgiftsbehov barnevern: Barnevern Kriterium Landet Vestby Rælingen Sola Volda Melhus Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,359 0,3979 0,3373 0,2698 0,2808 0,3462 Fattige 0,193 0,1861 0,1480 0,1711 0,1526 0,1467 Innbyggere 0-22 år Demografi = 45 % 0,448 0,4768 0,4616 0,5091 0,4726 0,4867 SUM 1,000 1,0607 0,9470 0,9501 0,9059 0,9796

Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 244, f. 251, og f. 252 N. dr. utg. pr innb. barnevern Mer- /mindreutg. pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov Landet "Normert" nivå Vestby 1,0607 1034 1746 1 852-818 -13,3 Rælingen 0,9470 1339 1746 1 653-314 -5,4 Sola 0,9501 1186 1746 1 659-473 -12,2 Volda 0,9059 1717 1746 1 582 135 1,2 Melhus 0,9796 1563 1746 1 710-147 -2,3

Inntekter: Frie disponible inntekter: Skatt, Rammetilskudd Eiendomsskatt, Konsesjonskraft, Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.

Utg. korrigerte frie disponible inntekter pr innbygger: Landssnittet = kr 52.784 Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe... Snittet av de 25 % «rikeste» kommunene har 50 % høyere inntekter enn snittet av de 25 % «fattigste»

Deres utgiftskorrigerte frie inntekter: 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 De fleste under landssnittet, små forskjeller. 15 000 10 000 5 000 -

Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet? KS-FoU mai 2011 Fürst og Høverstad Pleie- og omsorgsinstitusjoner: - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser. - (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet.

KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til 19999 innbyggere, mens store kommuner har 20000 eller flere innbyggere Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Husk: Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe...

Vi skal se nærmere på KOSTRA-tall: Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader? Hva kan vi si om kvalitet?

KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:

Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år + Andel innbyggere med tjeneste (volum) X Utgift pr. plass/mottaker = Utgift pr innbygger 67 år + Utgiftsdriverne: 1. Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune 2. Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede 3. Tilgjengelighet til tjenestene; maaaange institusjonsplasser og/eller en snill hjemmetjeneste som gir litt til mange 4. Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet

Behov: Delkostnadsnøkkelen for plo: Pleie og omsorg Kriterium Landet Innbyggere 0-66 år 0,115 Innbyggere 67-79 år 0,110 Innbyggere 80-89 år 0,197 Innbyggere 90 år og over 0,138 Andel døde 0,132 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 PU 16 år og over 0,140 Sone 0,012 Nabo 0,012 Basiskriteriet 0,012 SUM 1,000

Hvilken kommune prioriterer høyest? 120000 100000 36,5 34 29,9 35,8 31,6 30,3 30,7 40 35 30 80000 60000 40000 20000 0 Vi må bruke n.dr.utg. pr innb. 67 år + fordi andel utgifter til plo av totale utgifter er i stor grad påvirket av andelen barn. 109009 96562 114754 116793 110237 105015 109645 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 67 + Andel nto dr.utg. til plo 25 20 15 10 5 0

Forskjell i ressursbruk Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 67 + 120000 109009 114754 116793 110237 105015 109645 100000 96562 80000 60000 40000 20000 Hva utgjør forskjellen i ressursbruk mellom Sandefjord og KOSTRAgr. 13? Skulle Sandefjord hatt samme ressursbruk som KOSTRAgr. 13 måtte de ha brukt kr 58,7 mill. MER. 0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo

Vurdering av ressursbruk og «tjenesteprofil» 120000 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO 100000 3808 7025 3983 4551 5636 5710 80000 60000 46999 47278 57639 4500 21169 43384 48733 49412 40000 20000 58096 57202 49010 57589 48904 56248 54682 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Netto dr.utg. pr innb. 67 år + (f. 254) Institusjoner (253/261) Aktivisering og støttetjenester (234) Hvilken kommune er institusjonstung? Hvilken er hjemmebasert orientert?

