På vei til egen boligkarriere

PORSGRUN KOMMUNE På vei til egen boligkarriere Anbefalinger om videre arbeid Av Prosjektleder Christian Møller-Skau

Oppsummering og anbefaling Et godt og velfunderende boligsosialt arbeid er viktig for kommunen. Bolig er en av velferdspilarene vi trenger for å ha et trygt og godt liv. For å kunne følge opp leietakere og boligsøkere er det sentralt at det er tid til samtaler, veiledning og støtte. Som prosjektets resultater viser, er det dette som gjør at det er en økning i startlån og utflyttinger av kommunale boliger (blant de som prosjektet omfatter). Det er ingenting som tyder på at det vil være en nedgang i antall søkere, da det har vært stabilt i om lag 12år, og de er en betydelig venteliste. For å kunne møte de fremtidige utfordringer vil det være sentralt at antall utflyttinger øker i fremtiden. Det er fortsatt en betydelig utfordring vedrørende bosetting av personer med omfattende rusproblemer, og disse utgjør en betydelig andel av ventelistene. Måloppnåelse Prosjektet har totalt hjulpet 66 boligsøkere og leietakere i privat leid eller eid bolig, og dette utgjør 23 % av totalt antall prosjektdeltakere. Ser vi bort i fra bosetting av flyktninger og personer med rusproblematikk har om lag 30 % av prosjektdeltakeren blitt etablert i egen bolig. Det er i desember 2012 8 husstander som har lån, og på vei til å kjøpe når det er en aktuell bolig. Det er også flere husstander som er på en obs liste over husstander som snart er i økonomisk stand til å kjøpe bolig på det private leiemarkedet. For prosjekt deltakerne som har mottatt bistand for å opprettholde et botilbud er det vanskelig å kvantifisere resultatene. Det er blant de 15 som er bosatt 5 som er kastet ut av boligen grunnet bråk og uro eller ikke betalt husleie. 1 person er nylig bosatt i eid bolig. Det vurderes at tett samarbeid med Boteam, Rusteam og DPS er sentralt for å lykkes med bosettinger. Veien videre Hvis nåværende stilling ikke fortsetter, vil det ikke være mulig og opprettholde nåværende arbeid grunnet mangel på kapasitet i avdelingen. Prosjektet har vist at tid og tilgjengelighet er blant det mest sentrale leietaker og boligsøkere trenger for å komme videre i boligkarrieren. Alle leietakere som nå er i porteføljen til prosjektet (ny inngåtte kontrakter) vil ikke få den oppfølgningen det er behov for hvis prosjektet ikke videreføres som ordinær drift. For å møte fremtidens utfordringer er det behov for å opprettholde en et stort fokus på bistand til utflytting til privat eid/leid. I Husbankens programbeskrivelse (Vedlegg 1 s.6) om det boligsosiale arbeidet i sør fremkommer det tydelig ambisjonene i arbeidet og utfasingen av samarbeidet: ( ) Det er en klar ambisjon at man nå skal drive arbeid videre som ordinær aktivitet. ( ) Videreføring av arbeidet inn i ordinær drift Husbankens eksempel rammemodell om gjennomføring av prosjekter viser en implementeringsfase på mellom 12 til 18 mnd. I samarbeid med Husbanken har vi drøftet mulige løsninger for implementering av prosjektet som del finansiering i en implementeringsfase (se forlag i neste avsnitt). Forslag Stillingen videreføres med 100 % stillingshjemmel.. 1

