Skoleutviklingsrapport 2016 Tema: Skolens identitet Er det samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er? 0
Innhold Forord... 2 Mål og verdier... 3 Formål... 3 Verdigrunnlag... 3 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter... 4 Tema 2014 / 2015: Dannelse i den andre læringsarenaen... 4 Tema 2013 / 2014: Ungdom, kultur og tro... 4 Tema 2012 / 2013: Allmenndanning og folkeopplysning... 5 Prosedyrer for skoleutvikling 2015 / 2016... 6 Rammefaktorer... 7 Metoder og undersøkelser... 7 Pedagogenes refleksjoner over hva som er skolens identitet... 7 Personalets kommentarer til pedagogenes refleksjoner... 8 Ferdigstillelse av skolens identitet... 8 Elevundersøkelsen... 8 Definisjonen på Folkehøgskolen Sørlandets identitet... 9 1. Kristen profil... 9 2. Breddeskole... 10 3. Fellesopplevelser... 11 4. Aktivitet... 12 5. Enkeltindividet i fokus... 13 6. Engasjement... 14 7. Bærekraftig... 15 Et avsluttende spørsmål i undersøkelsen: Hva bør skolen sette mer fokus på?... 16 Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet... 16 Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring... 17 Vedlegg... 19 1
Forord Bakgrunnen for at vi valgte temaet skolens identitet som årets skoleutviklingsprosjekt har sitt utgangspunkt i vårt arbeid med kommunikasjon og PR. Vi har i løpet av de siste årene blitt mer bevisste på at det er viktig å kommunisere klart og tydelig hva potensielle søkere får dersom de velger vår skole. Vi har lyst til å tydeliggjøre hvem vi er og hva vi står for slik at vi kan nå de elevene som leter etter disse kvalitetene. Så i utgangspunktet hadde vi et klart mål med prosjektet: Hvordan skal Folkehøgskolen Sørlandet klare å skille seg ut i mengden av alle andre folkehøgskoler? Hadde vi vært en spesialskole med en type linjer som hadde sterke fellestrekk, så hadde kommunikasjonen ut mot fremtidige elevene gitt seg enklere. Utgangspunktet vårt er derimot at vi er en breddeskole med mange ulike linjer så hvilke opplevelser og kvaliteter berører de ulike elevene? For rent faglig, er spennet stort: Elevene holder på med alt fra girkasseskifting til massasje og musikkproduksjon. Etter hvert som vi begynte å jobbe med prosjektet, forstod vi at løsningen ikke var å begynne å snakke om hva vi skulle kommunisere ut mot neste års elever. Vi måtte begynne med å få lagt en skikkelig grunnmur for prosjektet: Hva ER Folkehøgskolen Sørlandets identitet? Når så denne grunnmuren var lagt, og vi hadde fått arbeidet frem en formulering på hva som er Folkehøgskolen Sørlandet identitet, var en kvalitetssikring blant elevene viktig å få på plass. Det var viktig å få kartlagt om det er en disharmoni mellom hva vi som jobber her tenker at skolens identitet er, og hva elevene opplever at Folkehøgskolen Sørlandet er og står for. Skulle konklusjonen bli at elevene og ansatte mener to forskjellige ting, ville det bli utfordrende å kommunisere ut løfter om et innhold som kommende elever ikke kjenner seg igjen i. Dette er nemlig hele kjernen i årets prosjekt. Er det samsvar mellom vår og elevenes oppfatning av hva som er Folkehøgskolen Sørlandets identitet? Birkeland, mai 2016 Sven Tommy Nordhagen Nils Martin Nilsen Olaug G. Sløgedal Kjetil Kragset 2
Mål og verdier Formål Fra 1 i Lov om folkehøyskoler av 01.01.03: Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Fra 2 i grunnregler for Folkehøgskolen Sørlandet, sist revidert 15. Mai 2009: Formålet med Folkehøgskolen Sørlandet er å gi unge undervisning på et så høyt nivå som mulig å drive folkeopplysning og allmenndanning i kristen ånd. Skolen skal vektlegge helhet og kvalitet i læring og opplevelsene for elevene, slik at de erfarer personlig vekst og utvikling i forhold til samfunn, arbeidsliv og videre studier. Skolen skal ha som målsetting å vekke og nære et personlig kristenliv hos elevene og hjelpe dem til å leve etter Guds ord. Verdigrunnlag Fra skolens verdidokument: Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet må være seg bevisst den rollemodellfunksjonen de har overfor elevene som til en hver tid oppholder seg ved skolen. Enhver form for grenseoverskridende atferd overfor en elev eller en ansatt er å krenke et medmenneske og skal ikke forekomme. Ansatte forventes å leve et liv som er forenlig med kristen etikk slik det kommer til uttrykk i eiernes verdidokument. Innenfor en tydelig kristen ramme søker Folkehøgskolen Sørlandet å hevde og fremme mangfold, samhold, kjærlighet og respekt. Disse verdiene skal prege den daglige virksomheten ved skolen. Skolens personale forplikter seg på å la disse verdier styre vår atferd og våre valg, i møte med elever, andre brukere og hverandre, innenfor hele den læringsarenaen skolen skal være. Folkehøgskolen Sørlandet har VI ENGASJERER MENNESKER som visjon og AKTIV og GLOBAL som profil. Dette forplikter oss til å innestå for et læringsprogram som utfordrer elevene og legger til rette for kunnskap og opplevelser som skaper aktive, bevisste og deltakende mennesker i den verden vi lever i. Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet har ansvar for å finne anledning til å oppdatere seg innenfor de felt man har særlig ansvar for, både på skole- og internatsiden. Styret har ansvar for å se til at rammebetingelsene for en slik oppdatering er til stede. Undervisnings- og internatsektoren utgjør sammen en basis for elevenes utviklingsmuligheter og for deres opplevelse av trivsel, trygghet og tilhørighet. 3
Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter I et forsøk på ikke å la tidligere års skoleutviklingstemaer bli lagt på hylla for å støve ned, tar vi hvert år en evaluering tilknyttet de siste tre skoleutviklingsprosjektene. De tre foregående skoleutviklingsprosjektene er som følger: - Dannelse i den andre læringsarenaen (14-15): Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig del av skolens virksomhet? med særlig fokus på internatet - Ungdom Kultur og tro (13-14): Hvordan fungerer vår kommunikasjon om tro og verdier? - Dannelse (12-13): Allmenndanning og folkeopplysning. På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsesbegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på skolen? Tema 2014 / 2015: Dannelse i den andre læringsarenaen Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig del av skolens virksomhet? med særlig fokus på internatet Som en konsekvens av fjorårets skoleutviklingsprosjekt, innførte vi noen forandringer for å legge forholdene enda mer til rette for at elevene skulle møte arenaer hvor dannelse naturlig kommer opp. Et av tiltakene vi gjorde, var å sette navneskilt ut på rommene til elevene. Dannelse skjer jo i møte med andre mennesker. Pedagogenes tilbakemelding på denne innføringen er positive. Kanskje ekstra nyttig for tilsynsvakta å vite hvem som bor på rommene spesielt med tanke på de uformelle møtene hvor man forsiktig banker på for å spørre hvordan elevene har det. Vet man hvem som bor på rommet, er det lettere å velge ut rom hvor man som linjelærer eller timelærer kjenner at man har en relasjon til eleven som gjør at det er greit at man kommer på et lite besøk. Internatleder innførte også en annerledes og mer grundig innføring i starten av den såkalte internatuka for elevene (ei hel uke hvor elevene har vasking, rydding og kjøkkentjeneste på timeplanen ). Nytt av året har vært at hun starter uka med å samle elevene for en grundigere innføring i hvordan man vasker og hvorfor man gjør det. En arena hvor elevene får mulighet til å reflektere over fellesansvaret man har, og viktigheten av at vi alle bidrar. Denne praksisen ønsker internatleder å fortsette med. Vi har fortsatt utfordringer med at fellesrom blir mer eller mindre okkupert av noen elever. Selv om det aldri blir uttalt at fellesområdet tilhører noen, opplever elevene det annerledes. Kanskje spesielt fordi enkelte elever legger igjen privateide ting på rommene. Dette kan dreie seg om spillkonsoller, TV, brettspill o.l. Dette ønsker vi å sette et større fokus på inn mot neste skoleår vi ønsker at det skal være en så lav terskel som mulig for å sette seg ned i fellesområdene. Vi vet at for noen av elevene kan det være utfordrende å komme ut av rommet og bli en del av et større sosialt fellesskap. Vi må sørge for at denne terskelen er lavest mulig disse elevene. Tema 2013 / 2014: Ungdom, kultur og tro Hvordan fungerer vår kommunikasjon om tro og verdier? Vi ser fortsatt viktigheten av å få starte opp Bibel og samtalegruppe på skolen. Beklageligvis klarte vi ikke å starte opp med dette skoleåret 15-16. Å få til dette vil få en høy prioritering fra høsten av. 4
I dette skoleåret har også skolelaget uteblitt. Dette er også et tilbud vi har savnet. Skolelaget har hele tiden representert et lavterskeltilbud som har flere siktemål: Det skal være et sted hvor ikke-kristne kan får anledning til å bli kjent med en organisert aktivitet med en kristen forankring. Det skal også være et sted hvor ungdommer kan få ledertrening. De skal få trent seg på å holde andakter og organisere aktiviteter. Vi kjenner også fortsatt på behovet for et stillerom. Et kapell-lignende rom hadde vært flott på mange måter. Det kunne innby til en del mer spontane samlinger blant elevene. Lovsang, bønn og deling av personlige vitnesbyrd kunne blitt lettere å dra i gang dersom man hadde et rom som var tiltenkt dette formålet. Et rom som var skjermet fra fellesrommene på skolen, men allikevel ikke altfor usentralt plassert slik at det blir vanskelig for elevene å ta det i bruk. Selv om tirsdagsmøtene også i år fungerte fint, savner vi altså flere arenaer hvor kristne kan samles. Vi tror det er viktig at de som er kristne kan finne arenaer hvor de kan bidra på en måte de selv er komfortable med. Målsettingen er heller ikke å lage tydelige skiller mellom kristne og ikke-kristne. De aktivitetene vi setter i gang med, må være såpass lavterskel slik at ikke-kristne også