Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Rådhuset Dato: 14.12.2004 Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr PS 100/04 PS 101/04 PS 102/04 PS 103/04 PS 104/04 PS 105/04 PS 106/04 PS 107/04 PS 108/04 PS 109/04 PS 110/04 Innhold Godkjenning protokoll Investeringsregnskap 2004 herunder Honningsvåg skole. Utredning fra det lokale kvalitetsutvalget for oppvekstmiljøet Avslutning av kairehabiliteringsprosjekt Nordkapp Havn KF Etablering av interkommunalt museumsselskap Lovlighetsklage Nordkapp kommunestyre sak 097/04 - Flytebrygger Nordkapp havn KF Søknad om fritak fra vervet som varamedlem til havnestyret Søknad om permisjon - politiske verv Gjennomgang av delegasjons- og permisjonsreglementet Rapport forvaltningsrevisjon 2004 - Faktureringsrutiner, innfordringsrutiner og restanseutvikling Budsjett 2005 Økonomiplan 2005 2008 Nordkapp kommune Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær

PS 100/04 Godkjenning av protokoll Kommunestyret godkjenner protokoll av 30.09.04

Nordkapp kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 04/02357-1 Saksbehandler: GFH/GP/AB/PIP Dato: 26.10.2004 Investeringsregnskap 2004, herunder Honningsvåg skole. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 121/04 Formannskapet 01.11.04 101/04 Kommunestyret 14.12.04 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar orienteringen om gjennomføringen av byggetrinn1., Honningsvåg skole, til etterretning. Investeringsbudsjettet for 2004 endres som følger: Merutgift Merinntekt 2010 Honningsvåg skole: Byggetrinn I: - merkostnad kr 1 015 000 - div. tilleggsarbeider/forseringer kr 3 670 000 - inventar kr 3 200 000 - utvendige fasader (trinn 5) kr 750 000 2012 Byggetrinn II: kr 5 500 000 Bruk av lån kr 14 135 000 Kommunestyret vedtar å øke rammen for låneopptak, ekskl. Startlån, med inntil kr 11 500 000 til 34,5 mill. kr. Behandling i Formannskapet - 01.11.2004: Vedtak i Formannskapet - 01.11.2004: Kommunestyret tar orienteringen om gjennomføringen av byggetrinn1., Honningsvåg skole, til etterretning. Investeringsbudsjettet for 2004 endres som følger: Merutgift Merinntekt 2010 Honningsvåg skole: Byggetrinn I:

- merkostnad kr 1 015 000 - div. tilleggsarbeider/forseringer kr 3 670 000 - inventar kr 3 200 000 - utvendige fasader (trinn 5) kr 750 000 2012 Byggetrinn II: kr 5 500 000 Bruk av lån kr 14 135 000 Kommunestyret vedtar å øke rammen for låneopptak, ekskl. Startlån, med inntil kr 11 500 000 til 34,5 mill. kr. Utredning: Kommunestyret ba i vedtak vedrørende Tertialrapport 2/2004, som ble behandlet på møtet 30. september, om at tertialrapportene også beskriver status på investeringsdelen. Årets investeringsbudsjett ble opprinnelig vedtatt med en ramme for investeringer i anleggsmidler på kr 23 450 000. Summen fordeler seg på prosjekt som følger: Honningsvåg skole kr 16 000 000 Avløp Menes/Porsangergt. kr 4 700 000 Asfaltering kr 500 000 Honningsvåg kirke kr 1 500 000 Trafikksikring kr 750 000 I tilegg kommer noen prosjekt som fullføres i år, men som ble påbegynt i fjor. Det ble vedtatt låneopptak på inntil kr 23 000 000 til delvis finansiering av investeringene. Honningsvåg skole. Gjennomføringen av 1. byggetrinn ble vedtatt i 2002, og byggearbeidene startet i februar 2003. I 2002 ble 1. byggetrinn detaljprosjektert, og det ble gjort en del forberedende arbeid, herunder flytting av Skårungen barnehage til Klubben. Korrigert kostnadsestimat, basert på innkomne anbud, var på kr 27 051 000. (des. 2002). Det ble konstatert at fyrrommet måtte pusses opp. Prisoverslag viste en kostnad for dette arbeidet på ca kr 1 000 000. Beløpet inngår ikke i prosjektsummen på vel 27 mill. kr. Inventarkostnader inngår heller ikke i summen. Det samme gjelder Heis 2 fløy A og B og bygningsmessige arbeider knyttet til denne, samt utvendig fasade mot nordvest. I investeringsbudsjettene er det satt av følgende beløp til skoleprosjektet: i 2002 kr 11 000 000 2003 kr 16 000 000 2004 kr 16 000 000, til sammen 43 mill. kr. I økonomiplanen, 2005, er det ført opp 15 mill. og i 2006, 10 mill. kr.