Innhold Oppsummering og anbefaling... 1 Måloppnåelse... 1 Veien videre... 1 Forslag... 1 1.Fakta... 3 1.2 Nøkkeltall fra prosjektet... 3 1.2.1 Følgende har fått bistand til etablering på det private marked... 4 1.2.2 Startlån... 5 1.3 Venteliste... 6 1.4 Metode... 6 1.4.1 Gi råd og veiledning ved etablering i privat leid bolig... 6 1.4.2 Identifisere søkere til kommunal bolig som bør etableres direkte på eie / leiemarkedet... 7 1.4.3 Kjøp av egen bolig ved hjelp av startlån... 7 2 Caser... 8 2.1 Unge mor med to barn og er bostedsløs... 8 2.2 Stor husstand med innvandrer bakgrunn... 8 2.3 Unge personer i bofellesskap med døgnbemanning... 8 2.4 Alenemor med tre barn... 8 2.5 Ressursbruk... 8 3. Kostnad/nytte... 9 4. Relevant forskning... 10 4.1 FAFO / NIBR... 10 4.2 Erfaringer fra andre kommuner... 10 4.3 NOU Rom for alle eierlinja potensiale... 10 5 Personer med utfordringer for å opprettholde et botilbud... 11 6. Annen dokumentasjon... 11 7. Kilder... 11 2

1.Fakta Ved prosjektet På vei til egen boligkarriere har Porsgrunn kommunes hatt fokus på bla. bistand til å hjelpe leietakere ut av kommunale boliger, boligsøkere rett videre i privat leid eller eid bolig og gitt bistand til å opprettholde et botilbud. Hovedmålet har vært personer som søker eller mottar kommunal boligbistand skal få tilstrekkelig hjelp for å komme seg videre i egen boligkarriere. Vi har i tiden prosjektet har pågått sett at det er stort behov for oppfølgning av leietakere i kommunal bolig for å skape egen boligkarriere. Prosjektet ble startet i mai 2010 og avsluttes sommeren 2012. Prosjektet tar for seg leietakere og boligsøkere i alderen 18 60 år, og som ikke har behov for bolig i nærhet til bemanning. Kommunen disponerer om lag 840 boliger, og av disse er det om lag 450 som er for målgruppen i prosjektet. Det er i løpet av de siste 10 årene vært en et jevnt antall søkere på kommunal bolig. Om lag 350 400 personer søker bolig, og blant disse får om lag 60 % innvilget bolig ved ledighet. Ventelistene har ligget årlig på mellom 75 100 personer. Det er ingenting som tyder på at dette vil endre seg uten ekstra bruk av ressurser. I kapitlene nedenfor presenteres de nøkkeltall fra prosjekter pr. 1 desember 2012. 1.2 Nøkkeltall fra prosjektet Nedenfor presenteres relevante nøkkeltall basert på prosjektets delmål. I løpet av prosjekt perioden har det vært totalt 285 personer som har vært i kontakt. Herunder både boligsøker og forlengelse av husleiekontrakter. Prosjekt deltakere har fordelt seg følgende undergrupper (i %): Tabell 1 Gruppe % Flyktninger 1.gangs etablering 3,8 Flyktninger 2.gangs etablering 20,3 Funksjonshemmet 0,8 Utviklingshemmet 0,8 Psykiatri 15,5 Rus 18,3 Annen funksjonshemning 9,5 Sosialt vanskeligstilte 3 Økonomi 27,7 Aldersfordelingen har fordelt seg følgende (i %): Tabell 2 Alder % 18 24 11 25 34 25 35 54 54,7 55 74 9,1 74+ 0,2 Som vi ser har det vært en stor spredning av deltakere fordelt på grupper og alder. For enkelte grupper som f.eks. rus har hovedfokus vært på gode etableringer i kommunale boliger. Alle flyktninger som bosettes i kommunen bosettes med 3-års kontrakt i kommunal bolig. Det har vært totalt 114 husstander med barn og totalt 229 barn som har vært inkludert i prosjektet. Fordelingen av barn hos par eller enslige vises på tabellen (3) under 3

Tabell 3 35 30 Antall husstander 25 20 15 10 5 Par med barn Enslige med barn 0 1 2 3 4 5 6 Antall barn i husstanden 1.2.1 Følgende har fått bistand til etablering på det private marked Tabell 4 Fraflyttinger i kommunale boliger Antall 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 2013 Ønsket måloppnåelse 10 20 20 10 Eie 5 7 11 Leie 4 7 12 Kjøpt kommunal bolig 0 1 2 Totalt prosjekt 9 15 25 Det foreligger ingen dokumentasjon på resultater av bistanden som er gitt fra Porsgrunn kommunen tidligere, eller registreringer over hvem som har flyttet ut til privat eid/leid. Blant personer som har søkt startlån og bor i kommunal bolig har det vært 10 husstander årlig, og som tabellen over viser er måltallet i prosjektet 20 husstander til eie eller leie. Det har vært en økning blant leietakere i kommunal bolig som har forhåndstilsagn på bolig, og er ute på boligjakt. Som vi ser av tabellen over har de siden prosjekt start vært en betydelig økning på antall leietaker har flyttet ut fra de kommunale boligene og over i privat leid eller eid bolig. 4