Sjekk om årsverk er rapportert riktig: 450000 400000 350000 0,54 0,58 0,38 0,46 0,48 0,49 0,6 0,5 300000 0,37 0,4 250000 200000 150000 100000 50000 0 Hvilken kommune bør sjekke årsverksrapporteringen? 400493 387655 432033 305705 348550 357513 370072 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0,3 0,2 0,1 0 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker

Tjenesteprofil, hvem har «best» tjeneste? Fordeling av eldre 80 år+ i % Land uten Oslo 30,1 3,8 13,5 52,6 Komm.gr. 2 33,2 4,5 14,8 47,5 Vågå 34,3 0,0 20,7 45,0 Lom 37,0 0,0 19,5 43,5 Os 37,7 0,0 15,4 46,9 Alvdal 29,1 0,0 14,5 56,4 Tynset 28,9 12,6 12,3 46,2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i institusjon Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Har ikke tjeneste Kan ikke vurdere hvilken kommune som har «best» tjeneste, vi må vite mer om brukernes bistandsbehov og hvor mange timer hver enkelt bruker får.

Fordeling av brukere etter bistandsbehov: 100 90 80 30,3 27,1 31 35,2 22,4 30,8 32,4 70 13,9 60 50 32,4 23,3 26,9 28 22,8 23,8 40 30 20 37,3 49,6 42,1 36,8 63,7 46,4 43,8 10 0 Tynset Alvdal Os Lom Vågå Komm.gr. 2 Land uten Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Denne kan også fremstilles med brukere 0-66 år og 67 år+

25 Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser: 23,3 Stor samvariasjon mellom tilgjengelighet og bruk av plasser 25 20 17,6 17,2 18,2 18,5 20 15 15 15 10 7,5 10 5 5 0 13,9 9,5 15,7 6,0 12,2 13,6 13,5 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0 Andel innb. 80 år + som bor i institusjon Plasser i institusjon i % av innb.80 år+ Tilgjengelighet i institusjon må vurderes sammen med tilgjengelighet til hjemmetjenester.

Dekningsgrad og kostnad pr plass: 16,0 1255789 14,0 1073984 12,0 10,0 8,0 6,0 Ok Skulle ha vært høyere? 1013382 962853 965760 941835 977884 1400000 1200000 1000000 800000 600000 4,0 2,0 0,0 Er det samvariasjon mellom dekningsgrad og kostnad pr plass? 13,9 9,5 15,7 6,0 12,2 13,6 13,5 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 400000 200000 0 Andel 80 år + som bor i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Normalt: Høy dekningsgrad = lave utgifter pr plass

Utgifter pr plass til pleie og drift (bygninger) 1200000 1000000 800000 600000 400000 Vi ser at utgifter til drift av bygninger betyr lite 200000 Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 65513 121812 85694 155047 98508 84765 99744 1008471 1133977 877159 858335 867252 857070 878140

Drøft med sidemann: Hva er mulige «forklaringer» forskjeller i utgift pr institusjonsplass?

Hovedårsakene til utgiftsforskjeller pr plass: Forskjeller i dekningsgrad 80 år + Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker Bemanningsbehovet Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk Avskrivninger av bygningsmassen Skal man sammenlikne med andre må man også vite: 1. Fordeling mellom ulike type plasser 2. Endringer i plassantallet i løpet av året

Planlagt bruk av plasser: 100 Fordeling av plasser i % 90 80 70 60 69,0 51,9 45,2 65,6 66,6 56,6 57,7 50 40 30 20 10 0 3,5 9,8 7,7 7,9 3,5 8 13 38,5 39,4 18 11,7 23,3 23,7 21,4 11,3 6,1 5,6 11,9 12,4 10,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Øvrige plasser Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold eks rehab/hab En sentral målsetting er at kommunene bør styrke tilbudet for korttidsopphold ved institusjoner. Variasjon i institusjonstilbudet bidrar til å realisere intensjonene i omsorgstrappa.