deltar. Tema 2012 / 2013: Allmenndanning og folkeopplysning På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsesbegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på skolen? I løpet av de siste årene har vi fått høre at dannelse er noe de lærer på skolen. Gunnar Birkeland, vår rektor, bruker hvert år tid i rektors time på å ta for seg ulike aspekter ved dannelse. Her blir begrepet innlært, og elevene får en forståelse av hva det betyr og på hvilke måter dannelse er relevant for elevene. Vi har også fokus på dannelse i turinfotimene (timer satt av til å forberede elevgruppen på våre felles skoleturer som arrangeres i mars måned). Hvert år settes en turinfotime av i sin helhet til å snakke om dannelse på tur, uavhengig av reisemål og kultur som møtes. Men så er det samtidig et behov for å snakke spesifikt med sin turgruppe om hvordan man oppfører seg i møte med andre kulturer. Dette behovet blir ekstra tydelig i tilknytning til skoleturene som arrangeres til Ecuador og Kenya. Lærerne forteller også om at dannelse blir tatt opp på linjene. I løpet av et skoleår, når man lever så tett oppi hverandre, melder behovet seg for å samtale om ulike utfordringer som man støter på. Uenighet om rutiner, regler og hvordan man skal løse problemer kan være gode utgangspunkt til å snakke om temaet dannelse. I vasketimene kommer det også frem mange muligheter til å snakke om dannelse. Problemstillinger som for eksempel hvordan man skal fordele arbeidsoppgavene og hvorfor den man deler rom med ikke tar like mye ansvar som man skulle ønske er vanlige. Dette gir grunnlag for viktige refleksjoner og tanker hos elevene. Hvordan man oppfører seg som kjærestepar i en folkehøgskolesetting er også et aktuelt tema. Det er viktig å snakke om hvilke grenser man skal ha, og på hvilke måter et kjæresteforhold kan påvirke miljøet i klassen og på skolen for øvrig. 5
Prosedyrer for skoleutvikling 2015 / 2016 Det var i løpet av planleggingsuken høsten 2015 at vi bestemte oss for å velge temaet skolens identitet som årets skoleutviklingsprosjekt. Valget skjedde på bakgrunn av at vi hadde fått presentert dette temaet, sammen med flere andre aktuelle temaer, i planleggingsuken våren 2015. Veien har blitt til ettersom temaet har blitt bearbeidet og man har blitt mer bevisste på hva man ønsker å finne svar på. Samtlige ansatte på skolen har blitt involvert i prosjektet. Det har også styret blitt og ikke minst elevene både årets, men også tidligere års elever har bidratt til årets skoleutviklingsprosjekt. Utgangspunktet for valg av tema var at vi skulle bli mer bevisste på hva vi kommunisere ut mot potensielle elever som vurderer å søke elevplass hos oss. Spirene til ideen om å sette skolens identitet på dagsorden kom etter at leder for skoleutviklingsutvalget, som også har PR-ansvaret på skolen, forstod viktigheten av å finne et unikt og troverdig kommunikasjonsbudskap av Folkehøgskolen Sørlandet som kunne hjelpe oss til å skille oss ut i mengden. Etter hvert som vi jobbet med temaet forstod vi at det var viktig at det er en sammenheng mellom det som skolens ansatte og styret definerer at skal være skolens identitet og oppfattelsen elevene har av hvem Folkehøgskolen Sørlandet er og hva skolen står for. Altså et samsvar mellom identitet og image. Dette fant vi ut måtte være selve kjernen i prosjektet vårt, som også brakte frem problemstillingen vi tilslutt landet på: Er det samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er? For å kunne gi oss et svar på problemstillingen vår har vi jobbet med prosjektet på flere måter: - Vi har involvert de ansatte i prosessen med å finne ut hva som er skolens identitet. Først ut var pedagogene som ble delt inn i grupper som helt fritt og uavhengig av noen svar eller føringer skulle skrive ned hva de tenker er folkehøgskolen Sørlandets identitet. Svarene ble systematisert og tatt videre til hele personalet som kunne komme med innspill og ytterligere presiseringer. Videre har skoleutviklingsgruppa bearbeidet innspillene som har kommet inn, og en definisjon på hva som er skolens identitet har blitt utformet. Denne definisjonen har igjen blitt vasket gjennom styret på skolen og videre foredlet gjennom en presentasjon for alle de ansatte på slutten av skoleåret, hvor de foreløpig siste touchene har blitt gjort. - Elevene har på grunnlag av vår definisjon på hva som er skolens identitet svart på en undersøkelse hvor vi ønsker å se om det er en sammenheng mellom det vi har definert at skal være vår identitet, og hvem elevene oppfatter at vi er. Vi sendte undersøkelsen til årets elever, samt elever helt tilbake til årskullet 2000 2001. Totalt fikk vi inn litt over 300 elevsvar til sammen. I løpet av året har skoleutviklingsprosjektet dukket opp gjennom plandager, personalråd, pedagogisk forum og i planleggingsuken på slutten av skoleåret. Skoleutviklingsutvalget har for skoleåret 15-16 bestått av: - Inspektør Sven Tommy Nordhagen (leder) - Linjelærer på Barn og Ungdom, Olaug G. Sløgedal - Linjelærer på Fotball, Kjetil Kragset - Linjelærer på Multisport, Nils Martin Nilsen 6