Tabell 5 Rett videre 14 12 10 Antalll 8 6 4 2 0 2011 2012 Totalt 12 13 Eie 4 4 Leie 8 9 Tabellen over viser antall personer som har fått bistand til etablering direkte i eie eller leie bolig i forbindelse med boligsøknad. Dette er personer som har stått på venteliste, eller som har vært aktive boligsøkere. 1.2.2 Startlån Opptaket og bruken av startlån har de siste årene. I 2013 er det estimert et behov for 35 millioner kroner i startlån grunnet økt etterspørsel og økt satsning mot bruken av startlån. 40000000 35000000 30000000 25000000 Tabell 6 Kroner 20000000 15000000 10000000 5000000 Utlånt Låne opptak 0 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Antall personer med aktive forhåndstilsagn har også de siste årene økt. Pr. 1 desember 2012 er det om lag 13 millioner kroner bundet til forhåndstilsagn. Blant disse bor om lag halvparten i bolig. Disse leietakerne er det meget viktig å få arbeidet med, slik at de kan frigi sine leiligheter. 5

1.3 Venteliste I tabellen nedenfor vises ventelistene blant målgruppen i prosjekt pr 1 desember 2011 og 2012 Som tabellen viser er ventelisten redusert fra 72 til 60, noe som utgjør en reduksjon på 17 %. Den største reduksjonen i ventelistene gjelder bosetting av flyktninger, Det er bosatt totalt 50 flyktninger i 2012. Anmodningen var opprinnelig 40 flyktninger som skulle bosettes, men det ble økt bosetting i løpet av 2012 til 50 (med bakgrunn i 10 i rest bosetting fra 2011). I tillegg har vi bosatt 14 personer familiegjenforeninger. Dette utgjør blant annet behov for å bytte til større boliger. Tabell 7 Venteliste prosjektet 2011 2012 72 60 29 29 1 1 12 7 3 4 3 5 5 9 9 10 4 1 For gruppen personer med rusmiddelmisbruk er ventelistene ikke redusert. Spesielt for denne gruppen er at det er redusert antall boliger og dette gjelder spesielt for boliger vi kan benytte til personer med rusmiddelmisbruk. Det har ikke vært avventet utleie i Jerpeveien med hensyn til bomiljø og i Mule 4 og 6 er antallet redusert fra 16 til 2 beboer med samme hensyn. Det er i 2011 og 2012 bosatt personer med rusmiddel misbruk i 4 små hus. Fra 2011 til 2012 er det betydelig reduksjon i behovet for boliger til personer med psykiske lidelser (uten bemanning). For personer med psykiske lidelser behov for nærhet til bemanning er det frigjort 2 (+1 snart) boliger, disse personene er etablert i ordinære boliger med startlån. Søknader til bolig har vært stabil de siste årene. 1.4 Metode Det er ulike arbeidsmetoder for de ulike gruppene som prosjektet omfavner. I kapitelene som følger er det forsøkt å beskrive arbeidsmetodene basert på i hvilken situasjon ulike husstander er i når de kommer i kontakt med prosjektet. 1.4.1 Gi råd og veiledning ved etablering i privat leid bolig Innsatsen omhandler å bistå leietakere i kommunale boliger over i privat leid bolig. Dette gjelder ikke for personer som kan og bør ha mulighet for i eie egen bolig. Arbeidet handler i 6