Bør vise faktisk andel kortoppholdsdøgn: 100,0 80,0 60,0 84,4 85,0 83,7 79,3 78,8 80,8 82,8 40,0 20,0 15,6 15,0 16,3 20,7 21,2 19,2 17,2 0,0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Andel oppholdsdøgn langtid i % av oppholdsdøgn totalt Andel oppholdsdøgn korttid i % av oppholdsdøgn totalt

Gjennomstrømning: 30 27,1 25 20 23,6 19,9 21,5 15 15,9 14,1 10 5 4,4 9,6 7,1 9,4 6,4 0 0 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo 0 Gjennomstrømning personer pr plass 31.12. på tidsbegr. opphold i institusjon Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon Aukra har få beboere på korttidsopphold og hver enkelt har mange døgn..

Belegg på institusjon målt ved oppholdsdøgn: 120 Beleggsprosent Vi ser at det kan være store forskjeller.. 100 80 60 104,6 40 89,5 77,3 78,2 86,2 73 20 0 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo

Hva koster et oppholdsdøgn? Diskuter med sidemannen: Bruttoutgift pr. oppholdsdøgn, Kroner Hva kan forklare forskjellene i utgift pr oppholdsdøgn? 6000 5000 4907 5099 4595 4000 3658 3352 3000 2483 2000 1000 Underbelegg = høye utgifter pr døgn Overbelegg = lave utgifter pr døgn 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo 0 Bemanningsfaktor - som er avhengig av pleietyngde - som er avhengig av dekningsgrad

1400000 1200000 1000000 Utgift pr plass og utgift pr oppholdsdøgn 3325 3913 Stor samvariasjon i dette utvalget, men hvorfor er det mer riktig å bruke utgifter pr døgn? 2627 3132 3045 2817 2925 4000 3500 3000 800000 600000 400000 200000 0 Ved endret plasstall i løpet av året er det ikke samsvar mellom plassrapportering og utgiftsrapportering Kan være avvik mellom plasser og under-/overbelegg 1073984 1255789 962853 1013382 965760 941835 977884 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 2500 2000 1500 1000 500 0 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Br.utgifter per oppholdsdøgn i institusjon

Lege- og fysioterapi på institusjon: 1,25 1,23 1,00 0,75 0,85 0,75 0,86 0,79 0,50 0,45 0,43 0,51 0,36 0,58 0,51 0,5 0,37 0,25 0,21 0,00 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kan uttrykke både kvalitet og tilgjengelighet

Grunnlaget for samlet utgiftsnivå: 40 300000 30 239415 234996 264506 233359 208307 218692 223081 250000 200000 20 10 Hvor mange får og hvor mye får hver mottaker 150000 100000 50000 0 29,4 36,5 27,6 38,1 31,2 35,9 33,9 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

Er «korrigert brutto driftsutgifter pr mottaker» et godt uttrykk for produktivitet? Denne indikatoren for produktivitet ikke kan brukes på hjemmetjeneste siden dette nivået i betydelig grad er påvirket av behovet for/utgiftene til PU/funksjonshemmede. Vi har ikke indikator for dette i KOSTRA. Normalt vil korrigerte brutto driftsutg pr mottaker til hjemmeboende variere med: Årsverk pr bruker Andel netto direkte brukerrettet tid Tilgjengelighet/aldersfordeling/pleietyngde Andelen ressurskrevende brukere Utdanningsnivå/lønnsansiennitet

Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder: 40 35 30 25 20 Hva kan forklare forskjellene? 15 10 5 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. 1,7 2,2 1,9 2,3 2,0 2,5 2,0 Andel innb. 67-79 år som mottar hjemmetj. 7,2 8,9 6,6 7,2 6,1 8,0 7,2 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. 29,4 36,5 27,6 38,1 31,2 35,9 33,9 Ved en vurdering av «best» tjeneste, hva mer trenger vi å vite?

