Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Transkript

1 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

2 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig

3 KOSTRA - Hvordan sammenlikne og finne handlingsrommet? 1. Kort om KOSTRA Definisjoner, rapportering, IPLOS og GSI 2. Om å sammenlikne 3. Dypdykk i 3 sentrale tjenesteområder - barnevern, grunnskole og pleie og omsorg hva påvirker utgiftsnivået hvilke KOSTRA-indikatorer som er de viktigste i fht analyse og styring hvordan bruke de riktige KOSTRA-indikatorene for å vise tjenestenes profil og handlingsrom

4 Still spørsmål underveis Tenk igjennom; hva er dine forventninger til dagen?

5 Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen

6 Kort om KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier mye om ressursbruk Sier noe om produktivitet? Sier mindre om kvalitet? Sier lite om etterspørsel?

7 KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester ) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold ) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet

8 Styringsinformasjon KOSTRA: Ressursbruk Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Brukere Prioritering Dekningsgrad Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+

9 Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Hva er det vi «mangler»? Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Produktivitet i KOSTRA-modellen = enhetskostnad Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Lite kvalitet i KOSTRA - mest strukturkvalitet

10 Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.

11 Rapportering i KOSTRA KOSTRA hva rapporteres? Fra kommuner og fylkeskommuner Regnskapsdata; kroner og ører Tjenestedata; plasser, mottakere, årsverk.. 36 KOSTRA-skjemaer for kommunene 9 KOSTRA-skjemaer for fylkeskommunene

12

13 Mye å forholde seg til. Brukerveiledning: «Regnskapsrapporteringen i KOSTRA 2014» er på nesten 150 sider. Eget oppslagshefte for regnskapsrapporteringen: «Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering» på 56 sider. Veiledning til utfylling av skjema på 128 sider IPLOS-veilederen er på 60 sider. = det er lett å gå seg vill, og det som «puttes inn» er det som «kommer ut».og det er ikke alt som rapporteres inn i den «ordinære» KOSTRA-rapporteringen.

14

15

16 KOSTRA henter data fra mange ulike registre: For vår gjennomgang er disse de mest relevante: Årsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Grunnskole GSI Pleie og omsorg - IPLOS

17 NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men..hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte At kommunene har gode melderutiner til Aa-registeret dvs..at inn- og utmeldinger sendes Aa-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet

18 Hva er AA-registeret Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. AA- registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver. Det inneholder også informasjon om: startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet yrke arbeidstid arbeidstidsordning (fra 1.januar 2015) avlønningstype (fra 1.januar 2015) endringsdato for lønn/stillingsprosent (fra 1.januar 2015) permisjoner/permitteringer (fra 1.januar 2015) Kilde: Sjekk at AA-registeret og innrapportering i GSI «stemmer»

19 Eksempel: «Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning» Indikatoren uttrykker: Formell kompetanse hos personellet. Kompetanse er en viktig forutsetning for å nå kvalitetsstrategiens mål om tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre. Det antas å være en sammenheng mellom kvaliteten på tjenestene som ytes og tjenesteyternes kompetanse. Målsettingen er at andelen ufaglærte reduseres Kilde: NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleieog omsorgssektoren

20 IPLOS Individbasert Pleie og omsorgsstatistikk «IPLOS er et nasjonalt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester.» Målet er å bidra til: systematisert kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter kvalitetsutvikling av tjenesten god ressursutnyttelse, i tillegg til likeverdige og virkningsfulle tjenester

21 Eksempel på indikator som bruker IPLOS som kilde: «Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon» - PRODUKTIVITET Beregning: ("Brutto driftsutg., institusjon, f253+f261, konsern")*1000/ ("Antall beboerdøgn totalt") Antall beboerdøgn er faktiske beboerdøgn gjennom året hentet fra IPLOS Produktivitetsindikatoren tar da hensyn til: om institusjoner/plasser har opphørt eller kommet til i løpet av året Over-/underbelegg

22 Oversikt over tjenestene som skal rapporteres til IPLOS-registeret: Praktisk bistand; daglige gjøremål, opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistanse Helsetjenester i hjemmet Dagaktivitetstilbud Matombringing, trygghetsalarm, Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn Omsorgsbolig (Bolig med tilskudd fra Husbanken) Annen bolig kommunen disp. for helse- og omsorgsformål Plass i institusjon/boform eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester Tidsbegrenset opphold Utredning/behandling, habilitering/rehabilitering Avlastning, dagopphold, nattopphold, Langtidsopphold