stor grad om råd og veiledning. I tilfellene der det er mulighet for å kjøpe, arbeides det mot dette. Det tilbys telefon kontakt hvis leietakere har utfordringer eller trenger bistand ved inngåelse av kontrakt. 1.4.2 Identifisere søkere til kommunal bolig som bør etableres direkte på eie / leiemarkedet Hittil i prosjekt perioden har 25 som har søkt kommunal bolig blitt etablert direkte på eie eller leiemarkedet. Sentralt i dette arbeidet er råd, veiledning og tilstedeværelse. Ved å etablere leietakere direkte på det private markedet reduserer vi ventelister og er med på å ansvarlig gjøre den enkelt for sitt eget boligbehov. 1.4.3 Kjøp av egen bolig ved hjelp av startlån Grunnet bla. innsats fra prosjektet På vei til egen boligkarriere har behovet for opptaket av startlån økt betydelig (se tabell side 5) og det har i 2012 vært en økning i mottatte søknader med 25 %. Ved saksbehandling av lånesøknader brukes det stor grad av fleksibilitet når det gjelder avdragsfrihet og lengde på nedbetalingstid. Det vurderes også om bruk av tilskudd er hensiktsmessig i den enkelte sak. Det prioriteres leietakere i kommunale boliger. Vi ser at mange er usikre på hva de skal gjøre når de har fått tilsagn om startlån. De kjenner ikke så godt til veien videre, og prosessen stopper da opp. Det ser vi ved at tildelte startlånsmidler blir stående ubrukt, samt at vi ikke får flyttet leietakerne ut av de kommunale boligene og over i egen bolig. Disse personene trenger tett oppfølgning for å kjøpe egen bolig. 1.4.3.1 Bistå ved kjøp av bolig For personer som har vært i kontakt med prosjektet har dette arbeidet handlet om alt fra å bistå til å fylle ut søknadsskjema til å motta nøklene i den nye leiligheten. Ved å være en støttefunksjon på veien til egen boligkarriere, veileder og bistår vi i den prosessen som mange opplever som både vanskelig og usikker. Det å kjøpe bolig er et stort steg, kanskje først og fremst for de som har minst. Kommunens støttefunksjon betyr større opplevelse av hjelp og bistand til den enkelte, vanskeligstilte bruker. Det være seg med tanke på budsjettveiledning, gjeldshåndtering, visning og kontraktsmøter. Vi er også tilgjengelig i etterkant av kjøp, uavhengig av hva der måtte trenges oppfølging til. 1.4.4 Bosette og følge tidsbestemte husleiekontrakter Ved bosetting er det sentralt og allerede ved innflytting å skape en god relasjon med leietaker. Ved inngåelse av samarbeidsplan er det alltid en målsetting at leietaker skal være selvhjulpen etter at kontrakten utgår. Dette krever målrettet og koordinert arbeid. For å følge opp dette krever det tidsbruk og jevnlig oppfølgning fra boligkontoret. Vi varsler leietaker om utløp av leiekontrakten, ca. 8 mnd. Før kontrakten utgår. Vi har da tid til å gå gjennom saken med leietaker, samt de involverte partene, i god tid før botidens utløp. For at leietakere skal ha mulighet for å komme seg videre i egen boligkarriere og ut i det private eie eller leiemarkedet er det sentralt at boligkontoret kan gi en adekvat oppfølgning tilpasset den enkelte. Flere av leietakerne trenger hyppig oppfølgning og må pustes i nakken slik at boligen ikke blir en hvile pute dette er tidkrevende. Resultater fra prosjektet På vei til egen boligkarriere viser at ved å være tilgjengelig for å gi bistand bidrar dette til at personer fraflytter de kommunale boligene. 7

2 Caser Nedenfor presenteres det fire ulike case som viser arbeidsmetoder for å bistå personer i å kjøpe egen bolig, eller leie bolig på de private markedet. 2.1 Unge mor med to barn og er bostedsløs Familien kom kontakt med prosjektet i forbindelse med søknad om kommunal bolig. De bodde på tidspunktet i et leieforhold som var meget dårlig og med en leiekontrakt som var sagt opp. I behandlingen av boligsøknad ble det vurdert at hun omfattes av retningslinjene tildeling av kommunal bolig ved ledighet, og det ble tildelt positivt vedtak. I ventetiden ble det arbeidet mye med søker for å opprettholde motivasjonen med å lete på det private leiemarkedet, da søker ikke var i målgruppen for startlån. Familien ble i ventetiden bostedsløs og bodde på et rom hos venner. Det ble holdt jevnlig kontakt og tipse med ledige leiligheter fra bla. finn.no. Etter om lag 3 mnd. fant familien seg en leilighet på det private leiemarked og ble tilbud bistand ved inngåelse av leiekontrakt. 