Hvor mange timer gis pr uke pr bruker? 20 18 16 18,4 14,9 Feil i rapporteringen? Sjekk IPLOS tabell 5 14 12 12,6 10 9,2 8,6 8,6 8,5 8 6,7 6 4 3,5 5,2 4,3 4,6 4,9 4,7 2 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får

Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+? 100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenste på aldersgrupper 90 80 18 21 27 22 27 31 70 60 50 40 30 82 82% av timene går til yngre brukere i Klepp 79 73 78 73 69 20 10 0 Klepp Hå Time Gjesdal Kostragr. 7 Land u/ Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år + Gjenspeiler fordelingen et reelt behov og blir det «nok» timer igjen til eldre over 67 år?

Vi ser nærmere på bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder: 3,0 21 25,0 19 2,5 14 20,0 14 12 14 15,0 2,0 9 10,0 1,5 Små forskjeller i bistandsbehov Store forskjeller i timetildelingen 5,0 1,0 1,8 1,6 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo 0,0 Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år

Hvordan vurderes timefordelingen mellom yngre og eldre? 3,0 5,4 6,0 4,5 4,6 4,8 4,8 5,0 2,5 3,7 3,6 4,0 2,0 1,5 Omtrent samme gjennomsnittlig bistandsbehov og mange flere timer til 0-66 år hvorfor? 3,0 2,0 1,0 1,0 1,6 1,7 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 0,0

700 Utgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner 630 600 500 546 400 531 413 422 516 393 483 428 517 400 339 358 300 261 200 Hvilke kommuner har «gale» tall? 100 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Nettoutgift pr. vedtakstime Bruttoutgift pr. vedtakstime

Plenum: Hva er det som påvirker utgift pr vedtakstime? 1. Ansikt-til-ansiktstid (ATA-tid) dvs andel tid hos bruker Hvor mange ganger innom tjenestebasen Kjøreavstand/kjørelogistikk Rapportering/overlapping/dokumentasjon 2. Kostnad pr årsverk lønnsnivå/lønnsansiennitet Hvorfor må tjenesten ha innsikt ATA-tid? For å vite når «strikken ryker» disponible årsverk/timer i fht vedtak som skal utføres

Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Behov: Vis din kommunes objektive utgiftsbehov for pleie og omsorgstjenester Vis ressursbruk etter korrigering for utgiftsforskjeller Prioritering: Netto driftsutg. pleie og omsorg pr innb. 67 år+ og 80 år+ Produktivitet/enhetskostnader: Hjemmetjenesten: Utgift pr (utførte) vedtakstime Institusjon: Utgifter pr oppholdsdøgn

Dekningsgrader: Hjemmetjenesten: Andel innb. 0-66 år, 67-79 år og 80 år + som er mottakere av hjemmetjenesten Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgnsomsorg Institusjon: Andel innbyggere 80 år+ som er beboere på institusjon Annet: Fordeling av timer i hjemmetjenesten mellom yngre og eldre

160 Tjenesteprofil Pleie- og omsorgstjenester Re 2013: Gj.sn. land/ nettverk Høyest nettverk Lavest nettverk 140 120 100 80 107 78 144 142 133 149 80 143 77 149 128 73 147 129 105 90 114 85 118 88 104 92 113 76 107 85 60 58 54 40 20 0 36 43 31 37 37 107 144 43 123 105 83 110 120 147 84 100 95 238 101 102 95 100 Totale utgifter PLO Ressursinnsats Dekningsgrader Enhetskostnad Bistandsbehov Kvalitet Medarbeidere Utgifter til hjemmetj. Utgifter til institusjon Andel innb 0-66 år som mottar tjenester Andel innb 80 år + som mottar tjenester Utgift pr hjemmetj. mottaker Utgift pr inst.plass Utgift pr tjenestemottaker Bistandsbehov hjemmetj. mottakere Bistandsbehov inst.- beboere Brukertilfredshetilfredshet lege og Bruker- Tilgang til hjemmetj institusjonfysioterap. i sykehjem Nærvær Årsverk med fagutd. Medarbtilfredshetilfredshet Medarb- hjemmetj. inst.

