Trondheim kommune Att: Hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkes gate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no post@niva.no Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato Hilde Bellingmo e-post av 30.10. 2013 DAG 10.12.2013 J.nr. 1862/13 S.nr. 13192 Evaluering av Melhus kommunes og Trondheim kommunes forslag til klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna NIVA-notat av: Dag Berge Kvalitetssikret av: Ingun Tryland Innledning Trondheim kommune og Melhus kommune vil samarbeide om vannforsyning, slik at de kan gjensidig utnytte hverandres hovedkilde som reservekilde. Trondheim har i dag Jonsvannet (innsjønr. 910) som hovedkilde, mens Melhus kommune har i dag Benna (innsjønr. 877) som hovedkilde. Felles for begge kommuner er at de har utilstrekkelig reservekilde. I dag forsyner Benna ca. 7000 personer i Melhus kommune. I framtiden når vannforsyningene er samkjørt, og Jonsvannet f.eks. må stenge i perioder for vedlikehold, eller andre hendelser, vil Benna i perioder forsyne opptil 200 000 personer. I følge Drikkevannsforskriften 14 plikter vannverkseier å sette i verk nødvendig beskyttelsestiltak i nedbørfeltet for å bevare kilden for fremtidige generasjoner. Med beskyttelsestiltak menes her tiltak som går utover dem man kan hjemle i Forurensningsloven og dennes forskrifter. Slike beskyttelsestiltak kalles gjerne klausuleringer, som i praksis betyr begrensninger på menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. De vil tinglyses som en «klausul» eller heftelse på hver enkelt eiendom. Innføring av klausuleringer kan hjemles i Matloven (Drikkevannsforskriften), Plan og bygningsloven, og Kommunehelseloven. Benna har i dag meget god vannkvalitet og det er liten menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Ved riktig forvaltning kan man her ha en sikker vannforsyningskilde langt framover i tid. Vanlig framgangsmåte ved klausulering av drikkevannskilder er at det gjøres en drikkevannsfaglig utredning om behovet for klausuleringer, som gjerne utføres av en uavhengig konsulent (her utført av Asplan Viak). Dennes klausuleringsforslag vurderes av drikkevannsansvarlig etat i kommunene som skal forsynes (vannverkseiere), samt av Mattilsynet som er godkjenningsmyndighet. Oftest blir forslaget til klausuleringer som NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge Marin Forskningsstasjon Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlens gate 53 D Høgskoleringen 9 Solbergstrand NO-4879 Grimstad NO-2312 Ottestad NO-5006 Bergen NO-7034 Trondheim NO-1440 Drøbak
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 2 konsulenten presenterte, endret noe etter disse instansers gjennomgang, ikke uvanlig i strengere retning, samt ofte også i retning av forenkling som gir lettere håndhevelse av reglementet. De berørte grunneiere holdes orienterte under prosessen, og får anledning til å komme med innspill. Til slutt holdes et rettslig skjønn, slik at grunneiere får det samfunnet kaller «rimelig kompensasjon» for ulempen de blir påført. Vannverkseierne, Trondheim og Melhus kommuner, i den her aktuelle saken befinner seg i dag i slutten av denne prosessen. Problemstilling som NIVA bes om å uttale seg om Melhus og Trondheim kommuner har vurdert Asplan-Viaks (APV) forslag til klausuleringer i Bennas nedbørfelt (Vestland et al 2013), og funnet ut at de vil ha det strengere på visse områder. Kommunenes reviderte forslag til klausuleringer får tilslutning fra Mattilsynet (brev av 23.08.2013), selv om Mattilsynet er enige med NIVAs uttalelse (brev av 06.05.2013) om at det er mangler ved APVs metodikk for å komme fram til klausuleringsreglene. Grovt sett er forskjellen på de to forslagene til klausuleringsregler at: 1. Kommunene ønsker at man innfører samme regler i hele nedbørfeltet, mens APV hadde lagt litt mindre strenge regler rundet Grøtvannet. 