Bevilgningene er å betrakte som overslagsbevilgninger, som skulle sikre fremdriften. Regnskapet viser følgende tall for årene 2002. 2003 og 2004 (per 25. oktober): 2 004 2003 2002 SUM 1. byggetrinn 16 391 315 14 790 292 2 564 295 33 745 902 Inventar 2 953 079 2 953 079 Forserte arbeider: vedr. trinn 2 3 318 598 3 318 598 vedr. trinn 5 746 541 746 541 23 409 533 14 790 292 2 564 295 40 764 120 I tallene inngår merverdiavgift. (2003 og 2004: momskompensasjon). Trinn 1. er overlevert, og ansees fullført. Endelig sluttoppgjør med hovedentreprenøren foreligger ennå ikke. Det er mottatt tilleggskrav på i alt kr 5 081 174 inkl. mva. Kravene er fremsatt i form av en rekke meldinger. De aller fleste er allerede besvart og avvist. Arkitekten har nylig gjennomgått samtlige tilleggskrav, og konkluderer med å anbefale at krav på til sammen kr 348 368,- inkl. mva godtas. Resten av tilleggskravene, vel 4,7 mill. kr anbefales avvist. Det bør videre tas høyde for mulige, berettigede krav, som ennå ikke er mottatt med anslagsvis kr 200 000. Beregnet prosjektsum i 2004 vedrørende 1. byggetrinn, jfr tabellen ovenfor, blir dermed kr 16 391 315 + kr 550 000 kr 16 950 000. Totalt blir summen kr 34 300 000. Som nevnt foran, ble kostnadsestimatet for trinn 1 - basert på anbud - i desember 2002 fastslått til kr 27 051 000 inkl. mva. I summen inngår bl.a. ungdomsskoletrinn 2. etasje, som opprinnelig var en del av trinn 3, med kr 3 830 000. Som grunnlag for sammenligning med faktisk prosjektkostnad, dvs. regnskap for byggetrinn 1, forutsetter rådmannen at budsjettrammen for trinn 1 i utgangspunktet var kr 27 051 000. Forholdet budsjett regnskap blir da som følger:

Sum regnskapsførte kostnader i 2002-03-04 kr 34 300 000 (inkl. estimat over berettigede tilleggskrav i 2004) Fradrag for utførte arbeider som ikke inngår i prosjektkostnaden på 27 mill. kr (regnskap 2002): - flytting og etablering av barnehage på Klubben kr 1 581 000 - prosjekteringskostnader kr 983 000 Korrigerte regnskapsførte kostnader kr 31 736 000 Opprinnelig budsjett kr 27 051 000 Heis 2 (pålagt av arbeidstilsynet) kr 1 000 000 Ventilasjonsaggregat (3. trinn) kr 550 000 Utvendig fasade nordvest (5. trinn) kr 620 000 Bygn.messige tilpasninger av fløy A, C og D (tilsv. fradrag i trinn 3 og 4) kr 500 000 Oppussing av fyrrom - utskifting av hovedstrekk og kjeler kr 1 000 000 kr 30 721 000 Merkostnad kr 1 015 000 I forhold til korrigert budsjett utgjør overskridelsen 3,3 %. Merkostnaden skyldes endringer underveis i utførelse og masse - i forhold til prosjektbeskrivelsen. Videre er prosjektet belastet med knapt 400 000 kr i byggelånsrenter. Det er ønskelig å regulere årets budsjett for prosjektet med summen av endringer og merkostnaden. Videre reguleres kostnadene vedrørende trinn 5, samt inventarkostnadene i budsjettet, som en del av byggetrinn 1. Byggetrinn 2, som ble igangsatt i høst, er basert på en total kostnadsramme på kr 25 000 000 (Ks 59/04, 11.05). Som tabellen over viser er det per 25. dm påløpt kostnader på kr 3 318 000. Det antas at det vil medgå ytterligere 2 2,5 mill. kr i år. Rådmannen foreslår at årets investeringsbudsjett oppjusteres med ytterligere kr 5 500 000 for dekke påløpte og forventede kostnader vedrørende trinn 2. Prosjektsummen for trinn 2 i investeringsbudsjettet for 2005 blir dermed kr 19 500 000. (25 000 000 5 500 000).

Investeringsregnskapet 2004 for øvrig. Hovedvannledning Nordmannset: budsjett kr 2 400 000 Prosjektet er ennå ikke avsluttet. Utgiftene vil imidlertid være innenfor budsjettrammen. Porsangergt./Menes (vann/avløp): budsjett kr 4 500 000 Prosjektet er kommet halvveis. Intet så lang tilsier overskridelse i forhold til budsjettet. Pumpestasjon Skarsvåg (avløp): budsjett kr 200 000 Påbegynt i 2003. Fullført i år innenfor Bevilgningen. Honningsvåg kirke: budsjett kr 2 500 000 Bevilgningen ble økt med 1 mill. kr da det ble besluttet å igangsette prosjektet (KS 60/04). Utvendige arbeider ventes sluttført i år innenfor budsjettrammen. Asfaltering: budsjett kr 500 000 Utførte arbeider er innenfor budsjett. Trafikksikkerhetstiltak: budsjett kr 750 000 De arbeider som er sluttført ligger innenfor budsjett. Pågående arbeider kan ikke fullføres før våren 2005. Gater/veier (Fjellvn. m.fl.): budsjett kr 900 000 Prosjektet er ikke avsluttet regnskapsmessig. Pga uforutsette grunnforhold er det i langt større grad enn forutsett, blitt nødvendig med utskifting av masser. Forstøtningsmurens tilstand var også dårligere enn antatt. Sannsynlig merkostnad kr 100 000 kr 150 000. Finansiering låneopptak. Byggekostnadene for Honningsvåg skole, trinn I, pluss inventar og forseringer, anslås som nevnt til 34,3 mill.kr. Per 31.12 2003 var 17,3 mill. kr dekket ved bruk av lån. Det gjenstår mao å finansiere 17 mill. kr. (34,3 17,3). Årets budsjett forutsetter bruk av lån i finansieringen av skoleprosjektet på 16 mill. kr. Følgelig mangler 1 mill. kr. I tillegg må inventar, utvendige fasader (trinn 5) og produksjonen vedrørende byggetrinn II i år finansieres. Videre er bevilgningen for rehabiliteringen av Honningsvåg kirke økt med 1 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett. Til finansiering av dette foreslår derfor rådmannen at årets låneopptak økes med kr 11 500 000. Samlet låneopptak i år til finansiering av investeringer blir dermed kr 34 500 000. (kr 23 000 000 + kr 11 500 000).

