PLANPROGRAM for Forvaltningsplan for vann 2016-2021 Godkjent av Fylkestinget i Rogaland fylkeskommune 6. mars 2012 www.vannportalen.no/rogaland
Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland dekker nedbørsfeltene og vassdragene i så og si hele Rogaland fylke, samt mindre deler av fylkene; Hordaland, Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark. Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland er Rogaland fylkeskommune. Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle, og oppgavene er i korte trekk følgende; - være plan- og prosessleder - samordne utarbeidelse og gjennomføringen av forvaltningsplan for vann - ansvar for kvalitetskrav og tidsfrister iht vannforskriften De øvrige fylkeskommunene har ansvar å følge opp arbeidet i eget fylke. De har rollen som planmyndighet i eget fylke og forvaltningsplanen skal vedtas i respektive fylkesting. Du kan lese mer om Vannregion Rogaland på www.vannportalen.no/rogaland Foto forside: Vegard Næss, Slettedalsvatnet i Sauda 1
Sammendrag Dette planprogrammet er starten på en relativt omfattende planprosess, som skal føre frem til en forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for Vannregion Rogaland. Forvaltningsplanen skal omfatte alt vann i Vannregion Rogaland, herunder innsjøer, elver, bekker, grunnvann, fjordvann, og kystvann ut til en nautisk mil fra grunnlinjen. Utarbeidelse av en forvaltningsplan for vannregionen er en forutsetning i vannforskriften, som implementerer EUs vannrammedirektiv i norsk rett. Hensikten med forvaltningsplanen er å utarbeide en plan som fastsetter miljømål for vannforekomstene med formål å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i Vannregion Rogaland. Forvaltningsplanen skal utarbeides som regionalplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Hensikten med planprogrammet er derfor å beskrive planprosessen og innholdet i forvaltningsplanen som skal utarbeides. Forvaltningsplanen skal beskrive vannets miljøstatus og det skal utarbeides et tiltaksprogram med forslag til tiltak som er nødvendige for å bedre vannkvaliteten og nå satte miljømål. Den enkelte sektormyndighet vil være ansvarlig for gjennomføring av tiltakene etter sitt sektorlovverk. Arbeidet med å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for bærekraftig bruk av alt vann i vannregionen er svært omfattende, har høy detaljeringsgrad og berører en rekke sektormyndigheters ansvarsområder. Det er i henhold til vannforskriften opprettet et Vannregionutvalg med politiske representanter fra kommunene samt representanter fra statlige sektormyndigheter i vannregionen. Vannregion Rogaland er inndelt i fire vannområder, Dalane, Haugalandet, Jæren og Ryfylke. Hvert vannområde skal opprette ett vannområdeutvalg. Det vil trolig også være behov for ei faglig arbeidsgruppe og ei lokal referansegruppe. Gjennom planprosessen ønsker vi å legge til rette for bredest mulig medvirkning fra ulike brukergrupper av vannet i Vannregion Rogaland. Ulike næringer, interesseorganisasjoner og sektormyndigheter er eller vil bli invitert inn i ulike stadier av planprosessen. Det er opprettet en referansegruppe til Vannregionutvalget, hvor representanter fra næringer og interesseorganisasjoner kan delta, få informasjon om planarbeidet og komme med innspill til planen og planprosessene. Det er forøvrig viktig å være oppmerksom på at vannforskriften 11 og 12 gjelder uavhengig av om det er utarbeidet forvaltningsplan for vannforekomstene. Paragrafene beskriver fremgangsmåte ved planer om inngrep som kan påvirke vannforekomstene. Ved midlertidige endringer, ny aktivitet eller nye inngrep som kan påvirke vannforekomstene skal konsekvensene utredes og alle praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å unngå forringelse av tilstanden i berørte vannforekomster. 2
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 1. Forord... 4 2. Formål med planarbeidet... 5 2.1 Vannforskriften og målet med ny vannforvaltning... 5 2.2 Formål med forvaltningsplanen... 6 2.3 Planstatus og formelt ansvar... 7 3. Beskrivelse av planområdet vannregion og vannområder... 8 3.1 Inndeling... 8 3.2 Beskrivelse av miljøstatus og utfordringer i vannområdene... 10 4. Organiseringen av arbeidet og ansvar... 12 4.1 Organisering og ansvar på vannregionnivå... 12 4.2 Organisering på vannområdenivå... 14 4.3 Sektormyndighetenes ansvar... 17 5. Overordnede planer og lovverk... 19 5.1 Lovmessig forankring... 19 5.2 Forholdet til annen planlegging og virksomhet... 20 5.3 Forhold til andre regionale planer... 21 6. Arbeidsprogram og fremdriftsplan... 23 6.1 Fastsatt fremdriftsplan... 23 6.2 Arbeidsprogram for de ulike delprosessene... 24 6.3 Hvordan finansiere planarbeidet og tiltak?... 24 6.4 Fleksibilitet i planprosessen... 25 6.5 Gjennomføring og oppfølging av plan... 26 7. Opplegg for medvirkning og informasjon... 27 7.1 Tema og parter som blir berørt av vannforvaltningsarbeidet... 28 7.2 Opplegg for informasjonsoverføring og medvirkning... 30 7.3 Kontaktpersoner og nettverk... 33 8. Om tema og utredninger i planarbeidet... 34 8.1 Hva foreligger til nå av utredninger og overvåking?... 34 8.2 Dagens miljøtilstand - Kunnskapsgrunnlaget for planen... 35 8.3 Fastsettelse av miljømål og risikovurdering... 36 8.4 Tiltaksanalyse og tiltaksprogram... 38 8.5 Overvåking av vannmiljøet... 39 8.6 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål... 40 8.7 Register over beskyttede områder... 41 8.8 Effekt av forventede klimaendringer... 41 8.9 Kostnadsdekking av vanntjenester... 41 8.10 Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogram 41 8.11 Flomdirektivet og evt flomforvaltningsplaner... 42 VEDLEGG... 43 Vedlegg 1. Kart over Dalane vannområde... 43 Vedlegg 2. Kart over Jæren vannområde... 44 Vedlegg 3. Kart over Ryfylke vannområde... 45 Vedlegg 4. Kart over Haugalandet vannområde... 46 Vedlegg 5. Arbeidsprogram for Vannregion Rogaland (2010-2015)... 47 3
1. Forord Her vil det komme et nytt forord. Olaug Bollestad Leder av Vannregionutvalget 4
2. Formål med planarbeidet 2.1 Vannforskriften og målet med ny vannforvaltning Den nye helhetlige vannforvaltningen etter vannforskriften omfatter alt vann, dvs ferskvann i innsjøer og elver, saltvann i kyst og fjordstrøk, samt grunnvannsforekomster. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal også sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet (Vannforskriften, 1) Prinsipper for ny helhetlig og økosystembasert vannforvaltning; Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord, dvs. at det er de naturgitte grensene for nedbørfeltene og tilhørende kystområder som skal danne forvaltningsgrensene. Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett. Dette forutsetter samordning mellom de ulike sektorer som bruker og påvirker vann, og deres respektive myndigheter. Det er viktig å være oppmerksom på at vannforskriften 11 og 12 gjelder uavhengig av om det er utarbeidet forvaltningsplan for vannforekomstene. Paragrafene beskriver fremgangsmåte ved planer om inngrep som kan påvirke vannforekomstene. Ved midlertidige endringer, ny aktivitet eller nye inngrep som kan påvirke vannforekomstene skal konsekvensene utredes og alle praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å unngå forringelse av tilstanden i berørte vannforekomster. I Rogaland har vi en del vannforekomster med for dårlig miljøtilstand, og dermed følger en del utfordringer for å møte vannforskriftens mål og god kjemisk og økologisk status innen 2021. Det vil kreve stor innsats både arbeids- og ressursmessig for å komme i mål med den omfattende prosessen som nå settes i gang. Helhetsvurderinger skal gjøres ikke bare ut fra vannets kvalitet, men også i lys av andre samfunnsinteresser, som energiforsyning, landbruk og andre næringer, infrastruktur, vannforsyning m.m. Båtliv på sjøen. Foto: Rogaland fylkeskommune 5