23 Tjeneste Hva får vi ut av IPLOS eks. fra Lunner: Matombringi ng Trygghetsala rm Avlastning - utenfor institusjon KOST RA 2006 Resulta ter IPLOS, 2007 Resulta ter IPLOS, 2008 Resulta ter IPLOS, 2009 Resulta ter IPLOS, 2010 Resulta ter IPLOS, 2011 Resulta ter IPLOS, 2012 Resulta ter IPLOS, 2013 Endri ng Endri ng , prose nt , , ,7 Støttekontakt ,8 Omsorgsløn n Brukerstyrt personlig assistent Bare hjemmesyke pleie Bare praktisk bistand Både hjemmesyke pleie og praktisk bistand Beboere i boliger Heldøgnsbeb oere i institusjon Dagopphold i institusjon , , , , , , , ,7 Tabell 1. Sammenligning og utvikling av antall brukere av ulike pleie- og omsorgstjenester

24 Tabell 2. Kommune: Lunner. Brukere av institusjoner pr. enhet Orgnr. Institusjon Antall beboere Næring/virsomhet SSB kommentar LUNNER OMSORGSSENTER HAUGENTOPPEN AVLASTNINGSSENTER : Somatiske sykehjem : Avlastningsboliger/ -institusjoner BARNEBOLIG : Barneboliger RØYSUM DIAKONISTIFTELSEN : Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner Feil: Det er brukt organisasjonsnummer til foretak Hvis man skal analysere kostnader pr institusjonsplass er det viktig å vite hva slag type plasser og beboere man har

25 Tabell 3. Kommune: Lunner. Beboere i bemannede boliger Orgnr. Bolig Antall beboere Næring/virsomhet SSB kommentar LUNNER BOLIGFELLESSKAP ROA BOLIGFELLESSKAP RØYSKATTLIA BOLIGFELLESSKAP LUNNER OMSORGSBOLIGER HAUGENTOPPEN BOFELLESSKAP : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet : Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet Bør sjekkes opp mot beboer tallene i KOSTRA

26 Tabell 4. Kommune: Lunner Tjenestemottakere etter tjenestetype, bistandsbehov og registrering av diagnose. Tjeneste Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Mottakere i alt Noe/avgrenset bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov Brukere med diagnose Dagsenter/dagtilbud Matombringing Trygghetsalarm Avlasting - utenfor institusjon/bolig Avlasting i institusjon/bolig Støttekontakt Omsorgslønn Omsorgsbolig Annen bolig Planlagte tiltak Hjemmesykepleie Hvem er dette? Hvorfor ikke registrert bistandsbehov?

27 Tabell 5. Kommune: Lunner. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Bistandsbehov og tjeneste Tjeneste Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Alle mottakere Noe/avgrenset bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov 11,0 0,7 5,1 39,2 0,7 23,5. 17,6 47,0 12,0 72,0. 31, Dagsenter/dagtilbud 28,2. 29,3 27,9. Avlasting - utenfor institusjon/bolig 11,0. 5,9 7,7 17,3 Støttekontakt 3,0 2,6 3,4 2,8 3,6 Omsorgslønn 8,7. 7,3 10,5 7,8 Hjemmesykepleie 3,5 1,3 3,8 7,6 3,8 Dagopphold i institusjon 9,0 8,6 10,0 6,0. Nattopphold i institusjon..... Tildelte timer skal/bør gjenspeile bistandsbehov, gjør det det i Lunner?

28 GSI - Grunnskolens informasjonssystem: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole. Det finnes informasjon om følgende: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT. Også data om kulturskoler og voksenopplæring. GSI-data registreres pr. 1. oktober hvert år, og er offentlig tilgjengelig i slutten av desember. Jeg skal vise eksempler på bruk av GSI tall senere.

29 Eksempel på indikator som bruker GSI som kilde: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning: Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100. Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318) Nevner = Antall elever i kommunale grunnskoler, kommunale og private, (GSI, felt d57)

30 KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering! Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Viktig å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!

31 1. Har dere innsikt i hva som innrapporteres til KOSTRA via AA, GSI og IPLOS? 2. Og, hvordan vurderer dere egen datakvalitet i disse registrene?

32 KOSTRA og sammenlikninger 1. Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall? For å få innsikt For å få styringsinformasjon For å få bedre ressursutnyttelse, kvalitet og resultat.. Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hvordan bildet og status fremvises, og sammenlikningsgrunnlaget er derfor viktig. Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet Rune Gerhardsen

33 Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik?..seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier på egne tall Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse

34 Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne seg selv med andre kommuner på omtrent samme størrelse. Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet Vi ser nærmere på utgiftsbehovet for pleie og omsorg, barnevern og skole