2. Kommunene ønsker strengere tiltak for sanitæravløp enn det som er anført i forslaget til APV. 3. Kommunene ønsker færre typer hensynsoner, og som er ens for hele nedbørfeltet, slik at det blir lettere å håndheve reglene. 4. Kommunene ønsker ikke ridesenter ved Grøtvannet, og vil ha strengere restriksjoner på husdyrhold og hvor ridning kan foregå Melhus kommune vil gjerne ha undersøkt et par ting før man tar endelig stilling til klausuleringsforslaget: En faglig begrunnelse for nødvendigheten av strengere klausulering enn det som Asplan Viak rapporten angir En faglig begrunnelse for hvorfor det bør være like strenge klausuleringer rundet Grøtvannet som rundt Benna. Disse siste spørsmålene krever egentlig at man kjører en strøm og spredningssimulering, noe man vurderer å bestille dersom man finner at man har for lite faglig grunnlag for å fastsette klausuleringsreglene. Strøm- og spredningssimulering er et relativt omfattende prosjekt som vil måtte ta en god del tid. Kommunene ønsker derfor at NIVA prøver å si noe faglig om disse spørsmålene, altså av berettigelsen av den foreslåtte innskjerpingen av forslagene til APV, før man eventuelt bestiller en strøm og spredningssimulering.
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 3 Forsøk på besvarelse Disse svarene vil bli retningsgivende ut i fra regelverket, klausuleringspraksis andre steder i landet, vannkildens størrelse, smittekilder i nedbørfeltet, vannforsyningens størrelse (antall personer som forsynes), antall hygieniske barrierer i vannbehandlingen, osv. Som nevnt innledningsvis stiller Vannforskriftens 14 krav om at vannverkseier gjennomfører nødvendige beskyttelsestiltak i vannkildens nedbørfelt. Hvor strenge klausuleringer som må innføres, er ikke noen lett sak å komme fram til. Det er dels avhengig av innsjøens størrelse, nedbørfeltets størrelse, dels avhengig av vannbehandlingen man har, og dels avhengig av hvor mange folk som forsynes av kilden. Benna er med sine 5 km 2 en liten innsjø som skal forsyne en stor by, inntil 200000 personer. Den kommer i samme kategori som Maridalsvannet som forsyner Oslo, og det er nærliggende å sammenlikne litt med hvordan man har tenkt mht. beskyttelsestiltak her. Slike små innsjøer kan lett ødelegges ved å tillate fri utvikling av menneskelig aktivitet i nedbørfeltet, og de får derfor streng klausulering. Tønsbergs gamle hovedkilde (Akersvannet), Sandefjords gamle hovedkilde (Goksjø) og Hortens gamle hovedkilde (Borrevann), er eksempler på innsjøer som har blitt permanent ødelagt som drikkevannskilder som følge av nærmest fri utvikling av menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Disse er nå nedlagt og byene fjern-forsynes fra Farris og Eikeren (VIV). Alle mindre vannkilder har i dag klausuleringer i nedbørfeltet. Det er først når innsjøen kommer opp i 18-20 km 2 og større, at størrelsen i seg selv vurderes som en sikkerhet, eller at man gir opp å klausulere fordi nedbørfeltet er for stort, og det er for stor aktivitet i nedbørfeltet allerede. Det er derfor liten tvil om at man må innføre strenge klausuleringer i Bennas nedbørfelt når den skal forsyne både Trondheim og Melhus kommuner. Ser vi på hensynssonene til Oslos vannkilde, Maridalsvannet, figur 1, hentet fra Oslo kommunes hjemmesider, ser man at vernesonen strekker seg oppover til også å omfatte 1. oppstrømsinnsjø, Skjærsjøen, Dausjøen, mfl.. Innenfor her gjelder de samme klausuler. Dette tilsier at Benna og Grøtvannet også behandles likt mht. vernesoner om man skal tenke som i Oslo.