2.2 Formål med forvaltningsplanen For å oppfylle miljømålene skal det i hver vannregion utarbeides èn sektorovergripende regional forvaltningsplan med tilhørende regionalt tiltaksprogram. Planen skal gi et fullstendig bilde av miljøtilstand, vesentlige belastninger, eksisterende og fremtidige overvåkingsprogrammer, miljømål for vannforekomstene og miljøtiltak for å nå målene. Forskriften stiller krav om at tilstanden i vannforekomstene skal kartlegges og overvåkes, og at dette skal danne grunnlaget for planen. Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen er, sammen med selve planen, det viktigste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom myndighetene og alle som berøres av de ulike vannspørsmålene i regionen. Forvaltningsplanen skal være en virksomhetsredegjørelse og vedtaksgrunnlag for myndighetene. Planen skal også fungere som informasjons- og planleggingskilde samt som rapportering av statusen til vannforekomstene i regionen. De regionale vannforvaltningsplanene er forskjellige fra de fleste andre regionale planer bl.a. fordi gjennomføringen er en forpliktelse den norske stat har påtatt seg gjennom EØS-avtalen, for å implementere EUs vannrammedirektiv. Den norske stat er forpliktet både i forhold til miljømål, tiltak, prosess og tidsfrister. Oppnåelse av miljømål skal kontrolleres av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Dette innebærer at vannforskriften inneholder en rekke krav i forhold til fastsettelse av miljømål og krav til tiltak, prosesser og tidsfrister, som dermed gir detaljerte og sterke føringer til innhold og prosess for hvordan forvaltningsplanen skal utarbeides. Miljøvennlig gjødselspredning i Gjesdal Foto: Fylkesmannen i Rogaland 6
2.3 Planstatus og formelt ansvar Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle, men øvrige fylkeskommuner har ansvar for å følge opp arbeidet i eget fylke og er planmyndighet etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. I følge Vannforskriftens 29. Vedtak av forvaltningsplaner, skal forvaltningsplanen vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4. Vannregionmyndigheten som koordinerer planarbeidet, har gjennom Vannforskriften fått ansvar for å oversende utkastet til forvaltningsplan for vannregion Rogaland til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i de fylkesting hvis område blir berørt. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning, jf. plan- og bygningsloven 8-1 andre ledd. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet. Endringene skal begrunnes. Ved godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. 7
3. Beskrivelse av planområdet vannregion og vannområder 3.1 Inndeling I henhold til vannforskriften deles Norge inn i 11 vannregioner. Vannregion Rogaland omfatter Rogaland fylke med små justeringer. Alle de 26 kommunene i Rogaland ligger hovedsakelig innenfor vannregionen. I tillegg ligger seks andre kommuner fra nabofylkene delvis innenfor vannregionen. Alle kommuner, uansett hvor lite berørt de er geografisk i vannregionene, blir invitert med i planprosessen. Vannregion Rogaland er inndelt i fire vannområder; Dalane, Haugalandet, Jæren og Ryfylke. Inndelingen i vannområder er videreført fra tiden da Rogaland var en del av vannregion Sør- Vest. Ved inndeling i vannområder er det, i tillegg til å bruke vassdragsgrenser, også tatt hensyn til den administrative inndelingen i fylket (med fire regionråd). Vedlegg 1-4 viser kart over inndeling i vannområder. Et vannområde er en avgrenset del av vannregionen som består av et enkelt vassdrag eller flere vassdrag. Grunnvannet og kystvannet utenfor elvemunningen hører også til vannområdet. Innenfor hvert vannområde finnes det flere vannforekomster. En vannforekomst kan være en avgrenset enhet overflatevann som innsjø, bekk, elv, fjord eller en avgrenset mengde grunnvann. Det skal knyttes miljømål til hver enkelt vannforekomst. Tabell 1: Tabellen viser kommunenes tilhørighet til de fire ulike vannområdene. Vannområdene følger ikke kommunegrensene, men vassdragsgrensene. Noen kommuner vil derfor måtte forholde seg til to eller flere vannområder, og noen også til to vannregioner. VANNOMRÅDE: JÆREN DALANE RYFYLKE HAUGALANDET Kommuner som hovedsakelig ligger innenfor vannområdet Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Kommuner der mindre arealer av kommunen ligger innenfor vannområdet Gjesdal Hå Klepp Randaberg Sandnes Sola Stavanger Time Bjerkreim Eigersund Gjesdal Hå Sirdal Time Gjesdal Finnøy Forsand Hjelmeland Kvitsøy Rennesøy Sauda Strand Suldal Bykle Odda Stavanger Vindafjord Vinje Bokn Haugesund Karmøy Tysvær Vindafjord Utsira Etne Suldal Sveio For en generell beskrivelse av miljøstatus og de viktigste utfordringene i vannområdene, vises det til kap 3.2. På vannportalen vil det fremover i arbeidet, bli lagt ut mer informasjon knyttet til det enkelte vannområdet. 8
Figur 1: Kart som viser grensene til Vannregion Rogaland og de fire vannområdene; Dalane, Haugalandet, Jæren og Ryfylke. 9
3.2 Beskrivelse av miljøstatus og utfordringer i vannområdene De største forurensningsproblemene i Rogaland er lokalisert nær kysten, der flesteparten av Rogalands befolkning bor. Dette gjelder i særlig grad Jæren, som både er preget av tette befolkningskonsentrasjoner og omfattende og intensivt landbruk. Dette innebærer at mange kystnære småvassdrag og byfjorder er preget av inngrep og belastninger som følge av bl.a. urbanisering, industri og jordbruk. Mange av disse vannforekomstene har fra naturens side et mangfoldig plante- og dyreliv som det er viktig å ta vare på, eller eventuelt reetablere. Innsjøer og elver i høyereliggende områder av Rogaland er generelt lite påvirket av lokale forurensninger. Viktigste påvirkning i høyereliggende strøk må antas å være langtransportert forurensing, som har medført forsuring av en rekke vassdrag i Rogaland. Enkelte steder kan det være lokal industri som medfører redusert vannkvalitet. Dalane vannområde De to største vassdragene i vannområdet, Sokndalselva og Bjerkreimselva, er begge kalket for å sikre bestandene av laks og sjøørret mot forsuring. Spesielt kalkingen av Bjerkreimselva har vært en suksesshistorie med årlige fangster av laks på godt over 10 tonn. Bjerkreimselva rangeres i dag som en av landets 5 beste lakseelver. (www.bjerkreimselva.no). De nedre delene av vassdragene, samt de kystnære områdene er noe belastet av næringssalter fra landbruk og bebyggelse. Masseforekomst av krypsiv er stedvis et problem i vannområdet. Laugarvatnet, øvre del av Bjerkreimsvassdraget. Foto: Elin Valand Haugalandet vannområde De to største vassdragene, Vikedalselva og Rødneelva, er begge kalket for å beskytte bestandene av laks og sjøørret mot forsuring. Fangstene har vist tendens til reduksjon i senere år, og én av hypotesene peker på en mulig sammenheng med økt påslag av lakselus i fjordområdet. De lavereliggende områdene av hovedvassdragene samt mindre kystnære småvassdrag kan stedvis være utsatt for overgjødsling pga. landbruksaktivitet med stort innslag av husdyrhold. Dette gjelder særlig Vatsvassdraget i Vindafjord kommune som er svært næringsrikt pga tilførsel av næringsstoffer fra landbruksarealene rundt. Flere av fjordene er sårbare for næringsbelastning. Skjoldafjorden peker seg særlig ut med dårlig vannkvalitet, pga høy organisk belastning og oksygenfritt vann under en viss dypde. Deler av Karmsundet har kostholdsrestriksjoner pga. forhøyet innhold av PCB og PAH. Boknasundet. Foto: Elin Valand 10
Jæren vannområde Vannforekomstene på Jæren spenner over et bredt spekter av vanntyper, fra relativt upåvirkede bekker og innsjøer i de indre, høyereliggende delene (Høg-Jæren) til sterkt eutrofe vannforekomster i de mest landbruksintensive og befolkningstette områdene. Vannområdet har en lang og unik kystlinje, der deler er omfattet av arbeidet med nasjonal marin verneplan. Flere av fjordene og havneområdene har dårlig vannkvalitet. Miljøtilstanden i ferskvannsforekomstene er etter hvert relativt godt dokumentert gjennom programmet Aksjon Jærvassdrag, og det er også utarbeidet tiltaksplaner for å reversere overgjødslingsproblemene i de mest belastede områdene. Det ble i 2010 satt i gang et overvåkingsprogram for kyst- og fjordområdene rundt Stavangerhalvøya. Hålandsvatnet er en av innsjøene på Jæren med stor næringsbelastning. Foto: Rogaland fylkeskommune Ryfylke vannområde Dette vannområdet består av en rekke fjell til fjord vassdrag som omkranser fjord-systemet som strekker seg fra Frafjord/Lysefjord-systemet i sør-øst til det store Boknafjord-systemet lenger nord. De fleste av vassdragene har utspring i skrinne fjellområder med begrenset bufferkapasitet mot forsuring. For å ta vare på sårbare bestander av laks og sjøaure har mange av dem blitt kalket med doserer siden siste halvdel av 1990-tallet. En stor andel av vassdragene er sterkt berørt av vassdragsreguleringer, noe som begrenser og reduserer kvaliteten på mange habitater for vannlevende organismer. En stadig økende akvakulturnæring har medført en økt belastning av næringssalt og orgnisk stoff på Boknafjordsystemet og også medført et økt problem med fiskesykdommer (f.eks. PD- pancreas decease) og parasitter (f.eks lakselus). Det er frarådet konsum av blåskjell fra innerst i Saudafjorden pga PAH-forurensning. Demning ved Slettedalsvatnet i Sauda. Foto: Vegard Næss Beskrivelsen av miljøstatus for vannområdene, er i hovedsak hentet fra NIVA-rapport 2010, om karakterisering av Vannregion Rogaland. Kart over hvert av de fire vannområdene ligger som vedlegg til planprogrammet (vedlegg 1-4). 11