Rammefaktorer Elevmassen 2015-16 har bestått av i overkant 130 elever fordelt på ni ulike linjer. Vi er i folkehøgskolesammenheng en breddeskole for å regne, og elevene som kommer til oss representerer et spennende mangfold av elever. Om vi ser historien som ligger bak oss, har skolen hele tiden representert en skole med et bredt linjetilbud - og på den måten er breddeskolebegrepet noe som har fulgt Folkehøgskolen Sørlandet i mange år. Totalt er det 28 ansatte på skolen, fordelt mellom pedagogisk personale og IKV-personale (Internat, kontor og vaktmester). De ansatte møtes regelmessig gjennom ulike samlinger. Hver mandag morgen startes med en samling hvor skolens drift og plan for kommende uke blir tatt opp. Hver tirsdag og fredag er det samling i lunsjen, hvor tidsaktuelle saker blir tatt opp. Dessuten samles hele personalet 4 ganger i året i personalråd, hvor det er særlig fokus på å ta opp og evaluere aspekter ved skolehverdagen som berører alle ansatte. Hver høst og vår, i planleggingsukene, er det også samlinger med hele personalet samlet. Da gjennomgås det også saker som alle er involvert i. Foruten personalrådet som samles 4 ganger i året, har vi også et pedagogisk forum på skolen. I dette forumet er skolens lærere, samt rektor og internatleder til stede. Forumet ledes av inspektør på skolen. Totalt samles pedagogisk forum cirka 6-8 ganger per skoleår. I dette forumet tar man opp saker som er spesielt relevante for lærere og undervisningen. Skolens styre har også vært involvert i årets skoleutviklingsprosjekt. Styret består av totalt 7 medlemmer. Alle de tre eierorganisasjonene er representert. Normisjon, som også representerer den klart største eierorganisasjonen, stiller med 3 representanter, inkludert styreleder. Indremisjonsforbundet Sør og KFUK / KFUM stiller med 1 representant hver. I tillegg finner vi en elevrådsrepresentant og en representant for de ansatte. For de aller fleste elevene som kommer til Folkehøgskolen Sørlandet, dreier det seg om et års skolegang, før man setter kursen videre inn mot jobb eller utdanning. Stipendiatene er i midlertidig et eksempel på elever som går to år. Stipendiater er 2.års elever som i tillegg til å være elever på ei linje, også har ansvar for å drive sosialpedagogisk arbeid. De siste årene har skolen tatt inn 8 stipendiater. I tillegg finnes det enkelte elever, spesielt elever med tilrettelagte behov, som går flere enn et år. Metoder og undersøkelser Pedagogenes refleksjoner over hva som er skolens identitet I prosessen mot å få en definisjon på hva som er skolens identitet begynte vi å spørre pedagogene på en plandag hvilke tanker de hadde om dette. Lærerne ble delt inn i grupper og fikk i oppgave og skrive ned hva de synes er de fem punktene som på en best mulig måte kan beskrive Folkehøgskolen Sørlandet sin identitet. Svarene vi fikk varierte en del, men samtidig var det enkelte momenter som gikk igjen. Samtlige av de 5 gruppene som jobbet med temaet beskrev at Folkehøgskolen Sørlandets identitet knytter seg til kristen trosutvikling. 3 av 5 grupper beskrev skolen som et sted hvor fellesskap og fellesopplevelser står i sentrum. Det samme antallet skrev at en viktig del av skolens identitet er det 7
faktumet at skolen er en breddeskole. 2 av 5 grupper noterte at skolen er et sted som preges av aktivitet. Andre ord som gruppene brukte for å beskrive skolens identitet var følgende: Respekt, relasjonsbygging, for vanlige folk, utviklende, positive opplevelser, inkluderende, global (blikket utover), enkeltindivitet i fokus, kvalitet, allsidig og etisk engasjement. Personalets kommentarer til pedagogenes refleksjoner Etter at svarene ble systematisert ble resultatet fra gruppearbeidet gjort på plandagen presentert for hele personalet i et personalråd. I møtet ble resultatene kommentert og evaluert. Det ble igjen tatt til ordet for å understreke at Folkehøgskolen Sørlandet er en arena for kristen trosutvikling. Skolekullene består ikke av en elevmasse hvorpå flertallet er kristne. Typisk består et klart mindretall av bekjennende kristne. Derfor handler kristen trosutvikling mye om de grunnleggende elementene ved kristen tro. Denne opplæringen får samtlige elever servert gjennom kristendomstimene og morgensamlingene. Det ble også kommentert at noe av det viktigste ved Folkehøgskolen Sørlandet og dens identiet er vår evne til å se enkeltmennesker. Flere opplever at vi er en skole som har stor respekt for elevenes egne livssyn og religionstilknytninger. Vi tror på at vi møter elevene med respekt. Vi tillot også å tenke at Folkehøgskolen Sørlandet står for kvalitet. Vi er solide i det vi holder på med og at dette i seg selv er en del av vår identitet. Det gode fellesskapet på skolen ble også trukket frem som et aspekt ved skolens