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 4 Figur 1. Vernesonen rundt Maridalsvannet (Oslos hovedkilde) omfatter også 1. oppstrømsinnsjø (www.oslo.kommune.no) I figur 2 er det hentet utsnitt fra NVE Atlas som viser gårdene rundt Grøtvannet, med nedbørfelt grensene mellom Benna og Grøtvannet inntegnet. En ser at betydelige deler av de fleste gårdene drenerer direkte mot Benna både mht. til bygninger og dyrket mark. Kun Ven innerst i Grøtvannet kan sies å være «ren Grøtvannet gård». Det vil være vanskelig, både å håndheve fra vannverkseiers side, og å forholde seg til for bonden, forskjellige klausuleringsregler innenfor det enkelte gårdsbruk. Rent forurensningsfaglig vil også forurensninger som tilføres til bukta Broka (f.eks. fra Brokelykja) ved typisk sørvestlig vind som ofte er dominerende i området, raskt havne i Grøtbekken ned mot Benna. I en undersøkelse foretatt i perioden august 2008-august 2009 ble det funnet forholdsvis høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli (50-200 per 100 ml) senhøstes under perioden hvor Benna sirkulerer. Det er overveiende sannsynlig at dette kommer fra gårdene ved utløpet av Grøtvannet, da det ikke er noen kilder nedover langs Grøtbekken (Trondheim kommune, Fagnotat av 29.01. 2010). Dette motiverer også for at det bør være de samme restriksjonene rundt Grøtvatnet som rundt Benna.
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 5 Figur 2. En ser at en god del av gårdene som ligger rundt Grøtvannet, egentlig drenerer direkte til Benna, både bygninger og dyrkede arealer. Kun Ven er «ren Grøtvannet gård». Kartgrunnlag NVE-Atlas med nedbørfeltgrenser. APV har anbefalt at sanitæravløp fra boliger renses ved infiltrasjon, mens kommunene ønsker samme praksis som rundt Maridalsvannet i Oslo, der kommunen krever at svartvannet ledes til tett tank, og gråvannet renses i godkjent gråvannsanlegg (biofilter/infiltrasjon). Dette er også anbefalt av NIVA i sitt brev av 06.05. 2013. Ser man på NGU-kartet over løsmassenes infiltrasjonsegenskaper, ser man at områdene rundt Benna og Grøtvannet varierer fra middels egnet lite egnet. Ikke noe av bebyggelsen ligger i områder som er godt egnet for infiltrasjon i hht. NGU kartet. På denne bakgrunn kan det virke fornuftig med den innskjerpingen kommunene har gjort.
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 6 Figur 3. Løsmassene i områdene rundt Benna og Grøtvannet er kategorisert som middels-lite egnet for infiltrasjon i hht. NGU. Med hensyn til husdyrhold på gårdene sier både APV og kommunene at man ikke skal tillate husdyrhold på gårder som ikke har husdyr i dag. I APV er begrepet «i dag» uspesifisert med hensyn til dato, mens i kommunenes forslag er per 1/7-2013. Per denne dato er det bare Grøtan som har husdyr (5 hester). «I dag» i APV s rapport hadde Grøtan 7 hester og 7 sau. De andre gårdene hadde ikke egne dyr, men år om annet leide bønder utenfor nedbørfelt beiteareal på noen av disse gårdene. Grøtan ønsker å drive ridesenter som de har gjort tidligere og angir 15-20 hester som ønskelig. APVs forslag til klausuleringer forutsetter at «det ikke tillates mer enn 15 hester» (side 59, linje 7). Dette er å forstå at det aksepteres et ridesenter på opptil 15 hester på Grøtan og at de kan ri langs eksisterende ridesti langs sørsiden av Grøtvannet. Kommunene ønsker å begrense hesteholdet på Grøtan til maksimalt 5 hester. Det skal ikke være tillatt å drive ridesenter og ikke ferdes