35 Delkostnadsnøkler - Pleie og omsorg Pleie og omsorg Kriterium Demografi = 56 % Landet Lunner Hole Gran Hurum Vågå Innbyggere 0-66 år 0,115 0,1158 0,1152 0,1114 0,1124 0,1072 Innbyggere år 0,110 0,1098 0,1107 0,1316 0,1346 0,1498 Innbyggere år 0,197 0,1707 0,1897 0,2453 0,1904 0,3202 Innbyggere 90 år og over 0,138 0,1113 0,1192 0,1489 0,1421 0,1988 Andel døde 0,132 0,1337 0,1148 0,1557 0,1298 0,1372 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 0,1296 0,1153 0,1724 0,1390 0,1959 PU 16 år og over 0,140 0,1909 0,0937 0,2076 0,1951 0,2940 Sone 0,012 0,0082 0,0151 0,0129 0,0069 0,0179 Nabo 0,012 0,0141 0,0200 0,0137 0,0148 0,0219 Basiskriteriet 0,012 0,0161 0,0221 0,0105 0,0153 0,0385 SUM 1,000 1,0003 0,9158 1,2100 1,0804 1,4815

36 Barnevern Kriterium Landet Lunner Hole Gran Hurum Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,359 0,3567 0,2994 0,3392 0,3853 Fattige 0,193 0,1176 0,1418 0,1420 0,1606 Innbyggere 0-22 år 0,448 0,4439 0,4363 0,4276 0,4326 SUM 1,000 0,9182 0,8776 0,9088 0,9785 Grunnskole Kriterium Landet Lunner Hole Gran Hurum Innbyggere 6-15 år 0,899 0,9275 0,9325 0,9240 0,9275 Sone 0,025 0,0181 0,0332 0,0284 0,0151 Nabo 0,025 0,0310 0,0440 0,0301 0,0326 Basis 0,018 0,0246 0,0338 0,0161 0,0235 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,029 0,0268 0,0292 0,0272 0,0276 Norskfødte md innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,003 0,0010 0,0012 0,0013 0,0006 SUM 1,000 1,0289 1,0741 1,0272 1,0268

37 Inntekter: Frie disponible inntekter: Skatt, Rammetilskudd Eiendomsskatt, Konsesjonskraft, Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.

38 Utg. korrigerte frie disponible inntekter pr innbygger Er ikke sikkert at Drammen og Asker bør sammenlikne seg. Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe... Snittet av de 25 % «rikeste» kommunene har 50 % høyere inntekter enn snittet av de 25 % «fattigste»

39 Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet? KS-FoU mai 2011 Fürst og Høverstad Pleie- og omsorgsinstitusjoner: - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser. - (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet.

40

41 Man bruker de penga man har

42 KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Husk: Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe...

43 Oppsummering: Ved sammenlikninger: Seg selv over tid Like kommuner i fht størrelse Utgiftsbehov vurdere særlig om det er forskjeller i de sosioøkonomiske kriteriene Inntekter

44 Vi skal se nærmere på KOSTRA-tall: Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader? Hva kan vi si om kvalitet?

45

46 Prioritering - hovedbildet:: Netto driftsutgifter pr 6-15 år (202, 215, 222, 223) Kr 3,7 mill.! Hva er forskjellen i ressursbruk mellom Sørfold og Steigen? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo

47 Ressursbruk fordelt pr funksjon: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskoler (202) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss (223) Hva er den viktigste forklaringen til forskjellene?

48 Utgifter følger skolestørrelse?

49 Antall skoler Elever pr. skole Den viktigste driveren for utgiftsnivået: Skolestruktur og størrelsen på skolene Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Antall skoler p Elever pr. skole Andre årsaker?

50 Utgiftsdrivere med sammenhenger og grad av påvirkningskraft: Gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; 1. Antall elever i gruppen; det er vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever. OG Lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev = høye utgifter pr. innb år 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregnes) 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger)

51 Vurdering av ressursbruk/prioritering = Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år Hva må vi huske på å sjekke ut før denne brukes? Vi ser på to kommuner; Kongsberg og Søgne: KongsbergSøgne Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 93,8 86,6 Søgne trekkes: 13,7 mill. for elever i statlig/private skoler Kongsberg trekkes: Ca 5 mill. for elever i statlig/private skoler Altså vi må sjekke andel elever i statlige/private skoler før vi gjør sammenlikninger og vurdering av egen ressursbruk

52 Ved høy andel elever i statlige/private skoler: Må bruke netto driftsutgifter pr elev 6-15 år: Regnes ut via KOSTRA nivå 3: Nivå 3: Netto driftsutgifter (f. 202) * 1000/ antall elever 6-15 år i kommunale grunnskoler

53 Andel som får Timer i % Spesialundervisning: 15,0 22,3 Hvor stor andel lærertimer til spes.undervisn.? 25,0 12,0 17,0 16,7 16,7 17,8 20,0 9,0 15,0 15,0 6,0 Hvor stor andel elever? 10,0 3,0 5,0 0,0 12,3 14,0 14,0 10,9 10,1 8,4 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Mange kommuner bruker mye ressurser på spesialundervisning. Kan dere dokumentere resultater av innsatsen?