4. Organiseringen av arbeidet og ansvar Arbeidet i vannregionen krever en omfattende innsats fra flere deltakere. Forskriften ansvarliggjør sektormyndigheter, kommuner og andre offentlige etater, samt at den presiserer vannregionmyndighetens ansvar for å legge til rette for medvirkning fra berørte parter. Hvordan vannregionarbeidet skal organiseres på regionalt nivå er nøye beskrevet i vannforskriften, og handlingsrommet på dette nivået vurderes som lite. På vannområdenivå vil organiseringen gjerne kunne avhenge av de samarbeidsformer som eksisterer i vannområdene og de faglige utfordringer som finnes lokalt. De fire vannområdene i vannregionen kan derfor ende opp med en noe ulik organisering. I beskrivelsen av organisering, skilles det mellom regionalt (vannregion) og lokalt (vannområde) nivå. Ansvaret til sektormyndighetene er beskrevet i eget kapittel. 4.1 Organisering og ansvar på vannregionnivå Vannregionmyndigheten - VRM Rogaland fylkeskommune er vannregionmyndighet for Vannregion Rogaland, og er dermed ansvarlig for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgaver som følger av forskriften i henhold til gitte tidsfrister. Vannregionmyndighetens oppgaver er: - Å lede planprosessen og høringer - Å lede vannregionutvalget - Sikre enighet om roller og forventninger til deltakerne. Gi tydelige bestillinger til de ulike sektorene for hva de skal bidra med i hver fase - Å sammenstille bidrag til et sektorovergripende, helhetlig dokument. - Å gjennomføre en prosess som sikrer medvirkning, felles forståelse, enighet og samhandling. Legge til rette for å oppnå enighet om en sektorovergripende felles tilstandsbeskrivelse, miljømål og tiltaksprogram - Å samordne gjennomføring av vedtatt plan, varsle om avvik - Følge opp de enkelte vannområdene Fylkestinget i Rogaland er i utgangspunktet vannregionmyndighet etter Vannforskriften, og er det organet som formelt kan vedta forvaltningsplanen. Siden arbeidet med vannforskriften vil måtte skje raskt og vil kunne kreve politiske avklaringer underveis, og fylkestinget har møter relativt sjelden, har fylkestinget delegert myndighet videre til fylkesutvalget. Det er oppnevnt fylkespolitikere til å sitte i vannregionutvalget og i vannområdeutvalgene. Vannregionutvalget - VRU Etter vannforskriften 22, skal hver vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt berørte sektormyndigheter og kommuner. Kommunene skal være representert i VRU med 1-2 representanter fra hvert vannområdeutvalg. Vannregionutvalget får sitt mandat fra fylkesutvalget. Vannregionutvalgets oppgave er: - Samle alle de sentrale myndigheter i regionen. - Sikre løpende oppfølging av planprosessen og saksforberedelse til Fylkesutvalget / Fylkestinget. 12
- Mål om konsensus i VRU, alternativt statlig overprøving ( 26). (Det må forutsettes at de viktige diskusjonene og avklaringene skjer på vannområdenivå.) - Det er et mål at hele VRU skal stille seg bak, og ha eierskap til, forvaltningsplan og tiltaksprogram. - Sektormyndighetene i VRU har selvstendig ansvar for utredning og framdrift innenfor sitt område ( 22). FYLKESTINGET FYLKESUTVALGET VANNREGIONUTVALGET (VRU) REGIONAL REFERANSEGRUPPE REGIONALE TEMAGRUPPER 4 VANNOMRÅDER V/ VANNOMRÅDEUTVALG Figur 2: Skjematisk oversikt over organisering i Vannregion Rogaland. Regional referansegruppe Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser/samfunnsinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom ei regional referansegruppe. Denne referansegruppa skal være en arena for regional medvirkning. Organisasjonene i referansegruppa gir innspill skriftlig og muntlig for å ivareta sine interesser. Temagrupper I tillegg til gruppene over, vil det sannsynligvis være behov for å opprette regionale temagrupper for felles utfordringer, f.eks. landbruk, avløp, vannkraft, akvakultur/villaks, økologi, kyst- og fjord. Eventuell etablering av tema- og/eller områdegrupper må vurderes underveis i planprosessen, dersom det synes å være behov for etablering av dette. Vannregionmyndigheten ser på dette tidspunket størst behov for å opprette ei regional temagruppe for kyst/fjord- områdene. Sekretariat for Vannregionmyndigheten Sekretariatet vil ivaretas ved regionalplanseksjonen i Rogaland fylkeskommune 13
4.2 Organisering på vannområdenivå Mye av det viktige grunnlagsarbeidet for forvaltningsplanen vil foregå på vannområdenivå. Det lokale engasjementet i kommunene vil være viktig, både blant politikere, kommuneadministrasjoner og fra ulike lokale/regionale interessegrupper. Lokal forankring er en forutsetning for at ambisjonene i Vannforskriften skal nås. Vannområdeutvalg (VOU) Hvert vannområde skal opprette et vannområdeutvalg. Vannområdeutvalget skal bestå av alle aktuelle sektormyndigheter i vannområdet. Dvs de berørte kommunene, fylkeskommunen(e) og aktuelle statlige sektormyndigheter på regionalt nivå. I vannområdeutvalgene bør kommunene delta politisk. Det er gitt at kommunene bør ha en ledende rolle i vannområdeutvalgene. Kommunene sitt arbeid på vannområdenivå, vil måtte skje i tett dialog med VRM, fylkeskommuner, fylkesmenn, andre sektormyndigheter og interessenter. Figur 3 nedenfor, viser eksempel på enklest mulig organisering på vannområdenivå. Vannområdeutvalgets oppgaver er: - Samle lokal kunnskap - Legge til rette for lokal medvirkning - Utarbeide den lokale tiltaksanalysen - Foreslå tiltak - Foreslå miljømål til vannforekomstene - Foreslå kandidater til SMVF (sterkt modifiserte vannforekomster) Vannområdeutvalg Prosjektgruppe Referansegruppe Evt. temagruppe Evt. temagruppe Figur 3: Mulig organisering for et vannområde. Faglig arbeidsgruppe / evt. temagrupper Det vil være nødvendig å opprette minst ei faglig arbeidsgruppe for hvert vannområde. Denne gruppen vil fungere blant annet som et forberedende organ på saker som skal behandles i vannområdeutvalget. Kommunene sine fagpersoner vil være de viktigste deltakerne i ei slik gruppe, men også statlige sektormyndigheter eller andre aktører/interessenter vil inviteres inn i arbeidsgruppen / temagrupper. 14
Det kan også være aktuelt for noen vannområder å opprette en eller flere temagrupper i tillegg. Sammensetningen i slike temagrupper vil avhenge av tematikk. Alle aktuelle aktører bør inviteres med i slike temagrupper. Organiseringen av de forskjellige vannområdene kan bli noe ulik ut fra forskjellige utfordringer i de enkelte vannområdene. Noen vannområder kan ha behov for flere temagrupper, f.eks som i Jæren vannområde. Lokal referansegruppe Representanter fra interessegrupper (rettighetshavere, allmenne og private brukerinteresser) i det aktuelle vannområdet skal sikres medvirkning i arbeidet. Dette kan gjøres enten ved å opprette ei lokal referansegruppe som har egne møter, eller ved at de kan delta aktivt i arbeidsgrupper / temagrupper. Prosjektledere For å sikre god fremdrift og kvalitet i arbeidet på vannområdenivå er det anbefalt fra Direktoratet fra Naturforvaltning at det ansettes prosjektledere til vannområdene. Ideelt sett bør det ansettes prosjektledere i alle fire vannområdene. Det vil være ønskelig med en vertskommune for hvert vannområde. Jæren vannområde Jæren vannområde har allerede en organisering gjennom Aksjon Jærvassdrag, som ble opprettet i 1993. Figuren under viser hvordan Aksjon Jærvassdrag er organisert i ulike grupper; Styringsgruppe (politisk sammensatt) Prosjektgruppe (faglig arbeidsgruppe) Avløpsgruppe Frivillige tiltak i landbruket Sekretariatet (prosjektleder) sitter i Rogaland fylkeskommune. I tillegg til de 8 jærkommunene, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland, deltar også Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag og Jæren landbruksrådgivning i de relevante faggruppene. Organisasjonsstrukturen fra Aksjon Jærvassdrag vil videreføres, men det vil være nødvendig med navneendringer og noen justeringer i sammensetningen av gruppene, for å sikre lik bruk av uttrykk og begrep i hele vannregionen. Styringsgruppa må blant annet gjøres om til et vannområdeutvalg med samme sammensetning som de andre vannområdeutvalgene. For å få inn andre aktører i det videre arbeidet, må det trolig opprettes ei lokal referansegruppe. 15