på hest nærmere enn 50 m fra så vel Benna som Grøtvannet (med unntak av på offentlig vei). Det skal ikke være anledning å benytte ridestien langs sørsiden av Grøtvannet. I mangel av strøm og spredningsanalyse vil vi kun støtte oss på logiske resonnementer for å vurdere smitterisiko som vanninntaket i Benna utsettes for ved tilførsler til Grøtvannet. Vi har tidligere godtgjort at det er fornuftig med en felles 50 m sikringssone mot vannet for husdyrbeiting, gjødsling med naturgjødsel, infiltrasjon av gråvann, etc., rundt både Benna og oppstrømsinnsjøen Grøtvannet, vesentlig ved å henvise til reglene i nedbørfeltet i Maridalsvannet i Oslo, samt at det er bare Ven som er «ren Grøtvannetgård». De andre gårdene rundt Grøtvannet drenerer også direkte til Benna, både med
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 7 dyrkede jorder, beiter, og bygninger. Når det gjelder antall hest og husdyr som skal tillates på Grøtan, så må man se dette i denne sammenhengen. Av figur 4 ser man at driftsbygning, havnehager og beiter drenerer direkte til Benna. Benna Grøtvannet Figur 4. Grøtans beliggenhet i forhold til nedbørfeltgrensen mellom vannene, Tjønna, og Bennabekken. Lysgult felt er beite/havnehage/gårdsplass, mens oransje felt er fulldyrket mark (fra NVE-Atlas). Jorda består av morene med mye stein. Tjønna er vannfylt om våren og litt utover forsommeren, og i perioden med mye nedbør. Resten av året tørker Tjønna ut. Det samme skjer med utløpsbekken fra Tjønna, men denne kommer alltid fram omtrent der den er tegnet inn på kartet, dvs. det er alltid overflateavrenning herfra og ned til Benna. Fra Tjønna og ned til Benna er det en bekkestrekning på 8-900 m. Det dyrkes vanligvis gras på områdene øst for gården, og hestene utnytter dette arealet som beite etter slåtten. På områdene vest for gårdsbygningene dyrkes det økologisk korn. Slik driftsbygningene ligger, i forhold til hovedhus, veien forbi eiendommen, terrengets helning, etc., vil det være mest naturlig å ha hestene gående på området på østsida av driftsbygningen, bl.a. for å slippe møkk og hestespor-slitasje på tunet og plener. Hester går ute store deler av året. Er det mange av dem, så blir havnehager svært opptråkkede,
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 8 og jorda der blir veldig full av møkk. Smelteperioder og regnværsperioder tar dette med seg til nærmeste bekk. I bekker som drenerer hestebeiter/havnehager på gårdene i Maridalen i Oslo har vi observert store konsentrasjoner av tarmbakterier i slike perioder (mer enn 20000 E.coli per 100 ml). Det er vist at hesteavføring potensielt kan inneholde patogener som også kan smitte mennesker, bl.a. Campylobacter spp., Giardia intestinalis, og Cryptosporidium parmum, cf. Gismervik og medarbeidere (2009), der det henvises til undersøkelser som viser at 4,5%-28% av besetningene kan inneholde slik smitte. En og annen hest her og der, er ikke så forurensningsskapende, men når det kommer mange sammen, kan de utgjøre en betydelig forurensningskilde for et lite vatn. Rundt Maridalsvannet er det maksimalt lov til å ha 4 hester på gårdene. I Drikkevannsforsyningen ABC, utarbeidet av Folkehelse instituttet i 2009 (www.fhi.no), kapittel C, side 33, nevnes rideskoler og kennel som aktiviteter man ikke bør ha i nedbørfeltet til en drikkevannskilde. I tillegg til å skape egen hygienisk forurensning, trekker disse aktivitetene også mye folk inn i feltet, noe som fører til økt