54 Spesialundervisning profil: ,3 15,6 19,3 22,0 19,8 18,0 Hvordan er deres profil? 16, , ,8 11,9 9,7 10,8 5 6,8 5,4 6,3 7,1 5,5 2,2 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Anbefaling: Finn fordeling pr trinn, hvor mange timer pr elev og organisering av spesialundervisningen. Sammenlikn og «forklar» forskjeller mellom skolene internt i kommunen. VI SER PÅ GSI-tall

55 Eksempler på bruk av GSI-tall: 16,0 % Andel elever med spesialundervisning pr skole i XX-kommune 15,1 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 10,5 % Vanlig med store interne forskjeller og årsaker bør diskuteres. 7,3 % 8,3 % 8,4 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %

56 14,0 % Andel elever med spesialundervisning pr trinn 13,2 % 12,0 % 12,2 % 10,8 % 10,8 % 10,0 % 9,7 % 9,6 % 8,9 % 8,0 % 6,9 % 6,0 % 5,3 % 4,0 % 3,9 % 2,0 % 0,0 % 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn 5. årstrinn 6. årstrinn 7. årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 10. årstrinn

57 50,0 % 48,6 % Organisering av spesialundervisningen 40,0 % 30,0 % 29,9 % 20,0 % 17,8 % 10,0 % 3,7 % 0,0 %

58 Drøft med sidemannen: I din kommune; hva er «mulighetsrommet» i fht til å påvirke ressursbruken innenfor grunnskoleområdet?

59 Muligheter og begrensninger grunnskole Produktivitet; elever pr. skole/gruppestørrelse, «avhengig» av politiske/geografiske begrensninger sammenslåing av skoler m.v. Resultatkvalitet/Nasjonale prøver, Grunnskolep. mm.; Utdannings- og inntektsnivå foreldre, lærerens egnethet, skole- og klasseledelse? Resultateffektivitet; begrenset Spesialundervisning isolert; Finnes ikke resultatbegrep; Nå avklarte læringsmål Undersøk interne forskjeller mht praksis, terskler osv.

60 Inventar, utstyr og materiell: Hva bør vi ta hensyn til? Må sees over flere år Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Driftsutgifter til inventar og utstyr (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr) Driftsutgifter til materiell (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr)

61 Produktivitet: Er definert som enhetskostnad pr. elev/årsverk pr elev , ,243 0,261 0, ,213 0,179 0, ,176 0,138 0, , , Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,000 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Avtalte årsverk pr. elev Om lag 90 % av utgiftene til grunnskoleundervisning er lønn, og man bør vise sammenhengen mellom enhetskostnader pr elev og lærertetthet.

62 NP Årsverk 3,0 2,8 2,6 Barneskoler Tromsø. R=-0,27. Kilde; Nettsiden til Tromsø og Skoleporten Småskoler; få elever, Se resultater over år, ikke enkeltår 0,140 0,120 2,4 2,2 2,0 1,8 1,7 1,8 1,8 1,8 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 2,2 2,3 0,100 0,080 0,060 1,6 1,4 1,2 Ingen samvariasjon mellom innsats og resultat? 0,040 0,020 1,0 Selnes Ramfjord Krokelvdalen Sandnessund Reinen Skjelnan Stakkevollan Bjerkaker Land Gyllenborg Solneset Tromsø Lunheim Tromsdalen Hamna Workinnmarka Borgtun Mortensnes Prestvannet Slettaelva Fagereng Storelva Kaldfjord 0,000 Snitt NP 2009 Årsverk pr. elev

63 Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat?

64 Elevtilfredshet: Hvordan skal vi fortolke? Ingen statistisk samvariasjon mellom årsverksinnsats og elevtilfredshet

65 Årsverk i skolen fordelt på utdanning i % 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 20,8 13,9 65,3 4,0 2,0 8,2 7,1 7,7 6,6 4,1 9,5 6,8 6,3 Utfordring med mange ufaglærte? 94,0 87,8 83,3 85,5 87,1 Hva er status hos dere? 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Universitets-/høgskolekoleutdanning og pedagogisk utdanning

66 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 100,0 100,0 93,3 100,0 98,7 98,0 Høy andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, men har ikke alle det da? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 45,0 40,0 38,5 39,5 40,9 42,3 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 Grunnskolepoeng; vurdering av resultat..? 15,0 10,0 5,0 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0

67 Eksempel på tjenesteprofil for grunnskole: Ressursbruk Resultater Opplevd kvalitet

68 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter (f. 202) pr innbygger 6-15 år alt. Pr elev hvis høy andel statlig/private skoler Kan også vise n.dr.utg. pr innbygger fordelt på funksjonene 202, 215, 222 og 223 Produktivitet/Enhetskostnad: Korrigerte brutto driftsutgifter f. 202 pr elev Årsverk pr elev Dekningsgrader: Andel innbyggere 6-15 år i kommunens grunnskoler Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel elever med spesialundervisning fordelt etter trinn