Nordkapp kommune Arkiv: 10 Saksmappe: 04/01039-5 Saksbehandler: Arvid Bye Dato: 15.11.2004 Utredning fra det lokale kvalitetsutvalget for oppvekstmiljøet Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 043/04 Oppvekst- og kulturstyret 23.11.04 102/04 Kommunestyret 14.12.04 Resymé: Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i desember 2003 i forbindelse med budsjettprosessen for 2004: Det oppnevnes et utvalg som skal foreta en kvalitetsutredning som ser på barns oppvekstog kulturvilkår i Nordkapp kommune. Formannskapet oppnevner utvalget, inkl. sammensetning, utforming av mandat og fastsette framdriftsplan. I formannskapets møte den 19. januar 2004 gjorde man slikt vedtak: Formannskapet oppnevner følgende utvalg som skal foreta en kvalitetsutredning av barn og unges oppvekst- og kulturvilkår i Nordkapp kommune: En representant fra AP - leder En representant fra SV En representant fra H En representant fra Kystpartiet En representant for Senterpartiet Oppvekst- og kultursjef Hovedtillitsvalgt Undervisningsforbundet Pedagogisk konsulent er sekretær. Avdelingsstyret for Oppvekst- og kultur er høringsinstans Utvalget skal innen 1. mai 2004 legge fram en utredning som beskriver hvordan oppvekst- og kulturtilbudet i Nordkapp kan organiseres i fremtiden slik at kvaliteten vil være god nok selv om disponible ressurser reduseres som vist i økonomiplanen. Forholdet til videregående skole skal også berøres. Det viste seg tidlig at det ville bli vanskelig å få fram en utredning som kunne svare på et så omfattende mandat innen den opprinnelige fristen, 1. mai 2004. Formannskapet har vært holdt orientert underveis, og det er søkt utsettelse med å avlegge rapport. Utvalget valgte å besøke alle skolene, og å ha møter med stedsutvalgene på alle stedene utenom Honningsvåg. I utvalgets arbeid har man hatt særlig fokus på kvalitet i skolen, og det er gjort mye for å framskaffe oversikt som grunnlag for drøfting av framtidig skolestruktur i kommunen.

Rådmannens innstilling: Kommunestyret slutter seg til utvalgets anbefalinger. Når det gjelder framtidig skolestruktur vil kommunestyret presisere følgende:. Behandling i Oppvekst- og kulturstyret - 23.11.2004: Utvalgets utredning ble grundig diskutert. Høyre fremmet forslag om at kommunestyret vedtar alternativ 4 (flytting av mellomtrinnet i Kamøyvær og Nordvågen). For øvrig foreslår de at kommunestyret vedtar de fleste av utvalgets anbefalinger med en del endringer og tillegg. Inger Anne Dokken (AP) fremmet forslag om å slutte seg til utvalgets anbefalinger. Ester Hansen (SV) fremmet forslag om å opprettholde dagens skolemønster. Vedtak i Oppvekst- og kulturstyret - 23.11.2004: Forslag fra Inger Anne Dokken (AP): Kommunestyret slutter seg til utvalgets anbefalinger. (Forslaget fikk 1 stemme) Forslag fra Odd Arne Nilsen (H): Kommunen må videreføre en helhetlig satsing på barn og unge. Det er viktig at de ulike virksomhetene i kommunen, både private og offentlige, spiller sammen og koordinerer sin innsats for å få best mulig resultat. Eksempel på slik koordinert innsats kan være prosjektet Aktivitetssommer 2004 og ungdomsfilmfestivalen under North Cape Filmfestival høsten 2004. Ungdomsrådet må få nødvendig støtte til å utvikle selvstendighet og eget initiativ. Den voksne delen av befolkningen må forstå at dette ikke kommer av seg selv. Det er en oppgave for skolene, for kulturskolen og alle som arbeider med barn og unge at vi bidrar til at ungdom både kan få og ta ansvar. Tid for ungdomshøringa må settes av på skoleruta og kommunens ledelse, både administrasjon og politikere må sette av tid til å delta. Det er også viktig å samkjøre ungdomshøringen med den videregående skolen. Annen møtevirksomhet i kommunen må ikke legges i kollisjon med ungdomshøringa. Kommunen har de siste årene hatt varierende innsats i forebyggende arbeid mot rusmisbruk. Utvalget vurderer det som viktig å øke innsatsen på dette området. Det er viktig å jobbe med holdninger både blant voksne og unge og det er viktig at ungdommen selv mobiliseres til å fremme forebyggende tiltak. Samtidig må voksenmiljøet sette klare grenser og opptre som tydelige voksne i ethvert miljø rundt barn og unge. Gode holdninger skal komme gjennom et samspill mellom kommunen, foreldre/foresatte og frivillig sektor. Tverrfaglig samarbeidsgruppe for barn og unge, som består av representanter for helse, barnevern, barnehage skole, politi og oppvekst- og kulturkontoret, må få en tydeligere status i den kommunale organisasjonen. Barnehager:

Oppvekst- og kulturkontoret må i samarbeid med barnehagestyrerne koordinere arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagene for å få en best mulig lokal tilpasning til de endringer som skjer i nasjonale rammebetingelser for barnehagene. Det skal utarbeides en ny lokal tilpasning til rammeplanen for barnehagene, eller oppdatere planen Vi e magerøyunga. Alle barnehager skal ha en plan for forebyggende tiltak mot mobbing. Kommunen skal utarbeide en plan for bygningsmessige endringer i barnehagene slik at alle barnehageavdelinger blir bedre tilpasset varierende størrelse og alderssammensetning i barnegruppene. Det må utarbeides en plan for å erstatte midlertidige avdelinger i bolighus med permanente avdelinger. Målet må fortsatt være at alle som søker barnehageplass skal få plass. Dersom etterspørselen etter barnehageplasser går ned, må midlertidige avdelinger stenges først. Det må utarbeides retningslinjer for tilskudd til private barnehager slik at private aktører for så like rammevilkår som mulig i forhold til kommunale barnehager. Skoler: Kommunen konstaterer at medlemskapet i det regionale samarbeidet i RSK- Vest Finnmark har gitt god effekt, og at arbeidet for kvalitetsutvikling i skolene får god støtte gjennom RSK. Skolene skal utarbeide sine planer for kvalitetsutvikling med utgangspunkt de regionale satsingsområdene, og det skal jobbes for at kommunestyrene i Vest- Finnmark vedtar en felles plan for kompetanseutvikling. Alle skolene i kommunen må få bredbåndstilknytning til Internett. Alle skolene skal ha planer for tiltak mot mobbing. Det skal være skole med klassetrinnene 1 4. klasse på alle stedene i kommunen. Det betyr egne skoler i Kamøyvær, Skarsvåg, Gjesvær, Nordvågen og Honningsvåg. Kommunens økonomi kan gjøre det nødvendig å endre skolestrukturen slik vi kjenner den i dag for å opprettholde akseptabel kvalitet på prioriterte tjenestetilbud. Kommunestyret vedtar Alternativ 4 fra det lokale kvalitetsutvalget med flytting av mellomtrinnet i Kamøyvær og mellomtrinnet i Nordvågen og ungdomstrinnet i Skarsvåg. Når det gjelder Storbukt skole, skal administrasjonen vurdere oppheving av kretsgrensene slik at man på en bedre måte kan utnytte kapasiteten på 1.-4. trinn ved Honningsvåg og Storbukt skole. Dette gjelder særlig foran skolestart høsten 2006 da det etter prognosen er mange elever i årskullet som begynner i 1. klasse. Gjesvær bør ha ungdomsskoletilbud så lenge elevgrunnlaget opprettholdes på nivå med prognosen for de nærmeste 5 årene. Kommunestyret ser vanskeligheter ved å overføre ungdomstrinnet i Skarsvåg til Honningsvåg, men mener likevel at dette kan gjennomføres. For de fleste dagene i

året vil man, med kolonnetider tilpasset skoleskyssen, kunne ha daglig skoleskyss med akseptabel reisetid. Det må imidlertid etableres en beredskapsordning som kan iverksettes ved stengt vei, eller uforsvarlige kjøreforhold. Honningsvåg skole har i flere år hatt en ordning der ungdomsskoleelevene har møtt på Nordvågen skole ved stengt vei, eller stor rasfare. I slike tilfeller har man overført arbeidsoppgaver og fått tilrettelagt skolearbeid på hjemstedet. Lignende ordning kan etableres mellom Honningsvåg skole og Skarsvåg skole. Det kan være vanskeligere i de tilfeller veien blir stengt mens elevene er på skolen. Her kan det etableres en vertsfamilieordning med klare avtaler mellom skolen, eleven, foreldrene og vertsfamilien om hvordan man skal forholde seg i tilfelle elevene ikke kan komme hjem fra skolen. Når det gjelder Kamøyvær Oppvekstsenter, er det kommunestyrets vurdering at oppvekstsentret vil fungere godt som en skole for 1.-4. årstrinn i tett samarbeid med barnehagen. Fra nasjonalt hold er det foreslått fag og timefordeling der man oppgir årstimetall i fagene samlet for hele barnetrinnet, 1-7. årstrinn. Det er likevel mye som tyder på at 5.-7. årstrinn også i framtida vil ha flere undervisningstimer pr uke, og det vil derfor være hensiktsmessig å flytte hele mellomtrinnet når man må gjøre endringer i skolestrukturen Overføring av 5.-7. årstrinn fra Nordvågen skole til Honningsvåg skole skal ikke skje før 3. byggetrinn i ombygningen på Honningsvåg skole er fullført. Kommunestyret anbefaler fortsatt sterk satsing på Nordkapp kulturskole, og at kulturskolen i samarbeid med grunnskolene og det frivillige kulturlivet kan gi tilbud til flest mulig elever. Samordning av ressurser i kulturskolen og grunnskolen har gitt mange gode eksempel på lokale kulturløft som har blitt kjent langt utover kommunens grenser. Det er ønskelig å utvikle dette samarbeidet videre også i forhold til videregående skole. (Forslaget fikk 1 stemme) Forslag fra Ester N. Hansen (SV): Kommunestyret slutter seg til utvalgets anbefalinger med unntak av forslagene om endret skolestruktur. Dagens skolemønster opprettholdes. (Forslaget fikk 3 stemmer. Stemmene til SV og Kystpartiet) Utredning: Utvalgets utredning er vedlagt saken. Anbefalingene er oppsummert i kapittel 12 og er som følger: Generelt.

