Underernæring i Sykehus

Underernæring i Sykehus Fordypningsoppgave Høsten 2008 Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie Gastrosykepleier Elisabeth B. Jensen Nordlandssykehuset, avd.vesterålen

Underernæring og dens konsekvenser for den medisinske behandlingen av pasienter i sykehus - en oversikt

Introduksjon Underernæring er fremdeles et betydelig problem i sykehus. Den ernæringsmessige statusen ser ut til for å forverres under sykehusoppholdet. Få pasienter identifiseres av sykehuspersonell. Underernæring er forbundet med mange konsekvenser. Målet med denne studien er å beskrive den eksisterende kunnskap hva gjelder underernæring av pasienter i sykehus.

Materiale og metode Utvalg En litteraturstudie ble gjennomført ved bruk databasene: Medline, PubMed, Chochrane Library, Ovid and SweMed. Termene: malnutrition, hospitalized patients, consequences, og risk factors ble brukt. Søkeordene ble kombinert med AND og OR 56 studier i PubMed 80 studier i Cochrane

12 Inkluderte Artikler K. Lassen, E. Grinderslev, R. Nyholm Effect of changed organisation of nutritional care of Danish medical inpatiens N= 75 K. Norman, C. Pichard, H. Lochs, M. Pirlich Prognostic impact of disease-related malnutrition K. Lindorff-Larsen, H. Rasmussen, J. Kondrup, M. Staun, K. Ladefoged, The scandinavian nutrition group 2007 [15] Management and perception of hospital undernutrition- A positive change among Danish doctors and H. Singh, K. Watt, R. Veitch, M. Cantor, D.R. Duerksen [13] Malnutrition is prevalent in hospitalized medical patients: are housestaff identifying the malnourished patient? N= 69 M. Mowe, I. Bosaeus, H.H. Rasmussen, J. Kondrup, M. Unosson, O Irtun [19] Nutritional routines and attitudes among doctors and nurses in Scandinavia: a questionaire based. N= 4512 H. Kruizenga, M. Tulder, J. Seidell, A. Thijs, H. Ader, M. Schueren [4] Effectiveness and cost-effectiveness og early screening and treatment of malnourished. N= 588 M. Pirlich, T. Schütz, M. Kemps, N. Luhman, N. Minko, H. Lübke, K. Rossnagel, S. Willich, H. Lochs [7] Social risk factors for hospital N= 794 Å. Brantervik, I. Jacobsson, A. Grimby, T. Wallèn, I. Bosaeus [5] Older hospitalised patients at risk of malnutrition: correlation with quality of life, aid from social welfare system and length of. N= 244 J. Peter, J.L. Moran, J. Phillips-Hughes [12] A metaanalysis of treatment outcomes of early enteral versus early parenteral nutrition in hospitalized 30 RCT (>2000 patients) J. Kondrup, H.H. Rasmussen, O. Hamberg, Z. Stanga [10] Nutritional risk screening (NRS 2002): a new method based on an analysis of controlled clinical. 128 RCT, 8944 patients. M.I. Correia, D.L. Waitzberg [8] The impact of malnutrition on morbidity, mortality, length of hospital stay and costs evaluated through a multivariate model. N=709 N. L.Crogan and A. Pasvogel [11] The influence of Protein-Calorie malnutrition on quality of life in nursing homes 2003. N= 311

Inklusjonskriterier Inklusjonskriterier Underernæring og dens konsekvenser Kunnskaper om ernæringsbehandling blant helsearbeidere Identifikasjon av den underernærte pasient Ernæringsterapi og dens påvirkning av det kliniske utfall Studier publiserte fra 2003/01/01 til 2008/08/27 Review, survey, controlled trial, meta-analysis og quantitative studies Voksne (over 19 år) Skandinaviske og engelskspråklige artikler

Eksklusjonskriterier Studier som omhandler sjeldne sykdomstilstander, anoreksia nevrosa og gravide Studier gjort i utviklingsland Intensivpasienter Terminale pasienter Studier eldre enn 5 år

Analysen Utfallet er beskrevet tematisk. En tematisk tilnærming er i stor utstrekning blitt brukt for å gi en fundamental tilnærming for analysen, og for å gi en oversikt over den eksisterende vitenskapen. Seks faser av den tematiske analysen er fremstilt i artikkelen.