69

70 Hva skaper utgiftsnivået: Rent matematisk: Utgift pr barn som ikke er plassert av barnev. X antall barn + Utgift pr barn som er plassert av barnevernet X antall barn + Utgifter til saksbehandling/drift av barneverntjenesten (f244) = SUM NETTO UTGIFTER TIL BARNEVERNTJENESTEN

71 Utgiftsdrivere/behov: KS har i FoU Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet, TFrapport nr. 270/2010 fra Telemarksforskning redegjort for flere behovsvariabler og deres forklaringsverdi. Gjennomsnittlig personinntekt Andel bosatt tettbygd Andel skilte og separerte Andel innvandrere Uføretrygd Sosialhjelp Lav utdanning Viktig å ha innsikt i evt. forskjeller ved en analyse/sammenlikning

72 Ressursbruk og profil: Nettoutgifter pr. innbygger 0-17 år fordelt på funksjoner 8000 Hva utgjør forskjellen? Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251) Barn som er plassert av b.v. (f. 252) Barneverntjenesten, (f. 244) Hvis Ålesund hadde hatt samme ressursbruk som Molde ville kommunen ha brukt 23 mill. mindre

73 Sammenstilling av ressursbruk og behov: Vanylven Andel skilte og separerte år BV ETS 200 Rauma Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden BV H.U.V.Ø. 0 Levanger Andel innvandrerbefolkning Netto driftsutgifter barnevern per innb år Vestvågø y Vefsn

74 Dekningsgrader: Summen av søylene er lik den totale andelen barn 0-17 år som får barneverntiltak 5,0 4,5 Andel i løpet av året i % av barn 0-17 år 4,6 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 1,8 3,0 2,9 1,2 1,0 3,4 1,4 3,6 1,8 1,8 2,6 2,7 2,1 0,5 0,0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Andel barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251) Andel barn som er plassert av b.v. (f. 252) Hva kan være årsakene til forskjellene i «tiltaksprofil» mellom Sandefjord og Haugesund?

75 «Tilstrømning» Hvor stor andel undersøkelser? Og, hvor mange av dem fører til barneverntiltak? 7,0 60,0 6,0 5,0 4,0 3,0 46,6 40,1 35,1 48,1 46,7 42,9 43,3 50,0 40,0 30,0 2,0 20,0 1,0 10,0 0,0 5,1 5,8 3,8 2,5 3,8 3,8 4 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Andel barn omfattet av undersøkelse ift innb år, pst Andel av avsluttede undersøkelser som fører til tiltak (prosent) 0,0 Hvilke andre forklaringer enn «objektivt» behov kan forklare «tilstrømningen?

76 Utgift pr barn i barnevernet: Denne figuren viser to av de viktigste driverne på utgiftssiden Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Brutto driftsutg. per barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251) Brutto driftsutg. per barn som er plassert av b.v. (f. 252) Har man både høye utgifter pr barn som er plassert av b.v. OG en høy andel barn på tiltak, så blir den totale ressursbruken HØY.

77 Et høyt antall enslige mindreårige flyktninger kan påvirke brutto driftsutgifter pr barn (f. 252). Har man høy andel bør man se på netto driftsutgifter pr barn slik at øremerkede statstilskudd «nøytraliserer» dette Netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet (f. 252) Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Forskjellene i utvalget er mye mindre når vi ser på netto driftsutg. pr barn.

78 Holder barneverntjenesten fristene? En undersøkelse i barnevernet skal normalt avsluttes innen 3 mnd. Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent ,6 Studietur? 24,4 27, ,5 0,7 7,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Mindre kommuner kan ha store svingninger fra år til år lag tidsserie på denne!

79 Fagstillinger: 6,0 0,10 5,0 0,083 0,081 0,085 0,088 0,080 0,09 0,08 4,0 0,062 0,060 0,07 0,06 3,0 0,05 0,04 2,0 0,03 1,0 0,0 4 3,3 4,8 3 3,2 3,9 3,8 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo 0,02 0,01 0,00 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år Stillinger med fagutdanning per pr. barn med tiltak i barnevernet

80 0,50 Er det sammenheng mellom bemanning og overholdelse av undersøkelsesfristen? 100 0,40 72,0 72,5 72,7 80 0,30 56,2 57, ,1 45,4 0, ,10 14,6 20 0,00 0,327 0,466 0,427 0,367 0,261 0,325 0,000 0,368 Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy BV H.U.V.Ø. BV ETS Land u/oslo Årsverk per barn tiltak/undersøkelse Andel undersøkelser m/behandlingstid innen tre mnd 0 Nei, det synes ikke å være noen statistisk samvariasjon mellom årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak og andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd i pst

81 Alle barn med barneverntiltak skal ha utarbeidet plan. Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Har dere gode systemer/rutiner for evaluering av planene? Når dere målene? Virker pengene?