Utvalget legger vekt på at kommunen må videreføre en helhetlig satsing på barn og unge. Det er viktig at de ulike virksomhetene i kommunen spiller sammen og koordinerer sin innsats for å få best mulig resultat. Eksempel på slik koordinert innsats kan være prosjektet Aktivitetssommer 2004 og ungdomsfilmfestivalen under North Cape Filmfestival høsten 2004. Ungdomsrådet må få nødvendig støtte til å utvikle selvstendighet og eget initiativ. Den voksne delen av befolkningen må forstå at dette ikke kommer av seg selv. Det er en oppgave for skolene, for kulturskolen og alle som arbeider med barn og unge at vi bidrar til at ungdom både kan få og ta ansvar. Tid for ungdomshøringa må settes av på skoleruta og kommunens ledelse, både administrasjon og politikere må sette av tid til å delta. Annen møtevirksomhet i kommunen må ikke legges i kollisjon med ungdomshøringa. Kommunen har de siste årene hatt varierende innsats i forebyggende arbeid mot rusmisbruk. Utvalget vurderer det som viktig å øke innsatsen på dette området. Det er viktig å jobbe med holdninger både blant voksne og unge og det er viktig at ungdommen selv mobiliseres til å fremme forebyggende tiltak. Samtidig må voksenmiljøet sette klare grenser og opptre som tydelige voksne i ethvert miljø rundt barn og unge. Tverrfaglig samarbeidsgruppe for barn og unge, som består av representanter for helse, barnevern, barnehage skole, politi og oppvekst- og kulturkontoret, må få en tydeligere status i den kommunale organisasjonen. Barnehage. Oppvekst- og kulturkontoret må i samarbeid med barnehagestyrerne koordinere arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagene for å få en best mulig lokal tilpasning til de endringer som skjer i nasjonale rammebetingelser for barnehagene. Det er aktuelt å utarbeide en ny lokal tilpasning til rammeplan for barnehagene, eller oppdatere planen Vi e magerøyunga. Alle barnehager skal ha en plan for forebyggende tiltak mot mobbing. Utvalget går inn for at det utarbeides en plan for bygningsmessige endringer i barnehagene slik at alle barnehageavdelinger blir bedre tilpasset varierende størrelse og alderssammensetning i barnegruppene. Det må utarbeides en plan for å erstatte midlertidige avdelinger i bolighus med permanente avdelinger. Målet må fortsatt være at alle som søker barnehageplass skal få plass. Dersom etterspørselen etter barnehageplasser går ned, må midlertidige avdelinger stenges først. Skoler Det lokale kvalitetsutvalget konstaterer at kommunens medlemskap i det regionale samarbeidet i RSK- Vest Finnmark har gitt god effekt, og at arbeidet for kvalitetsutvikling i skolene får god støtte gjennom RSK.

Nasjonalt er det utarbeidet en strategiplan: Kompetanse for utvikling strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 2008 som ble offentliggjort i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005. Det er en forutsetning for utbetaling av statlig tilskudd til kompetanseutvikling i grunnutdanningen, at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom planer vedtatt av kommunestyret. Utvalget anbefaler at skolene utarbeider sine planer for kvalitetsutvikling med utgangspunkt de regionale satsingsområdene, og at kommunestyrene i Vest-Finnmark vedtar en felles plan for kompetanseutvikling. Ellers vil utvalget anbefale: Alle skolene i kommunen må få bredbåndstilknytning til Internett. Alle skolene skal ha planer for tiltak mot mobbing. Utvalget har drøftet skolestruktur i kommunen grundig. I utgangspunktet ønsker utvalget å opprettholde den strukturen vi har i dag. Skolene på de små stedene er mer enn skoler. De er møtesteder for hele bygda, og de er senter for lokal kulturaktivitet. Utvalget vil på denne bakgrunn, og utfra prinsippet om at de minste barna skal ha en skole i nærmiljøet, gå inn for å ha 1. 4. trinn på alle stedene i kommunen: Kamøyvær, Skarsvåg, Gjesvær, Nordvågen, Storbukt og Honningsvåg. Dette prinsippet er det full enighet om i utvalget. Når det gjelder Storbukt skole, vil utvalget be administrasjonen vurdere oppheving av kretsgrensene slik at man på en bedre måte kan utnytte kapasiteten på 1.-4. trinn ved Honningsvåg og Storbukt skole. Dette gjelder særlig foran skolestart høsten 2006 da det etter prognosen er mange elever i årskullet som begynner i 1. klasse. Kvalitetsutvalgets medlemmer, med unntak av representanten Arne Basso, har vurdert det slik at kommunens økonomi kan gjøre det nødvendig å endre skolestrukturen for å opprettholde akseptabel kvalitet på prioriterte tjenestetilbud. Utvalgets flertall kan akseptere alternativ 2 i utredningens kap 9. Det vil si at 5.-7. årstrinn ved Kamøyvær Oppvekstsenter overføres til Honningsvåg skole fra skolestart 2005, og at man også kan vurdere flytting av ungdomstrinnet i Skarsvåg. Begrunnelsen for en slik prioritering er at endringene i de nasjonale rammebetingelsene for skoleverket, med ny fag og timefordeling og nye læreplaner vil stille større krav til bredde i lærerkompetanse. Små skoler med få lærere og svært små elevgrupper kan få problemer med å følge opp de økte faglige kvalitetskravene som stilles. Her ser utvalget at det kan oppstå en motsetning mellom faglig måloppnåelse for den enkelte elev (mål på individnivå) og mål for lokalsamfunnet. Dersom vi ikke hadde så værutsatte veistrekninger i kommunen, ville det faglig sett vært riktig å flytte all undervisning på ungdomstrinnet til Honningsvåg skole. Når kommunens økonomi gjør det nødvendig med kutt på alle tjenesteområder, vil det ikke være faglig forsvarlig å opprettholde skolestruktur på bekostning av tilbudet til flertallet av elevene i kommunen. Utvalget har vurdert det slik at Gjesvær bør ha ungdomsskoletilbud så lenge elevgrunnlaget opprettholdes på nivå med prognosen for de nærmeste 5 årene. Utvalget ser vanskeligheter ved å overføre ungdomstrinnet i Skarsvåg til Honningsvåg, men mener likevel at dette kan gjennomføres. For de fleste dagene i