Mer informasjon om beregning av enhetskostnader i pleie og omsorg: http://www.ks.no/tema/okonomi1/effektiviseringsnettverkene/kvalitet-ogbrukermedvirkning/hva-koster-pleie--og-omsorgstjenesten-i-din-kommune/

KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:

Hva skaper utgiftsnivået: Rent matematisk: Utgift pr barn som ikke er plassert av barnev. X antall barn + Utgift pr barn som er plassert av barnevernet X antall barn + Utgifter til saksbehandling/drift av barneverntjenesten (f244) = SUM NETTO UTGIFTER TIL BARNEVERNTJENESTEN

Utgiftsdrivere/behov: KS har i FoU Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet, TFrapport nr. 270/2010 fra Telemarksforskning redegjort for flere behovsvariabler og deres forklaringsverdi. Gjennomsnittlig personinntekt Andel bosatt tettbygd Andel skilte og separerte Andel innvandrere Uføretrygd Sosialhjelp Lav utdanning Viktig å ha innsikt i evt. forskjeller ved en analyse/sammenlikning

Prioritering og profil: Hva utgjør forskjellen i ressursinnsats? Skulle Hå hatt samme ressursinnsats som landet = kr 15,9 mill mer.

Ressursbruk og profil: 12 000 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år pr funksjon Veldig lavt, dekkes behovene? 10 000 8 000 4 581 2 894 4 791 6 000 4 000 2 000 892 124 2 842 2 322 3 701 4 876 3 657 2 124 1 298 922 2 628 2 587 2 351 1 422 3 525 4 492 965 2 513 - Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo Netto driftsutgifter barnevernstiltak (f244) per innb. 0-17 år Netto driftsutgifter barn ikke plassert (f251) per innb. 0-17 år Netto driftsutgifter barn plassert (f252) per innb. 0-17 år

100 11,0 7,4 Nettoutgifter per innbygger 0-17 år fordelt på funksjoner i % 4,6 11,7 11,5 8,6 16,2 14,9 12,4 9,2 9,8 10,3 14,8 18,8 16,3 18,2 23,9 21,9 16,6 12,1 12,1 80 37,0 60 63,0 60,2 64,8 62,5 49,3 53,0 62,4 56,6 58,7 54,1 46,9 65,4 64,1 65,2 52,1 43,2 71,0 39,6 60,7 56,3 40 20 25,9 32,4 23,5 32,9 39,2 30,8 22,7 24,6 28,9 22,0 38,3 18,3 27,4 25,6 29,7 34,9 53,2 18,8 43,8 27,1 31,5 0 Barneverntjenesten (f244) Barn plassert av barnevernet (f252) Barn ikke plassert (f251) Vanlig med store forskjeller i «profilen» - hvorfor?

Sammenstilling av ressursbruk og behov: Vanylven 300 250 Andel skilte og separerte 16-66 år BV ETS 200 Rauma 150 100 50 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden BV H.U.V.Ø. 0 Levanger Andel innvandrerbefolkning Netto driftsutgifter barnevern per innb. 0-17 år Vestvågø y Vefsn Med utg.pkt i behov - hvilken kommune/samarbeid burde ha lavt ressursbruk?

Dekningsgrader - meldinger: 7 Barn med melding ift antall innb. 0-17 år (%) 6 5,7 5,6 5 4 3 4,5 3,1 4,0 3,6 4,5 3,7 4,8 4,7 4,9 4,8 3,0 4,7 3,2 4,5 2,8 2,3 2,6 4,4 4,1 2 1 0

Meldinger pr fagstilling 35 32,3 30 26,3 25 20 18,4 15 10 13,1 7,7 9,4 11,5 13,5 12,1 15,1 9,5 9,1 8,0 16,0 13,1 9,0 11,5 8,5 8,8 13,2 11,4 5 Hva kan disse forskjellene føre til? 0