1.Bli kjent med 1. artikkelen, Bli kjent lese med flere ganger, artikkelen, Lese notere den begynnende flere ganger, idèer Skrive ned idèer. 6. Lage en rapport ut i fra analysen. 2. Utvikle begynnende koder ut fra data TEMATISK ANALYSE 5. Definere det spesielle i temaene, og sette navn på de. 3. Samle de ulike kodene til temaer. 4. Gjennomgå temaene

Resultat Fire hovedtema ble identifisert 1) Risikogrupper for underernæring og årsaker til underernæring 2) Manglende identifisering av den underernærte pasient 3) Konsekvenser av underernæring 4) Tidlig screening og behandling av underernæring forbedrer det kliniske utfallet

Basert på de inkluderte artiklene Underernæring er et vanlig funn i sykehus. Pasienter med sykdom ser ut til å ha høyere forekomst. Høy alder er den sterkeste indikator. Det ser ut til å mangle en gull-standard for å identifisere den underernærte pasient Helsearbeidere ser ikke ut til å ha tilstrekkelig kunnskap for å oppdage dårlig ernæringsmessig status. Tidlig oppstart av ernæringsterapi ser ut til å forbedre utfallet

fortsettelse Konsekvenser Økt sykelighet Økt dødelighet Forlenget sykehusopphold Nedsatt mental og fysisk funksjon. Negativ påvirkning på rekonvalesensen og livskvaliteten til disse pasientene.

Implikasjoner for praksis Basert på den medisinske vitenskapen bør både sykepleiere og leger gjøres mer oppmerksomme på underernæring og dens konsekvenser Helsearbeidere bør gi best mulig medisinsk behandling til pasientene og samtidig sørge for tilstrekkelig ernæringsterapi under sykehusoppholdet

Ernæringsstatus bør være en naturlig del av den kliniske innkomstundersøkelsen Ernæringsterapi bør prioriteres ved innleggelse Helsearbeidere må ta etiske hensyn, spesielt med tanke på pasienter i terminal fase

Konklusjon Underernærte pasienter ser ikke ut til å motta tilfredsstillende behandling i sykehus. Beredskapen til å identifisere, forebygge og behandle underernæring fremstår ikke adekvat. Den eksisterende vitenskapen indikerer at undersøkelsesverktøyene og kunnskapen blant helsearbeidere ikke er tilfredsstillende, og at pasientene lider på bakgrunn av dette.

Visjonen i vitenskapen av ernæring 1. Undersøke alle pasientene som blir innlagt i sykehus 2. Identifisere den underernærte pasient og risikopasienter 3. Behandle tilstanden og tilslutt gjøre det evidensbasert

Referanser 1. Norman, K., et al., Prognostic impact of disease-related malnutrition. Clin Nutr, 2008. 27(1): p. 5-15. 2. Stratton, R.J.E., M. Green, CJ., Disease related malnutrition: An evidence base approach to tretment. 2003, Wallingford, United Kingdom: CABI publishing. 3. Correia, M.I. and D.L. Waitzberg, The impact of malnutrition on morbidity, mortality, length of hospital stay and costs evaluated through a multivariate model analysis. Clin Nutr, 2003. 22(3): p. 235-9. 4. Lean, M. and M. Wiseman, Malnutrition in hospitals. BMJ, 2008. 336(7639): p. 290. 5. Kondrup, J., et al., Nutritional risk screening (NRS 2002): a new method based on an analysis of controlled clinical trials. Clin Nutr, 2003. 22(3): p. 321-36. 6. Peter, J.V., J.L. Moran, and J. Phillips-Hughes, A metaanalysis of treatment outcomes of early enteral versus early parenteral nutrition in hospitalized patients. Crit Care Med, 2005. 33(1): p. 213-20; discussion 260-1. 7. Singh, H., et al., Malnutrition is prevalent in hospitalized medical patients: are housestaff identifying the malnourished patient? Nutrition, 2006. 22(4): p. 350-4. 8. Lassen, K.O., E. Grinderslev, and R. Nyholm, Effect of changed organisation of nutritional care of Danish medical inpatients. BMC Health Serv Res, 2008. 8: p. 168. 9. Helsetjenesten, N.k.f. Check list. 2006 [cited 2006; Available from: http://www.kunnskapssenteret.no/verktøy/2031.cms. 10. Greenhalgh, T., How to read a paper: Assessing the methodological quality of published papers. BMJ, 1997. 315(7103 %U http://www.bmj.com %8 August 2, 1997): p. 305-308. 11. Mowe, M., et al., Nutritional routines and attitudes among doctors and nurses in Scandinavia: a questionnaire based survey. Clin Nutr, 2006. 25(3): p. 524-32. 12. Ezzati, M., et al., Selected major risk factors and global and regional burden of disease. Lancet, 2002. 360(9343): p. 1347-60. 13. Mowe, M. and T. Bohmer, The prevalence of undiagnosed protein-calorie undernutrition in a population of hospitalized elderly patients. J Am Geriatr Soc, 1991. 39(11): p. 1089-92. 14. Larsson, J., et al., Effect of dietary supplement on nutritional status and clinical outcome in 501 geriatric patients--a randomised study. Clin Nutr, 1990. 9(4): p. 179-84. 15. Mowe, M., T. Bohmer, and E. Kindt, Reduced nutritional status in an elderly population (> 70 y) is probable before disease and possibly contributes to the development of disease. Am J Clin Nutr, 1994. 59(2): p. 317-24.