Det eksisterer mye informasjon om arbeidet som er gjort i Aksjon Jærvassdrag. Denne informasjonen finnes på Vannregion Rogaland sine sider på Vannportalen, under Jæren vannområde. Styringsgruppa (2007-2011) i Aksjon Jærvassdrag på befaring ved Bjårvatnet, i Hå kommune. Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Aksjon Jærvassdrag har en egen fortsatt gjeldende handlingsplan og tiltaksprogram fra 1998, utarbeidet lenge før vannforskriftens eksistens. Den ble utarbeidet på bakgrunn av forurensningssituasjonen i vassdragene på Jæren, og behovet for iverksetting av omfattende tiltak. I tillegg eksisterer det en godkjent forvaltningsplan etter vannforskriften for Figgjovassdraget fra første planfase (2010-2015). Dette innebærer at Jæren vannområde er i en eksisterende tiltaksfase og nå skal involveres i en prosess for utarbeidelse av ny forvaltningsplan. Eksisterende handlingsplan for Aksjon Jærvassdrag videreføres inntil den avløses av en godkjent forvaltningsplan for hele vannregionen. Dalane, Ryfylke og Haugalandet vannområder VRM vil ta opp organisering av disse vannområdene med de aktuelle kommunene, og i samarbeid med kommunene sikre at det opprettes et vannområdeutvalg for hvert vannområde. Alle vannområdene bør ha en minimum organisering som vist i figur 3. Type organisering utover dette, må avklares med de involverte kommunene i hvert vannområde. Dette vil være avhengig av de viktigste lokale utfordringene i vannområdet står. Det anbefales at det ansettes en prosjektleder i hvert vannområde. Hvis det viser seg at det er behov for å justere organiseringen regionalt eller lokalt, så må dette vurderes og vil kunne skje underveis i planprosessen. 16
Organisering på tvers av vannområder Det kan være hensiktsmessig med en organisering på tvers av vannområdene. For eksempel kan det være aktuelt å opprette prosjektlederstillinger som kan ha ansvar for flere vannområder. Det vil uansett være viktig med samarbeid på tvers av vannområdene, både i forhold til kompetanseutnyttelse og enhetlig gjennomføring av arbeidet. Kyst- og fjordsonen representerer et område hvor organisering på tvers av vannområdene er særlig aktuelt. 4.3 Sektormyndighetenes ansvar Sektormyndighetenes hovedoppgaver i arbeidet etter vannforskriften; - Utrede forslag til miljøforbedrende tiltak for sitt ansvarsfelt / levere materiale til tiltaksanalysen - Utrede premissene for fastsetting av miljømål - Delta i vannregionutvalget - Delta i vannområdene ved behov - Gjennomføre og finansiere tiltak innenfor sitt ansvarsfelt - Rapportere til Vannregionmyndigheten De sektormyndigheter som er berørt i Rogaland er følgende; Sektormyndighet: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Direktoratet for mineralforvaltning Norges geologiske undersøkelse Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Statens vegvesen Fylkesmannen i Rogaland Rogaland fylkeskommune Kommunene Deltar i Vannregionutvalget: x x x x x x x x Oversikt over den enkelte sektormyndighet sine ansvarsområder og mulige virkemidler etter lovverket, finnes på Vannportalen (www.vannportalen.no). Under er særlig beskrevet oppgavene til kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunen da disse særlig har en sentral rolle i det regionale arbeidet etter vannforskriften. 17
Kommunene Forutsetningen for å få til en god planprosess, utarbeide et godt beslutningsgrunnlag og utarbeide konkrete og realistiske tiltak i vannområdene, er at alle kommunene bidrar og deltar aktivt i arbeidet med lokal kunnskap. Kommunene er sektormyndighet på mange fagområder, som vil være nødt til å involveres i arbeidet med vannforvaltningsplanen. Det vil være viktig med intern samordning av tiltak i kommunen for best mulig ressursutnyttelse. Alle aktuelle fagområder i kommunen må få informasjon om sin rolle, slik at alle er klar over sine arbeidsoppgaver og sitt ansvar etter vannforskriften. Kommunens viktigste oppgaver i dette arbeidet er: - Delta i og drive det lokale arbeidet i vannområdene - Delta i det regionale planarbeidet i vannregionen - Bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen - Oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars og virkeområde. Antatt viktige tema for alle kommuner er; o Landbruk o Vann- og avløp o Drikkevann o Planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven o Saksbehandling etter forurensningsloven Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen har, som sektormyndighet på en rekke fagområder (eks; avløp, avfall, anadrom fisk, biologisk mangfold, landbruk), en sentral rolle som miljøfaglig rådgiver overfor de andre involverte sektorene, knyttet til påvirkninger, andre miljømål og forebyggende og forbedrende miljøtiltak. Fylkesmannen har i tillegg ansvar for å koordinere og kvalitetssikre arbeidet med miljøfaglig beslutningsgrunnlag etter vannforskriften. Som regional miljømyndighet skal de gjennomføre de miljøfaglige oppgavene knyttet til blant annet miljøovervåking og miljødata, og tilstandsvurderinger etter økologiske miljøkvalitetsnormer (vannforskriften 15 og 18). Rogaland fylkeskommune Fylkeskommunen er en stor organisasjon med mange ansvarsområder; - planmyndighet - ansvarlig prosessleder i vannforskriftsarbeidet - vegeier for fylkesveier - regionalmyndighet for ivaretakelse av kulturminnevern - behandling av akvakulturkonsesjoner - forvaltning av innlandsfisk På samme måte som kommunene, vil det være viktig med intern samordning av de ulike fagfeltene for best mulig ressursutnyttelse. 18
5. Overordnede planer og lovverk 5.1 Lovmessig forankring Plan- og bygningsloven og Vannforskriften Planprosessen etter Vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i Plan- og bygningsloven. I en del tilfeller er det likevel spesielle frister og milepæler som følger Vannforskriften/vanndirektivet. Ansvarsforhold og godkjenningsprosedyre for forvaltningsplanen, går fram av Vannforskriften. Forvaltningsplanen skal vedtas som fylkesdelplan, jf. plan- og bygningslovens 8-4, av fylkestinget og skal deretter godkjennes av kongen, jf. Vannforskriften 29, 4. ledd. Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven Det er krav om konsekvensutredning for planen hvis forvaltningsplanen gir retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging (PBL 4-2). En konsekvensutredning av en overordnet regional plan som denne, skal gjennomføres på et overordnet, strategisk nivå. En skal så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap. Det skal være avklart i planprogrammet om det blir konsekvensutredning eller ikke. Det er på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å vurdere om denne forvaltningsplanen vil kunne utløse krav om konsekvensutredning. Dette pga manglede kunnskapsgrunnlag om økologisk miljøtilstand i store deler av vannregionen. I denne første planfasen for hele vannregionen, legges det av den grunn ikke opp til at forvaltningsplanen kan gi retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging med hjemmel i Pbl 4-2. Naturmangfoldloven 7-12 Naturmangfoldloven er et sektorovergripende regelverk, som skal anvendes samtidig med alle andre lover. Mål og prinsipper i Naturmangfoldloven skal legges til grunn fra start av planprosessen. I tråd med Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved arbeidet med vannforvaltningsplanene. Vurderingene i forhold til loven skal framgå av planene. Generelt om lovverket knyttet til vann Det finnes mange lover og forskrifter som er knyttet til forvaltningen av vann. F.eks Forurensningsloven, Vannressursloven og Jordlova. Lovverket håndheves gjennom sektormyndighetene. En oversikt over lovverket knyttet til vann, finnes på www.vannportalen.no under menyene regelverk og lover og forskrifter. 19