identitet. Ferdigstillelse av skolens identitet Etter en del runder i diverse fora satt vi tilslutt igjen med en definisjon på hva som er Folkehøgskolen Sørlandets identitet. På vegen mot målet hadde vi jobbet oss gjennom pedagogisk forum, personalråd og styret på skolen Hvorpå alle sammen bidro med innspill som førte frem til den endelige definisjonen på hva som er skolens identitet. Definisjonen er satt opp punktvis. Til slutt landet vi på sju bærebjelker som vi mener definerer kjernen i Folkehøgskolen Sørlandets identitet (se vedlegg 1 for å se definisjonen vi har utarbeidet i sin helhet). Elevundersøkelsen For å kunne besvare problemstillingen vår: Er det samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er?, måtte vi gjennomføre en elevundersøkelse. Vi valgte naturlig nok å inkludere årets elevkull i dette. Men samtidig ønsket vi også å høre med tidligere elevkull, så langt det kunne la seg gjøre, om våre tanker om skolens identitet passer sammen med den opplevelsen de selv hadde av et år på Folkehøgskolen Sørlandet. Totalt fikk vi inn 310 besvarelser, hvorpå kjønnsfordelingen var ca. 60% jenter og 40% gutter. 93 av svarene kom fra årets elever. Vi inviterte elever helt tilbake til skoleåret 2000-2001 til å svare. Jo lenger tilbake i tid vi går, jo færre besvarelser fikk vi. Dette har mye å gjøre med manglende og mangelfulle e-postlister fra tidlig på 2000-tallet. 8
Definisjonen på Folkehøgskolen Sørlandets identitet Nedenfor følger de sju bærebjelkene som vi mener definerer skolens identitet. Til hvert punkt følger opprettholdende faktorene som forklarer hvorfor dette er vår identitet. Videre følger det noen refleksjoner rundt dette, og til slutt responsen fra elevundersøkelsen. 1. Kristen profil Opprettholdende faktorer: Det pedagogiske personalet bekjenner en kristen tro Hele personalet er lojale ovenfor den kristne målsettingen som er uttrykt i skolens grunnregler Morgensamlinger med kristent innhold Kristendomsundervisning Tilbud om kristne samlinger Når vi nå har satt opp disse punktene opp som opprettholdene faktorer, er det viktig å jobbe med å aktualisere de og sørge for at de prioriteres. Ikke slik å forstå at punktene er hugget i fjell. Men inntil videre fremstår disse punktene som noe vi ønsker at skal ha en sentral plass på Folkehøgskolen Sørlandet. Det betyr at vi fremover skal prioritere at morgensamlingene i all hovedsak er forankret med kristent innhold. Samt at kristendomsundervisning er noe vi skal fortsette med. Vi skal sørge for at det eksisterer tilbud om kristne samlinger for elevene våre. Resultater fra elevundersøkelsen: Påstand: FHS Sørlandet har en kristen profil? (6 = helt enig, 1 = helt uenig) Antall svar i prosent 9
Påstand: FHS Sørlandet gir en større forståelse av hva kristendom er og handler om? (6 = helt enig, 1 = helt uenig) Antall svar i prosent Påstand: FHS Sørlandet er tolerante ovenfor elever som ikke vedkjenner seg en kristen tro (6 = helt enig, 1 = helt uenig) Antall svar i prosent 2. Breddeskole Opprettholdende faktorer: Skolen har et bredt sammensatt linjetilbud Elevmassen er mangfoldig både mht. interesser, livssyn, kultur, evner, funksjonsnivå og bakgrunn Personalet på skolen har samlet sett en allsidig og bred kompetanse Folkehøgskolen Sørlandet har alltid representert en skole med et bredt fagtilbud. Det ønsker vi at skolen skal fortsette med. Vi tror at det ligger et kjempepotensiale i det faktum at vi er en breddeskole med mange ulike linjer - som igjen gir et stort mangfold av ulike elever. I elevopptaket ønsker vi å strekke oss langt slik at vi også kan tilby elever med spesielle behov en skoleplass hos oss. Dette mangfoldet er godt for elevene. Vi hører titt og ofte elever som siterer noe i slikt som: Hadde jeg ikke gått på Folkehøgskolen Sørlandet, hadde jeg ikke blitt kjent med så mange elever med interesser som er så forskjellig fra mine. Som en konsekvens av at vi har så ulike linjer, har vi også et bredt spenn i forhold til interesser og kompetanse hos lærerne. Dette tenker vi også er en styrke for skolen. Elevene møter lærerne på skolen gjennom sosialpedagogisk arbeid, fellesfag, linjefag og turer. 10
Mange elever kommer til skolen med lite kjennskap til hva det vil si å være kristen. I møte med et personale med så mange ulike bakgrunner, opplever elevene at også i forhold til det å være kristen finnes et naturlig mangfold. Kjøkkenet, kontoret og vaktmesterne involverer seg også i elevene. Dette tror vi beriker elevene. De finner sine gode matcher i løpet av skoleåret. Dette skaper mange gode relasjoner i løpet av skoleåret, som kan bety en forskjell for mange elever. Resultater fra elevundersøkelsen: Påstand: FHS Sørlandet er en skole for alle uansett livssyn, interesser og bakgrunn (6 = helt enig, 1 = helt uenig) Påstand: FHS Sørlandet byr på god kvalitet i undervisningen(6 = helt enig, 1 = helt uenig) 3. Fellesopplevelser Opprettholdende faktorer: Vi dyrker godt skolemiljø på tvers av linjer med fellesopplevelser Det er høy kvalitet over fellesopplevelsene som skjer i regi av skolen Fellesopplevelsene er med og former hvert årskulls kollektive minne og identitet Skolen gir elevene verdifulle nettverk og relasjoner I løpet av et år på Folkehøgskolen Sørlandet er det et mål at alle elevene skal bli godt kjent med hverandre. Mye av forutsetningene for at dette skal kunne skje, er fordi vi organiserer mange aktiviteter hvor hele elevflokken er samlet. Noen eksempler: Danmarkstur, skjærgårdsturer, fjelltur, 11