Meldinger som gikk til undersøkelse i % 100 80 60 40 Kan vi si noe om hva som er «riktig» nivå? 20 0 93 75 90 76 78 73 64 64 76 91 89 79 81 57 87 78 79 82 97 89 79

Dekningsgrader - undersøkelser: 7 Andel barn m/undersøkelse i løpet av året i % av barn 0-17 år 6 5 4 3 2 1 0 Små kommuner bør se sitt nivå over flere år 5,3 3,3 4,5 3,7 4,6 5,1 4,6 4,6 4,7 5,1 3,3 5,4 4,2 3,7 6,6 2,9 6,1 2,2 2,9 5,6 4,2 Mange undersøkelser.hva da med behandlingstiden?

En undersøkelse i barnevernet skal normalt avsluttes innen 3 mnd. 100 Andel undersøkelser m./behandlingstid innen tre måneder, prosent 80 60 40 20 Mindre kommuner kan ha store svingninger fra år til år lag tidsserie på denne! 0

0,08 Fagårsverk pr barn med unders./tiltak 0,06 0,04 0,02 Store forskjeller i årsverkstetthet 0

100 Andel avsluttede undersøkelse som fører til tiltak i % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 40 49 44 44 47 49 39 37 46 60 51 49 60 40 68 94 48 46 71 50 44

Dekningsgrader - tiltak: Summen av søylene er lik den totale andelen barn 0-17 år som får barneverntiltak 7 6,4 6,4 6,4 6 5 4 3 2 1 3,8 1,7 3,9 2,4 1,9 1,8 2,7 2,8 3,4 2,7 2,7 1,4 1,2 1,3 1,2 1,1 2,4 2,9 1,3 1,3 1,9 0,9 3,8 2,1 3,5 3,5 1,6 1,5 3,3 1,7 2,3 3,6 3,5 3,5 3,1 3,0 1,6 1,7 1,3 0 Andel barn ikke plassert av bv ift innb. 0-17 år i % Andel barn plassert av bv ift innb. 0-17 år i %

Drøft med sidemannen: Hvilke faktorer kan «forklare» forskjeller i dekningsgradene (meldinger, undersøkelser og tiltak) mellom kommunene? Forskjeller i sosioøkonomiske/levekårsforhold Praksis/terskler Kompetanse Ledelse/kultur Hvor «godt» barneverntjenesten samarbeider med andre/synlighet Høy/lav legitimitet?

Utgifter pr barn: 80 000 Brutto driftsutgifter per barn barnevernstj. (f244) 60 000 Også her er det store forskjeller 40 000 20 000 0 Hva er den viktigste utgiftsdriveren?

Utgifter pr barn f. 244 og årsverk: 80000 70000 60000 50000 40000 0,045 0,068 0,059 0,060 0,061 0,055 0,035 0,038 0,049 0,049 0,075 Rapportert årsverk riktig? 0,065 0,057 0,052 0,054 0,051 0,054 0,055 0,057 0,044 0,061 0,080 0,070 0,060 0,050 0,040 30000 0,030 20000 0,020 10000 0,010 0 0,000 Brutto driftsutgifter per barn barnevernstj. (f244) Årsverk pr barn med unders./tiltak Kommuner med høy søyle i fht årsverk = utstrakt kjøp av saksbehandlingstjenester?

Utgift pr barn f. 251 og f. 252 Denne figuren viser to av de viktigste driverne på utgiftssiden 400000 350000 300000 292720 327612 359352 304946 261784 250000 200000 204088 150000 100000 50000 0 31584 10740 80617 122281 24274 31249 34218 37491 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Brutto driftsutg. per barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251) Brutto driftsutg. per barn som er plassert av b.v. (f. 252) Har man både høye utgifter pr barn som er plassert av b.v. OG en høy andel barn på tiltak, så blir den totale ressursbruken HØY.