82 Meldinger: Meldinger pr innb år 0,08 0,073 0,07 0,062 0,066 0,06 0,05 0,04 0,038 0,03 0,024 0,024 0,027 0,02 0,01 0 Vanylven Rauma HVUØ ETS Vestvågøy Levanger Vefsn Meldinger pr fagstilling 14,9 15,9 13,2 6,4 6,5 1,6 Vanylven Rauma HUØV ETS Vestvågøy Levanger Vefsn 17,8

83 Eksempel på en tjenesteprofil: Barnvern Midt-Nord Snitt = 100 Kan brukes for å få et helhetlig bilde av tjenesten Behov/ ressursbruk Andel 0-17 år av totalbef. Nto dr.utg. pr innb år, b.v. Dekningsgrader Kostnader Kvalitet Annet And. barn m/unders. ift innb år And. barn And. barn m/b.v.tiltak ikke m/b.v.tiltak plassert (f.251) plassert (f.252) Br. dr.utg. pr barn (f.244) Br. d.utg. pr barn ikke plassert fam. (f.251) 42 Nt. dr.utg. pr barn plassert (f.252) Andel unders. m behand.tid innen 3 mnd And. barn med tiltak med utarb. plan Henleggelser meld. i % 15 Meldinger per fagstill.

84 Meldinger og henleggelser: 45 Henleggelser meldinger i % 43,1 42, ,2 Hva er deres nivå? ,0 25, , ,2 Vanylven Rauma HVØU ETS Vestvågøy Levanger Vefsn

85 Meldinger og fristoversittelser: 16 Fristoversittelser meldinger % 15, ,2 6, ,5 1,1 0,0 0,0 Vanylven Rauma HVØU ETS Vestvågøy Levanger Vefsn

86 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år «Produktivitet»/Enhetskostnad: Brutto driftsutgifter per barn (f. 244) Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse Brutto driftsutgifter per barn ikke plassert av barnevernet (f. 251) Brutto/netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet (f. 252) Dekningsgrader: Barn med undersøkelse ift antall innb år, Barn ikke plassert av barnevernet (funksjon 251) Barn plassert av barnevernet (funksjon 252)

87

88 Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år + Andel innbyggere med tjeneste (volum) X Utgift pr. plass/mottaker = Utgift pr innbygger 67 år + Utgiftsdriverne: Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede Tilgjengelighet til tjenestene; maaaange institusjonsplasser og/eller en snill hjemmetjeneste som gir litt til mange

89 Utgiftsdrivere: Alderssammensetning og behov - delkostnadsnøkkelen for plo: Pleie og omsorg Kriterium Landet Innbyggere 0-66 år 0,115 Innbyggere år 0,110 Innbyggere år 0,197 Innbyggere 90 år og over 0,138 Andel døde 0,132 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 PU 16 år og over 0,140 Sone 0,012 Nabo 0,012 Basiskriteriet 0,012 SUM 1,000 Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet

90 Hvilken kommune prioriterer høyest? , ,9 35,8 31,6 30,3 30, Vi må bruke n.dr.utg. pr innb. 67 år + fordi andel utgifter til plo av totale utgifter er i stor grad påvirket av andelen barn Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Netto driftsutgifter, plo pr. innb Andel nto dr.utg. til plo

91 Forskjell i ressursbruk Netto driftsutgifter, plo pr. innb Hva utgjør forskjellen i ressursbruk mellom Sandefjord og KOSTRAgr. 13? Skulle Sandefjord hatt samme ressursbruk som KOSTRAgr. 13 måtte de ha brukt kr 58,7 mill. MER. 0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo

92 Vurdering av ressursbruk og «tjenesteprofil» Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Netto dr.utg. pr innb. 67 år + (f. 254) Institusjoner (253/261) Aktivisering og støttetjenester (234)

93 Sjekk om årsverk er rapportert riktig: ,54 0,58 0,38 0,46 0,48 0,49 0,6 0, ,37 0, , Hole bør sjekke årsverkene Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0,2 0,1 0 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker

94 Tjenesteprofil, hvem har «best» tjeneste? Fordeling av eldre 80 år+ i % Land uten Oslo 30,1 3,8 13,5 52,6 Komm.gr. 2 33,2 4,5 14,8 47,5 Vågå 34,3 0,0 20,7 45,0 Lom 37,0 0,0 19,5 43,5 Os 37,7 0,0 15,4 46,9 Alvdal 29,1 0,0 14,5 56,4 Tynset 28,9 12,6 12,3 46,2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i institusjon Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Har ikke tjeneste Kan ikke vurdere hvilken kommune som har «best» tjeneste, vi må vite mer om brukernes bistandsbehov og hvor mange timer hver enkelt bruker får.