2.2 Stor husstand med innvandrer bakgrunn Kontakten ble etablert i forbindelse med at nåværende leiekontrakt utgikk. Det ble raskt oppdaget at familien hadde økonomisk mulighet til å eie bolig, og det ble søkt startlån. Det ble samtidig inngått en ny kort kontrakt (1 år) for å legge press på familien. I ca 1år ble det jevnlig sendt tips til familien om mulige leiligheter, og det ble lagt inn flere bud på ulike leiligheter. I alle budrundene hadde prosjektleder fullmakt for å bistå familien med å legge inn bud. I forbindelse med kjøp er prosjektleder med på inngåelse av kontrakt og undertegnelse av papirer i banken. 2.3 Unge personer i bofellesskap med døgnbemanning Unge gutt som bor i døgnbemannet kommunal bolig og ønsker å eie egen bolig. Personalet kjenner til prosjektet og når leietaker er klar for etablering i egen bolig, så tas det initiativ til kontakt med prosjektet. I prosessen starter det med å innkalle til møte med tjenestekontoret, leietaker, hjelpeverge og kontakt personen i boligen. Ved etableringen i egen bolig, vil det for søker, være viktig med et godt koordinert tjenestetilbud. Søker har gode egenkapital, så lånesøknaden er raskt behandlet og innvilget. Leietaker har nå forhåndstilsagn på bolig og det arbeides med å kjøpe bolig for leietaker. Hvordan tjenesten skal utføres er godt organisert fra tjenestekontoret. 2.4 Alenemor med tre barn Kom i kontakt med prosjektet da hun sto i fare for å miste boligen sin da den skulle selges. Søkte på kommunal bolig og startlån for hjelp. Det var ikke mulighet på søknadstidspunktet å gi søker lån grunnet usikker og lav inntekt, samt annen gjeld. Søker måtte flytte inne til familien sin for en periode, da det ikke var bolig tilgjengelig. I venteperioden klarte søker å skaffe barnebidrag, nedbetale gjeld og en sikrere inntekt. Grunnet de nevnte forholdene var det derfor mulig å gi søker lån, tilskudd og bistand til å skaffe boligen. Det ble brukt mye tid på råd og veiledning på type bolig og å finne en god løsning for søker. 2.5 Ressursbruk Tidsbruken i ulike saker varierer i stor grad. Det som er sentralt er det å ha tid til de som trenger bistand for å skaffe seg bolig. Stor del av tiden som blir brukt på husstander som skal skaffe seg en bolig er hjelp til å finne en bolig de har råd til, og som er lønnsom å kjøpe. Det 8

gis individuell hjelp etter den enkeltes behov, og for noen er det f.eks. det å legge inne bud som er det vanskelige, eller det å ha noen å stille de «dumme» spørsmålene som er viktig. Det er lagt vekt på tilgjengelighet og det å kunne «hive seg rundt» er velig viktig for suksess. Blant de leietakeren som har kjøpt bolig, er det stor forskjell på hjelpen som er gitt, men alle har fått likt tilbud og en «skreddersydd» tilbud. Antatt tidsbruk pr. case: 2.1 3 timer til behandling av søknad om bolig og samtaler. 2 timer til tips om privat leid leiligheter. 2 timer til bistand om kontrakt og inngåelse av kontrakt med privat utleier. Tot. 7 timer 2.2 8 timer til behandling av søknad om forlengelse av husleiekontrakt, søknad om startlån samt tips om leiligheter som familien måtte se på. 4 timer til budgivning. 4 timer til kontrakt og overtakelse av bolig Tot. 16 timer 2.3 4 timer til møter med tjenestekontoret, bolig og søker. 