året vil man, med kolonnetider tilpasset skoleskyssen, kunne ha daglig skoleskyss med akseptabel reisetid. Det må imidlertid etableres en beredskapsordning som kan iverksettes ved stengt vei, eller uforsvarlige kjøreforhold. Honningsvåg skole har i flere år hatt en ordning der ungdomsskoleelevene har møtt på Nordvågen skole ved stengt vei, eller stor rasfare. I slike tilfeller har man overført arbeidsoppgaver og fått tilrettelagt skolearbeid på hjemstedet. Lignende ordning kan etableres mellom Honningsvåg skole og Skarsvåg skole. Det kan være vanskeligere i de tilfeller veien blir stengt mens elevene er på skolen. Her kan det etableres en vertsfamilieordning med klare avtaler mellom skolen, eleven, foreldrene og vertsfamilien om hvordan man skal forholde seg i tilfelle elevene ikke kan komme hjem fra skolen. Når det gjelder Kamøyvær Oppvekstsenter, er det utvalgets vurdering at oppvekstsentret vil fungere godt som en skole for 1.-4. årstrinn i tett samarbeid med barnehagen. Fra nasjonalt hold er det foreslått fag og timefordeling der man oppgir årstimetall i fagene samlet for hele barnetrinnet, 1-7. årstrinn. Det er likevel mye som tyder på at 5.-7. årstrinn også i framtida vil ha flere undervisningstimer pr uke, og det vil derfor være hensiktsmessig å flytte hele mellomtrinnet når man må gjøre endringer i skolestrukturen Utvalget vil fraråde flytting av mellomtrinnet i Nordvågen. Så lenge skolen har over 60 elever, vil den kunne drives relativt effektivt som en skole med fullt barnetrinn 1.- 7. klasse. Dersom kommunens økonomi tvinger fram ytterligere endringer i skolestruktur, må det vurderes å overføre 5.-7. årstrinn til Honningsvåg. Dette bør imidlertid ikke skje før 3. byggetinn i ombyggingen av Honningsvåg skole er fullført. Utvalget anbefaler fortsatt sterk satsing på Nordkapp kulturskole, og at kulturskolen i samarbeid med grunnskolene og det frivillige kulturlivet kan gi tilbud flest mulig steder i kommunen. Samordning av ressurser i kulturskolen og grunnskolen har gitt mange gode eksempel på lokale kulturløft som har blitt kjent langt utover kommunens grenser. Det er ønskelig å utvikle dette samarbeidet videre også i forhold til videregående skole. ---------- Utredning fra Lokalt kvalitetsutvalg for oppvekstmiljøet ettersendes.

Nordkapp kommune Arkiv: P30 Saksmappe: 04/02413-3 Saksbehandler: Steinar Hansen Dato: 12.11.2004 Avslutning av kairehabiliteringsprosjekt Nordkapp Havn KF Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 103/04 Kommunestyret 14.12.04 Resymé: Sak 29/04 ble vedtatt i Havnestyret den 16/09-04. I samband med sluttforhandlinger ble det tatt kontakt med advokatfirma Simonsen og Føyn AS som anbefalte at kontrakten kunne avsluttes etter at kai syd og bølgerbryterkaia er ferdigstillet. Videre ble det anbefalt at det er kommunestyret som formelt bør fatte vedtak om at prosjektet avsluttes. Rådmannens innstilling: Kairehabiliterings prosjektet i Nordkapp Havn KF avsluttes etter at kai syd ny og gammel del samt bølgebryterkaia er ferdigstillet. Årsak er utsiktene til store overskridelser i forhold til estimert kostnad.

Utredning: Nordkapp Havn KF Arkiv: P90 Saksmappe: 04/01797-1 Saksbehandler: Steinar Hansen Dato: 20.08.2004 UTSETTING AV VIDERE REHABILITERING AV KAIER I HONNINGSVÅG Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 029/04 Havnestyret 16.09.04 Resymé: Den 18.03.2004 ble det skrevet under kontrakt med Norpox Rehab AS om rehabilitering av: 1. Bølgebryterkai 2. Kai syd (gammel og ny del 3. Kai vest ( under havnelagret) 4. Kai vest (ny del) 5. Broforbindelse 6. Fiskerikai Det ble gitt følgende opsjoner: A B Kai vest gammel del Kai pir (Cruse kai) Roald Bjørn Abrahamsen har hatt oppgaven med og være byggeleder for rehabiliterings prosjektet, dog uten at alle aspekter rundt ansettelsen er endelig klarlagt grunnet avgjørelse i klagenemda for offentlige anskaffelser av 19.05.2004 sak 2004/53. Byggeleders oppdrag har vært: Økonomisk vurdering av årets prosjekt. Framskrive kostnader for restkontrakt og opsjoner. Vurdering av utsettelse av rehabilitering. Vurdering av skadebildet ved utsettelse. Tiltak ved utsettelse av rehabilitering. Havnefogdens innstilling: Videre rehabilitering av kaier i Honningsvåg havn utsettes i et tidsrom av 5-15 år. Havnefogden gis i oppdrag å ta kontakt med Nordpox AS for å få avsluttet den inngåtte kontrakt etter at Kai syd og bølgebryterkaien er ferdigstillet. Havnefogden pålegges å foreta årlige skadebefaringer med uttak av kloridbrøver, med tilbakemelding om skadesituasjon og eventuelle tiltak.