Et høyt antall enslige mindreårige flyktninger kan påvirke brutto driftsutgifter pr barn (f. 252). Har man høy andel bør man se på netto driftsutgifter pr barn slik at øremerkede statstilskudd «nøytraliserer» dette. 250000 Netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet (f. 252) 200000 195537 203905 201549 187056 150000 158184 145638 100000 104218 50000 0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Forskjellene i utvalget er mye mindre når vi ser på netto driftsutg. pr barn.

Er det sammenheng mellom bemanning og overholdelse av undersøkelsesfristen? 0,08 0,07 0,06 Årsverk per barn med tiltak/andel undersøkelser m behandlingstid innen tre mnd, (%) 85 90 93 81 71 90 86 90 86 100 90 82 77 78 100 80 0,05 0,04 0,03 55 58 46 61 56 43 63 60 40 0,02 20 0,01 0,00 0 Årsverk pr barn med unders./tiltak Andel undersøkelser m/behandlingstid innen tre mnd

Landet: Det synes ikke å være noen statistisk samvariasjon mellom årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak, og andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd i pst

Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Alle barn med tiltak skal ha utarbeidet plan 10 0 51 78 84 89 95 50 77 79 82 76 76 98 87 100 89 92 81 94 88 88 82

100 90 91 88 98 95 91 82 91 96 100 100 100 94 100 100 94 89 80 70 67 72 71 60 50 40 46 Foretas det systematiske evalueringer? 30 20 10 0 Hva kan dere si om resultatene? 52 73 82 87 95 31 73 80 84 72 70 98 82 100 90 0 91 76 91 84 85 79 Andel barn med tiltaksplan av barn med hjelpetiltak Andel barn med omsorgsplan av barn under omsorg

Eksempel på en tjenesteprofil: 180 160 Barnvern Midt-Nord 16.6.2014 Snitt = 100 Brukes for å få et helhetlig bilde av tjenesten 164 140 120 100 80 60 40 20 0 86 103 74 Behov/ ressursbruk 132 61 59 144 142 66 75 102 95 110 86 114 105 108 0 60 100 71 96 136 Andel 0-17 år av totalbef. Nto dr.utg. pr innb. 0-17 år, b.v. Dekningsgrader Kostnader Kvalitet Annet And. barn m/unders. ift innb. 0-17 år And. barn And. barn m/b.v.tiltak ikke m/b.v.tiltak plassert (f.251) plassert (f.252) Br. dr.utg. pr barn (f.244) Br. d.utg. pr barn ikke plassert fam. (f.251) 42 Nt. dr.utg. pr barn plassert (f.252) 20 100 Andel unders. m behand.tid innen 3 mnd 71 112 And. barn med tiltak med utarb. plan Henleggelser meld. i % 15 Meldinger per fagstill.

Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år (også fordelt pr funksjon) «Produktivitet»/Enhetskostnad: Brutto driftsutgifter per barn (f. 244) Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse Brutto driftsutgifter per barn ikke plassert av barnevernet (f. 251) Brutto/netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet (f. 252)

Dekningsgrader: Barn med meldinger ift antall innb. 0-17 år Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år, Barn ikke plassert av barnevernet (funksjon 251) Barn plassert av barnevernet (funksjon 252) Kvalitet/resultat: Andel undersøkelser m/behandlingstid innen 3 mnd Andel barn med barneverntiltak med utarbeidet plan

Ved analyse og sammenlikning av prioritering/ressursbruk: 1. Korriger for forskjeller i utgiftsbehov 2. Vurder ulikheter i inntektsforskjeller 3. Bruk KOSTRAgruppe og land ekskl. Oslo som en referanse 4. Bruk tidsserier på de mest sentrale indikatorene 5. Ikke bare beskriv, men søk etter sammenhenger/mangel på sammenhenger og forklaringer på disse 6. Sett opp de viktigste indikatorene i en figur/«tjenesteprofil» som viser helheten

Andre kilder til styringsinformasjon: Folkehelseinstituttet KS Nøkkeltallsrapporter SSB: Demografi, levekår mm. Fra Regjeringen.no Kommunedata: Fremskrivning av årsverk og mottakere/plasser/elever og barn i barnehage

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/