5.2 Forholdet til annen planlegging og virksomhet Myndigheter En rekke ulike sektormyndigheter er viktige og gjør vedtak som er relevante for vannforvaltningen. Blant disse er kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Kystverket, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Direktoratet for mineralforvaltning, Nasjonalt folkehelseinstitutt, m.fl. Alle disse vil i mer eller mindre grad bli berørt av planene og tiltakene som følger av forskriften om vannforvaltning og arbeidet med forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen vil gi retningslinjer for vedtak som skal fattes og aktiviteten som de enkelte sektormyndighetene skal ha i planperioden. De enkelte myndigheter har, jf. Vannforskriften 22, annet ledd, ansvaret for å utrede forslag til tiltak, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål for sine ansvarsområder/sektorer. Arbeidet må følge de fristene som settes av Vannregionmyndigheten for å nå de tidsfristene forskriften fastsetter. Virksomheter Innen mange sektorer foregår det aktiviteter som påvirker og belaster vannressursene. I Vannregion Rogaland vil mange virksomheter bli berørt av det arbeidet som følger av Vannforskriften. Hvilke aktører og virksomheter dette vil gjelde, vil utredes nærmere i det forestående arbeidet, men sektorer som landbruk, avløp, samferdsel, industri, akvakultur og vannkraft kan være store påvirkere som skal drive sin virksomhet innenfor de miljømål som regelverket setter. Tiltakene som vil være nødvendige for å nå miljømålene gitt i forvaltningsplanen, skal gjennomføres av den enkelte sektormyndighet med hjemmel i sitt sektorlovverk. Oppdrettsanlegg i Rennesøy Foto: Rogaland fylkeskommune 20
5.3 Forhold til andre regionale planer Planarbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplanen må i størst mulig grad samordnes med andre regionale planer. Blant regionale planer som det må foretas samordning med er: Forvaltningsplan for Figgjovassdraget Regjeringen godkjente den 11. juni 2010 forvaltningsplan for Vannregion Sør-Vest (planperiode 2007-09) som gjaldt kun en begrenset del av vannregionen. I Rogaland var Figgjo vassdragsområde valgt ut som pilotområde i denne første fasen. Planen gjelder for perioden 2010-2015. Tiltak som gitt i tiltaksprogrammet vil iverksettes samtidig som planfase 2 settes i gang. Miljømål som er satt i forvaltningsplanen, skal nås innen 2015. I andre planperiode vil Figgjovassdraget også inngå, og det vil nødvendigvis skje en revisjon av planen for Figgjo, som inkluderes i vannforvaltningsplanen for hele vannregionen. Figur 4: Figgjovassdraget er et av de 11 Jærvassdragene som siden 1993 har vært gjenstand for målrettet tiltaksgjennomføring for å nå god miljøstatus i samarbeidet Aksjon Jærvassdrag. Vassdraget berører seks kommuner; Sandnes, Klepp, Gjesdal, Time, Sola og Bjerkreim. Særlig kommunene Sandnes, Gjesdal og Klepp vil måtte iverksette tiltak i Figgjovassdraget, for å nå miljømålene i planen. Tiltak må gjennomføres i Figgjovassdraget frem mot 2015, samtidig som det utarbeides ny forvaltningsplan for hele regionen. Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland Fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland ble vedtatt i 2002, og skal bidra til å sikre verneinteressene, samtidig som det legges til rette for effektiv og forutsigbar forvaltning av arealer som skal brukes til andre formål. Planen berører tema som også er aktuelle i en vannforvaltningsplan. Det vil derfor være ønskelig å innarbeide deler av kystsoneplanen inn i vannforvaltningsplanen. 21
Regionalplan for små vannkraftverk i Rogaland Planprogram for denne planen ble godkjent april 2011. Planen er under utarbeiding. For å sikre en helhetlig forvaltning av vannressursene er det viktig at prosessene med utarbeiding av regionalplan for småkraftverk og utarbeiding av forvaltningsplan etter vannforskriften samordnes, selv om planene har ulik fremdriftsplan. Det må unngås at regionalplan for små vannkraftverk kommer i konflikt med miljømålene i Vannforskriften og EUs vannrammedirektiv. Regional plan for byggeråstoff i Ryfylke Formålet med planen er å gi en oversikt over tilgjengelige og prioriterte ressurser, bidra til å forvalte ressursene best mulig og sikre tilgang på byggeråstoff i et langt tidsperspektiv. Det er ferdig utarbeidet planprogram for den planen (godkjent 08.12.09). Fremdriftsplanen videre er noe uklar. For å sikre en helhetlig forvaltning av vannressursene er det viktig at prosessene med utarbeiding av regional plan byggeråstoff i Ryfylke og utarbeiding av forvaltningsplan etter vannforskriften samordnes, selv om planene har ulik fremdriftsplan. Det må for øvrig påregnes at en vannforvaltningsplan kan legge føringer for hvor og hvordan det vil være mulig å ta ut byggeråstoff. Andre planer i regionen Oversikt over alle regionale planer i Rogaland finnes på www.rogfk.no. 22
Tiltaksfase Beslutningsgrunnlag Planprosess Planprogram for Vannregion Rogaland 6. Arbeidsprogram og fremdriftsplan 6.1 Fastsatt fremdriftsplan Arbeidet med forvaltningsplanen skal følge den fremdriftsplan som er fastsatt i Vannforskriften. Fremdriften i planarbeidet er i grove trekk som vist på figur 5 nedenfor. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 PLAN PROGRAM På høring innen utgangen av 2010 VESENTLIGE VANNFORV. SPØRSMÅL på høring innen 1. juli 2012 (pkt 8.6) UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM OVERVÅKING (pkt 8.5) VEDTAK I FYLKES- TING og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 KARAKTERISERING (pkt 8.2) KLASSIFISERING (pkt 8.2) LOKAL TILTAKSANALYSE (pkt 8.4) Iverksetting av tiltak i Figgjovassdraget Rapportering til ESA innen 31.12.12 Gjennomføring av tiltak i Figgjovassdraget Figur 5: Tidsplan for planprosess og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer (Parentes som vises i tabellen, henviser til hvor i dette planprogrammet du kan lese mer om temaet.) Planprogrammet skal på en oversiktlig måte beskrive arbeidet og prosessen med gjennomføring av arbeidet med forvaltningsplan for Vannregion Rogaland i tidsrommet 2010 til 2015, og de ulike myndigheters ansvar. En oversikt over vesentlige spørsmål knyttet til vannforvaltningen i vannregionen skal sendes på høring innen 1. juli 2012, før arbeidet med selve forvaltningsplanen starter. Dette gjøres for at potensielle interessenter på forhånd skal være klar over hvilke tema som kommer til å få sterkt fokus i planprosessen og få mulighet til å gi sine synspunkter på dette. Alt innlands-, kyst- og grunnvann skal være karakterisert innen 1. juli 2012, og klassifisert innen utgangen av 2012. Dette vil gi grunnlag for å fastslå miljøtilstanden til vannforekomstene. Deretter må det gjennomføres lokale tiltaksanalyser i hvert vannområde, som er tenkt å legge grunnlaget for utarbeidingen av en forvaltningsplan med tiltaksprogram for hele vannregionen. Forvaltningsplanen er en sammenstilling og analyse av kunnskapen om vannforekomstene i vannregionen og det enkelte vannområdet. Planen skal også liste opp tiltak som må gjøres 23
for å nå vannforskriftens mål om god vanntilstand, gjennom et tiltaksprogram. Tiltakene skal vurderes ut i fra miljømessige fordeler, samfunnskostnader og eventuelle fordelingsvirkninger. Forvaltningsplanen skal være godkjent av Kongen i statsråd i løpet av 2015. Tiltaksprogrammet skal derimot ikke formelt godkjennes sentralt, men en oppsummering av tiltaksplanen skal inkluderes i forvaltningsplanen. Det vil være behov for overvåking i enkelte vannforekomster, både for å fremskaffe nødvendig miljødata til karakteriseringen, og for å kunne kontrollere effekten av tiltak som settes i gang i forurensede vannforekomster. Forvaltningsplanen skal gi et komplett oversiktsbilde over miljøtilstand, påvirkninger, overvåking og aktuelle miljøtiltak, og skal gjelde for planperioden 2016-21. Alle miljømål gitt i planen skal oppnås i løpet av 2021. Forvaltningsplanen skal deretter rulleres hvert 6. år. Figgjovassdraget tiltaksfase Hele perioden fra 2010 til 2015 er en tiltaksfase for første forvaltningsplan, som for Rogaland sin del kun gjelder Figgjovassdraget. Innen utgangen av 2012 skal aktuelle tiltak etter tiltaksprogrammet være igangsatt av sektormyndighetene, og innen 2015 skal tiltak være gjennomført og miljømål satt i forvaltningsplanen være nådd. Gå til kapittel 8 for en nærmere forklaring av uttrykkene brukt ovenfor. 6.2 Arbeidsprogram for de ulike delprosessene Det er laget ett mer detaljert arbeidsprogram for delprosessene, med innhold og ansvar fordelt på regionalt og lokalt nivå. Arbeidsprogrammet ligger som vedlegg til planprogrammet (vedlegg 5). 6.3 Hvordan finansiere planarbeidet og tiltak? Implementeringen av Vannforskriften skal skje innenfor det eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrommet. I henhold til Vannforskriftens 22 har sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak og premissene for fastsettelse av miljømål. Det forestående arbeidet er en omfattende prosess som vil kreve en betydelig ressursbruk og en finansieringsandel fra de involverte aktørene. Det er imidlertid uklart i hvilken grad de ulike sektormyndighetene per i dag besitter de nødvendige ressurser for gjennomføringen. I tillegg til selve prosessen vil det også være behov for ressurser til framskaffelse og sammenstilling av datamateriale som grunnlag for fullkarakteriseringen og den økonomiske analysen, til gjennomføring av tiltaksprogrammet, samt til utarbeiding og gjennomføring av overvåkingsprogrammet. Statlig fordeling av midler er så langt for liten i forhold til de utfordringer som vannregionen står overfor. De statlige midlene som avsettes til vannforvaltningsarbeidet vil være avhengig av det årlige statsbudsjettet. Rogaland fylkeskommune arbeider bevisst for å bedre ressurssituasjonen til vannregionarbeidet i Vannregion Rogaland. 24
