Hvem eier dataene? Rettigheter, krav til tilgang og gjenbruk

Hvem eier dataene? Rettigheter, krav til tilgang og gjenbruk

Hvem eier kartdataene? Et streiftog i materien kunne ha brukt store deler av dagen 1) Rettighetshaver 2) Krav til leveranse 3) Gjenbruk av data

Immaterielle rettigheter Data «eies» etter andre regler enn fysiske ting Rettigheter hos den som skaper, lager eller organiserer Åndsverk og databaser Jo mer krevende jo høyere vern Jo mer menneskelig innsats jo høyere vern

Hvem har retten? Rettigheter hos det organ som har laget/organisert Staten og kommunene er juridiske personer Norge digitalt er en avtale som gir deltakerne rettigheter til hverandres data

Kommunens ansvar etablering og tilgang til kartdata Kart- og planforskriften 5 sammen med staten sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter pbl. og andre offentlige eller private formål skal stille nødvendig utsnitt til rådighet for alle som fremmer eller uttaler seg om en plan- eller byggesak Skal følge spesifikasjoner godkjent av Kartverket

Krav til private Kart- og planforskriften 6 krav om kartlegging Kan kreve at den som fremmer planforslag, KU eller søknad om tiltak etter pbl, skal framskaffe geodata når det er nødvendig for å kunne ta stilling til forslaget Bare når kartgrunnlaget ikke er nøyaktig eller detaljert nok Forutsetter at forslagsstiller er gjort kjent med kravet ved oppstartsmøte

Data mottatt fra private Hvem eier disse? Enkeltopplysninger (fakta) har ikke vern Oppdrag avtalen skal regulere dette Ved mottak av store mengder organisert informasjon må etaten ha avtale som dekker deres bruk Kart- og planforskriften 6 Noen uklarheter?

Hvilke data kan deles/ikke deles med offentligheten? Miljøinformasjonsloven Offentleglova Hovedunntakene Personvern Samfunnssikkerhet Forsvar

Hva er miljøinformasjon? Faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet Forhold som kan påvirke menneskers helse, sikkerhet og levevilkår som følge av påvirkning av miljøets tilstand

Bakgrunn og virkeområde for miljøinformasjonsloven Århus-konvensjonen rett til informasjon, deltakelse og klage gir ikke vesentlig andre rettigheter enn offentleglova Begrenses av reglene i åndsverksloven Loven gjelder både det offentlige og det private næringsliv som utfører offentlige funksjoner eller tilby tjenester til allmennheten som vedrører miljøet

Utlevering - innsyn Plikt til å gjøre opplysninger om miljøet tilgjengelig for allmennheten o Alle har krav på innsyn o Opplysninger som finnes eller bør finnes hos organet o Gjelder ikke rene helseopplysninger o Skjæringspunkt til produktkontrolloven Unntak kan gjøres ut fra reglene i offentleglova

Kan det tas betaling for videre bruk av miljøinformasjon? Ikke adgang til å ta betaling Kan gjøres unntak i forskrift ikke gitt For å være miljøinformasjon må opplysningene si noe om tilstanden til miljøelementene. Vanlige kart (FKB) er i seg selv ikke miljøinformasjon Det kan derfor tas betaling for produksjon av vanlige kart. Gjelder og for utarbeiding av spesialkart.

Offentleglovas formål Opplysning om offentlig virksomhet leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Ikke for å skaffe seg informasjon om andre som er «i systemet» Tillit til og rettssikkerhet for de som må stå i offentlige registre

Hovedtrekk i offentleglova Alle kan kreve innsyn Gjelder for saksdokument, journal og lignende register Innsyn skal vurderes selv om dokumentet inneholder personopplysninger Kan normalt ikke på forhånd unnta dokumenter eller opplysninger Unntaksadgangen er innsnevret

Gjenbruk etter offentleglova Fri gjenbruk er hovedregel Ved prising kan lisensiering benyttes Gratis Prising krever hjemmel Geodata kan prises Forbud mot forskjellsbehandling

Hva betyr offentlighet i praksis for gjenbruk? Offentlighet betyr at man kan få tilgang Konkret vurdering av det aktuelle dokumentet Innsynsprosess Må ikke forveksles med partsoffentlighet Må ikke forveksles med døgnåpen forvaltning

Unntak fra innsyn Unntak bare så langt det er nødvendig To typer unntak Forbud basert på taushetsplikt Kan-regler Kan velge å bruke unntaksadgangen eller å gi helt eller delvis innsyn (utøve meroffentlighet)

Forhåndsklassifisering skal ikke skje Unntatt for dokumenter som Klart inneholder taushetsbelagte opplysinger Hvor meroffentlighet ikke er aktuelt

Meroffentlighet Hvis det kan gjøres unntak, skal forvaltningen vurdere meroffentlighet Plikt til å vurdere Interesseavveining innsyn hvis hensynet til innsyn veier tyngre enn behovet for unntak Er det reelt og saklig behov for å bruke unntaket?

Innsnevring av unntaksadgangen Innføring av skadekrav Innsyn må ha ha skadelige virkninger på de nevnte interessene Unntaksadgang begrenset til opplysninger, ikke hele dokumenter

Personvern Innsyn kan gis selv om dokumentene inneholder personopplysninger Vurderes i det enkelte tilfelle når innsynsbegjæring kommer Opplysninger i dokumentet kan unntas Dokumenter med personopplysninger kan ikke uten videre legges på Internett

Sensitiv informasjon om kraftforsyning Kommunen kan kreve kartlegging fra den som fremmer søknad om tiltak etter energiloven Opplysningene om slike anlegg er taushetsbelagte etter forskrift om beredskap i kraftforsyningen - ikke inntegne detaljerte opplysninger, med kun hensynssoner rundt kabler i bakken og luft Kraftselskapene som eier denne informasjonen, og plikter å skjerme denne fra offentligheten Andre kan få tilgang til denne ved tjenstlig behov Forsvaret og andre samfunnsviktige aktører

Sikkerhetsloven 1) å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, 2) ivareta den enkeltes rettssikkerhet og 3) trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste. NSM har bl.a. et ansvar for å utpeke skjermingsverdige objekter monitorering ved å kontrollere informasjonssystemer i virksomheter som lagre, behandler eller transporterer skjermingsverdig informasjon fra visse virksomheter. Sikkerhetsklarering av personer

BILDER