musikal, bistandsprosjekt, verdensdag, turer i nærområdet og fellesturer som arrangeres på tvers av linjer. Når skoleåret er slutt og hverdagen kommer ønsker vi at elevene skal ha positive assosiasjoner til fellesopplevelsene de hadde på skolen. Det forplikter oss til å holde en høy kvalitet. Vi tror at verdien av å kjenne seg som en del hele elevflokken er bra. Jo flere man blir kjent med, jo større er muligheten til å knytte flere vennskap. Vennskap som er gode å ta med seg når man skal videre i livet. Mange bokollektiver har blitt dannet i etterkant av et år på folkehøgskole. Resultater fra elevundersøkelsen: Påstand: FHS Sørlandet er en skole preget av et godt skolemiljø på tvers av linjene (6 = helt enig, 1 = helt uenig) 4. Aktivitet Skolen har en aktiv holdning til relasjonsbygging gjennom fasiliteter, sosiale møtepunkter og skolens læringsprogram. Skolen har et bredt utvalg fasiliteter som stimulerer til mye, og forskjellig, aktivitet Det pedagogiske programmet innebærer mye aktivitet Det er organiserte aktiviteter hver dag etter undervisning, bl.a. i regi av stipendiater Vennskap dannes ofte i settinger hvor det skjer en aktivitet. I starten av året er det få som kjenner hverandre. I løpet av de siste årene har det blitt gjort mange strategiske valg for å legge forholdene til rette for at vennskap skal knyttes. Plasseringen av fellesstua, som ligger rett ved matsalen er tiltenkt å være et sted hvor det er lett å sette seg ned sammen med andre elever. Dørene er alltid åpne inn til stua, og rommet er utformet med store og romslige sittegrupper. Pingpong og biljardsbordet er strategisk plassert i resepsjonen på skolen. For tiden holder vi på å bygge et større klasserom som skal stå ferdig til høsten av. Dette rommet ser vi for oss kan ha flere funksjoner. Blant annet ønsker vi å bygge en liten scene hvor intimkonserter kan holdes. Dette ser vi for oss kan bli en arena hvor elevene opplever et godt fellesskap hvor gode relasjoner opprettes. Vårt nye skolekjøkken innbyr til felles matlaging i grupper og på linjer det er mange gode samtaler som følger med på kjøpet når god mat skal tilberedes. Det er også viktig å poengtere at variasjon i aktiviteter er viktig! Og begrepet aktivitet strekker seg lenger enn mye bevegelse og høy puls. Det må skje aktiviteter som appellerer til et bredt spekter av elever. Formingsaktiviteter, gå tur og spilling av brettspill er eksempler på kjærkomne aktiviteter på skolen. 12
Resultater fra elevundersøkelsen: Påstand: FHS Sørlandet har gode fasiliteter (6 = helt enig, 1 = helt uenig) Påstand: FHS Sørlandet gjør det enkelt for meg å være i aktivitet (6 = helt enig, 1 = helt uenig) 5. Enkeltindividet i fokus Hver enkelt elev opplever å bli sett, hørt og verdsatt av skolens personale Hver enkelt elev opplever at ansatte involverer seg faglig og sosialt Hver enkelt elev har minst fire organiserte samtaler i året med linjelærer. Hver enkelt elev har mulighet til samtale/veiledning med elevveileder Vi ønsker å se hver enkelt elev og vi ønsker at hele personalet skal bidra til dette. Det er et ambisiøst mål vi har satt oss, men vi tror at vi er flinke til å se elevene våre. Mange strekker seg langt for å imøtekomme behovene til elevene. Dette ønsker vi å fortsette med. Det at styret i sin tid valgte å prioritere en ressurs til elevveileder tenker vi at var en god beslutning. Elevveileder forteller om et stort behov fra elever som trenger en å snakke om. En person som kan hjelpe de til å komme videre. Det kan dreie seg om alt fra utdannelse til personlige utfordringer og bearbeidelse av ting som har skjedd i nær og fjern fortid. 13
Resultater fra elevundersøkelsen: Påstand: FHS Sørlandet setter enkeltindividet i fokus (6 = helt enig, 1 = helt uenig) 6. Engasjement Skolen legger til rette for at elever lett skal kunne engasjere seg i aktiviteter også utenfor skoletid. Elevene blir motivert til å ta ansvar og initiativ for å skape meningsfulle hverdager på Folkehøgskolen Sørlandet Skolen motiverer elevene til å bidra med positivitet i fellesskapet de blir flinkere til å se sine medmennesker og bidra med sine kvaliteter /egenskaper på en god måte. Dersom elevene har fått en større selvtillit og motivasjon for å dele av sine ressurser til fellesskapet når de går ut skoleporten i mai, så har vi lykkes med mye. For noen handler dette om å få troen på seg selv for andre kan det igjen handle om å bli inspirert gjennom undervisning og samtaler. Vi som ansatte må speide etter talenter og evner som kan brukes i fellesskapet. Gi de elevene som er klare for det et push ut i rampelyset. Noen kan bli utfordret til å dele en andakt på en morgensamling, mens andre kan utfordres til å holde aerobictimer for elever som måtte ønske det tilbudet. Resultater fra elevundersøkelsen: Påstand: FHS motiverer meg til å engasjere meg i aktiviteter, også utenom timeplanen (6 = helt enig, 1 = helt uenig) 14