Følgende kan beskrives om behov for ressursbruk / finansiering; - Plan- og prosessarbeidet vil i hovedsak måtte dekkes av statlige og fylkeskommunale midler. Dvs ledelse av planarbeidet og utarbeidelse av plandokumenter. Minst ett årsverk knyttet til arbeidet. - Fremskaffelse av kunnskapsgrunnlaget (karakterisering/klassifisering) vil i hovedsak måtte dekkes av intern ressursbruk hos fylkesmannen, hos sektormyndighetene og i kommunene. Minst ett årsverk knyttet til arbeidet hos fylkesmannen. - Utarbeidelse av tiltaksanalyse vil være et spleiselag av ressursbruk og finansiering, der de ulike sektormyndighetene bidrar med kunnskap og kostnadsutredninger på sine fagfelt. - Lønn til prosjektleder i vannområdene må skje i et spleiselag mellom fylkeskommunale, statlige og kommunale midler. Mest mulig av lønnskostnadene søkes dekket av statlige og fylkeskommunale midler. Fylkeskommunen har vedtatt å dekke inntil 20 % av stillingen. - Når forvaltningsplanen er godkjent vil sektormyndighetene være ansvarlig for iverksetting og gjennomføring av tiltak, samt nødvendig tiltaksovervåking. Dette vil trolig måtte skje innenfor eksisterende økonomiske rammer, hvis ikke staten bevilger mer midler til dette arbeidet. - Generelt prinsipp om at forurenser skal betale. Virkemidler gjennom eksisterende sektorlovverk. Det vil være viktig at forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet synliggjør finansieringsbehovet på tiltakssiden, hvor det er størst behov for tiltak og prioritere tiltakene regionalt og lokalt. Ved mangel på finansiering, vil det være særlig viktig å ha en klar prioriteringsplan for hvilke tiltak som skal gjennomføres først. 6.4 Fleksibilitet i planprosessen Planprogrammet beskriver en lang og omfattende planprosess, og den vedtatte forvaltningsplanen skal legge rammer for tiltaksoppfølging innenfor mange ulike sektorer. Det er sannsynlig at det i løpet av planprosessperioden kan komme nye nasjonale handlingsplaner (eller målsetninger) for temaer eller sektorer, eller andre føringer som kan være av betydning for endelig utarbeidelse av forvaltningsplanen. Det er også mulig at det kan skje endringer i sektorregelverk i løpet av perioden som planprosessen pågår. Før forvaltningsplanen sendes på høring må det være åpent for å vurdere innarbeidelse av nye nasjonale føringer og eventuelt andre ytre endringer som kan ha betydning for forvaltningsplanen. Dette må vurderes fortløpende når det eventuelt blir aktuelt. 25
6.5 Gjennomføring og oppfølging av plan Når det kommer til gjennomføring av tiltak i henhold til en vedtatt forvaltningsplan, så endrer ikke Vannforskriften dagens situasjon med hensyn på myndighet til å gjøre vedtak. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet vil ikke være juridisk bindende i seg selv, men vil være retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene. Når godkjent regional plan foreligger, skal den legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Den regionale planen skal også inngå i grunnlaget for sektormyndighetenes saksbehandling. Eksempelvis kan en forvaltningsplan være retningsgivende for eventuell revisjon av konsesjonsvilkår, hovedplan for vann og avløp, miljøplaner innen landbruket, opprydding i forurensede grunnlokaliteter eller sedimenter, driftsendring på oppdrettsanlegg etc. Dersom et tiltak eller en plan avviker fra godkjent forvaltningsplan, kan dette gi grunnlag for å fremme innsigelse. Det er sektormyndighetene selv som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede forslag til nødvendige typer tiltak og gjennomføre dem. Godkjent forvaltningsplan og tiltaksprogram skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Der det er behov for nye virkemidler skal dette synliggjøres i forvaltningsplanene. Hvis enkelte sektormyndigheter ikke setter i gang tiltak som beskrevet i tiltaksprogrammet, vil det være vannregionmyndighetens oppgave og rapportere dette videre til statlige myndigheter (Miljøverndepartementet). Rensepark på Soma. Foto: Aksjon Jærvassdrag 26
7. Opplegg for medvirkning og informasjon Fiske i elv på Jæren Foto: Aksjon Jærvassdrag Arbeidet med den nye vannforvaltningen i Norge skal være åpen, og vannregionmyndigheten skal legge til rette for medvirkning fra alle berørte. Vedtak om eventuelle tiltak må bygge på best mulig informasjon om tilstand og bruk av vannforekomstene. Det er derfor viktig å arbeide bredt, med medvirkning fra og dialog med berørte og interesserte parter. Gjennomføring av planarbeidet vil følge både plan- og bygningsloven og vannforskriften sine krav til høring og medvirkning. Gjennom oppretting av vannregionutvalg, referansegruppe, vannområdeutvalg og evt andre grupper/utvalg som opprettes, vil sentrale aktører direkte være involvert i planprosessen. De involverte sektormyndigheter og representanter for ulike organisasjoner, har ansvar for at hele organisasjonen blir aktivt involvert i prosessen. Den viktigste arenaen for medvirkning i arbeidet med helhetlig vannforvaltning vil være på vannområdenivå. Det er viktig at vannområdeutvalget sørger for at organisasjoner og enkeltpersoner får anledning til å delta og komme med innspill til arbeidet som gjøres. Det bør arrangeres møter med de viktigste brukerinteressene, og også mer generelle åpne informasjonsmøter for allmennheten. Andre former for opplysningsvirksomhet skal også vurderes lokalt. Det vil ofte kunne være interessekonflikter mellom ulike brukere av vann, både knyttet til kvantitet, kvalitet og hydromorfologiske (fysiske) endringer. Noen av brukerinteressene er godt organisert eller ivaretatt gjennom sektormyndigheter, bransjeorganisasjoner, frivillige organisasjoner, mens andre har en svakere organisatorisk forankring (f.eks. bading og rekreasjon). Det er derfor viktig at det legges opp til en organisering som ivaretar alle disse gruppene under de ulike fasene av forvaltningsplanarbeidet. 27
7.1 Tema og parter som blir berørt av vannforvaltningsarbeidet Kommunen har mange roller, blant annet skal kommunen sørge for god drikkevannskvalitet, er lokal forurensningsmyndighet og er tilrettelegger for gode rekreasjonsmiljøer. Samtidig er kommunen ansvarlig for vanntjenester med vannuttak og utslipp av forurensende stoffer fra kommunale renseanlegg, overvannsutslipp med mer. Kommunen har et planleggings- og tilsynsansvar for vannressursene og er derfor en viktig part i vannforvaltningen. Avløpssanering i Sandnes. Foto: Aksjon Jærvassdrag Bedrifter og næringsutøvere kan påvirke vannmiljøet gjennom fysiske inngrep, vannuttak eller utslipp av forurensende stoffer. Deltakelse og innspill fra næringsaktørene er viktig i prosessen, blant annet i forhold til avklaring eventuelle konsekvenser for næringene. Bøen kraftverk, i Hjelmeland kommune. Foto: Rogaland fylkeskommune Friluftsinteresserte, som for eksempel driver med sportsfiske, bading, båtliv og dykking, kan ha ønske om å delta i planprosessen med innspill til forbedring av natur- og friluftsinteresser m.m. Generelt antas at rent vann og et økologisk sunt plante- og dyreliv, vil oppleves som positivt for de som driver med ulike former for friluftsliv og rekreasjon. Padling ved Bergøy i Finnøy kommune. Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Landbruk og havbruk som bruker og påvirker av vann kan bli berørt på ulike måter i vannforvaltningen. Dette kan gjelde uttak og tilgang på vann, vannreguleringer, utslipp, overgjødsling og bruk av plantevernmidler/kjemikalier, m.v. Gårdsdrift på Jæren. Foto: Aksjon Jærvassdrag 28