3 timer til visning og tips om leiligheter. 4 timer til kontrakt og overtakelse. Tot. 11 timer. 2.4 6 timer til behandling av søknad om bolig og startlån. 2 timer til tips om leilighet. 4 timer til kontrakt og overtakelse. Totalt. 12 timer 3. Kostnad/nytte Det er meget vanskelig å sette en pris på hvilken nytte det er å gi god hjelp til en som søker eller bor i kommunal bolig. Bolig er en av grunnpilarene våre, og vi har alle behov for å ha et sted vi kan kalle hjem. Nytten av å gi husstander bolighjelp beskrives blant annet i NIBR rapport Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosialt politikk og er omfattende. God grunnpilar kan blant annet medføre at en kanskje kommer skal kunne måles og nytte verdien skal være større en kostanden. Å utarbeide en totalt oversikt og kommunens kost og nytte er meget vanskelig og det legges derfor frem kun kostanden for ansatt i prosjektet. For de ulike casene er det tidsbruken som er den stor kostanden. Nedenfor er det gjort en utregning på pris på casene: Case Tidsbruk Pris 2.1 7 timer a 600kr. 4200 2.2 16 timer a 600kr. 9600 2.3 11 timer a 600kr. 6600 2.4 12 timer a 600kr. 7200 Nytten av prosjektet kan måles både hos den enkelte og sette i et økonomisk perspektiv. Kommunen har utgifter ved å leie ut boliger, og dette er en utgift som vil være tilstede. Nytten av å bistå personer ut er at boliger frigjøres og at vi da kan redusere ventelistene. Kostnaden ved å ha bostedsløse er høye, og dette bidrar ikke til rehabilitering for personer som trenger dette. Muligheten for å komme i arbeid øker ved å ha en trygg og god bosituasjon. Det vises til at det er gitt bistand til å hjelpe en unge mann ut av døgnbemannet bolig i punkt 2.3. I prosjektet har det også vært gitt bistand til to unge jenter i døgnbemannet bolig. Det er en vesentlig økonomisk gevinst for kommunen å frigi bemannete boliger, ved at personer med stor hjemmebaserte vedtak kan få boliger der tjenestene er samlokaliserte. Ved at prosjektet har bidratt til å bosette husstander rett i egen eid eller leid bolig vil dette være en betydelig besparelse for kommunen isteden for å ha vedkommende som bostedsløs 9

eller ha et uverdig boforhold. Kostand En stilling av 100 % hjemmel Nytte Aktivt bidra til å få husstander rett videre Aktivt bidra til oppfølgning med fokus på ut i egen leid bolig Følge opp husstander med forhåndstilsagn på startlån Redusere ventelister Bidra til at husstander med riktig behov bor i kommunale boliger Utnytte boligsosiale virkemidler 4. Relevant forskning Det har de siste årene blitt publisert en rekke rapporter om boligens viktighet i velferdsstaten og ikke minst for den enkelte. I Kapittelet er det hentet noen hovedpunkter fra noen av de mest sentrale og nyeste forskningsrapportene. 4.1 FAFO / NIBR Boligen har betydning for familielivet på ulike måter. Økonomisk er bolig et investeringsobjekt, og samtidig er boligen rammen for familielivet og deltakelsen i samfunnet. Det fremkommer at husholdninger som eier egen bolig føler seg tryggere i nærmiljøet og fremstår som bedre integrerte, enn de som leier boliger. I Fafo-rapport 2011:16 om «Bolig og oppvekst» fremkommer: Boligens utforming har betydning i forhold til å bekjempe fattigdom Boforhold bør i større grad inkluderes i strategier for sosial inkludering og utjevning av sosiale forskjeller Andel barnefamilier med vedvarende «lavinntekt» har økt de senere år De fleste familier med «lavinntekt» eier egen bolig I NIBR sin rapport Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosialt politikk er bla. Porsgrunn brukt som case kommune på ulike klienthistorier og en vurdering rundt hvilke det lønner seg og hjelpe både i samfunnsøkonomiske og kommuneøkonomiske perspektiver. 