Påstand: FHS Sørlandet motiverer meg til å ta ansvar og initiativ for å skape meningsfulle hverdager (6 = helt enig, 1 = helt uenig) 7. Bærekraftig Skolen har et engasjement for miljø og bærekraft o Fairtradeskole o Miljø og bærekraft integrert i undervisning og i driften av skolen o Elevene engasjerer seg i et humanitærprosjekt I løpet av skoleåret 2015-16 ble Folkehøgskolen Sørlandet erklært for å være en Fairtradeskole. I mars måned hadde vi et Fairtrade-seminar hvor elevene lærte mer om hva Fairtrade er og står for. Skolen ønsker å bli enda grønnere i tankegangen. I tilknytning til prosjektet aksjonsforskning og bærekraft som skolen deltar i, har vi blitt motivert til å tenke mer på miljøet og på hvilke måter vi kan la tanken om en bærekraftig fremtid påvirke undervisningsopplegg og strategier på de ulike linjene. Vi opplever det som svært meningsfullt å ha et humanitærprosjekt vi støtter. Hovedmålet med å ha et slikt prosjekt er elevengasjement. Den ønskelige situasjonen er at de skal bli engasjerte i arbeidet med å samle inn penger og samtidig bli motivert til å hjelpe mennesker som ikke er like privilegerte som de selv. Resultatene fra elevundersøkelsen: Påstand: FHS er opptatt av miljø og bærekraft (6 = helt enig, 1 = helt uenig) 15
Et avsluttende spørsmål i undersøkelsen: Hva bør skolen sette mer fokus på? Til slutt i undersøkelsen spurte vi elevene om vi burde endre på hvor mye fokus vi setter på de ulike aspektene ved vår identitet. Dette er tilbakemeldingen vi fikk (totalt 307 svar): Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet Ut fra elevundersøkelsen konkluderer vi med et ja på problemstillingen vår. Det er et samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er. Vi synes elevene har vært generøse i tilbakemeldingene sine. Karakterene 1, 2 og 3 kom aldri opp på topp 3 der var alltid terningskastene 4, 5 og 6. Som et snitt ligger vi på 70% 5 ere og 6 ere gjennom hele undersøkelsen. Etter at vi kjører filtre på svarene har vi funnet ut at det er en ca. 15 elever, dvs. rundt 5% av elevene som er gjennomgående negative på sine tilbakemeldinger. Det er en gruppe elever som gir oss mange 1 ere og 2 ere i tilbakemeldingen. På bakgrunn av dette kan vi tolke det slik at det finnes tydeligvis elever som er i stor grad misfornøyde med året de hadde hos oss. Vi kan tolke svarene og ser for oss en elevgruppe som ikke opplever å ha blitt sett, de opplever ikke å ha blitt inkludert i et fellesskap, de er ikke fornøyde med det kristne innholdet på skolen og de er ikke fornøyde med fasilitetene. De har tydeligvis hatt en dårlig erfaring. Dette er en oppfordring til oss: Vi må fortsette, om kanskje enda mer en tidligere, å ha fokus på å prøve å se den enkelte. Det er ikke sikkert at det var de store forandringene som skulle til for at noen elever fikk en helt annen opplevelse av et skoleår hos oss. Vi legger også merke til at den største gruppen av misfornøyde elever finner vi i årets 16
elevkull (40%). Som en liten notat til akkurat denne tilbakemeldingen så synes vi det var litt overraskende at vi i år endte med en frafallsprosent på 0,75% (På bakgrunn av registrert elevtall 1. oktober og antall vitnemål delt ut 14. mai) som for oss er en veldig lav frafallsprosent. Vi var litt overrasket over den positive tilbakemeldingen elevene gir oss for vårt engasjement rundt miljø og bærekraft. Fokuset har riktignok eskalert de siste årene, - og på grunnlag av det tenkte vi at det ville være mer enighet blant de siste årskullene om at vi er opptatt av miljø og bærekraft, enn de tidligere årskullene. Men slik var det ikke. De elevene som var hos oss for en del år tilbake, følger ganske nøyaktig den samme svarfordelingen som de elevene som har gått på skolen for ikke lenge siden. Dette kan nok være et uttrykk for at skolen følger med på samfunnets tiltakende fokus på miljø og bærekraft. Kanskje skolen har gradvis økt fokuset på miljø på same måte som samfunnet også stadig blir mer og mer fokusert på miljø? Vi ønsker i hvert fall fortsatt å sette fokus på miljø og bærekraft, og vi ser et behov for å gjøre det. Selv om av de 12 elevene som synes vi bør tone ned vårt fokus på miljøbevissthet var 9 fra årets elevkull. Nå er jo dette et lite tallgunnlag å slå fast noe bombastisk, men det skal være interessant å følge med fremover i forhold til akkurat dette. Opplever vi en polarisering blant dagens unge, at på