Samferdsel utgjør en stor del av norsk infrastruktur. Transport og infrastruktur kan påvirke vannforekomster både fysisk og kjemisk, og kan påvirke økologien i vassdrag og fjorder. For å unngå konflikt med målene i Vannforskriften er det viktig at hensynet til vannforekomstene blant annet ivaretas i planlegging av veier og annen samferdsel. E39 gjennom Tysvær. Foto: Thorbjørn Rathe, Rogaland fylkeskommune Innbyggernes og grunneieres nærmiljø kan berøres av vedtak fattet av ulike deler av offentligforvaltning. Det kan på den ene side innebære restriksjoner i bruk av areal- og vannområder og på den annen side være vedtak som legger til rette for rekreasjon, friluftsliv, badevannskvalitet og lignende. Andre beslutninger som kan berøre boligeiere og grunneiere er f.eks. vedtak som setter krav til rensing av avløpsvannutslipp (kloakk) fra boliger og hytter m.m. Bebyggelse ved Hålandsvatnet i Stavanger og Randaberg kommuner. Foto: Vegard Næss Drikkevann og grunnvann av en viss betydning skal avgrenses og beskyttes. Eiere av vannverk generelt, både offentlige og private blir berørt sammen med brukere og interessenter ved større grunnvannsforekomster. Rent vann! Foto: Vegard Næss Bygge- og anleggsaktiviteter langs vassdrag kan ha uheldige påvirkninger på vannkvaliteten i vassdraget. Graveaktiviteter langs vassdrag vil kunne medføre økt avrenning av næringsstoffer og forurensende stoffer til vassdraget og resultere i reduksjon i vannkvalitet og i det biologisk mangfold. Dette er særlig en utfordring i landbruksområder med næringsrik jord. Graveaktivitet ved Klugsvatnet i Gjesdal. Foto: Gjesdal kommune 29
7.2 Opplegg for informasjonsoverføring og medvirkning INFORMASJONSKANALER: Vannportalen Alle interesserte vil finne informasjon om vannregionarbeidet og dokumenter for utarbeidelse av forvaltningsplanen på vannregionens nettside (www.vannportalen.no). Her kan en abonnere på nyheter og en vil finne informasjon som berører sin vannregion / sitt vannområde. Ved formelle høringer vil alle interesserte bli varslet både gjennom annonsering i media og på vannportalen. Alle involverte kommuner oppfordres til å legge inn informasjon om Vannportalen på sine nettsider. Kartdatabaser innsyn for alle Vann-Nett, gir oversikt over hvordan det står til med vannmiljøet i din vannforekomst (elv, innsjø, kystvann eller grunnvann). Vann-Nett viser vurderinger som er gjort med hensyn på økologisk og kjemisk kvalitet, risiko for ikke å nå målet med god tilstand i fremtiden, karakteriseringsresultater, påvirkninger m.m. Vann-Nett driftes av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). http://vann-nett.nve.no/statistikk Vannmiljøsystemet gir grunnlag for kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning av vannet. Vannmiljøsystemet samler alle miljødata og målinger foretatt i offentlig regi. Systemet brukes som et verktøy for å systematisere data og gi informasjon om miljøtilstand og utvikling i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Vannmiljø driftes av Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet). http://vannmiljo.klif.no Begge kartdatabasene er under stadig utvikling. ARENAER FOR MEDVIRKNING: Regional referansegruppe Referansegruppen vil bli invitert på møter for å drøfte dokumenter under utarbeiding, dokumenter på høring, aktuelle tema, m.m. Deltakere i referansegruppen vil få referat fra alle møter i vannregionutvalget. Deltakerne i referansegruppen vil dessuten bli invitert til å komme med skriftlige innspill under høringsperiodene. Referansegruppen vil bli invitert til møter i vannregionutvalget i forbindelse med viktige milepæler i planprosessen. På slike stadier i arbeidet vil det bli lagt fram foreløpige dokumenter og resultater for gruppen slik at deltakerne kan gi sine synspunkter. Lokale referansegrupper På vannområdenivå vil det være naturlig å opprette lokale referansegrupper. Hvordan det gjøres i hvert vannområde vil være avhengig av hvordan organiseringen i vannområdet blir. Representanter fra lokal industri og næring, lokale bondelag og aktuelle lokale interesseorganisasjoner, bør være med i en slik referansegruppe. 30
For privatpersoner kan kontakt med kontaktpersoner i regional eller lokal referansegruppe være en god måte til medvirkning underveis i planprosessen. Karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet Ved gjennomføring av karakterisering og klassifisering av vannforekomstene vil det være viktig for Vannregionmyndigheten og Fylkesmannen i Rogaland å oppnå en bredere forankring av arbeidet samt å utnytte lokale og regionale data og kunnskaper. Klassifiseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram. God forankring hos aktuelle sektormyndigheter og brukergrupper er derfor viktig for å skape aksept for eventuelle tiltak som må iverksettes for å oppnå god miljøtilstand. Fylkesmannen besøker den enkelte kommune i arbeidet med karakterisering/klassifisering av vannforekomstene. Dialogen vil i hovedsak fokuseres mot kommunen og statlige sektormyndigheter, men i arbeidet kan også inkluderes viktige lokale ressurspersoner eller organisasjoner som har kunnskap om miljøtilstanden i vannforekomstene. Hvis det for eksempel er gjennomført undersøkelser i lokale vannforekomster av industri / organisasjoner, er det viktig at kommunen og fylkesmannen blir klar over dette. Informasjon om fremdrift vil bli oppdatert fortløpende under Miljøstatus på Vannregion Rogaland sine sider på Vannportalen. Høringer Det vil bli gjennomført tre høringer i løpet av perioden 2010-2015. Høringsperioden vil være 6 måneder for alle høringene. Høringer vil bli annonsert i media og på Vannportalen. Alle dokumenter vil bli lagt ut på vannportalen. Kontaktpersoner vil få dokumentene direkte tilsendt. Trinn 1: Høring av planprogrammet. Gjennomført i perioden desember 2010 - juni 2011. Trinn 2: Høring av vesentlige spørsmål. Legges ut på høring innen 1. juli 2012. Trinn 3: Høring av forvaltningsplan og tiltaksprogram. Legges ut på høring innen 1. juli 2014. Privatpersoner som er særlig interessert i planprosessen, anbefales å holde seg orientert gjennom Vannportalen. Hvordan kan den enkelte påvirke? Interessenter kan påvirke på ulike måter; - ved å delta på annonserte informasjonsmøter/folkemøter om vannforvaltningen i vannområdene - delta på informasjonsmøter i regi av egen organisasjon - ved å ta direkte kontakt med kontaktpersoner i vannregionmyndigheten og/eller medlemmer i vannregionutvalget/vannområdeutvalget, arbeidsgruppene og referansegruppene. - ved å skriftlig gi innspill under de ulike høringsperiodene Er du for eksempel medlem av en interesseorganisasjon, og har innspill/spørsmål til planen i løpet av prosessen, kan det være lurt å først ta kontakt med kontaktpersonen som er oppnevnt for din organisasjon/forening. 31
TILRETTELEGGING FOR DELTAKELSE FRA FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Flere frivillige organisasjoner har gitt uttrykk for at de ønsker å delta, men ser det som en stor utfordring for dem at møter normalt legges til dagtid, når medlemmene i frivillige organisasjoner gjerne ikke har mulighet til å delta. Vannregionmyndigheten vil, så langt det er mulig, forsøke å legge til rette for at møter som er aktuelle for frivillige organisasjoner, legges til ettermiddag/kveldstid. Innenfor de økonomiske rammene for planarbeidet vil fylkeskommunen forsøke å legge til rette for at frivillige organisasjoner kan få reiseutgifter dekket, evt også få kompensert for tapt arbeidstid for møter som legges til dagtid. Dette kan allikevel ikke garanteres, og vil måtte avklares i forkant av det enkelte møte. Vannregionmyndigheten ser det ellers som viktig at prosjektlederen i vannområdet eller i vannregionen, bidrar med informasjon til de lokale frivillige organisasjonenes egne møter, slik at disse har den nødvendige kunnskapen som trengs for å delta i arbeidet. 32