4.2 Erfaringer fra andre kommuner Husbanken har hatt tilsvarende prosjekter i andre kommuner, som prosjektet har hentet informasjon fra og utvekslet erfaringer med. Trondheim kommune opplyser om at de har hatt meget gode erfaringer med arbeid som overtid har «trykket opp» på salg av kommunale boliger til leietakere og bistand til kjøp av bolig. Prosjektleder i deres prosjekt legger vekt på at det tok lang tid for å oppnå resultater, og at de opplevde at det tok 2 år før resultatene kom. 4.3 NOU Rom for alle eierlinja potensiale Det legges vekt på i NOU Rom for alle at det er et stort eie potensial blant leietakere i kommunale boliger. Det er utvilsomt lønnsomt og eie bolig i Norge, både får du økonomisk goder og man blir bedre integrert i et bomiljø. For den enkelte er det å eie viktig. Flere rapporter viser at det å leiebolig ofte går i arv, det å gi enkelte muligheten for å eie er derfor meget viktig. 10

5 Personer med utfordringer for å opprettholde et botilbud For husstander med utfordringer for å opprettholde et botilbud er det vanskelig å måle resultater kvantitativt. Blant 51 personer i prosjektet med rusmiddelmisbruk har prosjektet bistått med bosetting av 15 personer. Herunder 1 i eie bolig og 2 i småhus. Blant disse har 4 personer blitt kastet ut av nåværende bolig. 1 husstand står i farer for å bli kastet ut. Bakgrunn for utkastelsene har 2 stk. ikke betalt husleie, 1 har ikke benyttet boligen og 1 har blitt kastet ut grunnet bråk og uro (naboklager og hærverk). Oppfølgingen i boligen for personer med rusmiddel misbruk gjøres i hovedsak i samarbeid med Boteam (etter vedtak av Tjenestekontoret) og Rusteam. Det utarbeides samarbeidsplaner i samarbeid med leietaker, der det brukes mye tid på gjennomgang av vesentlige punkter for den enkelte for å opprettholde botilbudet. Denne kommunikasjonen foregår i samråd med miljøteraput/arbeider eller rusmiddelkonsulent. Det har variert i hvilken grad av oppfølgningen den enkelte har fått, alt i fra samtaler hver 14 dag, hjemmebesøk og kontakt ved behov. Det er sentralt at det er god kommunikasjon med Boteam og Rusteam for tilbakemeldinger om boforholdet. Det vurderes at hos de 10 personene som fortsatt er boende har det vært en god dialog med Boteam og Rusteam, noe som er sentralt for at personene fortsatt er boende. Det er i noen av sakene samarbeid med DPS. Tett oppfølgning og mulighet til å gi oppfølgning der og da bistår med og opprettholde boforholdet. Ved bosetting av personer med rusmiddelmisbruk er det mange faktorer og utfordringer det er vanskelig å forutse. Det er opp til den enkelte leietaker og f.eks. hindre andre i å gjentatt oppsøke boligen eller gi opphold til andre fra miljøet. Dette er utfordringer som ofte medfører bråk og uro rundt den enkelte. Det er i prosjektets mandat lagt føringer for tidsbruken og mengden av oppfølgningen av gruppen med personer som trenger bistand for å opprettholde et botilbud. 6. Annen dokumentasjon Vedlagt til notatet ligger samtlige del-rapporter fra prosjektet. 1. Mandat 2. Del-rapport 1 Personrettet kartlegging 3. Del-rapport 2 Kompetanse og kommunikasjon 4. Del-rapport 3 Privat leiemarked 7. Kilder Barlinhaug, Rolf, Katja Johannessen og Evdlyn Dyb. Kommunale- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosialt politikk. NIBR 2011:18 Husbanken: http://husbanken.no/boligsosialt-arbeid/boligsosial-planlegging/boligsosialeutviklingsprogram/region-sor/ NOU.Rom for alle. Fafo 2011:16 Bolig og oppvekst5 11