den ene siden er en det en del engasjerte elever som er opptatt av miljø og bærekraft mens det på den andre siden finnes ungdommer som får litt nok av alt maset om hvordan vi kan gjøre ting annerledes og stoppe leie uvaner? Vårt mål må uansett være å engasjere alle ungdommer, også de som i utgangspunktet har et anstrengt forhold til det økende miljøfokuset. Vi legger også merke til at nesten 1/3 av elevene gir tilbakemelding på, i det siste spørsmålet, at vi bør sette mer fokus på fellesopplevelser. Da kunne vi tenke oss at på grunnlag av dette, så hadde ikke elevene en god opplevelse av fellesskapet på skolen. Men slik er det ikke. Vi ser at mange av de elevene som svarer at vi bør sette mer fokus på fellesopplevelser også gir oss mange 5 ere og 6 ere. De er tydeligvis veldig fornøyd med fellesopplegget, men kunne tenke seg enda mer av dette. Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring Årets skoleutviklingsprosjekt har gitt oss en bevissthet rundt hvem vi er og hva vi står for. Vi har blitt tryggere på hvilke kvaliteter Folkehøgskolen Sørlandet representerer. Grunnlaget er også lagt for at vi kan føre en mer selvsikker og retningsbestemt kommunikasjon ut mot fremtidige elever. I prosessen med bearbeidelsen av skolens identitet, har vi allerede kommet frem til noen grep i forhold til hva vi kommuniserer ut til potensielle søkere: I felleskatalogen for alle folkehøgskolene har vi satt et tydelig fokus på at Folkehøgskolen Sørlandet er en skole med gode fellesopplevelser (se vedlegg 2) I vår egen brosjyre bruker vi en side på som forklarer at vi er en skole med mange fellesopplevelser. Vi har dessuten endret tittelen på brosjyren fra aktiv og global til de gode opplevelsene - sammen (Se vedlegg 3 og 4) På hjemmesiden vår har vi lagt en side med tittelen dette sier elevene en side med elevsitater som i stor grad sammenfaller med vår identitet (vedlegg 5) 17
Til de elevene som søker hos oss og vi tilbyr en plass, har vi også laget et bilderikt ark som forteller mye hvilke fellesskapsopplevelser elevene har i vente om de kommer til oss (vedlegg 6). Selv om skolens identitet ikke skulle bli neste års skoleutviklingsprosjekt, er det naturlig å fortsette å holde fokus på temaet ikke minst med tanke på videreutviklingen av skolens kommunikasjon ut mot kommende elever. Det har vært spennende å jobbe med dette prosjektet. Vi sitter igjen med en større selvtillit til å kunne erklære følgende: Elevene våre opplever at vi har en tydelig kristen profil som gir elevene en større forståelse av hva kristendom er og handler om, samt er tolerant ovenfor elever som selv ikke er kristne. Elevene opplever at vi er en skole som passer for alle. Vi har et bredt spekter av linjer og et tydelig fokus på at elevene skal kjenne på at de er en del av det store fellesskapet. Dette legger vi til rette for, og dette erfarer elevene våre. Elevene opplever at vi har flotte fasiliteter som legger til rette for mye god aktivitet og elevene opplever at det er enkelt å aktivisere og engasjere seg også utenfor skoletid. Elevene våre opplever å bli sett. Elevene opplever å bli motiverte til selv å skape meningsfulle hverdager. Elevene våre opplever at vi er opptatt av miljø og bærekraft. Årets prosjekt har gitt oss et grunnlag å arbeide videre med. Når vi skal prioritere hva vi ønsker å fortelle potensielle elever, så må skolens identitet ligge til grunn. Men definisjonen kan også fungere som en bevisstgjøring for ansatte, for å være med å sette en retning for arbeidet vårt. Vi ser det også som naturlig at definisjonen i blant kommer opp til en evaluering det er ikke slik at den er hugget i fjell for all tid. Skolen er hele tiden i utvikling, og i et 5-års perspektiv kan nye aspekter ved skoledriften fortjene en plass i vår definisjon på hva som er skolens identitet og kanskje noen punkter blir tatt ut? Samtidig har også elevundersøkelsen gitt oss svar på at ikke alle er fornøyde med året de hadde hos oss. Noen elever gir uttrykk for at de er åpenbart misfornøyde. Vi ønsker at alle elevene skal kjenne seg igjen i vår identitet. Det er leit at elever ikke opplever at de er blitt sett, hørt og verdsatt. Dette må og skal motivere oss til virkelig å ta skolens identitet på alvor: Vi skal se hver enkelt elev og jobbe med å få inkludert alle elevene i fellesskapet vårt. 18
Vedlegg Vedlegg 1: Skolens identitet 19
Vedlegg 2, presentasjonen av skolen som ble brukt i felleskatalogen for alle folkehøgskoler Vedlegg 3, forside av ny skolebrosjyre 20
Vedlegg 4, Tekst i brosjyren med tittel en skolen med de gode fellesopplevelsene. 21
Vedlegg 5, eksempler på sitater som finnes på skolens hjemmeside 22
Vedlegg 6a, forside av ark som skal forsterke inntrykket av fellesskap ved skolen som blir sendt ut sammen med tilbudet om skoleplass 23
Vedlegg 6b, bakside av ark som skal forsterke inntrykket av fellesskap ved skolen som blir sendt ut sammen med tilbudet om skoleplass 24