sanitæravløp. «Tjønna» på Grøtan og utløpsbekken som «kommer og går» indikerer at den grove morenen som utgjør løsmassene som jordene og gården ligger på, er meget permeable. De er i hht. NGU-kartet bare middels egnet til infiltrasjon. Ved å ha som mye som 15 hest som antydet i APNs klausuleringsforslag, kan det resultere i at man får «innsauset» denne jorda rundt driftsbygningen og ned mot Tjønna med hestemøkk, fra gjødselsig, havnehage, beite, etc., noe som over tid kan resultere i merkbar forurensning av Benna, via Bennabekken. Både Benna (5 km 2 ) og Maridalsvannet (3,8 km 2 ) er små innsjøer som forsyner store befolkninger. Man må da ha strenge beskyttelsestiltak i nedbørfeltet. Maridalsvannets nedbørfelt er imidlertid veldig mye større enn Bennas. Maridalsvannets nedbørfelt gir en midlere vanntilførsel på ca 6 m 3 /s, mens Bennas felt gir snaue 0,5 m 3 /s. Det vil si at vannfornyelsen er 11-12 ganger større i Maridalsvannet enn i Benna. Mer enn 90 % av vanntilførselen til Maridalsvannet kommer dessuten fra det ubebodde skogsområdet «Nordmarka» nord for Oslo. Mens vanntilførselen til Benna kommer i sin helhet fra innsjøens nærområde, der hvor den menneskelige aktiviteten også befinner seg. Man har ikke noe stort «fortynnende» oppstrømsområde, slik man har i Oslos kilde. Dette medfører at man kan lettere kan få en «snikende» negativ utvikling i Bennas vannkvalitet som man ikke blir klar over før etter mange år, i en innsjø med så lang oppholdstid (>10 år). I og med liten grad av vannfornyelse, vil en negativ utvikling være mye vanskeligere å snu enn i Maridalsvannet som har 11-12 ganger større vannfornyelse enn Benna. Dette er noe som må tillegges vekt i «føre-var» betraktingen som også skal gjøres som en del av den lovpålagte beskyttelsen av nedbørfeltet som vannverkseier må gjøre. Man må også ta med i betraktingen at Bennas vannbehandlingsanlegg er planlagt uten fullrensing; kun siling, desinfeksjon med klor og UV. Man vil ut fra dette ha 2 hygieniske barrierer mot de fleste bakterier og en del virus, men bare 1 mot parasitter, bakteriesporer og enkelte virus. Det vil si at kilden må utgjøre 1 hygienisk barriere, for å oppnå kravet om 2 uavhengige barrierer mot smitte. I Oslo har man kjemisk felling på sand/antrasittfiltre i tillegg til trinnene man har i Bennas vannbehandlingsanlegg, og dermed en barriere mer i den tekniske vannbehandlingen. I et nylig foredrag i Vannforeningen viste Karin Sogn ved Asker og Bærum Vannverk (http://biologi.tekna.no/bruk-av-indikatorbakterier/) at man ved
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 9 Holsfjordanlegget deres (siling, UV og Klor, altså samme som nye Benna) i perioder, i praktisk drift, ikke greide mer enn 88-95 % reduksjon av kimtall og aerobe sporedannende bakterier, dvs. mindre enn 2 log reduksjon (i verste fall <1 log reduksjon). Man må i sikkerhetsvurderinger ta inn det faktum at det av ulike årsaker kan skje svikt i de tekniske hygieniske barrierene. Her kommer også inn kravet til økt sikkerhet når man skal forsyne store befolkninger, noe som også er vrient å kvantifisere eksakt, men som kan anskueliggjøres i det følgende: Benna forsyner i dag 7000 personer, men i fremtiden vil den periodevis forsyne 200000 personer. I vurdering av risiko for smitte (ROS-analyser) multipliserer man sannsynlighet for at det kommer patogener med drikkevannet med konsekvensen det får. Om det kommer smittestoffer via drikkevannet i den nye situasjonen