95

96 25 Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser: 23,3 Stor samvariasjon mellom tilgjengelighet og bruk av plasser ,6 17,2 18,2 18, , ,9 9,5 15,7 6,0 12,2 13,6 13,5 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0 Andel innb. 80 år + som bor i institusjon Plasser i institusjon i % av innb.80 år+ Tilgjengelighet i institusjon må vurderes sammen med tilgjengelighet til hjemmetjenester.

97 Dekningsgrad og kostnad pr plass: 16, , ,0 10,0 8,0 6,0 Ok Skulle ha vært høyere? ,0 2,0 0,0 Er det samvariasjon mellom dekningsgrad og kostnad pr plass? 13,9 9,5 15,7 6,0 12,2 13,6 13,5 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel 80 år + som bor i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass

98 Utgifter pr plass til pleie og drift (bygninger) Vi ser at utgifter til drift av bygninger betyr lite Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo

99 Drøft med sidemann: Hva er mulige «forklaringer» forskjeller i utgift pr institusjonsplass?

100 Hovedårsakene til utgiftsforskjeller pr plass: Forskjeller i dekningsgrad 80 år + Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker Bemanningsbehovet Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk Avskrivninger av bygningsmassen Skal man sammenlikne med andre må man også vite: 1. Fordeling mellom ulike type plasser 2. Endringer i plassantallet i løpet av året

101 Planlagt bruk av plasser: 100 Fordeling av plasser i % ,0 51,9 45,2 65,6 66,6 56,6 57, ,5 9,8 7,7 7,9 3, ,5 39, ,7 23,3 23,7 21,4 11,3 6,1 5,6 11,9 12,4 10,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Øvrige plasser Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold eks rehab/hab En sentral målsetting er at kommunene bør styrke tilbudet for korttidsopphold ved institusjoner. Variasjon i institusjonstilbudet bidrar til å realisere intensjonene i omsorgstrappa.

102 Makter ikke ta imot pasienter må betale 466 millioner i sykehusbøter, NRK.no Kommunene har hatt over tre år til å bygge opp kompetanse og kapasitet. Mange har ikke klart å bygge opp nok korttidsplasser til å ta imot utskrivningsklare pasienter, sier Schou. Siden samhandlingsreformen trådde i kraft i 2012, overføres pasienter tidligere til kommunene. Det innebærer at kommunene får ansvaret for pasienter som er sykere og mer pleietrengende enn tidligere. Dersom kommunene ikke evner å ta imot utskrivningsklare pasienter, må de betale over 4255 kroner per døgn til helseforetakene. Fylkeslege Petter Schou i Oslo og Akershus

103 Faktisk bruk av institusjonsplasser: Fordeling heldøgnsbeboere i % Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Andel beboere på langtidsopphold Andel beboere på tidsbegrenset opphold Hvis store avvik mellom planlagt og faktisk bruk av institusjonsplasser kan dette indikere; dårlig planlegging reduserte muligheter for å yte riktig tjenestenivå merutgifter for kommunen

104 Kan også vise bruk målt ved oppholdsdøgn: 100,0 80,0 60,0 84,4 85,0 83,7 79,3 78,8 80,8 82,8 40,0 20,0 15,6 15,0 16,3 20,7 21,2 19,2 17,2 0,0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Andel oppholdsdøgn langtid i % av oppholdsdøgn totalt Andel oppholdsdøgn korttid i % av oppholdsdøgn totalt

105 Hva koster et oppholdsdøgn? Bruttoutgift pr. oppholdsdøgn. Kroner Diskuter med sidemannen: Hva kan forklare forskjellene i utgift pr oppholdsdøgn? 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo

106 Utgift pr plass og utgift pr oppholdsdøgn Stor samvariasjon i dette utvalget, men hvorfor er det mer riktig å bruke utgifter pr døgn? Ved endret plasstall i løpet av året er det ikke samsvar mellom plassrapportering og utgiftsrapportering Kan være avvik mellom plasser og under-/overbelegg Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Br.utgifter per oppholdsdøgn i institusjon

107 Lege- og fysioterapi på institusjon: 0,80 0,74 0,60 0,63 0,40 0,45 0,41 0,43 0,37 0,41 0,47 0,37 0,24 0,29 0,28 0,20 0,13 0,11 0,00 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kan uttrykke både kvalitet og tilgjengelighet

108

109 Grunnlaget for samlet utgiftsnivå: ,4 36,5 27,6 38,1 31,2 35,9 33,9 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