Kai vest stenges for tungtrafikk, og skiltes med vektbegrensninger. Broforbindelsen holdes åpen for gangtrafikk, men stenges ved setninger og oppsprikninger. Rehabiliteringen av kai syd samt bølgebryter kaia vil sluttføres i henhold til kontrakt. Behandling i Havnestyret - 16.09.2004: Vedtak i Havnestyret - 16.09.2004: Videre rehabilitering av kaier i Honningsvåg havn utsettes i et tidsrom av 5-15 år. Havnefogden gis i oppdrag å avslutte kontrakt med Nordpox As Havnefogden pålegges å foreta årlige skadebefaringer med uttak av kloridbrøver, med tilbakemelding om skadesituasjon og eventuelle tiltak. Kai vest stenges for tungtrafikk, og skiltes med vektbegrensninger. Broforbindelsen holdes åpen for gangtrafikk, men stenges ved setninger og oppsprikninger. Utredning: Underliggende notat fra Roald Bjørn Abrahamsen danner grunnlaget for Havnefogdens innstilling. Grønnstad & Tveito har ikke laget egen utredning på dette, men har redigert i Roald Bjørn Abrahamsens dokument og endringene er med uthevet skrift. Havnefogden kan ikke se at disse redigeringene avviker fra opprinnelig notat, men snarere vektlegger konklusjonene i dette. Totale oversksridelser ser så langt ut til å bli minimum 10 millioner kroner for prosjektet, men med mange forbehold som vil øke prosjektkostnadene betydelig uten at man kan komme med sikkert tallmateriale på dette tidspunkt. Detaljert tallmateriale er undratt offentligheten av hensyn til senere saksbehandling jamfør offentlighetslovens 6, punkt 2d Av hensyn til økonomiske rammeavtaler, dette gjelder dog ikke e-mail fra Grønnstad & Tveito datert 26.08.2004 I vedlagt e-mail fra Grønnstad og Tveito fremkommer graverende informasjon, vi siterer: Vi regner med at Nordkapp havn har satt opp et budsjett for gjennomføringen av prosjektet, og at det her er tatt høyde for den usikkerhet som generelt er tilstede ved gjennomføring av rehabiliteringsoppdrag. Vi har tidligere samtaler med Nordkapp Havn påpekt at det må sette av gode reserver for å ta høyde for overraskelser/uforutsette arbeider som vil dukke opp under gjennomføringen. Havnefogds spørsmål til dette avsnittet er, er havnestyret informert om dette da sannsynligvis ikke er tatt høyde for dette i budsjett. Når det gjelder prognoser for kostnader med rehabilitering av kai vest, kaipir (cruisebåtkaia) og kai 1, vil vi påpeke at disse ligger oppimot kostnader for å bygge nye kaier. Dette er i samsvar med det

Grønstad & Tveito AS har hevdet tidligere. Dette er noe som vi mener bør nøye vurderes før det besluttes å gjennomføre en rehabilitering av kai vest og cruisebåtkaien. Havnfogds spørsmål til dette er, hvis dette medfører riktighet, har havnestyret vurdert dette opp mot nybygg. Det som vi synes ikke kommer frem godt nok er hvilke ansvar Nordkapp Havn påtar seg i tilfelle noe kan gå galt i forbindelse med fortøyning av store skip. Det er helt klart at ingen av kaiene er dimensjonert for de krefter som kreves til å fortøye store skip. Vi tenker her spesielt på cruisebåtene som trafikkerer havnen i sommerhalvåret. Havnefogdens spørsmål til dette er, har denne problem stillingen vært forelagt havnestyret før. Som det nå fremkommer av de erfaringer for arbeider med kai syd og bølgebryterkaien, er skadeomfanget vesentlig høyere enn tidligere antatt. Tilstandskontroll for disse kaiene ble utført i ca. 1995/1996, og det ble dengang konstatert store skader, men skadene har tydeligvis vært større eller blitt større en det som kunne konstateres/vurderes dengang. Nylige uttatte kloridprøver viser at kloridinnholdet har økt noe på disse årene. Havnefogdens spørsmål til dette er, har havnestyret vært klar over at rehabiliterings grunnlaget er bygget på en 9 års gammel tilstands rapport. NOTAT REHABILITERING AV KAIER I HONNINGSVÅG HAVN. I avtaledokument av 18.03.2004 er følgende arbeider satt i bestilling: 7. Bølgebryterkai 8. Kai syd (gammel og ny del 9. Kai vest ( under havnelagret) 10. Kai vest (ny del) 11. Broforbindelse 12. Fiskerikai Det er gitt følgende opsjoner: A B Kai vest gammel del Kai pir (Cruse kai) I og med at skadeutbedring på kai syd nå nærmer seg slutten, er skadeomfanget klarlagt. Med bakgrunn i denne erfaring og gjentatte befaringer under kaiene kan vi si noe om den rehabiliteringen som ligger foran oss.