vil konsekvensen bli 200000/7000 = 29 ganger større enn før, eller sagt på en annen måte: Blir det 5 syke i Melhus ved en episode i dag, så vil det bli 145 syke i Trondheim hvis Benna forsyner hele feltet. Man bør derfor sørge for at sannsynligheten for patogener blir tilsvarende mindre når man øker forsyningsområdet. Dette kan gjøres ved å bygge ut vannbehandlingen, eller å legge på ekstra beskyttelse i nedbørfeltet. Hva man velger her er dels et økonomisk spørsmål og dels et politisk spørsmål. Siden Benna skal forsyne den nye store befolkningen bare anslagsvis 5 % av tiden, finner man det uforholdsmessig kostbart å bygge et fullrenseanlegg til et tresifret antall millioner kroner, framfor å legge på litt ekstra sikring i nedbørfeltet, når man den resterende 95 % av tiden har akseptabel sikkerhet med UV og Klor. Man tenker at det er mange mennesker som skal sikres trygg vannforsyning i fremtiden, og det er forholdsvis få mennesker som blir skadelidende ved å innføre skjerpede beskyttelsestiltak, og det er enklere å kompensere disse, enn å bygge ut vannbehandlingen. Dessuten gir det en mer fremtidsrettet sikring. Alle disse forhold nevnt foran medfører at man bør ha strengere klausuleringer i nedbørfeltet til Benna enn for Maridalsvannet i Oslo. Hvor mye strengere kan man ikke si eksakt i dag. Hvis man lodder opp Grøtvannet, samt gjennomfører strøm- og spredningssimuleringer av forurensningstransport ved ulike scenarier av forurensningsuhell, under ulike værforhold, etc., og gjennomfører en mer reell smittefare beregning, vil man få et bedre faglig grunnlag for å fastsette klausuleringene. Basert på nåværende kunnskap om kilde og nedbørfelt, synes klausulene foreslått av Melhus og Trondheim kommune (versjon av 17.10.2013), å være fornuftige, og representere en berettiget innstramming av reglene foreslått av Asplan Viak. Litteratur: Drikkevannsforskriften: FOR 2001-12-04 ner 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Helsedepartementet. 17 sider. Gismervik, K., A. K. Kind, Yngvild Wasteson, og Øyvind Østenvik, 2009. Hest som smittereservoar for Campylobacter spp., Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis., Norsk veterinærtidsskrift nr. 4/2009., side 231-237. Klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna. Trondheim kommune og Melhus kommune 17. Oktober 20, 5 sider. Mattilsynet 2013: Klausulering av Benna og Grøtvatnet Mattilsynets vurdering. Mattilsynet Trondheim og Orkdal, brev av 23.08.2013, ref: 2013/149104, 3 sider.
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 10 NIVA 2013. Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet. Brev av 06.05.2013, J.nr. 0585/13, 5 sider. Trondheim Kommune 2010. Vannkvalitet og miljøtilstand i Benna, Melhus kommune. Vurdering av fremtidig inntakssted for drikkevann. Fagnotat 29.01. 2010., 41 sider. Ugland Sogn, K. 2013. Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget, ved Asker og Bærum Vannverk. Foredrag i Vannforeningen 4. november 2013. http://biologi.tekna.no/bruk-avindikatorbakterier/ Vannforsyningens ABC, Kapittel C Vannkilder og nedbørfelt. Folkehelseinstituttet 2009, 48 sider (www.fhi.no). Vestland, M., N. Syvertsen, R. E. Forbord., 2013: Klausulering av Benna med nedbørfelt Rapport. Asplan Viak AS., Rapport ref: http-bikube 1/Oppdrag/530291, 65 sider. Med vennlig hilsen NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING Seniorforsker Direktelinje: 92603366 e-post: dag.berge@niva.no