110 Er «korrigert brutto driftsutgifter pr mottaker» et godt uttrykk for produktivitet? Denne indikatoren for produktivitet ikke kan brukes på hjemmetjeneste siden dette nivået i betydelig grad er påvirket av behovet for/utgiftene til PU/funksjonshemmede. Vi har ikke indikator for dette i KOSTRA. Normalt vil korrigerte brutto driftsutg pr mottaker til hjemmeboende variere med: Årsverk pr bruker Andel netto direkte brukerrettet tid Tilgjengelighet/aldersfordeling/pleietyngde Andelen ressurskrevende brukere Utdanningsnivå/lønnsansiennitet

111 Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder: Hva kan forklare forskjellene? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. 1,7 2,2 1,9 2,3 2,0 2,5 2,0 Andel innb år som mottar hjemmetj. 7,2 8,9 6,6 7,2 6,1 8,0 7,2 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. 29,4 36,5 27,6 38,1 31,2 35,9 33,9 Ved en vurdering av «best» tjeneste, hva mer trenger vi å vite?

112 Hvor mange timer gis pr uke pr bruker? ,4 14,9 Feil i rapporteringen? Sjekk IPLOS tabell ,6 10 9,2 8,6 8,6 8,5 8 6, ,5 5,2 4,3 4,6 4,9 4,7 2 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får

113 Fordeling av brukere etter bistandsbehov: ,3 27, ,2 22,4 30,8 32, , ,4 23,3 26, ,8 23, ,3 49,6 42,1 36,8 63,7 46,4 43, Tynset Alvdal Os Lom Vågå Komm.gr. 2 Land uten Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov

114 Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+? 100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenesten på aldersgrupper Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år + Gjenspeiler fordelingen et reelt behov og blir det «nok» timer igjen til eldre over 67 år?

115 Vi ser nærmere på bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder: 3, ,0 19 2, , ,0 2,0 9 10,0 1,5 Små forskjeller i bistandsbehov Store forskjeller i timetildelingen 5,0 1,0 1,8 1,6 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo 0,0 Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år

116 Hvordan vurderes timefordelingen mellom yngre og eldre? 3,0 5,4 6,0 4,5 4,6 4,8 4,8 5,0 2,5 3,7 3,6 4,0 2,0 1,5 Omtrent samme gjennomsnittlig bistandsbehov og mange flere timer til 0-66 år hvorfor? 3,0 2,0 1,0 1,0 1,6 1,7 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 0,0

117 Timer om til ressursbruk Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over

118 700 Utgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Hvilke kommuner har «gale» tall? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Nettoutgift pr. vedtakstime Bruttoutgift pr. vedtakstime

119 Drøft med sidemannen: Hva er det som påvirker utgift pr vedtakstime? 1. Ansikt-til-ansiktstid (ATA-tid) dvs andel tid hos bruker Hvor mange ganger innom tjenestebasen Kjøreavstand/kjørelogistikk Rapportering/overlapping/dokumentasjon 2. Kostnad pr årsverk lønnsnivå/lønnsansiennitet Hvorfor må tjenesten ha innsikt ATA-tid? For å vite når «strikken ryker» disponible årsverk/timer i fht vedtak som skal utføres

120 Har man nok ressurser til de eldre? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 80 år + Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj år

121 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto dr.utg. pleie og omsorg pr innb. 67 år+ og 80 år+ Produktivitet/enhetskostnader: Hjemmetjenesten: Utgift pr (utførte) vedtakstime Institusjon: Utgifter pr oppholdsdøgn Dekningsgrader: Hjemmetjenesten: Andel innb år, år og 80 år + som er mottakere av hjemmetjenesten Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgnsomsorg Institusjon: Andel innbyggere 80 år+ som er beboere på institusjon

122 160 Tjenesteprofil Pleie- og omsorgstjenester Re 2013: Gj.sn. land/ nettverk Høyest nettverk Lavest nettverk Totale utgifter PLO Ressursinnsats Dekningsgrader Enhetskostnad Bistandsbehov Kvalitet Medarbeidere Utgifter til hjemmetj. Utgifter til institusjon Andel innb 0-66 år som mottar tjenester Andel innb 80 år + som mottar tjenester Utgift pr hjemmetj. mottaker Utgift pr inst.plass Utgift pr tjenestemottaker Bistandsbehov hjemmetj. mottakere Bistandsbehov inst.- beboere Brukertilfredshetilfredshet lege og Bruker- Tilgang til hjemmetj institusjonfysioterap. i sykehjem Nærvær Årsverk med fagutd. Medarbtilfredshetilfredshet Medarb- hjemmetj. inst.

123 Mer informasjon om beregning av enhetskostnader i pleie og omsorg:

124 Andre kilder til styringsinformasjon: Skoleporten.no: Elev- og foreldreundersøkelser Resultater nasjonale prøver mm. Folkehelseinstituttet KS Nøkkeltallsrapporter SSB: Demografi, levekår mm. Fra Regjeringen.no Kommunedata: Fremskrivning av årsverk og mottakere/plasser/elever og barn i barnehage

125 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as