SKADEOMFANG. Bølgebryterkai. Her er arbeidet nettopp startet opp. Ca. 1/3 av utsiden mot vest er vannrenset og vi kan se det samme skademønster som kai syd. I det første byggemøte ble det vedtatt at man måtte ha adgang til hvert kammer fra dekket. Det var opprinnelig medtatt 3 stk. kummer, som senere er øket til 13 stk. Det var noe usikkert hvor stort omfanget at katodisk beskyttelse ville bli. Etter at kloridprøver ble tatt ut er dette redusert til innsiden av skjørt og drager. Når det gjelder toppdekke hadde man tre alternative utførelser. 1. Slemmemasse 2. Påstøp av betong 3. Densit/asfalt. Slemmemasse falt tidlig ut, da denne utførelse bare gir begrenset holdbarhet. Densit/asfalt ble valgt fordi denne gir en meget god og holdbar beskyttelse, og reduserte kostnader i forhold til påstøp. Kai syd. Ny del. Denne delen er den nyeste av alle kaier i Honningsvåg havn. Som følge av dette skulle skadeomfanget her være begrenset. Det viste seg snart at skadeomfanget varierte svært og økte innover i konstruksjon mot vest. Flere ting tyder på at man kan sette spørsmålstegn ved den faglige utførelsen. Betongen som har vært brukt, har vært av variabel kvalitet. Dette kunne man se ved skadeomfang av felt og dragere mot vest. Mye spiker og metalldeler i dekke og underkant dragere, tyder på at støpeformen ikke har vært rengjort før utstøping. Dette har medført et betydelig merarbeid, med etterfølgende kostnader. Utbedring på et av skjørtene kommer i tilegg. Til alt hell er det få skader på armeringen, og det er bare utskiftet ca. 120 m. Gammel del. Denne delen er bygget så tidlig som i 1948. Ut fra dette tidsperspektiv skulle man tro at skadeomfanget var betydelig. Men både betong og faglig utførelse må har vært meget god, da kaien ikke har skader i dybden i motsetning til den nye delen. Ca 90 % av overflaten ble renset bort. Årsaken til dette er overdekningen på armeringen som bare er på ca. 2 cm. Dette som følge av datidens tekniske krav. Avdekket armering viste begrenset skader som følge av korrosjon. Utskifting av armering kunne derfor utgå. Kai vest Eldre del. Man kan er anta at skadeomfanget er lik kai syd eldre del, da dette egentlig er samme konstruksjon. Denne delen av rehabiliteringen ligger som opsjon A i avtaledokumentet.

Det skal imidlertid under havnebygget foretas rehabilitering, lik utførelsen på kai syd. Det store problemet her er imidlertid bakfylingen som støtter opp havnelagret og islagret. Som tidligere meddelt er denne til dels utvasket som følge av propellerosjon. Med dette som bakgrunn klarer jeg ikke å se effekten av foreslått skadeutbedring når man ikke har tatt beslutning om utbedring av bakfylingen. Ny del. Denne delen er utbygget i samme tidsperiode som kai syd ny del. Gjentatte befaringer av denne, har avdekket samme skadeomfang som kai syd. I etterfølgende kostnadsanalyse er tall fra kai syd framskrevet til denne. Broforbindelse. For å komme unna årets turistsesong, hengte man opp stillaser ved ankomst i mars md. I anbudet ligger dykkerundersokelser inne for hver av kaidelen. Det viste seg snart at utstøpte betongpeler i spirorør var svart forvitret. Det ble derfor igangsatt supplerende dykkerundersøkelser. Disse avdekket store skader på betongpeler og at enkelte av fundamentene til betongpelene var undergravet av propellerosjon. Vi fikk da tidlig inn tilbud på utbedring av peler og fundament. Kostnadene for broforbindelsen - utbedring og avtalt skadeutbedring passerte da 3 mill. kr. Dette arbeidet ble da stoppet, som følge av at nytteverdien ikke kunne forsvares ved en slik kostnad. Det ble da vurdert bru av metall eller betongelement, samt utfylling av området. Med alle mulig forbehold har en lokal maskinentreprenør kalkulert utfyllingen til ca. 1 mill. kr. I ettertid har da spørsmålet om utfylling ved bruk at betong fra bygninger i område kan benyttes. Dette er egentlig ikke tillatt, men ser man på det arealet som er gjenvunnet ved Stofi, er dette en meget god løsning. Cruisekaien. Denne ligger inne som opsjon B. Kaien er utført i tiden 1974-1977. Befaringer har vist at skadeomfanget sansynlivis er større en for kai syd. Grønstad & Tveito har i sitt notat om utbedring tatt høyde for dette, da man beskriver følgende: Det må sannsynligvis utføres omfattende mekanisk reparasjon av kaien før anoden kan pålegges En annen usikkerhet er tverravstivingen ytterst på kaien. Selve betongen på denne er svært forvitret. Kostnadene for utbedring av denne kan bli høye. I den grad det er mulig må oppspente stag kontrolleres. I kostnadanalysen er kai syd benyttet som referanse. Fiskerikaien. Her har vi også bare befaringer å holde oss til. Denne er fra samme tidsperiode som cruisekaien og utført av samme entreprenør. Både bakplaten og kaikonstruksjon antas å ha noe økende skadeomfang en kai syd. Tilstanden til kaiens forankringer er ikke kjent. Videre er skadeomfanget på skjørtene meget omfattende i forhold til de andre Kaiene. I kostnadsanalysen er også her kai syd brukt som referanse.