7.3 Kontaktpersoner og nettverk Utenom høringene kan interessenter og allmennhet ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten med spørsmål, innspill eller synspunkter. Kontakt informasjon til vannregionmyndigheten (VRM) / sekretariatet Vannregion Rogaland VRM Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger E-post: firmapost@rogfk.no Hovedkontaktperson hos Vannregionmyndigheten (Rogaland fylkeskommune) Navn Funksjon Kontakt Vegard Næss Prosjektleder vegard.naess@rogfk.no / 51 51 67 95 Hovedkontaktperson hos Fylkesmannen i Rogaland Navn Funksjon Kontakt Ørjan C. Simonsen Hovedkontakt vann orjan.c.simonsen@fmro.no / 51 56 89 05 Andre kontakter Kontaktinformasjon til medlemmer i vannregionutvalget, arbeidsutvalget og referansegruppa vil bli lagt ut på regionens sider på Vannportalen (www.vannportalen.no/rogaland). Det samme vil bli gjort med kontaktpersoner i vannområdeutvalgene og eventuelle andre utvalg/grupper. 33
8. Om tema og utredninger i planarbeidet Vannforskriften legger føringer for hvilke tema som skal belyses og utredes i planprosessen. I tillegg gir Kongelig resolusjon av 11. juni 2010 føringer for hvilke tema og områder som må utredes ytterligere ved rullering av planen i denne planprosessen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vannforskriften har utarbeidet en rekke veiledere som kan være til hjelp ved blant annet karakterisering, klassifisering og overvåking. Veilederne finnes på www.vannportalen.no. I det følgende beskrives hvilke tema som utredes i planarbeidet. Dette er en foreløpig vurdering av ulike temaer og utredninger som må ivaretas i videre prosess for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Det er imidlertid mulig at det i løpet av prosessen kan bli identifisert og innarbeidet flere temaer enn de som er omtalt her. 8.1 Hva foreligger til nå av utredninger og overvåking? NIVA-rapport 2010 Mens Rogaland var en del av Vannregion Sør-Vest (før 1.1.2010), og Fylkesmannen i Vest- Agder var vannregionmyndighet, ble det startet opp et prosjekt; Oppstart av karakterisering av vannregion Sør-Vest. Delprosjekt 2 og 3 ble ferdigstilt i oktober 2010. Dette er rapporter som er utarbeidet av NIVA i samarbeid med IRIS, COWI og Bioforsk, på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Prosjektet har bestått av tre delprosjekter; 1. Kvalitetssikring og supplering av grovkarakteriseringen som ble gjennomført i 2005. 2. Plan for fullkarakterisering av vannregionene Agder og Rogaland, sept 2010 3. Overvåkingsplan for vannregionene Agder og Rogaland, sept 2010 Plan for karakterisering av vannregionene Agder og Rogaland inneholder også en oversikt over vesentlige belastninger i vannregionen, og forslag til organisering av karakteriseringsarbeidet. Rapporten vil bli et viktig verktøy i arbeidet med karakterisering, klassifisering og overvåking. Nasjonale og regionale datasett Det finnes flere nasjonale og regionale overvåkingsprogrammer. I NIVA - rapport 2010 delprosjekt 3, gis det en oversikt over disse programmene. Det kommer frem av oversikten at det finnes mest overvåkingsdata tilknyttet innsjøer og elver, og minst overvåkingsdata knyttet til grunnvannsforekomster. Kommunal overvåking De fleste kommuner vil ha en eller annen form for overvåking av kommunens vannforekomster. Dette kan være overvåking av drikkevannskilder, påbudt overvåking i forbindelse med kommunale renseanlegg, eller overvåking av særlige forurensede vann (eks havneområder). Rullerende overvåking av Jærvassdragene Aksjon Jærvassdrag har gjennomført mye overvåking av Jærvassdragene og det er utarbeidet flere rapporter på særlig landbruksforurensning. På Jæren finnes det derfor mye overvåkingsdata på ferskvann som kan brukes i karakteriseringsarbeidet i vannområde Jæren. Disse overvåkningsdataene skal i stor grad være innarbeidet i NIVA-rapport 2010. Aksjon Jærvassdrag startet sommeren 2010 et overvåkingsprogram for kyst- og fjordsonene rundt Stavangerhalvøya for å skaffe mer kunnskap om kystvannet. 34
8.2 Dagens miljøtilstand - Kunnskapsgrunnlaget for planen Følgende trinn må gjennomføres for å finne miljøtilstanden i vannforekomstene; 1. Karakterisere: Karakteriseringen består i; 1) inndeling i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann) 2) fastsette vanntype og vannkategori 3) identifisere og gradere påvirkninger og effekter (eksisterende og forventede) Hovedformålet med karakterisering og tilhørende analyse er å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke oppfylle vannforvaltningsforskriftens mål om god miljøtilstand. Karakteriseringen av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for vurderinger og analyser til forvaltningsplanen. Karakteriseringen vil baseres på den informasjon som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsettes med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og ny overvåking som del av karakteriseringen i løpet av planprosessen. Behovet for supplerende miljødata skal i stedet dekkes gjennom påfølgende overvåking der det er behov for det. 2. Økonomisk analyse Analysen skal i hovedsak være en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem til fristen for måloppnåelsen, mer enn en ren økonomisk øvelse. Analysen skal inneholde følgende vurderinger; - fremtidige effekter av allerede gjennomførte tiltak - hvilke trender som trolig vil ha betydning for vannbruk, vanntilgang og investeringer som kan påvirke vannmiljøet - hva er de viktigste påvirkningene og drivkreftene i vannområdene i dag - hvor stort problem utgjør det for befolkningen dersom målet om god tilstand ikke nås for vannforekomster som befinner seg i risikosonen. Det skal gis en beskrivelse av hva som er årsak til påvirkningen, dvs hvilke drivkrefter (samfunnssektorer), trender eller aktiviteter som forårsaker dette. Dette skal danne grunnlaget for den overordnede beskrivelsen av påvirkningsgraden på de ulike vannforekomstene, og det gir grunnlag for å forberede nødvendige tiltak hos ansvarlige sektormyndigheter. Det vil være viktig å få innspill fra sentrale aktører og berørte interessegrupper for å gi et godt grunnlag for analysen. 3. Miljøtilstandsklassifisering: Miljøtilstanden på vannforekomstene skal vurderes så langt tilgjengelige data og ekspertvurderinger gir grunnlag for det. Klassifiseringssystemet som er utarbeidet, gir fem mulige tilstandsklasser (se kapittel 8.3). Tilstandsklassifiseringen vil fortelle noe om hvor stor avstand det er fra dagens tilstand til vannforskriftens mål om god miljøtilstand. Klassifiseringen vil danne grunnlag for å fastsette miljømål for naturlig vannforekomster og gi grunnlaget for utarbeidelse av tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplan. 35
8.3 Fastsettelse av miljømål og risikovurdering Miljømål Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann gjelder minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Overflatevann klassifiseres i fem tilstandsklasser (se figur under), mens grunnvann kun klassifiseres i to tilstandsklasser; god eller dårlig. Figur 6: Tilstandsklasser i klassifiseringssystemet knyttet til vannforskriften. I vannforekomster der miljømålene ikke er tilfredsstilt, (dvs mindre enn god) må miljøforbedrende og/eller gjenopprettende tiltak iverksettes som sikrer tilfredsstillelse av miljømålene i tråd med direktivets frister. (Kilde: Direktoratet for Naturforvaltning). Miljømål skal settes på bakgrunn av et klassifiseringssystem, der det er gitt parametre og grenseverdier for ulike typer vannforekomster. Arbeidet med å sette miljømål skal gjennomføres i vannregionutvalget, i nært samarbeid med vannområdeutvalgene. Klassifiseringssystemet gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og ekspertvurderinger danner dette det kunnskapsbaserte grunnlag for å avklare den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst i en av de fem klassene fra svært god til svært dårlig. For naturlige vannforekomster er miljømålene i prinsippet gitt når vanntypen er bestemt. Grensen mellom moderat og god tilstand er den mest avgjørende i vannforskriftsammenheng, fordi den er det viktigste grunnlaget for å sette miljømål for naturlige vannforekomster. I noen vannforekomster kan det være behov for å gi utsatt frist for oppnåelse av miljømålet pga lang virkningstid for tiltakene, manglende virkemidler og kunnskapsmangel. Vannforskriften krever at det settes inn tiltak i de vannforekomstene dere miljømålene ikke er tilfredsstilt. Det forutsettes også i forskriften at det vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomster som i dag tilfredsstiller miljømålene. 36